Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik. September 2013"

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik September 2013

2 Institusjon: Høgskolen i Narvik Dato for vedtak: Sakkyndige: Dekan Halvor Austenå, Høgskolen i Bergen Professor Roger Säljö, Gøteborgs universitet Student Åsne Høgetveit, Universitetet i Tromsø Saksnummer: 11/573

3 Forord Ifølge lov om universiteter og høyskoler skal alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning, ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjon får sitt kvalitetssystem evaluert. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik besøkte institusjonen og , og leverte sin rapport 13. juni Komiteen hadde følgende sammensetning: dekan Halvor Austenå (leder), Høgskolen i Bergen professor Roger Säljö, Gøteborgs universitet student Åsne Høgetveit, Universitetet i Tromsø Seniorrådgiver i NOKUT, Gerhard Yngve Amundsen, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved Høgskolen i Narvik som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Denne tilsynsrapporten består av rapporten fra den sakkyndige komiteen og Høgskolen i Narviks uttalelse til den sakkyndige rapporten. Begge disse dokumentene var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 5. september 2013, hvor følgende vedtak ble fattet: 1) Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik har vesentlige mangler. 2) Høgskolen i Narvik gis en frist på seks måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3) Ved mottagelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, september 2013 Terje Mørland direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre: i

4 Innhold 1 Evaluering av universiteters og høgskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Innledning Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning ved Høgskolen i Narvik Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Narvik Presentasjon av institusjonen NOKUTs evaluering i første runde Komiteens valg av innretting av evalueringen Sakkyndige vurderinger basert på evalueringskriteriene Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Beskrivelse Komiteens vurderinger Mål, plan og ledelsesforankring Beskrivelse Komiteens vurderinger Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Beskrivelse Komiteens vurdering Analyse, vurdering og rapportering Beskrivelse Komiteens vurdering Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Beskrivelse Komiteens vurdering Konklusjon har Høgskolen i Narvik et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet Vedlegg Program for den sakkyndige komiteens hovedbesøk ved institusjonen Den sakkyndige komiteens mandat ii

5 6.3 Dokumentasjon fra Høgskolen i Narvik NOKUTs evalueringskriterier Appendix: Uttalelse til sakkyndig rapport fra Høgskolen i Narvik iii

6

7 1 Evaluering av universiteters og høgskolers system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten 1.1 Innledning I forskrift til Lov om universiteter og høyskoler heter det at «Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet» ( 2 1, (1)). Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Innenfor rammene av lov og forskrift er det institusjonene selv, som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen, bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT har gjennomført slike evalueringer siden 2003, og innledet våren 2009 sin andre runde med slike evalueringer. Evalueringskriteriene er i andre runde i større grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes bruk og nytte av kvalitetssikringssystemene. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på samtaler med relevante aktører ved institusjonen. Det gjennomføres to institusjonsbesøk. Under det innledende besøket diskuterer institusjonsledelsen og evalueringskomiteen status i kvalitetsarbeidet og innrettingen på evalueringen. Komiteens hovedbesøk ved institusjonen vil inneholde samtaler med ulike grupper og aktører. Komiteen kan her velge å gå mer detaljert inn i utvalgte deler av institusjonens kvalitetssikringssystem og kvalitetssikringsarbeid. 1.2 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanning ved Høgskolen i Narvik Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik har bestått av: dekan Halvor Austenå, Høgskolen i Bergen professor Roger Säljö, Göteborgs universitet student Åsne Høgetveit, Universitetet i Tromsø 1

8 Seniorrådgiver Gerhard Yngve Amundsen i NOKUT har vært komiteens sekretær. Komiteen besøkte institusjonen og Ved hovedbesøket hadde komiteen samtaler med studenter, læringsmiljøutvalg, ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, programansvarlige og studie- og kvalitetskoordinatorer, avdelingsledelse og representanter for institusjonsledelsen og for styret. Oversikt over tilsendt dokumentasjon og program for hovedbesøket er lagt ved. Før rapporten ble avlevert har institusjonen sett et utkast til rapport for å vurdere eventuelle feil eller misforståelser. 2 Kvalitetssikringssystemet og kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Narvik 2.1 Presentasjon av institusjonen Høgskolen i Narvik ble etablert i 1994 ved en sammenslåing av Narvik ingeniørskole, Sivilingeniørutdanningen i Narvik og Nordland sykepleieskole. Den tilbyr bachelorgradsutdanninger i ingeniørfag, sykepleie, økonomi og Internasjonal beredskap, i tillegg til 6 mastergradsstudier i teknologi. Alle mastergradene er sivilingeniørutdanninger godkjent av Kunnskapsdepartementet og fem av seks tilbys på engelsk. Høgskolen tilbyr også flere videreutdanninger bl.a. innen helse og samfunn, i teknologifag og innen økonomi og ledelse. Høsten 2012 akkrediterte NOKUT høgskolens ph.d.-studium i Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Per oktober 2012 hadde høgskolen 1603 studenter, hvorav ca 180 på mastergradsstudier. Høgskolen har for 2011 rapportert 184,4 årsverk fordelt på 121 årsverk i undervisnings- og forskerstillinger og 63,4 i teknisk/administrative stillinger. Dette betyr et gjennomsnitt på 10,2 studenter per faglig årsverk som er lavere enn gjennomsnittet for statlige høgskoler i Norge. Høgskolen har de senere årene satset mye på å tilrettelegge for opptak av studenter via Y-vei 1 til ingeniørutdanning. Høgskolen rapporterer at den har hatt en økning i samlet antall studenter i perioden på ca. 20 %. Høgskolens faglige aktivitet er delt i to avdelinger. Avdeling for helse og samfunn (AHS) og Avdeling for teknologi (AT). Den sistnevnte er den klart største med ca. 80 % av studentmassen. Høgskolen har et stort antall internasjonale studenter, hvorav de fleste er registrert på engelskspråklige mastergradsstudier. Høgskolens visjon formulert i 2012 sier at: «Høgskolen i Narvik skal være Nord-Norges teknologiske høgskole, med fokus på utviklingen i nordområdene og skal ha en sterk helsefaglig, samfunnsorientert virksomhet. Høgskolen skal være i forkant av den teknologiske utviklingen som er relevant for landsdelen spesielt, og nasjonen generelt.». 1 Hvis du har yrkesfaglig linje fra videregående skole kan du søke opptak på enkelte studier på høgskole- og universitetsnivå uten generell studiekompetanse eller forkurs. Dette kalles Y-veien. For å kunne søke på ingeniør- og realfagsutdanninger må du ha yrkeskompetanse, fagbrev eller svennebrev. Studiene er spesielt tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. 2

9 I forlengelsen av denne visjonen finnes det i høgskolens strategiske plan fra mai 2012 et mer konkret mål: «Høgskolen i Narvik skal bli en vitenskapelig høgskole med hovedtyngde innen teknologi. Høgskolen skal utvikle et sterkt teknologimiljø, med høy kvalitet i utdanning og forskning.» 2. Høgskolen tilbyr desentralisert utdanning ved filial i Alta og desentraliserte utdanningstilbud i Bodø, Mo i Rana, Hammerfest, Glomfjord og på Fjelldal. 2.2 NOKUTs evaluering i første runde Høgskolens kvalitetssikringssystem ble evaluert og godkjent av NOKUT i Den sakkyndige komiteen skrev i konklusjonen at høgskolen var sent ute med å ha på plass et kvalitetssikringssystem, men at det i løpet av 2006 forelå et system som var dokumentert på web. Høgskolen hadde et styrevedtak fra 2004 som slo fast at det skulle opprettes et kvalitetssikringssystem. Høgskolen trakk frem at den på grunn av sykdom og store personellutskiftninger i ledergruppen, ikke hadde gitt arbeidet med å implementere systemet høy prioritet og at arbeidet stagnerte etter hvert. Situasjonen endret seg da kvalitetskoordinator ble tilsatt i 2006 og arbeidet på nytt kom i gang. Det ble påpekt av komiteen i første runde at ettersom systemet ikke hadde vært i bruk over tid, forelå det ikke omfattende erfaringer med bruk av systemet. Selve systemet var imidlertid på plass, og komiteen mente at det var godt forankret i ledelsen og at det syntes å kunne fungere godt som et styringsinstrument. Komiteen konkluderte med at den «har full tillit til at de sider ved kvalitetssikringssystemet som ennå ikke er dokumentert å ha fungert i praksis, blir implementert på en god måte.» 3. Høgskolens første kvalitetsrapport til styret fra 2006 oppsummerte styringssløyfen for den informasjon som kvalitetssystemet genererte. Årsrapporten omhandlet alle kvalitetsmålene, og ga en målbeskrivelse for hvert av disse, den presenterte i detalj alle tiltak som var iverksatt ved alle enheter og den presenterte nøkkeltall og en vurdering av disse. Komiteen mente at årsrapporten ble relativt omfattende. En av de fem tilrådingene fra komiteen var at man burde gjøre årsrapporten mer analytisk, slik at den fokuserte mer på prioriterte utviklingsområder for kvalitet. De øvrige fire tilrådingene fra komiteen omhandlet: inkludering av nøkkeltall og indikatorer på gjennomstrømming og studiepoengsproduksjon i det daværende ledelsessystemet UNIPIE at høgskolen måtte få opp svarprosenten på emneevalueringer at høgskolen måtte vurdere ressursbruk i forbindelse med emneevalueringer at mastergradsstudenter måtte vies større oppmerksomhet i forbindelse med emneevalueringer Komiteens valg av innretting av evalueringen I andre runde av evaluering av kvalitetssikringssystemer har NOKUT større oppmerksomhet rettet mot institusjonens bruk og nytte av systemet. Komiteen kan derfor velge å se nærmere på utvalgte områder av kvalitetsarbeidet. Dersom det er indikasjoner på svikt i kvalitetssikringssystemet, eller tvil 2 Høgskolen i Narvik, Kvalitetsrapport for perioden 2009 til og med 2011, side 7 3 NOKUT, Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Narvik (sakkyndig rapport, mai 2007), side 19 3

10 fra komiteens side om hvorvidt systemet er i bruk i tilstrekkelig grad, vil komiteen normalt ønske en bred gjennomgang av hele det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Den innsendte dokumentasjonen fra høgskolen datert inneholdt: en presentasjon av høgskolen med oversikt over studietilbud en presentasjon av høgskolens system for kvalitetssikring en treårsrapport om kvalitetsarbeidet ved Høgskolen i Narvik (av ) en samling styrevedtak som har relevans for kvalitetsarbeidet et skriv fra høgskolens ledelse om status og utfordringer i kvalitetsarbeidet, samt oversikt over systemets utvikling siden forrige evaluering I dokumentasjonen presenteres høgskolen, studietilbudet ved høgskolen og det nåværende kvalitetssystemet. Det er fremlagt en oversikt over saker som har relevans for kvalitetsarbeidet, og som har vært oppe til behandling i styret. Selve systemet er som ved forrige evaluering på plass, men på flere punkter fremkommer det klart at kvalitetssystemet i begrenset grad har vært i bruk. Det fremgår klart at det ikke er levert årlige kvalitetsrapporter siden Det er imidlertid vedlagt en treårsrapport om kvalitetsarbeidet for perioden 2009 til og med 2011 for Høgskolen i Narvik (datert ). I denne forbindelse viser høgskolen til at deler av den årlige rapporteringen til Kunnskapsdepartementet («Rapport og planer») også inneholder informasjon om kvalitetsarbeid. Komiteen tok i de innledende møtene med henholdsvis ledelsen og de tillitsvalgte studentene, opp spørsmål knyttet til bruk og nytte av dagens kvalitetssystem. Høgskolen erkjente at det hadde vært utfordringer knyttet til spørsmål om kvalitetssikring av utdanningen, og at dette er et område som det må arbeides videre med i tiden fremover. I rapportering på mål for utdanning i «Rapport og planer », utdypes utfordringen slik: «Vi erkjenner at kvaliteten i utdanningen er et område det må arbeides med i tiden fremover. Dette har høyeste prioritet hos oss. Både ledergruppen og styret vil bli aktivt involvert i dette arbeidet. Vi er nå i ferd med å implementere et kvalitetssikringssystem som vil involvere medarbeidere innen undervisning og forskning på flere nivåer. Dette er et tidkrevende arbeid, men vi anser at det er tvingende nødvendig for å kunne arbeide med kvalitetssikring av undervisning på systemnivå.» 4. Komiteen mener skrivet fra høgskolens ledelse til NOKUT, Status og utfordringer med kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Narvik, også viser at høgskolen har hatt problemer med å ta i bruk systemet. En har hatt tekniske utfordringer, men først og fremst synes det å mangle en reell implementering i organisasjonen i form av bruk av det foreliggende systemet. Det fremkommer også at utviklingen av selve kvalitetssikringssystemet ikke har vært gjort i det ønskelige tempo. Utviklingen av systemet det siste har året har vært knyttet til innføringen av et nytt IT-system (Qualiware). Arbeidet med modellering av Qualiware startet i slutten av 2011, men ble liggende på vent høsten 2012 på grunn av permisjoner. Høgskolen synes ikke å ha arbeidet aktivt med å utvikle og tilpasse systemet til egen institusjon. Det pekes videre på at arbeidet med oppdatering av dokumentasjon i kvalitetssystemet i liten grad har blitt prioritert siden første evaluering, og høgskolen peker på at bytte av studieadministrativt system og omfattende endring av organisasjonsstrukturen i 2009, med bl.a. nytt ledernivå på fagsiden, har bidratt til å gjøre arbeidet med å ta kvalitetssystemet i bruk vanskelig. 4 Høgskolen i Narvik, Rapport og planer , side 31 4

11 På bakgrunn av dokumentasjon og samtalene i de innledende møtene, besluttet komiteen at det var behov for en bred gjennomgang av kvalitetssystemet. Før den sakkyndige komiteens hovedbesøk i februar 2013, ble det etter komiteens ønsker supplert med dokumentasjon bl.a. om: aktivitet i læringsmiljøutvalget, eksempler på studentevalueringer, eksempler på avvikshåndtering, dokumentasjon på behandling av informasjon fra kvalitetssikringssystemet og dokumentasjon knyttet til revisjon av egen studieplan. 5

12 3 Sakkyndige vurderinger basert på evalueringskriteriene Komiteens overordnede oppfatning er at Høgskolen i Narvik ikke har lykkes med å ta i bruk kvalitetssystemet. Det er utarbeidet et kvalitetssystem, men det har helt siden 2006 hatt begrenset nytte i organisasjonen. Komiteen har merket seg at det har vært stor turnover i sentrale posisjoner i forbindelse med å implementere kvalitetssikringssystemet, og at det ble foretatt en større omorganisering på ledersiden i Komiteen er også innforstått med at arbeidet med å implementere nytt studieadministrativt system (FS), ny rammeplan for ingeniørstudier, læringsutbyttebeskrivelser for alle studier og ny fagplan for sykepleiestudiet, innføring av nytt felles kvalitetssystem for de høyere utdanningsinstitusjonene i Nordland osv., har vært arbeidskrevende. Komiteen registrerer at det foregår mye studienært kvalitetsarbeid som ikke synes å være koplet til dagens kvalitetssystem. Høgskolens kvalitetsarbeid, særlig slik det fremkom under institusjonsbesøkene, er både konkret og problemløsende, men det er komiteens oppfatning at selve kvalitetssikringssystemet ikke har hatt institusjonens oppmerksomhet. For komiteen virket det som om ledere og ansatte opplever at kvalitetsarbeid og kvalitetssystem står i motsetning til hverandre. Komiteen mener det er påkrevet at høgskolen må arbeide med å styrke systemets plass i kvalitetsarbeidet og å bygge ned motsetningene som synes å eksistere mellom system og kvalitetsarbeid. 3.1 Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, om det stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje, og om informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige Beskrivelse I høgskolens kvalitetssystem er det definert hvordan de forskjellige rollene i organisasjonen har forskjellige ansvarsområder. Styret har det overordnede ansvaret for studiekvalitet og for at kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling er i tråd med strategisk plan. Rektor har ansvaret for gjennomføring av styrets vedtak og at kvalitetssystemet fungerer i henhold til faglige målsetninger. Direktøren har ansvaret for at systemet til enhver tid er i samsvar med de krav og retningslinjer som ligger i loven. Han er også ansvarlig for sammenstilling av rapporter fra enhetene og for årsrapportering til Styret. Studiesjefen har det operative ansvaret for driften av kvalitetssystemet, og dekanene skal påse at aktiviteter gjennomføres hos områdeledere, studiekoordinatorer, emneansvarlige og faglærer. Dekan utarbeider og fremmer nye studieplaner. Systembeskrivelsen angir studentenes ansvar for å være aktive deltagere i undervisningen og i evalueringen av studiekvalitet. Studentparlamentets leder (SPIN) har ansvar for bred informasjon om kvalitetsarbeidet til studentene, og skal sørge for at det oppnevnes klassetillitsvalgte. Læringsmiljø- og studiekvalitetsutvalget (LMU) skal være rådgiver for høgskolestyret i spørsmål som gjelder studiekvalitet og læringsmiljø, og ta initiativ til tiltak som kan forbedre studiekvaliteten. LMU 6

13 er siden 2011 gitt et utvidet mandat. Dette skjedde i forbindelse med at det daværende Kvalitetsutvalget ble nedlagt og alle dets funksjoner ble lagt under LMU. Det daværende Kvalitetsutvalget ble nedlagt fordi det ikke hadde vært i funksjon siden Etter vedtatt mandat er LMU forankret i linjeledelsen. Høgskolestyret oppnevner representanter for en periode på to år, derav en representant fra høgskolens ledelse. I inneværende periode er dette dekan ved Avdeling for helse og samfunn. Kvalitetskoordinator i studieseksjonen er sekretær for utvalget. I systemet foreligger det en aktivitetskalender som gir oversikt over tidspunkter for viktige aktiviteter i kvalitetsarbeidet. Systemet har også prosedyrer som skal sikre bred medvirkning: studentevalueringer av studiekvaliteten og «Klar-melding tjenesten (webbasert)» for studenter og ansatte. LMU skal behandle saker som fremkommer via tilbakemeldingssystemet «Klar-melding tjenesten» Komiteens vurderinger I systemet er det beskrevet to formål med kvalitetssystemet. Det ene er å skape en kultur for kontinuerlig forbedring av studiekvalitet, og det andre er at det skal være et kontrollverktøy. Komiteen har i dokumentasjonen, og under intervjuene, merket seg at det foregår et omfattende kvalitetsarbeid ved høgskolen. Det er engasjement og forbedringsvilje i alle ledd i organisasjonen og stor oppmerksomhet rettet mot kvalitetssikring og utvikling, men kvalitetsarbeidet foregår i hovedsak på siden av kvalitetssystemet. Kvalitetsarbeidet dokumenteres i for liten grad og det har vært liten aktivitet i sentrale kvalitetsutvalg. Dette gir ikke et godt grunnlag for læring i organisasjonen. Utfordringen med dagens kvalitetssystem er at det ikke har vært i bruk i organisasjonen før nylig. Dette medfører at det rent faktisk, og kun i begrenset grad, evner å stimulere til kvalitetsarbeid. Selv om det ikke er fremkommet at det ikke stimulerer til kvalitetskultur, har komiteen ikke funnet det godtgjort at kvalitetssystemet har støttet utviklingen av kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Det er vanskelig å avgjøre om systemet har fremmet bred deltagelse i kvalitetsarbeidet eller ikke. Det foreligger en beskrivelse av ansvarsfordeling i systemet som indikerer at det skal være bred deltagelse i kvalitetsarbeidet. Komiteen er usikker på i hvor stor grad dette faktisk er tilfelle. Det kvalitetsarbeidet som foregår (nær studiene), tyder på at det finnes en kvalitetskultur. Utfordringen består i å dokumentere aktuell informasjon fra dette arbeidet, og å rapportere den videre til de rette instanser som har ansvaret for å kjenne til utdanningskvaliteten ved institusjonen. Et fremtredende trekk ved høgskolens kvalitetsarbeid, er at mye av dette foregår i mer uformelle strukturer i hele organisasjonen. Dette fremholdes som en effektiv form for kvalitetsarbeid. Særlig den reaktive siden av kvalitetsarbeidet synes å ha stor plass i uformelle strukturer. Den proaktive delen er mer usynlig. Det ble under intervjuene ofte trukket frem som udelt positivt at det ved høgskolen er små forhold og «åpne dører, lave terskler og korte avstander» og at dette fremmer bruk av uformelle strukturer. Bruk av uformelle strukturer i kvalitetsarbeidet kan fungere godt for å gi raske løsninger på enkle problemer, men komiteen mener uformelle strukturer kan være lite hensiktsmessige når utfordringene er mer komplekse. Mangel på gjennomsiktighet og dokumentasjon gir en risiko for manglende institusjonell læring og for at noen utfordringer/problemer ikke blir tatt opp og løst på en optimal måte. Komiteen mener at kvalitetsarbeid må koples til et kvalitetssystem tilpasset høgskolens egne behov. Et tilpasset system vil antagelig stimulere til mer systematisk kvalitetsarbeid med større grad av sporbarhet, transparens og et bredere faktagrunnlag for høgskolens kvalitetsarbeid og utvikling, og kanskje også strategiske beslutninger. Komiteen mener å kunne registrere at kvalitetsarbeidet ved HiN er sårbart når det er underlagt uformelle strukturer. 7

14 Komiteen har merket seg at høgskolen selv har pekt på at uformelle strukturer skal erstattes av mer systematikk i kvalitetsarbeidet. Komiteen støtter utviklingen av mer systematikk i kvalitetsarbeidet, og at dette gis høy prioritet. Det fremkom under intervjuene en politikk om at «kvalitet» skal legges i linjen som et strategisk grep, for å sikre og stimulere til eierskap til, fokus på, og deltagelse i kvalitetsarbeidet. Komiteen fikk det inntrykk at høgskolens kvalitetssystem har en underordnet rolle i denne sammenheng. Komiteen mener det er viktig at høgskolen bestreber seg på å føre sammen kvalitetssystem og kvalitetsarbeid, slik at kvalitetsarbeidet blir systematisk og vel dokumentert. Studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet skal i første rekke være sikret gjennom studentevalueringene. Det er et faktum at høgskolen sliter med lav svarprosent på studentevalueringer, noe som ikke er uvanlig i sektoren, men det må likevel tas tak i. Det er viktig at studentenes tilbakemeldinger og deltagelse i kvalitetsarbeidet er sikret. Høgskolen bør derfor gjennomgå hele sitt studentevalueringsregime og særlig undersøke hvorfor en har lav svarprosent, og evt finne tiltak for å heve svarprosenten, gjerne sammen med studentorganisasjonen. Det fremkom under intervjuene at SPIN har hatt en aktiv og engasjert rolle i kvalitetsarbeidet ved høgskolen, og har løftet frem flere saker på vegne av studentene. Komiteen vil gi berøm for dette til både høgskolen og til studentene. Hovedansvaret for informasjon om kvalitetsarbeidet ligger i faglig linje og hos studiesjefen. LMUs rolle og funksjon er å være både et tilsynsorgan og en pådriver for kvalitetsarbeid, men komiteen savner tydeligere resultater av arbeidet i utvalget. Det nye LMU har hatt et utvidet mandat siden høsten 2012, og har overtatt oppgavene til det nå nedlagte Kvalitetsutvalget. Komiteen har vurdert det som er fremkommet under intervjuene og finner stor usikkerhet om LMUs rolle og funksjon i kvalitetsarbeidet, og da særlig på studiekvalitetsområdet. Utvalget hadde behandlet få saker fra meldingstjenesten «klar melding», som skal være studenters og ansattes kanal for å melde inn viktige saker om studiekvalitet. LMU er tiltenkt en meget viktig funksjon når kvalitetsarbeidet i hovedsak skal legges i linjen. Det skal ivareta studentenes og ansattes muligheter til deltagelse og medvirkning. Komiteen mener at LMU ikke har funnet sin form, og at høgskolen må arbeide videre med å utvikle det nye LMU, slik at saker som berører studiekvalitet i større grad blir en del av LMU. Et kvalitetsutvalg som dette bør være godt kjent, ha god legitimitet og et godt rykte i organisasjonen, for at det skal kunne fungere etter intensjonene. Høgskolen bør arbeide for å styrke LMUs «standing» i organisasjonen. Komiteen støtter høgskolens plan om at årsrapporter fremlegges for LMU før de presenteres for styret, slik at LMU kan prege disse i større grad enn det som er tilfelle i dag. På forespørsel direkte til LMU om de i det hele tatt hadde vært involvert i arbeidet med noen av de to kvalitetsrapportene som er produsert det siste halve året, var svaret negativt. Disse rapportene hadde kun vært behandlet i linjen. Dette svekker de ansattes og studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet. Det er dokumentert at styret ved høgskolen har behandlet flere saker som angår utdanningskvalitet. Høgskolen trekker frem saker som: eget styreseminar om kvalitet, nedlegging av studiekvalitetsutvalget, ny strategisk plan for høgskolen, årsrapport fra LMU, 3-årsrapport om kvalitet, forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik, implementering av nye rammeplaner i sykepleie og ingeniørfag, og utdeling av årlig pris for beste foreleser og forsker ved høgskolen. Under intervjuene 8

15 med styret fremkom det at de mente å ha et godt bilde av kvaliteten ved høgskolen, og de fremhevet betydningen av at (alle) diskusjoner om kvalitet skulle inn i linjen. Komiteen registrerer at styret på bakgrunn av 3-årsrapport om kvalitetsarbeidet ved høgskolen, vedtok at systemet må revideres og at det for fremtiden skal fremlegges årlige kvalitetsrapporter for styret. 3.2 Mål, plan og ledelsesforankring Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt kvalitetssikringssystemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår, om det er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer, om arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt, og om selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov Beskrivelse Kvalitetssystemet er presentert på høgskolens nettsider. Systemet skal omfatte all virksomhet som er relatert til studietilbudene og læringsmiljøet. Kvalitetssystemet skal være både et kontrollverktøy og et incitament til å forbedre og utvikle høgskolen. I systembeskrivelsen er studiekvalitet definert slik: «Kvalitet på både læringsprosess og læringsutbytte slik den fremtrer for studenten, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans.». Selve systemet er bygget opp rundt fire kvalitetsaspekter: emnekvalitet programkvalitet rammekvalitet styringskvalitet De fire kvalitetsaspektene har alle tilordnede årlige aktiviteter med hovedansvarlig og tidspunkt for aktivitet angitt. Det er satt kvalitative mål for høgskolen på alle disse fire områdene. I tillegg til disse fire kvalitetsaspekter, fremhever høgskolen den webbaserte tjenesten «klar melding» som viktig i oppbyggingen av systemet. Høgskolen har forankret kvalitetssystemet i strategisk plan for I strategisk plan er det igjen understreket at høgskolen setter kvalitet og faglighet i høysetet og at det skal være fokus på kvalitet i utdanning, forskning og i interne prosesser. Systemet inneholder målsetninger om at kvalitetssystemet skal være dynamisk, oppdateres og vedlikeholdes kontinuerlig, og evalueres hvert fjerde år. Det understrekes videre at det ikke skal være for omfattende, men reflektere høgskolens størrelse og faglige profil. For å håndtere operasjonene i systemet finnes det henvisninger til prosedyrer, studentevalueringer, Klarmelding-tjenesten (hvor LMU er nevnt), rapporter og nøkkelindikatorer. Disse fem elementene 9

16 skal trigge systemet og utløse nøkkelindikatorer for høgskolen. Det finnes en grafisk fremstilling av sammensetningen av elementene til en helhet i systembeskrivelsen. Systembeskrivelsen har grafiske fremstillinger av flyten i kvalitetsarbeidet med innlagte kvalitetssløyfer hvor forbedring er formålet. Systembeskrivelsen har også en grafisk fremstilling av aktivitetskalenderen, med oversikt over tidspunkter for viktige aktiviteter i kvalitetssystemet. Systembeskrivelsen inneholder en kortfattet beskrivelse av ansvarsfordeling og roller i kvalitetsarbeidet Komiteens vurderinger Komiteen konstaterer at det foreligger en klar og oversiktlig beskrivelse av systemet på web, som inneholder målsetninger, prosesser og aktører og til dels fora. Komiteen mener isolert sett at systemet er beskrevet godt og at systemet er forankret i høgskolens ledelse. Et kvalitetssystem skal dokumenteres å være i bruk og ha en nytteverdi for institusjonen. Komiteen har sett eksempler på emnerapporter fra faglærere, eksempler på studentevalueringer gjennomført gjennom QUESTBACK, og på kvalitetsrapporter som nylig er produsert. Det finnes også eksempler på avvikshåndtering og på saker som er generert i kvalitetssystemet med påfølgende oppfølging og med igangsatte tiltak for å forbedre kvaliteten. Også tjeneste «klar melding» har hatt noe aktivitet, og noen saker er ført videre til behandling i LMU. Som komiteen har påpekt tidligere, ser systemet i liten grad ut til å ha vært i bruk, og en kan si at det dermed ikke foreligger et eierskap til eller en forankring av systemet. Høgskolen har selv pekt på flere forhold som har ført til at systemet ikke er tatt i bruk i full bredde. Komiteen er kritisk til dette da det er lovpålagt med system for kvalitetssikring av utdanningen. På den ene siden er systemets forankring beskrevet klart, men det er mere uklart for komiteen om aktørene i systemet har et eierskap til kvalitetssystemet. I selve systembeskrivelsen er det beskrevet hvordan systemet skal være forankret i roller og en bestemt ansvarsfordeling. Under intervjuene stadfestet høgskolens representanter på alle nivåer at systemet i seg selv hadde begrenset betydning for kvalitetsarbeidet. De fremhevet at det foregikk kvalitetsarbeid ved høgskolen, og komiteen sier seg enig i dette, men koplingen til et kvalitetssystem hadde ikke vært tilstrekkelig bearbeidet og diskutert. Det er pekt på forskjellige årsaker til dette, men komiteen mener det er kritikkverdig at en ikke er kommet lenger med å innføre et kvalitetssystem som er tilpasset høgskolens egne behov. Som en følge av dette har kvalitetsarbeidet hatt gode forutsetninger for å utføres på siden av selve det formelle systemet. Høgskolen skal gjøre systemet til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling, men det er ikke dokumentert at dette er gjort. Det har ikke vært en dynamisk utvikling og tilpassing av systemet til egne behov. Systemet synes å ha blitt «restartet» ved flere anledninger, men ikke utviklet og modernisert og tilpasset i forhold til institusjonens størrelse og faglige profil. Komiteen mener det er uheldig at en slik dynamisk utvikling og tilpasning til egne behov, størrelse osv. av et system ikke har funnet sted. Det kan være at en slik manglende oppmerksomhet på utvikling av systemet har medført tapt tillit til kvalitetssystemet i organisasjonen. Høgskolen har en utfordring med å motivere til mer systematisk kvalitetsarbeid tilpasset egen institusjon. Komiteen ser at arbeidet er påbegynt, men 10

17 understreker at tilpasningsprosessen av systemet må tillegges stor betydning, slik at høgskolen ikke risikerer å ende opp med et «papirsystem» på nytt. 3.3 Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt sikring og vurdering i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, og om systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier Beskrivelse I følge systembeskrivelsen skal det skal innhentes dokumentert informasjon om kvalitet i studiene, og dette skjer hovedsakelig fra tre hovedkilder: studentevalueringer, meldingstjenesten «klar melding» og rapporter. De fire tidligere omtalte kvalitetsaspektene har i tillegg supplerende kilder som er mer detaljert beskrevet. Det angis hvor det innhentes dokumentert informasjon om kvalitet i studiene. For rammekvalitet omtales en periodisk brukerundersøkelse som skal kartlegge oppfatninger om studentvelferd, læringsmiljø og administrativ service. Denne skal utføres i samarbeid med studentsamskipnaden. Programkvalitet skal kartlegges via følgende aktiviteter: møte med hovedtillitsvalgte studenter, evaluering av studieprogram, individuelle samtaler med studenter og en rekrutteringsundersøkelse blant nye studenter som har valgt HiN. For emnekvalitet er hovedkilden årlige sluttevalueringer og underveisevalueringer fra studenter. Sluttevalueringen skal utføres via den elektroniske spørretjenesten QUESTBACK. Det skal på bakgrunn av disse evalueringene utarbeides emnerapporter. Høgskolen rapporterer at den har skiftet elektronisk studieadministrativt system fra MStas til FS, og at dette har medført vanskeligheter opp mot et eldre informasjonsinnsamlingssystem ved institusjonen. Høgskolen anvender data fra Database for høyere utdanning (DBH). Dette er informasjon som fremkommer i «Rapport og planer» og særlig i forbindelse med de to dokumenterte kvalitetsrapportene som er utført høsten 2012 og vinteren Sistnevnte ble mottatt av NOKUT ved hovedbesøket i februar Kvalitetsrapportene behandler de fire kvalitetsaspektene bl.a. ved bruk av forskjellige kvantitative kvalitetsindikatorer. Rapportene er bygget opp med identisk kapittelinndeling og informasjon, og er inndelt i tre deler, etter de to fagavdelingene og studieseksjonen. Gjennom den web-baserte tilbakemeldingstjenesten «klar melding» skal det også innhentes informasjon fra studenter og ansatte. Her kan man melde fra om små og store, positive eller negative saker knyttet til all virksomhet på HiN, og komme med forslag til eventuelle forbedringer. Innmeldinger behandles av kvalitetskoordinator og LMU. Det ble under intervjuene opplyst at informasjonen deretter videresendes til relevant mottaker. Systemet har prosedyrer for å kvalitetssikre oppretting av nye studier. Prosedyrene er revidert siste gang i Formålet med prosedyren er beskrevet slik: «Sikre at utvikling og etablering av nye 5 Høgskolen i Narvik, Kvalitetsrapport for perioden , Narvik og Kvalitetsrapport studieåret 2011/12, Narvik

18 studieprogram og fag-/studieplaner er forankret i høgskolens strategiske plan/strategiske føringer, at de er faglig relevant samt relevant i forhold til samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft. I tillegg skal prosedyren sikre at nødvendig ressursbehov er definert og avklart». Prosedyren gjelder for studieprogram som er av 30 studiepoengs omfang eller mere, men refererer ikke til nasjonale standarder for akkreditering gitt av NOKUT Komiteens vurdering Det er et grunnleggende krav at kvalitetssikringssystemer for høyere utdanningsinstitusjoner innhenter dokumentert informasjon om kvalitet i studiene. Høgskolen i Narviks system har beskrevet kilder til slik informasjon. Utfordringen er at systemet ikke har vært i aktiv bruk. Høgskolen rapporterer selv om manglende innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene i de to nylig produserte kvalitetsrapportene. De er klare på at det er gjort for lite systematisk innhenting av informasjon siden kvalitetssystemet ble formelt implementert og godkjent av NOKUT i Studentevalueringer skal i følge systemet utføres både som underveis- og sluttevalueringer. Hovedbildet er at underveisevalueringer gjennomføres i noe begrenset grad, og sluttevalueringer har kritisk lav svarprosent. Komiteen mener at dette i sum ikke gir tilstrekkelig innhenting av informasjon fra studenter. De samme utfordringene var til dels rapportert i den forrige sakkyndige evalueringer av kvalitetssikringssystemet i Komiteen kan ikke se at det er noen åpenbar bedring på området. Å legge til rette for studentevalueringer som gir tilstrekkelig informasjon er en utfordring høgskolen deler med flere i sektoren. Komiteen mener at evalueringstrettheten har fått feste seg over en lengre periode og dette er kritisk. Det bør iverksettes umiddelbare tiltak for å motivere studentene til å delta i evalueringer. Høgskolen fastslår selv at mager informasjon fra sporadiske studentevalueringer med lav svarprosent, har liten nytteverdi for en emneansvarlig som skal foreslå evt. endringer i emnet. For å øke svarprosent har deler av fagmiljøene valgt å dele ut evalueringsskjemaer på papir direkte til studentene når de har hatt obligatorisk undervisning. Dette har selvsagt gitt høyere svarprosent, men er mer ressurskrevende. Ved avdeling for helse- og sosialfag diskuterer en om det foreligger for mange evalueringer og om en bør redusere antallet. Ifølge avdelingen krever dette en revisjon av kvalitetssystemet. Komiteen støtter en gjennomgang av dagens praksis, og mener høgskolen i samarbeid med studentene bør finne frem til evalueringsmetoder som motiverer til deltagelse. Begge de nylig produserte kvalitetsrapportene inneholder innhenting av tall- og statistikkmateriale fra DBH. Komiteen ser at høgskolen på flere indikatorer sammenligner seg med andre læresteder. Dette er positivt. Det er bl.a. innhentet tall for strykprosent, karakterfordeling, studiepoengproduksjon og gjennomføringsgrad. Tallene viser utviklingen over de siste fire årene. Det gjøres til dels analyser og vurderinger av den innhentede informasjonen. Komiteen mener de nylig utarbeidede rapportene, som forelå i forbindelse med NOKUTs evaluering av systemet for kvalitetssikring av utdanningen, er et godt utgangspunkt for videre utvikling av en årlig kvalitetsrapport. Komiteen mener det er bra at de to rapportene peker på flere utfordringer, og støtter en videre utvikling av rapportene i det systematiske kvalitetsarbeidet. Det fremkommer kritiske vurderinger i rapportene, som det til dels gjenstår å følge opp. Men rapportene er av så vidt ny dato at dette ikke har vært mulig å gjennomføre. På noen punkter peker også rapportene på gode resultater for høgskolen 12

19 (bl.a. økt tilstrømming av studenter), og komiteen støtter at det å dokumentere god praksis og gode resultater er en viktig del av kvalitetsarbeidet. Komiteen registrerer for øvrig at det enten ikke i det hele tatt, eller kun i begrenset grad, er gjennomført brukerundersøkelser, studieprogramevalueringer og individuelle samtaler med førsteårsstudenter. Dette er alle mulige kilder til dokumentert informasjon, som kvalitetssystemet selv angir skal benyttes. Komiteen har under intervjuene konstatert at det er en viss kjennskap til webtjensten «klar melding», men har ikke registrert stor aktivitet rundt tjenesten. Det er ikke dokumentert at det er gjennomført evalueringer av hele studieprogram. Både ingeniør- og sykepleierutdanningene er rammeplanstyrte og har nylig vært endret fra sentralt hold. Det er mulig at høgskolen i lys av dette bør vurdere en evaluering av en eller flere av mastergradene, som alle har gamle godkjenninger (og ikke er rammeplanstyrte). Som tidligere påpekt er kvalitetsarbeidets kopling til kvalitetssystemet uklar. Komiteen har merket seg mye interessant kvalitetsarbeid. Samtalene under besøket ga en rekke gode eksempler på informasjon som bør utnyttes bedre og innarbeides i et systematisk kvalitetsarbeid. Det kan nevnes noen: studiets relevans i forhold til lokalt næringsliv, industriell referansegruppe, stort innslag av eksterne sensorer og forelesere, og alumninettverk. Komiteen mener ovenstående er mulige kilder til informasjon som kan vurderes medtatt i en systematisert innhenting av dokumentert informasjon om kvaliteten i studiene. Under intervjuer ble det på direkte forespørsel ikke dokumentert kjennskap til høgskolens prosedyre for oppretting av nye studier. Det ble riktignok rapportert om at arbeid med oppretting av nye studier gjøres på systematisk vis, men arbeidet synes ikke koplet til kvalitetssystemet. Komiteen vil også påpeke at prosedyren mangler referanse til nasjonale standarder for kvalitet. Komiteen mener det totale bildet av høgskolens systematiske innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene, er at høgskolen til dels ikke har fulgt opp egne henvisninger til kilder og at den har forbedringspotensial med tanke på systematikk. Høgskolens muligheter til å fremskaffe kunnskap om egen utdanningskvalitet svekkes ved en slik mangel på systematikk. De to kvalitetsrapportene som kan synes å være utarbeidet i forbindelse med NOKUTs besøk, tyder på at dette vil endre seg. 13

20 3.4 Analyse, vurdering og rapportering Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt den informasjon som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledelsesnivå Beskrivelse Alle ansvarlige aktører i kvalitetssystemet har i følge systembeskrivelsen et rapporteringsansvar. Rapporteringen skal dokumentere analyser, vurderinger og tiltak for å bedre studiekvalitet. Det er lagt opp til rapportering i alle fire aspekter av kvalitet. For styringskvalitet gjelder at det skal utarbeides en årsmelding til styret, som skal baseres på delrapporter fra enhetene ved høgskolen. For rammekvalitet skal det rapporteres fra brukerundersøkelser, evalueringsdata, sammenstilling fra «klar melding» og oppsummeres hva som er gjort angående kompetanseutvikling blant ansatte. For programkvalitet skal det brukes: referater fra møter med tillitsvalgte, individuelle samtaler med studenter, rekrutteringsundersøkelser, evalueringer av studieprogram, samt en sammenstilling av tall fra DBH. Informasjon om emnekvalitet skal rapporteres basert på resultater fra studentevalueringer. For noen av kvalitetsområdene er det nevnt nøkkelindikatorer. Det er direktør som har ansvar for sammenstilling av årlige kvalitetsrapporter fra enhetene og å levere årsrapport til styret. Både områdeleder og emneansvarlig har i følge systembeskrivelsen ansvar for rapportering om tilbakemeldinger gjennom «klar melding» i emnerapporter. LMU har ikke et eget ansvar i forbindelse med rapportering i følge systembeskrivelsen. Det er imidlertid i mandatet til det nye LMU, som er vedtatt av styret i 2011, presisert at bl.a. LMU rapporterer direkte til høgskolens styre om saker som har vært behandlet i utvalget, og at LMU skal gjennomgå og kommentere avdelingenes årlige rapport før den fremsendes til Høgskolestyret. Det er utarbeidet årlig studiekvalitetsrapport to ganger: rapport for studieåret 2005/06 forelagt styret 2006, og den neste for studieåret 2006 og halve I forbindelse med NOKUTs foreliggende evaluering av systemet for kvalitetssikring har høgskolen utarbeidet to kvalitetsrapporter. Det er dokumentert en samlerapport for årene , som er styrebehandlet, og én for året 2011/2012 som ennå ikke er styrebehandlet. Styret har i vedtaket for samlerapporten bl.a. fastslått at det heretter skal legges frem årlige kvalitetsrapporter. Rapportene er bygget opp rundt NOKUT-portalens utvalg av kvantitative indikatorer. Portalen er tilgjengelig gjennom NOKUTs hjemmeside 6. Høgskolen i Narvik har valgt ut 10 indikatorer som er benyttet i rapportene. Dette er supplert med andre data fra DBH. Begge rapportene har avsnitt som gir 6 Om portalen står det på websiden: «NOKUT-portalen inneholder indikatorer som er relevante og viktige for å kunne vurdere kvaliteten i høyere utdanning, og utgjør en viktig del av datagrunnlaget NOKUT trenger i tilsynsarbeidet sitt». 14

21 informasjon om emnekvalitet, programkvalitet og rammekvalitet. I rapportene finnes også data fra de to fagavdelingene (AT, AHS) og fra studieseksjonen. Utdanningskvalitet har også blitt omtalt i høgskolens årlige rapportering til Kunnskapsdepartementet («Rapport og planer») Komiteens vurdering Høgskolen har gjennom de styrebehandlede og årlige rapporteringene til Kunnskapsdepartementet («Rapport og planer») dokumentert rapportering om studiekvalitet. Avsnittene om studiekvalitet i rapportene til departementet er overordnede og er etter komiteens oppfatning ikke tilstrekkelige for å sikre seg et dokumentert grunnlag for analyser, vurderinger og generelt for sikring og utvikling av studiekvalitet. Det har med unntak av året 2007 ikke vært laget (egne) årlige kvalitetsrapporter. De to rapportene som er utarbeidet nylig dokumenterer bruk av kvantitative indikatorer, og det foreligger analyser og vurderinger basert på nøkkeltallene. Det er beskrevet innspill til kvalitetsforbedrende tiltak. Høgskolen sammenligner seg på flere indikatorer med andre statlige høgskoler og de egne analysene tilsier at høgskolen kommer godt ut på flere av sammenligningene. Komiteen mener at rapportformatet som er valgt, er et godt grunnlag for videre utvikling av årlige rapporter. Komiteen mener en også kunne sammenlignet seg med vitenskapelige høgskoler på flere indikatorer, gitt høgskolens ambisjon om å akkrediteres som en vitenskapelig høgskole. Mange av indikatorene har ingen analyser knyttet til seg ingen vurderinger og ei heller noen konklusjoner med evt foreslåtte tiltak. Komiteen mener HiN bør fortsette å utvikle den årlige rapporten om studiekvalitet. En kan velge å sortere indikatorer som er tilpasset egne behov, vektlegge sammenligninger, eller fokusere på særlige indikatorer som kan være viktige for å nå strategiske mål. Det er nødvendig at den årlige kvalitetsrapporten adresseres til organisasjonen selv. Denne rapporten kan evt omarbeides/tilpasses for andre formål, slik som f.eks. årsrapportering til KD på utdanningskvalitet. HiN rapporterer selv i treårsrapporten (09-11) om flere mangler: manglende emnerapporter (gjelder begge avdelinger), manglende studentevalueringer og lav svarprosent på studentevalueringer, svikt i oppdatering av selve kvalitetssikringssystemet, ikke utførte individuelle samtaler med studenter, ikke dokumentert i hvor stor eller liten grad det er gjennomført midtveisevalueringer osv. På denne bakgrunn blir det vanskelig for høgskolen å utføre kvalitative vurderinger på flere områder som skal kunne gi retning for beslutninger og tiltak. Komiteen har, som tidligere påpekt, merket seg at det foregår et omfattende kvalitetsarbeid i organisasjonen. Høgskolen bør vurdere hvordan dette kan inngå i mer helhetlig og systematisk arbeid som dokumentasjon og rapport. Ut over kvalitetsrapportene har ikke komiteen kunnet registrere omfattende analyser og vurderinger som er presentert for ansvarlige fora. På nivået under den årlige kvalitetsrapporten finner en emnerapportene, som skal utarbeides på bakgrunn av bl.a. studentevalueringene. Den årlige kvalitetsrapporten fastslår imidlertid at disse kun sporadisk foreligger. Sett i sammenheng med lav deltagelse på studentevalueringer mener komiteen 15

22 det er en fare for at tilbakemeldinger fra studenter og lærere kan falle utenfor det systematiske arbeidet. Det er viktig at behandlingen av informasjonen som systemet genererer fremstilles for ansvarlige fora og for ledelsesnivå. Det er dokumentert at ledelsen og styret har kjennskap til de to siste kvalitetsrapportene. Det er viktig med bred medvirkning i analyser og i utarbeiding av forslag til tiltak i kvalitetsarbeidet. Komiteen vil derfor understreke at forslag til årsrapport bør behandles i fora med medvirkning fra ansatte og studenter. Under intervjuene kom det frem at høgskolen har planer om at LMU skal behandle kvalitetsrapporten. Komiteen støtter dette forslaget. 3.5 Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Evalueringskriterium: NOKUT skal vurdere hvorvidt tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten Beskrivelse Kvalitetssikringssløyfen ved høgskolen beskriver hvordan den kunnskapen som frembringes skal danne grunnlag for at tiltak for forbedring vurderes og iverksettes. Kvalitetssystemet er generelt tenkt å ha en reaktiv og en proaktiv side. Dette er illustrert grafisk ved «kvalitetspilen» i selve systembeskrivelsen. Systembeskrivelsen angir at Høgskolen i Narvik skal ha en tydelig organisering med klar arbeidsdeling mellom ulike nivå i organisasjonen, hvor vedtak og tiltak for studiekvalitet har en tydelig ansvarsplassering. Dette omtales som styringskvalitet i systembeskrivelsen. Målsetningen er at høgskolen skal benytte dokumentasjonen og informasjonen framkommet for undervisningskvalitet, programkvalitet og rammekvalitet som beslutningsgrunnlag for å forbedre studiekvaliteten. Høgskolen poengterer at kvalitetssvikt i størst mulig grad skal utbedres på rett nivå dvs. nærmest der svikten er oppdaget. Systemets bidrag er å fremskaffe informasjon som kan analyseres og deretter aggregeres inn i kvalitetsrapport til styret, som igjen kan ta beslutninger knyttet opp til strategien for høgskolen. Direktør har ansvar for at en statusrapport for vedtak fattet i styret knyttet til studiekvalitet utarbeides som del av årsrapport. Denne rapporten skal liste opp vedtak som er fattet av styret, og gi en vurdering av hvordan hver enkelt sak er implementert. I den siste årsrapporten om kvalitet, er det innført faste punkter som avdelingene rapporterer på: «Hvordan har avdelingen håndtert eventuelle kvalitetsavvik?» og «Hvordan har avdelingen arbeidet med kvalitetsforbedrende tiltak?» Komiteens vurdering Etter komiteens mening inneholder de siste årsrapportene eksempler på analyser, vurderinger og iverksetting av tiltak for å forbedre kvaliteten. Et eksempel er håndteringen av «høy strykprosent» i medikamentregning, hvor avdelingen for helsefag har utført en systematisk gjennomgang av hele 16

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Narvik Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Oktober 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjøres blant

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier Evaluering av kvalitetssystemet høsten 2012 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget 13.12.12 Godkjent av rektor

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Universitetet i Oslo Studieavdelingen Notat Til: Universitetets studiekomité Fra: Studiedirektøren Sakstype: D- sak Møtesaksnr.: Sak 1 Møtenr.: 6-12 Møtedato: 11.10.12. Notatdato: 01.10.12. Arkivsaksnr.:

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 28/08 23.04.2008 Arkivreferanse: 2007/1748/ Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø Behandling: Etter drøftinger i styret ble pkt.

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 109/18 25.10.2018 Dato: 10.10.2018 Arkivsaksnr: 2017/12014 Nytt kvalitetssystem for utdanningene Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet

Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Kvalitetssystem for utdanning UiT Norges arktiske universitet Godkjent av universitetsstyret den 25. oktober 2018. Endelig versjon godkjent av universitetsdirektøren (etter fullmakt fra universitetsstyret)

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad. September 2013 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Harstad September 2013 Institusjon: Høgskolen i Harstad Dato for vedtak: 05.09.2013 Sakkyndige: Roger Säljö, Halvor Austenå, Åsne

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling...

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole NOKUTs tilsynsrapporter Ansgar Teologiske Høgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Januar 2015 SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING - EVALUERING NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Atlantis Medisinske Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede:

Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede: Møtebok 9/12: Høgskolestyrets møte 6. november 2012 kl.08:30 14:00 - HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Arlene Hall Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng

Detaljer

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE 2018 HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE VEDTATT AV STYRET VED NIH 3. MAI 2018 NORGES IDRETTSHØGSKOLE 1 INNLEDNING Systembeskrivelsen er hoveddokumentet om kvalitetssikringssystemet

Detaljer

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting

Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting Studietilsynsforskrift 4-1 (3) og 4-1 (4) Ordninger for systematisk kontroll av studietilbud og systematisk informasjonsinnhenting NOKUT Dagsseminarer 6. og 7. november 2018 Kvalitetsarbeid i høyere utdanning

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET Arkivsak-dok. 15/05725-1 Arkivkode. Saksbehandler Thorbjørn Aakre Elin Sommerli, Odd Kristian Myhre, Jorunn Aurstad Saksgang Møtedato 06.01.2016 KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNING - NORD UNIVERSITET

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Tilsyn og kvalitet MUF-konferansen 2014 Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Hva skal jeg snakke om? Hva er kvalitet? NOKUTs perspektiv KS-systemer Innføring av LUB

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna

NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna NOKUTs tilsynsrapporter Høgskolen i Nesna Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Desember 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT NOKUT og indikatorer Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, 04.29.14 Pål Bakken, NOKUT Tre forhold EVALUERINGER AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING SPØRREUNDERSØKELSEN «STUDIEBAROMETERET»

Detaljer

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen

Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Kvalitetssystem for forskerutdannelsen Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO Ph.d.-rådgiver Cecilie W. Lilleheil Strategi2020 UiO mot status som et internasjonalt toppuniversitet Hovedambisjon «å utvikle

Detaljer

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT

NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet

Detaljer

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ.

KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Revisjon og ny evaluering av KVALITETSSIKRINGSSYSTEM VED HØGSKOLEN I BODØ. Grunnlag for behandling i styret for Høgskolen i Bodø i styremøte den 9. juni 2010. Mai 2010. 1 Innhold 1. NY EVALUERING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET

Detaljer

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen N. vil ikke engasjere seg i forhold til sertifikater. Bekrefter å ha en god dialog med Sjøf.dir. Egen lov/forskrift om/for NOKUT, som da gir organsisasjon det mandat man

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. januar 2019 kl. 15.05 PDF-versjon 17. januar 2019 25.10.2018 nr. 2254 Forskrift om tilsyn

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA

Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA HØGKSOLEN I OSLO OG AKERSHUS Utkast til kvalitetssikringssystem HiOA [Type the document subtitle] Mette Torp Christensen 5/4/2012 Innhold 1 Om kvalitetssikringssystemet til HiOA... 1 1.1 Innledning...

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015 SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET Søknadsfrist 1. september 2015 For å sikre en effektiv vurderingsprosess, ber vi om at institusjonene varsler innsending

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1 Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 5.1 13.mai 2019 1 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssikringssystemet... 3 1.2. Presentasjon av Norges grønne fagskole Vea... 3 2.0. Formål

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole NOKUTs tilsynsrapporter Bjørknes Høyskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mai 2014 System for kvalitetssikring evaluering NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

Luftkrigsskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014

Luftkrigsskolen. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014 Luftkrigsskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2014 Institusjon: Luftkrigsskolen Dato for vedtak: 13.02.2014 Sakkyndige: Førstelektor og dekan Gunn Haraldseid, Høgskolen

Detaljer

Dokumentasjon av kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Innlandet

Dokumentasjon av kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Innlandet Høgskolen i Innlandet Postboks 400 2418 ELVERUM Svein Foss Saksbehandler: Aslaug Louise Slette Vår ref: 18/06837-11 Vår dato: 01.11.2018 Deres ref: Deres dato: Oversendelse av dokumentasjonskrav til periodisk

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole

NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole NOKUTs tilsynsrapporter Bergen Arkitekthøgskole Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Mars 2016 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning

Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål og prinsipper... 4 2 Kvalitetssystemets oppbygning... 5 2.1 Del 1 Systembeskrivelse/rammer for

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Læringsmiljøutvalget - NTNU Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Kunst- og designhøgskolen i Bergen NOKUTs tilsynsrapporter Kunst- og designhøgskolen i Bergen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Juni 2015 [EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN NOKUT kontrollerer

Detaljer