SAK KF DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET STATUS MACK II PERMANENTE LOKALER FOR KUNSTAKADEMIET

Transkript

1 DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET SAK KF Til: Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2012/182 STATUS MACK II PERMANENTE LOKALER FOR KUNSTAKADEMIET Oppstart studietilbud Samtidskunst Studietilbudet i Samtidskunst ved Høgskolen i Tromsø (HiTØ) ble igangsatt høsten I tiden fra departementets vedtak om etablering av bachelor i Samtidskunst med 45 studieplasser, til igangsetting av studiet høsten 2007, gikk det halvannet år. I denne perioden la en referansegruppe på 17 personer, ledet av prosjektleder og kunstner Geir Tore Holm, ned ett grundig arbeid i utvikling av en faglig profil for utdanningen. Resultatet av dette arbeidet har medført at Kunstakademiet i Tromsø har ett unikt særpreg og et solid faglig fundament. Kunstakademiet er av den grunn viet stor interesse og oppmerksomhet fra alle hold, også internasjonalt - et fortrinn som det er viktig å ivareta og videreutvikle. Det var en uttalt ambisjon fra HiTØ at Kunstakademiet skulle bli ett innovativt senter for samtidskunst og et livskraftig supplement til eksisterende kunstutdanningsinstitusjoner. Disse ambisjonene gjelder også for Kunstakademiet som en del av UiT. Med departementets vedtak om opprettelse av samtidskunstutdanning fulgte det ikke midler til finansiering til lokaler. Etter en tid ble det imidlertid bevilget beskjedne 3 millioner kroner årlig til dette formål. Strandveien 8: Høst 2007-Vår 2011 Knappe midler til lokaler la sterke føringer og begrensinger på Kunstakademiets etablering i midlertidige lokaler i Strandveien 8. Her ble det stilt til rådighet 967,60 m2 BTA inkludert fellesarealer. Arealet ble etter to år utvidet med 340 m2 i leide lokaler på Kysten. Leieavtalene mellom Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune og HiTø var midlertidige og intensjonene fra høgskolens side var å arbeide frem bedre finansiering og mer velegnede lokaler på sikt. Det kunstfaglige fakultet ble i møte med universitetsdirektør, og bygg- og eiendomsdirektør orientert om at Tromsø kommune muntlig hadde sagt opp UiTs leiekontrakt i Strandveien 8. med virkning fra årsskiftet 2011/2012. Det ble straks avgjort at en flytteprosess midt i studieåret ikke ville være gjennomførbart. Det ble derfor fra UiTs side besluttet å flytte ut før UiT var raskt på banen for å finne andre løsninger for Kunstakademiet. I UiT-styrets februarmøte 2011(Sak 08-11) ble det foreslått både en midlertidig og en permanent løsning i Mack-kvartalet for Kunstakademiets 45 samtidskunststudenter, 15 forfatterstudenter og 10 ansatte. I saksutredningens helhetsvurdering ble ønsker og behov fra Det kunstfaglige fakultetet vektlagt og universitetsdirektørens anbefalinger var at styret også vedtok en permanent etablering i Mack-kvartalet. Ønsket om å holde Kunstfaks institutter Kunstakademiet og Musikkonservatoriet mest mulig nær hverandre, kunststudentenes ønske om nærhet til sentrum med de mulighetene dette gir for eksponering av arbeider og installasjoner og at formidlingsaktivitet i stor grad skjer i samarbeid med eksterne arrangører og utenfor fakultetets lokaler, var noe av det som ble tillagt stor vekt. Det ble videre argumentert for viktigheten av å ivareta stabilitet i utdanningen ved å legge ett tydelig løp for midlertidig og permanent lokalisering av Kunstakademiet, og at disse lokalene nærmest er ideelle for Kunstakademiets virksomhet. Universitetsdirektøren mente videre at det kan forventes økt 9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 husleiekompensasjon fra Kunnskapsdepartementet fordi bevilgninger som fulgte med etableringen av utdanningen reelt sett ikke dekket kostandene ved etablering og drift av denne typen studier. Kunstakademiet fikk dessuten med fusjonen tillagt forfatterstudiet i sin fagportefølje, uten at dette har medført regulering av husleien. Konklusjonen i UiT-styresak var at Mack-kvartalet fremstod som det beste alternativet og Universitetsstyret sluttet seg enstemmig til at Kunstakademiet skulle lokaliseres både midlertidig og permanent i Mack-kvartalet. Leieavtalen for Mack-kvartalet ble underskrevet i mars Den innbefatter leie av midlertidige arealer (1000 kvm BTA) i Mackbyggets østre del (Mack I) og en langsiktig leieavtale (2680 kvm BTA) for permanent lokalisering av Kunstakademiet i Mackbyggets vestre del (Mack II). Mack I: Høst Vår 2013 De midlertidige lokalene ble ledige i mars 2011 og skulle stå klare innen utgangen av september Universitetet påtok seg med denne korte prosjekterings- og byggeperioden et svært krevende prosjekt. Det viste seg ikke å holde og Kunstakademiets studenter og ansatte har, som fakultetsstyret er godt kjent med, hatt en svært strid situasjon gjennom høstsemesteret Lokalene var dessverre ikke ferdigstilte før i begynnelsen av desember, og det er fremdeles en del mangler ved verkstedene. Kunstakademiet har likevel med denne flyttingen fått ett betydelig løft i forhold til verkstedsfasiliteter, mens atelier og kontorsituasjonen fremdeles er utilfredsstillende. Slik vil det være frem til høsten 2013 når Kunstakademiet flytter inn i nye permanente lokaler. Påkjenningene har vært ekstra store fordi de er en fortsettelse av tilsvarende midlertidighet i Strandveien 8 i årene Undervisning og FoUarbeid har foregått i lokaler som har gjennomgått kontinuerlig ombygging og tilpasninger med gradvis innkjøp av nødvendig utstyr. At læringsutbyttet for studentene tross alt har vært gode må tilskrives Kunstakademiets solide faglige plattform, samt ansatte og studenters vilje og evne til å tilpasse seg vanskelige arbeids- og studievilkår. Når Kunstakademiet i 2013 kommer over i permanente lokaler er det med andre ord etter 6 års midlertidighet under særdeles vanskelige og ugunstige forhold. En slik historie er bekymringsfull og truende for utdanningens omdømme, attraktivitet og faglige utvikling, og det blir derfor særlig viktig at de permanente lokalene holder en standard for undervisning og FoU-arbeid innen samtidskunst som gjør at de fysiske forhold blir opplevd som likeverdige med tilsvarende utdanninger i Norge. HISTORISK SKILLE PERMANENTE LOKALER Mack II: Høst 2013 Vår 2023/2033 Etter 6 år i midlertidighet, med store begrensninger i arealer og undervisningsutstyr har det vært lystbetont å kunne ta fatt på planlegging av en permanent lokalisering av Kunstakademiet. Kunstakademiet har som nevnt innledningsvis, en solid og interessant faglig plattform som Macklokalene med sin historie, beliggenhet og utforming gir de beste muligheter for å utvikle videre. Lokalene er meget luftige (høyt under taket), noe som også er veldig viktig for den type virksomhet som foregår i et Kunstakademi. Dette er kort og godt de mest ideelle lokalene for et Kunstakademi i Tromsø. Den langsiktige leieavtalen for permanent lokalisering av Kunstakademiet i Mackbyggets vestre del (Mack II) omfatter leie av ca 2680 kvm BTA 1 for en periode på 10 år med mulighet for forlengelse i 10 nye år. Den årlige leiekostnad er 7 7,8 millioner, hvilket vil si en dobling av husleiekostnader sammenlignet med tidligere nevnte bevilgning på 3 millioner i året. Arealbehovet for Kunstakademiet er identifisert til ca kvm. Denne arealberegningen er imidlertid utført før forfatterstudiet ble tillagt enheten. Innflytting i nye lokaler er planlagt gjennomført etter semesterslutt mai 2013 og leieperiode vil sannsynligvis som ett minimum strekke seg til Tallet er i leiekontrakt omtalt som ca. tall, og avviker litt fra arkitektens tall som er oppgitt til 2587 kvm BTA 2

3 Prosessen frem til innflytting mai 2013 har i store trekk vært planlagt slik: 1. Høst 2011: programmeringsfase 2. Vår 2012: prosjekteringsfase 3. Høst 2012 vår 2013: byggefase 1. Programmeringsfasen har vært i varetatt av programmeringsgruppe bestående av: Fra Avdeling for Bygg og Eiendom ved UiT: Sten Bjørnar Johansen (prosjektleder) Hege (interiørarkitekt) Fra Det kunstfaglige fakultet: Helga Marie Nordby (instituttleder) Anne Aagaard (fakultetsdirektør) Fra Acona Technopole as: Andre Krause (arkitekt) Monalf Figenschau (prosjekteringsleder) Ekstern rådgiver: Amund Gulden (arkitekt FuthArk) Det ble tidlig i programmeringsfasen besluttet å etablere kontakt med ekstern rådgiver med spesiell kompetanse innen denne type bygg. Den eksterne rådgiveren har bistått med vurderinger og erfaringer i denne prosessen. Det har vært gjennomført ni møter i programmeringsgruppa. I tillegg har gruppa vært på befaring på Kunstakademiet i Trondheim og Oslo, og Granum kunstfagskole i Oslo. Mellom programmeringsgruppens møter har det fra Kunstakademiets side vært jobbet intenst og grundig med å fremskaffe nødvendige kunnskaper og diskutere mulige løsninger. Instituttleder og tekniker har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, men også øvrige ansatte og studenter ved Kunstakademiet har vært informert på felles møter og gitt muligheter for innspill til planene. For øvrig har også dekan, verneombud og tillitsvalgte vært informert fortløpende og deltatt i utforming og diskusjon. Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet har vært muntlig orientert i møter høsten Programmeringsfasen ble avsluttet 15. desember Arealer Mack II Med bakgrunn i UiT - Kunstakademiets ambisjoner ble det tidlig lagt til grunn at det var nødvendig å bruke den forholdsvis korte tiden i programmeringsfasen effektivt og konstruktivt. Det ble lagt opp til en dynamisk prosess for å gi bedre trygghet for brukerne samt bedre insitamentet til prosjekteringsgruppen Som utgangspunkt for programmeringen ble følgende føringer lagt til grunn: Kunstakademiets profil Gode atelierene/arbeidsplasser til studentene. Et sosialt flerbruksrom for undervisning, diskusjoner, performance, workshop, konserter, bespisning, forelesning, lesing, filmvisning. Mackbyggets opprinnelige utforming og historie. Miljøvennlige, sosiale, funksjonelle, tidløse og fleksible lokaler. Gode arbeidsplasser for faglige ansatte og gjestelærere (billedkunstnere og forfattere) med tanke på å ivareta mulighet for deres kunstneriske produksjon (FoU-arbeid) på lik linje med studentene. Logistikk: Bygget må fungere logistisk med tanke på å flytte større ting mellom etasjer/rom, motta større materialleveringer, samt frakte større objekter inn/ut av bygget. Fleksible rom d.v.s rom med mulighet til flerbruksrom. Arealfordeling ble i første programmeringsskisse sett i ett fem-års perspektiv med en romplan som tok høyde for noe vekst i antall studenter og ansatte (øking på 20 studenter og to ansatte). Det ble videre tatt høyde for at fakultetsadministrasjonen skulle flyttes over fra Musikkonservatoriet for å frigjøre fem lydtette kontorer i Krognessveien ment for faglige ansatte. Det har dessuten vært ønske om tettere 3

4 faglig-administrativt kontakt mellom fakultetsledelse og Kunstakademiet, samt behov for å redusere Kunstakademiet sårbarhet m.h.t sykdom og fravær i den daglige drift. Det ble tidlig i programmeringsfasen klart at de tilgjengelige arealer var knappe, og det har vært ett uttalt fokus blant programmeringsgruppens medlemmer å løse arealmessige utfordringer på en best mulig måte. Løsninger i form av flerbruksrom har vært sentralt. Ambisjonen om vekst i studentantall og ansatte ble tidlig fjernet, og utfordringene ble å få nok plass til de som er knyttet til enheten pr. i dag. Det har vært en intensiv høst med mange diskusjoner der revisjoner av rom- og funksjonsbeskrivelser har vært sett i sammenheng med byggetegninger og arealutnyttelse. I slutten av november 2011 ble det imidlertid klart for alle i gruppen at det helt opplagt ikke er mulig å løse Kunstakademiets minimumsbehov innenfor de tilgjengelige arealer. Det ble derfor besluttet at tilfredsstillende arealer til atelierer og verksteder for studentene skulle gis prioritet og det ble vedtatt ytterligere kuttforslag som utvidet areal til studentarbeidsplasser fra 550 til 670 kvm, samt plass til ett lager. Dette har gitt tilgang på ytterligere atelierer (14 mot planlagte 18) med et snitt på 14,8 kvm pr.student som tilsvarer departementets norm for tilsvarende rom. Konsekvensene av disse reduksjonene er at antall kontorer, møterom og grupperom måtte skjæres ned, samt at flere andre rom ble justert ned i størrelse. Merknader Fusjonen med UiT i 2009 innebar at det nye Universitetet i Tromsø overtok alle leiekontraktene til HiTø, inkludert Kunstakademiets midlertidige lokaler på Kysten og i Strandveien 8. UiT var inntil fusjonen selvforvaltende med eierskap og drift av egne bygninger og eiendommer, og det er fremdeles slik at Kunnskapsdepartementets ønsker er at breddeuniversitetene skal eie og forvalte egne bygg. I styresak ble styret gjort oppmerksom på dette og også presentert for alternativ plassering av Kunstakademiet i lokaler som eies av universitetet på Breivang. At UiT-styrets likevel vedtok at UiT skulle forplikte seg gjennom en ny langvarig leiekontrakt, som også medfører en fordobling i husleiekostnader som det pr.dags dato ikke er dekning for, er uten tvil gjort med bakgrunn i en grundig forståelse av samtidsutdanningens faktiske behov. Denne avgjørelsen er blitt meget godt mottatt ved Det kunstfaglige fakultet og har gitt en positiv retning til samtidsutdanningens fremtid i Tromsø. Når denne saken legges frem for fakultetsstyret er det fordi det er fakultetsdirektørens vurdering at det er nødvendig å orientere om den bekymring som er fremkommet i programmeringsfasen. Fakultetsstyret har overordnet ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og må derfor orienteres om de konsekvenser mangel på arealer vil ha i den framtidige drift ved Kunstakademiet. Hovedbekymringen knyttes til læringsmiljø og betingelser for utøvelse av ansattes FoU-virksomhet. Virksomheten i et Kunstakademi er kompleks og stiller store krav til at fysiske omgivelser gir rom for at mangfoldige funksjoner som verksteder, tekniske rom, atelier, kontorer, bibliotek med skriveplasser, prosjektrom, utstillingsrom, undervisningsrom, møterom, fellesrom, kjøkken og gode lagringsmuligheter. Studenter og ansatte ved Kunstakademiet jobber med mange ulike teknikker - film og video, performance, lyd, musikk, skulptur, digitalt og analogt foto, installasjoner, tre, metall, tekst og maleri. Gode utviklings- og arbeidsforhold forutsetter at Universitetet kan ivareta variasjonsmuligheter og bredde i de ulike uttrykksformer gjennom å tilby gode fasiliteter. Skal Kunstakademiet i Tromsø leve opp til de ambisjoner både fakultetet og universitetet har, er gode fasiliteter det beste fortrinnet vi kan gi akademiet. Studier innen idrett forutsetter at tilgjengelige fasiliteter som størrelse på basseng, gymsaler etc. tilsvarer et minimumskrav. Musikkutdanning forutsetter at studenter og ansatte har tilgang på tilstrekkelig og funksjonelle øverom, ensemblerom og konsertsaler som tar hensyn til instrumentenes desibel, størrelse og ulike besetninger. Tilsvarende minimumskrav gjelder naturligvis også for utdanningstilbud i Samtidskunst. De innleide arealer slik programmeringen er lagt pr. desember 2011 gir nok areal og gode atelierplasser for de 45 samtidskunststudentene som per i dag er måltallet for studiet, men det er ikke plass til lese- /skriveplasser til de 15 forfatterstudentene. Det er heller ikke tatt høyde for økt antall studenter eller ansatte. Det er ikke plass til arbeidsrom for mottak av utvekslingsstudenter, ikke arealer til atelierplasser 4

5 for professorer, gjestelærere/gjestekunstnere. Tilgang på gode atelierer er en absolutt forutsetning for at studenter, ansatte og gjestelærere kan utøve sin kunst og trekkes til Tromsø. Verkstedfasiliteter er etter planen ivaretatt, men innenfor et minimumsareal som kan fungerer godt dersom logistikk for øvrig er god. Ut over dette er det kun funnet plass til to grupperom for klasseundervisning. Lesesalsplasser er fraværende, og det er stor mangel på lagerplass. Antall kontorplasser er redusert med fem fra 14 til 9, og biblioteket er redusert fra 120 m2 til snaue 50 m2. Kort oppsummert er det altså Ikke atelierer for ansatte/gjesteforelesere/gjestekunstnere/utvekslingsstudenter Begrenset atelierplass til studenter Ikke lese-/skriveplasser til forfatterstudentene Ikke møterom for ansatte Ikke nok kontorer til ansatte på Kunstakademiet Begrenset lagerplass Kun to grupperom a 60 m2 Ikke tatt høyde for vekst de neste 20 år Det må presiseres at det ikke er et mål å ha tilgang på større lokaler enn nødvendig, tvert imot er intimitet og flerbruksarealer vurdert som positivt. Tilgjengelig arealer slik det er nå er imidlertid langt mindre enn faktisk behov. Utgangspunktet for leieavtalen var et identifisert netto arealbehov for Kunstakademiet på kvm beregnet før forfatterstudiet ble tillagt enheten. Utgangspunkt for romprogrammeringen (leieavtalen) er et bruttoareal for planene på 2557 kvm og ett nettoareal på 1879 kvm. Dvs. at vi har et avvik på 1100 kvm mellom faktisk behov på ca kvm og faktisk nettotall på ca kvm. Brutto-/ nettofaktor er beregnet uten yttervegger, veggskiller mellom traffikkarealer og arealer som inngår i nettofaktoren er målt i senter vegg. Toaletter, lager og andre sekundære rom inngår i nettofaktor, mens trapper, sjakter, heis inngår i bruttofaktoren. Fakultetsdirektøren må derfor konkludere med at avviket på 1100 kvm mellom opprinnelige netto arealbehov og tilgjengelig nettoareal for Kunstakademiets permanente plassering i Mack II ikke gjør det mulig å ivareta nødvendig funksjonalitet og kvalitet sett i forhold til en nøktern vurdering av Kunstakademiets arealbehov. Det vil være riktig å be om at universitetsstyret vurderer arealtildeling på nytt og foretar en nærmere kvalitetssikring av Kunstakademiets permanente arealbehov. Det er fremdeles ledige arealer i samme bygg og det eksisterer derfor en reell mulighet for å komme i mål med ambisjonen om Nordens beste Kunstakademi. Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ber om at Universitetsstyret blir orientert om status for de nye permanente lokaliteter for Kunstakademiet og anmoder om at det skjer en kvalitetssikring av Kunstakademiets permanente arealbehov gjennom leie av ytterligere 1000 kvm i eksisterende bygg. Tromsø Anne Aagaard Fakultetsdirektør Vedlegg: Kunstakademiet programmeringsskisse Mack II 5

6 6