MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Orientering om Frosta Vassverk ved daglig leder Bjørn Støwer. Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann Side1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket Arkivsaksnr. PS 9/14 RS 5/14 RS 6/14 RS 7/14 PS 10/14 PS 11/14 PS 12/14 PS 13/14 PS 14/14 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen Årsmelding Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001, Island Effektivisering - Sentraladministrasjonen i Frosta kommune Kjøp av kommunale biler - Helse og omsorg Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjep tilbud Innvilget søknad om fritak fra verv som leder i klagenemnda for eiendomskatt i Frosta kommune 2014/ / / / / /392 Side2

3 Side3

4 PS9/14Referatsaker RS5/14Orienteringerfraordfçrer RS6/14OrienteringVærnesregionen Side4

5 Frosta kommune Deres ref Vår ref: Dato 2014/ Notat Årsmelding Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre Sammensetning: Medlemmer Varamedlemmer: Johan Lutdal leder Håkon Lein Janne Viktil nestleder Bodil Sandvik Marian Presthus Marie Jakobsen Knut Bakken Amund Nilssen Gerd Viken Steffen Hjelde Trine Haug Boje Reitan Mari Axelsen Marianne Finsvik Aatlo Georg Røvik Elsa Solberg Håkon Lein Helge Vik Stig Morten Sandvik Skjæran Boje Reitan Utvalgssekretær Anne Grete Aas. Råd for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet ble sammenslått til ett råd; Fellesrådet for funksjonshemmede og eldre. Det er i 2013 avholdt 5 møter, og behandlet 14 saker. Rådet har hatt oppe noen plansaker og Budsjett- og økonomiplanen for Frosta kommune. Rådet har tatt opp saker som gjelder tilrettelegging for funksjonshemmede for adkomst til kommunale og andre bygninger i kommunen, og andre saker som omfatter funksjonshemmede og eldre. Rådet arrangerte, i samarbeid med Frosta menighetsråd og Frosta pensjonistlag, en sammenkomst for eldre på den internasjonale eldredagen Håkon Lein og plan- og byggesaksbehandler Tore Tagseth deltok på konferanse om universell utforming på Stiklestad våren Johan Lutdal Leder Anne Grete Aas utvalgssekretær Side5

6 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 103/001 Saksbehandler: Jannicke Larsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /14 Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001, Island 1 I Klage på avslag om fradeling av gårdstun Jan Lutdal 2 S Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001 3 S Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001, Island Vedlegg 1 Klage på avslag om fradeling av gårdstun 2 Arkivsak fradeling 103-1, med kommentarer fra Jan Lutdal 3 Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 godkjennes det fradeling av tun med bebyggelse på gnr/bnr 103/1 i Frosta kommune. Begrunnelse og konklusjon fremgår av saksfremlegget. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. Endelig tillatelse vil bli gitt etter behandling av plan- og bygningsloven. Bakgrunn for saken: Det er søkt fradeling av gårdstun med bygninger på eiendommen gnr/bnr 103/1 i Frosta kommune. Saken var opp i Formannskapet , hvor søknaden ble avslått (ref.: 2013/3482). Det ble satt tre ukers frist til klage, en klage på vedtaket ble mottatt , innenfor fristen på 3 uker. Det betyr at klagen skal realitetsbehandles. Klagen ble tatt opp i Formannskapet , men ble derfra sendt til avgjørelse til Kommunestyret den I kommunestyret den ble det vedtatt at saken skulle utsettes til neste kommunestyret, ettersom en klagesak om fritak fra boplikt ikke var avgjort av Fylkesmannen enda, og den saken kunne ha betydning for utfallet i denne saken om fradeling. Side6

7 Saksopplysninger: Den fikk kommunen svar på saken angående fritak av boplikt fra Fylkesmannen. Kommunen fikk ikke medhold, og søker fikk gjennomslag for sin klage, og boplikten på Island kan fullføres på søkers andre eiendom Nordli 42/3 i Frosta kommune. Disse to eiendommene er å regne som en og samme driftsenhet. Dette medfører at vurderingen av fradeling av tunet på Island må gjøres på nytt, og man vil vurdere jordlovens 12 på ny i denne saken. Gammelt saksfremlegg ligger ved som vedlegg. Klagen vil bli vurdert etter jordlovens 1 og 12, samt tilhørende rundskriv og Prp. 127 L ( ). Vurdering: Jordloven 12, tredje ledd: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet med jordlova. Fjerde ledd: Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil ivareta omsynet til busetjinga i området. Formål som er nevnt i 1 i jordloven og som momentet «det skal legges vekt på tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket» er hentet fra, er sentrale og rundskriv M-35/95 om jordlovens formål utdyper dette nærmere. Kort sagt er formålet med delingsbestemmelsen å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Det er viktige nasjonale mål som begrunner delingsbestemmelsen. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det etter tredje ledd første punktum legges vekt på om delingen legger til rette for tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Denne vurderingen er sentral og er utgangspunktet for vurderingen av søknaden. Hvordan virkemidlene bør brukes for å skape ressurssterke landbruksenheter, må bero på en helhetlig vurdering hvor en trekker inn en rekke momenter knyttet til hva som er tjenlig ut fra samfunnsutviklingen i området og tjenlig for det aktuelle bruket. Flere av de momentene som skal tillegges vekt er nevnt i jordlovens 1 andre ledd; «Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar». Bestemmelsen er imidlertid ikke utfyllende. Også andre momenter knyttet til hva som er gagnlig for samfunnet må trekkes med. Ved avveiningen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig skal brukets ressursgrunnlag ses i et langsiktig perspektiv. Det skal legges hovedvekt på hensynet til bosetting. Med bosetting mener en både bosetting på eiendommen saken gjelder og bosetting i området for øvrig. Det må gå fram av saken om det er behov for en styrking av bosettingen i området. I den forbindelse må det klarlegges hvordan bosettingen er, og det må anslås hvordan den påregnelige utviklingen av bosettingen vil bli. Ved avgjørelse av enkeltsaker må en være oppmerksom på at bosetting kan styrkes enten ved å styrke ressursgrunnlaget på nabobruk, eller ved at bruket opprettholdes som selvstendig enhet. I noen tilfeller vil begge alternativene kunne føre til en styrking av bosettingen. Valget mellom de to Side7

8 alternativene må da bero på en vurdering av hvilket alternativ som må påregnes å føre til en styrking av bosettingen på lang sikt. I rundskriv M-35/95 er det hovedsakelig tatt sikte på fradeling av tilleggsjord til andre eiendommer/nabobruk. Denne saken er litt mer kompleks ettersom det er snakk om fradeling av tun med bygninger, og at all jord skal beholdes selv. Det er befolkningsvekst i Frosta kommune, og sørsiden av Frosta (hvor Island ligger) har ingen områder som er åpen for ny boligbygging. Sørdelen av Frosta kommune er forankret som LNF (landbruks-, natur og friluftsområder) i kommuneplanens arealdel. Dette tilsier at det ikke er tillatt med boligbygging i disse områdene. Årsaken til dette er at sørdelen er en viktig arealressurs, hvor det meste av arealet er landbruksareal (fulldyrket mark), og dette er av jordvernshensyn vanskelig å få tillate boligbygging på. Dersom man skulle fradele tunet i denne saken vil det ikke endre bosettingstallet i området. Huset er allerede bygd og beboelig, så det vil ikke øke bosettingen i denne delen av Frosta kommune. Det som eventuelt kan skje i fremtiden etter at tunet evt. er fradelt til boligformål, er at tunet blir delt opp i flere tomter, hvor man bygger opp nye bolighus. Dette vil være med på å øke bosettingen i området, noe som kan være en god samfunnsutvikling for kommunen og området generelt. Men dette vil igjen ødelegge landskapsbilde (kulturlandskapet) i et område som ellers er preget av større sammenhengende landbruksarealer med gårdsbebyggelse. Dette bør derfor også vurderes nå i denne fradelingsaken. Det skal også legges hovedvekt på hva som vil føre til driftsmessig gode løsninger. Dette innebærer at det må legges stor vekt på arrondering og driftsmessige løsninger som kan føre til reduserte kostnader ved driften. Det skal også her tas hensyn til kulturlandskapet. Eksempel på en driftsmessig god løsning er det hvor bygningsmasse og driftsapparat kan utnyttes bedre, eller hvor en unngår kostnadskrevende investeringer som ikke er i samsvar med hva eiendommen kan kaste av seg. I dette tilfellet er Island og søkers andre eiendom Nordli sett på som en driftsenhet, og det er ikke behov for to boligenheter av hensyn til driftsopplegget, da det er basert på utleie av dyrkajorda etter krav om 10 års utleieavtale ved bortleie. All jorda leies bort og drives av nabobruk (kommunen mangler langsiktig kontrakt på dette enda), slik at det også er lite behov for de andre bygningene på tunet av hensyn til driften av eiendommen. Med bakgrunn i disse opplysningene kan det være en driftsmessig akseptabel løsning å fradele tunet. Men en samfunnsnyttig bruk innebærer at det tas hensyn til at arealressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. Det bør legges til rette for å høste av den avkastningen arealressursene kan gi og skjøtte dem slik at de kan eksistere som en ressurs også for fremtidige generasjoner. Ved fradeling av tunet på Island kan man risikere å miste en viktig ressurs for fremtidige eiere som ønsker å legge et annet driftsopplegg til grunn, hvor det f.eks. er ønskelig å satse på grønnsaksproduksjon eller husdyrproduksjon, og da vil det være en bedre driftsmessig løsning å utvikle driftssenteret nær arealressursene på eiendommen. I stedet for at det evt. må etableres ved bruk av nytt areal på Island., En forutsetning for slik avkastning er selvsagt at det er mulig å få produksjons- og avsetningsmulighet i aktuelle produksjoner/driftsopplegg. Tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. Mye av dette inngår i uttrykket tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formuleringen «omsynet til vern av arealressursene» gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og Side8

9 opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Begrepet arealressurser omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, og er hentet fra jordlovens 1. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. I denne saken er det snakk om gårdstunet til landbrukseiendommen. Bygningene på gårdstunet er pr. dags dato ikke i drift til landbruksrelaterte ting. Bygningene må også eventuelt restaureres (bortsett fra våningshuset) dersom man skal bruke dem til landbruk. Driftsbygningen er revet, men det er fullt mulig å sette opp ny driftsbygning, dersom noen skulle ønske det i fremtiden. Et driftssenter med landbruksbygninger er en viktig ressurs for en landbrukseiendom, og vil la seg vanskelig fradele. I denne saken er landbruksdriften leid bort, slik at behovet for drifts- og lagerbygninger selv er ikke så stort. Det kan føre til at en fradeling er mulig, men dette må også settes opp mot fremtidige generasjoner, og hva de kan gjøre med en slik landbrukseiendom. En landbrukseiendom med driftssenter uten landbruksbygninger kan være vanskelig å starte med for nye eiere. Ut i fra de langsiktige virkningene og inntektene for eiendommen ved en fradeling vil det ikke gagne landbruksnæringen i stor grad. Det er kjent at det blir færre og færre som driver med landbruk i dag, og at brukene blir større. Men det er også et nasjonalt ønske om at man skal få flere inn i næringen, og da er det lite gagnlig å fradele tunet på en landbrukseiendom. Det er også en sannsynlighet for at jorda på denne eiendommen etter hvert blir overdratt til nabobruk, og da vil ikke Island sitte igjen med store landbruksmessige arealressurser. En tillatelse til fradeling kan innebære at Frosta kommune aksepterer å legge til grunn at denne driftsenheten etter hvert vil avvikles som selvstendig driftsenhet, på den måten at arealressursene overdras til nabobruk i drift, etter at bruker har realisert sine planer om utviklingsstrategi for utmarksarealene. Næringsutviklingsstrategien kan også være et samfunnshensyn som kan verdsettes og bedre lar seg realisere ved en tillatelse til fradeling av bebyggelse og tomt det ikke er behov for av hensyn til drifta på enheten. Formuleringen «driftsmessig god løsning» er også hentet fra jordlovens 1, og omfatter det samme i jordloven 12 tredje ledd annet punktum. Dette er vurdert ovenfor. Det kan også nevnes at driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Ettersom jorda leies ut til nabobruk er det ikke behov for tunet med driftsbygninger på denne eiendommen, i et kortsiktig perspektiv. Dette kan selvsagt endre seg dersom man velger å begynne å drive jorda selv. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god, ikke nødvendigvis hva som er det driftsmessige beste. I denne saken vil man da kunne si at det er en driftsmessig god løsning å fradele tunet ettersom jorda er utleid og det ikke er behov for bygningsmasse. Dette kan være en god løsning i dag, men om dette er den beste løsningen for fremtiden er ikke like sikker. En utleiekontrakt for å ivareta driveplikten skal vare i 10 år, og dersom man velger å fortsatt leie ut jorda med nye 10 år etter denne perioden, vil det fortsatt være en driftsmessig god løsning å fradele tunet. Men om man selv vil begynne å drive jorda etter 10 år (av eier i dag eller evt. nye eiere), så er det ikke en driftsmessig god løsning. Da må man bygge opp et nytt tun med landbruksbygninger, noe som kan være kostnadskrevende og kreve omdisponering av nytt areal ift å benytte eksisterende tun. Fradelingen skal også vurderes etter om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommen i området. Delingen vil ikke ha noen driftsmessige ulemper på eiendommen eller andre landbrukseiendommer i området. Ettersom jorda leies ut vil det styrke bruket som leier disse arealene. Side9

10 Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Konflikten mellom de som driver en landbrukseiendom og de som eier en bolig- eller fritidseiendom er ikke uvanlig. Årsaken til konflikten er ofte knyttet til støv, støy og lukt. Og også helge- og nattarbeid og bruk av driftsveier og utmark eller nydyrking av jord. Slike ulemper kan føre til behov for å vise mer hensyn til omgivelsene ved drift av eiendommen/økt konfliktpotensiale. I dette tilfellet (dersom man fradeler) vil tunet gå fra å være en del av en landbrukseiendom til å bli en boligeiendom. Tunet er omringet av dyrka mark, bortsett fra hvor den kommunale veien krysser. Produksjonen i området er hovedsakelig grønnsaker og korn, så det er ikke snakk om noen ulemper i forhold til husdyr (lukt). Men ved grønnsak- og kornproduksjon brukes det fortsatt gjødsling og sprøyting, noe som kan være en miljømessig ulempe for den eventuelle nye boligeiendommen. Formuleringen «mellom anna» i tredje punktum (andre hensyn) viser at oppramsingen ikke er uttømmende. For at det ikke skal vøre tvil om hva som kan trekkes inn går det fram av tredje punktum at det ved vurderingen av hva som er tjenlig variert bruksstruktur også kan legges vekt på «andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova». Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Det betyr at det kan tas hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Dersom man fradeler tunet i denne saken vil det i dag ikke endre kulturlandskapet og landskapsbilde. Men det som kan skje i fremtiden er enten at landbruksbygningene som står der i dag forfaller, ettersom de ikke blir brukt til sitt formål, man endrer på disse bygningene slik at det skaper et annet landskapsbilde, eller man river bygningene, deler opp tunet i flere tomter (arealet på tunet er ca 5 dekar) og man bygger boliger der. Da vil man endre kulturlandskapsbildet. Men det kan også skje at tunet forblir som det er. Helhetsvurdering etter tredje ledd: Dersom momentene etter tredje ledd ikke taler mot deling skal tillatelse gis heter det i jordloven. I dette tilfellet er det momenter som taler for og mot deling. Da må man gjøre en helhetlig vurdering og ut i fra det utvise faglig og politisk skjønn på hvilke hensyn i saken man vektlegger mest. Man kan legge til grunn at det av hensyn til drifta på bruket ikke er behov for to boliger på driftsenheten. Det kan da under tvil tillates fradeling. Da legger man til grunn at arealressursene mest sannsynlig vil bli solgt til nabobruk i drift etter lengre tids bortleie. Hadde man vektlagt Island som en framtidig robust landbruksenhet alene ville man kanskje ikke ønsket å godkjenne en fradeling. Bosettingshensynet kan etter jordlovens fjerde ledd begrunne deling selv om landbrukshensynene i tredje ledd ikke taler for deling. Det er et vilkår for å vurdere bruk av fjerde ledd at samtykke til deling ikke kan gis etter tredje ledd. Fjerde ledd åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Regelen er ment å gjelde hensynet til bosetting generelt, ikke bare hensynet til bosetting på landbrukseiendommer. Det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på gården fordi den vil kunne nyttes til bolig av andre. Fradelingen kan gjelde både større og mindre tomter. Hensynet til bosettingen kan ikke trekkes inn i alle sammenhenger. Selv om en kommune for eksempel trenger nye boligtomter i et pressområde, vil det ikke være grunnlag for å bruke regelen i fjerde ledd. Side10

11 Formuleringen dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området innebærer at kommunen ved bruk av fjerde ledd plikter å ta stilling til hvordan hensynet til bosettingen i området gjør seg gjeldende. Samtykke kan gis der det for eksempel er en nedgang i folketallet som kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet, eller med sikte på å holde oppe den bosettingen en allerede har i kommunen eller i området. Befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå kan være et utgangspunkt for vurderingen, men statistikken er ikke avgjørende. Kommunen bør definere i hvilke områder bosettingshensynet gjør seg gjeldende, og hvorfor det er aktuelt. Dette kan for eksempel gjøres i plansammenheng/arealdelen. I Frosta kommune er det ikke tatt stilling til hvordan hensynet til bosettingen i området rundt Island og sørdelen av Frosta gjør seg gjeldende. Det er ønskelig med befolkningsvekst i kommunen, og det er planer om å utarbeide en ny arealdel til kommuneplanen. Men foreløpig har ikke kommunen mulighet til å godkjenne en fradeling etter jordlovens 12 fjerde ledd. Plandelen for området er LNF, hvor det ikke nevnes noe om bosettingshensyn. På Neset står jordvernet sterkt, det er derfor regionale planmyndigheter har vært lite villige til å akseptere omdisponering av LNF-områder til boligformål i foreliggende arealdel. Dersom Frosta kommune sier ja til fradeling av tunet på Island, innebærer det at søker etter fradeling og salg av dette, ikke kan overdra Norli uavhengig av den samlede enhet, det blir da eventuell ny fradelingssøknad og konsesjonssøknad for erverver(e). Hadde man vektlagt å opprettholde Island som en selvstendig godt arrondert landbrukseiendom med bebyggelse/tun uavhengig av at det i dag er en del av samme driftsenhet som Norli, ville rådmannen ikke tilrådd fradeling. Konklusjon: Rådmannen legger til grunn at det av hensyn til drifta på bruket ikke er behov for 2 boliger på driftsenheten. Under tvil tilrår rådmannen at fradeling tillates. Det vurderes da at det på lengre sikt er sannsynlig at arealressursene på bakgrunn av brukets størrelse m.v., mest sannsynlig vil bli solgt til nabobruk i drift etter lengre tids bortleie, enten i ett eller flere trinn. Arne Ketil Auran Rådmann Side11

12 Side12

13 Side13

14 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 102/001 Saksbehandler: JannickeLarsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Svar på søknadom fradeling av gårdstun med bygninger gnr 103,bnr I Søknadomfradelingav gårdstunmedbygningergnr 103,bnr001 JanLutdal 2 N Uttalelse? RoarPettersenm.fl. 3 X Uttalelsenaturmangfoldgnr/bnr103/01- fradelingav gårdstunet. ToreTagseth 4 S Svarpåsøknadom fradelingavgårdstunmedbygningergnr103,bnr 001 Rådmannensforslag til vedtak Med hjemmeli jordlovens 1 og 12gis detikke dispensasjontil fradelingavgårdstunpågnr. 103 bnr.1 i Frostakommune.Begrunnelse: - Fradelingav gårdstuner ikke i henholdtil planbestemmelsene i gjeldenearealdeltil kommuneplanen for Frostakommune - Fradelingenkanikke tillatesut fra sentralemyndighetersbestemmelser omvernav dyrka jord, og måletomå bidratil entjenlig bruksstruktur Nøyerebegrunnelseframgårav saksframstillingen. Bakgrunn for saken/saksopplysninger: Det er søktfradelingav ca.5 dekargårdstunmedbygningerpåislandgnr.103bnr. 001i Frosta kommune.jordbruks- og skogbruksarealet skalfortsattbeståpåsammeeier,og leggestil søkers andreeiendomi Frostakommune,gnr/bnr42/3. Tunetpåeiendommen103/1bestårav et våningshus,og 4 landbruksbygninger, hvoravdeneneer underriving. Planstatusfor områdeter LNF-områdei kommuneplanensarealdelav Det er ingenaktiv drift påeiendommeni dag. Merknad [JL1]: Kårhusetpå tunet ble fradelti 2008, dette før delingsforbudet bleopphevai Planutvalgetgaden delingstillatelseav kårhusetpåtuneti sak RS67/08Kårhusetharnågnr103Bnr17 oger eidavandre. Merknad [JL2]: Dyrkajordablir ikke berørti det heletatt. Bruk strukturen blir densammesomfør. Merknad [JL3]: Deter ikkesøktom å slåsammeneiendommene, Feilinformasjonfra rådmannen. Deter kun krevdat landbruksregistretskal oppdateres etter instruksenfor dette. Merknad [JL4]: Fjøseter revet,foruten våningshuseter det stabburog2 lagersom ikkeer etter dagenskrav. Merknad [JL5]: FEIL. Det ble dyrkaca tonn landbruksproduktav leietakere,samtlevert ca. 600tonn (20 vogntog)landbruksprodukti egenregi.det ERAKTIVDRIFT. Side14

15 X Figur 1 Tunet som ønskes fradelt, gnr/bnr 103/1 Figur 2 Oversikt over arealressursene på gnr/bnr 103/1 Kilde: sine gårdskart, lest 25/ Feltkode endret Søknaden blir å vurdere etter jordlovens 1 og 12, samt rundskriv M-1/2013. Vurdering: Jordloven 12 lyder som følger: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.» Formatert: Skrift: Fet Merknad [JL6]: NB! Endra sommeren 2013 uten at rådmannen informerte om det i saksframlegget. Dette er en veldig vesentlig endring og en av hovedgrunnene til min søknad. Merknad [JL7]: Ønsker kommunen at det skal bo folk på Neset? Side15

16 Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. Eiendommen Island, gnr/bnr 103/1 er å regne som en eiendom med slik størrelse og beliggenhet at det kan gi grunnlag for lønnsom drift. Dersom man deler fra tunet vil det ikke være med på å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift til fremtidige eiere. Dagens eier vil at jorda skal falle inn under Nordlig gnr/bnr 42/3, en liten landbrukseiendom på 26 dekar skog av lav bonitet, og som er 8 km fra Island i kjøreavstand. Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet sammen en viss tid. Formuleringen driftsmessig god løysing er hentet fra jordloven 1, og omfatter det samme i jordloven 12 tredje ledd annet punktum. Formuleringen innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Det er også en driftsmessig god løsning dersom bygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte. Søker kjøpte eiendommen Island våren 2013, og det har dermed ikke vært noe drift på den eiendommen for 2013, dyrka jorda ble leid ut til nabobruk for avlingsåret Frosta kommune er en liten kommune med mye jordbruksarealer og det er generelt relativt korte kjøreavstander til det meste. Så en avstand på 8 km kan anses som å være for stor for at driftsenhetene kan drives sammen. Landbrukseiendommen Island 103/1 er en bra landbrukseiendom i «Frostamålestokk», og kan dermed drives kostnadseffektiv dersom det satses på dette. Man skal ta hensyn til vern av arealressursene, dette gjør det mulig for forvaltningen å treffe avgjørelser som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Dersom en fradeling skal godtas, og jorda legges inn under 42/3 vil det oppstå konsesjonsplikt på eiendommen 42/3 ved fremtidige eiere. Det er ikke sikkert fremtidige eiere av eiendommen 42/3 har et ønske om et stort landbruksareal 8 km fra driftsenheten. Derfor er det ønskelig at det skal fortsatt være et tun på 103/1, og at driftsenheten skal være på denne eiendommen. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter. Dermed må man også verne om tunet til eiendommen 103/1. Noen av landbruksbygningene egner seg fortsatt til bruk, og for fremtidige eiere er det muligheter for å bygge opp nyere og mer moderne driftsbygninger. Delingen vil ikke føre til noen nevneverdige drifts- eller miljømessige ulemper for landbrukseiendommer i området, men det hadde vært en fordel dersom dyrka jorda alternativt ble lagt til nabobruk for å styrke disse. Da vil 103/1 bli en svært liten landbrukseiendom, og det er heller ikke spesielt ønskelig, siden eiendommen er av en slik størrelse at den kan drives driftsmessig godt Merknad [JL8]: Ingen drifts- eller miljømessige ulemper ved delingen. Delingstillatelse skal derfor gis Formatert: Skrift: Fet Merknad [JL9]: Det eneste jeg har bedt om er at landbruksregistret blir oppdatert etter instruksen for registret som sier at: Alle landbrukseiendommer med samme eier skal linkes sammen i landbruksregistret uavhengig av matrikkelen (altså er de fremdeles egne eiendommer i matrikkelen). Rene skogeiendommer over 25 da SKAL være i landbruksregistret uansett drift. Skogeiendommer under 25 da SKAL også være i landbruksregistret om det er oppretta skogavgiftskonto/ skogfond på eiendommen. Min skogavgiftskonto på 42/3 er S og den har jeg hatt i over 20 år. Merknad [JL10]: Det har vært full drift I Levert ca. 800 tonn, 25 vogntog, landbruksprodukt høsten Merknad [JL11]: Eksempel: Langdalen melk og kjøtt, avstand mellom fjøs og bolig er 8 km. Der drives det med husdyr og de kjører i tillegg gras og gjødsel mellom eiendommene. Det har vært en ønska sammenslåing og fungerer bra, selv med husdyr. Gårdbruker med 7,5 km kjøreavstand fra Island har tidligere leid jord på Island og har drevet jorda her uten problem. De driver også jord på Stjørdal 50 km unna med stor suksess. Merknad [JL12]: Det er ikke søkt om sammenslåing av eiendommene slik rådmannen feilaktig informerer om. Merknad [JL13]: Ingen endring av bruksstrukturen. Merknad [JL14]: FEIL igjen: jorda er ikke søkt lagt under 42/3. Merknad [JL15]: Feilaktig spekulasjon, som er helt irrelevant. Merknad [JL16]: Fremtidige eiere? jeg vil minne rådmannen på at det er under ett år siden gården ble kjøpt og den kommer ikke på salg i overskuelig fremtid. Merknad [JL17]: Ny bygning er under planlegging, men den blir ikke oppført der dagens tun ligger. Merknad [JL18]: Jeg fikk tilslaget på gården 25. januar i år etter at det hadde vært kjent i flere måneder at gården skulle selges. Ingen av naboene var så interessert i Island at de la inn bud. Side16

17 både for nåværende eier og fremtidige eiere. I tillegg ligger området i et LNF-område kommuneplanens arealdel På disse områdene er det ikke tillatt med spredt boligbygging. Dersom det skjer en fradeling av tunet vil tunet få eget gårds- og bruksnummer og ikke lengre være en landbrukseiendom. Dette styrker boligspredningen i området, noe som ikke er ønskelig. Det er ønskelig å styrke bosettingen i kommunen, så en fradeling kunne vært fint slikt sett, men man ønsker også å beholde landbrukseiendommer som er bruksrasjonelle. Det innebærer både jord og bygninger. Å tillate fradeling vil bidra til å etablere en mer urasjonell bruksstruktur, enn hva som var utgangspunktet. Fradeling kunne vært akseptabelt dersom forutsetningen var at restareal ble solgt til nabobruk i drift, bruksrasjonalisering ved styrking av ressursgrunnlaget på nabobruk, og opphør av Island som selvstendig bruk Etter en vurdering vil Rådmannen fraråde og fradele tunet fra landbrukseiendommen 103/1 i Frosta kommune. Merknad [JL19]: Er det virkelig ikke ønskelig med boliger på Neset? Det vil bli en bedre utnyttelse av eksisterende boligmasse. I følge mine kilder ble det ved forrige rullering etterlyst mulighet for boligbygging på Neset. Merknad [JL20]: Bruksstrukturen vil bli den samme. Island mister kun ca 1% uproduktivt areal og INGEN dyrkajord ved fradeling. Merknad [JL21]: Ingen nabobruk la inn bud på eiendommen ved salget i Konklusjon: Søknad om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/1 avslås. Arne Ketil Auran Rådmann Side17

18 Frosta kommune Arkivsak: 2013/ Arkiv: 103/001 Saksbehandler: Jannicke Larsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001 1 I Klage på avslag om fradeling av gårdstun Jan Lutdal 2 S Svar på klage på avslag om fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/001 Vedlegg 1 Arkivsak fradeling 103-1, med kommentarer fra Jan Lutdal 2 Klage på avslag om fradeling av gårdstun Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslås klagen om avslag på fradeling av gårdstun på gnr. 103 bnr. 1 i Frosta kommune. Begrunnelse: - Fradeling av gårdstun er ikke i henhold til planbestemmelsene i gjeldene arealdel til kommuneplanen for Frosta kommune - Fradelingen kan ikke tillates ut fra sentrale myndigheters bestemmelser om vern av dyrka jord og målet om å bidra til en tjenlig bruksstruktur - Det taler mot fradeling i jordlovens 12 tredje og fjerde ledd. Nøyere begrunnelse framgår av saksframstillingen. Bakgrunn for saken: Det er søkt fradeling av gårdstun med bygninger på eiendommen gnr/bnr 103/1 i Frosta kommune. Saken var opp til Formannskapet , hvor søknaden ble avslått (ref.: 2013/3482). Det ble satt tre ukers frist til klage. En klage på vedtaket ble mottatt , innenfor fristen på 3 uker. Klagen skal derfor realitetsbehandles. Saksopplysninger: Se vedlagt klage og saksfremlegget med kommentarer fra Jan Lutdal. Side18

19 Hovedpunkter i klagen: - Fradeling endrer ikke bruksstruktur og berører ikke dyrka mark - Ny delingsbestemmelse - Fradeling vil ikke berøre landbruksmessige forhold Klagen vil bli vurdert etter jordlovens 1 og 12, samt tilhørende rundskriv, Prp. 127 L ( ) og landbruksmeldinga Vurdering: Presisering av endring av jordloven 12: Regelen er ment å gi kommunene et videre handlingsrom til å tillate fradelinger ut fra de konkrete utfordringene som finnes i området der eiendommen ligger. Søknadsplikten er opprettholdt, men man vil endre fokus bort fra en restriktiv forbudstanke. Fra landbruksmeldinga (meld. St. 9, på side 264): Endringen vil stimulere til at aktive brukere kan sikre seg eid tilleggsjord i form av jordbruksareal og skog. Det er et nasjonalt mål at eier og bruker av arealet i størst mulig grad skal være den samme. Endringen vil stimulere til styrket bosetting i sårbare samfunn. Utgangspunktet skal være at deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsvilkårene skal verne. Disse interessene er å sikre en tjenlig variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i område med hovedvekt på bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, og sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere, jf jordloven 1, som også gjelder i dag. Før endringen av jordloven 1. juli 2013 var det to lovbestemte vilkår for deling, hver for seg eller sammen. Det ene, at deling må være forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning har i dag bare fokus på avgivereiendommen. Det andre er vilkåret om at samfunnsinteresser av stor vekt taler for deling, slik som for eksempel bruksrasjonalisering. Minst ett vilkår må være oppfylt for at deling kan tillates. Nå: - Man skal i vurderingen se på hvordan løsningen blir totalt både for avgiver og mottakereiendommen, og ikke bare ha fokus på avgivereiendommen. - Det skal bli lettere å dele fra tilleggsjord med tanke om at leiejord i større grad blir eiejord. - Bosettingshensynet kan begrunne fradeling i større grad enn før. Men bosettingshensynet i områder i kommunen skal være forankret politisk. Man ønsker ikke at liberaliseringen skal føre til et svekket jordvern eller langsiktige dårlige løsninger med hensyn til driftsgrunnlaget. Jordloven 12, tredje ledd: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet med jordlova. Fjerde ledd: Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil ivareta omsynet til busetjinga i området. Formål som er nevnt i 1 i jordloven og som momentet «det skal legges vekt på tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket» er hentet fra, er sentrale og rundskriv M-35/95 om jordlovens formål utdyper dette nærmere. Kort sagt er formålet med delingsbestemmelsen å sikre og samle ressursene Side19

20 som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Det er viktige nasjonale mål som begrunner delingsbestemmelsen. Begrepet arealressursene omfatter ulike ressurser som jord, skog, bygninger, og rettigheter. Også tilleggsnæringer omfattes av begrepet, slik som gårdsbutikk, utleie av jakt- og fiskebuer mv. Hensynet til vern av arealressursene ivaretar noen av de hensynene som tidligere gikk inn under vurderingen av hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. «Driftsmessig god løsning»: Det skal legges vekt på om eiendommen får en utforming som kan føre til en kostnadseffektiv drift, typisk korte avstander og samlede teiger og ombygningsmassen og driftsapparatet kan utnyttes på en god måte. Man skal vurdere ut fra hva som er påregnelig drift i et langsiktig perspektiv og om det er en god (ikke nødvendigvis beste) løsning. I vurderingen av om delingen fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket må man se på både hvilke utslag dette gir for den aktuelle eiendommen og omkringliggende landbrukseiendommer. - Driftsmessige ulemper kan være dårlig arrondering av dyrka jord, vanskelig atkomst, tråkk og slitasje på jordbruksareal, forstyrrelse av dyr på beite mv. - Miljømessige ulemper kan være konflikt mellom landbruksdrift og de som eier en bolig- eller fritidseiendom. Støv, støy, lukt den ene veien og bruk av driftsvei, nydyrket areal mv den andre. Det skal foretas en individuell og konkret vurdering av ulempene ut fra hva som er påregnelig driftsform. Bare ulemper av en viss styrke og omfang kan legges vekt på. Det kan etter tredje ledd også legges vekt på andre hensyn bare de går inn under formålsbestemmelsen i jordloven 1. For eksempel faller et samfunnsmessig hensyn som tomtemangel utenfor. Typiske hensyn som man kan legge vekt på er: - Hensynet til kulturlandskapet - Landskapsbilde - Økologiske sammenhenger - Kulturhistoriske verdier Bosettingshensynet kan etter jordloven fjerde ledd begrunner deling selv om landbrukshensynene i tredje ledd ikke taler for deling. I forarbeidene til lovendringen, Prp. 127 L ( ) på side 37 står det at arealbruksendringer slik som boligbygging som hovedregel skal behandles gjennom plansystemet. Kun der bosettingsutfordringene er store, kan det gis samtykke til dette formål etter jordloven. På side 38 står det: Selv om en kommune for eksempel trenger nye boligtomter i et pressområde, vil det ikke være grunnlag for å bruke forslaget til fjerde ledd. Vil kommunen gi samtykke til deling etter nytt forslag til fjerde ledd, må det avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i området, og med hvilken tyngde hensynet gjør seg gjeldende. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i den aktuelle delen av kommunen. Samtykke til deling kan gis med sikte på å øke folketallet, eller med sikte på å holde oppe bosettingen som en allerede har i kommunen eller området. Klagen, kommentar for kommentar: Merknad JL1; kårhuset ble godkjent fradelt i Kårhus er ikke lenger like viktig for en landbrukseiendom som det var før i tiden, dermed har det blitt lettere å fradele disse til selvstendige eiendommer. Våningshus er fortsatt vesentlig for driften av en landbrukseiendom, samt tun med tilhørende landbruksbygninger. Dersom man skal fradele tunet vil landbruksjorda stå uten Side20

21 driftsbygninger og våningshus, noe som er lite ønskelig. Kan da ta med Merknad JL3 hvor det blir sagt at det ikke er søkt om at eiendommene skal slås sammen. Dette stemmer, men landbruksjorda skal ha et driftssenter (bolig/andre landbruksbygninger) knyttet til seg. Derfor må det ved en evt. fradeling legges sammen med eiendommen på Nordli. Merknad JL2; Jordloven gjelder ikke bare dyrka jord, men også alle bygninger knyttet til en landbrukseiendom, noe som inngår under begrepet «en tjenlig bruksstruktur». Merknad JL4; Fjøset er nå revet, men for fremtidige eiere (noe man skal ta hensyn til) er det muligheter for å bygge opp nye driftsbygninger/fjøs på tunet. Merknad JL5; Når man har sagt at det er ingen aktiv drift på eiendommen i dag er det ment aktiv drift av eier selv, det er driveplikt på all dyrka jord, men utsagnet er ment at jorda er leid bort, noe som er nevnt senere i saken. At eier har levert 600 tonn landbruksprodukt i egen regi er nye saksopplysninger. Merknad JL6 og JL7; jordlovens 12 er endret når det gjelder fradeling om hensynet til bosetting, dette er nå godt forklart ovenfor, hvordan dette skal håndteres og vurderes av kommunen. Dersom man skal godta en fradeling etter bosettingshensynet må dette være forankret for spesifikke områder av politikerne i kommunen. For Neset er det ingen slike forankringer pr. dags dato. Merknad JL8; Søker mener det er ingen drifts- eller miljømessige ulemper ved delingen. Dersom man fjerner våningshus og tilhørende landbrukslagerbygninger vil det kunne føre til driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Og dersom man skulle fradele, og tunet skal bli en boligtomt, må fremtidige eiere være innstilt på støy, støv o.l. fra landbruksnæringen, ettersom tunet har landbruksjord rundt seg. Merknad JL9; Gjelder det samme som merknad 2 og 3. Landbruksregisteret er rettet på, og har ingen betydning i denne saken. Merknad JL10; se merknad JL5. Merknad JL11; Ved samdrifter må man finne en felles løsning hvor man evt. skal sette opp en driftsbygning, en løsning som fungerer for alle i samdrifta. Det er et kjent landbrukspolitisk mål at man ikke ønsker lange avstander til eid og leid jord. Det er også driftskostnader knyttet til lange avstander, og dersom man velger en avstand på over 50 km, må dette være av såpass god produksjon at det er lønnsomt i forhold til kjøreutgifter. Det er også ulemper miljømessig med lange kjøreavstander. Nå er ikke 8 km langt, men sett i «Frostamålestokk» er dette en god avstand. En god driftsmessig løsning er og fortsatt la våningshuset og bygningene være en del av eiendommen 103/1. Dersom man skal kunne godkjenne en fradeling av tunet må det opprettes et nytt tun en annen plass. Merknad JL12; det samme som merknad 2, 3 og 9 og 14. Merknad JL13; Dersom man fjerner våningshus og landbruksbygninger knyttet til driften på 103/1 vil dette endre bruksstrukturen, landbrukseiendommen 103/1 vil ikke lenger ha et egnet driftssenter for eventuelle fremtidige eiere. Man skal ta hensyn til fremtiden, og 103/1 er en landbrukseiendom det er fullt mulig å få avkastning på. Eiendommen kan gi grunnlag for lønnsom drift, og dersom man deler fra tunet vil det ikke være med på å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift til fremtidige eiere. Merknad JL15; Ja, det er en spekulasjon om at fremtidige eiere vil bygge opp nye og moderne driftsbygninger, men den er ikke feilaktig. Man skal ta hensyn til fremtidige eiere, og ettersom dette er en landbrukseiendom er det fullt mulig at noen en gang ønsker å bygge en driftsbygning på eiendommen. Merknad JL16; det har ingen betydning når man overtok en gård, i følge jordloven skal man uansett ta hensyn til fremtidige eiere. Merknad JL17; Dersom det er planlagt å oppføre nye bygninger, inkludert et nytt våningshus vil det anbefales at disse realiseres før man fradeler dagens tun. Merknad JL18 og 21; Det var hele gården inkludert bygninger som ble solgt, uten at det skal ha noen spesiell betydning for saken, men så er Side21

22 det kjent av landbrukskontoret at det var flere som var interessert i jorda. Så dersom det kun hadde vært jorda som ble solgt/fradelt den gangen, kan det hende det har vært flere på banen. Merknad JL19; Selv om en kommune for eksempel trenger nye boligtomter i et pressområde, vil det ikke være grunnlag for å bruke forslaget til fjerde ledd. Vil kommunen gi samtykke til deling etter nytt forslag til fjerde ledd, må det avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i området, og med hvilken tyngde hensynet gjør seg gjeldende. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i den aktuelle delen av kommunen. Samtykke til deling kan gis med sikte på å øke folketallet, eller med sikte på å holde oppe bosettingen som en allerede har i kommunen eller området. Pr. dags dato er ikke dette avklart for gjeldende område. Merknad JL20; Se merknad JL 2. Det er ønskelig at en landbrukseiendom skal ha et driftssenter, og dersom dette fradeles er det også mer rasjonelt å selge dyrka jorda til nabobruk for å styrke disse. Andre merknader fra selve klagen: Ved fradeling av dagens tun på Island berøres ingen landbruksmessige forhold i følge søker. Dette er ikke korrekt, landbrukseiendommen vil miste våningshus og driftsbygninger, noe som er vesentlig for en landbrukseiendom. Og som nevnt ved merknad 17, dersom man har planer om å bygge opp nye bygninger en annen plass på eiendommen, bør disse realiseres før en fradeling kan godkjennes. Ut i fra disse vurderingene kan ikke Rådmannen se at det taler for fradeling av tunet, det er ting som taler mot deling i jordlovens 12 tredje ledd, og Frosta kommune har ikke forankret noe politisk med tanke på bosettingshensynet i gjeldene område, derfor taler det også mot fradeling i 12 fjerde ledd. Etter en vurdering vil Rådmannen avslå klagen på avslag om fradeling av tun på gnr/bnr 103/1 i Frosta kommune. Konklusjon: Klage om avslag på fradeling av gårdstun på gnr/bnr 103/1 avslås. Arne Ketil Auran Rådmann Side22

23 Frosta kommune Arkivsak: 2014/49-2 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Vurdering stillingsressurser - Sentraladministrasjonen i Frosta kommune 1 N Referat - Oppstartsmøte før utredning Turid Haug 2 S Vurdering stillingsressurser - Sentraladministrasjonen i Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak 1. Det opprettes 50 % stillingsressurs til å håndtere innføringen og drift av eiendomsskatteområdet, jf. gjeldende budsjett for Det opprettes 50 % stillingsressurs til å håndtere mottak av flyktninger, jf. gjeldende budsjett for Behandling i Formannskapet Turid Haug ba om at hennes habilitet ble vurdert, jfr. Forvaltningsloven 6. Hun ble funnet inhabil og fratrådte under behandlingen av saken. Dagfinn Tingstad deltok under behandlingen av saken. Forslag fra Johan Petter Skogseth: Nytt pkt. 2 50% stillingsressurs til å håndtere mottak av flyktninger håndteres innenfor kommunens tilgjengelige stillingsressurser. Side23

24 Vedtak Rådmannens forslag pkt. 1 enstemmig tiltrådt. Skogseths forslag pkt. 2 enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Det opprettes 50 % stillingsressurs til å håndtere innføringen og drift av eiendomsskatteområdet, jf. gjeldende budsjett for % stillingsressurs til å håndtere mottak av flyktninger håndteres innenfor kommunens tilgjengelige stillingsressurser. Bakgrunn for saken: Saken er utarbeidet med bakgrunn i: Kommunestyrets vedtak Sak nr 75/13 - Budsjettvedtak 2014, inkl. utredning. Kommunestyrets vedtak Sak nr 67/13 - Bosetting av flyktninger i Frosta kommune Kommunestyrets vedtak Sak nr. 57/13 - Prioritering av innsparingstiltak. Kommunestyrets vedtak Sak nr 98/12 - Budsjettvedtak inkl. innføring av eiendomsskatt fra Saksopplysninger: Status for Sentraladministrasjonen Ressurser knyttet til politikk, tillitsvalgte, hovedverneombud og lærlinger er holdt utenfor oversikten nedenfor, men avlønnes innenfor budsjettrammen for administrasjonen. Tjenesterammen består med av 13,74 faste stillinger pr med unntak av disse stillingene. Ressursfordeling og endringer: Rådmannsansvar - 3,0 årsverk I løpet av de siste to årene har rådmannsansvaret blitt styrket med 1,0 årsverk (rådgiverstilling oppvekst). Stabsavdeling 7,5 årsverk Stabsavdeling har blitt redusert med 0,4 årsverk, samt at det er gjennomført nedjustering av kompetansenivå (lønnsmessig besparelser tilsvarende 0,2 årsverk). Videre har tilleggsoppgaver tilknyttet skatteoppkreverstilling blitt overflyttet andre ansatte estimert til 0,1 årsverk. Samlet sett ca. utgjør nedbemanning og effektivisering 0,7 årsverk over de siste tre årene, noe som har vært mulig ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger og fordeling av flere arbeidsoppgaver pr. ansatt. Kultur og kulturskole 3,24 årsverk. Det er 0,6 årsverk vakant pr. i dag, hvor 0,2 årsverk i utgangspunktet er vedtatt brukt til helserelaterte prosjektoppgaver. Kulturskolens administrasjonsressurs har blitt redusert med 0,2 årsverk ved at kulturskolerektor utgjør nå utgjør 0,3 årsverk. Side24

25 Kommunestyret vedtok ved budsjettbehandling for 2014 at økte ressurser tilknyttet innføring av eiendomsskatt (50 % stilling) og mottak av flyktninger (50 % stilling) skulle vurderes innenfor eksisterende bemanningsramme. Dette kommer i tillegg vedtak fra som inkluderer: 70 % stilling innenfor sentraladministrasjon skal benyttes til prosjektarbeid i Prosjektarbeid er foreslått redusert til 40 % i 2015, og inngår ikke med beløp for økonomiplanens øvrige år. Vedtatt prosjektarbeid (70 % stilling) er pr. i dag fordelt på ordførerstilling og rådgiver oppvekst. Reduksjon 50 % av merkantile ressurser fra 2016, overføring av oppgaver til ansatte innenfor sentraladministrasjon, samt saksbehandlere innenfor teknisk og landbruk. Mottak av flyktninger Gjeldende vedtak for mottak av flytninger: 1. Frosta kommune er positiv til å bosette flyktninger. 2. I første omgang sier Frosta kommune ja til mottak av 10 flyktninger fra høsten Vi vil innen utgangen av oktober 2014 ta stilling til mottak av flyktninger i 2015 og Frosta kommune har budsjettert med 50 % stilling fra , finansiert med økt statlig rammeoverføring tilknyttet mottatt av flyktninger. Det ble gjennomført informasjonsmøte med IMDI. De fleste tjenesteområdene var representert i møtet. Deler av tema for møte var ressursbehov og kompetansekrav til en evt. flyktningekoordinator i Frosta kommune. IMDI svarte på direkte spørsmål at de fleste kommuner velger å ansette flyktningekoordinator i 100 % stilling, men at det også er eksempler med lavere stillingsprosenter. IMDI presiserte at det er avgjørende at tjenesten er tilgjengelig alle dager i uken ved lavere stillingsprosent, slik at dette da burde ligge til en ansatt med 100 % stilling i kommunen. Videre ble det opplyst at det ikke var formelle utdanningskrav til en slik stilling, og at mange utdanningsbakgrunner kunne være aktuelle. Eiendomsskatt Vedtak om igangsetting av taksering ble vedtatt i budsjettet for Formelt eiendomsskattevedtak ble gjennomført ved budsjettbehandlingen fra Taksering og utskriving av eiendomsskatt er forventet sluttført innen Klagebehandling vil pågå 2. halvår 2014, samt evt. start av 2015 avhengig av antall saker og tilgjengelige ressurser. Etter dette vil man gå over i en løpende drift av eiendomsskatteområdet. Dette arbeidet inkluderer blant annet: Årlig utskriving av eiendomsskatt: gjennomføre endringer i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak, utsending av skattesedler, samt offentliggjøring av skatteliste. Klagebehandling ved årlig utskrivning av eiendomsskatt. Fra 2014 er det gjennomført regelendringer, som gjør det mulig for skatteyter å klage hvert år. Det finnes derfor ikke erfaringsgrunnlag på omfang. Klager på taksering av boligeiendommer vil håndteres av skatteetaten - ca. 750 eiendommer. Øvrige klager på taksering skal behandles av kommunen - ca eiendommer. Kommunen vil være klagebehandler for alle eiendommene (ca eiendommer) hvis grunnlaget for klagen er selve utskrivning av skatten (fritak, bunnfradrag, promillesats mv.). Kommunal klagebehandling vil innebære utredning og vedtak i takstnemnd/klagenemnd. Side25

26 Ajourføring av skattelister. Dette inkluderer håndtering av nybygg, fradelinger, eiendomsoverdragelser med mer (synkronisering mot matrikkelen). Håndtere dialog med skatteetaten, inkl. løpende overføring av data felles dataportal. Håndtering av økt fakturamengde. Pr. i dag faktureres kommunale avgifter kun til eiendommer med avløp og feiing. Innføring av eiendomsskatt vil mer enn fordoble antall faktura for kommunale avgifter. Det er i budsjett for 2014 satt av 50 % stilling til oppgavene, med oppstart fra Vurdering: Administrasjonen har vurdert konsekvenser for tre mulige alternativ: 1. Opprette 50 % stilling tilknyttet eiendomsskatt og 50 % stilling til flyktningekoordinator. Alternativ vil ikke gi økonomiske konsekvenser ut over gjeldende budsjett, men heller ingen innsparing. Det er vurdert som sannsynlig for dette alternativet at avsatte ressurser ikke fullt vil dekke inn økt arbeidsmengde, og at det må påberegnes noe merarbeid på eksisterende ansatte. 2. Gjennomføre effektivisering tilsvarende 50 % stilling. Det er vurdert som mest hensiktsmessig å knytte denne effektiviseringen opp mot koordinatorstilling, ettersom at gjeldende vedtak kun gjelder mottak av flytninger i Økonomisk vil en slik effektivisering kunne gi ca. kr innsparing for inneværende år, med årsvirkning på ca pr. år fra Sannsynlige konsekvenser ved dette alternativet vil være: Betydelig nedprioritering av enten kultur- eller oppvekstfaglige oppgaver innenfor sentraladministrasjonen. Reduserte ressursbruk til prosjektrettet arbeid. Gjelder både fremtidige prosjekter og at eksisterende ressurser mulig må overflyttes til andre enheter. 3. Gjennomføre effektivisering tilsvarende 100 % stilling. Dette vil innebære at arbeid med flyktninger og eiendomsskatt må håndteres av eksisterende ansatte. Økonomisk vil dette gi en innsparing på ca i 2014, med kr i helårseffekt fra Sannsynlige konsekvenser ved en slik effektivisering vil være: Redusert åpningstider ved servicekontoret Lengre saksbehandlingstid på saker med enkeltvedtak, f.eks. startlån, boligtilskudd, skjenkebevilgninger og garantisaker. Økt risiko for feil og forsinkelser ved post- og journalføring, lønnsutbetalinger og avlegging av regnskap. Økt arbeidspress, med høyere sykefravær som mulig konsekvens. Betydelig nedprioritering av kultur- og oppvekstfaglige oppgaver innenfor sentraladministrasjonen. Redusert ressursbruk til prosjektrettet arbeid. Gjelder både fremtidige prosjekter og at eksisterende ressurser mulig må overflyttes til andre enheter. Vurderes å dra inn kulturskolevakanse permanent 0,2 årsverk. Økt sårbarhet innenfor de ulike fagområdene. Lovpålagte oppgaver ikke kan utføres. Side26

27 En eventuell effektivisering er vurdert til å kunne gjøres innenfor avdelingens eksisterende kompetanse både for alternativ I og II. Hvis effektivisering skal gjennomføres innenfor enheten, ansees alternativ 3 lite aktuelt ut i fra konsekvenser for sårbarhet og tjenestekvalitet. Stabsavdelingen har i dag lovpålagte oppgaver som forskyves ut i tid grunnet ressursmangel. Samlet sett har stabsavdeling tatt ut effektiviseringsgevinster over de siste år. Spesielt innenfor lønns- og regnskapsområdet har dette vært mulig med bruk av nye teknologiske løsninger. I løpet av 2014 har det blitt gjennomført vedtak som tilfører et betydelig omfang av nye oppgaver, både ved utskriving av eiendomsskatt og mottak av flyktninger. Videre satses det mye innenfor prosjektrettet arbeid de neste årene. For å sikre god kvalitet på de tjenestene som skal ytes, vurderes det som nødvendig å tilføre ressurser lik forutsetninger i budsjettarbeidet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at avsatte ressurser i budsjett 2014 for arbeid med eiendomsskatt og flyktninger opprettholdes, jf. alternativ 1 ovenfor. Dette for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å håndtere nye oppgaver. Arne Ketil Auran Rådmann Side27

28 Frosta kommune Arkivsak: 2014/196-1 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Kjøp av kommunale biler - Helse og omsorg 1 S Kjøp av kommunale biler - Helse og omsorg Vedlegg 1 Budsjettreguleringsskjema - Investering Rådmannens forslag til vedtak 1. Frosta kommune foretar innkjøp av 5 biler til hjemmesykepleien. 2. Reguleringsskjema for investeringsbudsjettet godkjennes. 3. Investeringen finansieres med låneopptak på kr ,-. Avdragstid og betingelser følger kommunens øvrige låneopptak for investeringer i Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret Frosta kommune foretar innkjøp av 5 biler til hjemmesykepleien. 5. Reguleringsskjema for investeringsbudsjettet godkjennes. 6. Investeringen finansieres med låneopptak på kr ,-. Avdragstid og betingelser følger kommunens øvrige låneopptak for investeringer i Side28

29 Bakgrunn for saken: Hjemmetjenesten leaser i dag 4 stk. biler som brukes i hjemmesykepleien. Avdelingsleder foretar daglig vurdering om hvem som skal bruke bilene. I tillegg brukes private biler i hjemmetjenesten daglig. De tre-årige leasingavtalene utgår i juli Kommunen må enten inngå nye leasingavtaler eller gå til innkjøp av kommunale biler. Saksopplysninger: Det er et økende antall oppdrag i hjemmetjeneste, i tillegg er behovet for utadrettede tiltak for beboere økende både på Elvarheim og i forbindelse med nye oppgaver på Verket. Eksempelvis skal vi organisere aktivitetsplikt for mottagere av sosiale ytelser. Dette vil krev henting, bringing og et større antall samarbeidsmøter med eksterne samarbeidspartnere. For å redusere bruken av private biler, noe som er sterkt ønskelig, er det ønske om en stk. ekstra bil som primært skal benyttes i avdeling for resurskrevende tjenester. Bilen skal i tillegg kunne brukes av ansatte i hele avdelingen i forbindelse med møter og kurs. En ekstra bil forutsettes en reduksjon i bruk av egen bil og vil medføre en redusert utbetaling av kjøregodtgjørelser. Alternativt må dagens situasjon videreføres. Kommunen har etablert kontakt med innkjøpsavdelingen i Værnesregionen. Stjørdal kommune vil i løpet av de nærmeste månedene gå ut på anbud for innkjøp av kommunale biler (rammeavtale), og det vil være mulig for Frosta kommune å knytte seg til anbudet. Alternativt vil man kunne inngå nye leasingkontrakter kun for Frosta, etter en forenklet konkurranse som følge av at beløpet vil være under terskelverdi. Vurdering: Økonomiske konsekvenser Administrasjonen vurderer det som mest hensiktsmessig å gå til innkjøp av kommunale biler, mot å inngå nye leasingavtaler. Dette begrunnes med at kommunen oppnår svært gunstig rente på sine innlån, ikke har noen skattemessig fordeler ved leasing, samt unngår kostnader ved innlevering av leasingbiler. I tillegg kan det forventes bedre innkjøpsbetingelser ved å knytte seg på en større avtale. Videre vurderes det som nyttig å gå til anskaffelse av en ekstra bil, slik at privat kjøring kan reduseres. Det er forventet at denne økningen i kapitalkostnad vil dekkes inn av redusert privat kjøregodtgjørelse. Værnesregionen vil sannsynligvis velge rammeavtale for sine innkjøp, med anskaffelsesmuligheter innenfor flere bilklasser. Det bør derfor avsettes en samlet ramme for innkjøpet, hvor type bil avgjøres administrativt. Konsekvenser for folkehelse: Det vurderes som positivt at avdelingen får en bil i tillegg til disposisjon, som kan benyttes til bl.a. Verket og ressurskrevende tjenester. Side29

30 Konklusjon: Det anbefales at Frosta kommune slutter seg til anbudsprosessen i Værnesregionen, og inngår rammeavtale på bilkjøp. Videre utvides bilparken med en bil, under forutsetning av at økte kostnader finansieres av tjenesteområdet. Dette reguleres etter gjennomført innkjøp. Investeringen foreslås finansiert ved bruk av lån. Arne Ketil Auran Rådmann Side30

31 BUDSJETTREGULERINGSSKJE MA 2014 Budsjettjustering: Regulering Investering - Innkjøp kommunale biler Merutgift/ Merinnt/ Budsjett Tekst Vedtatt Nytt mindre mindre post budsjett forslag inntekt utgift Art.Ansvar.Funk.Prosjekt Innkjøp kommunale biler - Omsorg Bruk av lån Frosta den: Kontrollsum Side 1 Side31