standpunkt Landsmøte 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "standpunkt Landsmøte 2006"

Transkript

1 standpunkt B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass Oslo Nei til EUs avis Nr. 5 november årgang Opplag: Tips: standpunkt@neitileu.no Landsmøte 2006 Gunvor Hass, Jonas Gahr Støre, Heming Olaussen, Liv Signe Navarsete, Bjarne Undheim, Marte Nilsen, Kleiv Fiskvik, Stein Stugu, Dagfinn Høybråten, Maria Walberg, Martin Henriksen, Audun Lysbakken, Stian Carstensen, Anne Osland og 250 andre EU-motstandere fra hele landet er der. Les om landsmøtesakene i avisa, hold deg oppdatert på Side 2, og 24 Kritisk blikk mot EU fra Afrika Side Nei til EU på studietur til Brussel: Bønder i byen Side Lærerne vil ha veto mot tjenestedirektivet Side 7 Massiv EU-motstand blant minoritetsgrupper Side 8-9

2 4 standpunkt NYHETER amferdsleministeren vil Det er stor skepis til postdirektivet ei lang rekkje land g eg trur ikkje EUommisjonen vil få jennom forslaget lik det er utforma o, seier samferdseminister Liv Signe avarsete. v Marianne Granheim Trøyflat arianne@umeu.no U har lenge arbeidd med å opne ostsektoren for fri konkurranse. iste hand på verket er eit nytt diektiv frå Kommisjonen, som påegg full liberalisering frå edan Noreg lenge har hatt fri onkurranse på tyngre postseningar, vil no alle vektklassar bli mfatta. Slik er det fare for at åde einskapsportoen og ordnina med postombering seks dagar veka kjem under press. Bondevik II-regjeringa ønske å forsere prosessen, og vedtok ull liberalisering frå Dete vedtaket vart oppheva av dei aud-grøne i juni i år, med bakrunn i sosiale og distriktspolitise omsyn. I tillegg har den poliiske leiinga i Samferdsledeparteentet no vore ute med sterk kriikk av det nye direktivet. Spørsålet er berre kor langt ministeen eigentleg er viljug til å gå for å ikre at Noreg har gode postteneser i heile landet, også som EØSedlem. Samferdsleminister Liv igne Navarsete har gått hardt ut ot direktivet. Kan du kort seia noko om koreis direktivet er utforma? Posten har i dag einerett å omdeling av lukka adresserte rev under 50 gram. Dette vil et bli slutt på, samt at andre ærrettar som Posten har vil li oppheva. Likevel er det erd å merkje seg at direktivet ar ei rekkje minimumskrav, ellom anna skal det vere nnsamling og utlevering av ost minst fem gonger i veka g det vil være mogleg å stille rav om einskapsporto på inskildsendingar. Direktivet EUs planlagde postdirektiv vil få dramatiske konsevensar for Posten Noreg dersom det vert vedteke slik det no ser ut. Men samferdsleminister Liv Signe Navarsete trur at motstanden mot direktivet i fleire EU-land er så stor at direktivet ikkje vil verte vedteke slik. Foto: Eivind Formoe opnar også for at ein kan ha eit spleiselag for å finansiere ulønsame posttenestar. Anten kan staten løyve det naudsynte beløpet over dei årlege statsbudsjetta, eller så kan kostnaden ved å drive dei ulønsame tenestene bli fordelte mellom dei ulike postselskapa i marknaden. Vil påverke direktivet Den politiske leiinga i Samferdselsdepartementet har uttrykt sterk motstand mot direktivet. Ein fryktar ei generelt dårlegare postteneste, og at det vil gå hardast utover distrikta. Kva gjer de for å påverke innhaldet i direktivet? Direktivet er enno ikkje vedteke i EU, og vi nyttar alle dei høva vi har til å påverke innhaldet i det. Målet er at det skal bli så stor grad av nasjonal handlefridom som mogleg. Noreg kan, i allianse med andre land som er opptekne av å sikre tenestetilbodet, sikre krav til geografisk einskapsporto og seks dagars omdeling i veka også i framtida. Allereie før utkastet til direktiv vart lagt fram, tok eg saka opp med fleire av dei europeiske kollegaene mine og eg vil aktivt halde fram med dette arbeidet, seier Navarsete. Dersom direktivet blir vedteke slik det står no, er det aktuelt å nytte reservasjonsretten i EØS-avtala? Mitt inntrykk er at det er stor skepsis til direktivet i ei lang rekkje land og eg trur ikkje EUkommisjonen vil få gjennom forslaget slik det er no. Så langt har eg ikkje gjort noko vurdering av om det er naudsynt å nytte reservasjonsretten, og eg trur vi har mest å tene på å vera tydelege når det gjeld våre standpunkt. Nei til dårlegare ordning Oppfattar du at den nasjonale handlefridomen som direktivet trass alt gir, er god? Er han reell? I teorien gir direktivet høve til å vidareføre ein solidarisk postpolitikk, med like prisar og det same gode tilbodet over heile landet. Eg meiner likevel at det er uheldig å bytte ut eit system som fungerer godt, som er administrativt enkelt å handtere og rimeleg i drift. Årlege løyvingar over statsrankrike lagar på logo este år skal EU feire femtirsjubileet sitt med skikkeeg stas. Det er femti år sidan oma-traktaten vart underskrien. EU-kommisjonen har kåra in vinnar av konkurransen for finne jubileumslogoen. Logo- en «Together» skal omsetjast til alle EU-språka. Frankrike sender no ein offisiell klage til EU. Bodskapen om europeisk einskap er ikkje der, fordi kvar logo er ulik, skriv den franske europaministeren. I avisdebatten vert det også påpeikt at «Together» liknar på den velkjende logen til nettsøkemotoren Google. Ein namnlaus EU-diplomat er enda meir kritisk. Det er ein flopp, ei katastrofe. Dette viser kva som skjer når medlemslanda ikkje er konsultert og kommisjonen går sin egen veg, seier han til EUObserver. com. Alternativ jubileumslogo Det EU-kritiske nederlandske Sosialistpartiet har sin eigen parallelle logokonkurranse. Europa er absolutt ikkje «koseleg saman», og det er absolutt eit spørsmål om Europa bør vere dét. Ein liten smule kritikk av utviklinga mot ein europeisk superstat er også på sin plass, seier EU-parlamentarikaren Kartika Liotard.

3 standpunkt 5 NYHETER verne sin post PAUL MAGNUS GAMLEMSHAUG: 60% av postvolumet i Noreg går på det sentrale Austlandet. Det er desse områda som vil vera attraktive for private aktørar, fordi distribusjon her blir relativt billig. Også tillitsvalde i Posten er uroa budsjet- tet vil fort kome under press, og det å eventuelt skulle krevje inn bidrag frå dei priva vil truleg bli dyrt og krevjande. Røynslene frå land som har gjennomført postliberalisering viser at ordninga med å tilby dei same gode tenestene til lik pris over heile landet kjem under press. Viktig nei-press Korleis meiner du nei-rørsla kan bidra til at utslaga av EØS-avtala blir mindre usosiale? Målet til EU-systemet om friast mogleg konkurranse i Den indre marknaden gjer det vanskelegare å innføre fornuftige tilpassingar lokalt og nasjonalt. Dette er eit stort problem, også på samferdslesektoren. Nei-rørsla gjer ein avgjerande jobb for å få fram desse døma og å mobiliserer opinionen. Politikarane treng tydelege stemmer og press i ryggen når vi skal tale Noreg si sak - det gjer oss sterkare! Med bakgrunn i liberalistiske og distriktsfiendtlege direktiv som dette, kan du støtte Nei til EU sitt framlegg om utgreiing av alternative avtalar til EØS? Som nestleiar i Senterpartiet er det ingen tvil om at eg meiner det ville vera gunstig å få vurdert andre samarbeidsformer med EU enn dagens EØS-avtale. Det har vi jobba hardt for! EØS-avatalen er likevel grunnlaget for det regjeringssamarbeidet vi no er inne i, og det aksepterer Senterpartiet, avsluttar Liv Signe Navarsete. Paul Magnus Gamlemshaug er tillitsvald i Postkom og medlem av rådet i Nei til EU. Han meiner det nye postdirektivet er eit klart trugsmål mot gode og rimeleg posttenester, og at det dessutan vil gjera arbeidstilhøva i Posten dårlegare. Ser du det nye direktivet som eit reelt trugsmål mot einskapsportoen og 6 dagars postomdeling? Ja, heilt klart. 60% av postvolumet i Noreg går på det sentrale Austlandet. Det vil seia Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og delar av Buskerud, Telemark og innlandsfylka. Det er desse områda som vil vera attraktive for private aktørar, fordi distribusjon her blir relativt billig. Samstundes er det nettopp her Posten har høve til å sikre seg så godt overskot at dei kan finansiere omdeling i resten av landet. Dersom Posten mistar delar av denne marknaden, vil det bli umogleg å sikre eit rimeleg og godt tilbod i distrikta, og einskapsportoen vil ryke, seier Gamlemshaug. Sverige og Finland har jo allereie større konkurranse innanfor posttenester enn det vi har. Veit du noko om korleis det har slått ut der? Praksisen i Sverige og i Finland er ganske ulik. Begge har liberalisert, men berre i Sverige har Posten fått konkurranse. I Finland blir det stilt strenge krav om landsomfattande kva- litet og hyppigheit. Det blir også pålagt konsesjonsavgift på selskap som ikkje vil dekkje heile landet. Denne avgifta blir sett så høgt at det å gå inn i postkonkurransen for mange ikkje løner seg. Er unntaksvilkåra i direktivet reelle? Eg tvilar på det. Dersom konsesjonsavgiftene blir for høge, vil dei bli klaga inn for EFdomstolen. EF-domstolen har lang praksis for å tolke i liberaliserande retning. Tøffare for Posten Kva meiner du ei vidareliberalisering vil ha å seia for arbeidsvilkåra i Posten? Dersom Posten får færre leveransar å ta seg av, vil det også bli færre tilsette. Om desse eventuelt får ny jobb i dei konkurrerande selskapa er usikkert. Dei kan ha eit anna produkttilbod, som legg opp til fleire deltidsstillingar. All røynsle viser at sektorar prega av mykje deltidsstillingar, også har låge løner. Korleis meiner du nei-rørsla best kan kjempe mot dette direktivet, og mot dei hardaste utslaga av det? Det blir viktig å fokusere på dei samfunnsmessige konsekvensane. Særleg på den betydninga som gode landsomfattande posttenester har for busetjing og for at det skal vera eit levedyktig næringsliv utanom dei store byane. Dette er jo prinsipp som det er brei politisk semje om, seier han. Samstundes vil eg tilrå at ein byggjer alliansar med dei fagorganiserte i Posten, seier Paul Magnus Gamlemshaug. Krigen, Sverige og Strasbourg Sidan Sverige ikkje var med i andre verdskrigen får ikkje svenskane meine noko om kvar EU-parlamentet skal ligge. Det er bodskapen frå EU-parlamentets talsmann Josep Borrell. Fleire svenske EU-parlamentarikarar har skrive under på opprop mot flyttesirkuset der heile EUparlamentet reiser ei veke i månaden frå Brussel til Strasbourg. Flyttinga kostar 1,5 milliardar kroner i året, og oppropet har samla meir enn ein million underskrifter. Borrell uttalte at dei som ikkje har historiske erfaringar med andre verdskrigen ikkje kan forstå det viktige symbolet som plasseringa av parlamentet i Strasbourg er for forsoninga mellom Tyskland og Frankrike. Han retta først skuldinga mot heile Norden, men snudde då protestane kom. Eg beklagar det djupt dersom kjenslene til finnane, danskane eller baltarane har vorte såra, skriv han i ei fråsegn. Fråsegna inneheld ikkje eit ord om kjenslene til svenskane. Dagens Nyheter Evro, eyro, eiro, ewro Bulgaria krev å få behalda skrivemåten evro om euroen. Evro har vore den rette skrivemåten på bulgarsk sidan Denne problemstillinga er ikkje ny for EU. Fem av dei 10 nye medlemslanda i 2004 kravde å få halda på si rettskriving av euro. Latvia kjempar framleis for sin rett til å skrive eiro i staden for euro. Euro er eit ikkje-eksisterande ord i latvisk. Maltesiske lingvistar insisterer framleis på at den rette skrivemåten for deira spesielle, arabisk-avstamma språk, er ewro. Sjølv om ECB og EUkommisjonen nektar, er skrivemåten ewro likevel mykje brukt på Malta. EUobserver.com

4 6 standpunkt NYHETER EACH når ikke opp Miljøkomiteen i EUparlamentet gikk i oktober inn for et nytt forslag til kjemikalieregelverk kalt REACH. Både miljøorganisasjoner og politikere mener forordningen ikke er god nok for å hindre spredning av de farligste miljøgiftene. Av Kim-André Åsheim kim-andre@umeu.no Formålet med REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals) var i utgangspunktet å sørge for at kjemikalier som produseres eller importeres i en viss mengde må registreres, vurderes og i noen tilfeller godkjennes. I hovedsak er det kun «nye» kjemikalier som har kommet på markedet etter 1981, som faller inn under kravet i REACH om forutgående undersøkelser av miljøkonsekvenser. I utgangspunktet lå også en såkalt substitusjonsplikt inne i forordningen, som slo fast at industrien er forpliktet til å bruke det minst skadelige kjemikaliet der det finnes alternativer. Utvanna regelverk Friends of the Earth Europe (FoEE) mener at EU er i ferd med å gå glipp av en historisk sjanse til å skjerme innbyggerne sine mot farlige kjemikalier. Hovedkritikken til FoEE er at substitusjonsprinsippet er utvanna, og at bedriftene som bruker kjemikalier har for få forpliktelser til informasjon og for lite ansvar for tryggheten til produktene. Den kjemiske industriens lobbygrupper får mye av skylda for den utvanningen forordningen har blitt utsatt for Friends of the Earth Europe demonstrerer mot kjemikalieforordningen REACH utenfor EU-parlamentet. De mener at REACH har blitt alvorlig svekket. ko for at norsk miljølovgivning skal bli forverret, mye fordi forordningen innfører en del krav Ingvild Melvær Hanssen til industrien om å informere om virkninger for helse og miljø. Dette er krav som ikke finnes i dag. Det vi har fryktet er at REACH kunne føre til svekkelser av den norske aktsomhetsog substitusjonsplikten i produktkontrolloven, og gjøre det vanskelig å oppnå ambisiøse mål om å stanse utslipp av miljøgifter. Informasjon ikke nok Ingvild Melvær Hanssen, leder i Nei til EUs miljøutvalg, er ikke overbevist av dokumentasjonskravet. Det er viktig med registreringsplikten og krav til produsentene om å gi informasjon. Men for de fleste av oss er det slik at informasjon alene ikke er nok. Vi kan ikke forvente at folk skal ha oversikt over alle miljøgiftene og skadevirkningene av dem, derfor er substitusjonsplikten og muligheten til å forby farlige stoffer så viktig. Myndighetene må ha et ansvar for å beskytte folk mot alvorlige helseplager, sier utvalgslederen. Hanssen påpeker også at mange av miljøgiftene også slipper ut i naturen og blir en del av økosystemet, der de skaper alvorlige forstyrrelser for blant annet dyrelivet. De som velger å ikke være miljøbevisste, velger jo for oss alle. Det er nettopp derfor re- Foto: FoEE siden førsteutkastet fra I Norge får forordningen spesielt kritikk for å ikke forby alle typer bromerte flammehemmere (se undersak). Miljøverndepartementet er heller ikke fornøyd med forordningen slik den foreligger i dag. Ifølge departementet er de viktigste utfordringene nå å sikre at substitusjonsplikten og en generell aktsomhetsplikt for næringslivet blir styrket i forordningen. Aktsomhetsplikten er særlig viktig for å klargjøre næringslivets grunnleggende ansvar for å dokumentere tryggheten til kjemiske stoffer selv der det ikke finne spesifikke informasjonskrav, sier informasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet, Ingun Larsen. Hun mener likevel ikke at REACH utgjør noen stor risigulering gjennom forbud og restriksjoner på bruken av miljøgifter må være myndighetenes ansvar. Hindrer strengere krav Melvær Hanssen mener at REACH kan svekke dagens norske miljølovgivning, blant annet fordi forordningen kan svekke den norske aktsomhets- og substitusjonsplikten. Enda viktigere mener hun det er at forordningen kan svekke norske myndigheters muligheter til å forby stoffer i framtida. Vi har sett at EU-kommisjonen har lagt seg på en defensiv linje, hvor de ønsker å åpne for bruk av flere stoffer som norske myndigheter mener bør forbys. Dette ser vi ikke minst gjennom at de valgte å unnta deka-bde fra forbud. Dette er urovekkende. Kamp om bromerte flammehemmere ra 1. juli i år skulle den bromerte lammehemmeren deka-bde ha ært forbudt i Norge, men etter en elomvending fra miljøvernminiser Helen Bjørnøy (SV) ble forbudet ikevel ikke satt ut i live. Bakgrunnen er EUs forslag til nytt jemikalieregelverk, som ikke har oe forbud mot denne miljøgiften. ampen om bromerte flammehemere er i gang i både EU og Norge. et har kommet protester fra flere miljøorganisasjoner etter at miljøvernministeren, av hensyn til REACH, valgte å stoppe loven som skulle forby deka-bde. Bromerte flammehemmere er spesielt farlige fordi de lagres i levende organismer, også mennesker. Også leder i Senterpartiet Åslaug Haga har reagert mot at loven mot bromerte flammehemmere nå er stoppet. I følge Nationen ønsker hun å vente på EF-domstolens behandling før Norge fatter noe vedtak som binder oss. Helen Bjørnøy har begrunnet sitt vedtak med at Norge i 2003 sa ja til et EU-direktiv som gir EU-kommisjonen fullmakt til å avgjøre hvilke stoffer som skal tillates. Ifølge Miljøverndepartementet er det innført forbud mot to av de farligste bromerte flammehemmerne, penta-bde og okta-bde, både i Norge og EU. Striden står om deka- BDE som opprinnelig var forbudt i REACH, men som nå er unntatt. Miljøvernministerens kontor sier at de «vurderer hvordan Norge kan beholde det opprinnelige forbudet». Avgjøres i domstolen EU-parlamentet og Danmark har gått til EF-domstolen for å få kommisjonens beslutning om deka- BDE kjent ugyldig. I denne saken får Norge lov til å bistå i parlamentets arbeid. Sentralstyremedlem i Ungdom mot EU og medlem i Nei til EUs miljøutvalg Tore Bolsø, mener Norge må være villige til å gå langt i denne saken. Ja-sida har hevdet at REACH «hever gulvet» i europeisk miljølovgivning, men her ser vi et eksempel på at de også også «senker taket», sier Tore Bolsø.

5 standpunkt 7 NYHETER Panelet på globaliseringskonferansen. Fra venstre: Heming Olaussen, Eva-Britt Svensson fra Vänsterpartiet, Kenneth Haar fra Attac Danmark, Roar Eilertsen fra De Facto og Stein Kristiansen fra Handel og Kontor. I tillegg deltok Kartika Leotard fra det nederlandske sosialistpartiet. Foto: Eivind Formoe Globaliseringskonferansen 2006 Råkjør for tjenestedirektivet EU-parlamentet svikter de sosiale interessene når det vedtar tjenestedirektivet. Flertallet har ikke mot til å røre ved sitt eget kompromiss eller opponere mot ministrene i rådet, sier den svenske EU-parlamentarikeren Eva-Britt Svensson. Av Morten Harper Morten.harper@neitileu.no Eva-Britt Svensson representerer svenske Vänsterpartiet og er nestleder i Nej till EU. Hun sitter i EU-parlamentets komité for det indre markedet, som dette halvåret har behandlet tjenestedirektivet. Hun besøkte Oslo i oktober som innleder på Globaliseringskonferansen, der EUs tjenestedirektiv og sosial dumping var blant temaene. Før EU-parlamentets første behandling av tjenestedirektivet i februar, ble det mobilisert til store demonstrasjoner i Strasbourg. Under andre gangs behandling i høst har debatten dabbet av, ikke minst innad i parlamentet. Flertallet har ikke mot til å røre ved sitt eget kompromiss eller opponere mot ministrene i rådet, kommenterer Svensson. EU-parlamentet svikter de sosiale interessene når det vedtar tjenestedirektivet. Svensson beskriver parlamentets behandling som et råkjør, hvor de store partigruppene har vært mer opptatt av å sikre kompromissteksten enn av å belyse konsekvensene av det direktivet de vedtar. Hun er også kritisk til at politikerne med et så uklart direktiv overlater til EF-domstolen og EU-kommisjonen å bestemme mye av det faktiske innholdet. Alle endringer nedstemt Indre marked-komiteens saksordfører for tjenestedirektivet, den tyske sosialdemokraten Evelyne Gebhardt, foreslo i september elleve endringer av direktivet. Hun ville blant annet klargjøre direktivets virkeområde, forholdet til regler for forbrukervern og kommisjonens rolle som håndhevingsinstans. Gebhardt hevdet at endringene bare var tekniske juste- ringer, men fikk liten oppslutning. Da direktivet ble behandlet av komiteen i oktober, ble endringsforslagene kontant avvist. Med stort flertall vedtok komiteen direktivet i den formen det ble godkjent av rådet i sommer. Dermed tyder alt på at parlamentets plenumsbehandling i november er en ren formalitet. Selv om Gebhardt la frem enkelte endringsforslag, ble det aldri noen egentlig ny debatt i parlamentet, sier Svensson. En av organisasjonene som har fortsatt kampen i EU mot tjenestedirektivet denne høsten er Attac. I en åpen appell datert 2. november oppfordrer franske Attac alle EU-parlamentarikere til å avvise direktivet. Å godkjenne tjenestedirektivet er det samme som å si ja til den liberaliseringen som ble avvist i folkeavstemningen om grunnlovstraktaten, heter det. Mot dumping «Fri flyt om EUs tjenestedirektiv og kampen mot sosial dumping» var overskriften for stormøtet på Globaliseringskonferansen. Møtet var et samarbeid mellom Nei til EU, For Velferdsstaten og Attac. Foruten Svensson, besto panelet av EU-parlamentariker Kartika Liotard fra det nederlandske sosialistpartiet, Kenneth Haar fra Attac Danmark, Stein Kristiansen i Handel og Kontor, samt Roar Eilertsen fra De Facto. Danske Haar er en av Nordens fremste eksperter på direkivet, og har nylig utgitt heftet Service uden hensyn (Ny Agenda) om regelverkets innhold og sannsynlige konsekvenser. Han mener sørgelig lite er endret i forhold til kommisjonens opprinnelige og omstridte forslag. 80 prosent av opprinnelseslandsprinsippet er intakt. I realiteten er det ikke gjort store Fakta Mer om tjenestedirektivet: To informative hefter for en kritisk debatt om EUs tjenestedirektiv: * Dag Seierstad: Tjenester til enhver pris?, * Kenneth Haar: Service uden hensyn (dansk), nyagenda.dk/ee/index.php/ servicedirektiv/ endringer, slo han fast. Soria Moria-erklæringen åpner for at regjeringen kan benytte seg av vetoretten i EØSavtalen dersom direktivet vil føre til sosial dumping. Handel og Kontor er ett av fagforbundene som har krevd at vetoretten tas i bruk. Nestleder Stein Kristiansen beskrev hvordan giganter som amerikanske Wal- Mart og tyske Lidl skviser lønn og arbeidsvilkår, og konkluderte med at tjenestedirektivet vil forsterke denne utviklingen. Vi er ikke tjent med en slik amerikanisering av arbeidslivet, fastslo Kristiansen. Lærerne vil ha veto mot tjenestedirektivet Utdanningsforbundets landsmøte november anbefaler veto mot tjenestedirektivet slik det ser ut nå. Landsmøtet, som også gjenvalgte Helga Hjetland som leder, vedtok denne uttalelsen: EUs tjenestedirektiv «EUs tjenestedirektiv tar sikte på å øke konkurransen i tjenestesektoren på tvers av landegrensene i EU og EØS-området. Europeisk fagbevegelse har uttrykt bekymring for at direktivet vil styrke en negativ utvikling der arbeidstakere konkurrerer seg i mellom Helga Hjetland om hvem som kan tilby den billigste arbeidskraften. Direktivet kan bety et dramatisk angrep på sosiale velferdsordninger og anstendige arbeidsforhold. Innholdet i teksten er endret under behandlingen i EUs organer. I det foreliggende forslaget fra Kommisjonen er det fortsatt uklart hvilke konsekvenser direktivet vil få på en rekke områder, bl.a. i forhold til handel med utdanningstjenester. Når det da oppstår uklarheter i forbindelse med tolking av tjenestedirektivet blir det EF-domstolen som bestemmer, ikke de folkevalgte. Utdanningsforbundet ønsker ikke at det vedtas et tjenestedirektiv vi ikke kjenner det endelige innholdet i og konsekvensene av. Dersom Kommisjonens nåværende forslag blir stående, ber vi regjeringen bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at tjenestedirektivet blir til norsk lov». Nasjonal handlefrihet Utdanningsforbundet har også vedtatt uttalelsen «Nasjonal autonomi i en globalisert verden», som slår fast at «alle land har rett til å forme sin egen utdanningspolitikk». «På samme måte som norske myndigheter har beslutningsmyndighet over egen utdanningspolitikk, skal land i fattigere deler av verden ha full råderett over sin utdanningspolitikk», heter det i uttalelsen fra Utdanningsforbundet..

6 8 standpunkt NYHETER Duellen tandpunkt har fulgt debatten i media om miljø, frihandel, økonomisk vekst g EU. Ja- og nei-siden stiller til duell. Overveldende nei Bård Lahn, leder av Natur og Ungdom 1 Hvordan bør EU forbedre sin miljøpolitikk? De siste årene har EU lagt mer vekt på å gjøre egen økonomi mer konkurransekraftig enn på noe annet. Det har gjort at miljø har kommet i skyggen. Klimagassutslippene øker i mange EU-land, og EUs klimapolitikk bidrar ikke til å redusere utslippene. Svekkelsen av REACH-direktivet om miljøfarlige kjemikalier er et annet eksempel på det økte fokuset på konkurransekraft. Landbruks- og fiskeripolitikken skaper fortsatt store miljøproblemer. 2 Fri flyt og økonomisk vekst prioriteres i nesten alle sammenhenger, og det demokratiske underskuddet i EU forsterker dette problemet. Når Parlamentet for eksempel ber om økt satsing på fornybar energi i EUs rammeprogram for forskning, blir dette glatt overkjørt av Kommisjonen. 3 Det viktigste og mest krevende vi står foran er å redusere klimautslippene. EU-landene ligger bedre an enn de fleste til å nå Kyotomålene. Her må EU gå foran med stadig nye tiltak, for det beste med de tiltak EU-landene blir enige om, er at de også blir også satt ut i live, og virker i nesten hele Europa. Handel og miljø betraktes ofte som en motsetning. Er det fri flyt av varer eller miljøsikkerhet som prioriteres når EU utformer sitt regelverk? EU må bidra kraftig for å få på plass de internasjonale miljøforpliktelsene vi trenger. I dag fungerer EU noen ganger som en slik drivkraft, mens de andre ganger framstår handlingslammet fordi de ikke klarer å oppnå intern enighet, eller rett og slett motarbeider de reglene miljøet trenger som i de pågående WTO-forhandlingene. I slike situasjoner er det utrolig viktig at Norge har en egen stemme i internasjonale fora at vi kan gå foran når EU svikter, og være en frispiller mellom de store blokkene av rike og fattige land. 4 Demokrati Poenget er å bygge miljøhensyn inn i den økonomiske aktiviteten. EUlandene har også miljøhensyn inne i traktatene sine, og for eksempel i Lisboastrategien som skal skape nye arbeidsplasser. EU-landene står overfor den samme utfordring som alle andre, hvordan bekjempe ledigheten uten å ødelegge miljøet. Forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse noen av våre globale miljøproblemer. Bidrar EU til dette, og hvilken rolle bør EU spille i forhold til å sikre internasjonale miljøforpliktelser? Når beslutningene flyttes lenger unna, øker også motviljen og konflikten. Det har vi sett for eksempel i forbindelse med EUs verneprogram Natura Samtidig har Norge et stort ansvar for å vise at vi klarer å overholde våre internasjonale forpliktelser for eksempel for det biologiske mangfoldet uten at en overstatlig myndighet puster oss i nakken. Det er vi ikke flinke nok til i dag. Svein Roald Hansen, leder av Europabevegelsen Ja, absolutt. Rådgiver Trygve Hallingstad i SFT sier at det er EU som driver europeisk og global miljøpolitikk framover. I Sverige takker de EU for at naturvernområdene er blitt nesten fordoblet, for å oppfylle EUprogrammet Natura. Det viser at de miljøtiltak EU-landene blir enige om, de blir også satt ut i live. og lokal forankring er viktig, også for å skape oppslutning om miljøpolitikken. I Norge ser vi dette i for eksempel vernesaker og rovdyrsaken. Kan ikke miljøbeslutninger flyttet lenger unna, til EU, føre til mer konflikt og mindre oppslutning om kontroversielle sider ved miljøpolitikken i Norge? Jo, derfor er det viktig at miljøsaker som kan håndteres lokalt, blir håndtert lokalt. Men de store og viktigste miljøutfordringene nå, klimautslippene, kan vi bare løse sammen og da må det forpliktende samarbeid til, slik EU representerer. En ny undersøkelse foretatt på oppdrag fra Nei til EU viser opp mot 90 prosent EU-motstand blant minoritetsbefolkningen i Norge. Nå er utfordringen å få disse med som en del av den organiserte nei-siden. Av Maria Lyngstad mariakl@online.no Journalist Shoaib Sultan har de siste fire månedene vært engasjert av Nei til EU for å foreta en undersøkelse av EU-standpunkt og -argumentasjon i minoritetsmiljøene i Norge. Resultatene han nå kan rapportere tilbake til organisasjonen er svært hyggelig lesning for nei-siden. Et nei-flertall på nær 90 prosent er svært imponerende. Sultan har snakket med rundt 200 personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Bergen og Stavanger. Kjerneargumentene virker Argumentene mot norsk EU-medlemsskap er i stor grad knyttet til arbeidsmarked, miljø, demokrati og internasjonal solidaritet altså mange av de samme argumentene som tradisjonelt har vært en del av den norske debatten. Det er få av deltagerne i undersøkelsen som bruker argumenter spesifikt knyttet til sitt opprinnelige hjemland eller spørsmål som spesielt handler om behovene til minoritetsbefolkningen i Norge, uttaler Sultan, som er gledelig overrasket over den høye nei-prosenten og kunnskapsnivået om spørsmålet. Rådsmedlem i Nei til EU Chiku Ali er også godt fornøyd med resultatet, og mener forklaringen blant annet ligger i at det er Nei til EU som har troverdighet og en god politikk i forhold til u-landene. Bare gjennom å bevare Norges selvstendige stemme i det internasjonale samfunnet har vi mulighet til å være en del av kampen for en mer solidarisk politikk, uttaler hun. En så høy nei-andel bør være et godt grunnlag for å rekruttering av mennesker med minoritetsbakgrunn som medlemmer, aktivister og tillitsvalgte til Nei til EU. Et viktig argument for å rekruttere innvandrere til oss er den faktiske «gevinst» landene i sør får ved at Norge ikke er med i EU. Norge gir mye i bistand, nå nesten 1 prosent av brutto nasjonalprodukt årlig, til de fattige landene. Denne støtten til utdanning, generell utvikling og barns og kvinners rettigheter med mer er viktig også for mange som i dag bor i Norge, og er en kontrast til EUs økonomiske kolonialisme, uttaler Chiku Ali. Hun mener videre at det er viktig å rekruttere kontakter i innvandrermiljøet, rollemodeller, oppegående veivisere og enkelte innvandrere som på en eller annen måte har skapt tillit i innvandrermiljøer. Dette arbeidet kan startes gjennom å rekruttere og engasjere institusjoner hvor det internasjonale miljøet befinner seg, som for eksempel høyskoler, arbeidsplasser som er innvandrervennlige (fiskeindustri med mer), og kontaktutvalgene mellom innvandrere og myndigheter. Må finne ressurspersoner Vi trenger å finne ressurspersoner med minoritetsbakgrunn, som har et EU-standpunkt som sammenfaller med

7 standpunkt 9 NYHETER flertall i norske minoritetsmiljøer Shoaib Sultan, Kari-Ann Søreide og Chiku Ali mener at kjerneargumentene i Nei til EUs nye EU-guide er like gode argumenter for innvandrerbefolkningen som for etniske nordmenn. Foto: Sindre Humberset vårt eget og som kan være en døråpner til miljøene. Et godt sted å begynne er de politiske partiene og andre organisasjoner hvor et nei-standpunkt står sterkt. Hvis vi finner minoriteter innenfor disse gruppene vil de med all sannsynlighet dele vårt EU-syn. Greier man da å få noen av disse involvert i fellesskapsutvalg, så tror jeg vi er kommet et stykke på vei, utdyper Shoaib. Felleskapsutvalg der Nei til EU-tillitsvalgte og representanter fra minoritetsbefolkningen møtes har Oslo Nei til EU hatt gjennom flere år og har gode erfaringer med dette. Shoaib har selv deltatt i dette arbeidet og mener det kan være et bra sted å begynne for flere fylkes- og lokallag i organisasjonen. For å få startet disse bør Nei til EU søke å komme inn på arenaer der minoritetene samles med informasjonsmateriell og verveblokk. I den sammenheng bør informasjonsmateriell med vekt på vår kjerneargumentasjon oversettes til de største minoritetsspråkene, med særlig vekt på å oversette til språk der brukerne snakker dårlig engelsk. I tillegg bør materiell oversettes til engelsk, mener Shoaib. Suksess med EU-guiden Undersøkelsen ble presentert på Nei til EUs rådsmøte i slutten av oktober. I debatten som fulg- te kom det fram et samlet ønske om å verve flere mennesker med minoritetsbakgrunn. Et eksempel på at det ikke trenger å være så vanskelig kom fra Kari-Ann Søreide, nestleder i Sogn og Fjordane Nei til EU. Jeg har en 10. klasse med fremmedspråklige elever i norsk og samfunnsfag. Da jeg tidligere i høst skulle ha fri fra skolen for å være med Nei til EU til Brussel og blant annet besøke EU-parlamentet spurte elevene hvorfor jeg var med i en organisasjon som Nei til EU. De lurte også på hvorfor Norge skulle være det eneste landet i Europa som ikke var med i EU. Jeg tok utgangspunkt i den nye EU-guiden til Nei til EU, men jeg hadde også noe materiell fra Europabevegelsen på lur. Vi diskuterte mye. Etter det sa de: Nå forstår vi hvorfor Norge aldri må bli medlem i EU!

8 10 standpunkt NYHETER tein Ørnhøi og Kate Hansen Bundt er begge helt enige om at energi vil være et av de viktigste sikkerhetspolitiske spørsmålene i framtida. Foto: Eivind Formoe Energi: Viktig sikkerhetspolitisk spørsmål i Europa Europeiske politikere ser i dag kampen om energiressursene som t spørsmål om landenes framtidige sikkerhet, slo Kate Hansen undt fast på Nei til EUs sikkerhetspolitiske seminar 30. oktober. v Cathrine Amundsen athrine.amundsen@neitileu.no uropaforsker Kate Hansen undt ga en innføring i den omattende energipolitiske dragampen i Europa, der Russland g Tyskland er sentrale aktører. idlig i seminaret kommenterte tein Ørnhøi en påstand fra Maie Haugvik (NUPI) om at EUand på vegne av EU foretar veribaserte valg som går på tvers v nasjonal egeninteresse, slik: Jeg tror ikke på stater som lantropioske selskaper jeg, altå, jeg gjør ikke det. like interesser i EU ansen Bundt deler antageig Ørnhøis mistro til at sentrae EU-land vil sette nasjonale nteresser til side til fordel for en nergipolitikk som tjener Euroa eller EU som helhet. Det kan il og med hende at en forent poitikk er en umulighet, fordi de like EU-landenes energipolitise interesser er så vidt forskjellie. Tyskland har kommet lengst i å inngå bilaterale avtaler med Europas store gasseksportør, Russland. Og det er Tyskland som har EUs formannskap våren 2007, da unionens partnerskapsavtale med Russland skal reforhandles. Europeiske politikere ser i dag kampen om energiressursene som et spørsmål om landenes framtidige sikkerhet, sa Hansen Bundt. Angela Merkel uttalte i mai at «EU må samarbeide for å sikre tilgang til ressursene. Dette er vår tids sikkerhetspolitikk.» EU er på jakt etter energiressurser de ikke selv er i besittelse av og de skuer østover til Russland for å finne dem. Norge er en annen viktig energieksportør og Hansen Bundt og Øystein Noreng var enige om at Norge her måtte sikre nasjonale interesser. Den internasjonale trenden er at nasjonalstatene igjen tar kontroll over sine naturressurser. Det eneste stedet dette ikke skjer er i Irak, sa Noreng. Hansen Bundt la til at det er ingen grunn til at Norge skal øke sin produksjon så fort Europa roper om energikrise. Måtehold i utnyttelse av de store ressursene kan vise seg å være Norges største framtidige sikkerhetspolitiske investering. Putin og Merkel Trass i at Merkels uttalte målsetning dreier seg om hele EU, peker Hansen Bundt på at det energifattige Tysklands interesser veier vel så tungt når tyske politikere forhandler. Tideligere kansler Gerhard Schröder viste at ikke alle stater opptrer som filantropiske selskaper, da han utropte den russiske president Putin til en stor demokrat. Dette, i følge Hansen Bundt, for å sikre Tyskland gode energi-avtaler. Putin setter også, i følge europaforskeren, pris på de tyske kontaktene fordi han i møte med tyske statsledere møter reell makt, i motsetning til EU-utsendinger som mangler forhandlingsmandat. Det er fortsatt nasjonalstatene som kontrollerer energipolitikken i EU og Europa. EU til krig for fred? På Ungdom mot EUs seminar på Globaliseringskonferansen var Stein Ørnhøi invitert for å snakke om EU og militærmakt. Ørnhøi er tidlegare leiar både i SF (SV) og i Nei til EU. Innleiinga bar preg av svært god innsikt i EU-systemet, sjølv om militarisering kom litt meir i bakgrunnen enn det ein kanskje kunne forvente. Ørnhøi starta med å vise kor grunnleggjande det er for ein stat eller ein økonomisk union som EU å ha tilgang til olje og gass. USA sin aggressive utanrikspolitikk vart nytta som det fremste dømet. Sidan forsvarspolitikk nettopp handlar om å verne om vitale interesser, blir kampen om energi ein del av dette. For Fakta EU sin del tyder det at ein aldri vil få eit interessefellesskap sterkt nok til å ha samla militære styrkar. Dei nordlege og dei sørlege EU-medlemmane har nemleg heilt ulike land som energileverandørar. Den oppløftande konklusjonen var at EU som militær supermakt aldri vil sjå dagens lys. Etter at Ørnhøi hadde innleidd vart det opna for spørsmål frå salen. Omlag 30 hadde møtt fram, og det vart ein aktiv dialog med gode spørsmål og interessante svar. Ørnhøi gav truleg dei fleste tilhøyrarane nye perspektiv både på EU generelt, og på bindeleddet mellom energi og militærmakt spesielt. Av Marianne Granheim Trøyflat Norge, EU og energihandelen BI-professor Øystein Noreng har på oppdrag fra Nei til EUs sikkerhetspolitiske gruppe utarbeidet et arbeidsnotat om «Norge, EU og energihandelen». I notatet påpeker Noreng blant annet at EU blir mer og mer avhengig av å importere energi. Han hevder også at «Norge er en stormakt i europeisk og internasjonal energipolitikk, men fraskriver seg makten.» Notatet er det første i det som er tenkt å bli en rekke med arbeidsnotater om aktuelle politiske spørsmål, og kan lastes ned på eller bestilles for 20 kroner av jan.terje.kristiansen@neitileu.no. 4. oktober var nær 50 kvinner ra hele landet samlet på Hånderkeren i Oslo for å lære om og iskutere økonomi, velferd og rbeidsmarked. Arrangør var ei til EUs kvinneutvalg. Koneransen ble åpnet av Queenom som bidro med høy musialsk kvalitet og humoristise spark til den norske integreingsdebatten. Blant innlederne var Hilde ojer, førsteamanuensis i samunnsøkonomi ved Universiteellykket kvinnekonferanse om markedets begrensninger Queendom underholdt kvinnene. tet i Oslo. Fri konkurranse er ikke det samme som et fritt næringsliv, fordi reell fri konkurranse i virkeligheten forutsetter sterk statlig styring, åpnet Bojer, og satte tonen for et budskap om at markedet i seg selv har klare begrensninger og derfor ikke alene kan sikre en rettferdig inntektsfordeling. Utfordrer mytene Fordi en svært stor del av verdiskapningen foregår utenfor markedet, vil det være umulig for markedskreftene alene å bidra til rettferdig fordeling, Janne M. Sukka og Hilde Bojer. sa Bojer, og siktet blant annet til det betydelige ulønnede omsorgsarbeidet kvinner over hele verden utfører daglig. Hun utfordret også myten om den rike mannen som ved hjelp av kløkt og iherdig innsats har gjort seg fortjent til sin velstand. Sett meg, Røkke, Hegnar og Gates på en øde øy med tilgang på ferskvann og friske kokosnøtter og se hvem av oss som først klarer å tjene en milliard, sa Bojer og svarte selv på sin retoriske oppfordring: Det ville ingen av oss ha klart, fordi kapitalismen forutsetter et økonomisk system der

9 standpunkt 11 NYHETER Rød-grønn seier om arbeidsgiveravgift Regjeringen har innkassert sin første store seier i en EØS-sak. Fra 1. januar 2007 blir den differensierte arbeidsgiveravgiften gjeninnført nesten som den var før ESA blandet seg inn. Fakta Den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært en hjørnestein i norsk distriktspolitikk, og ordningen har hatt bred støtte i norsk politikk. Gradering av arbeidsgiveravgiften betydde at private og offentlige arbeidsgivere i distriktene fikk redusert kostnadene sine med 8,3 milliarder kroner. Nesten seks milliarder gikk til Nord- Norge og Nord-Trøndelag. Kort tid etter at EØS-avtalen hadde trådt i kraft, begynte ESA å granske den differensierte arbeidsgiveravgiften. Saken gikk helt til EFTA-domstolen, som avsa dom i saken i Dommen slo fast at ordningen var i strid med EØS-avtalen, fordi den gir et konkurransefortrinn for bedrifter i distriktene. Holdt løftet Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga fikk for et år siden trampeklapp på Nei til EUs landsmøte, da hun lovet at regjeringen ville gjøre alt for å få tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften. Soria Moria-erklæringa markerer en ny kurs i forhold til EU. Noen av oss skal passe på som smeder for at regjeringa følger opp det som står der. Jeg skal snart til Brussel, der jeg vil stå på barrikadene for å forsvare den differensierte arbeidsgiveravgifta. Og det skal ikke gis ved dørene, sa ministeren. ESA gir etter Presset fra regjeringen har gitt resultat. I sommer sendte regjeringen et forslag til endring av ordningen, der 90 prosent av den opprinnelige støtten blir gjeninnført. Jeg er godt fornøyd med at Regjeringen har lykkes i å overbevise ESA om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kan godkjennes uten erling kristin borgen: halvorsen og åslaug haga: «Differensiert arbeidsgiveravgift har vært det viktigste virkemidlet i norsk distriktspolitikk i en årrekke» større avgrensninger, og uten at det åpnes en formell undersøkelsesprosedyre, sier statssekretær Kjersti Markusson i Finansdepartementet. Statssekretær Inge Bartnes i Kommunal- og regionaldepartementet mener gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er et av de viktigste elementene i regjeringens styrking av distrikts- og regionalpolitikken. Dette er en seier for alle som er opptatt av en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Alle områder som ikke får gjeninnført ordningen eller som får en høyere sats enn i 2003, vil bli kompensert, sier Bartnes. Ikke alle fornøyd Den nye ordningen har færre næringsunntak enn ordningen som ESA tvang igjennom i Likevel får deler av verftssektoren og produsentene av visse stålprodukter ikke nyte godt av endringen. Det gjelder spesielt bedrifter som konkurrerer med bedrifter i andre EU/ EØS-land Hele Nord-Norge blir omfattet av ordningen, og får beholde satsene de hadde før Unntaka er Tromsø og Bodø, som nå får en sats på 7,9 prosent. For de kommunene som ikke får samme fordel av graderingen som i 2003, skal det gis kompensasjon ved midler til regional utvikling. Viktig seier Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og finansminister Kristin Halvorsen uttrykker i et avisinnlegg hvor viktig denne seieren er for regjeringen og for det norske samfunnet. «Det er et langt steg framover for norsk distriktspolitikk at differensiert arbeidsgiveravgift kan gjeninnføres fra 1. januar Differensiert arbeidsgiveravgift har vært det viktigste virkemidlet i norsk distriktspolitikk i en årrekke. Det er treffsikkert, ubyråkratisk og viktig for å legge til rette for fortsatt bosetting og sysselsetting i hele landet.» Sone V (0 %) Sone IVa Bodø og Tromsø (7,9 %) Sone IV (5,1 %) Sone III (6,4 %) Sone II (10,6 %) Sone Ia (10,6 % inntil fribeløpet, deretter 14,1 %) Sone I (14,1 %) Holdt det hun lovet. På Nei til EUs landsmøte i 2005 lovet kommunalminister Åslaug Haga at hun skulle kjempe hardt for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Nå kan hun innkassere seieren. Foto: Eivind Formoe vi alle drar veksel på hverandre. Bojer avviser ikke at markedet har store fordeler, men hun avviser myten om at markedet kan løse alt og langt mer enn bare økonomiske spørsmål. Bojer avviser også at alle rike har skapt sin velstand i fri konkurranse med andre: Bill Gates har ikke blitt rik på fri konkurranse, snarere tvert i mot. Gates har lykkes og tjent seg rik på å regulere markedet. hevder Bojer. Tjenestedirektivet Etter lunsj var det tjenestedirektivet som sto på agendaen. Først ut var Marte Nilsen, leder i Attac Norge. I første utkast til direktiv var det uttrykket «opprinnelseslandsprinsippet» som skapte strid: Dette innebærer at det er reglene i det landet firmaet er etablert som gjelder der hvor tjenesten tilbys. I den nye versjonen av direktivet er «opprinnelseslandsprinsippet» byttet ut med prinsipp med «fri utveksling av tjenester» det er svært usikkert om dette er en forbedring. Et annet spørsmål er forbrukernes rettigheter. Hvordan blir klagebehandlingen når man kjøper tjenester av et firma etablert i et annet land? Skal man da føre en rettssak i et fremmed land med eget lands forbrukerrettigheter? Politiske vurderinger erstattes av juridiske vurderinger. Dette er problematisk ut fra et demokratiperspektiv. Mette Henriksen Aas, tillitsvalgt i Fagforbundet, fortsatte tråden med tjenestedirektivet. Dagens forslag til tjenestedirektiv er bedre enn det opprinnelige forslaget, men det betyr ikke at det er bra! Senket lønnsnivå, svekkelse av arbeidsvilkår og sosial dumping kan bli konsekvensene. I Soria Moria-erklæringen fra de tre regjeringspartiene står det at «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping». Det står også at den vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues. Tjenestedirektivet, både det opprinnelige og reviderte forslaget, vil øke konkurransen innenfor tjenestesektoren og føre til mer sosial dumping. Derfor må vi jobbe for at regjeringen faktisk bruker sin reservasjonsrett, avsluttet Henriksen Aas.

10 12 standpunkt INTERVJU frikansk kamp mot terkt EU-press Us aggressive press for økonomiske artnerskapsavtaler (EPA) er en alvorlig russel mot utvikling i Sør, mener Jane alunga fra Seatini. Hun synes det er urt av Norge å ikke være med i EU. v Maria Walberg aria.walberg@neitileu.no Vi hadde sett oss lei på at våre tatsledere bare dro til handelsorhandlinger for å lese opp en ale fra et ark, og så dra hjem gjen. Slik forklarer Jane Nalnga bakgrunnen for oppstaren av det sørøst-afrikanske andelsinstituttet Seatini. Selv r hun direktør på kontoret i ganda, og opptatt av å synligjøre sammenhenger mellom like politikkområder. Det er en sammenheng ellom avtaler som fremforandles på globalt, regionalt og ilateralt nivå, og politikk som øres på nasjonalt og lokalt nivå. g det er en sammenheng melom handelsavtalene land i Afria får tilbud om, hvilken statsjeld det landet har og hvilken istand landet får. Seatini krever at det skal bli n klar sammenheng mellom andelspolitikk og menneskeettigheter. Vi har rett til arbeid, til at, til vann, til et verdig helseilbud. Det er det vi må jobbe for sikre, ikke at store selskaper ra EU eller USA skal eie og selge annet vårt, slår Nalunga fast. n trussel mot utvikling un er spesielt opptatt av å få toppet utviklingen i forhandingene om såkalte økonomiske artnerskapsavtaler (EPA) melom EU og EU-landenes gamle olonistater, ACP-landene (Afican, Caribbean, Pacific). Disse partnerskapsavtaene er en alvorlig trussel mot jane nalunga: utvikling i Afrika, sier hun, og fortsetter: EUs press er enda verre enn det vi opplever i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Ingen krav til EU-selskap EU bruker forhandlingene til å ta omkamper for saker som ble stoppet i WTO-systemet. Det ene avtaleverket brukes som brekkstang for det andre, til å begrense vårt politiske handlingsrom. Bistandspenger smører hele systemet, det hele blir veldig udemokratisk, sier Nalunga. Et eksempel er at EU presser på for å få full investeringsfrihet i ACP-landene, uten at det kan stilles noen krav til investorene. Vi får ikke pålegge EU-selskapene å betale skatt eller å investere noe av fortjenesten videre i det enkelte landet. Det skal heller ikke være mulig å verne viktige sektorer mot utenlandsk konkurranse. I tillegg vil EU innføre anbudsregler som ligner EØS-regelverket. Billigste leverandør skal vinne konkurransen om å utføre et oppdrag, det skal ikke være rom for å prioritere lokalt og nasjonalt næringsliv. Nalunga mener at konsekvensene av en slik avtale er klar: EU vil hente verdiskapningen ut av våre land, for å styrke sine egne storselskaper. EPAforhandlingene handler i bunn og grunn om at de rikeste i verden kommer med strenge krav til de fattigste i verden. Avtalene er urettferdige, og vil skape større økonomisk ubalanse i verden, kritiserer hun. Vi får ikke pålegge EU-selskapene betale skatt eller å investere noe v fortjenesten videre i det enkele landet. Det skal heller ikke være ulig å verne viktige sektorer mot tenlandsk konkurranse. Urettferdige forhandlinger Jane Nalunga mener også at forhandlingene gjennomføres i alt for stor hastighet, og på EUs premisser. I løpet av perioden skal avtaler på mange omfattende områder som jordbruk og tjenester være på plass. EU totalfinansierer forhandlingene, inkludert lønn og godtgjørelser for forhandlerne fra ACPlandene, forteller hun, og legger til: Det er ikke vanskelig å forestille seg at disse skjeve forholdene tipper resultatene i EUs favør. Nalunga er også bekymret over at land i Afrika som har et tett samarbeid, for eksempel Kenya og Tanzania, ikke får lov til å forhandle sammen, men er delt inn i forhandlingsgrupper med helt andre land. Denne splitt og hersk-strategien hemmer regional samordning i sør. Vi trenger tid til å finne en god samarbeidsstruktur, sier Seatini-direktøren. Vil beskytte fattige land Jane Nalunga mener likevel at handel er positivt for utviklingen i Sør. Handel er bra, men noen avtaler er urettferdige, og de retter all vår oppmerksomhet mot eksport. Vi trenger å bygge en «base» først! I dag har vi markedsadgang, men vi mangler kapasitet til å dra nytte av den. Derfor er det viktig for oss å få muligheten til å beskytte økonomiene i Sør, produsere og skape sysselsetting, slik de landene som i dag er rike har fått muligheten til, sier hun. Hun trekker frem sitt eget land som eksempel: Se på Uganda: 40 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Mange av tjenestene som er viktige for velstandsutvikling blant folk er allerede privatisert og solgt til utlandet. Det finnes ikke lenger ugandiske banker, transportselskaper, eller strømforsyning. Mitt poeng er at vi må få på plass strukturer for verdiskapning og fordeling. Men vi har ikke handlingsrom til det når vi må manøvrere mellom alle kravene fra EU, Verdensbanken, WTO og IMF. Støtte fra norske miljøer Nalunga mener at også norske miljøer bør jobbe med utviklingsspørsmål, og håper på et enda sterkere samarbeid mellom nord- og sør-baserte organisasjoner. Dere er heldige som ikke er med i EU. Dette gjør også at dere kan påvirke deres regjering mer direkte, og bidra til at norske myndigheter støtter utviklingsland i WTO, mener Nalunga. erling jane nalunga: borgen: EUs press er enda verre enn det vi opplever i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) Fakta SEATINI Sør- og øst-afrikansk institutt for informasjon om handel og handelsforhandlinger. Grunnlagt i 1997 i Harare, Zimbabwe. Har kontor i Zimbabwe, Uganda og Kenya. Ønsker å styrke Afrika i verdenshandelen: For et åpent, rettferdig, regelbasert, sikkert, ikke-diskriminerende og forutsigbart handelssystem. Samarbeider med fagbevegelse, helsearbeidere, bønder og afrikansk privat sektor for alternativer til nyliberalisme i Afrika.

11 standpunkt 13 INTERVJU Jane Nalunga fra Uganda ønsker støtte fra norske miljøer for å kjempe mot urettferdige krav fra EU og WTO. Alle foto: Heidi Lundeberg erling jane nalunga: borgen: Dere er heldige som ikke er med i EU. Dette gjør også at dere kan påvirke deres regjering mer direkte, og bidra til at norske myndigheter støtter utviklingsland i WTO

12 14 standpunkt INTERVJU Martin Henriksen har kort vei til Youngstorget, der EU-motstandere samlet seg til kjempemarkering 19. november Historiens sus er tydelig. Foto: Eivind Formoe ed AUF mot EU EU-saken er minst like viktig nå som tidligere, og AUF vil være klare på ei-siden også i neste EU-kamp, sier Martin Henriksen, nyvalgt AUF-leder. v Jo Stein F. Moen ostein.moen@neitileu.no EF-kampen i 1972 stod AUF entralt i etableringen av AIK «Arbeiderbevegelsens inforasjonskomité mot norsk medemskap i EF». I 1994 stod AUF i remste rekke i organisasjonen ME «Sosialdemokrater mot U». Det er all grunn til å vene og forvente at AUF under en tredje EU-runden, når den åtte komme, vil være en vikig del av den sosialdemokraiske EU-motstanden. De næreste årene vil Harstad-gutten artin Henriksen (27) være en rontfigur på nei-siden i Arbeierpartiet. Standpunkt har tatt n prat med den nyvalgte AUFederen om hans forhold til EU. martin henriksen: erling borgen: Siden 1994 har AUF gang på gang bekreftet sin klare unionsmotstand. istorisk nei tandpunkt-redaksjonens utendte, selv med en fortid i AUF, øter en opplagt AUF-leder på ans stamsted, den lille kafen Fyret på Youngstorget. Vi er ut over plassen der U-motstandere samlet seg i interkulden den 19. novemer 1994 og markerte sin massie motstand mot norsk innlemelse i EU. En av de mest flamende appellene sto daværende AUF-leder Trond Giske for. Hans avslutningspoeng sitter fremdeles i veggene på arbeidernes torg: «De sier EU er bra for landbruket men bøndene sier nei. De sier EU er bra for fiskeriene men fiskerne sier nei. De sier EU er bra for arbeiderne men LO sier nei. De sier EU er bra for ungdommen men ungdommen sier nei. OG DE SIER AT EU ER BRA FOR NORGE MEN NORGE SIER NEI!» Var du her den dagen? Nei, jeg var ikke det. I 1994 var jeg en basketballspillende, ung EU-motstander i Nord- Norge, og kan ikke skryte av all verdens innsats for å hindre norsk medlemskap. Jeg fikk ungdomsskoleklassen min til å bli mot EU, da! Men jeg erkjenner at jeg gjerne skulle vært på Youngstorget den kvelden. Jeg garanterer at jeg blir med neste gang, smiler han, før han minner om hva SVs utviklingsminister Erik Solheim skriver i sin selvbiografi «Nærmere» (1999): «Uten SME ville nei-sida aldri vunnet kampen. SME var en liten gruppe, men med stor betydning. Kimen til SME ble lagt i AUF. Den brune kafeen Justisen i Møllergata, like ved Youngstorget, utviklet seg til nervesenteret for SMEs virksomhet.» -Som kjent tilbringer mange nei-folk fremdeles en hel del tid på Justisen, forteller Henriksen, og legger til at annen etasje på Justisen ble åpnet for første gang nettopp den 29. november Stabilt nei i AUF Hvilke tanker gjør du deg om AUFs rolle i EU-spørsmålet? Vi som utgjør det massive nei-flertallet i dagens AUF, er stolte av den historiske rollen AUF har hatt når det gjelder organisering og gjennomføring av sosialdemokratisk EU-motstand. EU-saken er minst like viktig nå som tidligere, og AUF vil være klare på nei-siden også i neste EU-kamp. Siden 1994 har AUF gang på gang bekreftet sin klare unionsmotstand. I oktober 1998 ble for eksempel uttalelsen «Nei til ØMU» vedtatt med 308 mot 30 stemmer, og årets AUF-landsmøte krevde norsk veto mot EUs tjenestedirektiv. Men det er jo en kjent sak at flere tidligere AUFere Bjørn Tore Godal, Bjarne Håkon Hanssen, Thorbjørn Jagland, Olav Akselsen for å nevne noen har snudd fra EU-nei til -ja? Det stemmer for så vidt. Onde tunger vil ha det til at det skyldes mer at de har endret seg, enn at Europa har endret seg. Men, folk står selvsagt fritt til å endre standpunkt. Det viktigste er uansett at APs ungdomsorganisasjon står solid forankret på nei-siden, samtidig som vi respekterer at vi har flinke ja-folk i våre rekker. Det er også viktig at vi erkjenner at det er et mindretall i AUF som er for EU, på samme måte som Ap må respektere at det finnes mange nei-folk i partiet. Det er en sterk sosialdemokratisk nei-side på flere målinger er det nå nei-flertall blant Ap-velgerne, sier han, og minner om at i 1994 sa de fem nordligste fylkeslagene i AP nei til EU, i likhet med LO og AUF. Henriksen understreker at det også finnes mange eksempler på «gammel-aufere» som ikke snur i EU-saken. I sin tale på Trond Giskes 40-årsdag understreket han AUFs takknemlighet for at kultur- og kirkeminister Giske ikke snur i EU-saken, men fortsatt er minst like mye mot EU-innlemmelse som han var da han ledet AUF i Sterkere nei-argument Hva er dine viktigste nei-argumenter? For meg er de samme to argumentene som gjorde at LO sa nei til EU i 1994, de aller viktigste: Handlefrihet og demokrati. De har ikke mistet sin kraft. Jeg mener det er lettere å få gjennomført en radikal sosialdemokratisk politikk uten de begrensninger et medlemskap i EU legger på vår handlefrihet. Vi trenger spredt bosetning og at folk føler nærhet til beslutningene. Internasjonalt er det stort behov for aktive småstater mellom supermaktene. I tillegg til 8-10 andre nøkkelargumenter som er bedre i dag enn i Martin Henriksen er selv styremedlem i Nei til EU fram til landsmøtet i november. Han levner ingen tvil om at når ja-siden endelig får sin omkamp om EU, vil de møte et aktivt AUF. Jeg er sikker på et tredje norsk nei, avslutter han.

13 standpunkt 15 ORGANISASJON På reise mot unionen Måndag Sogndal, tysdag Sandane, onsdag Førde, torsdag Sogndal igjen og fredag Årdal. Slik kan reisesekretær Ranveig Kjelsnes si veke sjå ut. Veka etter er det Trøndelag som står for tur. Reisesekretæren og det nye styret i Firda Ungdom mot EU. Reisesekretær Ranveig Kjelsnes (i midten) er glad for at jentene melde seg til styreverv. Foto: Sindre Humberset Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Dette skuleåret er det Ranveig Kjelsnes som er reisesekretær for Ungdom mot EU. Ho skal besøke skular i heile landet fram til sommaren. På skulane skal ho halde føredrag om EU, verve medlemar og starte lokallag av Ungdom mot EU. Ei veke i oktober var ho i Sogn og Fjordane, og hadde føredrag kvar dag. Tysdag 17. oktober var ho på Firda vidaregåande på Sandane. Først var det føredrag i klassene, og på ettermiddagen møte i Firda Ungdom mot EU. Eg delar inn timen i tre, med fokus på folkestyre, miljø og solidaritet. Det er dei tre hovudgrunnane til at Ungdom mot EU er mot norsk EU-medlemskap, fortel Ranveig Kjelsnes. ranveig kjelsnes: Omsynet til folkestyret er viktig. Vi skal kunne delta i den offentlege debatten. EU manglar felles offentleg rom. Det finst ikkje felles tv-kanalar, felles aviser og stadar å diskutere og vere usamde, seier ho. Men også EØS-avtalen endrar på grunnlaget for folkestyret i Noreg. EØS gjer norsk innanrikspolitikk til utanrikspolitikk. No er spørsmålet om kva tilsettingsstoff vi skal tillate i maten utanrikspolitikk. Og innkjøp til kommunen din er utanrikspolitikk, fortel Ranveig. Omsynet til folkestyret er viktig. Vi skal kunne delta i den offentlege debatten. Berre negativt? Ein elev lurer på om reisesekretæren berre har negative ting å seie om EU? Meiner du at EU berre vedtek dårlege ting for Noreg? Det er fint om EU gjer gode vedtak. Men vår motstand mot EU-medlemskap handlar om demokrati. Om vi er misnøgde med dei som sit på Stortinget kan vi vrake dei. Det er ikkje like lett i EU, svarar ho. Eit folkestyre-krav er at det er innsyn i prosessar og vedtak, men der er det stor skilnad på Noreg og EU. I Noreg er alt ope til det er stempla hemmeleg. I EU er alt hemmeleg til det er stempla offentleg. Det vanlege i EU er at dokumenta er hemmelege, fortel Kjelsnes. Dersom EU hadde vore eit land som søkte om medlemskap i EU, hadde dei ikkje kome inn, på grunn av manglande demokrati. Nytt styre Firda Ungdom mot EU nytta høvet når reisesekretæren var i bygda til å ha årsmøte. Lokallaget har mange medlemer og dei aller fleste elevane ved Firda vidaregåande skule er EU-motstandarar. Men det har likevel vore litt vanskeleg å få kontinuitet i lokallagsstyret. Men denne kvelden fekk dei på plass eit svært lovande styre. Ny leiar er Else Karin Holme, Synnøve Ryum er nestleiar, Oda Jensen Hjetland er kasserar og Ingrid Taklo Sekse er styremedlem. Fakta Reisesekretæren Reisesekretæren er tilsett av Ungdom mot EU og skal jobbe med skuleungdom i heile landet. Ranveig Kjelsnes er den sjette reisesekretæren i Ungdom mot EU. Reisesekretæren vert tilsett for eitt år av gangen. Stillinga er finansiert av Nei til EU. Difor er også Nei til EU opptekne av å få valuta for pengane og å følje med på arbeidet til reisesekretæren. Og til no har Nei til EU vore godt nøgde med ordninga. Reisesekretæren legg opp ruta for eit halvt år i gangen og gjer avtalar med Ungdom mot EU-laga og med fylkeslaga og fylkessekretærane i Nei til EU om reiserute og opplegg for besøket. Ta kontakt med Ranveig Kjelsnes på e-post: Heming tek attval Valnemnda har innstilt på attval av leiar Heming Olaussen, og framlegget til nytt arbeidsutval er ungt og spennande. Valnemnda, leia av Audun Lysbakken, innstiller på ny nestleiar Maria Walberg, som rykker opp frå AU-medlem. Ho er 24 år og frå Sandefjord. Er nestleiar i Attac og studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Ho har tidlegare vore leiar i Ungdom mot EU og er partipolitisk uavhengig. Valnemnda innstiller også Torunn Kanutte Husvik som nestleiar. Ho er 23 år og student ved Lærarhøgskulen i Oslo. Bakgrunn frå AUF, AP og Ungdom mot EU. Tidlegare leiar i AUF i Trondheim. Tidlegare sentralstyremedlem i Ungdom mot EU. Sit i dag i Rådet i Nei til EUs som representant frå Ungdom mot EU. Per Steinar Osmundsnes er innstilt som nytt AU-medlem. Han er 26 år og busett i Oslo. Sjølvstendig næringsdrivande og student ved Noregs Handelshøgskule. Tidlegare stortingsrepresentant frå Sogn og Fjordane, samt tidlegare leiar i KrFU. Han har sete i KrFs arbeidsutval og sentralstyre i fleire år. Slutta seg til neisida hausten 2003 og har sidan vore trygt forankra nei-mann. Les presentasjon av alle kandidatane og innstilling til råd og andre verv på Hele styret: Arbeidsutvalet Heming Olaussen, leiar, attval Maria Walberg, nestleiar, attval, ny som nestleiar Torunn Kanutte Husvik, nestleiar, ny Per Steinar Osmundnes, ny Resten av styret (alfabetisk rekkjefølgd) Olaf Gjedrem, attval Svein Guldal, attval Maria Lyngstad, attval Helga Anette Melhus, ny Jo Stein Forbord Moen, attval (tidlegare nestleiar) Anne K. Ramberg-Mohn, ny Arne Pedersen, attval Dagfinn Sundsbø, ny Mette Henriksen Aas, attval Representant fra UMEU Varamedlemer 1. Bjørn Jacobsen, ny 2. Eli Berg, attval 3. Kristine Mollø-Christensen, attval 4. Arne Byrkjeflot, attval 5. Dag Seierstad, attval

14 16 standpunkt ORGANISASJON Strategi mot EØS-avtalen Landsmøtet skal vedta ein strategi med mål om å få sagt opp EØS-avtalen i si noverande form. Rådsmøtet i oktober viste at vegen ut av EØS går gjennom veto mot tenestedirektivet. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no Styremedlem Olaf Gjedrem leia EØS-strategiutvalet som i juni utarbeidde debattopplegget «EØS til debatt». Dei oppsummerte debatten og innspela frå fylka på Nei til EUs rådsmøte i oktober. Det kortsiktige perspektivet for EØS-strategien er , og det langsiktige minst ut denne stortingsperioden Men vi ser også ut mot Altså fram mot at EØS-avtalen vert 20 år og like gammal som frihandelsavtalen frå 1972 var då den vart erstatta av EØSavtalen, seier Olaf Gjedrem. Nei til EUs ansvar Olaf Gjedrem meiner Nei til EU må ta hovudansvaret for å drage EØS-lasset. Det er få andre organisasjonar som har vilje og kraft til å leite etter og finne alternativ til EØS-avtalen. Men folk krev at vi kan tilby gode og trygge alternativ til dagens tilknyting, seier han. For EU vil Noreg alltid vere interessant. Vi har ressursar som fisk og energi som EU treng. Det norske internasjonale fredsarbeidet gjer oss også interessante, meiner Gjedrem. Hovudoppgåva til Nei til EU er å halde Noreg utanfor EU, men vi må også få endra situasjonen der Noreg er underlagt eit stort overnasjonalt overbygg. Men vi må aldri seie at vi er EU-medlemar utan innflytnad, poengterer Gjedrem. For det første er det feil. EØS-avtalen omfattar om lag 20 prosent av EUs regelverk og store og viktige politikkområde er utanfor EØS-avtalen. Dessutan, påpeikar han, er det ja-sidas hovudargument. Eg kan strekke meg til at vi gjennom EØS-avtalen har fått ein forsmak på EU-medlemskap. Olaf Gjedrem leia utvalet som la fram planane for ein EØS-strategi. Han er glad for at organisasjonen har engasjert seg i arbeidet med å utvikle ein strategi for EØS-arbeidet i Nei til EU i mange år framover. Foto: Sindre Humberset Fakta EØS-strategiutvalgets forslag til vedtak 1. Utvalget vil uttrykke glede over den debatten og engasjementet som er vist. 2. Vi vil fastholde hovedmålsettinga om utmelding av EØS, men dette er Nei til EUs langsiktige mål. Det er helt nødvendig å holde bevegelsen samla, tross uenighet, fordi vårt overordna mål, som vi står sammen om, er å forhindre norsk EUmedlemskap. 3. På kort sikt (inneværende stortingsperiode) skal vi satse på 4 strategier parallellt: a) Informere om EØS-avtalens virkninger for det norske samfunnet på en bred og grundig måte, samt om forskjellen mellom EU-medlemskap og EØS. b) Utrede alternativer til EØS på en så objektiv måte som mulig, og søke å få en samfunnsdebatt om alternativer, for eksempel ved å påpeke behovet for å reforhandle EØS-avtalen etter så mange år. Nei til EU bør søke å samle seg om et hovedsvar i samband med en slik alternativdebatt. c) Kjøre kampanjer mot utslag av EØS-avtalen som Nei til EU mener har spesielt negative konsekvenser for det norske samfunn, der mulighetene for mobilisering og alliansebygging er gode. d) Utnytte spesielle muligheter som byr seg til å reise en kritisk EØS-debatt, som valg, behandling av spesielt viktige saker i EU-systemet og så videre. 4. EØS skal være tema for konferansen i 2007, med fokus EØS og det norske samfunnet, EØS og kommunevalget og EØS og den internasjonale EU-motstanden. 5. Det er viktig at Nei til EU offensivt imøtegår jasidas retorikk om at «EØS er medlemskap uten innflytelse», blant annet ved å vise at mange politiske områder ikke dekkes av EØS og at Norge utenfor EU har en større utenrikspolitisk handlefrihet.

15 standpunkt 17 0RGANISASJON Vil ha tjenestedirektiv-kampanje Nei til EUs leder Heming Olaussen mener at EØS-strategien peker framover. Rådets omforente og enstemmige vedtak om EØS-strategi for Nei til EU viser at organisasjonen var moden for å ta denne debatten. De mange gode innspilla fra fylkene viste at også grunnorganisasjonen evna å håndtere til dels vanskelige strategiske spørsmål på en imponerende måte, sier Heming Olaussen. Rådet slo fast at det er ei langsiktig målsetting for Nei til EU å få sagt opp EØS-avtalen. Fire strategier Dette må skje på en måte som forhindrer alle former for splitting av nei-rørsla. 1. Folkeopplysningsstrategien, der forskjellen på EU-medlemskap og EØS skal betones. 2. Alternativ-strategien. Alternativer til EØS skal utredes. Nei til EU må ha et hovedsvar. 3. Kampanjestrategien, jamfør forslaget om at Nei til EU skal kjøre en landsomfattende kampanje mot tjenestedirektivet. 4. Mulighetsstrategien. Utnytte begivenheter utafor oss sjøl, som kommunevalget, toppmøter i EU, domsavsigelser i EUdomstolen og så videre. Domsavsigelsen i striden om hjemfallsretten er et eksempel på dette. Strategiene er ikke gjensidig utelukkende, og vil bli kjørt parallellt. Den første strategi- Nei til EU. Strategi tre og fire blir en er et kontinuerlig arbeid for spesielt viktige i 2007, mens styret og rådet må drøfte nøyere hvordan vi skal utvikle strategi to, sier Heming Olaussen. Veien går gjennom veto Veien for å bli kvitt EØS går gjennom veto. Det er mye enklere enn å gjennomføre en allmenn EØS-kampanje. Det vil være bratt motbakke hele veien. I en «Norge ut av EØS»-kampanje vil vi måtte dra det meste av lasset selv. Motbakken vil være mindre bratt med en tjenestedirektiv-kampanje. Sagt i debatten: Tore Ruud Troms Nei til EU Det skjer ei omdefinering av innhaldet i rettsaktene i EU. Ministerrådet fattar ulne vedtak som det er opp til domstolen å avgjere. Dette er i seg sjølv eit problem, og det vert eit problem for oss gjennom EØSavtalen. Det er svært viktig at ein no får lagt ned eit veto. Får vi vist at vetoretten er reell bryt vi ei sperre og gjer det mogleg med fleire veto. Hovudargumentet er reaksjonar frå EU dersom veto vert brukt. Men EU kan anten reagere forsiktig, og då vert det ikkje noko problem, eller dei kan reagere sterkt, og det vil i så fall skape motstand mot EU. Ingeborg Skjold Buskerud Nei til EU Buskerud Nei til EU seier at det no er nok utgreiingar no må vi handle. Vi må ha ei kampanje for å kvitte oss med EØS-avtalen. Tenestedirektivet er ein god stad å byrje, og det er viktig at vi poengterer at det er eit EØS-direktiv. Vi må byggje alliansar. Asbjørn Folkvord Nord-Trøndelag Nei til EU Med den låste situasjonen i regjeringa er det ikkje mogleg å få til eit slikt utval og eit slikt mandat at ei NOU-utgreiing vil gje eit godt nok resultat. Vi må lage ei eiga, kortfatta, utgreiing. På kort sikt er det ingen situasjon som kan gjere EØS-utmelding aktuelt. Men tenestedirek- tivet er så omfattande og grip inn i så mykje at det kan skape ein situasjon der det kan vere mogleg for Nei til EU å setje søkjelys på EØS. Å jobbe for veto mot tenestedirektivet er rett kritisk EØS-arbeid. Steinar Nygård Sør-Trøndelag Nei til EU Folk i Nei til EU er ganske samde om at EØS-avtalen er noko vi ikkje vil ha. Slik var det ikkje for ti år sidan. Spørsmålet er korleis vi skal kome oss ut av avtalen. Kvar går grensene for EØS? Då vi var i Brussel spurde vi infosjefen i ESA om kva som ikkje kan verte ein del av EØS? Svaret var kort og greitt: Forsvaret! Anna Marie Frost Vestfold Nei til EU Vi må halde fast på det som ikkje er ein del av EØS-avtalen. Handelspolitikk med land utanfor EU/EØS, fiskeripolitikken, utanrikspolitikken, pengepolitikken. Mange politikarar meinte Noreg burde få euro, fordi det ville vere praktisk for dei som skal reise i EU! No er det tydeleg for alle kva problem euroen fører til. Magnar Nomedal Vest-Agder Nei til EU Om Noreg taper saka om heimfallsretten vil det vere startskotet for kampen for å seie opp EØS-avtalen. Vi burde utfordre dei som sat i Brundtland-regjeringa til debatt om EØS-avtalen. Dei lever i beste velgåande. Det er viktig å samarbeide med dei som er EU-tilhengarar, men motstandarar av tenestedirektivet. Anne Siri Walle Østfold Nei til EU Det er viktig at Nei til EU står samla. Å utgreie alternativ til EØS er viktig, det er mange som er på jakt etter gode alternativ. Jo Stein Moen Nestleiar i Nei til EU Det er nyansar og usemjer om EØS. Det er eit mindretal i Nei til EU som ikkje er like hissige på utmelding. Eg er glad for at alle vanlegvis kan samle seg om vedtak som gjer at dei ikkje vert eit nedstemt mindretal. Kampen mot EU-medlemskap er hovudmålet for Nei til EU. EFTA er EUs nest største handelspartnar. EFTA går inn i handelsavtalar med Kina, noko EU har vanskar med. EFTA er eit godt alternativ til EU-medlemskap. Anna Margrete Flåm Tromsø Nei til EU Vi er ein sigersorganisasjon som er så dyktige at vi vil gå rett på EØSavtalen. Vi har lenge høyrt at tida ikkje er inne, men no kan dei ikkje lenger seie det. Det var ikkje vi som fremja kampen om heimfallsretten, det var dei. Det var ikkje vi som fremja tenestedirektivet, det var dei. Arne Byrkjeflot Styret i Nei til EU Det er stor breidde og semje i organisasjonen om det som er viktig, heimfall, tenestedirektivet, trass i ei prinsipiell usemje om EØS-avtalen. Nye artikler fra Nei til EU For bestilling tlf: e-post: neitileu@neitileu.no Verv en venn! Klipp ut og send inn.

16 18 standpunkt ORGANISASJON På besøk i EU-byen og i EU-systemet russel (bare delv EU-motstandere var vi alle førti, men ellers relativt ulike mennesker, med reisemål Brussel. Formål: Lære EU-systemet bedre å kjenne. v Mette Hofsødegård ette-ho@frisurf.no t kritiske sjeler skulle bli omendt av nærkontakt med EUovedkvarteret var det ingen om så for seg og så skjedde eller ikke. Men det ble veldig ydelig at vi som motstandere ar nytte av at systemet vi kritierer framtrer tydelig for oss. Tilpasning er et nøkkelord år det gjelder EU. Dette systeet krever at medlemsstatene liper av seg kantene, det som stikker fram og skaper spenning. Noen av oss tenkte nok at det var et personifisert møte med selve tilpasningsfenomenet vi opplevde, da besøksavdelingen i Europaparlamentet gav sitt beste repertoar for Nei til EU-delegasjonen vår. Utførelsen var upåklagelig ved den smilende og veltalende svensken Olaf Pries. Han innledet med å si at han ikke ville misjonere for oss, men han overgikk i grunnen det meste av hva man kan tenke seg av propaganda. Kanskje var han ikke klar over at han hadde den virkningen. Og den høflige svensken ble nok litt overrumplet over at noen i delegasjonen ikke kunne holde irritasjonen tilbake, og stilte kritiske og kanskje litt bryske spørsmål. Atter andre tok seg en tur ut under det to timer lange foredraget fordi de ikke orket å høre på praten til vår guide fra nabolandet i øst. Han gjorde seg i hvert fall fortjent til lønna si, kommenterer den sindige Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. ESA og EFTA Vi var en kunnskapslysten delegasjon, og superververen fra Rogaland, Wenche Haugen Havrevoll, gikk i spissen for at det ble lagt inn besøk hos ESA og EFTA som tillegg i programmet. EFTA tok utfordringen på sparket. På en dags varsel laget de et infoopplegg for delegasjonen. En medarbeider for ESA fortalte om deres arbeid. Det ble jo tydelig at det var en avstand i vurderingene, spesielt omkring hjemfallssaken. Men framstillingen var saklig, sier Asgeir Bell, fylkessekretær i Rogaland. Det var spesielt god stemning og godt humør i delegasjonen. Vi dro nedover til sommertemperaturer og t-skjortevær, og slikt letter trykket for høstkalde nordmenn. På utendørskafé om kveldene spiste flere den belgiske nasjonalretten Moules, som består av blåskjell og pommes frites! Det er ikke få kilo blåskjell som går med i løpet av en sesong. Underlig nok når man tenker på at Belgia ikke akkurat er noen fiskerinasjon. Men godt var det. Den berømte belgiske vaffel, litt mer massiv Det er utrolig viktig og verdifullt å utvikle en felles Nei til EU-identitet.

17 standpunkt 19 ORGANISASJON Bokhausten i Nei til EU I haust har Nei til EU produsert svært mange gode bøker og hefter. Noko for deg? NY! Årbok 2006/2007 Årboka oppsummerer og ser framover om utviklinga i EU og om forholdet mellom Noreg og Europa. Prisen for boka finn du på 20, Miljø-Vett Det nye Vett (nr. 3/06) handlar om EUs miljøpolitikk, og set fokus på kjemikalieregelverket REACH, klimapolitikk og naturvern. 20, Venstre: Hele delegasjonen på besøk i EU-parlamentet. Øverst til venstre: Remi Moen lar seg ikke skremme av det mektige Berlaymont-bygget til EU-kommisjonen. Øverst til høyre: Maria Walberg, Ida Viksveen Larsen, Chiku Ali, Eli Berg og Kari-Ann Søreide utenfor EU-parlamentet. I midten: Grand Place er midtpunktet i Brussel og et vakkert sted på kveldstid. Heming Olaussen, Morten Harper, Maria Walberg og Hege Lothe nyter kvelden. Nederst: På flyplassen i Brussel er der en egen tollfriavdeling kun for passasjerer til utenforlandet Norge. Alle foto: Sindre Humberset EU-guiden Nei til EUs nye innføringshefte «EU-guiden» gir svar på hovudargumenta frå ja-sida, og er ein lett tilgjengeleg gjennomgang av fem avgjerande tema. is) i våre hjerter 20, og tettpakket enn den norske (omtrent som forskjellen mellom nasjonalt og overstatlig byråkrati), forsøkte også flere seg på. En merkelig vare som stadig dukket opp i butikkvinduene, var kniplinger. Ikke hadde jeg hørt om det før vi ankom Brussel, men i ettertid har jeg lest at Brusselkniplinger er kniplete og sydde kniplinger laget i Brussel og omegn. En relativt kuriøs handelsvare! Nei til EU-identitet Like viktig som kunnskapen man tilegner seg gjennom foredragene, er det at organisasjonen sveises sammen gjennom en slik tur. Det er utrolig viktig og verdifullt å utvikle en felles Nei til EU-identitet. Siste kvelden spiste vi sammen, og undertegnede hadde gleden av å sitte ved et bord der praten virkelig skjøt fart, temaer svinget og temperaturen steg. Vi hadde det kjekt under den felles middagen fordi vi snakket om så mange viktige ting, sier generalsekretær Jostein Lindland. Og heftige diskusjoner er alltid bra, spesielt i en forsamling med samfunnsengasjerte mennesker. Vi fikk også anledning til å se litt av byen, storslåtte kirkebygg, pittoreske gater og selvsagt Grand Place med det berømte gotiske rådhuset i midten. Ivrige tegneserieentusiaster la inn en visitt til byens tegneseriemuseum, og kunne der treffe Tintin og hunden hans. Du vet, han som minner så inderlig om Trond Giske eller var det omvendt. Kaféliv og sjokolade Brussel er vakker og feiende flott, og byr seg fram med alle sine delikate sjokoladebutikker og trange smug. Vi hadde det veldig trivelig med det at vi bodde så sentralt og at vi kunne gå rett på kafé om kveldene. Vi bodde midt i sentrum på lille Hotel Opera (med Europas minste frokostsal?). Kafeene lå rett ut fra hotelldøren, med ferskvarekjøttdisk på andre siden av gaten, med parmaskinker og annet godt hengende fra taket, og en tykk, blid kone i hvit frakk skar opp mens vi så på. Jo da, i slike øyeblikk lar man seg forføre av den deilige kontinentale kultur. Men så var det dette med folkestyre, miljøet og sosial dumping da! Så er det jo sånn at også i en forsamling av politisk bevisste mennesker er det noe som ikke dreier seg om tjenestedirektiv eller hjemfallsrett, og da er slike møter og reiser viktige. Å dele måltider og drikke rødvin sammen bør ikke undervurderes! Det oppstår kontakter, man blir opplyst og engasjert av hverandre. Fakta I neste Standpunkt kan du lese flere reportasjer og intervju fra Brussel. Standpunkt nummer 6 i 2006 kommer før jul. EØS pluss/minus Tilleggsmeldinga tek føre seg innhaldet i ein aktiv europapolitikk, reservasjonsretten, ESA og omstridde EØS-saker. GRATIS Organisasjonshandbok Endeleg har Nei til EU fått si eiga organisasjonshandbok. Her kan du få nyttige tips om alt frå grunnleggjande til meir avansert organisasjonsarbeid. Gratis for tillitsvalde.

18 20 standpunkt ORGANISASJON Det trønderske nei Sidan 1990 har Jo Stein Moen aldri vore i tvil: Noreg skal ikkje verte medlem i EU. Denne hausten takkar han nei til attval, etter to år som nestleiar i Nei til EU. Av Hege Lothe hege.lothe@nm.no Eg vil seie at hovudgrunnen til at eg melde meg til teneste for to år sidan, var at det såg ut som det kunne verte ein ny EU-kamp og at denne kunne kome raskt. No let ei ny folkeavstemmingsfase vente på seg, og då tenkjer eg at det kan vere greitt å spare litt på EU-engasjementet. Eg trur også det kan vere godt med fornying i leiinga, seier Jo Stein Moen, og meiner dessutan at daglege leiinga i Nei til EU bør bu i Oslo. Jo Stein Moen er frå Trondheim og har vore aktiv i AUF frå ungdomsåra. Han var nestleiar i AUF frå 1996 til Frå 1997 til 1998 var han rådgjevar for Thorbjørn Jagland, deretter og fram til 2000 assistenten til Terje Rød Larsen på Program for internasjonalt samarbeid for konfliktløysing på FAFO. Frå 2000 til 2001 var han politisk rådgjevar for Stoltenberg-regjeringa. EU-engasjement Jo Stein Moen tykkjer at han har fått vore med på mykje dei to åra han har vore nestleiar. Eg har reist rundt i heile landet og fått vere med på mange møte i fylkeslaga i Nei til EU, og har hatt gleda av å representere Nei til EU i mange debattar. Siste året har han og familien flytta til Trondheim og Jo Stein har fått seg ny jobb i Midt-Noregs største kommunikasjonsbyrå. Han vil likevel ikkje forlate Nei til EU. Eg tenkjer at eg vil halde fram å delta i EU-debatten ved å skrive debattinnlegg og kronikkar. Dessutan vil eg vere ein del av debattantkorpset til Nei til EU, seier Jo Stein. Han stiller til val som styremedlem i Nei til EU, og vil delta i utviklinga av kunnskap og informasjon, og delta i ordskifte internt i Nei til EU og på nei-sida. Folkerørsle Korleis trivast du i Nei til EU? Sjølv om eg var EU-motstandar i heile førre EU-kamp, var eg ikkje aktiv i Nei til EU. Eg var tilsett i Sosialdemokratar mot EU (SME), og utover det har eg vore mest aktiv i AUF og Ap. Så dette var mitt første ordentlege møte med Nei til EU. Eg vart imponert. Det er ei reell folkerørsle og dei er det få igjen av. Det har vore veldig motiverande å arbeide i Nei til EU og den politiske bredda gjev utfordringar. Eg vil gjerne leggje til at organisasjonen bør få endå større politisk bredde, seier Jo Stein. Han trekkjer først og fremst fram moderate Arbeiderpartifolk, sentrum i norsk politikk og borgarlege som er mot EU. Jo Stein Moen hadde aldri møtt Heming Olaussen før dei to var vald til leiar og nestleiar i Men han framhevar at det har vore ei stor glede å arbeide saman med han. Heming har gjort ein veldig god jobb, slår Jo Stein fast. Vi heiar begge to på fotballklubben Barcelona. Så kvar søndag i sesongen har vi oppdatert kvarandre på tekstmelding om dei siste kampresultata. Gode argument Jo Stein Moen var aktiv i AUF i Sør-Trøndelag då muren fall i På den tida var det mange i AUF som byrja å diskutere og vurdere eige EU-standpunkt. Ein del vart ja-folk, men Jo Stein var med i eit politisk miljø der mellom anna Trond Giske også var aktiv. Dette AUF-miljøet i Trøndelag la vekt på det visjonære og radikale nei. Når eg såg kven som var for EU elitens ja, likte eg ikkje det eg såg. Vi arbeidde fram argumentasjon utifrå ein radikal ståstad, der også miljøargument var svært viktige. Mellom anna Sigmund Kvaløy Setreng var ein viktig premissleverandør, og vi hadde studiering heime hjå han i Budalen,. Kva er det viktigaste argumenta for deg i dag? For meg er dei viktigaste argumenta mot EU-medlemsskap handlefridom og demokrati. Eg tenkjer etter to aksar. For det første: Ved å stå utanfor EU og dermed Den økonomiske og monetære unionen er det mogleg for Noreg å ha økonomisk handlefridom til drive radikal økonomisk politikk. Land innanfor EU opplever eit sterkt press på velferden og press for å auke omfanget av privatisering. Dessutan kan Noreg nytte handlefridomen innanfor miljøarbeid og fredsarbeid. Noreg kan rett og slett ha ei anna stemme enn supermaktene. For det andre er det viktig med nærleik mellom folk og dei politiske vedtaka som blir fatta. Lovende samarbeidstreff i Malmø I høst satte de tre nei-organisasjonene Nei til EU (N), Folkebevægelsen mod EU (Dk) og Nej till EU (S) seg stevne i Malmø. I historias første felles AUmøte møtte fra Norge leder Heming Olaussen, nestleder Janne M. Sukka og AU-medlem Maria S. Walberg. Ved siden av å utveksle synspunkter på den politiske situasjonen i de tre landene med hensyn til EU-spørsmålet, og dessuten utveksle materiell, var det særlig samarbeidet oss imellom som sto på dagsorden. Det var enighet om å avholde Holtbakk takket av og Larsen valgt til ny leder i Hedmark I oktober hadde Hedmark Nei til EU årsmøte. De 25 delegatene takket Mons Erik Holtbakk for 6 år som fylkesleder. Ny leder er Brit Ina Larsen fra Elverum. Resten av styret består av: Bjørn Skåret, Ola D. Gløtvold, Ole Jan Hørstad, Per Helge Lindholt og Karoline Tronsmoen. minst ett felles AU-møte årlig, samordne aktiviteter der det er naturlig, sikre bedre informasjonsflyt de tre organisasjonene imellom, og om å utpeke en hovedansvarlig for samarbeidet i hver organisasjon. I Nei til EU vil dette gjerne være leder av Internasjonalt utvalg, det vil si Maria Walberg. Møtet vedtok også en felles uttalelse om nordisk samarbeid knyttet til fredsmekling på Sri Lanka, der de svenske og danske regjeringer ble bedt om å støtte norsk innsats, uavhengig av at Nye fylkesledere Håkon Giil ble valgt til ny leder i Sogn og Fjordane Nei til EU på årsmøtet 21. oktober, og overtok dermed etter Einar Rysjedal. Ole Kvalheim ble gjenvalgt som leder i Møre og Romsdal Nei til EU, og Troms Nei til EU gjenvalgte Eli Berg som fylkesleder. Felles uttalelse fra de fem nordiske organisasjonene mot EU: De nordiske landene har i fellesskap vært en viktig global drivkraft for fred, menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Stigende makt til EU har ført til at de nordiske EU-landene Danmark, Finland og Sverige har sagt nei til felles nordiske initiativer. Det seneste eksempel er at de tre nordiske EU-landene var nødt til å trekke seg ut av den nordiske observatørgruppa på Sri Lanka fordi EU, mot klare anbefalinger fra den svenske lederen av den nordiske observatørgruppe Ulf Henricsson, terrorstemplet de tamilske tigrene (LTTE). Så lenge Danmark, Finland og Sverige er tilknyttet EUs terrorliste, kan disse landene ikke fungere som nøytrale fredsskapende aktører. Tilbake på Sri Lanka er kun norske og islandske observatører. De nordiske folkebevegelsene mot EU mener at Norden kunne gjøre mer for verden hvis landene stod sammen om utenrikspolitiske initiativer. Verden har bruk for Norden ikke minst i tider hvor menneskerettigheter og fred utfordres. EU har satt Tamiltigrene på sin terrorliste. Denne uttalelsen er seinere tiltrådt av også våre finske og islandske samarbeidspartnere. (Les hele uttalelsen nedenfor.) Maria Walberg var for øvrig gjest på landsmøtet i Folkebevægelsen helga oktober, samtidig som våre svenske og danske venner er ventet til Nei til EU-landsmøtet på Sørmarka. Jo det nordiske samarbeidet blant nei-venner blomstrer! Av Heming Olaussen Debatt i Trondheim om EU som fredsprosjekt Nei til EUs nestleder Jo Stein Moen møtte leder i Europabevegelsen til debatt i Olavs Pub en høstdag i oktober, sammen med 45 andre debattklare trøndere. Arrangør var Trondheim Arbeidersamfunn. Ryktene sier at det ble en saklig, men temperamentsfull debatt. Spesielt handlet den om EU som fredsprosjekt, som demokratiprosjekt, og om nordområdene. Verden har bruk for selvstendige nordiske stemmer Vi oppfordrer derfor alle nordiske land til å bryte med EUs terrorliste, så det blir mulig å støtte den norske og islandske fredsinnsatsen på Sri Lanka. Folkebevægelsen mod EU i Danmark Alternativ till EU i Finland Heimssýn i Island Nei til EU i Norge Folkrörelsen Nej til EU i Sverige

19 standpunkt 21 ORGANISASJON Tjenestedirektivskolering i Namsos LO i Namsos og Omegn i samarbeid med Nei-alliansen i Nord- Trøndelag og Namsos Nei til EU inviterte fagforeninger, klubber og politiske partier til dagskonferanse om tjenestedirektivet 5. oktober. Blant foredragsholderne var Boye Ullmann fra Fellesforbundet, Terje Skog fra EL & IT-forbundet og Mildred Finnehaug fra Fagforbundet. Fylkessekretær Rose Maiken Flatmo kan fortelle om et særdeles vellykket arrangement. Grundig forarbeid resulterte i 46 deltakere. Forarbeidet og gode kontakter mellom Nei til EU og LOmiljøet gjør at kunnskapsnivået om direktivet og sosial dumping i dag er betraktelig høyere enn tilfellet var før møtet. Godt besøkt møte om hjemfallsretten i Larvik Larvik Nei til EU arrangerte tirsdag den 17. oktober et godt besøkt møte om hjemfallsretten, i samarbeid med Vestfold Nei til EU. 30 fremmøtte hørte innledningene til stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen (FrP) og Ola Borten Moe (SP). Bakgrunnen for at konsesjonslovene av 1909 ble vedtatt var ønsket om å sikre at de private fossefallene etter 60 år skulle tilfalle den norske staten. Spørsmålet er aktuelt fordi EØS-domstolen (ESA) har stevnet Norge med påstand om at hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen. EUs nye flaggskip er utdanning I perioden oktober deltok 24 personer fra Nei til EU og utdanningsforbundet på et seminar i Brussel om EUs utdanningspolitikk. Trøndelagskontoret i Brussel stilte hjelpsomt et møterom til disposisjon. Professor Gustav E. Karlsen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag holdt innsiktsfulle forelesninger om EUs utdanningspolitikk. Han ga et historisk tilbakeblikk, og gjorde rede for EUs strategi på utdanningsområdet. Konsekvensene av denne politikken er at utdanning, som er en kulturell bærebjelke, nå er i ferd med å bli redusert til en serviceindustri og et underbruk av EUs økonomiske politikk. Begrepsapparatet og språkbruken stammer fra forretningslivet: Kjøper av en tjeneste (eleven), selger av en tjeneste (skolen), kostnader og fortjeneste. Med det nye kunnskapssynet (Kunnskapsløftet) blir basiskunnskapene de viktigste. Eleven skal formes til en endringsvillig arbeidstaker og forbruker som lettere lar seg styre av markedskreftene, og skolen vil bli en sentral enhet for utvikling av europeisk identitet. Annemarie Falktoft, som er politisk koordinator for den euro- peiske fagforeningskomiteen for utdanning (EUTCE), redegjorde for tjenestedirektivets konsekvenser for utdanningssektoren dersom det blir vedtatt: Medlemslandenes rett til å kontrollere og styre utdanningssystemet i eget land vil svekkes. Privatisering og innføring av skolepenger. Det blir vanskelig å unnta utdanning i GATS. Utdanning som bærer av kulturelle verdier og offentlige goder vil bli svekket. Store negative konsekvenser for arbeidsvilkårene til ansatte ved skoler og universiteter. I det nye forslaget er nasjonale utdanningssystem som er finansiert av staten tatt ut, men ikke utdanning som har privat finansiering. EU-kommisjonen har fra i år et overordnet fokus på utdanning, og det er et mål å gjøre det lettere å handle med utdanning over grensene. På EUs vårmøte i 2006 gikk man inn for å øke privat finansiering av høyere utdanning. Birgitte Birkvads offisielle tittel er lobbyist, men hennes hovedarbeidsområder er å fremskaffe informasjon til DLI, Danske Lærerorganisasjoner International. Hun innledet om europeiske perspektiver på utdanningsområdet, og konstaterte at det er økonomiske hensyn som styrer utdanningspolitikken i EU. Utdanningssystemet skal effektiviseres, og styringsredskapene er «kvalitetsmål» eller indikatorer som feedback, belønning, anerkjennelse og evaluering av lærere, nasjonale prøver, datainnsamling, internasjonale komparative undersøkelser og rangordning. Hun understreket at problemet består i at slike politiske beslutninger ikke blir underlagt demokratisk kontroll. Utdanningsråd Bjørn-Tore Kjellermo fra den norske EU-delegasjonen i Brussel orienterte om EU-delegasjonens oppgaver, sitt eget arbeid som utdanningsråd og om EUs utdanningspolitikk. Vi fikk en innføring i det nye mobilitetsprogrammet Life Long Learning, hvor Norge bidrar med 145 millioner kroner i året. Norge deltar i alle aktiviteter som skal bidra til å nå målene i EUs strategi om å gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen Ingrid Nielsen og Marit Sandtrø Styret i Sør-Trøndelag Nei til EU Leserbrev Gunnar Glesne Hvordan skal vi bevare hjemfallsretten? Kommentar til artikkel om hjemfallsretten i Standpunkt Den utmerkede artikkel redaktør Kjell Rønningsbakk i Kraft- Nytt hadde om hjemfallsretten manglet to vesentlige momenter for å beholde vår hjemfallrett i sin nåværende form, nemlig: 1. Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1992 la Stortingets flertall i sin innstilling til grunn dette: «Den delen av konsesjonslovgivningen for vannfall som regulerer forvaltningen av vannkraft berøres ikke av EØS-avtalen. Flertallet legger til grunn at ordningen med offentlig eie, statens forkjøpsrett og hjemfall til staten, derfor er forenlig med EØSavtalen». 2. Høyre hadde i sitt program for stortingsvalget i 2001 en lovnad om å få vekk hjemfallsretten. Først etter dette, i 2002, kom ESA med sitt forlangende til Norge om å endre sitt lovverk om hjemfallsretten ni år etter at EØS-avtalen var vedtatt. Det bør være innlysende at vår regjering i dag henviser til hva som ble lagt til grunn ved inngåelsen av EØS avtalen i Selv om Høyre og en del andre kapitalkrefter ønsker å få forandret det norske lovverk om hjemfall av våre vannkraftverk slik at det passer for deres pengepung, bør ikke vår nåværende regjering gå i den fella! Og er det riktig, som ryktene sier, at Reiten og Norsk Hydro har anket Hjemfallsretten inn for ESA, bør regjeringen gripe inn og få dem til å holde fingrene av fatet. Et godt råd til regjeringen må være at de snarest setter seg ned sammen med Finn Lied og noen av de andre kraftspesialistene og gjør som de sier. Og det haster skal vi få en rimeligere energipris for landets innbyggere og industri i framtiden! Og beholde eierskapet til våre energibedrifter på norske hender.

20 22 standpunkt MTALER «EU-eksperter» kan være så mangt Denne gangen vil Standpunkt presentere to nettsteder knyttet til seriøs norsk forskning og norske eksperter rundt EU og europeisk integrasjon. Vi tillater oss også å henlede oppmerksomheten til det enkelte medier omtaler som «EU-ekspert», som sågar har sin egen «ekspert-spalte» om EU på et seriøst nettsted. Standpunkt-redaksjonen vil hevde at denne norske «eksperten» fra sitt tilholdssted i Brussel er langt mer en politisk aktør med ett mål for øyet, norsk innlemmelse i EU, enn noen objektiv ekspert. Nytt VETT om miljø ARENA Bak navnet ARENA skjuler «Centre for European Studies at the University of Oslo» seg. ARENA var et tiårig prosjekt under Forskningsrådet, og er nå altså blitt et Senter for Europeiske Studier. Moderne logo og nye hjemmesider forteller om et seriøst forskningsmiljø. Og det stemmer. ARENA er i motsetning til mange andre «EU-eksperter» til å stole på, selv om profilen må sies å være klart EUpositiv. De temaområder som er spesielt viktige for ARENA er 1) Fremveksten av en europeisk administrativ orden, 2) Konstitusjonalisering, demokrati og offentlighet på overnasjonalt nivå og 3) Politikkområders vekst og fall. Mange av rapportene og de faglige arbeidsnotatene kan lastes ned fra sidene. Så vel rapporter som nettstedet anbefales varmt. Norsk Forum for Europaforskning Norsk Forum for Europaforskning (NFE) ble stiftet i NFE er et tverrfaglig nettverk av forskere som «beskjeftiger seg med» EU og europeisk integrasjon. NFE er den norske avdelingen av European Community Studies Association. ECSA ble etablert av EU i Det er ifølge nettsidene ca 60 norske forskere som er medlemmer, og det er nok ingen overdrivelse å si at det er svært mange ivrige EU-tilhengere og føderalister i NFE, ispedd et par nei-folk. På sidene finnes det en hel del relevant litteratur om EU og europeisk integrasjon. Anbefales spesielt: rapportene fra NFE-konferansen i Kristiansand i Paal Frisvolds EU-blogg Dette er eksklusiv spalteplass som den innbitte EU-tilhenger Paal Frisvold har fått tildelt på et ledende norsk nettsted, og som nei-folk bør være klar over. Paal Frisvold er lobbyist i Brussel gjennom selskapet «Brusselkontoret AS». Nettstedet NA24 omtaler han som «en av Norges fremste eksperter på EU og EØS», og et par ganger i måneden bruker han sin spalte til å synse ganske kraftig om EU og EØS. Det man trygt kan si om Frisvolds innlegg er at de er sterkt farget med lite forståelse og respekt for nei-folk og nei-standpunktet. Statssekretær Stubholt i Utenriksdepartementet har på sidene påpekt «en rekke feil og misvisende opplysninger», og det mangler ikke på sterke påstander fra den ivrige EU-tilhenger Frisvold. Brusselkontoret er et belgisk aksjeselskap med navn «The Brussels Office». Du kan lese mer på deres nettsider Siste nummer av Nei til EUs skriftserie, VETT, handler om EUs miljøpolitikk. Forfatter Morten Harper har valgt ut tre temaer: kjemikalieforordningen REACH, klimagassreduksjoner, og naturmangfold. For oss som er opptatt av miljøvern er dette en etterlengtet utgivelse. Men ettersom alle temaene er tidsrelevante miljøpolitiske spørsmål i EU, vil alle EU-interesserte ha glede av heftet. Det er lagt vekt på EUs politikk på områdene, men Harper har også tatt med sammenlikninger med norsk politikk der dette er relevant. Også europeiske miljøorganisasjoners holdninger og innspill til spørsmålene har fått plass. Dette styrker framstillingen, og gjør at VETTet ikke bare gir leseren fagkunnskap på områdene, men også hjelp i eventuelle debatter. Så helt kort om temaene: Kjemikalieforordningen REACH er ennå ikke vedtatt, men har i løpet av behandlingen blitt kraftig uthult. Norske myndigheter har overfor EU foreslått en rekke forbedringer. Norge har reservasjonsrett i EØS-avtalen og kan dermed velge å si nei til å innføre kjemikalieforordningen REACH når den er vedtatt i EU. Klimaendringene er den største miljøutfordringen menneskeheten står overfor, og at Norge er dårlige i å følge opp våre internasjona- le klimaforpliktelser kommer mellom opp som ja-argument. Harinniper går nøkternt gjennom situasjonen i EU-landene, og poengterer at økt transport i EUs indre marked er hovedproblemet for EUs klimareduksjoner. Også når det gjelder naturmangfold er både Norge og EU for dårlige. Miljøorganisasjonen WWF har tidligere argumentert for at norsk lovgivning henger etter EUs habitatdirektiv, og det er sånn sett viktig for EU-skeptikere å være oppdatert på dette temaet. Spesielt interessant er gjennomgangen av hvordan østutvidelsen setter naturmangfold under press, med konkrete eksempler på planlagte ødeleggende naturinngrep. Totalt sett gir VETT nr 3/2006 god oversikt over de tre temaene som tas opp, selv om den begrensede plassen naturlig nok gjør at det til tider må bli noe summarisk. At heftet er på bare 30 små sider inkludert noter og kilder, med god marg og fine stikkord, gjør det lettlest og godt tilgjengelig for alle med interesse for EU-spørsmål. Som aktiv miljøverner er jeg ikke akkurat objektiv, men sier likevel at heftet er et «must» for medlemmer, lokallag og fylkeslag i Nei til EU. VETT kan bestilles fra Nei til EU. Av Kjersti Album Medlem i Nei til EUs miljøutvalg BARNDOM UTENFOR NORGE METTE HOFSØDEGÅRD GYLDENDAL FORLAG 2006 PRIS FRÅ FORLAGET KR. 249,- Barndom utanfor Noreg Denne boka handlar ikkje om EU, likevel er ho interessant for oss i Nei til EU av to grunnar. For det første er dette ei bok med ni oppveksthistorier frå kvinner og menn som no bur i Noreg, men som hadde barndomen sin i eit anna land. Dei fleste på andre sida av Schengenmuren. For det andre er boka interessant fordi ho er skriven av Mette Hofsødegård, som i tillegg til å skrive bøker og arbeide som journalist, er fylkessekretær i Vestfold Nei til EU. Boka kvilar såleis på eit av dei tre kjerneargumenta til Nei til EU, den internasjonale solidariteten. Dette er historiene til Julia frå Russland, Muntassir frå Egypt, Maria frå Vietnam, Evans frå Nigeria, Laura frå Chile, Siegfrid frå Austerrike, Vered frå Canada, Ramin frå Iran og Pawan frå India. Mette Hofsødegård oppsummerer lærdomane frå boka treffande slik: «Noen har hatt en barndom som er veldig annerledes enn barn opplever i Norge, enten det gjelder natur og omgivelser eller hendelser som krig og revolusjon. Selv er jeg vel mest overrasket over at noen av innvandrerne har hatt det ganske så likt meg selv i oppveksten. Det er viktig å få fram akkurat det, at ikke alle mennesker med mørk hudfarge som bor i Norge, har blitt født i en stråhytte, men at mange av dem har lekt like mye med lego som oss». Av Sindre Humberset

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag

Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

DET DU TRENGER Å VITE OM TTIP

DET DU TRENGER Å VITE OM TTIP Page 1 of 5 DET DU TRENGER Å VITE OM Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA () gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø. Men vi har stoppet lignende avtaler

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Notat Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Foto: Leif Martin Kirknes 20. desember 2017 Offentlig kontroll over nasjonal energipolitikk EL og IT Forbundet er grunnleggende positiv til

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU

TISA og TTIP truslar mot demokratiet Av Leiv Olsen, leiar for Rogaland Nei til EU Anthony Gardner, USA-ambassadør i EU, sa på eit møte om frihandelsavtalar: Me kallar det handelsavtalar, men dette dreier seg ikkje om handel jo, om det òg, men eigentleg dreier det seg om reguleringar.

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010

Sakspapirer til landsmøtet i Nei til EU, 12.-14. november 2010 Til Oslo, 27.10.2010 Styret Delegatene fra fylkeslagene Direktevalgte rådsrepresentanter Ungdom mot EU Ansatte Observatører fra studentlagene Ledere av faste utvalg Gjester Sakspapirer til landsmøtet i

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014

Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Ny regjering - ny kamp mot EUs tredje postdirektiv Oslo, mars 2014 Postens rammebetingelser for strategisk utvikling Estimater for adressert post tilsier at totalvolumet nesten vil bli halvert fra 2009

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon.

Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing og krisekommunikasjon. TIBE Samfunn Litt om meg: Odd Kristian Dahle Seniorrådgivar Tlf. 906 15 658 E-post: dahle@tibesamfunn.no Spesialkompetanse: Operativ og strategisk medierådgiving, medietrening, mediekontakt, møte- og debattleiing

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

EU og arbeidslivet Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

EU og arbeidslivet Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Nei til EUs faglige konferanse Oslo, 12. april 2013 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Arbeidsmarkedsregulering er IM-relatert og en del av

Detaljer

Innbyggjarundersøking Kommunereforma

Innbyggjarundersøking Kommunereforma Innbyggjarundersøking Kommunereforma Undersøkinga er gjennomført for kommunane Fjell, Øygarden og Sund Spørsmål 6 (koda/kategorsiert): «Har du noko du med eigne ord du vil seia om ein ny kommune?» Overlevert

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda:

ÅRSRAPPORT 2008. 2. Nærare om nemnda Klagenemnda har åtte medlemer. Frå 1. januar 2008 var følgjande personar medlem i nemnda: ÅRSRAPPORT 2008 1. Miljøinformasjonslova og klagenemnda for miljøinformasjon Miljøinformasjonslova 1 tok til å gjelde 1. januar 2004. Lova gjev alle rett til å få miljøinformasjon om tilhøve ved offentlege

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT. «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #7 «Ei oversikt over spørsmåla i Meningsfelle-testen» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Ei oversikt over spørsmåla i «Meningsfelle-testen» I samarbeid

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011

Hvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale

Detaljer