04. RUSMIDDELPOLITIKK OG RETNINGSLINJE FOR FØREBYGGING OG OPPFØLGING AV RUSMIDDELPROBLEM

Transkript

1 04. RUSMIDDELPOLITIKK OG RETNINGSLINJE FOR FØREBYGGING OG OPPFØLGING AV RUSMIDDELPROBLEM I. RUSMIDDELPOLITIKK HALDNINGAR TIL RUSMIDDEL OG OVERORDNA KØYREREGLAR Våre haldningar, veremåte og handlingar i møte med andre menneske er i stor grad med å skape vårt omdøme. Arbeid og bruk av rusmiddel høyrer ikkje saman. Skilje mellom arbeid og fritid kan vere relativt utydeleg. Dette ser vi gjennom ulike sosiale samlingar som er ein vanleg del av vår kommunikasjon og samhandling, også relatert til jobbsituasjonen. I slike samanhengar blir vi utfordra på våre haldningar og praksis i forhold til t.d. bruk av alkohol. MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE SKAL FRAMSTÅ SOM EIN TRUVERDIG ORGANISASJON. Vi skal ha ein tydeleg rusmiddelpolitikk som både legg til rette for eit godt arbeidsmiljø der sosiale samlingar blir sett på som viktige for å skape glede, oppleving og fellesskap samtidig som det blir teke omsyn til menneske som har eller har hatt rusmiddelproblem. I botnen for vår rusmiddelpolitikk legg vi til grunn at: Det er ikkje akseptabelt å vere rusa når ein representerer fylkeskommunen, og det er nulltoleranse i høve til illegale rusmidlar. Bruk av rusmidlar i fritida som fører til at ein ikkje fungerer optimalt i tenesta er ikkje akseptert, jf. Møre og Romsdal fylkeskommunes sine etiske retningslinjer pkt Dette gjeld alkohol og narkotika, men også legemidlar som kan gje rus. Det same gjeld bakrus. Det skal ikkje serverast alkohol på arbeidsgjevars rekning i samband med tenesteoppdrag, kurs, konferansar, møter, studieturar o.l. Fylkesordføraren eller fylkesrådmannen kan etter eige skjøn gje dispensasjon for servering av alkohol til gjestar Tilsette som sjølv kjøper og nyt alkohol i samband med middagar eller sosialt samkvem i samband med representasjonsoppdrag skal vere bevisste i forhold til fylket sin rusmiddelpolitikk og ikkje bli synleg rusa Personale som følgjer elevar på ekskursjonar eller liknande må vise særskilt aktsemd når det gjeld det å kjøpe eller nyte alkohol (eller andre rusmidlar) i fritid så lenge turane varer. I arbeidstida skal det verken kjøpas eller nytas alkohol eller andre rusmiddel.

2 Møre og Romsdal fylkeskommune skal aldri gje alkoholhaldig drikke som gåve til sine tilsette eller andre som utførar oppdrag for oss. Refleksjon og drøfting av våre verdiar og haldningar til rusmiddel er nødvendig for at vi skal ha eit mest mogleg omforeint grunnlag for førebygging og oppfølging av rusmiddelproblem hos våre tilsette. Omgjevnadane skal oppfatte at Møre og Romsdal fylkeskommune har og etterlever ein rusmiddelpolitikk. I retningslinje for førebygging og oppfølging av rusmiddelproblem nedanfor blir det gitt meir konkret informasjon om korleis Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider for å førebygge og følgje opp rusmiddelproblem. Møre og Romsdal fylkeskommune følgjer ikkje AKAN-modellen fullt ut, men byggjer denne retningslina på element frå dei verkty AKAN tilbyr (AKAN: «Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk»). II. RETNINGSLINJE FOR FØREBYGGING OG OPPFØLGING AV RUSMIDDELPROBLEM FORMÅL Arbeidet med rusmiddelproblematikk har som formål å: førebyggje rusmiddelproblem gi hjelp og støtte til kollegaer som er i ferd med å utvikle, eller har utvikla, eit rusmiddelproblem hindre ulykker, sikre kvalitet og eit godt arbeidsmiljø Dette skal vi oppnå gjennom tydeleg regelverk, konsekvent praksis, informasjon, opplæring og holdningsskapande arbeid. Gjennom systematisk arbeid med rusmiddelproblematikk skal leiarar og tilsette bli i stand til tidleg å gripe fatt i risikofylt rusmiddelbruk, samt å medverke til at tilsette med rusmiddelproblem får eit tilbod om hjelp. Det er viktig at både leiinga og alle tilsette bryr seg med, og om, den som har eit rusmiddelproblem. GENERELLE FØRESETNADER Med misbruk forstår vi i denne samanheng: å møte til teneste påverka av rusmiddel å bruke slike middel i tenesta å bruke slike middel utanom arbeidstida på ein slik måte at det anten fører til fråvær frå arbeidet, eller at vedkomande ikkje kan utføre arbeidet sitt på ein tilfredsstillande måte at krav til tryggleik og kvalitet ikkje blir oppfylt Eksempel på teikn som det skal reagerast på, er når den tilsette i teneste (vær merksam at nokre teikn kan ha andre underliggande årsaker, t.d. lidingar ): luktar alkohol er sløv/ukonsentrert endring i åtferdsmønster skiftande humør

3 vanskeleg å ha med å gjere endra fråværsmønster (hyppig korttidsfråvær, fråvær i samband med helg) trekker seg frå sosiale samanhengar endra kvalitet på arbeidet innrømmer misbruk Kontrollert behandlingsopplegg med medikament utskreve av lege er ikkje å forstå som misbruk i denne samanheng. Med å møte til teneste påverka av rusmiddel meiner ein her all bruk av rusmidlar som direkte eller indirekte verke inn på utføringa av arbeidet eller Møre og Romsdal fylkeskommune sitt omdømme. Misbruk av rusmiddel i samband med arbeidet kan vere grunnlag for oppseiing/avskil etter reglane i kap. 15 i arbeidsmiljølova. Før spørsmål om oppseiing/avskil blir vurdert, skal det vurderast om det er grunnlag for å vidareføre tilsettingsforholdet gjennom å gje den tilsette tilbod om å inngå AKANavtale med behandlingsopplegg. INFORMASJONSVERKSEMD OM ARBEID MED RUSMIDDELPROBLEMATIKK Møre og Romsdal fylkeskommune vil arbeide for å leggje forholda til rette for å gje nøktern og sakleg opplysning om misbruk av rusmiddel. Opplysningsarbeidet tek sikte på å: førebyggje misbruk av rusmiddel gjere personalet, særleg leiarar og tillitsvalde, betre i stand til å møte dei problema som misbruk av rusmiddel fører med seg på arbeidsplassen, både for vedkomande og dei andre tilsette. ORGANISERING AV ARBEIDET OG KLARGJERING AV ROLLER Arbeid med rusmiddelproblematikk blir organisert slik: AKAN-utval AKAN-kontaktar Der det er bedriftshelseteneste skal den være knytt til arbeid med rusmiddelproblematikk, både som rådgjevar i generelle spørsmål og i det enkelte behandlingstilfellet. AKAN-utval Funksjonen som AKAN-utval er lagt til AMU/SAMU. AMU/SAMU behandlar ikkje enkeltsaker, men planlegg og organiserer arbeid med rusmiddelproblematikk og driv informasjonsarbeid. AMU/SAMU skal vere ein pådrivar i det førebyggjande og holdningsskapande arbeidet. AMU/SAMU skal vidare vurdere opplæringsbehov og samle erfaringar. AMU/SAMU skal leggje vekt på å utvikle tryggleik og tillit i alle forhold som blir omfatta av arbeid med rusmiddelproblematikk.

4 Leiaren Det er leiar ved kvar driftseining/avdelingsleiar i sentraladministrasjonen som har ansvaret for at arbeidstakarane held arbeidsavtalen. Leiaren skal og sjå til at dei tilsette får informasjon og tilbod om behandling/hjelpetiltak ved misbruk. Alle med leiaransvar har ansvar for å formidle rusmiddelpolitikken og haldningar til samanblanding av rus og arbeid. Det er leiaren sitt ansvar at alle kjenner retningslinje for førebygging og oppfølging av rusmiddelproblem. I tillegg skal den som eventuelt har eit rusmiddelproblem bli ivaretatt på ein omsorgsfull og sakleg måte. AKAN-kontakt AKAN-kontaktane følgjer opp individuelle saker og skal gje råd og rettleiing i spørsmål som gjeld misbruk av rusmiddel. Ved mistanke om misbruk skal det takast kontakt med leiaren eller ein av AKAN-kontaktane. Leiaren skal i samråd med AKAN-kontakten vurdere om det er grunn til å følgje opp saka. I dei tilfelle der det er nødvendig, skal den det gjeld motiverast til å gå inn i eit behandlingsopplegg. AKAN-kontakten skal følgje med i og vere orientert om korleis det går med behandlingsopplegget i det enkelte tilfellet. AKAN-kontakten skal og medverke under gjennomføringa av behandlingsopplegget. Kven som er AKAN-kontaktar skal til vere gjort kjent gjennom oppslagstavler eller intranett. AKAN-kontaktane er identisk med hovudverneomboda. Det skal vere ein AKAN-kontakt per driftseining. Funksjonstida er den same som for Arbeidsmiljøutvalet (2 år). Verneombod Verneombod skal ha eit overblikk over arbeidsmiljø og sikkerheit. Saman med leiinga har verneombodet ansvar for at arbeidet med rusmiddelspørsmål blir sett i samanheng med det samla HMS-arbeidet. Tillitsvalt Tillitsvalte skal sjå til at retningslinje for førebygging og oppfølging av rusmiddelproblem blir følgt. Tillitsvalte kan delta som rådgjevar i prosessar som gjeld individuell oppfølging av tilsette når tilsette sjølv ønskjer det. Personkontakt Personkontakt er eit frivillig og anonymt kontaktledd som er ynskja av den som er i behandlingsopplegget, og som skal gje vedkomande personleg støtte. Personkontakten bør vere innstilt på å gje støtte også utanom arbeidstida. Personkontakten skal ha fri frå arbeidet for å dekkje behovet for å drive kontaktarbeid. Bedriftshelsetenesta Bedriftshelsetenesta er medisinsk faglege rådgivarar både i det førebyggande og individretta arbeidet, og samhandlar med leiar og AKAN-kontakt om rammer for oppfølging og behandling. Bedriftshelsetenesta kan også ha ansvar for medisinsk-fagleg behandling overfor arbeidstakar.

5 PERSONRETTA ARBEID Arbeidstakar med rusmiddelproblem får tilbod om individuell oppfølging. Når eit slikt opplegg blir oppretta, blir det stilt krav til partane om å følgje dei vilkår partane blir samde om. Opplegget skal tilpassast den det gjeld. Det skal ha ein fast struktur og kan omfatte tiltak både internt og eksternt, for eksempel i samarbeid med bedriftshelseteneste, ein behandlingsinstitusjon eller poliklinikk. Hjelpetiltak og behandlingstilbod kan bestå av: konsultasjonar (samtalar, motivering) rusmiddeltesting poliklinisk, psykologisk eller medisinsk behandling opphald i behandlingsinstitusjon Eit individuelt opplegg kan vere formelt og vil ha bakgrunn i misleghald av arbeidsavtalen. Dette inneber at arbeidsforholdet står på spel i utgangspunktet. Arbeidstakaren skal takast hand om. Arbeidstakaren får valet mellom å gå inn i eit samarbeid om eit individuelt opplegg eller at saka blir handtert som ei ordinær personalsak. Eit individuelt opplegg kan også bli tilbydd på bakgrunn av ein arbeidstakars eige initiativ/ønske utan at ein har med misleghald av arbeidsavtalen å gjere. Eit slikt opplegg kan også avsluttast etter arbeidstakarens eige ønske. Det er eit leiaransvar å ta tak i åtferd som gir grunn til uro eller mistanke om eit mogleg rusmiddelproblem. Ved å snakke med arbeidstakaren på eit tidleg tidspunkt, stille krav om endring og tilby hjelp og støtte, kan arbeidsgivar gi arbeidstakaren høve til å gjere noko med eit problem før vedkommande ikkje lenger kan handtere dette sjølv. PROSEDYRE Første gongen misbruk av rusmiddel blir oppdaga, skal arbeidstakar innkallast til personalsamtale. I denne samtalen må forholda kartleggast. Arbeidsgivar må få fram og skriftleg dokumentere alle forhold som er relevant for saken. Arbeidsgivar vil i samband med personalsamtalen eller i den vidare oppfølginga vurdere om det er grunnlag for å vidareføre tilsettingsforholdet gjennom å gje den tilsette tilbod om ein AKAN-avtale. Dersom arbeidsgivar finn å kunne tilby avtale, men arbeidstakar takkar nei til eit slikt tilbod vil arbeidsgivar måtte vurdere vidare personalsakshandtering i tråd med rettleiar for handtering av vanskelege personalsaker. Viser her både til det som vert omtalt om krav til saksbehandling og dokumentasjon i høve aktuelle reaksjonsformer. Å ta imot hjelp er frivillig, men arbeidsgivar skal alltid informere om sine retningsliner og korleis dei kan yte støtte og hjelp gjennom t.d. AKAN-avtale. AKAN-kontakten kan nyttast til å gje informasjon om rusførebygging- og oppfølging, og kan gjevast ei rolle i oppfølginga av ei enkeltsak. AKANkontakten si rolle skal vere klargjort gjennom ev. AKAN-avtale. Tillitsvalt for arbeidstakaren blir påkopla dersom vedkommande gjev samtykke til dette. Dersom arbeidsgivar gjer vedtak om skriftleg åtvaring vil slik åtvaring normalt ha ei virketid på 2 år dersom vedkomande følgjer behandlingsopplegget. Rammene og virketida av ei åtvaring vil likevel gå eksplisitt fram av vedtaket. Ein tydeleg og konkret skriftleg avtale er eit arbeidsreiskap som kan justerast og forandrast undervegs i eit individuelt opplegg. Endringar i opplegget må gjerast skriftleg.

6 TEIEPLIKT OG OPPBEVARING AV DOKUMENT Alle som tek del i arbeid med rusmiddelproblematikk har teieplikt om alt dei får greie på under behandlinga av slike saker, jf. Offl. 13 og Fvl. 13, nr. 1. Dokumentasjon rundt rusmiddelproblem skal arkiverast i ephorte som ei eiga sak, men med link til personalmappa. Denne saka skal ha tittel «disiplinærsak for- og etternamn på vedkommande, årstall». Saka skal ligge i saksarkivet (arkivdel Sak2) og klassifiserast på kode 407. Saken skal skjermast med tilgangskoden PB (Personal begrensa). OPPLÆRING Leiarar, tillitsvalte, verneombod/akan-kontaktar og medlemmar i AKAN-utval skal få nødvendig opplæring slik at dei kan utføre arbeidet sitt tilfredsstillande.