Sikkerhetshåndbok for feiere

Transkript

1 Sikkerhetshåndbok for feiere omtanke solidaritet samhold

2 1

3 2

4 Forord Sikkerhetsboka for feiere er ei håndbok som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) for yrkesutøvere i feierfaget. Den skal gi arbeidsgiver veiledning om hvilke krav som må være ivaretatt for å oppfylle bestemmelsene i arbeidsmiljølovens 14. Håndboka tar for seg de vanlige arbeidsoperasjonene i en feiers hverdag, der dårlig sikkerhet er et helse- og miljøproblem. Å utvikle et trygt arbeidsmiljø betyr å sikre alle innbyggere gode offentlige tjenester og bevare materielle verdier. Arbeidsmiljøtiltak starter med faglig innsikt og vilje til samarbeid. Side 6-16 i håndboka gir den generelle bakgrunnen for arbeidsdagen, dvs. den yrkesutdannelsen/kompetansen som må til, hvem som har ansvaret for å sikre et arbeidsliv uten unødig risiko, det «apparatet» som står til rådighet og hvilken risiko vi snakker om. Side beskriver selve arbeidet på ulike arbeidssteder. Side 20 gjelder tilsynsrunder og side 21 tar for seg hva som må til for at alle yrkesutøvere kan fungere og trives i jobben. Håndboka skal være et praktisk hjelpemiddel når du trenger dokumentasjon på en rettighet eller et krav. Vi tenker her på en vanskelig samtale med for eksempel huseier. Henvisning til regelverket må skje «vennlig men bestemt» da kan en unngå at situasjonen låser seg fast, og et samarbeid om forbedringstiltak kommer alle til gode. Les stoffet i forkant, slik at du kjenner innholdet og kan opptre med faglig autoritet i enhver sammenheng. Lykke til! Fagforbundet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for arbeidstilsynet Feiermesternes Landsforening 3

5 Innhold Å VÆRE FEIER 5 Historisk tilbakeblikk 5 Særpreget arbeid 5 Krav til utdannelse 5 Yrke under omforming 6 Yrkesfellesskap og organisasjon 7 ANSVARSFORHOLD 7 Kommune og brannsjef 7 Huseier 9 VERNETJENESTE OG INTERNKONTROLL 9 Verneombud 9 Verne- og helsepersonale (VHP) 10 RISIKOBILDET 10 Risikovurdering 11 Helse 12 Verneutstyr 12 Valg av verneutstyr 13 Åndedrettsvern 14 ARBEID PÅ TAK 15 Krav til adkomst på tak 15 Praktiske tilpassinger 17 ARBEID PÅ LOFT 18 Krav til adkomst 18 Praktisk tilpassing til kravene 18 ARBEID I KJELLER 18 Krav til adkomst 18 Uttak av sot 19 Verneutstyret 19 Praktiske tilpasninger 19 ARBEID I FYRKJELER OG KANALER 20 Krav til adkomst 20 Krav til feiing 20 Verneutstyr 20 Praktisk tilpassing 20 TILSYN MED FYRINGSANLEGG 20 Praktiske tilpasninger 20 PRAKTISK TILRETTELEGGING 22 Garderobe og vaskerom 22 Spiserom 22 Biler 22 Matpause 22 Fritak fra feiing og tilsyn 22 NYTTIGE LINKER 23 Aktuelle lover, forskrifter og veiledninger 23 4

6 Å være feier Historisk tilbakeblikk Feierne har ca. 300 års historie i Norge. Feierne hadde og har en risikoutsatt jobb. I lang tid manglet (all) standardisering, og mange feiere fant på de utroligste ting for å få utført feiingen. Ikke sjelden var skorsteinene krokete og så trange at det nesten ikke lot seg gjøre å stige dem innvendig. Da kunne løsningen være å ansette gutter helt ned til 10-års alder for å utføre feiingen. Feierredskap og verktøy har i prinsippet ikke endret seg vesentlig på disse 300 åra. Den gammeldagse kosten var som regel laget av bjørkeris, mot dagens stålkoster. Feier- badene/verkstedene var som regel både kalde og dårlige, og det var ikke sjeldent på kalde vinterdager at vannet frøs til is i bøttene. Det hendte derfor ofte at feierne la seg uten å ha fått vasket seg skikkelig. I begynnelsen av 1900-tallet ble det mer og mer vanlig å kommunalisere feiervesenet i de største byene. Det ble også på denne tiden alminnelig at feierne organiserte seg for gi faget en høyere status og få en felles front for å beskytte seg mot stigskorsteiner og det å balansere på takene. Det var først i 1970-åra at verneutstyr som vi kjenner det i dag ble vanlig og pålagt å bruke. Særpreget arbeid Feieren utfører en viktig samfunnsoppgave. Norge ligger høyt på brannstatistikken, og samfunnet har bestemt seg for å snu dette ved å satse mer på forebyggende brannvern. Derfor er informasjon om og utførelsen av feiing og tilsyn med skorsteiner og ildsteder en sentral oppgave. Feiernes arbeid er viktig med tanke på det ytre miljø, ved at de hindrer unødvendig og forurensende utslipp fra fyringsanlegg. Feierne har til daglig kontakt med mange ulike typer mennesker. Dette stiller store krav til sosial kompetanse og respekt for andres mening og handling. Det er nødvendig at feiervesenet er bemannet med personell som har tilstrekkelig kompetanse, slik at tillagte oppgaver kan løses på en tilfredsstillende måte, det vil si både faglig og sikkerhetsmessig. Feierens arbeidsoppgaver kan ikke løses på en tilfredsstillende måte dersom arbeidet gjøres på bekostning av hans, hennes eller andres helse og sikkerhet. Krav til utdanning Alle som skal utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg skal inneha svennebrev som feier eller tilsvarende kvalifikasjoner. Tilsvarende kvalifikasjoner må dokumenteres. Lov om vern mot brann og eksplosjon med forskrifter om organisering og dimensjonering av brannvesenet 7-1, 7-2 og 7-4 samt lov om fagopplæring, regulerer utdanning til feiere. Personell uten fagbrev skal ha opplæringsplan som viser innhold og tidsperspektiv for å 5

7 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I feierfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i feierfaget innebærer å kunne kommunisere med kunder og ulike samarbeidspartnere, og å kunne diskutere og vurdere faglige løsninger og arbeidsprosesser. Det innebærer også å kunne rapportere og dokumentere eget arbeid. Å kunne lese i feierfaget innebærer å kunne finne fram i relevant informasjon i faglitteratur og aktuelle lover og forskrifter. Det innebærer også å kunne forstå og bruke spesifikasjoner, tegninger, produktbeskrivelser og arbeidsbeskrivelser. Å kunne regne i feierfaget innebærer å kunne beregne volum, mengder, størrelser, kostnader og ressursbruk. Det innebærer å kunne ta mål, anvende målestokk etter målsatte tegninger og foreta beregninger knyttet til fyringsteknikk og ulike branntekniske løsninger. Å kunne benytte digitale verktøy i feierfaget innebærer å kunne bruke dem i forbindelse med planlegging, produksjon, dokumentasjon, kvalitetssikring og kommunikasjon. Det innebærer også bruk av digitale redskaper til måling, beregning og tegning. Kompetansemål Etter Vg3 Forebyggende brannvern Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne planlegge, utføre, dokumentere og vurdere eget arbeid i forbindelse med forebyggende brannvern utføre brannforebyggende tilsyn i henhold til gjeldende regelverk utarbeide og presentere informasjon om forebyggende brannvern kontrollere og feie ulike typer fyringsanlegg etter gjeldende regelverk, krav til brannsikkerhet og kvalitet informere om utslipp av forbrenningsgasser, foreslå og iverksette tiltak som begrenser miljøutslipp veilede om montering og bruk av fyringsanlegg bruke digitale verktøy og utarbeide rapporter i forbindelse med tilsyn og feiing vurdere branntekniske løsninger i bygninger, påpeke avvik og gi anmerkninger utføre røykgassanalyse i fyringsanlegg, vurdere fyringsteknisk tap, stråletap og stillstandstap, lage og tilpasse nødvendige verktøy for feiing og bruke teknisk utstyr for kontroll av fyringsanlegg bruke egnet verktøy og feie alle typer skorsteiner, røykkanaler og ildsteder justere ildsteder for å forebygge brann, forurensning og beksotdannelse, og veilede om riktig fyring veilede om alternative oppvarmingssystemer og foreslå egnede løsninger vurdere hvordan skorstein, ildsted og ventilasjon fungerer sammen, og foreta beregninger i forbindelse med dette vurdere behov for rehabilitering ut fra skorsteinens tilstand, og foreslå metoder og materialer for utbedring velge og bruke ulike typer slokkemidler og slokkemetoder, og veilede om dem bruke sikkerhets- og verneutstyr i henhold til gjeldende regelverk følge etiske retningslinjer som gjelder for faget arbeide i samsvar med kravene til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak Bransjelære Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne gjøre rede for fagets opprinnelse, utvikling, organisering og plass i samfunnet veilede om termiske, mekaniske og branntekniske egenskaper ved ulike bygningsmaterialer veilede om branntekniske klasseinndelinger av bygningskonstruksjoner og bygningsmaterialer, og skille mellom dem gjøre rede for gjeldende regelverk for lagring og oppbevaring av brannfarlige varer gjøre rede for hvordan varslings- og sprinkleranlegg er bygd opp og fungerer oppfylle bedriftens krav til kundebehandling og samarbeide med kolleger og andre yrkesgrupper bruke digitale verktøy og finne fram i lover og forskrifter som gjelder for faget. 6

8 kunne gjennomføre fagprøve i feierfaget. Personell uten svennebrev skal være under oppsyn av fagutdannet feier. Læreplanen i feierfaget inneholder mål og hovedmomenter som en feierlærling skal ha opplæring i. Etter endt utdannelse kan lærlingen avlegge svenneprøve. Feieren skal da ha fått gode kunnskaper og ferdigheter slik at han/hun kan gjennomføre feiing og tilsyn på en kvalitetssikker måte. Feieren skal nå være rustet til å ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Som tilleggskompetanse kan feieren ta Mesterbrev i feierfaget ved å ta kurs i ledelse, markedsføring, økonomi og yrkesteori. Man kan også få generell studiekompetanse ved å ta påbygningsfag eller teknisk fagskole. Yrke under omforming Feierfaget er i stadig utvikling til et mer teoretisk fag. Dette medfører at fagets opplæring må tilpasses samfunnsbehovet. Å forstå forbrenningsteknologi er en forutsetning for å regulere selv de enkleste vedovner. Å forstå et moderne fyringsanlegg krever innsikt i både automatikk og datateknikk. Feilhåndtering betyr fare. Utvikling innen alternative oppvarmingskilder stiller større og andre krav til verneutstyr og utførsel av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Noen alternative oppvarmingsmuligheter i framtida vil trolig være fyring med gass (LPG), biobrensel (pellets), fjernvarmeanlegg og så videre. Tilsyn med fyringsanlegg setter krav til datakunnskaper, saksbehandling og kommunikasjon. Videre forutsettes tilfredsstillende kontorlokaler, inventar og lysforhold. Fagkompetanse og muligheten for videreutvikling er helt nødvendig. Med harmonisering av krav til fyringsanlegg i hele Europa vil Norge få ildsteder og skorsteiner produsert i utlandet og det vil bli en stor utfordring for den enkelte feier å kunne holde seg oppdatert i en rask utvikling innenfor fyringsanlegg. Dette krever en god dialog med produsenter og importører. Produktene skal leveres med teknisk spesifikasjoner, monteringsveiledning og brukerveiledning på norsk. Yrkesfellesskap og organisasjon Det er viktig å ha ett nært yrkesfelleskap hvor man kan dele erfaringer eller kunnskaper og bidra til faglig sosialt samvær. Dette skaper et sterkere fellesskap innen feier-norge der vi er en liten yrkesgruppe. Eksempel på slike organisasjoner er Feiermesternes Landsforening (FLF) og Fagforbundet ved Faggruppe 1 feiere eller fagforeningene. Ansvarsforhold I henhold til arbeidsmiljøloven er det flere parter som er ansvarlig for feierens sikkerhet under arbeidet. Både arbeidsgiver og arbeidstaker stilles til ansvar i denne loven. 14 regulerer arbeidsgivers ansvar, mens 16 tar for seg arbeidstakers ansvar. Det er viktig å merke seg at verneombudet ikke kan overta arbeidsgivers ansvar etter loven. Dersom feiervesenet ikke forholder seg til lovbestemte krav og noe skulle inntreffe slik at utfallet fører til en yrkesskade, blir utbetalingen fra forsikringsselskapet i verste fall redusert/ikke utbetalt. 7

9 Alle som skal utføre feiing skal ha fagbrev eller tilsvarende kvalifikasjoner. Kommune og brannsjef Kommunen er i denne sammenheng arbeidsgiver. Kommunen er også arbeidsgiver når det benyttes innleid arbeidskraft. Arbeidsgiver skal i henhold til 14 sørge for at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Blant annet innebærer dette at kommunen må sørge for løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø og sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring i det arbeidet som skal utføres. Både kommunalt ansatt feiersvenn og innleid feiersvenn fra privat virksomhet er å regne som arbeidstaker. Arbeidstaker har sammen med arbeidsgiver et medansvar jfr. Arbeidsmiljølovens 16. Det vil si at feiern må vise aktsomhet og ellers medvirke til å forhindre ulykker og helseskader. Dersom arbeidstakere blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal de avbryte sitt arbeid og informere arbeidsgiver, verneombud og eventuelt andre berørte arbeidstakere. Dersom de selv kan rette opp feilen skal de gjøre dette. 8

10 Arbeidsgivere plikter å gi den enkelte den opplæring, kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å kunne utføre et tilfredsstillende arbeid. De plikter også å ha det nødvendige utstyret for å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Arbeidsgiver plikter å sikre arbeidstakerne tilstrekkelig kompetanse og evne til utførelse av arbeidet slik at ansatte føler tilhørighet, trygghet på arbeidsplassen samt har muligheten til å utvikle sine ferdigheter innen feieryrket. Dette går fram av Lov om vern mot brann og eksplosjon med forskrifter om organisering og dimensjonering av brannvesenet 7-1 og 7-2 og 7-4. Huseier Huseier er ansvarlig etter plan- og bygningsloven og lov om brannvern. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er lovpålagt og huseier plikter å legge forholdene til rette for tilfredsstillende adkomst og arbeidsunderlag for at tjenesten skal bli utført, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-6. Kommunen som arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjennomført. Adkomst for feier til fyringsanlegget og derved arbeidsplassen, reguleres i utgangspunktet av arbeidsmiljøloven med forskrifter, plan- og bygningsloven med forskrifter og kommunens system for HMS, jfr. de ulike arbeidsstedene tak, loft og kjeller. Vernetjeneste og internkontroll Verneombud Etter arbeidsmiljøloven skal det velges verneombud for virksomheten. På arbeidsplasser der det jobber under 10 arbeidstakere kan partene (arbeidstakerne og arbeidsgiver) inngå skriftlig avtale om en annen ordning, eksempelvis at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Antall verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Hvert verneombud får ansvar for et verneområde. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte. Verneombudets oppgaver er definert i arbeidsmiljøloven Kap. 6, 26 og Kap. 7, 27 og i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU best. nr. 321). Verneombudet skal særlig påse/følge opp at arbeidsgiver har sørget for at arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, at personlig verneutstyr er til stede og lett tilgjengelig og i forsvarlig stand, at arbeidstakerne har fått nødvendig instruksjon og opplæring og at arbeidet kan utføres helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudet har rett til å stanse arbeid som ikke kan utføres uten umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse. Virksomheter med minst 50 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og verne- og helsepersonalet er representert. AMU skal jobbe for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men overtar ikke arbeidsgiverens absolutte ansvar. 9

11 Verne- og helsepersonale (VHP) Brann- og feiervesenet er lovpålagt å være tilknyttet verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste). Dette er bestemt i forskrift om hvilke virksomheter skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale. Verne- og helsepersonalet skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere og verneombud i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold etter 30 i arbeidsmiljøloven. Forskrift om verne- og helsepersonale (best.nr.518) angir hvilke oppgaver disse skal utføre i tilknytning til arbeidet med overvåking av arbeidsmiljøet i virksomheten og kontroll av arbeidstakernes helse. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at VHP bistår med: planlegging og gjennomføring ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og produksjonsmetoder utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdering av risiko for helsefare forslag til forebyggende tiltak, og tiltak som fjerner sykdomsfremkallende faktorer og farer for ulykker å gi informasjon og opplæring på områdene arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi og generelt verne- og miljøarbeid. Arbeidsgiver skal samarbeide med VHP om å utarbeide følgende dokumentasjon: periodevise planer for VHP's arbeid i virksomheten som skal inngå som en del av virksomhetens totale planarbeid periodevise meldinger/årsrapporter som inneholder presentasjon av kartlegging, risikovurderinger, forslag til forebyggende tiltak og resultater rapporter, måleresultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold Dokumentasjonen skal kunne forevises Arbeidstilsynet ved inspeksjon. Risikobildet Det har lenge vært kjent at feiere står ovenfor høy ulykkesrisiko sammenlignet med gjennomsnittet i den yrkesaktive del av befolkningen. De må ofte gjøre jobben sin høyt til værs på hustakene og i trange fyrrom og kanaler. Allerede i 1775 påviste Sir Percival Pott sammenheng mellom risiko for testikkelkreft og arbeid som feier. Sammenhengen er der fortsatt. Feiervesenet i Oslo registrerte på 1980-tallet at fyrhusene var i dårlig stand. Prøver viste at lufta der innholdt både støv, sot og asbestfibre. Den høyeste målte asbestfiberkonsentrasjon var 10 ganger høyere enn den administrative normen. Bruk av asbest er i dag forbudt, men gammel forekomst er fortsatt et arbeidsmiljøproblem. Eksponering for asbest og forbrenningsprodukter fra tre og fossilt brensel får følger. Overdødelighet blant feierne kommer til uttrykk gjennom flere krefttilfeller i lunger og spiserør, samt overhyppighet av kroniske luftveissykdommer. 10

12 Både asbest- og svevestøv-mengden i feiernes arbeidsmiljø krever til dels omfattende beskyttelsestiltak. Det skal stilles strenge krav til beskyttelse mot asbest- og forbrenningsprodukter som feierne kan komme til å innånde og/eller komme i hudkontakt med- eller få i øynene. Det kreves også vilje til å beskytte seg selv. Feieren har ofte sine daglige gjøremål høyt på husets tak med risiko for fall. Faren for utglidning/velting av stiger og dårlige takstiger øker risikoen for skader. Størst er risikoen når man skal gå til og fra stigen inn og ut fra tak. Værforholdene er særlig avgjørende for risikoen. Risikovurdering Risikovurdering av feierens arbeidsoppgaver er arbeidsgivers ansvar og skal gjøres i samarbeid med arbeidstaker. Det er likevel ikke til å komme forbi at «den som har skoen på vet best hvor den trykker». Forhold som er trygge én dag, kan være utrygge en annen, på grunn av vær og føre, egen dagsform og lignende. Alle arbeidstakere har rett til å unngå fare for liv og helse, og det er viktig med personlig vurdering av egen risiko. En stadig dialog med arbeidsgiver og VHP er påkrevet. Risiko er et uttrykk for sannsynligheten for at noe skal skje og konsekvensen av at dette skjer. Risikovurdering er en av de viktigste aktivitetene i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. I henhold til internkontrollforskriften (best.nr. 544) 5 nr. 6 skal arbeidsgiver kartlegge farer og problemer, og på bakgrunn av dette vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoen. Dette skal dokumenteres skriftlig. Helsefaren forbundet med feieryrket er blant annet å bli utsatt for: forbrenningsprodukter svoveldioksid, karbonmonoksid, nitrøse gasser, polyaromatiske hydrokarboner (PAH-stoffer) sot diverse tungmetaller (arsenikk, bly, kobolt, krom, kopper, nikkel, sink, vanadium) sterke syrer asbest og kvarts. Faremomenter forhold en skal være ekstra oppmerksom på: Asbest i skorsteinsløp, fyrrom og pakninger Løse og råtne stiger og takstiger/trinn som kan øke risiko for fall Is, snø, vind og underkjølt regn Bier i skorsteinsløpet, veps på loft og tak Fugl i skorstein (både levende og døde) døde fugler har mye fuglelus Sprøytespisser og glasskår Spiker i loftstak Hunder som enten er aggressive eller «for snille» Manglende eller dårlige gulv på loft/tak Det er ikke nok å være «ekstra oppmerksom». Det kreves strategier og rutiner for hvordan de spesielle risikofaktorene skal håndteres. Flere lover og forskrifter er til for å beskytte yrkesutøvere og vi skal bruke dem. 11

13 Avvik AML Kap. 5, 20 (registrering av skader og sykdommer) Avvik er når forhold ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter, instrukser og vanlige prosedyrer. Alle ansatte er ansvarlige for å rapportere avvik som oppdages til sin overordnede, og det skal da gjøres tiltak som forhindrer gjentagelse. Ved nestenulykker/skader skal dette registreres og rapporteres til overordnede. Ved nestenulykker/skader og ved ulykker /skader skal rutiner og regler vurderes opp mot hendelsen og eventuelt forbedres. Avvik skal rapporteres til verneombud. Helse Det er i dag ingen regler som allment bestemmer hvor ofte feiere skal ha helsekontroll. Feierne på forskjellige arbeidsplasser blir utsatt for forskjellige stoffer og forhold. Dette skal også tas med i risikovurderingen. I den grad feierne er så mye utsatt for asbest at det er naturlig å tilby helsekontroll etter asbestforskriften (best.nr.235), eller så mye utsatt for kreftfremkallende stoffer eller andre farlige stoffer at kjemikalieforskriftens (best.nr.566) regler om helsekontroll ved eksponering for kreftfremkallende stoffer eller kjemikalier kommer til anvendelse skal disse retningslinjer følges. For øvrig bør omfang av og innhold i helsekontrakten mellom feierne og bedriftshelsetjenesten avtales i kontrakten mellom feiervirksomheten og bedriftshelsetjenestens arbeid og i de løpende planene for bedriftens helsetjenestens arbeid. Feierne skal ha helsekontroll slik risikovurderingen tilsier. Sykdom, egenmelding, «hjemme med sykt barn» og annen permisjon skal registreres på eget fraværsskjema. Ved langtidssykdom skal arbeidsgiver følge opp og eventuelt iverksette tiltak slik at vedkommende hurtigst mulig kan komme tilbake på arbeid. Verneutstyr Personlig verneutstyr (PVU) skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser. Under mange arbeidsforhold vil bruk av personlig verneutstyr (PVU) være nødvendig. Det er arbeidsgiverens plikt å sørge for at verneutstyr er tilgjengelig, at det oppfyller krav i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av (best.nr.523) og at arbeidstaker har fått opplæring i bruk av utstyret (best.nr.524). Arbeidstaker er pliktig til å bruke utstyret. Fallsikringsutstyr kan være nødvendig i tillegg til tekniske installasjoner for å ivareta sikkerheten. PVU til bruk i feieryrke skal være CE-merket, og bruksanvisning på norsk skal medfølge produktet. CE-merket verneutstyr er normalt også merket med standardnummer som viser at verneutstyret har bestått testkravene fastlagt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Testkravene er ulike for ulike typer utstyr. Vær oppmerksom på at CE-merket alene ikke sier noe om kvalitet i forhold til et bestemt behov. Rutiner for oppbevaring, vedlikehold og etterkontroll skal sikre at utstyret fungerer og ikke innebærer risiko under bruk. 12

14 Feieren har selv et ansvar for å vurdere risikoen ved eget arbeid og bruke personlig verneutstyr. Skadet, påvirket eller slitt PVU med nedsatte verneegenskaper skal tas ut av bruk eller kasseres. Valg av verneutstyr Ved valg av verneutstyr må krav til bestandighet mot varme, kjemikalier, termisk isolasjon med videre vurderes Arbeidsklær Valg av arbeidsklær foretas ut fra farene kartlagt i risikovurderingen. Som et minimum må arbeidstøyet være av en stoffkvalitet som er tett vevet, slik at støvpartikler som sot hindres i å trenge gjennom. Det er en fordel at materialet inneholder relativt mye polyester som er lett, glatt, og enkelt å vaske. Vern mot varme arbeider er selvsagt. For vinterhalvåret må vern mot kulde også vurderes. Feieren utsettes for forurensninger fra sterke syrer og varme arbeider. Feiere skal derfor bruke arbeidsklær/feierdress som er 13

15 beregnet for å tåle dette. Vernetøyet må være tettsluttende. Det vil si sitte tett rundt hender, hals og føtter for å beskytte huden mot kontakt med forurensning. Hansker En vernehanske skal velges for det arbeidet som skal utføres. De skal være bekvemme og gi godt vern for den som utfører arbeidet. Materialet i vernehansker har en begrenset levetid. Denne levetiden kan forkortes dersom visse type stoffer kommer i kontakt med hansken. Dette er beskrevet i produktinformasjonen. Ofte brukes lærhansker i feieryrket. Lær er slitesterkt, vannavstøtende og kan motstå varme i et kortere tidsrom. Lær er lite syrebestandig, og for å oppnå beskyttelse for eksponering av syrer, må et hanskemateriale som er syrebestandig velges. Øyevern For arbeid der feieren er utsatt for støv eller sot, skal det velges vernebriller med sideskjold, eventuelt øyekapsler. Det er viktig at øyevern i så liten grad som mulig begrenser brukerens synsfelt og sikt. Vernesko Vernefottøyet skal være utformet slik at foten får god støtte og skikkelig plass, og beskytte mot skader på grunn av kulde eller fuktighet. Yttersålen på fottøyet skal være konstruert og utformet for å minske sklirisiko. Hodevern Valg av beskyttelse vil avhenge av type arbeid. Ved besøk på byggeplasser skal man følge de sikkerhetsbestemmelser som gjelder for den aktuelle byggeplass. Åndedrettsvern Valget av type åndedrettsvern beror på hvilken forurensning man skal beskytte seg mot i arbeidsatmosfæren. Viktige faktorer ved valg mellom filtrerende og luftforsynt åndedrettsvern er: forurensningens form (støv og røyk, gasser, damper, aerosoler) forurensningens giftighet, konsentrasjon, luktgrense oksygeninnholdet i arbeidsatmosfæren. Filtrerende åndedrettsvern omdanner forurenset luft til pusteluft ved at luften trekkes gjennom et filter. Disse kan være partikkelfiltre, gassfiltre eller kombinasjon av disse. Viktige begrensninger ved filtrerende åndedrettsvern er at konsentrasjonen av forurensningen ikke må overskride åndedrettsvernets beskyttelsesområde og at luften alltid må inneholde minst 19.5 % oksygen. Filtrerende åndedrettsvern finnes i 3 forskjellige typer: Hel- og halvmasker med utskiftbare filtre. Filtrerende halvmasker engangsmasker der maskekroppen er filtrerende. Disse foretrekkes ofte fordi de er lette å bære, men det er vanskelig å fastslå under bruk om de tetter godt nok til den enkelte persons ansikt. 14

16 Motorassistert åndedrettsvern (turboutstyr). Fordi det kan være tungt å puste gjennom et filter, blir åndedrettsvern også levert med vifte. Slikt motorisert åndedrettsvern suger luft gjennom filtrene og blåser renset luft fram til brukerens hel- eller halvmaske. Overtrykk gir en god beskyttelse selv om det skulle være en viss lekkasje mellom åndedrettsvernet og ansiktet. Dette kan være aktuelt når det er vanskelig å få en maske tett, for eksempel for personer med skjegg. Vær oppmerksom på at filtrene mettes raskere. Luftforsynt åndedrettsvern Luftforsynt åndedrettsvern er det eneste alternativ dersom luften ikke inneholder minst 19,5 % oksygen (for eksempel i kanaler og fyrkjeler), eller når forurensningens art og konsentrasjon ikke er kjent. Felles for slik utstyr er at det brukes luft fra ikke-forurensede områder. De to vanligste former for luftforsynt åndedrettsvern er: 1. Kompressormasker eller trykkluftsmasker der pusteluft blir tilført fra en kompressor eller en større trykkbeholder. I praksis betyr dette at luftinntaket må velges nøye. Forskrift om trykkluftanlegg (best. nr. 192) angir krav til luftinntaket: Innsugingsluften bør tas fra friluft, og skal være fri for skadelige eller farlige gasser eller damper. Luftinntaket bør legges slik at damp, vann, støvpartikler eller røyk ikke kan suges inn. Er dette ikke mulig skal sugeledningen være utstyrt med filter. 2. Bærbart selvforsynt åndedrettsvern hvor pusteluften er forsynt fra trykkluftflasker med luft. Forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern (best. nr. 441) angir krav til luftkvalitet for pusteluft. Arbeid på tak Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-6. Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak (best. nr. 500). Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best.nr. 555). Plan- og bygningsloven med forskrifter. Krav til adkomst til og på taket Adkomst til tak skal foregå på den mest forsvarlige måten og fortrinnsvis via takluke eller dør. Ved bruk av anliggende stige som adkomst til taket stiller Arbeidstilsynets forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak med mer flere minimumskrav blant annet: Stigen skal være i henhold til gjeldende standard pr er dette NS-INSTA 650. Stigen skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte. Stiger over 5 meter skal alltid festes i topp. Stigen skal rekke minst 1 meter over kanten på taket/avsatsen. Stigen skal være sikret mot utglidning, velting sidelengs og bakover. 15

17 Ved feiing av fyrkjeler er det viktig å bruke personlig verneutstyr. Vær oppmerksom på at kjelen kan være varm.

18 Ved bruk av leider, for eksempel i tilknytning til industriskorsteiner eller lignende, skal denne være utstyrt med ryggbøyler etter 2,5 meter over bakken og med hvileplan etter hver 6. meter. Andre sikkerhetsanordninger kan etter en risikovurdering erstatte ryggbøyle og hvileplan, f. eks. glidende føring for feste av sikkerhetssele. I tillegg stilles følgende krav: Takstiger, taktrinn og takbruer skal være utformet og testet i henhold til gjeldende standard. Pr er dette NS-EN 516 (tilbehør for tak), og pr-en (permanente takstiger). Taksikringsutstyr skal monteres i henhold til monteringsanvisning. Alle tak med helling utover skal ha takstige/taktrinn. Arbeidsgiver, som normalt er kommunen, kan vurdere om takstigen, taktrinn og takbru kan utelates dersom sikkerheten er ivaretatt på en annen måte. I risikovurderingen, som skal være skriftlig dokumentert, skal man blant annet vurdere husets beliggenhet, skorsteinens plassering, værforhold, takets konstruksjon og takets overflatemateriale. Når det er nødvendig med arbeidsplattform rundt skorsteinen for å ivareta feiernes sikkerhet, skal denne tilpasses i forhold til skorsteins høyde. Takbru mellom skorsteiner må vurderes i forhold til avstanden mellom skorsteinene, helling på taket og om det er mer hensiktsmessig enn adkomst for hver skorstein. Både takstige, taktrinn og takbru som benyttes til yrkesbruk skal ivareta kravene til styrke, funksjonalitet og sikkerhet. Alt utstyr skal være tilstrekkelig solide til å hindre eller stanse fall. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-6, eier av bygninger hvor feiing av røykkanal utføres fra tak, skal sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst opp til og på tak. Eier skal sørge for at hele fyringsanlegget er tilgjengelig for feiing, samt utstyrt og innrettet slik at det kan feies på tilfredsstillende måte. Ansvaret for sikring av adkomst for feiing og tilsyn av fyringsanlegget ligger dessuten hos kommunen, som i sin byggesaksbehandling må påse at adkomst og tilgjengelighet til skorstein på tak blir ivaretatt ved nybygg. Praktisk tilpasninger Skorstein over tak skal ha stabilitet sideveis og må ikke regnes som forankringspunkt. For å utføre arbeidet skal man ikke støtte seg til og eller stå oppe på skorsteinen. Det er ikke tillatt å feste/forankre taksikring i skorstein da denne ikke er beregnet for den slags belastninger. Elementskorsteiner må armeres over taket i henhold til monteringsveiledning og byggdetaljblader Stigen må plasseres ved siden av takstigen ikke rett under for at adkomsten skal være forsvarlig. Ta godt tak i takstigen, kjenn etter at den ikke er løs før du benytter den. Det bør innfelles i arbeidets rutine at sele benyttes som ekstra sikkerhetstiltak ved særlig høye bygninger og spisse tak. Det bør også være fast rutine at huseier har blitt kontaktet i forkant av feiingen. 17

19 Arbeid på loft Krav til adkomst Arbeidsmiljøloven stiller et overordnet krav til at arbeidsrom, adkomstveier, trapper m.m. er dimensjonert og innredet ut fra den virksomhet som skal drives. Arbeidsgiver tar nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall eller av fallende gjenstand eller ras (kap. 4, Arbeidsmiljølovens 8 bokstav a og f). For feiervirksomheten betyr dette at feiing på loft skal kunne foregå uten fare for verken fall, slag i hodet, klemskader eller lignende. I henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er huseier pliktig til å sørge for at fyringsanlegget har tilfredsstillende adkomst for feiing og tilsyn. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å påse at huseier tilrettelegger for adkomst og det arbeidet som skal utføres. I dette inngår trapp til loft, god belysning på loft, plass til å utføre arbeidet og lignende. Ansvaret for forebyggende tiltak ligger også hos kommunen, som i sin byggesaksbehandling må påse at adkomst og tilgjengelighet til feieluke blir ivaretatt ved nybygg. Praktisk tilpasninger Retningslinjer for hvordan krav i arbeidsmiljølov og brannvernlov følges: Feiing skal ikke utføres fra gardintrapp, stol eller løse stiger. Takhøyden på loftet bør være minst 1,8 meter. Det skal være sikkert, stabilt og ryddig underlag (golv) fra loftsluken bort til skorstein. Det skal være lett tilgjengelig adkomst, ryddet og klargjort. Det skal være montert lys for å unngå snublefare og for å kunne utføre feiingen. Adkomst til loft må være vanlig trapp, loftsluke med fastmontert trapp eller løs stige med festeanordning til loftsgolv. Loftsluken skal ha en bredde på minst 50 cm, en lengde på minst 60 cm og en lysåpning på minst 1,5 meter. Arbeid i kjeller Krav til adkomst Arbeidsmiljøloven stiller et overordnet krav til at arbeidsrom, adkomstveier, trapper m.m. er dimensjonert og innredet ut fra den virksomhet som skal drives og at arbeidsgiver tar nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall eller av fallende gjenstand eller ras (Arbeidsmiljølovens kap. 4, 8 bokstav a og f). For feiervirksomheten betyr dette at uttak fra kjeller skal kunne foregå uten fare for verken fall, slag i hodet, klemskader etc. Ansvaret for forebyggende tiltak ligger hos kommunen, som må påse at dette blir ivaretatt i nybygg gjennom deres byggesaksbehandling. Feierens arbeidsgiver må på sin side forlange av huseier at det er tilfredsstillende adkomst til kjelleren, og i kjelleren for uttak av sot. 18

20 Uttak av sot Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-6 sier: Eier må sørge for at stedet er tilgjengelig og innrettet slik at feier kan fjerne sot på en tilfredsstillende måte. Eier av bygninger skal sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst til sotluken (tilfredsstillende trapp, takhøyde, golv, lys og fri adkomst). Krav I bunn av skorstein skal det være sotluke Sotluken skal ikke plasseres i rom hvor det kan forekomme brennbare gasser Sotluken må være lett tilgjengelig Det skal være montert lys i rommet der sot tas ut Fri avstand foran luken må være minst 1 meter Høyde over gulv må være minst 0,3 meter Verneutstyr Arbeidsklær, hel tettsluttende vernedress Hansker; for arbeid der varmepåkjenning er en del av risikobildet, må hanskematerialet (kraftig tøy eller lær) kombineres med varmeisolerende fôr. vernesko vernebriller Åndedrettsvern: Halvmaske med støvfilter i klasse P3 filter. Her må behovet vurderes nøye. Er det fare for eksponering av forbrenningsgasser eller lavt oksygennivå, må luftforsynt åndedrettsvern benyttes. Praktisk tilpasninger Tilrettelegging av sotluke Der sotluke er plassert i rom lavere enn 160 cm. må denne flyttes (for eksempel opp til 1. etasje) slik at adkomst blir tilfredsstillende. Dette er en skjønnsmessig vurdering. Adkomst til sotluke skal også være på fast golv. Ved uttak av sot må man være ekstra oppmerksom på: løs sotluke; fare for fall asbest i soten sprøytespisser/glasskår døde fugler fuglelus veps/bier 19

21 Arbeid med fyrkjeler og kanaler Krav til adkomst Arbeidsmiljøloven stiller et overordnet krav til at arbeidsrom, adkomstveier, trapper med mer er dimensjonert og innredet ut fra den virksomhet som skal drives og at arbeidsgiver tar nødvendige forholdsregler for å hindre at arbeidstakerne skades ved fall eller av fallende gjenstand eller ras (Arbeidsmiljølovens kap.4, 8 bokstav a og f). For feiervirksomheten betyr dette at feiing av fyrkjeler og kanaler skal kunne foregå uten fare for verken fall, slag i hodet, klemskader etc. Ansvaret for forebyggende tiltak ligger hos kommunen, som må påse at dette blir ivaretatt i nybygg gjennom deres byggesaksbehandling. Arbeidsgiver for feiervirksomheten må på sin side forlange av huseier at det er tilfredsstillende adkomst til fyrkjeler og kanaler. Krav til feiing Verneutstyr Ved feiing av fyrkjele og kanaler skal det være minst to personer. Med hensyn på arbeidets art er dette nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres med tilfredsstillende sikkerhet. Ved utførelsen skal det benyttes verneutstyr som feierdress, lue/hette, hansker, øyebeskyttelse, sko/støvler og godkjent friskluftsutstyr der hvor det er mangel på friskluft fra det fri. Verneutstyret skal ha spesielle verneegenskaper mot sotpartikler og forhindre at syrer trenger gjennom til hud og lunger. Praktiske tilpasninger Benytt riktig verneutstyr til en hver tid. Vær oppmerksom på at kjelen og kanalen kan være meget varm. Kjelen kan med fordel stenges et par timer før arbeidet igangsettes. Dette må det informeres om i forkant av feiingen. Husk alltid å sjekke at kjelen er stengt under arbeid! Tilsyn med fyringsanlegg Feiervesenet gjennomfører tilsynsrunder etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 7. Selv om det på slike runder ikke drives vanlig feiearbeid, må feiervesenet like fullt sørge for at feieren har risikofri adkomst til fyringsanlegget. Tilsynet skal utføres på en kvalitetssikker måte slik at feierens arbeidsmiljø blir ivaretatt. Praktiske tilpasninger Det er viktig å oppnå en god kommunikasjon med den enkelte bruker slik at vedkommende får forståelsen av rimeligheten i våre krav. 20

22 Arbeidstilsynetsforskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak stiller minimumskrav til arbeid på tak.

23 Henvisninger til regelverket må skje med god kunnskap om hvordan bestemmelsene kan tolkes i ulike sammen-henger. Da kan en unngå at situasjonen låser seg fast og en oppnår samarbeid om forbedringstiltak. God informasjon om riktig bruk og vedlikehold av fyringsanlegget må vektlegges ved tilsynet. Dette vil etter hvert bedre feierens arbeidsmiljø i form av mindre skadelige forbrenningsgasser og sotpartikler. Praktisk tilrettelegging Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best. nr.529) stiller krav til hvordan arbeidsplassen skal tilrettelegges. Garderobe og vaskerom Feiervirksomheten er av en slik art med daglig kontakt med sot at det er nødvendig med atskilte skap for arbeidstøy og privat tøy. Skapene skal være låsbare. Arbeidets art tilsier også at vaskerom med dusj må være tilknyttet garderoben. Det må finnes atskilte vaskerom for kvinner og menn, evt. atskilt bruk. Det må også være mulighet for vasking av arbeidstøy på arbeidsplassen. Det skal ikke være nødvendig å måtte ta med skittent arbeidstøy hjem. Spiserom Spiserom må være tilpasset det største antall arbeidstakere i virksomheten. Det må være atskilt fra skitten garderobe/verksted. Biler Siden feierarbeidet innebærer mye kontakt med blant annet sot som setter seg i bilinteriøret, bør det stilles firmabil til rådighet som kun benyttes i arbeidet. Bilen bør rengjøres hyppig. Matpause Det bør være fast rutine og regel at en ikke sitter i skittent arbeidstøy i rent spiserom. Det er også viktig å vaske hender og ansikt først for å unngå sot i mat og mage. Fritak fra feiing og tilsyn Ved sykdom, skade, eller andre årsaker som forhindrer arbeidstaker i å utføre det daglige arbeidet, må arbeidsgiver så langt det lar seg gjøre tilrettelegge arbeidsoppgavene for vedkommende på en best mulig måte, jf. arbeidsmiljøloven kap. 12, 13 nr. 2. Dette gjelder også for eldre og gravide arbeidstakere. 22

24 Nyttige linker Fagforbundet faggruppe 1 feiere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for Arbeidstilsynet Feiermesternes Landsforening Norges Brannskole Utdanningsdirektoratet Statens Bygningstekniske etat Norsk Brannvernforening Aktuelle lover, forskrifter og veiledninger Aktuelle lover, forskrifter og veiledninger Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 med senere endringer. Forskrifter og veiledninger fra Arbeidstilsynet. Forskrift om trykkluftanlegg, best. nr. 192 Forskrift om asbest (asbestforskriften), best. nr. 235 Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, best. nr. 321 Forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern, best. nr. 441 Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m. m., best. nr. 500 Forskrift om verne- og helsepersonale, best. nr. 518 Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, best. nr. 523 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen, best. nr. 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, best. nr. 529 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), best. nr. 544 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr, best. nr. 555 Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften), best. nr. 566 Veiledning om arbeid i trange rom, best. nr. 168 Veiledning om arbeidsmiljø for renholdere, best. nr. 454 Veiledning om gravid i arbeid, best. nr. 475 Brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 med veiledning (best. nr. 729) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 med endringer siste ved lov av 6. november 2003 nr med veiledning (best. nr. 931). Plan- og bygningsloven med forskrifter

25 24

26 Sikkerhetshåndboka for feiere er laget i samarbeid med: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for arbeidstilsynet og Feiermesternes Landsforening Fagforbundet mai 2009 Trykk: NR1 Arktrykk A/S Opplag: 1 500