FYLKESMANNEN I AUST-AGDER---

Transkript

1 Lillesand kommune Rådmannen Postboks 23 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER--- L.I l i-- Justis- ogbyggesasa k vdeting - ` nr os/a:l.-_ Lillesand pc Tv v/s Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 05/ Sak nr. 2007/4484 / AOT Dato LILLESAND KOMMUNE - KLAGE OVER BYSTYRETS VEDTAK OM REGULERINGSPLAN FOR GNR. 42, BNR. 48 SOLKOLLEN. Klager : Adv.Yngve Andersen p.v.a. Solkollen velforening Nils J. Eikhom og Erna E. Eikhom Beathe Nytrøen og Magne Nytrøen Evelyn Moen og Rolf Age Modalen Stafa Industrier AS Sakens bakgrunn: Lillesand bystyre vedtok , sak 058/07, reguleringsplan for gnr. 42, bnr. 48 Solkollen. Planområdet er avsatt til byggeområde for boliger, trafikkområder, friområder og fellesområder (felles parkering). Bystyrets vedtak er påklaget av adv. Yngve Andersen på vegne av Solkollen velforening ved brev av Klager mener at Åshild Martinussen har vært inhabil til å delta i planutvalgets og bystyrets behandling av saken siden hun samtidig har vært nestleder i styret for Lillesand Byggog Eiendomsforvaltning KF (LBE) som har fremmet reguleringsplanforslaget. Klager anfører at hennes innflytelse og påvirkningskraft har vært betydelig. Det blir vist til at Martinussen i sak 005/07 fremmet tilleggsforslag om å øke bebyggelsesgraden fra 10 til 14 boenheter. Dette var i strid med det vedtaket som planutvalget traff , men ble likevel vedtatt. Klager viser til at et sentralt moment i følge Martiniussen var å få ned prisen, og anfører at dette understøtter anførselen om at hun har vært inhabil. Klager mener Martinussens dobbeltrolle og handlemåte gjør at det foreligger "særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet", jf forvaltningsloven 6, 2. ledd. Det anføres at inhabiliteten er en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf fvl. 41. Klager anfører videre at reguleringsplanen ikke er i samsvar med Miljøverndepartementets veileder for utarbeidelse av reguleringsplan m.h.t. utforming av utearealer for barn og unge, og at planen legger opp til en arealbruk som ikke er "til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet", jf pbl. 2. Det vises til at barn og unge fratas et eksisterende friområde som erstattes med en bebyggelse hvor det planlegges en institusjon på 14 enheter. I tillegg må F02 anses som uegnet som friområde for barn og unge siden dette område er et bratt og utilgjengelig skrentområde. Det anføres at støymålingen ble foretatt før det var lagt opp til en balløkke grensende opp til Stansefabrikkens eiendom, og at konsekvensen av balløkkas plassering synes å være mangelfullt utredet. Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Serviceboks 606 E-post: postmottak@fmaa.no Telefaks: Ame Tveit 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

2 Side 2/S Vår ref: 2007/4484, Klager anfører videre at det legges opp til en alt for høy bebyggelsesgrad når det plasseres 14 boenheter på et areal som ikke er større enn 2000 kvm. Klager mener videre at det bør inntas et krav i reguleringsbestemmelsene om at det må foreligge en godkjent bebyggelsesplan før utbygging kan skje. Advokat Andersen gjør gjeldende at den bebyggelsen og arealbruken som kommunen legger opp til i realiteten etablerer et offentlig byggeområde som er et annet planformål enn boligformål. Klager anfører at det i realiteten er planlagt en institusjon på eiendommen, og viser til sak 281/06 hvor det framgår at kommunen ønsker å bruke tomta for å bygge mindre boenheter som kan brukes av bostedstrengende under regi av omsorgsavdelingen i kommunen. Klager viser også til at det i reguleringsbestemmelsene pkt. 3.4 framgår at leilighetene i BO1 skal disponeres av Lillesand kommune, og mener at særlig det forhold at det legges opp til en egen personalenhet understøtter at planområdet er tiltenkt brukt til offentlig serviceformål. Den tiltenkte bruken strider også mot kommuneplanens intensjon om spredning av de ulike grupper boligsøkere til ulike områder i kommunen. Videre er vedtaket påklaget av Nils J. Eikhom og Erna E. Eikhom ved brev av Klager viser til at det i sak 005/07 ble vedtatt at bebyggelsegraden skulle økes fra 10 til 14 boenheter, og anfører at skissen som fulgte med i ny høring ikke ble revidert. Den viser feil antall og plassering av boenhetene. Klagen gjelder videre at reguleringsplanen omfatter det området som eksisterende boligfelt på Solkollen har brukt som leke- og friområde. For å få plassert flest mulig boenheter i BO1 er det tatt med et bratt fjell som friområde i F02, og F03 er adskilt fra resten av planområdet med adkomstveien til Solkollen. Klager viser til Fylkesmannens uttalelse som svar på melding om påbegynt planarbeid for en lignende sak i Lillesand. Fylkesmannen har også mottatt brev datert fra Nils J. Eikholm pva. Solkollen Vel med tilleggsmerknader i saken, hvor det bla. vises til brev datert fra kommunen til Gunnar Knutsen vedr. privat reguleringsplanforslag. I brevet til G. Knutsen har kommunen stillet spesifiserte krav til areal som skal benyttes til lekeplasser. Klagerne anfører at barn og unges representant ikke har deltatt i planprosessen fra først av, og merknadene fra representanten er ikke tatt hensyn til. Det anføres videre at det som planlegges må betraktes som en institusjon, og at dette er i strid med gjeldende kommuneplan. Det anføres at kommunen ikke har foretatt den vurderingen som de etter kommunetjenesteloven kap 4a om miljørettet helsevern skal utføre i forbindelse med planleggingen av lavterskeltilbud. Videre er vedtaket påklaget av Evelyn Moen og Rolf Age Modalen ved brev av Klagen gjelder utnyttelsesgraden av området som klagerne mener er alt for høy, og at hensynet til friområdet ikke er ivaretatt. Klagerne slutter seg ellers til klagen fra Solkollen velforening. Vedtaket er videre påklaget av Beathe og Magne Nytrøen ved brev av Klagerne peker på at det som er tatt med på kartet som F02 er en bratt fjellvegg og ikke et friområde som kan benyttes. Lekeplass og balløkke bør ikke legges adskilt, og balløkka ligger ut mot utkjørsel til vei som er meget trafikkert. Det vises ellers til merknadene fra barn og unges representant av Det anføres at bruken av BO1 er i strid med kommuneplanen som ble vedtatt i Vedtaket er også påklaget av Strafa Industrier AS ved brev av Klager ønsker at boligene legges lenger bort fra egen eiendom for å unngå framtidig båndleggelse av industritomta. Klager viser til at Fylkesmannen tidligere har uttalt at det må legges en buffersone mellom industriområdet og arealet som skal bebygges. Ved bygging av flere boliger like nærme som dagens bebyggelse, vil kravet om å unngå å lage støy sannsynligvis øke. Klager anfører at bedriftens mulighet for utvidelse av eksisterende aktivitet nettopp er å bruke arealet som grense tett opp til de nye boligene. Kommunen v/planutvalget behandlet klagene i møte , sak 359/07. Klagene ble ikke tatt til følge. Saken er oversendt Fylkesmannen ved ekspedisjon mottatt

3 Side 3/8 Vår ref: 2007/4484, Fylkesmannen v/rådgiver Arne Tveit har sett på forholdene på stedet Saken anses tilstrekkelig opplyst etter befaring og de tilsendte dokumenter og kart. Fylkesmannen skal bemerke : Reglene om utarbeidelse av reguleringsplan er gitt i pbl. kap VII. Bystyrets vedtak om reguleringsplan er fattet med hjemmel i pbl nr. 1. Klagene er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven kap. VI, jf plan- og bygningsloven 15 og Klageinstansens prøvelsesadgang i saken framgår av forvaltningsloven 34, hvoretter det påklagede vedtak kan undergis full realitetsprøving. Denne prøvelsesadgangen er imidlertid i reguleringsplansaker begrenset etter pbl nr. 2 og for Fylkesmannen gjennom Miljøverndepartementets delegasjonsrundskriv T-8/86, som fastsetter at : planen må ikke endres i hovedtrekkene om Fylkesmannen finner at planen bør endres, skal klagesaken sendes Miljøverndepartementet for avgjørelse dersom kommunen ikke er enig i eventuell endring av planen. Fylkesmannen kan kontrollere at kommunen har behandlet saken på en forsvarlig måte, men vil være tilbakeholden med å sette til side kommunens vurdering når det gjelder de skjønnsmessige sidene av vedtaket. Kommunestyret er gitt myndighe til å utøve dette skjønnet etter en avveining av de ulike interesser og hensyn. Det er ofte ikke mulig å finne en løsning som tilfredsstiller alle parter. Fylkesmannen viser til drøftelsen i Frihagens kommentar til plan- og bygningsloven bind Ill (1989) s. 379 til 382. Det anføres i klagen fra adv. Yngve Andersen at det er begått saksbehandlingsfeil ved at Åshild Martinussen var inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd til å delta i planutvalget og bystyret. Inhabilitetsspørsmålet er kommet opp som en følge av at vervet som nestleder i styret for Lillesand Bygg- og Eiendomsforvaltning KF er kombinert med ombud i planutvalget og bystyret. Fylkesmannen legger til grunn at Lillesand Bygg- og Eiendomsforvaltning er et kommunalt foretak etter reglene i kommuneloven 11, som helt ut eies av kommunen. Fylkesmannen legger derfor til grunn at hun ikke er inhabil etter N. 6 f.l. bokstav e, og videre at ingen av de øvrige absolutte inhabilitetsgrunnenei fvl. 6, 1. ledd foreligger i dette tilfelle. Fvl. 6, 1. ledd suppleres av den skjønnsmessige bestemmelsen i 6, 2. ledd. Etter denne bestemmelsen er en tjenestemann eller folkevalgt inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller å treffe avgjørelse i en forvaltningssak "når andre særlige forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet." Etter norsk rett er utgangspunktet at folkevalgte som deltar i saksbehandlingen i en tidligere instans innen den kommunale forvaltning ikke er inhabil til å delta i behandlingen når den samme saken avgjøres av en annen instans når denne ikke har en rent kontrollerende oppgave ovenfor tidligere avgjørelse, jf kommunelovens 40 nr. 3 bokstav c. I særlige tilfelle vil det likevel kunne inntre inhabilitet etter fvl. 6, 2. ledd. Etter den praksis som er lagt til grunn av Sivilombudsmannen og Justisdepartementets lovavdeling er det grunnlag for å si at det generelt skal mye til før det kan statueres inhabilitet etter 6, 2. ledd, jf Woxholt, Forvaltningsrett med kommentarer, side Forvaltningsloven 6, 2. ledd tar utgangspunkt i om det foreligger særegne forhold som i seg selv er egnet til å svekke tilliten til at vedkommende er upartisk. I denne saken vil dette i tilfelle kunne være særinteresser eller et spesielt sterkt engasjement. Det er først og framst spørsmål om ytre forhold, og om disse objektivt sett er egnet til å svekke tilliten. Det er riktig at Matinussen i

4 Side 418 Vår ref: , planutvalget har vist et engasjement i saken, bl.a. med hensyn til utnyttelsesgraden av boligfeltet. Fylkesmannen vil imidlertid peke på at forslaget om en utnyttelse på 14 boenheter lå inne i det opprinnelige planforslaget fra arkitekten, og ble bare gjentatt av Martinussen. 1 alminnelighet må folkevalgte etter gjeldende rett kunne ha et betydelig engasjement i en bestemt sak uten av den grunn å bli inhabil så lenge saken, som i dette tilfelle, ikke har personlig betydning for vedkommende. Fylkesmannen kan ikke se at det er holdepunkt for at Martinussen har vist et slikt ekstraordinært engasjement i saken at dette kan føre til inhabilitet. Kommunestyret har bygd på riktig rettsoppfatning når det har lagt til grunn at det at en folkevalgt behandler en sak i flere ulike instanser ikke i seg selv medfører inhabilitet. Fylkesmannen kan heller ikke, etter en selvstendig prøving av saken, se at det foreligger slike "særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" at Martiniussen likevel blir inhabil etter M. 6, 2. ledd. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at kommunestyret i spørsmålet om habilitet har fattet en avgjørelse som kan få konsekvenser for gyldigheten av planvedtaket. Fylkesmannen oppfatter videre klagen slik at klager mener reguleringsplanen ikke er i samsvar med Miljøverndepartementets veileder for utarbeidelse av reguleringsplan m.h.t. uteareal for barn og unge som blir fratatt et eksisterende friområde. Videre anføres at støymålingen ble foretatt før det var lagt opp til en balløkke grensende mot Stansefabrikkens eiendom. Klager anfører at den arealbruken kommunen legger opp til etablerer et byggeområde til et offentlig formål, og videre at det bør foreligge en godkjent bebyggelsesplan før utbygging skjer. Kommunen har i forbindelse med klagebehandlingen anført at med bakgrunn i rekkefølgebestemmelsene og det totale tilgjengelige arealet i planen, vil lekearealer og andre friområder ha tilfredsstillende plassering og størrelse. I forbindelse med oppstartsmeldingen gikk Fylkesmannens miljøvernavdeling mot å gå videre med planarbeidet siden planforslaget var i strid med kommuneplanen. Etter endring av kommuneplanen i 2006 er nå reguleringsplanen i samsvar med overordna plan hvor arealet er avsatt til byggeområde. Etter at det ble regulert inn en grønn korridor mellom F01 og F04, har Miljøvernavdelingen ikke hatt ytterligere merknader til reguleringsplanen. Fylkesmannen bemerker at å fastsette grensen for et planområde og hvilke formål arealene innen planområdet skal brukes til, hører til de skjønnsmessige sidene av reguleringsplanvedtaket. Fylkesmannen vil som nevnt være tilbakeholden med å overprøve det skjønn som er utøvd av kommunen på dette punkt. Fylkesmannen har forståelse for at klager oppfatter det som negativt at et friområde og landbruksområde i tidligere reguleringsplan for Solkollen/Kirkemoen, som har vært brukt til lek og utfoldelse, omreguleres til boligformål. Fylkesmannen har også merket seg at Barn og unges representant i kommunen har påpekt at det må ivaretas et krav om etablering av fullverdig erstatningsareal. Fylkesmannen vil likevel peker på at i arealet sørøst i planområdet (FO1) blir et areal for balløkke opprettholdt, og balløkka er underlagt rekkefølgebestemmelser som sikrer at denne blir opparbeidet før boligene kan tas i bruk. Det er videre rekkefølgekrav for friområdet F04 som sikrer at området opparbeides som lekeområde i h.t. kommunens standard for lekeareal. Det vises til pkt. 7 i reguleringsbestemmelsene. F04 framstår i dag som gjengrodd, og Fylkesmannen legger til grunn at opparbeidelsen vil være en kompensasjon for det lekearealet som går tapt i BO1. Hvorvidt de arealer som er avsatt til lek og balløkke i planen vil være et fullgodt erstatningsareal, vil i en viss grad være forbundet med skjønn. Reguleringsplanenssamlede areal til lekeformål må sees under ett i forhold til behovet for bebyggelsen i planområdet. Utdannings- og familieavdelingen hos Fylkesmannen, som skal ivareta disse interessene, har ikke hatt innvendinger mot planen.

5 Side 5/8 Vår ref: , Når det gjelder balløkkas plassering i forhold til støy, er denne lagt i et område som også i dag nyttes til lek og aktiviteter. Bruken av dette arealet blir derfor ikke vesentlig endret ved den vedtatte reguleringsplanen. Fylkesmannen har også merket seg at etter den støymålingen som er foretatt av Sinus AS kan tilnærmet hele reguleringsområdet utnyttes til boligbygging uten å måtte ta spesielle støyhensyn. Selv om Fylkesmannen kan forstå klagers ønske om å beholde som friareal hele det området som tidligere er brukt til dette formålet, gir de innvendingene som er kommet fram etter Fylkesmannens mening ikke tilstrekkelig grunnlag for å sette til side planvedtaket på dette punkt. Når det gjelder anførselen i klagen om at det bør inntas et krav i reguleringsbestemmelsene om godkjent bebyggelsesplan før utbygging kan skje, har kommunen vist til, foruten at det gjelder en forholdsvis liten plan, at reguleringsplanen er såpass detaljert m.h.t utbyggingsgrad, kotehøyde, utforming osv. at den ligger innenfor kriteriene for en bebyggelsesplan. Fylkesmannen peker på at en bebyggelsesplan har som oppgave bl.a. å utfylle den fastlagte arealbruken i en reguleringsplan. Siden den vedtatte planen synes å ligge på tilnærmet samme nivå som en bebyggelsesplan, har Fylkesmannen ikke merknader til at det ikke er inntatt et krav om slik plan i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder reguleringsformålet forstår Fylkesmannen det slik at det er Lillesand kommune som skal bygge og eie boligene. Kommunen opplyser at de som får tilbud om bolig blir vanlige leietakere, men den enkelte skal ha tilbud om kommunale tjenester etter sitt behov som han selv betaler for. Det er i den forbindelse praktisk å ha en egen personalbase, uten at dette etter kommunens mening gjør det til en institusjon. Fylkesmannen vil peker på at det er den offentlige funksjonen en bygning skal ha som i tilfelle tilsier bruk av formålet "offentlig byggeformål" selv om bygningen er eid av kommunen. Kommunale utleieboliger vil i utgangspunktet faller innenfor underformålet bolig i pbl. 25,1. ledd, nr. 1, og Fylkesmannen har ikke grunnlag for å sette til side dette valget av planformål ut fra det som er opplyst om tiltenkt bruk av området. Hvis det senere viser seg at bygningene skal nyttes til andre formål enn bolig må kommunen foreta en omregulering av det aktuelle området. Når det gjelder føringen i kommuneplanens tekstdel side 32, som omhandler lokalisering og spredning av kommunale boliger av denne typen, vil oppfølgingen av kommuneplanen på dette punkt være et utpreget lokalpolitisk spørsmål. Etter det som er opplyst planlegger kommunen lignende boligtyper også to andre steder i kommunen. På denne bakgrunn er Fylkesmannen kommet til at klagen fra adv. Yngve Andersen pva. Solkollen Vel ikke kan føre frem. Fylkesmannen oppfatter klagen fra Nils J. Eikhom og Erna E. Eikhom slik at den gjelder at den skissen som fulgte med saken i høringsrunden ikke var revidert, at merknadene fra representanten for barn og unge ikke er tatt hensyn til, og at kommunen ikke har foretatt den vurderingen som den etter kommunetjenesteloven skal utføre. Klagerne har også merknader til at tidligere friområde er regulert til boligformål, og at det som planlegges må betraktes som en institusjon. Anførslene ang. krav til lekeareal er som nevnt supplert i brevet av Fylkesmannen har merket seg at den skissen som fulgte med da saken var ute til offentlig ettersyn viser feil antall og plassering av boenhetene. Fylkesmannen er enig i at skissen burde ha vært rettet opp etter at utnyttelsesgraden var endret. Fylkesmannen mener likevel at plankartet med angitt målestokk sammen med reguleringsbestemmelsene gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere planen. Det er også riktig at merknadene fra representanten for barn og unge ikke er imøtekommet fullt ut. Representanten er likevel gitt anledning til å uttale seg, og har gitt uttalelse ved brev av , inntatt i sak 005/07. I brevet av har klagerne vist til en annen plansak hvor kommunen har stillet krav til et privat planforslag ang. areal til lek. Arealet skal ligge i god avstand fra bla. støy og forurensningskilder, og helsefarlige anlegg. Kommunen har i saken også stillet følgende krav til arealet:

6 Side 618 Vår ref: , " areal brattere enn 1:5, smalere enn 10 meter eller ekvivalens støynivå over 55 db kan ikke regnes som lekeareal." Fylkesmannen vil vise til foranstående merknader til klagen fra adv. Yngve Andersen pva. av Solkollen Vel på dette punkt. Hvilke krav som bør stilles til lekeareal vil bero på skjønnsmessige vurderinger i det enkelte planområde. Det må foretas en samlet vurdering av det totale behovet for areal til lekeformål i planområdet. De enkelte arealers egnethet må vurderes konkret. Kommunen har foretatt en slik vurdering i den aktuelle reguleringsplanen, og må ha anledning til å avvike noe fra de retningslinjer kommunen selv har fastsatt for hva som kan regnes som lekeareal i en reguleringsplan. Som nevnt har Fylkesmannens utdannings- og familieavdeling ikke funnet faglig grunnlag for å fremme innsigelse mot planen på dette punkt. På denne bakgrunn kan Fylkesmannen ikke se at det hefter feil eller mangler ved det faktiske grunnlaget for kommunens vedtak med betydning for planvedtakets innhold eller for partenes muligheter for å påklage vedtaket. Det er dette som må være avgjørende med hensyn til om planvedtaket er gyldig. Når det gjelder klagernes anførsel om at det ved planleggingen burde vært foretatt en vurdering av mulige konsekvenser for barn i nærmiljøet under henvisning til forskrifter om miljørettet helsevern, vil Fylkesmannen peke på at den myndighet som er delegert etter 4a i lov om helsetjenester i kommunen (miljørettet helsevern) vil gjelde uavhengig av planvedtaket. Det er ellers bekreftet at kommunelegen gjennom administrativ plangruppe i kommunen har deltatt i selve planarbeidet, og Fylkesmannen viser til at Sosial- og helseavdelingen hos Fylkesmannen ikke hadde merknader til reguleringsplanen da denne var ute til offentlig ettersyn. Fylkesmannen har forståelse for at klagerne ønsker å beholde det som tidligere var leke- og friområde til eksisterende boligområde. Når det gjelder arealdisponeringen i planen, og merknadene med hensyn til reguleringsformål for BO1, må Fylkesmannen likevel vise til det som er sagt ovenfor hvor det framgår at Fylkesmannen ikke har funnet holdepunkter for å overprøve planvedtaket på dette punkt. Klagen fra Evelyn Moen og Rolf Age Modalen gjelder at utnyttelsesgraden blir alt for høy og at hensynet til friområde ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Dette er også tatt opp i de forutgående klagene. Fylkesmannen vil bemerke at klagen gjelder utpreget skjønnsmessige sider av planvedtaket, nærmere bestemt arealdisponeringen. Som nevnt vil Fylkesmannen være tilbakeholden med å overprøve kommunens vurdering på dette punkt. Fylkesmannen kan forstå at klagerne opplever den planlagte utbyggingen som negativ for egen eiendom siden eiendommen vil mister et friområde som nærområde. En reguleringsplan vil imidlertid alltid være et vedtak hvor flere motstridende interesser står mot hverandre, og i et relativt sentrumsnært område som dette må etablerte boligeiendommer i utgangspunktet tåle visse ulemper ved videre utbygging eller en viss fortetting av feltet i samsvar med kommuneplanen. Fylkesmannen har merket seg at kommunen er pålagt å skaffe boliger til bostedsløse, og utnyttingsgraden ( BYA 35%) synes ikke større enn det som er vanlig ved en fortetting av tilsvarende områder. Selv om Fylkesmannen har en viss forståelse for at klagerne opplever den fortettingen som finner sted ved omregulering av gnr 42, bnr. 48 som negativ, er ulempene for klagerne som følge av reguleringsplanen etter Fylkesmannens vurdering ikke så betydelige at de gir grunnlag for å sette kommunens vedtak til side. Klagen fra Nytrøen gjelder i hovedsak at boliger for spesielle grupper er regulert midt i et etablert boområde i strid med kommuneplanen som ble vedtatt i Det anføres at med 14 boenheter i et område med 28 boliger fra før kreves ytterligere behov for friareal. Lekeplass og balløkke bør ikke være separert, og balløkka ligger ut mot utkjørsel til vei som er meget trafikkert.

7 Side 7/8 Vår ref: 2007/4484, Når det gjelder spørsmålet om hvordan og i hvilke grad ulike grupper av bostedssøkere skal integreres i allerede etablerte bomiljø, ligger dette utenfor det planvedtaket etter plan- og bygningsloven som er gjenstand for klage så lenge bruken ligger innenfor planformålet (bolig). Kommunen må imidlertid anses å ha et eget ansvar for at etableringen ikke blir til sjenanse for det eksisterende bomiljøet i området. Da planforslaget var ute til offentlig ettersyn første gang tilrådde Fylkesmannens miljøvernavdeling at det ble lagt inn en grønn korridor mellom FO1 og F04. Dette ble fulgt opp i det reviderte planforslaget, og etter de uttalelsene som er gitt i forbindelse med ny høring må Fylkesmannen legger til grunn at det nå er en tilfredsstillende forbindelse mellom lekeplassen og balløkka. Fylkesmannen viser også til at balløkka ikke blir liggende ut mot vei som er avsatt til kjørevei i planen. Når det gjelder plasseringen m.h.t. støy, og anførselen om behov for større friareal viser Fylkesmannen til det som er sagt ovenfor. De innvendingene som er kommet fram i klagen gir etter Fylkesmannens vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre planvedtaket. Fylkesmannen oppfatter klagen fra Stafa Industrier slik at de ønsker at boligene legges lenger borte fra deres egen eiendom for ikke å båndlegge framtidig utnyttelse av industritomta som bedriften er avhengig av for å kunne utvide aktiviteten. Fylkesmannen har merket seg at de nye boligene ikke vil bli liggende nærmere Stansefabrikken enn enkelte av de eksisterende boligene, og etter grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets retningslinjert-1442 kan boligområdet utnyttes uten spesielle støyhensyn. Kommunen har i sak 359/07 vist til at det ikke foreligger konkrete planer for utvidelse av bedriften, og eventuelle nye støykrav må det tas stilling til når dette blir aktuelt. Fylkesmannen kan forstå at klager ønsker at det ikke blir lagt bånd på framtidig utnyttelse av fabrikktomta. Fylkesmannen har imidlertid merket seg at den vedtatte reguleringsplanen ikke vil medføre strengere støykrav for Stansefabrikken enn i dag ved samme virksomhetsnivå. Fylkesmannen mener ut fra dette at de innvendingene som er kommet fram i klagen ikke gir grunnlag for å sette til side planvedtak. Fylkesmannen har på denne bakgrunn etter en konkret vurdering av klagene ikke holdepunkter for å underkjenne kommunens planvedtak. Klagene tas således ikke til følge, og planvedtaket stadfestes. Vedtak : Kommunens vedtak av , sak 058/07, jf vedtak av , sak 359/07, stadfestes. Fylkesmannens vedtak er fattet i medhold av delegert myndighet etter plan- og bygningsloven 27-3, jf 13. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven, jf 28, 2. ledd. Sakens parter/klager er underrettet om vedtaket ved gjenpart av dette brev. Med hilsen?gi ans Thom aa Knudsen avdelingsdirektør e.f. me Tveit rådgiver

8 4 Side 8/8 Vår ret. 2007/4484, Kopi til: Evelyn Moen og Rolf Age Modalen Solkollen 9a 4790 Lillesand Solkollen velforening v/ advokatfirma Wangensteen, Postboks Kristiansand S Wigemyr & Co Beathe og magne Nytrøen Solkollen Lillesand Stafa Industrier AS Stykkene 4790 Lillesand Nils J. og Erna E. Eikhom Solkollen Lillesand