Budsjett Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

Transkript

1 Budsjett 2018 Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag

2 Arkivsak-dok Arkivkode 150 Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd /17 Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede / Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse /17 Hovedutvalg for samferdsel og areal /17 Hovedutvalg for klima, energi og næring /17 Hovedutvalg for utdanning /17 Administrasjonsutvalget /17 Fylkesutvalget /17 Fylkestinget /17 Budsjett økonomiplan Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2018 og økonomiplan Kommentar til vedtakspunktene ligger i fylkesrådmannens bemerkninger. 1

3 Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2018 og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: ØKONOMIPLAN DRIFTSBUDSJETTET i 1000 kr B Skatteinntekter Inntektsutjamning Statlig rammetilskudd Andre statstilskudd A Sum hovedinntekter Regionalsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Tannhelsesektoren Sektor fellesformål Felles pensjonsutgifter Kompensasjon for lønns- og prisvekst Eliminering B Sum sektorenes netto driftsutgifter C Avskrivninger D Brutto driftsresultat (A+B+C) Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån E Netto finansutgifter F Avskrivninger (motpost) G Netto driftsresultat (D+E+F) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overføring til investeringsbudsjettet H Driftsbudsjett balanse BUFFERFOND PR *) FOND PREMIEAVVIK PR *) Fond premieavvik i % av premieavvik *) 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,2 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Gjeld pr *) Avdragstakt (antall år) *) 25,6 25,6 26,4 26,3 26,1 *) Tallene viser prognose pr 2. tertial

4 ØKONOMIPLAN Overført * Ny Årsbud Prosjektets INVESTERINGSBUDSJETTET ramme Finansieringsbehov Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme Årlig FV 900 Holmestrand FV 311 Presterødbakken Tønsberg Bypakke Tønsbergregionen Tønsbergpakke SUM Fylkesveger Horten vgs - nybygg Prisstigningsreserve - Horten vgs Årlig Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler Sandefjord vgs - oppgradering Nøtterøy vgs - praksisrom Melsom vgs - adm bygg Re vgs - anleggsteknikk Varslingssystem Greveskogen vgs - idrettsanlegg Larvik Arena - mva justering Årlig THVS Gang- og sykkelveg Diverse skoleprosjekter Årlig SUM Utdanningssektor Tannhelse - investeringsramme Årlig SUM Tannhelsesektor Årlig IKT-investeringer Årlig IKT-Infrastruktur på lokasjonene Årlig Batteribackup fylkeshuset SUM Fellesformål Investeringsreserve Årlig Utgifter ved eiendomssalg Sum Konsern SUM INVESTERINGER Utlån fra VFK Aksjekjøp Avdrag Avsetning til investeringsfond SUM FINANSIERINGSBEHOV * Overført ubenyttet budsjett fra 2017 ØKONOMIPLAN Overført * Ny Årsbud INVESTERINGSBUDSJETTET Finansiering Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Låneopptak Salg av fast eiendom Investeringstilskudd Mva-kompensasjon Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Fra driftsbudsjettet Bruk av investeringsfond SUM FINANSIERING * Overført ubenyttet budsjett fra

5 2. Investeringsbevilgninger for 2018 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2. Veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2.3. Sandefjord vgs oppgradering: Skisseprosjekt forelegges fylkestinget 3. Ved disponering av regnskapsresultatet for 2017 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, utover mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. 4. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2018 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. 4

6 5. Følgende resultatmål vedtas: Nr Utfordring/tema Resultatmål Ivareta veikapital (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesvei) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesvei og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Regional Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 72 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % % 50 % 55 % 60 % 65 % 5

7 Nr Utfordring/tema Resultatmål Utdanning Vedtatt Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning Mobbing, elever Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Økende andel elever på som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av andre elever de siste månedene Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene Økende andel lærlinger som "ikke i det hele tatt" oppfatter å bli mobbet på arbeidsplassen de siste månedene 75 % 75 % 75 % 76 % 77 % 3,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 Nytt fra 2018 Nytt fra Trivsel Andel elever på som trives "godt" og "svært godt" på skolen skal ha positiv utvikling Andelen lærlinger som alt i alt trives "nokså godt" og "svært godt" i lærebedriften skal ha positiv utvikling Nytt fra 2018 Nytt fra Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,7 3,7 3,7 3,26 3,26 3,2 3,2 3, Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,2 3,2 3,2 6

8 Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren Kultur, idrett og friluftsliv Kultur, idrett og friluftsliv/ Folkehelse/ Kulturarv 3.4 Fylkesbiblioteket i Vestfold 3.5 Folkehelse Kultur Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5). Antall deltakere i forbindelse med gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM) skal øke. Kvalitetssikre og oppgradere skilting samt koordinere ny merking av 50 turstier i Vestfold. Publikumsdeltakelse på bibliotekarrangementer i Vestfold skal øke Kommunenes tilfredshet med fylkeskommunens rolle som samarbeidspart og pådriver i folkehelsearbeidet (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vedtatt % 90 % 90 % 90 % 90 % 10 % 5 % 5 % Endres Endres Utgår Utgår 5 % 3 % 2 % Endres Endres 73 % 75 % 76 % 76 % 76 % 3.6 Kulturarv Øke kjennskapen til vikingtidsattraksjonene blant fastboende og tilreisende i Vestfold til 50% innen % 40 % 50 % Utgår Utgår 7

9 Nr Utfordring/tema Resultatmål Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest Å gi et behandlingstilbud med god nok kvalitet Tannhelsetjenesten Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Antall pasienter på venteliste(etterslep) Vedtatt % 84 % 85 % 86 % 86 % 5 % 4 % 4 % 4 % 4 % 10 % 9 % 9 % 8 % 8 % 63 % 63 % 63 % 63 % 63 % (3,9 %) (3,9 %) (3,4 %) (3,3 %) (3,3 %) Effektiv ressursutnyttelse Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året i forhold til mål Netto driftsutgifter pr. person med gratis tannhelsetilbud skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) Nytt 100% 100% 100% 100% -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % 8

10 Nr Utfordring/tema Resultatmål 5.1 Sykefravær Fellesformål Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Vedtatt ,6 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5.2 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % Måles ikke Tillit til ledelsen 5.3 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % Måles ikke 5.4 Forbedring og utvikling Andel ansatte som utrykker at de er fornøyd med måten forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % Måles ikke 5.5 Samtale med leder Jeg har hatt (to) planlagte samtaler med min leder i løpet av siste 12 måneder. Måles ikke 97 % Måles ikke 97 % Måles ikke 5.6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de er tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % Måles ikke 5.7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte Måles ikke 65 % Måles ikke 65 % Måles ikke 5.8 Informasjon Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Måles ikke 76 % Måles ikke 76 % Måles ikke 5.9 Omdømme hos mediene Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet og kontakt. (Måles på en skala fra 1-10) 7,4 7,5 7,5 7,5 7,5 Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann Kjell Håkon Andersen direktør Vedlegg: Budsjett 2018 og økonomiplan

11 Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: 10

12 Fylkesrådmannens bemerkninger Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 02. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 23. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan 14. desember Til fylkestingets møte i desember vil fylkesrådmannen dessuten legge fram en oppdatert regnskapsprognose for Prognosetallene i budsjettdokumentet (P2017) viser prognosen slik den forelå i fylkesrådmannens rapportering pr 2. tertial (FT 75/17). Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Kapittel 1-2 omhandler VFKs samlede økonomiske situasjon og fylkesrådmannens kommentarer. Kapittel 3-7 omhandler sektorene og tjenesteproduksjonen. Kapitel 8-10 gir utfyllende kommentarer om finans, eksterne rammebetingelser som skatt, statstilskudd, pensjon, lønnsoppgjør samt disponering av netto driftsresultat. Vedleggene 1-2 inneholder forskriftenes budsjettskjemaer og reglement for finansforvaltning. Budsjettreglementet Fylkesrådmannen vil til fylkestingets møte legge fram egen sak om endringer i budsjettreglementet. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere år forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelte rammer forsøker å oppfylle fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. I sektorkapitlene er det redegjort nærmere for hvordan sektorrammene fordeler seg på budsjettområder. Innstillingens pkt 3 - disponering av regnskapsresultat for 2017 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt 11

13 regnskapsresultat for Denne disponeringen foretas av fylkestinget i mai ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2017 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2017, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet. Dette vil kunne være med å gi grunnlag for realisering av fylkestingets ambisjoner om ytterligere skoleinvesteringer, jfr vedtak i FT-sak 45/17. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FYR Fellesfag-yrkesretting-relevans FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKEN Hovedutvalg for klima, energi og næring HSA Hovedutvalg for samferdsel og areal HKIF Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse HU Hovedutvalg for utdanning HP Handlingsprogrammet for fylkesveg IKO Identifisering, kartlegging og oppfølging. IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KBV Kompetansebyggeren Vestfold KML Kulturminneloven KLD Klima- og miljødepartementet KLP Kommunal Landspensjonskasse KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KIF Kultur, idrett og friluftsliv KRD Kommunal og regionaldepartementet KRS(F) Kommunal regnskapsstandard (foreløpig) KS Kommunenes sentralforbund KTI Kundetilfredshetsindikator KUD Kulturdepartementet KVU Konseptvalgutredning 12

14 LO MfM MOTIV Mva NHO NDLA NIBOR NTP NB NC MNT OT PBL PPT RA RNB RPBA RPS RPVI RUF RVU SAS SKP SMI SPK SSB SLH AS SSØ TKS TBU UKM UNESCO VEMU VFK VGO VGS VIKS VIK VKR VKT VOIS VRI Landsorganisasjonen Marked for musikk Modell for tildeling av midler til veivedlikehold Merverdiavgift (moms) Næringslivets Hovedorganisasjon Nasjonal Digital Læringsarena Norwegian Inter Bank Offered Rate Nasjonal transportplan Nasjonalbudsjettet Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology Oppfølgingstjenesten Plan og bygningsloven Pedagogisk-psykologisk tjeneste Riksantikvaren Revidert nasjonalbudsjett Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional planstrategi Regional plan for verdiskapning og innovasjon Regionalt utviklingsfond Reisevaneundersøkelse Skoleadministrativt system Strategisk kultur- og idrettsplan Skolen for sosiale og medisinske institusjoner Statens pensjonskasse Statistisk sentralbyrå Sandefjord Lufthavn AS Senter for Statlig Økonomistyring Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør Teknisk beregningsutvalg Ung Kultur Møtes United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization Vestfoldmuseene IKS Vestfold fylkeskommune Videregående opplæring Videregående skole Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat Vestfold Idrettskrets Vestfold kommunerevisjon Vestviken kollektivtrafikk AS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 13

15 Innhold Fylkesrådmannens kommentarer Budsjett 2018 og økonomiplan Økonomisk strategi Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Driftsbudsjettet De frie hovedinntektene Sektorenes netto driftsutgifter Finansutgifter og -inntekter Fondsavsetninger Overføring til investeringsregnskapet Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Finansiering av investeringene Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Regionalavdelingen Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Utdanningssektoren Presentasjon av utdanningssektoren Driftsbudsjettet Resultatmål Resultatmåltemaer Utviklingsarbeid for å bedre gjennomføring og kvalitet strategiplan Budsjettområdene Videregående skoler Opplæring i bedrift Voksenopplæring Fagskoletilbud

16 4.4.5 Andre virksomheter Utdanningsavdelingen Fellesoppgaver Investeringsbudsjettet Prosjekter med ny bevilgning Rebudsjettert fra Kultursektoren Presentasjon av kultursektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Kultur, idrett og friluftsliv Folkehelse Fellestjenester museumsområdet Fylkesbiblioteket Kulturarv Kultur felleskostnader Kultur stab Tannhelsesektoren Presentasjon av tannhelsesektoren Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Tannhelsesektoren Spesielle emner Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS), Arendal Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling Sektor for fellesformål Presentasjon av sektor Fellesformål Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Resultatmål Budsjettområdene Politisk styring, kontroll, tillitsvalgte, fellesutgifter Fylkesutvalgets disposisjonskonto Regionalt utviklingsfond (RUF) Stabsfunksjoner

17 7.5.5 Disposisjonskonto FFM/FU Spesielle emner Frie inntekter og generelle rammebetingelser Frie hovedinntekter Statlig rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Andre frie statstilskudd Lønnsreserven Prisreserven Pensjonskostnader Sektorenes premieutgifter Felles pensjonskostnader Nærmere om premieavviket Nøytralisering av premieavviket Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanssituasjonen og basis for renteanslag Renteinntekter og aksjeutbytte Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Rentenivå Grønne låneopptak Disposisjoner Disposisjonsfond (ubundne driftsfond) Bufferfondet Fond premieavvik Bundne driftsfond Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond VEDLEGG 1 Forskriftenes budsjettskjemaer VEDLEGG 2 Reglement for finansforvaltning

18 Fylkesrådmannens kommentarer Stø kurs Fylkesrådmannens økonomiplanforslag følger opp vedtatt økonomiplans satsing på skole, samferdsel og «grønne valg», men det har vært lite rom for å øke driftsbudsjettets utgiftsside med nye satsinger. Økonomisk handlingsrom Gjennom en årrekke har Vestfold fylkeskommune hatt en økonomisk strategi og et sett av budsjetteringsprinsipper som, sammen med god økonomistyring i fylkeskommunens virksomheter, har bidratt til at fylkeskommunen har opparbeidet et akseptabelt økonomisk handlingsrom. I forslaget til budsjett og økonomiplan forventes det en svakere inntektsvekst enn hva som lå til grunn for vedtatt økonomiplan. Økonomiplanforslaget innebærer som følge av dette en svekkelse av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, som allerede er begrenset i vedtatt økonomiplan. Høyt investeringsvolum øker den langsiktige gjelden og reduserer handlingsrommet for økninger i sektorenes driftsrammer. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er realveksten i kommunesektorens fri inntekter (skatt og rammetilskudd) noe lavere enn i 2017-forslaget, og fylkeskommunene tilgodeses med en mindre del av veksten. Perspektivmeldingen 2017 gir klare signaler på at kommunesektoren må finne dekning for nye oppgaver og utgiftsøkninger gjennom effektivisering. Utviklingen i kriteriedata kan medføre at Vestfold fylkeskommune i årene framover vil få en mindre andel av det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene. I forslaget til økonomiplan har fylkesrådmannen derfor innarbeidet en moderat realnedgang i kommende års rammetilskudd, sammenliknet med forutsetningene i vedtatt økonomiplan. For at fylkeskommunen skal evne å investere ytterligere i skolebygg, slik fylkestinget har ambisjoner om, er en solid driftsøkonomi en viktig forutsetning. Derfor har fylkesrådmannen i sitt økonomiplanforslag vært tilbakeholden med å øke sektorenes driftsrammer. Forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer at driftsøkonomien fortsatt ligger an til å bli svakere enn hva som er nedfelt i fylkeskommunens økonomiske strategi. Fylkesrådmannen vil derfor i økonomiplanen for ta stilling til om det bør igangsettes særskilte tiltak som kan redusere fylkeskommunens utgifter. Bedre trafikkløsninger Økonomiplanforslaget inneholder betydelige investeringer som skal resultere i bedre og sikrere trafikkløsninger for bilister, busspassasjerer, syklister og gående, samtidig som flere av prosjektene vil bidra til bedre lokalmiljøer. Årsbudsjett 2018 følger dermed opp de politiske føringene ved behandling av utfordringsnotatet. Spesielt er dette knyttet til gang- og sykkelveier langs Bispeveien, omlegging av fylkesveien gjennom sentrum av Holmestrand, ringveien i Sandefjord og bedre fremkommelighet i Presterødbakken i Tønsberg. Vestfold fylke har allerede størst andel av gang- og sykkelveier i Norge og årets forslag til budsjett vil forsterke dette. Denne satsingen sammen med en klar prioritering av kollektivtrafikken det siste 10 året, legger til rette for at innbyggerne kan ta «grønne» og trygge transportvalg. Fra 2010 har rammene økt med nesten 50% til kollektivtrafikken og dette er en dobbel økning av rammen i forhold til andre formål. 17

19 Grønn profil videreføres Det har de siste årene vært en klar grønn profil i vedtatte budsjetter. Horten videregående skole bygges nå som en utslippsfri byggeplass, og den ferdige skolen blir et plusshus med «Bream Nor outstanding» standard. Biogass benyttes på bussene og budsjettrammene til kollektivtrafikken er blitt prioritert gjennom flere år. Av fylkesveiinvesteringene går over halvparten til bygging av gangog sykkelveier. I tillegg til nye skoler i Larvik og Tønsberg er det gjennomført en rekke mindre nybygg- og rehabiliteringsprosjekter som reduserer karbonutslippene. Hovedsakelig er dette i skolene, men også i kulturbygg og i fylkeshuset. Dette bidrar til at Vestfold har moderne bygninger med lavt klimautslipp, som også gir gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Satsing på skole har gitt resultater Tall fra Skoleporten viser at 71,5% av elevene fra 2011-kullet fullførte og besto etter 5 år. Til sammenligning var tallet for 2007-kullet 67,4%. Tallet for 2010-kullet var hele 73,4%, men det er naturlig at tallene svinger noe fra år til år. Resultatene har hatt positiv utvikling over tid og er et resultat av systematisk og godt arbeid i hele perioden. Vestfold ligger lavest i landet når det gjelder andelen som slutter i videregående opplæring med et resultat i 2017 på 3,1%. Systematisk og kunnskapsbasert utviklingsarbeid, regional plan for helhetlig opplæringsløp og satsingen på 4-årsløpet har vært viktige elementer i det systematiske arbeidet og vil bli videreført gjennom arbeidet med ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold for perioden Solid grunnlag for sammenslåingen med Telemark fylkeskommune Fylkesrådmannen er opptatt av at Vestfold fylkeskommune skal lykkes med å opprettholde en fortsatt god økonomi. Fylkeskommunen vil gjennom dette budsjettforslaget danne et godt grunnlag for den kommende sammenslåingsprosessen med Telemark fylkeskommune. Hovedstørrelser i forslag til ny økonomiplan fremgår av tabellen nedenfor. BUDSJETTFORSLAGET Hovedstørrelser (mill kroner) R2016 B2017 P Frie inntekter Sektorenes netto driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Bufferfondet pr Fond premieavvik pr Overføring til investeringsregnskapet Årets investeringer mv Gjeld pr Indikatorer Brutto lånegjeld i % av frie driftsinntekter 95 % 101 % 95 % 102 % 106 % 111 % 113 % Netto driftsresultat i % av frie inntekter 5,6 % 2,2 % 1,9 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Tabell 1-1 Hovedstørrelser i budsjett og økonomiplan

20 Budsjett 2018 og økonomiplan Økonomisk strategi De siste 10 årene har Vestfold fylkeskommune gjennomført betydelige investeringer i nye skoler og fylkesveier. Et høyt gjeldsnivå har bidratt til at fylkestinget har nedfelt noen retningslinjer for budsjetteringen: Krav til et netto driftsresultat på minimum 3%. Fond premieavvik skal tilsvare premieavviket. Bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs. ca. 300 mill. kroner. Kravet til egenfinansiering av investeringer er 15% (overføring fra drift til investeringsbudsjettet). Det innføres et gjeldstak på 2,85 mrd kroner i 2019 som deretter reduseres. Rentesikring av langsiktig gjeld. Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er, i likhet med tidligere år, utarbeidet med grunnlag i følgende grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Lønns- og prisvekst i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønnsvekst og forventet prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. Pensjonskostnadene budsjetteres i tråd med prognoser fra pensjonsleverandørene. Finansinntekter og finansutgifter på hhv innskudd og lån med flytende rente beregnes med utgangspunkt i forutsetningene fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Pensjonsleverandørenes prognoser for kommende kalenderår har de siste tre år vist seg å avvike til dels betydelig fra det som er blitt sluttresultatet. Det er derfor i forslaget til økonomiplan gjort endringer i praksisen med å budsjettere 100% i overenstemmelse med pensjonsleverandørenes prognose. Ny praksis innebærer at det i budsjettet for 2018 fortsatt er lagt stor vekt på prognosene fra KLP og SPK i budsjetteringen, men prognosetallene er justert ut fra erfaringstall og ut fra den utviklingen som leverandørene har rapportert for I budsjetteringen av pensjonskostnadene for er budsjettet for 2018 videreført år for år, men da med lavere justeringer. Når pensjonsleverandørene i løpet av 2018 kommer med oppdaterte 2018-prognoser, legges det til grunn at disse vil bli innarbeidet i årsbudsjettet. Driftsbudsjettet I forslag til budsjett 2018 øker hovedinntektene med 84,7 mill. kroner sammenlignet med budsjett For årene er det lagt til grunn at fylkeskommunen vil få en moderat nedgang i hovedinntektene, først og fremst som følge av at inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter forventes å utvikle seg ugunstig for VFK, slik vi har sett det i forslaget til statsbudsjett for Gjeldsutviklingen er en meget viktig faktor i fylkesrådmannens vurdering av hvor ekspansivt fylkeskommunens budsjett og økonomiplan bør være. Forslag til ny økonomiplan har også i år et høyere gjeldsnivå enn fastsatte retningslinjer fra fylkestinget. Grunnet tidsforskyvninger av investeringer kommer gjeldstoppen nå i 2021 (3 095 mill kroner) mot i 2019 (3 063 mill kroner) i vedtatt økonomiplan. I forrige forslag til økonomiplan uttalte fylkesrådmannen at bruddet med gjeldstaket kunne aksepteres som følge av at bufferfondet ble betydelig styrket i økonomiplanforslaget. Bufferfondet i forrige økonomiplanforslag var økende og ble anslått til

21 mill kroner i 2020, mens anslaget for 2020 nå er 251 mill kroner og 231 mill kroner for Bufferfondet er nå på et nivå der fylkesrådmannen ikke vil anbefale ytterligere lånefinansierte investeringstiltak uten at det har skjedd en økning av fondet. 20

22 Hovedstørrelsene i økonomiplanens driftsbudsjett fremgår av nedenstående tabell. DRIFTSBUDSJETT (mill kroner) B2017 P Skatteinntekter Inntektsutjevning Statlig rammetilskudd Andre statstilskudd A SUM HOVEDINNTEKTER Regionalsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Tannhelsesektoren Sektor fellesformål Felles pensjonsutgifter Kompensasjon for lønns- og prisvekst Eliminering B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER C Avskrivninger D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (A+B+C) Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Avdrag E NETTO FINANSUTGIFTER F Avskrivninger motpost G NETTO DRIFTSRESULTAT (D+E+F) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overføring til investeringsbudsjettet H SUM DISPOSISJONER I DRIFTSBUDSJETTETS BALANSE (G+H) BUFFERFOND FOND PREMIEAVVIK PR Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,2 % 1,9 % 2,0 % 2,9 % 2,4 % 2,0 % Gjeld pr Fond premieavvik i % av premieavvik 99 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avdragstakt (antall år) 25,7 25,6 25,6 26,4 26,3 26,1 Tabell 2-1 Driftsbudsjett og økonomiplan

23 2.3.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens frie hovedinntekter består av skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet (Grønt hefte) 2018-anslag på frie inntekter for den enkelte fylkeskommune. Fylkesrådmannen har i sitt budsjettforslag innarbeidet disse inntektsanslagene. For Vestfold fylkeskommunen har departementet beregnet summen av skatt og rammetilskudd til mill kroner, fordelt med mill kroner i rammetilskudd og mill kroner i skatteinntekter (inkl inntektsutjevning). Samlet gir dette en realvekst på 13 mill kroner fra vedtatt budsjett Realveksten på 13 mill kroner er et resultat av fire forhold: Innføring av nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra og med budsjettåret 2015, innebærer at Vestfold fylkeskommunes andel av rammetilskuddet skal trappes opp gradvis med til sammen 65 mill kroner i perioden , hvorav 13 mill kroner i Denne økningen var innarbeidet i økonomiplan for I 2018 er det dessuten foretatt endringer i inntektssystemets kostnadsnøkkel for båt og ferje. Denne endringen ble i Kommuneproposisjonen 2018 oppgitt å skulle gi Vestfold fylkeskommune 10 mill kroner i økt rammetilskudd, med virkning fom Av rammetilskuddet er 12 mill kroner kompensasjon for utgiftsøkninger som skyldes statlige vedtak (økt momssats for kollektivtrafikk mv, økte satser for lærlingtilskudd, utvidet opplæringsrett for innvandrere). På den annen side er rammetilskuddet redusert med 9 mill kroner som følge av at fagskoletilbudet skal finansieres med øremerket tilskudd, dvs en utgiftsreduksjon for fylkeskommunen. I sum betyr dette at 3 mill kroner av inntektsveksten er kompensasjon for særskilte utgiftsøkninger (netto). Den årlige oppdateringer av inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter har i tillegg hatt en negativ effekt på Vestfolds rammetilskudd for 2018, i størrelsesorden 7 mill kroner. Realveksten på 13 mill kroner tilsvarer den realveksten som var innarbeidet, og disponert, i vedtatt økonomiplan. De frie hovedinntektene innebærer dermed ingen økt handlefrihet for fylkeskommunen utover hva som allerede er innarbeidet i vedtatt økonomiplan. De budsjetterte skatteinntektene, inkl inntektsutjevning, på mill kroner innebærer en vekst på 4,1% fra vedtatt budsjett for Anslaget er basert på uendret skatteøre for fylkeskommunene og en forventet lønns- og sysselsettingsvekst på hhv 3% og 1,1%. Når skatteveksten ikke anslås høyere, skyldes det at skatteinntektene i 2017 inneholder betydelige beløp som er av engangskarakter. Vestfold fylkeskommune må påregne at de årlige oppdateringer av inntektssystemets kriterieverdier og kriterievekter vil slå negativt ut også i årene etter Fylkesrådmannen har derfor i inntektsanslagene for lagt inn et inntektstap på hhv 5, 10 og 15 mill kroner for de tre årene. Det knytter seg stor usikkerhet til skatteinntektene. Betegnende i så måte er at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i mai nedjusterte skatteanslaget for kommunesektoren med 0,85 mrd kroner, for så i statsbudsjettet for 2018, framlagt i oktober, å oppjustere skatteanslaget med 4,0 mrd kroner. Fylkeskommunens skatteinngang pr september kan tyde på at skatteveksten kan bli noe lavere enn hva regjeringens nyeste anslag skulle tilsi. 22

24 2.3.2 Sektorenes netto driftsutgifter I økonomiplan har det vært begrenset rom for økning i sektorrammene. Tabellen nedenfor viser effekten av nye tiltak i sektorene sammenlignet med budsjett og økonomiplan : Nye tiltak i sektorene i 1000 kr Sektorrammer i vedtatt økonomiplan Tekniske endringer Nye tiltak (netto) Sektorrammer i forslag til økonomiplan Nye tiltak fordeler seg slik: Regional - Fylkesveger Regional - Kollektivtrafikk Regional øvrige Sum Regional Utdanning Kultur Tannhelse Sektor fellesformål Tabell 2-2 Tabellen viser netto effekten av nye tiltak i sektorene. Tallene er før tekniske endringer og før kompensasjon for lønn- og prisstigning Tekniske endringer er i første rekke budsjettbeløp som flyttes internt i fylkeskommunen og som derfor ikke innebærer noen aktivitetsendring. I sum for fireårsperioden utgjør de nye tiltakene 80 mill kroner hvorav 47 mill kroner er kompensasjon for utgiftsøkninger knyttet til statlige vedtak. Fylkeskommunen er, som omtalt i avsnitt 2.3.1, gjennom rammetilskuddet tildelt kompensasjon for slike utgiftsøkninger, og midlene er i tråd med budsjetteringsprinsippene tilført sektorene som rammestyrking. I vedtatt økonomiplan ble sektorrammene styrket med 69,85 mill kroner i form av nye tiltak, hvorav 55,45 mill kroner var varig rammestyrking, mens 14,4 mill kroner var tidsbegrensede tiltak. 23

25 Regionalsektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til regionalsektoren med 7,6 mill kroner i og 6,8 mill kroner i sammenlignet med budsjett 2017 og økonomiplan Regionalsektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr Tekniske endringer Avtale med Nøtterøy kommune vedr Torødveien (HSA 32/17) -457 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Fylkeveger - tilbakeført rammetrekk Kollektiv styrking FU 92/14 Fasilitator reiseliv (3 årig prosjekt t.o.m 2017) FU 76/14 Verdiskapningsinitiativ (tom 2017) Implementering og utvikling av samkjøringsprosjektet Forprosjekt førerløse busser Skoppum-HSN Bakkenteigen Samarbeid med næringsliv/næringsforeninger knyttet til RPVI Oppfølging av regionale planer Prioriteringer nye Kompensasjon for økt mva i transportsektoren Anskaffelse av reiselivstjenester ( ) Verdiskapingsinitiativet Sum regionalsektoren Tabell 2-3 Tabellen viser regionalsektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 10,0 mill kroner i varig styrking av fylkesveier, 8,0 mill kroner i varig styrking av kollektivtrafikk (med 2,5 mill kroner i videre opptrapping fom 2018) og 6,0 mill kroner i annen varig styrking av regionalsektoren. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 3,5 mill kroner i diverse nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I forslag til økonomiplan har fylkesrådmannen i tråd med retningslinjene for budsjettering innarbeidet en kompensasjon som følge av at mva-satsen for kollektivtrafikk mv er økt fra 10% til 12% i regjeringens statsbudsjettforslag. I FU 2/17 Regionalt utviklingsfond Anskaffelse av reiselivstjenester ble det bevilget 1,0 mill kroner til kjøp av reiselivstjenester i 2017, til utvikling av Vestfold som besøksmål. Eventuelle bevilgninger til kjøp av reiselivstjenester i påfølgende år ble i vedtaket henvist til økonomiplanprosessen for Det foreslås nå å videreføre bevilgningen i fire år. Støtte til Verdiskapingsinitiativet ble opprinnelig vedtatt for en periode på 3 år, med 2017 som siste år. Det foreslås nå å utvide støtten i to år. 24

26 Utdanningssektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til utdanningssektoren med 9,3 mill kroner i 2018 og 10,3 mill kroner i sammenlignet med budsjett og økonomiplan Utdanningssektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr Tekniske endringer Idrettshall/parkeringskjeller for Horten vgs - avtale med Horten kommune Fagskolen - finansiering med øremerket statstilskudd Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Horten vgs - effektivisering ny skole Endringer i antall lærlinger Rammetrekk investering Korten ( ) VISMA flyt skole - nytt skoleadm system Utstyr yrkesfag Utbedring av låvetak Melsom vgs Forsøksprosjekt med elektroniske bøker Styrking - utstyr yrkesfag for vgs Prioriteringer nye Økt lærlingtilskudd fra Økt lærlingtilskudd fra Utvidet opplæringsrett for innvandrere Endring elevtall pr Økte satser lærlingtilskudd og endret forutsetn volum Fagskolen - leieutgifter i nye lokaler (FT 35/17) Sum utdanningssektoren Tabell 2-4 Tabellen viser utdanningssektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I FT 55/17 Utbyggingsavtale nye Horten videregående skole godkjente fylkestinget avtale med Horten kommune om parkeringsløsning for skolen i parkeringskjeller under kommunens nye idrettshall. Vedtaket innebærer at fylkeskommunen skal yte Horten kommune et investeringstilskudd på 16,8 mill kroner. Investeringstilskuddet må etter regnskapsbestemmelsene føres som driftsutgift. Investeringsbudsjettet for nye Horten vgs er redusert med samme beløp, med påslag av mva. Fagskoletilbudet er i forslag til statsbudsjett foreslått finansiert med øremerket tilskudd. Dette erstatter den finansieringen som til nå har skjedd gjennom fylkeskommunens rammetilskudd fra staten. Sektorammen reduseres tilsvarende det beløp som er trukket ut av rammetilskuddet. I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 28,3 mill kroner i varig styrking av sektorens ramme, fordelt på en rekke tiltak. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 4,0 mill kroner i diverse nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I forslag til økonomiplan har fylkesrådmannen i tråd med retningslinjene for budsjettering innarbeidet kompensasjon med 3,4 mill kroner som følge av at de statlig fastsatte satsene for lærlingtilskudd er oppjustert. Tilsvarende er det innarbeidet kompensasjon for innføring av utvidet opplæringsrett for innvandrere med 4,9 mill kroner. Ut fra registrert elevtallsnedgang pr er 2,5 mill kroner pr år omprioritert internt i sektoren til dekning av økte utgifter innen fagopplæringsområdet. Utgiftsøkningen på dette området knytter 25

27 seg til økt antall lærlinger og økte satser for lærlingtilskudd. Sistnevnte er ikke fullt ut kompensert gjennom inntektssystemet. Kultursektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til kultursektoren med 0,25 mill kroner i 2018, 0,75 mill kroner i 2019 og 1,0 mill kroner i sammenlignet med budsjett Kultursektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Digitalisering av arkiv Kaupang Disposisjonskonto for HKIF - utvikling Maier arena Prioriteringer - nye Samarbeidsavtaler med idrettsforeninger avvikles (FT 24/17) Disposisjonskonto HKIF (FT 24/17) Skadedata i folkehelse prosjektkapasitet ( ) Sum kultursektoren Tabell 2-5 Tabellen viser kultursektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 5,5 mill kroner i varig styrking av kultursektoren, fordelt på en rekke enkelttiltak. Dessuten ble det i budsjett 2017 innarbeidet 4,0 mill kroner i nye tidsbegrensede rammeøkninger, som nå framstår som rammereduksjoner. I FT 24/17 Samarbeidsavtale mellom Vestfold fylkeskommune og lokale idrettsforeninger - evaluering ble samarbeidsordningen vedtatt avviklet. Den årlige bevilgningen på 0,75 mill kroner er i økonomiplanforslaget foreslått tilført disposisjonskontoen for HKIF. Det foreslås å styrke sektorrammen med til sammen 3,0 mill kroner i 4-års perioden til prosjektet Skadedata i folkehelse. Prosjektet skal gjøre sykehusenes registrering av skadedata tilgjengelig for bruk i folkehelsearbeidet. Prosjektet har 2022 som avslutningsår. Tannhelsesektoren I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til tannhelsesektoren med 0,5 mill kroner i 2019 og 1,0 mill kroner i sammenlignet med budsjett og økonomiplan Tannhelsesektoren Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr Prioriteringer - nye Økt bruk spesialisttjenester og narkosebehandling Sum tannhelsesektoren Tabell 2-6 Tabellen viser tannhelsesektorens rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 Tannhelsesektoren har i de seinere år vært i en situasjon der det ikke har vært behov for rammestyrkinger. Det foreslås nå å styrke budsjettrammen fom 2019 med midler til å dekke økt bruk av spesialisttjenester og til narkosebehandling. Dette er utgiftsøkninger som tannhelsesektoren så langt har klart å dekke innenfor uendrede rammer. 26

28 Sektor fellesformål I budsjett og økonomiplan foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til sektor fellesformål med 0,75 mill kroner i 2018 og 1,5 mill kroner i Fellesformål Endring fra B2017 Endringer i sektorrammer Beløp i 1000 kr Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Valggjennomføring hvert 2. år Digitalt verktøy til folkevalgte hvert 4. år Digitaliseringsarbeidet/IKT Prioriteringer - nye Folkevalgte Regionreformen Økte fellesutgifter Bidrag til Digitaliseringsprosjekt i regi av KS Regionalt utviklingsfond - rammereduksjon Digitaliseringsarbeidet/IKT Sum fellesformål Tabell 2-7 Tabellen viser sektor Fellesformåls rammeendringer fra vedtatt budsjett 2017 I vedtatt økonomiplan ble det for 2017 innarbeidet 0,65 mill kroner i varig styrking av sektorens ramme, fordelt på flere tiltak. Til dekning av økte utgifter til godtgjøring til folkevalgte for tapt arbeidsfortjeneste og til møteannonsering foreslås sektorrammen økt med 0,2 mill kroner. Regionreformen medfører økt reise- og møteaktivitet for folkevalgte. Sektorrammen foreslås styrket med 0,2 mill kroner til dekning av utgiftsøkningen. Ny bankavtale innebærer økte utgifter til banktjenester. Sektorrammen foreslås styrket med 0,1 mill kroner. KS har vedtatt å sette i gang et digitalseringsprosjekt, der 50% finansieres med statlige midler og 50% med bidrag fra kommuner/fylkeskommuner. VFKs bidrag utgjør 1,25 mill kroner. Det foreslås 1 mill kroner i midlertidig reduksjon av bevilgningsrammen for Regionalt utviklingsfond. Til styrking av fylkeskommunens digitaliseringsarbeid foreslås sektorrammen styrket med 1,0 mill kroner fom Denne rammeøkningen kommer i tillegg til varig rammeøkning på 0,5 mill kroner innarbeidet i vedtatt økonomiplan. Midlene skal benyttes til å sikre resultater og opprettholde fremdrift knyttet til vedtatt digitalstrategi. 27

29 2.3.3 Finansutgifter og -inntekter Gjeldsutvikling - anslag i økonomiplaner Mrd kroner P Faktisk gjeld Økonomiplan Økonomiplan Tabell 2-8 Tabellen viser gjeldsutvikling for perioden Stor investeringsaktivitet, med bl a bygging av ny Horten vgs (750,5 mill kroner) og oppgradering av Sandefjord vgs (200 mill kroner), innebærer at den langsiktige gjelden er økende, fra mill kroner i prognosen for 2017 til mill kroner i Tidsforskyvninger av investeringsaktiviteter har ført til at gjeldsøkningen skyves noe ut i tid. Gjeldstoppen er som følge av dette forskjøvet fra 2019 til 2021, men gjelden vil fom 2019 fortsatt ligge over gjeldstaket på mill kroner. Fylkesrådmannen legger stor vekt på å overholde retningslinjene fra fylkestinget. Så lenge gjelden overstiger gjeldstaket vil fylkesrådmannen ikke anbefale ytterligere lånefinansierte investeringstiltak uten at det har skjedd en bedring av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Hoveddelen av fylkeskommunens gjeld (2 303 mill kroner) er rentesikret og for disse vil dermed renteutgiftene være kjent fram til utløpet av rentesikringsavtalen. Pr vil gjennomsnittlig gjenstående rentebindingstid være 2,5 år. Renteutgiftene for nye lån og for lån der rentesikringen utløper, er budsjettert med utgangspunkt i Norges Banks offisielle renteprognoser. Både renten for nye rentesikringsavtaler og for usikrede lån er som følge av rentenedgang redusert siden forrige økonomiplan. Avdragsutgiftene er budsjettert slik at de tilfredsstiller minimumskravene i kommuneloven. Avdragene i økonomiplanperioden er nedjustert med 3 mill kroner sammenlignet for forrige økonomiplan. Renteinntektene forventes i 2018, som følge av lavere innskuddsrente, å bli noe lavere enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. For de påfølgende år er det i tråd med Norges Banks prognoser lagt inn en renteoppgang, som sammen med oppjustert anslag for innskuddsmassen, medfører at renteinntektene for 2019 og utover blir noe høyere enn i vedtatt budsjett Fondsavsetninger Fylkestinget har satt som mål at bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs ca 300 mill kroner. Gjennom 2016 og 2017 har bufferfondet blitt tilført betydelige midler. Dette har vært mulig først og fremst som følge av at skatteinntektene har blitt en god del høyere enn budsjetter og fordi pensjonsutgiftene har blitt en god del lavere enn budsjettert. Ved utgangen av økonomiplanperioden ventes bufferfondet nå å utgjøre 231 mill kroner og er med det mindre enn fylkestingets mål på 300 mill kroner. I økonomiplanperiodens fire år har fylkesrådmannen valgt å bruke til sammen 49 mill kroner til saldering. Til sammenlikning ble det i økonomiplan brukt 37 mill kroner til saldering, mens fylkesrådmannen den gang i sitt forslag til økonomiplan innstilte på å bygge opp bufferfondet med 48 mill kroner i økonomiplanperioden. Bufferfondet har nå for lavt nivå til at fylkesrådmannen vil tilrå ytterligere gjeldsøkning. 28

30 2.3.5 Overføring til investeringsregnskapet For å begrense gjeldsveksten er det i de seinere økonomiplaner lagt inn et gradvis økende bidrag fra driftsbudsjettet til finansiering av investeringsbudsjettet. I samsvar med vedtatt økonomiplan er det i forslag til økonomiplan innarbeidet en årlig overføring på 80 mill kroner. Overføringen for 2018 er riktignok på knappe 54 mill kroner, men dette henger sammen med at utgifter og inntekter er endret fra investering til drift. Bl a gjelder dette parkeringsløsningen for nye Horten vgs der investeringer i fylkeskommunens egen regi nå erstattes med et anleggsbidrag på 16,8 mill kroner til Horten kommunes bygging av parkeringskjeller under ny idrettshall. For økonomiplanperioden utgjør overføring fra driften 13% av investeringsbudsjettets finansieringsbehov. 29

31 Investeringsbudsjettet Finansieringsbehov Samlede investeringer i økonomiplan beløper seg til millioner kroner og fordeler seg med 40% til skolebygg, 50% til fylkesvei og 10% til øvrige tiltak. I tillegg består finansieringsbehovet av aksjekjøp (dvs egenkapitalinnskudd i KLP)og avsetninger til investeringsfond. Tabellen nedenfor viser investeringene fordelt på sektor. En nærmere beskrivelse av prosjektene fremkommer i sektorkapitlene. INVESTERINGSBUDSJETTET Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Finansieringsbehov ramme Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme Årlig FV 900 Holmestrand FV311 Presterødbakken Tønsberg Bypakke Tønsbergregionen Tønsbergpakke SUM Fylkesveger Horten vgs - nybygg Prisstigningsreserve - Horten vgs Årlig Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler Sandefjord vgs - oppgradering Nøtterøy vgs - praksisrom Melsom vgs - adm bygg Re vgs - anleggsteknikk Varslingssystem Greveskogen vgs - idrettsanlegg Larvik Arena - mva justering Årlig THVS Gang- og sykkelveg Diverse skoleprosjekter Årlig SUM Utdanningssektor Tannhelse - investeringsramme Årlig SUM Tannhelsesektor IKT-investeringer Årlig IKT-Infrastruktur på lokasjonene Årlig Batteribackup fylkeshuset SUM Fellesformål Investeringsreserve Årlig Utgifter ved eiendomssalg Sum Konsern SUM INVESTERINGER Utlån fra VFK Aksjekjøp Avsetning til investeringsfond SUM FINANSIERINGSBEHOV Tabell 2-9 Investeringsbudsjettet * Kommuneloven innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Dette innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen «Overført fra 2017») og helt nye bevilgninger (kolonnen «Ny 2018»). 30

32 For at nivået på investeringer skal være realistisk, er det tatt høyde for at det i framtiden vil komme prosjekter som per i dag ikke er konkretisert. Økonomiplanen inneholder derfor en årlig investeringsreserve fra og med 2019, som i sum for de tre årene utgjør 200 mill kroner. Det vil kunne argumenteres for at nye prosjekter vil overstige dette beløpet, men økonomiplanen har ikke rom for å kunne innarbeide større beløp. I økonomiplanforslaget er det innarbeidet flg nye investeringsprosjekter: FV 900 Holmestrand Ny FV 900 i Holmestrand sentrum er innarbeidet med en samlet kostnadsramme på 122 mill kroner, med oppstart i 2018 og forventet ferdigstilling i løpet av Prosjektet er finansiert med bidrag fra Bane Nor, SVV (beredskapsveimidler) og Holmestrand kommune, slik det er redegjort for i FU 90/17. FV 311 Presterødbakken Tønsberg I tråd med fylkesrådmannens innstilling i FT-sak 79/17 til fylkestingets møte 2.november er det innarbeidet et bompengefinansiert prosjekt for FV 311 Presterødbakken Tønsberg, med en kostnadsramme på 222 mill kroner. Prosjektet finansieres i sin helhet med bompenger og momskompensasjon. Det er lagt til grunn ferdigstilling i IKT-infrastruktur på lokasjonene Det foreslås opprettet en egen investeringsramme for IKT-infrastruktur på fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler mv). Fortløpende nyinvesteringer og reinvesteringer er viktig for at virksomhetene skal få levert nødvendige tjenester til elever, pasienter og andre. Forslaget er at rammen gradvis økes fra 1,7 mill kroner i 2018 til 3,0 mill kroner i I tillegg til ovennevnte nye investeringsprosjektene er det gjort flg større endringer i fylkesveiinvesteringene: Periodisering Det er i samarbeid med SVV foretatt en kritisk gjennomgang av framdriftsplanene for de ulike delprosjektene som inngår i den ordinære investeringsrammen for fylkesveier. Dette har resultert i at investeringer for til sammen 123 mill kroner er flyttet fra 2018 og 2019 til 2020 (61 mill kroner) og 2021 (62 mill kroner). Beredskapsveier E18 VFK er tildelt 65 mill kroner i tilskudd fra SVV til beredskapstiltak i på avlastningsveier for E18. Av midlene er 10 mill kroner benyttet i 2017 til asfaltering på FV 35 Bispeveien og 25 mill kroner inngår i finansieringen av FV 900 Holmestrand. Gjenstående 30 mill kroner vil bli brukt på prosjektene FV 35 Gang- og sykkelvei sør for Svinevoll til Skinnenveien og FV 35 Busslommer og forbikjøringslommer Svinevoll Kronlia. 31

33 2.4.2 Finansiering av investeringene Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: INVESTERINGSBUDSJETTET Årsbud Sum Andel Finansiering Beløp i 1000 kr Låneopptak % Salg av fast eiendom % Investeringstilskudd % Mva-kompensasjon % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner % Andre inntekter % Sum ekstern finansiering % Fra driftsbudsjettet % Bruk av investeringsfond % SUM FINANSIERING % Tabell 2-10 Finansiering av investeringer i økonomiplan Samlet låneopptak i 4-årsperioden er estimert til 992 mill kroner og utgjør 43% av investeringene i 4-års perioden. Mva-kompensasjonsordningen finansierer 402 mill kroner eller 17 % av investeringene. Overføringer fra driften ble etablert som prinsipp i økonomiplanen , og finansierer 294 mill kroner (13%), mens bruk av investeringsfond finansierer 154 mill kroner. Salg av fast eiendom finansierer 100 mill kroner og gjelder Grefsrud (2018) og Horten vgs (2020). Refusjoner, som er bompenger fra prosjektene Bypakke Tønsbergregionen og FV311 Presterødbakken Tønsberg, finansierer 247 mill kroner. Investeringstilskudd finansierer 127 mill kroner. I sistnevnte midler inngår betydelig beløp knyttet til Beredskapsveier E18 og FV900 Holmestrand. 32

34 Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Regionalsektoren har oppgaver innenfor samferdsel, plan, næring og miljø. Sektoren har et sentralt ansvar for at fylkeskommunen fyller sin rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg har sektoren ansvar for to store tjenesteområder fylkesveiene og kollektivtrafikken. Felles for begge disse rollene er at fylkeskommunen i stor grad jobber gjennom andre. Innenfor veisektoren ligger den operative virksomheten i Statens vegvesen. Statens vegvesen er sams veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger. Statens vegvesen fungerer dermed som en del av den fylkeskommunale veiadministrasjonen underlagt fylkesrådmannen mht. utvikling, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Fylkeskommunens heleide selskap, Vestfold kollektivtrafikk AS, planlegger bussruter og skoleskyss, driver utviklings- og markedsarbeid, og setter transporttjenestene ut til private selskaper gjennom anbud. Både når det gjelder fylkesveiene og kollektivtrafikken forvalter fylkeskommunen sitt ansvar gjennom en bestiller-utfører modell. Innenfor næringsarbeidet får virkemiddelapparat, institusjoner, selskaper, foreninger og stiftelser midler fra fylkeskommunen for å utføre definerte oppgaver, også etter en bestiller-utfører modell. Fylkeskommunen er også inne som eier i Innovasjon Norge, Sandefjord lufthavn AS, Oslofjordfondet og bomselskaper via Veifinans AS. Fylkeskommunen er planmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette er et sentralt verktøy for å trekke andre samfunnsaktører inn i prosesser med sikte på å etablere felles mål, strategier og handlingsplaner innenfor ulike politikkområder. I noen tilfeller forplikter slike planer aktørene, spesielt i arealpolitikken. Regionalsektoren har ansvar for utvikling og oppfølging av Regional planstrategi og de arealrelaterte regionale planene. I tillegg har sektoren ansvaret for regionale planer innenfor klima og energi, verdiskaping og innovasjon, vannkvalitet og samferdsel. I utøvelsen av rollen som regional utviklingsaktør er regionalsektoren sentral i den løpende dialogen med andre aktører gjennom samarbeidsorganer og formelle partnerskap og samarbeidsfora som Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, Jernbaneforum Sør, Vestfold klima- og energiforum, Østlandssamarbeidet, Planforum, Plannettverket, Nettverk for næringsutvikling, KS og mange flere. 33

35 Driftsbudsjettet REGIONALSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Avsnitt Regionalavdelingen HSA: Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Disposisjonskonto HSA HKEN: Regional næringsutvikling Disposisjonskonto HKEN Sum rammeendringer Ramme Regionalsektoren Tabell 3-1 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på regionalsektorens budsjettområder I utfordringsnotatet (FT sak 45/17) ble det løftet fram tre hovedutfordringer i Regionalsektoren med relevans for budsjett og økonomiplan: Oppfølging av de vedtatte regionale planene Satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende Behovet for å kunne ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Fylkesrådmannen foreslår at rammene til regionalsektoren styrkes med 19,5 mill kroner i 2018, 15,5 mill kroner i 2019 og 14,7 mill kroner i 2020 og 2021 i forhold til vedtatt budsjett Det henvises til det enkelte budsjettområde for nærmere forklaring. Investeringsbudsjettet Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for fylkesveier. FYLKESVEIER Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Investeringer i 1000 kr ramme Fylkesveier - investeringsramme Årlig FV 900 Holmestrand FV 311 Presterødbakken Tønsberg Tønsbergpakke Bypakke Tønsbergregionen SUM Regionalsektoren Tabell 3-2 Fylkesrådmannens forslag til Investeringsbudsjett for regionalsektoren for * Overført ubenyttet budsjett fra

36 Forslag til investeringsbudsjett/økonomiplan for (med unntak av de tre bompengefinansierte prosjektene) summeres til 804,9 mill kroner. I summen inngår årlig investeringsramme på 111,3 mill kroner og forslag nye investeringer 202,5 mill kroner, samt tidsforskyvninger fra 2016 og 2017 med hhv. 86,7 og 70,6 mill kroner. Tabell 3-2 viser fordeling av investeringene slik fylkesrådmannen mener er en tidsmessig realistisk gjennomføring av prosjektene. Som det fremgår av tabellen er det betydelige tidsforskyvninger. Etterslep av investeringer er fordelt på årene 2018 og Forslag til nye investeringer er nærmere beskrevet under tabell 3-4. Fylkesveier investeringsramme Investeringene består av prosjekter som er forsinket i handlingsprogrammet for fylkesveier og prosjekter i nytt handlingsprogram for perioden Nytt handlingsprogram ble vedtatt av fylkestinget med en total investeringsramme på 445,2 mill (FT-11/17). Periodisering av handlingsprogrammet ble vedtatt i hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (HSA-47/17). I investeringsrammen inngår også forslag til nye investeringer, nærmere beskrevet under tabell 3-4. I perioden vil Vestfold fylkeskommune motta øremerket statstilskudd med totalt 65 mill kroner som følger av belastning på fylkesveinettet etter stengingen av E18 Skjeggestadbrua. 10 mill kroner av tilskuddet ble innarbeidet i budsjettet for Resten av midlene er øremerket prosjekter på fylkesvei 35 og i Holmestrand kommune. De største prosjektene som gjenstår å fullføre i handlingsprogrammet for er listet i tabellen under. Tiltak Gang- og sykkelanlegg Ny vei Gang- og sykkelanlegg Gang- og sykkelanlegg Sted Fylkesvei 261 Framnesveien, Sandefjord Fylkesvei 251 Ringveien, Sandefjord Fylkesvei 275 Dølebakken, Sandefjord Fylkesvei 110 Reipanegata, Larvik Gjennomføring Forventet sluttsum mill kroner , , , ,7 Stikkrenne Fylkesvei 35 Revetal Re/Tønsberg ,4 Tabell 3-3 De største prosjektene som gjenstår å fullføre i handlingsprogrammet for fylkesvei i Vestfold Fylkesvei 900 Holmestrand Prosjektet er kostnadsberegnet til 122 mill kroner. I handlingsprogram for fylkesveier er prosjektet finansiert med 36,7 mill kroner. 35

37 Trafikkløsning fv. 311 Presterødbakken/kryss/gs vei Ny trafikkløsning for fv. 311 Presterødområdet ble i 2016 tatt ut av Bypakke for Tønsbergregionen for å gjennomføres som eget prosjekt, finansiert med bompenger og momskompensasjon. Tiltakene går ut på at Presterødbakken utvides og at det bygges nytt Presterødkryss og ny gangog sykkelvei mellom Presterødkrysset og Olsrødkrysset. Kostnadene for prosjektet er beregnet til 222 mill kroner. Av disse er om lag 55 mill kroner planlagt brukt i 2018 til eiendomskjøp og grunnerverv som Tønsberg kommune forskutterer. Det er derfor usikkerhet når utgiftene vil påløpe for fylkeskommunen. Tønsberg kommune stiller garanti for bompengeselskapets låneopptak for prosjektet. Sak om finansiering og utbygging av tiltak på fylkesvei 311 Presterødbakken/kryss/gs vei er behandlet av Fylkestinget i sak 43/16 og 79/17. Tønsberg pakke 1 Gjenstående prosjekt i Tønsberg pakke 1 går ut på å tilrettelegge for kollektivtrafikk ved sentralsykehuset i Vestfold. Tiltak med etablering av kollektivfelt, trafikkreguleringer og nye holdeplasser for buss beskrives nærmere i sak behandlet av hovedutvalget for samferdsel og areal 6. juni (HSA sak 78/17). Fysiske tiltak utføres i 2018 iht. gjennomført forprosjekt. Det er innarbeidet til sammen 13 mill kroner til prosjektet i budsjett og økonomiplan i perioden Bypakke Tønsbergregionen Planlegging av Bypakke Tønsberg-regionen startet i Fylkestinget vedtok finansiering av planleggingsmidler til Bypakke Tønsberg-regionen i møter 7. november 2013 (sak 131/13) og 17. mars 2016 (sak 5/16). Fylkeskommunen har, sammen med berørte kommuner, garantert for en låneramme på inntil 120 mill kroner til dekning av planlegging, samt renter og administrative kostnader knyttet til låneopptaket. I økonomiplanen er det innarbeidet 100 mill kroner til planlegging av den nye bypakken. Om lag 70 % av midlene vil medgå til planlegging av ny fastlandsforbindelse til Nøtterøy/Tjøme. Per september 2017 er det medgått 42 mill kroner totalt. Resten av midlene er innarbeidet i budsjett med økonomiplan i perioden I løpet av 2018 vil det være behov for å utarbeide ny finansieringsløsning da det fra 2019 vil påløpe betydelige kostnader til byggeplanlegging, grunnerverv mm. Bypakke for Larvik Mulighetsanalysen for transportsystemet i Larvik er ferdig og ble behandlet i Larvik kommunestyre og Vestfold fylkesting i juni Mulighetsanalysen fikk tilslutning hos begge parter med bompenger som finansiering. I første fylkesting i 2018 vil bli fremmet to saker til behandling. En sak om organisering av bypakke for Larvik og en sak om forskuttering av planleggingsmidler. Planlegging av prosjekter vil starte i

38 Nye investeringer I tabellen under oppsummeres forslag til nye investeringer med finansiering: FV 900 Holmestrand: SUM Overført til FV 900-prosjekt FV 900 Holmestrand Sum investering VFK-finansierte prosjekter: SUM Bakkenteigen-Skoppum Ås-Linnestad Sum investering Spleiselag og prosjekter uten VFK finansiering: SUM Beredskapstiltak E18 (FV 35) TS-ordning og avklarte spleiselag Sum investering: Sum investering nye prosjekter Finansiering: SUM Lån Tilskudd Mva-komp Sum finansiering nye prosjekter Tabell 3-4 Fylkesrådmannens forslag til nye investeringstiltak med finansiering for regionalsektoren for Ved fremleggelse av utfordringsnotat for økonomiplanen for (FT-45/17) vedtok Fylkestinget at Vestfold fylkeskommune skal sørge for at det bygges gang/sykkelvei langs FV 35 på strekningen Ås Linnestad, og at det etableres ny veiløsning for FV 900 gjennom Holmestrand. I Fylkestingsak 11/17 gis Fylkesrådmannen fullmakt til å undertegne ferdig fremforhandlede spleiselagsavtaler. Nye spleiselagsavtaler medfører økte investeringer for fylkeskommunen. Uavklarte spleiselag med kommuner vil medføre ytterligere budsjettendringer. Fylkesrådmannen kommer tilbake til saken når nødvendige avklaringer er gjort. I foreliggende sak foreslås nye investeringer med 202,5 mill kroner fordelt slik: FV 900 Holmestrand Økte investeringer 85,3 mill kroner til ny vei på FV 900. Finansiering: Låneopptak 21,4 mill kroner. Resten av budsjettøkningen finansieres ved eksterne tilskudd og momskompensasjon. VFK finansierte prosjekter Økte investeringer: 48 mill kroner til følgende prosjekter: - Gang-/sykkelvei Ås-Linnestad - Bakkenteigen Skoppum Finansiering: Låneopptak og momskompensasjon. 37

39 Spleiselag og prosjekter uten VFK finansiering Økte investeringer: 69,2 mill kroner til følgende prosjekter: - FV 35 gang-/sykkelvei sør for Svinevoll til Skinnenveien - FV 35 busslommer og forbikjøringslommer Svinevoll Kronlia - Trafikksikkerhetsordningen (fylkesvei) - FV 301 gang-/sykkelvei Grevle Skårabakken og Berg Søndersrød* - FV 32 Dokkakrysset Finansiering: Tilskudd fra kommuner, øremerket statstilskudd og momskompensasjon. *Øremerket statstilskudd til gang- og sykkelveiprosjekt på Fv 110 Reipbanegata medfører at tilsvarende midler frigis til andre prosjekter. Midlene benyttes til finansiering av gang/sykkelvei Fv 301 Grevle-Skårabakken og Berg- Søndersrød. Fylkeskommunen har søkt om til sammen 1,15 mill kroner i statlige tilskudd til diverse gang- og sykkelanlegg som skal gjennomføres i For øvrig legges Leveranseavtale for 2018 mellom Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune frem for hovedutvalget for samferdsel og areal 21. november

40 Resultatmål Nr Utfordring/tema Resultatmål Ivareta veikapital (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesvei). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesvei) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 72 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2 % Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesvei og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. Tabell 3-5 Resultatmål for regionalsektoren for % 50 % 55 % 60 % 65 % Nummereringen på resultatmålene er forskjøvet i forhold til tidligere budsjett og oversikter, fordi tidligere resultatmål 1.1 «Videreutvikle rollen som utviklingsaktør» ble besluttet tatt ut etter behandlingen av budsjettet for 2017, sak FT 98/16. Resultatmål 1.1 Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard Statens vegvesen gjennomfører standard registreringer av tilstanden på veidekket (jevnhet og spordybde) på hele fylkesvei og riksveinettet. Målindikatoren gir en indikasjon på vedlikehold av fylkesveinettet. Dekkestandarden sier noe om fundament og drenering samt slitasje knyttet til stor trafikkmengde. Det sier ikke noe om tilstanden til massene under det øvre veidekket. Resultatmålet reflekterer de overordnede målene om å ivareta veikapitalen slik at fremkommeligheten for alle trafikantgrupper bedres. Forslaget til budsjett og økonomiplan for 39

41 fylkesvei er nøkternt og gir ikke rom for å øke andelen fylkesvei med tilfredsstillende dekkestandard. Prognosen for 2017 er 71 %. Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde målet på 71 % i 2018 og ut planperioden. Resultatmål 1.2 Andelen bussavganger i rute Resultatmålet måler bussenes punktlighet og gir et bilde av fremkommelighet på veinettet i Vestfold. Det overordnede målet er å øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. Punktlighet defineres her som inntil 3 minutter forsinkelse. Avvik på inntil 3 minutter vil i liten grad oppleves som forsinkelse og er et strengt krav. Resultatmålet ble vedtatt første gang for Oppnådd punktlighet for 2015 var 70,1 %, for % og pr. august 2017 ligger punktligheten på 73 %. Erfaringen tilsier at andelen synker i andre halvår, og kanskje spesielt i desember. Det foreslås å opprettholde målene fra budsjett og økonomiplan , med en punktlighet på 72 % for 2018 og ut økonomiplanperioden. Resultatmål 1.3 Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter Resultatmålet reflekterer det overordnede målet om at veksten i persontransport skal tas med kollektivtransport, gange og sykling. Målet for 2016 var 2 % og oppnådd vekst var 3,8 %. Målet for 2017 er 3 %, og veksten pr. august er 2,0 %. Erfaringen tilsier at veksten avtar noe i annet halvår, og nedleggingen av bomringen i Tønsberg er med på å redusere andelen kollektivreisende. Med bakgrunn i dette foreslår fylkesrådmannen et resultatmål på 2% i 2018 og ut økonomiplanperioden. Resultatmål 1.4 Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk Kundetilfredshetsindikatoren baseres på en årlig undersøkelse blant brukere og i befolkningen generelt. Resultatmålet gjenspeiler et mål om høy kundetilfredshet i forhold til det lokale kollektivtilbudet i Vestfold, som på sikt kan bidra til at flere velger å benytte kollektivtrafikk. Oppnådd KTI var 71 i 2016 og målet for 2017 er 72. Det foreslås at resultatmålet settes til 72 i 2018, og 73 i resten av økonomiplanperioden. Resultatmål 1.5 Årlig endring i personbiltrafikken Målet er basert på trafikkdata fra faste tellepunkter i Vestfold. Det overordnede målet for fylkeskommunen er å begrense veksten i personbiltrafikken ved å bidra til at veksten i persontransport tas med kollektivtransport, gange og sykling. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) fastsetter effektmålet om at daglige reiser med bil (fører/passasjer) skal utgjøre maksimalt 58 % av transportmiddelbruk i byområdene i Vestfold innen Pr. i dag er ikke teknologien god nok til å skille den lokale personbiltrafikken fra tungtransport, kollektivtrafikk, næringskjøring og gjennomgangstrafikk. Dette betyr at tallene for 2016 med en økning i personbiltrafikken på 1,0 % sannsynligvis er noe for høye, og det er foreløpig usikkert hvor stort avviket er. Tallene viser uansett en lavere trafikkvekst enn i 2015 da det ble rapportert 2,2 % økning. De teknologiske løsningene blir stadig bedre, og fylkesrådmannen foreslår at resultatmålet opprettholdes med nullvekst i personbiltrafikken. Resultatmål 1.6 Øke antall syklende på utvalgte tellesnitt i Vestfold Målet er basert på data fra utvalgte tellepunkter. Sykkeltellepunktene har over lengre tid fungert dårlig rent teknisk, slik at det pr i dag ikke er noe godt statistikkgrunnlag. I løpet av 2017 vil imidlertid alle tellepunktene være oppgradert slik at det er mulig å føre statistikk over utviklingen. I RPBA er det definert effektmål som sier at daglige reiser med sykkel skal ha en andel av transportmiddelfordelingen på 10 % i Resultatmålet legger også til grunn en nasjonal målsetting i Nasjonal transportplan om at sykkeltrafikken skal dobles i løpet av en 10 års periode. Reisevaneundersøkelsen (RVU) som hittil er gjennomført hvert fjerde år, gir informasjon om status og utvikling i reisemiddelfordelingen. Det foreligger ingen nye tall på dette siden siste undersøkelse for 2013/14. Det arbeides med å få RVU gjennomført hyppigere. Fylkesrådmannen foreslår at målene opprettholdes på 5% økning pr år i hele planperioden. Resultatmål 1.7 Redusere klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøy i Vestfold Målindikatoren bygger på fylkesfordelte beregninger av klimagassutslipp fra SSB. Resultatmålet er knyttet til effektmålet i RPBA om at klimaskadelige utslipp fra lette kjøretøy i Vestfold skal reduseres minimum i tråd med målsettingen for nasjonale utslipp. Dette resultatmålet henger sammen med andre resultatmål, ikke minst resultatmål 1.5 og 1.6. I 2015 var det en økning på 40

42 1,9 % i klimagassutslippene, noe som harmonerer med en trafikkvekst på 2,2 %. Målsettingen var en reduksjon i klimagassutslippene fra personbiler og lette kjøretøy på 5 %. SSB gjennomfører fylkesvise utslippsrapporter kun hvert annet år, og det vanskeliggjør en god oppfølging av dette resultatmålet. Neste rapport for Vestfold vil være for Resultatmålet foreslås videreført med 5 % reduksjon i kommende planperiode inntil resultatene for 2017 foreligger. Fylkesrådmannen foreslår en vurdering av hensikten med resultatmålet i sin nåværende form hvis det ikke skjer en bedring i rapporteringen fra SSB. Resultatmål 1.8 Redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken i Vestfold, uansett veinett Resultatmålet reflekterer den nasjonale «nullvisjonen» samt fylkeskommunens målsettinger i RPBA, handlingsplan for fylkesvei og trafikksikkerhetsplan Vestfold. Resultatmålet viser til trafikksikkerhetsplan Vestfold om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres til færre enn 24 i I 2016 var det 34 hardt skadde og drepte i vestfoldtrafikken, noe som er en reduksjon på 1 i forhold til Tallene for 2017 er klare omtrent medio 2018, men prognosene for 2017 er 26. Fylkesrådmannen foreslår at målene videreføres som i økonomiplanen for Resultatmål 1.9 Andel holdeplasser i Vestfold, med et minimum antall påstigninger, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming Målet angir andelen av de mest trafikkerte holdeplassene i Vestfold som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming, uansett veinett. Ambisjonsnivået gis gjennom mål i handlingsprogrammet om universell utforming som sier at alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming. Det anslås at prisen for å øke andelen med 5 % er ca. 3 mill kroner årlig. I 2017 anslås det at målet på 45 % vil nås. Fylkesrådmannen foreslår at målet settes til 50% for 2018 med en årlig opptrapping på 5 prosentpoeng resten av planperioden. Budsjettområdene Regionalavdelingen Budsjettområdet «Regionalavdelingen» omfatter drift av Regionalsektoren, transportløyver, en mindre post til «strategiske initiativ», samt kontingenter til Jernbaneforum Sør og Østlandssamarbeidet. «Strategiske initiativ» finansierer blant annet Partnerskapskonferansen. Støtte til stiftelsen Thor Heyerdahl - instituttet har også blitt belastet under dette budsjettområdet. Denne avtalen forutsetter videre arbeid med konsolidering med Vestfoldmusèene. Regionalsektoren har høsten 2017 totalt 33 ansatte, som utfører 32 årsverk. I tillegg er to ansatte i Oslofjordfondet (RFF), en regiongeolog for Buskerud, Telemark og Vestfold, en prosjektleder for Verdiskapningsinitiativet og en trafikksikkerhetskoordinator. De tre fagseksjonene har alle om lag 10 medarbeidere. I tillegg har sektoren fire årsverk til stab/ledelse. Planseksjonen har ansvaret for regional planstrategi, og utvikling og oppfølging av de regionale arealplanene. Planseksjonen har et medvirknings- og veiledningsansvar overfor kommunene som blant annet utføres gjennom planforum, plannettverket og planportalen. Fylkeskommunens behandling av kommuneplaner og reguleringsplaner er forankret her. Nærings- og miljøseksjonen har det faglige ansvaret for vannforvaltning, klima og miljø, næringsutvikling, forskning, utvikling og innovasjon, landbruk, reiseliv, internasjonalt samarbeid og geologiske ressurser. Seksjonen har i tillegg ansvar for utvikling og oppfølging av regionale planer for Verdiskaping og innovasjon, Klima og energi og Vannforvaltning. Samferdselsseksjonens ansvar omfatter kollektivtrafikk og skoleskyss, eierskapet til og dermed utvikling og drift av fylkesveier, trafikksikkerhet, forvaltning i forhold til de behovsprøvde transportløyvene, areal- og transportplanlegging, og transportberedskap. I tillegg til det lovpålagte ansvaret drifter seksjonen transportordningen for funksjonshemmede, forvalter eierskapet i Torp Sandefjord Lufthavn AS og Veifinans AS, garanterer for statens utbygging på E18, er pådriver og 41

43 tilrettelegger for utbygging av jernbane, tar initiativ og samarbeider om knutepunktutvikling, tilrettelegging for sykkel og gående, bypakker med mer. Fylkesrådmannens budsjettforslag Regionalavdelingen Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Sum endringer Ramme Regionalavdelingen Tabell 3-6 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområde Regionalavdelingen Oppgavene som er beskrevet på budsjettområdet kan løses innenfor rammene Fylkesveier Historisk utvikling Driftsbudsjettet for fylkesveier hadde en svak økning fra 2011 til 2014, og en reell nedgang fra 2014 til I budsjettet for 2017 er det en svak økning igjen, men målt i faste kroner (2017- kroner) er budsjettet for 2017 omtrent på samme nivå som i Budsjettutviklingen de siste årene har stagnert og har ikke holdt tritt med prisutviklingen. Investeringssiden omtales nærmere i kapittel Utvikling driftsbudsjett fylkesvei B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Diagram 3-1 Utviklingen i driftsbudsjettet for fylkesvei de siste 7 årene i 2017 kroner 42

44 Budsjettutvikling fylkesvei B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Budsjett (nominelt) i 1000 kr Budsjett (i faste 2017-kr) i 1000 kr Tabell 3-7 Utviklingen i driftsbudsjettet for Fylkesvei fra KPI for 2017 er pr august. Kostnadsnivået på drifts- og vedlikeholdskontrakter hadde kraftig vekst i perioden 2009 til 2013/14. Økningen i budsjettet i perioden frem til 2014 har gått med til å dekke denne kostnadsveksten. Utviklingen i enkelte nøkkeltall for fylkesvei: Nøkkeltall Veilengde i km (fylkesvei) Gang-/sykkelvei i km Antall sykkeltellepunkter totalt Antall visuelle sykkeltellepunkter 2 5 Andel fylkesvei med asfaltdekke 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Dekkefornyingstakt 12 % 12 % 12 % 12 % 9,20 % 10 % 10,30 % Lengde vei som tilfredsstiller norm mht. bredde 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep (i mill kroner) Tabell 3-8 Utviklingen i enkelte nøkkeltall for Fylkesvei Tallene viser at veksten på fylkesvei i all hovedsak dreier seg om gang- og sykkelvei. Det er også en positiv utvikling i antall sykkeltellepunkter, og spesielt visuelle tellepunkter. Dette viser seg å være et godt tiltak for å stimulere til mer sykling, og det er planlagt oppsetting av ytterligere 5-10 visuelle tellepunkter siste halvdel av 2017 og Trafikksikkerhetsordningen Fylkestinget vedtok handlingsprogrammet for fylkesveier med 20 mill kroner totalt til fylkeskommunale investeringsprosjekter i Trafikksikkerhetsordningen (FT-sak 11/17). I forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan for , ble TS-ordningen i driftsbudsjettet styrket med 4 mill kroner fra Det betyr at TS ordningen for kommunale veiprosjekter er økt til 9 mill kroner årlig. Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei er relativt konstant. Etterslepet beregnes til ca 800 mill kroner, og det må investeres betydelig mer hvis etterslepet skal reduseres nevneverdig. Vedlikeholdsetterslepet fordeler seg omtrent som følger: Tunneler 31 mill kroner Drens- og avløpsanlegg 281 mill kroner Veifundament og veidekke 168 mill kroner Veiutstyr og miljøtiltak 244 mill kroner Bruer 76 mill kroner Totalt Vestfold 800 mill kroner Statens Vegvesen (SVV) har beregnet at hvis etterslepet i vedlikehold av fylkesveier skal reduseres tilsvarende ambisjonene for riksvei som var forslaget fra transportetatenes i nylig vedtatt nasjonal transportplan (NTP), vil dette innebære en årlig kostnadsøkning på 50 mill kroner i 12 år fordelt på drift, vedlikehold og investering. 70 % av dette vil måtte brukes på drenering/ veifundament. Driftskostnadene på fylkesvei øker som konsekvens av blant annet endringer i klima, stort vedlikeholdsetterslep og stadig flere kilometer med gang- og sykkelvei. Strengere krav til fremkommelighet for kollektivtrafikken bidrar også til økte driftskostnader, spesielt i vinterhalvåret. 43

45 Økte krav til trafikksikkerhet medfører strengere krav til sikre veier, fortau og sykkelveier, og dette legger ytterligere press på driftskostnadene. Nasjonale og regionale mål og føringer sier klart at andel syklende og gående skal økes fremover. Prioritering av gang- og sykkelvei i vedtatte planer og prioritering av vei- og trafikkløsninger for kollektivtrafikk, innebærer en nedprioritering av bilvei. Nedprioritering av bilvei kan føre til at vedlikeholdsetterslepet øker. Økt nedbør innebærer at dårlig vedlikeholdte veier raskere får omfattende skader. Klimaendringer og vannproblematikk vil også kunne medføre at godt vedlikeholdte veier raskere slites ned. Dårlig vedlikeholdte veier øker sannsynligheten for trafikkulykker. SVV og VFK har utarbeidet en vedlikeholdsplan for fylkesveinettet i Vestfold (FT-sak 10/17). Denne bidrar til bedre oversikt og gir grunnlag for bedre prioritering av vedlikeholdsarbeidet. Prosjektene i vedlikeholdsplanen er organisert etter porteføljeprinsippet, og det er viktig at planen vurderes årlig i forbindelse med budsjettfastsettelse. Vedlikeholdsplanen har i gjeldende økonomiplan ( ) et årlig budsjett på 6,25 mill kroner i handlingsprogramperioden. Dette vil redusere vedlikeholdsetterslepet marginalt. Fylkesrådmannen foreslår ingen endring i dette budsjettet. Fylkesrådmannens budsjettforslag Fylkesveier R2015 R2016 B2017 Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Tekniske endringer Avtale med Nøtterøy kommune vedr Torødveien (HSA 32/17) -457 Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Fylkeveger - tilbakeført rammetrekk Sum endringer Ramme Fylkesveier Tabell 3-9 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet fylkesvei Omprioriteringen fra fylkesvei til kollektivtrafikk i budsjett og økonomiplan ble vedtatt som midlertidig, slik at budsjettet for fylkesvei skulle være tilbake på 2014-nivå fra 2018 (ref. beskrivelse under historisk utvikling). Fylkesrådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for ivaretok dette langt på vei gjennom en styrking av driftsbudsjettet med 10 mill kroner årlig fra og med 2017, i tillegg til at tidligere vedtatt rammetrekk på 12 mill kroner avsluttes fra og med Økningen i budsjettrammen fra 2017 til 2018 forklares således med opphør av tidligere årlig rammetrekk. Fylkesrådmannen foreslår ingen styrking av driftsrammene for fylkesvei utover budsjett- og økonomiplan Det ble i forbindelse med GS-prosjektet i Torødveien foretatt en overføring fra driftsrammen til investeringsrammen på 0,59 mill kroner i 2017, og tilsvarende gjøres i budsjettet for 2018 med 0,46 mill kroner. Dette er en teknisk endring Kollektivtrafikk Historisk utvikling Utviklingen i budsjettet for kollektivtrafikk har hatt en jevn stigning de siste årene. Målt i faste kroner (2017-kroner) flater økningen noe ut, spesielt fra 2015 til

46 Utvikling driftsbudsjett kollektivtransport B2011 B2012 B2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Diagram 3-2 Utvikling i driftsbudsjettet for kollektiv de siste 7 årene Budsjettutvikling kollektivtransport Budsjett (Nominelt) i 1000 kr Budsjett (i faste 2017-kr) i 1000 kr Tabell 3-10 Utviklingen i driftsbudsjettet for Kollektivtrafikk fra KPI for 2017 er pr august Utviklingen i enkelte nøkkeltall for kollektivtrafikk Nøkkeltall Passasjertall (i 1000) Rutekilometer (i 1000) Antall setekilometer (i mill) Kapasitetsutnyttelse (i prosent) Antall skyssberettigede i grunnskolen Antall skyssberettigede i vgs Brutto driftsutgifter pr. elev tot lukket skyss Antall elever med lukket transport grunnskole Gj.sn transportlengde pr. pass (I km) Antall elever med lukket transport VGS Tabell 3-11 Utviklingen i enkelte nøkkeltall for kollektivtrafikk 45

47 Passasjertall, rutekilometer og antall setekilometer er i positiv utvikling, se tabell Pr. august 2017 er passasjerveksten på 2,0 % mot 4,4 % pr august i endte opp med en passasjervekst på 3,8 %, og det er grunn til å tro at veksten i 2017 vil ligge under 2 %. Reisevaneundersøkelsen (RVU) viser at andelen som bruker kollektivtransport har økt fra 5 % i 2005 til 6 % i 2013/14. Undersøkelsen viser også at i 2005 bodde 86 % av befolkningen under en kilometer fra nærmeste holdeplass, mens i 2013/14 var andelen 85 %. Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Kollektivtransporten er et av fylkeskommunens viktigste virkemidler i forhold til å kunne nå de vedtatte målene i klimapolitikken. I tillegg til fremkommelighet er kollektivtransporten også viktig for å oppfylle mål knyttet til arealbruk, næringsaktivitet, byutvikling og trafikksikkerhet. Fylkestinget vedtok et mål (Resultatmål 1.3) om 3 % vekst i antall reisende med lokale bussruter i I forslaget til budsjett 2018 reduseres dette målet til 2%. Vekst i kollektivbruken er nødvendig også for å kunne oppnå resultatmål 1.5 om nullvekst i personbiltrafikken årlig frem til Målsettingen i regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) om en reisemiddelfordeling i 2023 der andelen kollektivreiser utgjør 7 %, innebærer grovt beregnet en årlig vekst i reisende med lokale bussruter på mer enn 5 %. Vestfoldbyene er pr. i dag ikke i posisjon til å inngå bymiljøavtaler/byvekstavtaler, og får dermed ingen ekstra statlige midler. I nylig vedtatt nasjonal transportplan (NTP) er det heller ikke foreslått å utvide ordningen. Dette betyr at økt satsing på kollektiv, med blant annet høyere frekvens og/eller mer bussmateriell, må finansieres over fylkeskommunens ordinære budsjett. Det er imidlertid gitt åpning for finansiering av kollektivtransport over bompengeordning, slik at oppnåelse av bypakkeavtaler og bompengeordninger er viktig. Strengere krav til miljø og konkurransedyktighet vil bidra til et stadig hardere kostnadspress på kollektivsiden. Effektiviteten i kollektivtrafikken er sterkt avhengig av graden av gode trafikkløsninger som kollektivfelt og andre trafikkløsninger for økt fremkommelighet. Slike kostnader budsjetteres på fylkesveibudsjettet. Dette gjelder også brøyting og strøing. Motivasjon til økt bruk av kollektivtransport kan gjøres ved hjelp av positive tilbud, mer restriktive tiltak eller en blanding av dette. Med unntak av bomring er restriktive tiltak i liten grad benyttet i Vestfold. Samtidig viser tallene at de tiltakene som er gjennomført hittil ikke gir stor nok endring av folks reisemiddelbruk i forhold til de mål som er satt. Større effekt av de offentlige midlene som brukes på kollektivtrafikken vil kunne oppnås hvis satsingen på buss kombineres med restriktive tiltak som færre parkeringsplasser i sentrum, dyrere parkeringsplasser i sentrum, bomring, rushtidsavgift, bilfrie sentrum osv. Det kan derfor vurderes om kollektivmidlene i større grad enn i dag bør kanaliseres til helhetlige pakker, der fylkeskommunen sammen med berørte kommuner satser på en god kombinasjon av positive og restriktive tiltak. Det vil si at fylkeskommunen legger seg på en politikk som er mer lik den staten utøver gjennom sine ulike typer belønningsmidler. De kommunene som ønsker å samarbeide konstruktivt om slike helhetlige pakker prioriteres. 46

48 Fylkesrådmannens budsjettforslag Kollektivtrafikk Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Kollektiv - styrking Prioriteringer - nye Kompensasjon for økt merverdiavgift i transportsektoren Sum endringer Ramme Kollektivtrafikk Tabell 3-12 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Kollektivtrafikk I økonomiplanperioden er det vedtatt en rammeøkning på 2,5 mill kroner fra 2017 til I budsjett for 2018 og fremover foreslår fylkesrådmannen at rammen til kollektivtrafikk økes med 5,8 mill kroner som kompensasjon for økt merverdiavgift i transportsektoren. Denne økningen finansieres over rammetilskuddet Andre samferdselstiltak TT ordningen Budsjettposten omfatter transportordningen for funksjonshemmede. TT-ordningen er et supplement til andre rettighetsbaserte ordninger, og er en frivillig fylkeskommunal ordning. TTordningen er et tilbud fra fylkeskommunen på bakgrunn av kriterier (Reglement for transportordningen for funksjonshemmede) vedtatt av fylkestinget i 2013 i sak 84/13. Tilskudd heis Holmestrand Fylkestinget vedtok å bidra økonomisk med tilskudd til heis i Holmestrand i fylkestingssak 5/13. Det ble varslet overskridelse for arbeidet med heis i fjell i Holmestrand i forbindelse med behandling av budsjett for Fylkesutvalget ble orientert muntlig i FU-møte Overskridelsen vurderes håndtert ved at løpetiden på anleggsbidrag økes med to år, til totalt 12 år. Prosjektet ble ferdigstilt 2. desember 2016, men fortsatt foreligger det ikke et endelig prosjektregnskap fra Holmestrand kommune. Torp flyplass Vestfold fylkeskommune eier 43,26% i Torp, Sandefjord Lufthavn AS. Selskapet utarbeidet ny helhetsplan for videre utvikling av lufthavnen i På bakgrunn av usikkerheten og risikoen rundt fremtidige inntekter har selskapet og eierne besluttet å videreutvikle vestsiden inntil videre. Lufthavnen er inne i en periode med store investeringer og strukturelle endringer. Dette vil kreve aktiv deltakelse også fra eierne av lufthavnen. Sandefjord Lufthavn AS er nå i sluttfasen med oppgradering og rehabilitering av rullebanen. Den samlede kostnad på dette prosjektet er om lag 222 mill kroner. Prosjektet vil finansieres gjennom kapitaltilførsel fra eierne (80 millioner kroner), lån fra eierne (80 millioner kroner) og lån fra ekstern låneinstitusjon. Selskapet har behov for å foreta betydelige investeringer også i løpet av de neste årene. Det er viktig at fylkeskommunen følger selskapet tett og påvirker utviklingen av selskapet slik at det samstemmer med fylkeskommunale strategier og den regionale utviklingen i fylket. Det vil også være viktig å følge med på utviklingen av rammebetingelsene for flyplassen. Det er arbeides nå med en eierstrategi for selskapet, denne skal behandles i fylkestinget i desember Interregional plan for intermodal godstransport Planen og tilhørende handlingsprogram følges opp av de involverte partene. Handlingsprogrammet blir ikke revidert i Det pågår et samarbeid mellom fylkeskommunene 47

49 Telemark og Vestfold, jernbaneverket, Larvik havn og Grenland havn om et godskonsept for gods på bane som var planlagt realisert i Eventuell realisering skyves noe i tid på grunn av avklaring ift Yara og deres godsvolum relatert til framtiden med autonomferge/båt. Det utarbeides en delrapport høsten Det legges opp til at innholdet i plan for intermodal godstransport blir implementert i Regional transportplan når den vedtas i Regional Transportplan Fylkestinget har vedtatt mål om endringer i innbyggernes trafikkmiddelvalg slik at flere benytter kollektivtrafikk, sykkel eller går. En viktig del av formålet er å redusere biltrafikk som gir økt arealpress og har negativ effekt på miljøet i form av utslipp av klimagasser og svevestøv. For å intensivere arbeidet med å nå disse målene er utarbeidelse av en regional transportplan (RTP) igangsatt. Planprogram er godkjent, og det tas sikte på en godkjenning av endelig plan ultimo Planen skal også konkretisere tiltak som er nødvendige for at Vestfoldbyen skal være aktuell for byvekstavtale med staten. Planarbeidet samordnes med revisjon av RPBA. Sykkelbyavtaler Vestfoldbyen har inngått sykkelbyavtale med Statens vegvesen. Videre er det inngått treparts sykkelbyavtaler mellom Statens vegvesen, Vestfold fylkeskommune og henholdsvis Sandefjord kommune, Larvik kommune, Horten kommune og Tønsberg kommune. Hensikten med avtalene er å fremme sykling, og det er etablert prosjektgrupper som jobber dedikert med dette. Fylkesrådmannens budsjettforslag Andre samferdselstiltak Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan Samkjøringsprosjektet Forprosjekt førerløse busser Sum endringer Ramme Andre samferdselstiltak Tabell 3-13 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Andre samferdselstiltak I tråd med gjeldende økonomiplan avsluttes prosjekt førerløse busser og samkjøringsprosjektet i Fylkesrådmannen foreslår ingen endringer i rammene for perioden Regional planlegging Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Regional planlegging har økt i omfang siden Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) utgjorde et trendskifte i regional planlegging, med en omfattende prosess og medvirkning. Den første regionale planstrategien, vedtatt i 2012, åpnet opp for å bruke verktøyet regionale planer innenfor fagområder som utdanning, klima og næringsutvikling. Regional planlegging omfatter det som utføres gjennom regional planstrategi, regionale planer og gjennom veiledning og uttalelser til de kommunale planene. I tillegg til arealplaner gjelder dette også andre kommunale planer som næringsplaner og klima- og energiplaner. Den regionale planstrategien for perioden prioriterer gjennomføring av de allerede utarbeidede regionale planene for å møte mulighetene og utfordringene i Vestfold. Ny regional transportplan og revisjon av RPBA er to store planoppgaver som skal ferdigstilles i Begge planarbeidene har høy prioritering når det gjelder innsats og ressursbruk. 48

50 Regionale planer er et av fylkeskommunens sterkeste verktøy i rollen som samfunnsutvikler. Planene omtales under de respektive fagområdene. Her omtales de tre regionale arealplanene: Regional plan for kystsonen i Vestfold (RPKS) Hensikten med planen er å dempe nedbyggingen av vestfoldkysten og trekke opp føringer for en langsiktig, bærekraftig arealpolitikk og forvaltning. Det er videre et mål å få til en mer helhetlig og lik praktisering av regelverket i vestfoldkommunene. Planen ble vedtatt i 2014 og legges til grunn i behandling av alle plansaker i kystsonen. Det vil ikke bli prioritert ressurser til oppfølging av handlingsprogrammet i Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (kjøpesenterplanen) Hensikten med planen er å styrke utviklingen av by- og tettstedssentra, unngå uheldig spredning av handelsvirksomhet og oppnå redusert bilavhengighet. Planen ble vedtatt i Det skjer en stadig utvikling innenfor handel, og deler av planens faktagrunnlag er utdatert. I henhold til regional planstrategi, skal planen integreres i RPBA. Kjøpesenterplanen vil bli oppdatert og integrert i RPBA i sammenheng med revisjonen. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Hensikten med planen er å legge til rette for en forutsigbar arealutvikling i Vestfold, basert på en helhetlig tilnærming og avveining mellom viktige samfunnsinteresser. Planen bygger på prinsipper om en bærekraftig utvikling, og målsettinger knyttet til redusert behov for bruk av bil, ivaretakelse av Vestfolds uerstattelige natur- og kulturressurser, utvikling av livskraftige og attraktive byer, og tilrettelegging for et konkurransedyktig næringsliv. Planen ble vedtatt i 2013 og er integrert i alle de rullerte kommuneplanene. Høsten 2016 ble det gjennomført en evaluering av planen som danner grunnlag for revisjon. Revisjonen gjennomføres i , med mål om vedtak av revidert plan i desember Det legges stor vekt på medvirkningsprosesser både administrativt og politisk i revisjonsarbeidet. Det er et ønske at planen skal bli et enda bedre verktøy for utvikling og styring av arealpolitikken i Vestfold. Utfordringer og sammenhenger i arealpolitikken Arealbruken danner grunnlaget for den fysiske samfunnsutviklingen. Det er arealbruken som er styrende for transportbehovet og grunnlaget for hvordan dagliglivet leves og organiseres. Det er mer krevende og kostbart å gjennomføre gode byutviklingsprosjekter, enn å ta i bruk «nye» arealer utenfor byene. Derfor etableres det fortsatt handel og arbeidsplasser utenfor byer og tettsteder, på en måte som gjør det utfordrende å oppnå målene om redusert klimagassutslipp. Når arealbruken sprer aktiviteten svekkes også mulighetene for å bygge opp under sterke byer, kollektivsatsing og velfungerende knutepunkter. RPBA vil over tid bygge opp under strategien med en fortetting og styrking av byene. Det er viktig at RPBA følges opp gjennom konkrete prosjekter som styrker byutvikling og konsentrert arealbruk, med kvalitet. Det er også viktig å utvikle ny kunnskap om sammenhenger og drivkrefter innenfor for eksempel byutvikling/handel og byutvikling/transport for å kunne prioritere riktige tiltak i mellomstore byer. Handlingsprogrammet til RPBA skal revideres sammen med revisjonen av planen. Her vil det fortsatt bli lagt vekt på prosjekter som styrker kommunene og private utviklere i arbeidet med fortetting og byutvikling. Fylkesrådmannen vil peke på viktigheten av å styrke satsingen på næringsutvikling i by for å oppnå ønsket regional arealpolitikk. Dette vil være et nytt satsingsområde i samarbeid mellom de to regionale planene RPBA og regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI). Satsingen følger opp politiske ambisjoner innenfor begge planene, og styrker samarbeidet med kommunene. Denne satsingen vil finansieres av handlingsprogrammene til både RPBA og RPVI. I tråd med revisjonsprosess og handlingsprogram for RPBA foreslår fylkesrådmannen at følgende arbeid prioriteres i 2018: 49

51 Revisjon og vedtak av RPBA Handlingsprogram RPBA: Byutvikling: Pilotprosjekt; «Tettere byer med høyere kvalitet» Byutvikling: Fortetting med kvalitet. Prosjekt for å fremme god byutvikling med hensyn til eksisterende omgivelser By- og tettstedsutvikling: Oppfølging av RPBA i kommunene (støtte til analyser, utredninger, planer og prosjekter) Strategi for næringsutvikling i byene. Kommunikasjonsplan RPBA Kompetanseutvikling: Studietur med plansjefer i kommunene Det er avgjørende at fylkeskommunen prioriterer ressurser til tiltak som bygger opp under de positive sidene ved planene. Det ligger stor utviklingskraft for kommunene i en konsentrert arealutvikling og byutvikling. Det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å støtte kommunene i dette utviklingsarbeidet, innenfor de begrensede ressurser som er til disposisjon. Kort beskrivelse av prosjektene som prioriteres i budsjettområdet regional planlegging: Revisjon av RPBA I Regional planstrategi er det vedtatt å revidere RPBA med basis i en evaluering av planen, samt å slå RPBA sammen med kjøpesenterplanen og kystsoneplanen. Revisjonen krever ressurser både til å oppdatere et omfattende kunnskapsgrunnlag og til å gjennomføre en bred og hensiktsmessig prosess som involverer de relevante aktørene. Det er avgjørende for resultatet at arbeidet blir godt forankret i kommunene. Byutvikling Tettere byer med høyere kvalitet Krav til leke- og uteoppholdsareal er identifisert som en av flaskehalsene i byutvikling. I oppfølging av RPBA var det ønskelig å se nærmere på dette tema i lys av ønsket om mer fortetting og byutvikling. Et prosjekt er gjennomført sammen med bykommunene, fylkesmannen og næringslivet. Resultatet er et spennende og nyvinnende arbeid som har vakt nasjonal interesse, og hvor konklusjonen i hovedtrekk er at kommunene må ta et større planleggingsansvar, og at utbyggerne får mer fleksible krav. Arbeidet følges opp med pilotprosjekter i kommunene i 2017/18. Byutvikling: Fortetting med kvalitet Det er behov for et prosjekt som ser nærmere på hva som ligger i begrepet fortetting med kvalitet. Det er ønskelig å få frem mer kunnskap og større forståelse for hva som skal til for å fremme god byutvikling med hensyn til eksisterende omgivelser. By- og stedsutvikling Det er kommunene som sitter på de fleste virkemidlene for å legge til rette for og gjennomføre byog stedsutvikling. Derfor settes det hvert år av en andel av RPBA-budsjettet som kommunene kan søke på. Kriteriene er at prosjektet, planen eller analysen bygger opp under målsettingene i RPBA. Strategi for næringsutvikling i byene Det er behov for å styrke næringsutviklingen i byene. I byene er situasjonen kompleks med mange eiere og ulik grad av samordning. Det er ofte lettere å utvikle ulike typer næring utenfor enn innenfor byene. Det er behov for en strategi som synliggjør retning, virkemidler og ansvar for å legge bedre til rette for næringsutvikling i by. Kommunikasjonsplan RPBA Det er et stort behov for kommunikasjon knyttet til RPBA. Dette gjelder både planens innhold, bruk av planen og hvordan regionale myndigheter følger opp planen. Målgruppene er flere. Det er 50

52 utarbeidet en kommunikasjonsplan for revisjonsprosessen. Det skal i 2018 utarbeides en kommunikasjonsplan for oppfølging. Studietur med plansjefene i kommunene Kompetanseheving, erfaringsdeling og nettverksbygging er grunnen til at fylkesrådmannen har startet et forum for plansjefene i kommunene. Her møtes plansjefene to tre ganger i året med utvalgte temaer på dagsorden. I 2018 står to viktige temaer på dagsorden: kommunesammenslåing og utarbeidelse av kommuneplaner for de nye kommuner. Fylkesrådmannen ønsker å invitere med plansjefene på en studietur i løpet av våren. En slik tur vil gi ny kunnskap og inspirasjon, samtidig som det styrker nettverket og dialogen i en utfordrende periode. Prioritering av rollen som planfaglig veileder Rollen som planfaglig veileder utføres gjennom dialog med kommunene, planportalen, planforum, plannettverket og uttalelser til plansaker. Gjennom uttalelser til plansaker utøves flere av våre roller. Fylkesrådmannen legger vekt på at rollen som planfaglig veileder skal henge tett sammen med rollen som regional utviklingsaktør, og vektlegger oppfølging av de regionale arealplanene i uttalelsene. Det er viktig at det settes av nok ressurser til rollen som planfaglig veileder. God dialog med kommunene er viktig for å sørge for informasjonsflyt begge veier, og for å oppnå felles forståelse av utfordringer og muligheter. Fylkesrådmannen prioriterer å legge til rette for hyppige og regelmessige møter i planforum og plannettverket. Fylkesrådmannens budsjettforslag Regional planlegging R2015 R2016 B2017 Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Sum endringer Ramme Regional planlegging Tabell 3-14 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Regional planlegging Oppgavene som er beskrevet innen budsjettområdet kan løses innenfor rammene Regional næringsutvikling Situasjon, utfordringer og mulige tiltak Næringsutvikling Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) synliggjør at verdiskapingen i næringslivet i Vestfold er lav og fallende sammenlignet med resten av landet. Denne utviklingen bidrar til lav kjøpekraft og lave skatteinntekter, noe som igjen svekker velferdsgrunnlaget. I Vestfold er yrkesaktiviteten og husholdsinntekten lavere enn landsgjennomsnittet. Særlig har unge en del alvorlige problemer: Fylket har en større andel arbeidsledige i alderen år og en større andel uføretrygdede i alderen år enn i landet for øvrig. I Regional planstrategi er forbedring av unges levekår utpekt som en av fem særskilt prioriterte områder. Fullført utdanning og lønnet arbeid er de to viktigste forutsetningene for gode levekår. Disse levekårsutfordringene har vedvart over mange år. Det er dermed viktig å ta et krafttak for å skape flere arbeidsplasser for ulike grupper på arbeidsmarkedet. Det vil bidra til økt kjøpekraft, skattegrunnlag og velferdsnivå i Vestfold. Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør ansvar for å tilrettelegge for næringsutvikling og verdiskaping. Tilretteleggingen skjer gjennom å understøtte nyskaping og entreprenørskap og 51

53 gi støtte til internasjonalt konkurransedyktige nærings- og kompetansemiljøer (klynger). Innsatsen skal blant annet bidra til å styrke samarbeidet mellom bedriftene og forskings-/høgskolemiljøer. Arbeidet skjer i et nært samarbeid med Verdiskaping Vestfold, det nasjonale og regionale virkemiddelapparatet, Høgskolen i Sørøst-Norge, næringslivet, kommunene samt internasjonal partnere. De overordnede målene og strategiene er forankret i Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Hovedmålet i planen er å øke verdiskapingen i Vestfold. Hovedutfordringen er å sørge for tilstrekkelig kapasitet til oppfølging og gjennomføring av vedtatte tiltak i handlingsprogrammet for RPVI. For å redusere spriket mellom politiske ambisjoner og administrativ kapasitet, søker fylkesrådmannen nye arbeidsmåter og samarbeidsformer for mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Fylkesrådmannen vil, i nært samarbeid med NAV, utarbeide en egen strategi for å redusere andelen arbeidsledige i alderen år og andelen uføretrygdede i alderen år. Strategien er forankret i Verdiskaping Vestfold, og vil bli fremmet for politisk behandling. Verdiskapingsinitiativet, som er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Vestfold og fylkeskommunen, skulle i utgangspunktet avsluttes i Fylkesrådmannen mener at resultatene så langt er gode og ikke minst mulighetene så interessante, at prosjektet foreslås videreført i 2018 og Forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) FoUI har de siste årene fått økt betydning som virkemiddel for verdiskaping. En slikt økt betydning underbygges bl.a. av en akselererende teknologiutvikling, økt globalisering, økt behov for omstilling, og et påtrengende behov for et «grønt skifte». Økt satsing på FoUI er innarbeidet i RPVI. Et vedtatt mål i RPVI er å videreføre satsingen fra Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI). Forskningsrådet har etablert FORREGION som er et oppfølgingsprogram til VRI ( ). Søknaden fra fylkeskommunen som prosjektansvarlig for Pilar 1 (Mobilisering) er innvilget. Det er også et vedtatt mål å støtte søknadsprosesser for at regionale næringsklynger i Vestfold skal bli tatt opp i nye programmer. Resultatene fra VRIprogrammet viser at bedrifter i innovasjonsnettverk bygger sterkere tillit til hverandre, vokser fortere og er mere innovative enn bedrifter som står utenfor. Det er derfor viktig at Vestfold kvalifiserer seg for å delta i programmet i , kalt Pilar 2 (Kapasitetsløft). Søknad er sendt, og svar forventes i desember Det vil kreve regional medfinansiering. Den regionale egenandelen er finansiert over de statlige regionale utviklingsmidlene (553 midlene) som er delegert fra fylkestinget til Verdiskaping Vestfold. Ingen av kommunene i Vestfold er innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. Derfor mottar Vestfold fylkeskommune, som den eneste av landets fylkeskommuner, kun det generelle tilskuddet til regionalt utviklingsarbeid. Gjennom de siste årene er bevilgningen redusert fra 9 mill kroner til 7 mill kroner. Dette beløpet er i sin helhet benyttet til oppfølging av nasjonale programmer som VRI, NCE MNT, inkubatoren Silicia, og entreprenørskapstilskudd til Innovasjon Norge. 52

54 Reiseliv Det har gjennom de siste årene vært en bevisst satsing fra Vestfold fylkeskommune på en næringsbasert utvikling av reiselivet. Begrunnelsen har vært at reiseliv er en av de raskest voksende næringer, den bidrar til nødvendig attraksjonsutvikling, er en viktig faktor for sysselsetting av ungdom og integrering av flerkulturelle, og har et stort potensial for verdiskaping. Flere utredninger og analyser underbygger dette. Satsingen er forankret i Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Et resultat av satsingen er etableringen av destinasjonsselskapet Visit Vestfold, som nå har 135 medlemsbedrifter. Fylkeskommunen har bidratt til arbeidet med utvikling av næring i randsonen til Færder nasjonalpark og utvikling av nasjonalparksenteret. Som en konsekvens av denne satsingen har det i nært samarbeid med Tjøme og Nøtterøy kommuner vært arbeidet med å utvikle transporttilbudet i skjærgården for å utløse verdiskapingspotensialet langs Vestfold-kysten. I 2017 har det vært gjennomført forsøk med en pilot for transport mellom Tønsberg og Verdens Ende, og utvidet rutetilbud på strekningen Helgeroa Langesund. Tilbudet til Verdens Ende vil bli evaluert for å få grunnlag for å vurdere et permanent tilbud. Utfordringen for disse satsingene er å komme fra kortsiktige utredninger og prosjekt til langsiktighet og forutsigbarhet. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det avsettes 1 mill kroner i budsjett og økonomiplan for kjøp av tjenester fra Visit Vestfold. Det jobbes høsten 2017 med å se på utvikling av begrepet «Skjærgården» som unikt for utvikling av opplevelsestilbud og markedsføring av området. Dersom resultatet av en slik forstudie blir at dette må jobbes videre med dette, kan det bli behov for å vurdere nivå på fylkeskommunens bidrag. Tilsvarende gjøres også for sykkelsatsing, avhengig av utfallet av en grunnleggende kartlegging kan det bli behov for oppfølging. Landbruk Regional plan for verdiskaping og innovasjon, Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold har ambisjoner for næringsutviklingsarbeidet innen landbruk: Blant annet skal matjordarealet være økt innen 2040 og matproduksjonen skal økes gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene. Stortinget har vedtatt nytt jordvernmål hvor Vestfold med sine verdifulle matjordarealer, minst må sørge for å redusere nedbygging av matjord maksimum fylkets relative andel av det nasjonale målet på 4000 dekar skal brukes til å utvikle nytt/oppdatere regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold. Internasjonalt samarbeid Vestfold fylkeskommune deltar i flere prosjekter under EU programmer, og er medlemmer av seks organisasjoner og nettverk for internasjonalt samarbeid. EU prosjektarbeid prioriteres. Det er igangsatt et eget internt EU kompetanseprogram med deltakelse fra Utdanning, Kultur og Regional. Et nytt kompetanseprogram for en ny pulje vil bli igangsatt i løpet av høsten Samarbeidet om en felles EU rådgiver med Høgskolen i Sør Øst Norge er videreført. Interessepolitisk arbeid Interessepolitisk arbeid er fylkeskommunens målrettede arbeid for å påvirke og forbedre forutsetningene for regional samfunnsutvikling, verdiskaping og offentlig forvaltning i Vestfold. Slikt arbeid er særlig aktuelt i spørsmål om større infrastrukturinvesteringer i Vestfold, relokalisering av større private eller offentlige virksomheter, der Vestfold er kandidat og endring eller innskrenking handlingsrommet for regional eller lokal forvaltning. Det administrative ansvaret knyttet til dette arbeidet dreier seg særlig om løpende informasjonsinnhenting og oversikt over de europeiske, nasjonale og regionale prosessene og tiltakene, som kan påvirke vilkårene for regional samfunnsutvikling, verdiskaping og offentlig forvaltning i Vestfold. Det foreligger foreløpig ikke noe erfaringsgrunnlag for å anslå ressursforbruk til dette arbeidet. 53

55 Klima og miljø Regional plan for klima og energi (RPKE) setter et meget ambisiøst mål: klimagassutslippene i Vestfold skal reduseres med 40 % innen Resultatmålet er 5 % årlig reduksjon. Fylkestinget har gitt klima- og energiområdet høy prioritet, blant annet med høye klimaambisjoner for Horten Videregående skole. Handlingsprogrammet til RPKE har 16 tiltak med formål å bidra til måloppnåelse. Begrensede personellressurser er en utfordring for å levere etter forventninger og vedtatte mål. Fylkesrådmannen prøver ut, i nært samarbeid med bl.a. Vestfold Klima- og Energiforum, nye arbeidsmåter. Fylkesrådmannen arbeider også aktivt for utnyttelse av eksterne finansieringsordninger, bl.a. Klimasats. Vannforvaltning Regional plan for vannforvaltning (RPVF) setter som mål at alle Vestfolds vannforekomster skal oppnå minst god kjemisk og økologisk tilstand etter reglene i vannforskriften og at alle vedtatte miljømål i planen skal være oppnådd senest innen På bakgrunn av et EU-direktiv har fylkeskommunen fått rolle og ansvar for vannforvaltning. Alt vann (ferskvann, grunnvann og vann langs kysten) skal kartlegges ut fra ulike parametere, og det skal utarbeides tiltaks- og forvaltningsplaner med sikte på utvikling av tilfredsstillende vannkvalitet. Arbeidet ansees å være i god fremdrift da fylkeskommunen gjennom rollen som regional utviklingsaktør tar initiativ og virker gjennom samarbeid og spleiselag med andre fylkeskommuner, kommuner og sektormyndigheter i det daglige arbeidet i regionen og i vannområdene. Arbeidet i vannområdene er nå på veg til å gå over fra prosjekt til en varig form for drift, noe som betyr et tydeligere behov for prolongering i budsjett og økonomiplan i fylkeskommunen og i kommunene og fra staten. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør gir muligheter til å ta en rekke initiativ innen vannforvaltning gjennom spleiselag i forsknings- og utviklingsprosjekt og ved å koble ulike tema sammen på nye måter. Midlene som bevilges fra Vestfold fylkeskommune genererer derfor en mangedobling av budsjett og aktiviteter som øker kunnskapsgrunnlaget og gjennomføringsevnen for den regionale planen. Arbeidet utføres som regional plan etter plan og bygningsloven og skal legges til grunn i fysisk planlegging i samfunnet. Tiltak som kan gi dårligere kjemisk eller økologisk kvalitet i våre vannforekomster er i strid med plan og skal ikke skje. Vannforvaltningsplanene blir således et viktig bidrag for å kunne utføre miljøledelse i politikk og forvaltning. Geologiske ressurser Etterspørselen etter og prisene på geologiske ressurser er raskt stigende både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er utarbeidet en egen strategiplan for regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold med hovedvekt på kartlegging av geologiske ressurser. Det er et økende behov for å sikre kortreist tilgang til byggeråstoffer (pukk, grus og sand) i regionen Akershus, Telemark, Buskerud og Vestfold. Det skyldes dels at byggeråstoffer «bygges ned», dels at transportkostnadene er høye, men også at transporten er forurensende og belastende for både trafikk og veidekke. Det er derfor for behov for et felles plan-/prosjektarbeid for kartlegging, sikring og forvaltning av byggeråstoffer. 54

56 Fylkesrådmannens budsjettforslag Regional næringsutvikling Rammeendringer fra B2017 R2015 R2016 B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Vedtatt budsjett Prioriteringer - vedtatt økonomiplan FU 92/14 Fasilitator reiseliv (3 årig prosjekt t.o.m 2017) FU 76/14 Verdiskapningsinitiativ (tom 2017) Samarbeid med næringsliv/næringsforeninger knyttet til RPVI Oppfølging av regionale planer Prioriteringer - nye Anskaffelse av reiselivstjenester Verdiskapingsinitiativet Sum endringer Ramme Regional næringsutvikling Tabell 3-15 Fylkesrådmannens forslag til budsjett for budsjettområdet Næringsutvikling I tråd med gjeldende økonomiplan avsluttes fasilitator reiseliv og verdiskapingsinitiativet i Fylkesrådmannen foreslår å videreføre tilskudd til verdiskapingsinitiativet med 0,8 mill kroner i 2018 og Fylkesrådmannen legger til grunn at også kommunene går inn med finansiering som forutsatt. I henhold til FU-sak 2/17 ønsker Vestfold fylkeskommune å styrke Vestfold som besøksmål. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det innarbeides 1 mill kroner til anskaffelse av reiselivstjenester fra 2018 og resten av økonomiplanperioden. 55

57 56 Budsjett 2018 og økonomiplan

58 Utdanningssektoren Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift for elever med ungdomsrett i alderen år, og for voksne med voksenrett fra 25 år. Store deler av aktiviteten og økonomien i utdanningssektoren er regulert gjennom lover og forskrifter som skal sikre elever og lærlinger rett til videregående opplæring. Det er Opplæringsloven, Folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som gir rammene for hvordan videregående opplæring kan organiseres og drives. Fylkeskommunen forvalter Opplæringsloven og tilbyr videregående opplæring som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Det overordnede målet til utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune er at flest mulig elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkestinget vedtok den 28. september 2017 (sak 67/17) strategiplanen for videregående opplæring i Vestfold for perioden Planen vil være et viktig grunnlag for sektorens utviklingsarbeid i økonomiplanperioden. Alle elever har rett til å få tilpasset opplæring. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Elever med rett til spesialundervisning kan få innvilget inntil 2 år ekstra opplæring dersom behovet tilsier det. Grunnkompetanse innebærer at elever som har behov for det har rett til å fullføre utdannelsen sin i tråd med en individuell opplæringsplan. En lærekandidat er en elev som får sin grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift. Utdanningssektoren omfatter ti videregående skoler: Horten vgs, Nøtterøy vgs, Greveskogen vgs, Thor Heyerdahl vgs, Færder vgs, Holmestrand vgs, Sande vgs, Sandefjord vgs, Re vgs og Melsom vgs. I tillegg til omfatter utdanningssektoren Skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI-skolen), Oppfølgingstjenesten/Pedagogisk-psykologisk tjeneste (OT/PPT), Karrieresenteret Vestfold, Fagskolen i Vestfold, Skiringssal folkehøyskole, Kompetansebyggeren Vestfold (KBV) og utdanningsavdelingen som er en del av fylkesadministrasjonen. SMI-skolen ivaretar fylkeskommunens ansvar for å gi undervisning til elever i institusjon, og omfatter også elever i grunnskolen. OT/PPT består av lovpålagt pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjeneste (OT). PPT gjennomfører samtaler, utreder og vurderer behov for tilrettelegging/spesialundervisning og videre hjelp. OT er et lovpålagt tilbud til ungdom som ikke har søkt, som har takket nei eller avbrutt videregående opplæring. Karrieresenteret eies av Vestfold fylkeskommune og NAV Vestfold og tilbyr karriereveiledning til alle over 19 år. Fagskolen i Vestfold og Skiringssal folkehøyskole har egne styrer og reguleres gjennom eget lovverk. Kompetansebyggeren Vestfold (KBV) tilbyr videregående opplæring til voksne i Vestfold. Utdanningsavdelingen er administrativt ansvarlig for videregående opplæring og består av skoleseksjonen, utdanningsstaben, fagopplæringsseksjonen og eksamenskontoret. Ungdom som har fullført grunnskolen, eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring. Retten må tas ut innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Dersom læreplanene forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommene rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som fremgår av læreplanen. Elevene har rett til ett omvalg i løpet av opplæringsperioden. Videre er det slik at søkerne har rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogrammer de har søkt på. I Vestfold fylkeskommune er det tverrpolitisk enighet om at elevene har rett til fritt skolevalg. Fag- og yrkesopplæringen omfatter ordinært to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift kombineres med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker det, har elevene rett til tilbud om opplæring i skole, såkalt Vg3 fagopplæring i skole, innen 1. september. Elever som har fullført og bestått fagutdanning, har rett til påbygg for å oppnå generell studiekompetanse, i Vestfold kalt «Påbygg 4». Lærlinger som har stryk eller ikke vurdert (IV) i ett eller flere fag, får tilbud om opplæring i lærlingskolen som administreres av Færder vgs. 57

59 Voksne som har fullført norsk grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring i Norge eller i utlandet tidligere, har etter søknad, rett til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Opplæringstilbud gis i hovedsak ved Kompetansebyggeren Vestfold, men også i ordinær videregående skole og ved private tilbydere. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opplæring av innsatte i fengslene i Vestfold. Opplæringen finansieres av øremerket tilskudd fra staten. Opplæringsansvaret er lagt til Horten vgs, Færder vgs og Thor Heyerdahl vgs. Ved behandling av meldingssaken om utfordringsnotatet for økonomiplan (FT 14/17) fattet Fylkestinget følgende vedtak: 1. Det utarbeides en mulighetsstudie for å se på samlokalisering av Holmestrand og Sande videregående skoler. Hovedutvalg for utdanning involveres i utarbeidelsen. 2. Det utarbeides en mulighetsanalyse for skolene Melsom, Sandefjord og Skiringssal, med fokus på blant annet tilstand på bygningsmasse. Hovedutvalget for utdanning involveres i utarbeidelsen. Arbeid pågår på budsjetteringstidspunktet for å avklare bestillingen og for å legge en plan for det videre arbeidet i Driftsbudsjettet Sektorens budsjettramme på mill kroner i 2018 fordeler seg slik på de syv budsjettområdene i sektoren: UTDANNINGSSEKTOREN Budsjett Budsjettområdenes nye driftsrammer Netto driftsutgifter i 1000 kr Videregående skoler Opplæring i bedrift Voksenopplæring Fagskoletilbud Andre virksomheter Utdanningsavdelingen Fellesoppgaver Sum utdanningssektoren Tabell 4-1 Fylkesrådmannens forslag til driftsrammer for budsjettområdene i utdanningssektoren 58

60 Rammeendringen fra 2017 til økonomiplanen kan oppsummeres slik per budsjettområde: UTDANNINGSSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2017 Netto driftsutgifter i 1000 kr Videregående skoler Opplæring i bedrift Voksenopplæring Fagskoletilbud Andre virksomheter Utdanningsavdelingen Fellesoppgaver Disposisjonskonto HU (1083/1084) Sum rammeendringer Ramme Utdanning Tabell 4-2 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på utdanningssektorens budsjettområder Tabellen viser budsjett for 2017 og fylkesrådmannens forslag til endringer i økonomiplan for fordelt på budsjettområdene i utdanningssektoren. Endringer for de syv budsjettområdene er beskrevet i detalj i avsnitt til Inndelingen i budsjettområder er endret fra budsjett 2017 til 2018 ved at opplæring i kriminalomsorgen er lagt inn under «Andre virksomheter». Fagskoletilbud dvs fagskolen i Vestfold og tilskudd til andre fagskoletilbydere er etablert som et eget budsjettområde. Dette lå tidligere under «andre virksomheter». Kompensasjon for lønns- og prisvekst og økte satser til pensjonspremie er beregnet til å utgjøre 44,1 mill kroner for utdanningssektoren i Dette vil bli lagt inn i rammene for budsjettområdene etter fylkestingets behandling av budsjettet den 14. desember. Ressurser til gjennomføringen av ny strategiplan vil bli satt av gjennom en omprioritering av eksisterende tiltak i sektoren, hovedsakelig innenfor budsjettområdet «Fellesoppgaver». Dette vil bli beskrevet nærmere i sektorens årlige disponeringsskriv som legges fram som en meldingssak for Hovedutvalg for utdanning 7. mars Resultatmål Det overordnede målet til utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune er at flest mulig elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring med kompetanse som kan verdsettes for videre studier eller i arbeidslivet. Den 28. september 2017 vedtok Fylkestinget en ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold for perioden (sak 65/17). Planen beskriver hva man lykkes godt med i dag, og hva som er våre utfordringer. Den angir tre hovedmål for strategiperioden: 1. Forbedre læringsresultatene for alle 2. Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring 3. Øke opplevelsen av livsmestring For å ha en oversikt over i hvilken grad hovedmålsettingene i strategiplanen blir nådd, er det i planen pekt på tilsammen 6 indikatorer som vurderes som relevante: Samlet karakterutvikling fordelt på standpunkt- og eksamenskarakterer. Skolebidraget: Forskjellen mellom karakternivået elevene har når de begynner videregående opplæring og nivået de har når de slutter. Andel elever som får karakteren 5 og 6 i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Andel elever og lærlinger som fullfører og består. 59

61 Livsmestringsindikator satt sammen av spørsmål fra Elevundersøkelsen, Lærlingundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen. Medarbeidertilfredshet med hvordan forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres. Sektorens resultatmål rapporteres i forbindelse med regnskapsrapporteringen og i den årlige tilstandsrapporten. Rådmannen har startet en prosess for å vurdere hvordan indikatorene fra strategiplanen skal innarbeides i den løpende rapporteringen. Det vil også bli vurdert om det skal utvikles nye resultatmål som understøtter den vedtatte strategien sammen med en helhetlig vurdering av de eksisterende. I økonomiplanperioden for har utdanningssektoren hatt ti resultatmål som bygger opp under den overordnede målsetningen om økt fullført og bestått. I behandlingen av økonomiplanen for (sak 98/16) i Fylkestinget ble det vedtatt at det skal utarbeides et nytt resultatmål knyttet til trivsel. Det ble også vedtatt at det skal legges fram for drøfting i hovedutvalg for utdanning ulike alternativer knyttet til resultatmål om mobbing. Sak om dette ble behandlet i HU Forslag til resultatmål for perioden tar utgangspunkt i de nasjonale målsetningene og indikatorene som fremkommer av Gjennomføringsbarometeret og Elevundersøkelsen, begge utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Resultatmåltemaer Sektorens resultatmål for økonomiplanperioden kan deles inn i fire grupper: Fullføre og bestå Å øke andelen som fullfører videregående opplæring er et langsiktig mål som alle fylkeskommuner jobber for å nå. Det er satt et nasjonalt mål om at andelen som fullfører og består skal være 75% 1. Fullført og bestått videregående opplæring er sektorens overordnede målsetting. Dette bygger på kunnskap om hvordan det er å føle mestring og oppnå kunnskap og kompetanse, noe som kan være avgjørende for livskvaliteten for den enkelte ungdom. Samtidig er andelen fullført og bestått en viktig målsetting i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Frafall hindrer denne målsettingen og frafall i videregående skoler er videre et spørsmål både om ressurser og kompetanse, på et samfunnsøkonomisk nivå. Arbeidsmarkedet stiller høyere krav til arbeidstakernes kompetanse enn tidligere og kostnader knyttet til frafall er store, både direkte og indirekte, personlig og samfunnsmessig. Figuren nedenfor viser at andelen elever i Vestfold som har fullført og bestått videregående opplæring etter fem år, har økt fra 64 % for 2002-kullet til 71,5 % for 2011 kullet. Utviklingen for Vestfold har vært positiv over tid, men resultatene har vært svakere enn det nasjonale gjennomsnittet gjennom hele perioden, bortsett fra ved målingen i 2016 for 2010-kullet, som da var på 73,1%. 1 Resultatet for kullet som startet videregående opplæring i 2012 vil foreligge i

62 , ,3 73, ,3 68,8 71, ,2 66,9 66, * 2011 Vestfold Nasjonalt Diagram 4-1 viser hvor stor prosentandel av elever/lærlinger (årskull ) som har fullført og bestått 5 år etter påbegynt videregående opplæring i offentlige skoler. (Kilde: Skoleporten) er årskullet med siste tilgjengelige publiseringsdata Sluttere og avbrudd Det er direkte sammenheng mellom det å få flest mulig til å fullføre og bestå videregående opplæring og det å redusere antall elever som slutter i løpet av skoleåret og antall lærlinger/lærekandidater som hever opplæring/lærekontrakten (jf. resultatmål 2.2 og 2.3). Sluttet i løpet av skoleåret er definert som de elevene som slutter mellom 1.oktober og skoleslutt, uten å ha begynt på nytt opplæringsløp. Det defineres som frafall når den samme eleven ikke er i skole den 1.10 året etter påbegynt opplæring. Resultater God kvalitet i opplæringen er viktig for å sikre at elevene fullfører med en kompetanse som kan kvalifisere for videre studier eller arbeidsliv. Det er utfordrende å sette et objektivt mål på kvalitet. Vestfold fylkeskommune har etablert måltall for karakterer i noen utvalgte fag som et mål på kvalitet. Eksamenskarakteren i norsk (resultatmål 2.10) er valgt fordi dette er en nasjonal eksamen som avlegges av et stort antall elever, og derfor gir et godt grunnlag for å sammenligne Vestfold med resten av landet. For å fange opp ulikhetene i de yrkesfaglige- og studieforberedende utdanningsprogrammene er det også etablert et mål på tverrfaglig eksamen (resultatmål 2.11), samt standpunktkarakter i matematikk på Vg1 yrkesfag (resultatmål 2.12) og studieforberedende (resultatmål 2.13). Elevmedvirkning, trivsel og mobbing Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, og skolene er dessverre en arena hvor mobbing foregår. Det er høy bevissthet i den videregående opplæringen i Vestfold om den nære sammenhengen mellom læringsmiljø og resultater. Arbeidet med å forebygge mobbing er høyt prioritert av skolene og skoleeier, og har vært reflektert i resultatmålene i flere år. Undersøkelser viser at elever som opplever å være medvirkende i undervisningen, og i forbindelse med valg av undervisningsmetoder, oppnår bedre resultater og økt motivasjon til å fullføre og bestå videregående opplæring. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 vedtok Fylkestinget at det skulle utredes et nytt resultatmål knyttet til trivsel. Dette ble behandlet av HU i sak 53/17 den Det ble i behandlingen av samme sak også vedtatt at målene for mobbing og elevmedvirkning fastsettes slik at det skal være en positiv utvikling fra ett år til det neste på fylkesnivå. Når det gjelder mobbing, ble det vedtatt at det samme målet tas inn for lærlinger som for elever. 61

63 Tabellen under viser fylkesrådmannens forslag til resultatmålformuleringer i økonomiplanperioden , samt nivåene på disse: Nr Utfordring/tema Resultatmål Vedtatt Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Økende andel elever på som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag 75 % 75 % 75 % 76 % 77 % 3,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % Nytt fra Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av andre elever de siste månedene Nytt fra Mobbing, elever Økende andel elever som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene Nytt fra Økende andel lærlinger som "ikke i det hele tatt" oppfatter å være mobbet på arbeidsplassen de siste månedene Nytt fra Trivsel Andelen elever som trives "godt" og "svært godt" på skolen skal ha positiv utvikling Andelen lærlinger som alt i alt trives "nokså godt" og "svært godt" i lærebedriften skal ha positiv utvikling Nytt fra 2018 Nytt fra Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0, Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,7 3,7 3,7 3,26 3,26 3,2 3,2 3, Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,2 3,2 3,2 Tabell 4-3 Fylkesrådmannens forslag til resultatmål for utdanningssektoren. Alle resultatmålene måles på fylkesnivå. Måloppnåelsen for 2011-kullet viser at andelen elever som fullførte og besto innen 5 år i Vestfold var på 71,5 % 2, sammenlignet med 73,1 % for kullet. Denne nedgangen er ikke helt unaturlig med tanke på det spesielt gode resultatet året før, og at resultatene vanligvis svinger noe fra år til år. Resultatet er lavere enn målsetningen for 2017 som er 75 %. For perioden foreslår rådmannen at målsettingen økes gradvis opp til 77% i Andelen elever som sluttet skolen i skoleåret 2015/2016 var 3,1 % i Vestfold. Dette er bedre enn resultatmålet på 3,9 % og en forbedring sammenlignet med året før da andelen var 3,5 %. Resultatet for Vestfold er bedre enn landsgjennomsnittet, som var 4,6% i skoleåret 2015/2016. For perioden foreslår rådmannen at resultatmålet fastsettes til 3,0%. Dette begrunnes med de faktiske resultatene for de siste årene. Andelen lærlinger og lærekandidater som hevet 2 Tall fra Skoleporten for de 10 offentlige skolene. 62

64 kontrakten sin i 2016 var på 8,9%. Dette er en økning fra 6,7% året før, men tallene er ikke helt sammenlignbare fordi de er tatt ut på ulike tidspunkt. Resultatmålet for elevmedvirkning samsvarer med spørsmål i den årlige elevundersøkelsen og målet er at det skal være en positiv utvikling på fylkesnivå på dette området. I 2016 var andelen elever som var med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i de aller fleste fag 10,8%. Når det gjelder mobbing, er målsettingen at andelen elever på fylkesnivå som «ikke i det hele tatt» oppfatter å være mobbet av andre elever skal være økende. Resultatet i elevundersøkelsen i 2016 på dette spørsmålet var 87,9%. På samme måte foreslås det at det på fylkesnivå skal være en økende andel elever som «ikke i det hele tatt» oppfatter å være mobbet av voksne de siste månedene. Resultatet for 2016 er her 89,6% for Vestfold. I forslaget til økonomiplan for er det tatt inn et nytt punkt for lærlinger. Målet er at det skal være en økende andel lærlinger på fylkesnivå som «ikke i det hele tatt» oppfatter å bli mobbet på arbeidsplassen de siste månedene. Resultatet fra lærlingeundersøkelsen for 2016 på dette spørsmålet var 84,3%. Resultatmålet for trivsel er nytt fra og med 2018, og baseres på samme måte på spørsmål fra elevundersøkelsen. I 2016 var andelen elever på fylkesnivå som trives «godt» og «svært godt» på skolen 90,7%. For lærlingene var andelen som trives «nokså godt» og «svært godt» i lærebedriften 88,2%. Arbeidet med å forebygge mobbing er høyt prioritert av skolene og skoleeier. Skolene har etablert egne planer for hvordan de skal ivareta elever som opplever mobbing. Elevundersøkelsen gir rektor og skoleeier tilgang til resultater på gruppe-/klassenivå. Dette kan gi kunnskap om eller også grunnlag for å stille spørsmål om hva mobbingen handler om. Dette bidrar til at skolene kan følge opp resultater og iverksette presise tiltak. Dette arbeidet følges opp i styrings- og samarbeidsmøter med sektordirektøren og skolene. Informasjon og målinger knyttet til mobbing presenteres også i årsrapportene og den årlige tilstandsrapporten som behandles av Hovedutvalg for utdanning Utviklingsarbeid for å bedre gjennomføring og kvalitet strategiplan Fylkestinget vedtok en ny strategiplan for videregående opplæring i Vestfold den 28. september 2017 (sak 65/17). Planen beskriver hva man lykkes godt med i dag, og hva som er våre utfordringer. Den angir tre hovedmål for strategiperioden, og den peker på fem områder som det er særlig viktig å utvikle for å nå målsettingene. Dette er hovedelementene i planen: Planen må ses i sammenheng med «Regional plan for et helhetlig opplæringsløp» (ref FT 18/15) som ble vedtatt av Fylkestinget i 2015 og som er et samarbeid mellom fylkeskommunen og primærkommunene. Planarbeidet sluttføres i 2018, men de oppnådde resultatene av samarbeidet vil bli brukt i det videre arbeidet med realiseringen av den nye strategiplanen. Dette gjelder blant annet de etablerte profesjonsnettverkene der lærere fra barnehage til og med videregående skole 63