Bibliotekutvalget. Forslag til referat

Transkript

1 Bibliotekutvalget Medlemmer: Bibliotekdirektør Randi Elisabeth Taxt (leder), Universitetsbiblioteket i Bergen Bibliotekdirektør Dagmar Langeggen (nestleder), Handelshøyskolen BI Bibliotekdirektør Bente Andreassen, Universitetsbiblioteket i Oslo Bibliotekdirektør Helge Salvesen, Universitetet i Tromsø Hovedbibliotekar Kari Fagerjord, Høgskolen i Buskerud Hovedbibliotekar Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen Hovedbibliotekar Klaus Jøran Tollan, Høgskolen i Gjøvik Hovedbibliotekar Hilde Trygstad, Diakonhjemmet høgskole Underdirektør Tore Tungodden, Universitetet i Bergen FoU-koordinator Kjell Ove Kjølaas, Høgskolen i Østfold Varamedlemmene er også innkalt: Bibliotekdirektør Lisbeth Tangen, NTNU Universitetsbiblioteket Bibliotekdirektør Else-Margrethe Bredland, Universitetet i Agder Hovedbibliotekar Astrid Sandnes, Høgskolen Sogn og Fjordane Hovedbibliotekar Hege Underthun, Norges idrettshøgskole Fra UHRs sekretariat: Sekretær for bibliotekutvalget, Sigrid Tollefsen, UHR Andre: Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbiblioteket Spesialbibliotekar Aud Gjersdal, Universitetsbiblioteket i Bergen Forfall: Underdirektør Tore Tungodden, Universitetet i Bergen Bibliotekdirektør Espen Skjoldal, Universitetsbiblioteket i Stavanger Forslag til referat Møtedato: 8. desember 2010 Møtetid: kl Sted: UHRs lokaler, Pilestredet 46, 6 etasje Saksliste Sak 28/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 29/10 Referat fra forrige møte Sak 30/10 Dialogmøte med Nasjonalbiblioteket, kl Sak 31/10 Bokprosjektet NSD statusoppdatering Sak 32/10 Indikatorer UH-bibliotek Sak 33/10 Lisens/konsortiearbeidet Sak 34/10 Open Access - pilotprosjekt Sak 35/10 Orienteringssaker 1

2 Sak 36/10 Møteplan 2011 Sak 37/10 Eventuelt Saksnr 28/10 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste godkjennes. Saksnr 29/10 Godkjenning av referat fra forrige møte Referat fra møtet 10. september 2010 er sendt på sirkulasjon og lagt på UHRs web: 10.september_1.pdf Referatet godkjennes. Saksnr 30/10 Dialogmøte med Nasjonalbiblioteket Det vises til tidligere møter, hvor UHR B ønsker å følge opp den gode dialogen med Nasjonalbiblioteket. Overordnet målsetting med møtet var å finne punkter hvor samhandling gir synergi. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein innledet til spørsmål og diskusjon. UHR B takker Nasjonalbibliotekaren for et nyttig møte, og ønsker å fortsette dialogen i form av kontaktmøter som dette, gjerne over en hel dag to ganger i året. Egne møter hvor også institusjonsledelse er tilstede vil kunne ha stor verdi. De viktigste temaene på møtet var: - digitalisering - statistikk og indikatorer - felles arenaer - hvordan kontakten med UH-bibliotekene skal være - forskningssamarbeid - prosjektmidler - forskningsdata depotsamarbeid UHR B/AU følger opp disse temaene, og avtaler møte med NB tidlig i UHR B ser frem til videre samarbeid med NB! Saksnr 31/10 Bokprosjektet NSD statusoppdatering Det vises til behandling på møtet 10. september, hvor det var enighet om å oppnevne en 2

3 arbeidsgruppe for videre oppfølging av bokprosjektet når det gjelder a) faglig bistand ved gjennomføring av opplæringsopplegg for bibliotek b) opprettelse av et system for registrering av bøker som er tvilstilfeller når det gjelder vitenskapelighet. Gruppen har pr i dag representanter fra NSD, Bibsys og bibliotekmiljøene (Heidi Kvamme UiS, Else Margrethe Bredland UiA, Tor Øyvind Fosse UiB og Randi Tyse Eriksen NTNU). Det har til nå ikke vært møter i gruppen, men det arbeides med å utforme et mandat. Siden Nasjonalbiblioteket får eksemplarer av norske bøker gjennom pliktavleveringsordningen, og allerede beskriver disse i Bibsys, vil en se på mulighetene for et samarbeid med NB. Det skulle være et møte mellom NSD og NB 6. desember, og etter dette møtet vil NSD utforme mandat for arbeidsgruppen. Sakspapirer: Sak om bokprosjektet presentert av NSD for styringsgruppa for DBH 9. november, vedlagt. UHR B støtter arbeidets retning så langt. UHR B mener det er viktig at Nasjonalbiblioteket og Cristin får en representant hver i arbeidsgruppen, i tillegg til de som allerede er oppnevnt. UHR B/AU henvender seg til NSD med en anmodning om at de utvider arbeidsgruppen på denne måten. Saksnr 32/10 Indikatorer UH-bibliotek Det vises til orientering på forrige møte. Prosjektgruppen for universitets- og høgskolebibliotekene har kommet frem til 24 indikatorer som sier noe om det enkelte biblioteks kvalitet, og plassering i forhold til andre sammenliknbare bibliotek. I prosjektrapporten angis neste skritt i dette arbeidet: Å velge ut et mindre sett med indikatorer for nasjonal sammenlikning. UHR B har tidligere vært i kontakt med NSD med sikte på å gjøre denne statistikken tilgjengelig via NSD/DBH. Neste milepæl blir ut fra dette å definere hvilke indikatorer som UHR B vil arbeide for å få inn i DBH. Det må velges ut 3-4 indikatorer som alle kan enes om å bruke fra 2011, slik at det gis et sammenlikningsgrunnlag på tvers. Tre av indikatorgruppens medlemmer har jobbet videre med sikte på å skrive en artikkel, basert på uttestingene som er gjennomført, og presentasjonen ved Northumbria-konferansen i UHR B ønsker at det arbeides for å komme frem noen få indikatorer som kan brukes felles i UHbibliotekene og ønsker at gruppen som arbeidet med indikatorene formaliseres og får mandat fra UHR B til å foreslå utvalgte indikatorer. Utvalget diskuterte også at det er behov for revisjon av fagbibliotekstatistikken, men en revisjon er et større arbeid som må samordnes med Nasjonalbiblioteket. Det har også kommet frem at Humsambibliotekarene ved de fire store universitetsbibliotekene skal delta sammen på konferansen QQML i mai 2011 i Athen ( Her ønsker de å legge frem resultatene av hva de finner når de tar for seg et par indikatorer hver, og tester de på alle fire Humsam-bibliotekene. Det er positivt at det foregår uttesting ved flere bibliotekmiljøer, og UHR B vil ta initiativ til at de to grupperingene som arbeider med indikatorer for UH-bibliotek holder hverandre orientert om arbeidet og at erfaringene samles. 3

4 Statistikk for UH-bibliotekene må synliggjøres via DBH, sammen med institusjonsstatistikken. Det settes ned en gruppe som fortsetter med utgangspunkt i det arbeidet med indikatorer som er gjort. Gruppen må plukke ut noen indikatorer for å teste, og se om de er brukbare. UHR B vil be representantene fra den opprinnelige indikatorgruppen om å fortsette som medlemmer i en ny spesialgruppe under UHR B. Gruppen suppleres med et medlem fra Humsam-gruppen. Tore Tungodden er ressursperson for gruppen, men ikke medlem. UHR B/AU får fullmakt til å utarbeide et mandat med tidsfrister for arbeidet, samt opprette arbeidsgruppen. Innarbeiding av indikatorene forutsetter gjennomgang av statistikken. Revisjonen av statistikken for fagbibliotekene er imidlertid et eget, mer langsiktig arbeid som må foregå i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, og inngår ikke i denne arbeidsgruppens mandat. Indikatorgruppens anbefalinger vil til gjengjeld bli fulgt opp i den fremtidige revideringen av statistikk for fagbibliotekene. UHR B/AU bes også om å følge opp arbeidet med fagbibliotekstatistikken inn mot Nasjonalbiblioteket. Begge saker følges opp på neste møte. Saksnr 33/10 Lisens/konsortiearbeidet 1. Forhandlinger om nasjonal lisens for tilgang til SCIENCE DIRECT Saksbehandler: Sigrid Tollfesen Det vises til møte i UHR B 10. september der UHR B fikk en orientering om status. UHR B vedtok da at det skulle legges opp til videre forankring og prosess i UHRs organer, samt at både KD og Forskningsrådet blir presentert for resultatet slik at man kan diskutere mulig fremdrift. UHR B fremhevet det også som svært viktig at eksisterende avtale ikke blir skadelidende som følge av dette arbeidet, dersom det ikke blir noe av piloten. Den 26. november var det møte mellom representanter fra Lomheim-utvalget og Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet. Ingar Lomheim, Ole-Gunnar Evensen, Margareta Grahn og Sigrid Tollefsen fra referansegruppen møtte Steinar Johannessen og Eline Hagland fra Kunnskapsdepartementet og Rune Rambæk Schjølberg fra Forskningsrådet. I møtet ble status for forhandlinger og premisser for pilot presentert. Møtet drøftet også mulige veier for videre fremdrift, og det ble foreslått å involvere Cristin som initiativtaker til prosjektet i samarbeid med UHR. Sakspapirer: PPT-presentasjon fra møtet 26. november Status Løsningen ser ut til å være å gå inn i en toårig prøveperiode med delt avtale mellom konsortiet og nye institusjoner. Hvis en slik avtale skal kunne godkjennes må det komme klart fram i intensjoner og premisser at piloten skal ha som en av hovedhensiktene å rydde vei for en enhetlig nasjonal lisensordning. UHR B ble også orientert om mulige vilkår mht økonomi og tilgang. Anbefalinger fra referansegruppen: Det forhandles videre om en to-årig prøveperiode med hensikt å få til en enhetlig nasjonal 4

5 lisenstilgang på SD. I pilotperioden holdes eksisterende konsortieavtale og avtale for de nye institusjonene adskilt. Det inngås en "nasjonal" avtale for øvrige institusjoner for to år. Følgende forutsetninger skal legges til grunn: Partene forplikter seg til å arbeide for at prøveprosjektet skal videreføres i en nasjonal lisens for SD. Det skal arbeides med alternative og forenklede forretningsmodeller. Det skal foretas analyse av bruk og nytteverdi, jfr.: Det skal foretas vurdering av nye modeller for kostnadsdekning og -fordeling nasjonalt. Det skal vurderes nye rutiner og ansvar ang. nasjonal oppfølging av lisensavtaler, jfr. etablering av CRISTIN. Vurdere innarbeidelse av Open Access-løsninger Finansiering de neste to år: Konsortiet finansieres som før direkte fra institusjonene. "Nasjonal" tilgang for nye institusjoner finansieres med midler fra Kunnskapsdepartementet etter søknad, men prosjektperioden brukes til å legge plan for videre drift etter pilotperioden. Veien videre Møtet med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet var positivt, men selvsagt uten løfte om midler. Forskningsrådet mente at det var naturlig å stile en søknad til Kunnskapsdepartementet, men kunne eventuelt støtte en søknad. Referansegruppen foreslår at saken legges frem for UHRs forskningsutvalg og evt også UHRs styre før det utarbeides en søknad til Kunnskapsdepartementet. Saken bør også legges frem for Cristin for å avklare mulighet for samarbeid om prosjektet. Viktige stikkord i en søknad vil være kvalitet i forskningen og forskningsmobilitet. Saken bør også forankres i instituttsektoren gjennom FFA (Forskningsinstituttenes fellesarena). Et slikt forankringsarbeid innebærer at en søknad ikke vil kunne gå før tidligst i januar Samtidig er det viktig at vi fra sektorens side kan dokumentere et behov og støtte til saken, derfor bør man legge opp til en slik runde. UHR AU tar saken videre og fremmer den for de ulike instansene nevnt over. AU vil utarbeide et notat som notat som konkluderer med at det skal søkes midler, og dette notatet vil bli lagt frem for ulike forankringsinstanser. Konsortiegruppen i Cristin skal møte Cristinstyret 16. desember og presentere arbeidet sitt. Denne saken vil da bli presentert for styret slik at styret antas å være kjent med den dersom det kommer en mer formell henvendelse om å stå som avsender av søknad sammen med UHR. UHRs sekretariat vil drøfte dette med daglig leder i Cristin og avklare hva som vil være fornuftig fremgangsmåte her. Dette arbeidet må fortsette og UHR B støtter forslaget til videre fremdrift. Det er særlig viktig å arbeide videre med argumentasjonen rundt betydningen av en nasjonal basispakke for lisenser og avtaler tilgjengelig for alle. 2. Opprettelse av UHRs lisensgruppe Cristin har det nasjonale ansvaret for å fremforhandle lisens- og konsortieavtaler for 5

6 forskningsinstitusjonene. Ved å formalisere en lisensgruppe i UHR blir UH-institusjonenes rolle og innspill i disse sakene mer offisiell, kan bidra til tyngre kompetanse og gi klarere linjer. Denne lisensgruppen må representere hele sektoren, og sammensetningen må avspeile dette, samtidig som institusjonene med tyngst portefølje blir godt representert. UHR B anser at profesjonalisering av prosessene om avtaleforhandlinger er viktig. Samtidig må prosessene være transparente, slik at en kan komme med innspill og stille spørsmål underveis. Det er viktig med god dialog med Cristin, og UHR B ønsker å formalisere et talerør inn mot Cristin i form av en rådgivende gruppe. UHR B/AU kommer deretter tilbake til utvalget med denne saken. 3. Konsortieavtale med Universitetsforlaget om Idunn.no Sakspapir: Vedlegg I: Tilbud fra Universitetsforlaget. Vedlegg II: Presentasjon Universitetsforlaget I 2009 brøt forhandlingene om konsortieavtale for Idunn.no sammen da konsortiegruppen (tidligere ABMu i samarbeid med forskningsuniversitetenes lisensutvalg) ikke kunne akseptere prisvilkårene fra Universitetsforlaget (UF). Abonnentene ble isteden tilbudt en standardavtale fra UF på de prisvilkår konsortiegruppen hadde takket nei til. Dette utløste ønske om aksjonering fra de øvrige UH-bibliotekene. Aksjonen ble avblåst og erstattet av et møte med UF hvor partenes ståsted ble klargjort. På møtet deltok konsortiegruppen, BI og HiO. Møtet har dannet utgangspunkt for et informasjonsarbeid fra UFs side for å etablere en forståelse i bibliotekene for at de sitter på nøkkelen til det videre eksistensgrunnlaget for tidsskriftene som ligger til grunn for Idunn.no. Høsten 2010 har konsortiegruppen gjenopptatt kontakten med UF med sikte på å få på plass en konsortieavtale. Lisensutvalget har deltatt i forhandlingene. Ultimo oktober konkluderte konsortiegruppen med at de har store betenkeligheter med å forhandle på premisser satt av UF som går langt utover bibliotekenes særinteresser og dermed hva de oppfatter som sitt mandat. De oppfatter heller ikke å ha mandat til å forplikte bibliotekene til en prisøkning som lisensutvalget omtaler som urimelig. UF hevder prisen gjenspeiler det inntektsgrunnlaget som er nødvendig for å sikre opprettholdelsen av tidsskriftene som ligger til grunn for Idunn.no grunnet bortfall av papirabonnement i andre deler av institusjonen enn biblioteket. Prisutviklingen for Idunn.no eksemplifiserer hvor tett sammenvevd disse problemstillingene er. UHR-B diskuterte saken. Det er nødvendig med norske tidsskrifter av både faglige og kulturpolitiske grunner. UF er likevel en markedsmessig aktør på linje med andre, og det er ikke bibliotekenes oppgave å opprettholde papirutgavene ved institusjonene uten at dette er adressert institusjonelt. Avtalelisenser dekket av biblioteket fremfor modellen med individuelle abonnement er et kostnadseffektiviserende bidrag til faglig infrastruktur for institusjonene. Totalt sparer institusjonen penger selv om mediebudsjettet til biblioteket øker. For at man skal komme frem til en god løsning, anbefaler UHR B at en at en idunn.no-avtale for UH-sektoren gås gjennom med tanke på hva den dekker i et helhetlig institusjonsperspektiv. 6

7 UHR B nedsetter en gruppe/et utvalg i samarbeid med UF. Saken løftes institusjonelt gjennom UHR-systemet ved behov. UHR B/AU blir i mellomperioden bedt om å sikre den nødvendige løpende dialogen med UF i samarbeid med konsortiegruppen i Cristin. Saksnr 34/10 Open Access pilotprosjekt Det vises til behandling tidligere i UHR B. På møte i København september 2009 drøftet utvalget en mulig pilot for Open Access basert på signaler fra Kunnskapsdepartementet om at det var politisk interesse for dette. Tanken om en pilot oppsto som følge av Forskningsrådet og UHRs arbeid og innspill om Open Access til KD tidligere i Både UHRs arbeidsgruppe og Forskningsrådet anbefalte KD å arbeide for et bedre kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av publisering i Open Access-tidsskrifter. Sakspapirer: Skisse pilot Open Access Kunnskapsdepartementet har luftet ideen om en pilot for å gi mer kunnskap og erfaring. Prosjektet KD ønsker å støtte har en to-sporet tilnærming: Spor 1: Støtte til publisering i Open-Access-tidsskrifter. Et tiltak er tenkt som en pott for forfatterbetaling ved publisering i Open Access-tidsskrifter, der det koster penger å publisere. Det vil være viktig at midlene til publisering i Open Access-tidsskriftene ikke bli lagt frem for et prioriteringsråd ved institusjonen, men tildeles fortløpende. Spor 2: Støtte for å øke andel vitenskapelige tidsskrifter i åpne arkiv Det andre tiltaket gjelder situasjonen dersom forfatteren velger å publisere i et ordinært abonnements-tidsskrift. Da vil innsatsen og prosjektet handle om støtte i forkant av publiseringen for å få forfatteren til å sikre seg rettigheter til å egenarkivere artikkelen. Det legges også opptil et sporovergripende tiltak: undersøkelse av institusjonenes OA-policy og praksis. Cristin er prosjekteier. Det etableres en prosjektgruppe på rundt 6 personer. I samråd med prosjektgruppen utarbeides en endelig prosjektplan med kostnadsoverslag innen 1. februar Prosjektstart er januar Kunnskapsdepartementet finansierer prosjektet og utbetaler midlene til Cristin. Prosjektplanen skal legge opp til en plan med ramme 2 mill., og inneholde en prioritert rekkefølge på aktivitetene, slik at det kan tas forbehold om oppstart av de lavest prioriterte prosjektene inntil finansieringen er endelig avklart. UHR Bs medlemmer anmodes om å spille inn navn på mulige deltakere i prosjektgruppen til UHR Bs sekretær, som følger saken videre inn mot Cristin. Vitenskapelig ansatte bør være den viktigste representasjon i prosjektgruppen. Tilretteleggere ved bibliotekene bør også være representert. 7

8 Saksnr 35/10 Orienteringssaker 1 Kopinor Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Kopinor inngikk i juni 2010 en samarbeidsavtale og er enige om bl.a. følgende: Prolongering av mønsteravtale og protokoll frem til 30. juni 2012 Mønsteravtalen for perioden 1. juli juni 2004, senere prolongert og gjort gjeldende med virkning frem til og med 30. juni 2010, sammenholdt med protokoll datert 11. mai 2009, videreføres som grunnlag for UH-institusjonenes vederlagspliktige eksemplarfremstilling av opphavsrettslig beskyttet materiale fra 1. juli 2010 til og med 30. juni 2012, i samsvar med protokollens punkt 4. Vederlagssatsene for 2009/2010 videreføres uten KPI-justering For 2010/11 og 2011/12 faktureres et vederlag per ansatt og student tilsvarende satsene for 2009/2010, etter oppdaterte tall for antall ansatte og studenter. Statistisk undersøkelse Partene vil i fellesskap fortløpende vurdere behovet for og hensiktsmessigheten av å gjennomføre statistisk undersøkelse av analog og digital fremstilling og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale, i løpet av perioden, som grunnlag for betaling og fordeling av vederlag for kommende periode. Gjennomføring skjer etter nærmere avtale og i samsvar med prinsippene i mønsteravtalen kap. 11. Digitale kompendier Prolongeringen av mønsteravtalen og protokollen av mai 2009 innebærer at Kopinor arbeider videre med en løsning for digital klarering og leveranse av artikler/utdrag fra bøker osv. som i dag inngår i artikkelsamlinger/kompendier og som institusjonene selv fremstiller. Se vedlagte informasjonstekst fra Kopinor vedr. utvikling av digitale kompendier for informasjon om denne løsningen. UHR planlegger et møte 16. februar 2011 for å orientere om status i forhandlingsarbeidet med Kopinor. På samme møte vil Kopinor også informere om fremdrift og status i prosjektet for utvikling av digitale kompendier. UHR vil gå ut med mer informasjon om dette møtet i desember. 8

9 UTKAST TIL INFORMASJONSTEKST FRA KOPINOR Digitale kompendier en nettbasert tjeneste fra Kopinor UHR og Kopinor har siden oktober 2007 arbeidet med å finne løsninger for UH-sektorens behov for digital kopiering og bruk av opphavsrettslig beskyttede verk. UHR og Kopinor nedsatte våren 2008 et felles utredningsutvalg som gjennomførte en kartlegging av bruk og behov for digitale kopier i UH -sektoren. 11. mai 2009 ble partene enige om en protokoll som skisserer en helhetlig løsning for digital eksemplarfremstilling og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH- sektoren. Denne protokollen ble videreført fra 1. juli 2010 til og med 30.juni Mønsteravtalen finnes på Kopinors sider på denne lenken En løsning for digitale kompendier I protokollen slås det fast at den fremtidige avtaleløsningen vil inneholde en generell tillatelse til digital kopiering og bruk av beskyttet materiale som har et ikke-forlagsmessig preg, innenfor tilsvarende rammer som etter gjeldende fotokopieringsavtale. For såkalte digitale kompendier (definert kursmateriale som pensum, anbefalt lærestoff mv.) vil Kopinor investere i et transaksjonsbasert system for klarering og leveranse av digitalt innhold. Kopinor utvikler nå kjernefunksjonaliteten i dette systemet, i form av en applikasjon som skal forestå klarering av rettigheter, sammenstilling av elektroniske kompendier, samt leveranse og distribusjon av disse til UH-sektoren. UHR har på vegne av sektoren forpliktet seg til å bidra i en referansegruppe som skal kvalitetssikre og kommentere hensiktsmessigheten i den foreslåtte løsningen. Den foreliggende løsningen er Kopinors egen forretningsbaserte beslutning. Et tilbud for forskjellige undervisningssammenhenger Kopinor utvikler nå en ny, nettbasert tjeneste som skal kunne levere ferdige, digitale kompendier. Institusjonen kan sette sammen og bestille digitale kompendier til hvert enkelt kurs. Tjenesten vil være tilgjengelig i et brukervennlig grensesnitt med søkemuligheter i både nasjonalt og internasjonalt innhold. Valg og kombinasjoner vil kunne lagres og tilpasses nye undervisningssammenhenger eller raskt justeres med hensyn til antall og volum. Studentene får materialet i form av PDF-filer i et passordbeskyttet internt nettverk. Institusjonen faktureres basert på avtalt sidepris, antall sider og antall studenter som er tilmeldt de enkelte kurs. Institusjonen betaler i tillegg en årlig abonnementsavgift. Pris vil være gjenstand for forhandlinger mellom UHR og Kopinor. Løsningen planlegges inkludert i en ny mønsteravtale med UHR med virkning fra 1. juli En tjeneste med flere fordeler Tjenesten vil kunne gi en rekke fordeler i forhold til nåværende praksis. Kostnader knyttet til bruk av kompendier i undervisningen vil bli redusert. Studentene vil få punktlig leverte kompendier av høy kvalitet. Problemet med makulatur vil falle bort, og overgang til digitale kompendier vil også på denne måten innebære en miljøgevinst. 9

10 2 Bibsys Statusrapport Det vises til forrige møte angående innspill fra UHR B vedrørende reviderte retningslinjer og mandat for Biblioteksystemkonsortiet. Det er nå vedtatt nytt reglement for Biblioteksystemkonsortiet, hvor styringsgruppens rolle er klargjort: Styringsgruppen er en referansegruppe, og har ikke styringsansvar. Gruppen gir anbefalinger til Bibsys sin direktør, som legger frem og bruker denne informasjonen som beslutningsgrunnlag for styret. Leder for styringsgruppen møter også i Bibsys sitt styre. Bibsys og OCLC har signert kontrakten angående levering av nytt biblioteksystem Tidsplan for innføring av nytt biblioteksystem må på plass, slik at vi vet hva vi må begynne å planlegge nå. I tilknytning til innføringen, så er det planlagt å opprette en prosjektgruppe som skal bidra til tettere kommunikasjon med bibliotekene, og faggrupper. Styringsgruppen for Biblioteksystemkonsortiet har anbefalt Bibsys å utarbeide en informasjons- og kommunikasjonsplan for innføring av nytt biblioteksystem. Roy Gundersen takker av, og innstilling om ny direktør i Bibsys blir behandlet på neste styremøte Det har kommet muntlige positive signaler fra KD mht finansiering av Uninett sitt arkitekturprosjekt for UH-sektoren Forskdok overføres til Cristin. Bibsys brukermøte Brukermøtet blir mars Se 3 Cristin USIT har nå formelt overtatt, slik at Cristin ikke lenger er prosjekt under departementet. 4 Muninkonferanse Det har vært avholdt Muninkonferanse: The 5th Munin Conference on scientific publishing: Open Access - The Competitive Advantage Se Sakene tas til orientering. Saksnr 36/10 Møteplan 2011 Ikke behandlet i møtet, vil bli fulgt opp på epost. Saksnr 37/10 Eventuelt Ingen saker 10