Fylkesstatistikk Hedmark 2013

Transkript

1 Fylkesstatistikk Hedmark 2013

2 Grafisk design og trykk: Servicesenteret Hedmark Fylkeskommune

3 Forord Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 er en ny publikasjon som utgis av Hedmark fylkeskommune. Hensikten med fylkesstatistikken er å gi informasjon i form av tallgrunnlag og fremstillinger av fakta innen ulike samfunnsområder. Det er valgt ut 8 temaer der det presenteres både tabeller, figurer, kart og tekster. Disse temaene er demografi, samferdsel og pendling, næringsutvikling og sysselsetting, utdanning, kultur og kulturminner, befolkningens helse, levekår og levevaner, tannhelse, samt klima og energi. Fylkesstatistikk for Hedmark 2013 viser fakta på fylkesnivå og kommunenivå sammenlignet med nasjonale tall. Under noen av statistikkområdene presenteres også oversikter fordelt på delregioner. Vi bruker en inndeling etter fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark. Disse er: Fjellregionen (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset) Sør-Østerdalregionen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot) Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange) Glåmdalregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler og Åsnes). Innunder flere av temaområdene foreligger det henvisning til ytterligere detaljerte statistikker. Temaområder og utvalg av statistikker er basert på innspill og forslag fra administrasjonen i fylkeskommunen, fra et utvalg av kommuner, og ut fra hva som finnes av tilgjengelig offisiell statistikk. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 Forord 3

4 4

5 Innholdsfortegnelse 1. Demografi Befolkningsutvikling Innvandring Kjønn og levealder Befolkningstetthet Samferdsel og pendling Samferdsel Skoleskyss Pendling Trafikkulykker Næringsutvikling og sysselsetting Arbeidsplassutvikling Næringsstruktur Nyetableringer Antall bedrifter (etter størrelse) Arbeidsledighet Utdanning Utdanningsnivå Gjennomstrømming i videregående skole Grunnskolepoeng Lærlinger Barnehager Kultur og kulturminner Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Utlån Arrangementer Museer Kulturkortet for ungdom Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) Idrett Tilskudd til kulturinstitusjoner Kulturminner Befolkningens helse, levekår og levevaner Helsetilstand ,2 Levekår Sykefravær Inntekt Røyking Tannhelse Tannhelseutvikling Tannhelsetilsyn Klima og energi Temperatur og nedbør Klimagassutslipp...56 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune 2013 Innholdsfortegnelse 5

6 1. Demografi 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Hedmark har vært relativ beskjeden sammenlignet med landet forøvrig. Både på landsbasis og i alle fylker har det vært befolkningsvekst de siste årene. I tabellen under kan man se utviklingen i kommunene i Hedmark fra 2001 frem til ut Som man kan se er det noen kommuner som har hatt en stor prosentvis befolkningsøkning. Dette gjelder bl.a. Elverum, Hamar og Stange kommuner. I samme periode har det vært tilsvarende sterk befolkningsnedgang i en del andre kommuner. Størst nedgang er det i Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal Kongsvinger ,6 Hamar ,9 Ringsaker ,4 Løten ,2 Stange ,6 Nord-Odal ,5 Sør-Odal ,1 Eidskog ,3 Grue ,7 Åsnes ,2 Våler ,8 Elverum ,8 Trysil ,2 Åmot ,3 Stor-Elvdal ,6 Rendalen ,8 Engerdal ,2 Tolga Tynset ,6 Alvdal ,6 Folldal ,6 Os ,2 Hedmark ,1 Landet ,6 Tabell 1 Befolkningsutvikling kommuner, fylket og landet Kilde: Panda 6 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi

7 Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Glåmdalregionen Hedmark Figur 1 Indeks befolkningsutvikling i regioner og fylket (2000=100) Kilde: Panda I figur 1 ser man indeksert befolkningsutvikling i fire bo- og arbeidsmarkedsregioner i Hedmark og for fylket som helhet. Man ser her den prosentvise endringen med utgangspunkt i år 2000 og frem til utgangen av Ved utgangen av 2012 hadde Hamar-regionen opp imot 7 prosent flere innbyggere enn for sammenligningsåret. Også Sør-Østerdal regionen har hatt vekst i denne perioden. I Fjellregionen og Glåmdalsregionen har det vært befolkningsnedgang. På landsbasis har det vært sterk befolkningsvekst gjennom flere år. Fra midten av 2000 tallet har det vært vekst i folketallet. De faktorene som påvirker befolkningsutviklingen er antallet som fødes og dør, og inn- og utflytting. Den sterke befolkningsøkningen i Norge skyldes i stor grad høy nettoinnvandring, men man har også fødselsoverskudd (det vil si at det fødes flere enn det dør). I figur 2 ser man den prosentvise befolkningsutviklingen i Hedmark fra I denne perioden har det vært befolkningsvekst, spesielt fra midten av 2000 tallet (i likhet med landet for øvrig). I Hedmark har man et fødselsunderskudd. Befolkningsveksten kan i hovedsak forklares med positiv nettoflytting. Det er flere som flytter inn til fylket enn ut. I samme figur fremkommer det også en befolkningsfremskrivning fra 2012 til Denne tar utgangspunkt i mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås fremskrivninger. Det vil si at man forutsetter middels nasjonal vekst i fruktbarhet, levealder, nettoinnvandring og innenlands flytting for perioden. Hedmark vil i følge disse befolkningsfremskrivningene ha en total forventet vekst i perioden 2012 til 2030 på om lag 14 prosent. Veksten vil komme som følge av innflytting. Det forventes at det fortsatt vil være fødselsunderskudd i fylket i perioden. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 7

8 Figur 2 Befolkningsvekst etter type Hedmark i prosent (middelalternativet) Kilde: Panda/SSB Den innenlandske flyttingen har vært relativt beskjeden de siste årene. I figuren under kan man se den innenlandske nettoflyttingen mellom Hedmark og andre regioner i Norge. Den viser at det er noen flere som flytter til Hedmark enn ut av fylket fra enkelte regioner. Disse regionene er Nord-Norge og Oslo/Akershus. 600 Antall personer Oslo_Akershus Sør_Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 3 Innenlandsk nettoflytting mellom Hedmark og ulike regioner i Norge Kilde: Panda/SSB I figur 4 kan man se utviklingen i nettoflytting til Hedmark fra 2000 til utgangen av Den viser også at det er nettoinnvandring som i hovedsak ligger til grunn for den positive nettoflyttingen. Migrasjon påvirker befolkningsutviklingen i alle kommunene. Dette er av spesielt stor betydning for de mindre kommunene. 8 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi

9 Figur 4 Nettoflytting Hedmark Kilde: SSB 1.2 Innvandring Innvandring er en viktig faktor i befolkningsutviklingen i landet. Etter 2004 har innvandringen til store deler av landet økt. Dette skyldes i stor grad økning av arbeidsinnvandring etter EU s utvidelse mot Øst-Europa. I Hedmark har det vært en tilsvarende vekst i antall innvandrere. Særlig etter 2006 har veksten vært relativt sterk. I oversikten under ser man antall innvandrere bosatt i Hedmark etter opprinnelsessted i årene 2000 og Den største gruppen innvandrere til fylket kommer fra Europa, Amerika og Oseania 1, og antall innvandrere fra disse områdene har økt i denne perioden. I oversiktene legger vi til grunn SSB s definisjon av innvandrer. En innvandrer er en person som er født i utlandet av to utenlandske foreldre og som senere har innvandret til Norge, eller person som er født i Norge av to utenlandske foreldre. Figur 5 Innvandrere i Hedmark etter opprinnelsessted 2000 og 2013 Kilde: SSB 1 Europa, Amerika og Oseania er Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Latin-Amerika, Oseania og Australia Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 9

10 I tabell 2 ser man antall innvandrere fordelt på hver kommune. Det er de største kommunene som i antall har flest innvandrere. Men dersom man ser på prosentvis andel innvandrere i forhold til den totale befolkningsmengden er det flere av de små kommunene som har mange bosatte fra andre land. Dette gjelder for blant annet Tolga og Stor-Elvdal Folkemengde i alt Ant.innvandrere % vis andel Kongsvinger ,9 Hamar ,5 Ringsaker ,3 Løten ,9 Stange ,7 Nord-Odal ,7 Sør-Odal ,2 Eidskog ,8 Grue ,8 Åsnes ,9 Våler ,4 Elverum ,6 Trysil ,9 Åmot ,6 Stor-Elvdal ,2 Rendalen ,1 Engerdal ,8 Tolga ,9 Tynset ,4 Alvdal ,6 Folldal ,1 Os ,9 Hedmark ,1 Tabell 2 Antall innvandrere i kommuner i Hedmark prosentvis andel av befolkningen Kilde:SSB Henvisning: innvandrere etter landbakgrunn pr. kommune 10 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi

11 1.3 Kjønn og levealder Det er et flertall av personer i aldersgruppene fra 40 år og eldre, og færre i de yngste aldergruppene. Dette vil ifølge prognosene også være et fortsatt mønster i befolkningssammensetningen i Hedmark. I de yngste aldersgruppene 0 9 år, og år, vil man forvente noe vekst i prognoseperioden. Antall personer i aldersgruppen fra år vil øke mest. I de eldste aldersgruppene (fra 70 år) vil det være noe flere kvinner enn menn. Figur 6 Befolkningspyramide 2012 og framskrevet befolkningspyramide for 2030 i Hedmark Kilde: PANDA/Fylkesprognoser Henvisning: Innbyggere fordelt på aldersgrupper i hver kommune ved inngangen til Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 11

12 Figur 7 Utvikling i forventet levealder for Hedmark og hele landet i perioden Kilde: SSB Levealderen øker både i Hedmark og i landet for øvrig. I figur 7 kan man se den forventede gjenstående levetid etter kjønn ved fødsel i perioden , , , o.s.v. i Hedmark og landet. Levealderen i Hedmark ligger noe under landsgjennomsnittet for både menn og kvinner. Forventet levealder for kvinner i Hedmark er nå 82,1 år og 77,5 år for menn. 1.4 Befolkningstetthet Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på km 2. Nesten 60 prosent av arealet består av skog. Befolkningstettheten i fylket er relativt lav. I 2012 bodde det 7 personer pr km 2. Det er stor variasjon i befolkningstettheten i de 22 kommunene i fylket. Hamar kommune har størst befolkningstetthet med 82,7 innbyggere pr km 2. Rendalen og Engerdal har lavest innbyggertetthet (0,6 pr km 2 ). 12 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi

13 Figur 8 Befolkningstetthet i kommuner i Hedmark Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Demografi 13

14 2. Samferdsel og pendling Hedmark er et av landets største veifylker. Vegnettet består av 701 km riksveier og 3847 km fylkesveier. Og i tillegg kommer private veier. Jernbane og andre kollektivtilbud er viktig for å dekke transportbehovet for både næringslivet og befolkningen i fylket. Dette gjelder innenfor Hedmarks grenser og på tvers av fylkesgrensene. Store geografiske avstander innad i fylket og et større regionalt arbeidsmarked innebærer økt transportbehov og pendling. En regionforstørring betyr at innbyggere vil kunne velge arbeid i et større geografisk område, og dette har sammenheng med infrastrukturen. Figur 9 Vegnettet i Hedmark 14 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling

15 2.1 Samferdsel Figur 10 Stamnett for tog og regionbusser Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 15

16 Endring Antall % Bybuss Kongsvinger ,1 Bybuss Hamar ,4 Bybuss Elverum ,2 Nattbussen fra Hamar ,5 040 Hamar - Vangsåsen ,7 051 Hamar-Stange-Strandlykkja Elverum-Hamar-Gjøvik ,3 270 Moelv-Brøttum-Lillehammer ,8 400 Sand-Skarnes-Sand ,2 500 Kongsvinger-Elverum-Kongsvinger ,7 575 Kongsvinger-Charlottenberg-Kongsvinger ,7 751 Trysil-Jordet-Femunden ,2 971 Tynset-Alvdal-Folldal-Hjerkinn ,4 981 Tynset-Røros-Tynset ,7 Andre linjer ,8 Totalt ,2 Tabell 3 Kollektivtrafikk - antall reisende på utvalgte linjer Kilde: Hedmark trafikk styrets årsmelding 2011 Denne oversikten viser noen av stamrutene i Hedmark. Det er en liten nedgang i antallet busspassasjerer fra 2009 til Totalt for disse utvalgte kollektivrutene er det 2,2 prosent nedgang i antall reisende fra 2009 til Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling

17 2.2 Skoleskyss Totalt er det elever som får skoleskyss, både elever i grunnskole og videregående skole. Av disse er det 890 elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Det er kun grunnskole-elever som får innvilget skoleskyss grunnet farlig skolevei. Kommune Antall elever med skoleskyss grunnet farlig skoleveg Totalt antall elever med skoleskyss Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 4 Antall elever som er innvilget skoleskyss grunnet farlig skoleveg. Skoleåret 2012/ Oversikten gjelder pr. 19. september Tallene kan bli noe høyere etter hvert som alle elevene får sendt inn sine skyssøknader. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 17

18 2.3 Pendling I figuren under vises årlig inn, - utpendling og nettopendling til Hedmark. I perioden 2002 til 2012 er det flere som pendler ut av Hedmark enn motsatt. I 2012 var det personer som pendlet ut av fylket, og som pendlet til arbeid i fylket Innpendling Utpendling Ne pendling Figur 11 Inn- og utpendling i Hedmark Kilde: Panda/SSB I neste figur kan man se en oversikt over nettopendlingen mellom Hedmark og andre regioner i landet. Med nettopendling mener man summen av innpendling minus utpendling. Nettopendlingen i Hedmark er størst til Oslo/Akershus. I 2012 var det personer som var bosatt i Hedmark og pendlet til Oslo og Akershus. Pendling fra Oslo/Akershus utgjorde det samme året 2165 personer Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Figur 12 Nettopendling mellom Hedmark og regioner i landet Kilde: Panda/SSB 18 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling

19 Fra Sverige l Hedmark Fra Hedmark l Sverige Figur 13 Antall grensependlere mellom Hedmark og Sverige Kilde: StatNord Med grensependlere mener man personer som har sin hovedlønnsinntekt fra et annet land i statistikkåret. Arbeidspendlingen fra Sverige til Norge har økt relativt kraftig fra I 2006 var det arbeidspendlere fra Sverige til Norge. I 2009 hadde dette økt til personer. Det har også vært en økning i pendlingen fra Sverige til Hedmark. I 2006 var det 792 som pendlet fra Sverige og inn i fylket. I 2009 var det personer. Det er Eidskog og Trysil kommuner som har størst innpendling. I 2009 var det 211 grense-pendlere inn til Eidskog, Trysil hadde samme år 176 grensependlere. Det er få som pendler fra Hedmark og over grensen. Fra 2006 til 2009 har antall pendlere til Sverige blitt halvert. Henvisning: pendlingsmatrise (mellom kommuner i Hedmark 2012) Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling 19

20 2.4 Trafikkulykker I figur 14 vises antall ulykker med personskader og antall drepte og skadde på veiene i Hedmark over en periode fra 1990 til utgangen av Både antall ulykker og drepte og skadde har gått ned de siste årene. Den samme tendensen ser man på landsbasis (figur 15). Men det er relativt høye ulykkestall på veiene i Hedmark. Det meste skyldes møteulykker og utforkjøringer Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 14 Antall personskadeulykker og personskader i Hedmark Kilde: SSB Antall ulykker Antall drepte og skadde Figur 15 Antall personskadeulykker og personskader i Norge i perioden Kartfremstillingen på neste side viser hvordan ulykkene i 2011 fordelte seg geografisk på veiene i fylket 20 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Samferdsel og pendling

21 Figur 16 Vegtrafikkulykker med personskade. Hedmark 2011 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 21

22 3. Næringsutvikling og sysselsetting I Hedmark har man hatt en relativt svak arbeidsplassutvikling sammenlignet med landet for øvrig. Antallet arbeidsplasser i fylket øker, men økningen er svakere enn på landsbasis. I figuren under kan man se at det er regionale ulikheter i utviklingen fra 2005 til Hamar-regionen har sterkest vekst i denne perioden, Glåmdalsregionen er den regionen med lavest arbeidsplassvekst. 3.1 Arbeidsplassutvikling 114,0 112,0 110,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98,0 96,0 94,0 92, Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsregionen Fjellregionen 04 Hedmark Landet Figur 17 Indeks arbeidsplassutvikling på regionnivå, fylket og landet I figur 18 fremstilles kommunevise endringer i antall arbeidsplasser i perioden Hamar og Elverum kommuner har størst vekst med hhv. 11,9 og 10,5 prosent. I Engerdal og Folldal har det vært størst reduksjon i arbeidsplasser i denne perioden. Figur 18 Prosentvis endring i antall arbeidsplasser (pr 31.12). Rangert. 22 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting

23 3.2 Næringsstruktur I figurene 19 og 20 kan man se næringsstrukturen i Hedmark målt i antall sysselsatte og en oversikt over de prosentvise endringene i perioden 2005 til Det er innenfor kommunal tjenesteyting man har flest sysselsatte. Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet utgjør den nest største næringsgruppen i fylket Figur 19 Næringsstruktur målt etter antall sysselsatte i Hedmark og 2012 Kilde: Panda I perioden 2005 til 2012 har det vært sterkest vekst innenfor privat tjenesteyting (49,4 prosent), men også i statlig tjenesteyting ser man en relativt sterk økning (14,5 prosent). I primærnæringene og industrien har det vært størst nedgang i andelen sysselsatte. Figur 20 Prosentvis endring i arbeidsplasser fordelt på næringsgrupper i perioden Hedmark Kilde: Panda Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 23

24 3.3 Nyetableringer I figur 21 ser man antall foretak som ble etablert i kommunene i Hedmark i 2005 og hvor mange av disse som er aktive 5 år etter (i 2010). På landsbasis var det om lag 30 prosent av foretakene som ble etablert i 2005 som var aktive fem år senere. I Hedmark var det i samme periode 31,9 prosent av foretakene som fortsatt eksisterte. Det betyr at 68,1 prosent av de foretakene som ble etablert i 2005 ikke var aktive etter fem år. Som man kan se er det relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket Antall foretak i alt Overlevd Ikke overlevd 0 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 21 Antall nyetableringer etter 5 års overlevingstid, kommuner i Hedmark Kilde: SSB 24 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting

25 3.4 Antall bedrifter (etter størrelse) Næringslivet i fylket og i kommunene består av mange små bedrifter. De fleste bedriftene har ingen eller få ansatte. Dette er også et mønster på landsbasis. De fleste registrerte foretakene er enkeltpersonforetak uten noen ansatte. I tabell 5 ser man antall bedrifter fordelt på størrelse i kommunene i Hedmark. Totalt Ingen ansatte 1 4 ansatte 5 9 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 250 ansatte og over Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Tabell 5 Antall bedrifter etter størrelse i kommuner og fylket Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 25

26 3.5 Arbeidsledighet Sett over tid har arbeidsledigheten i Hedmark vært relativt stabil. Mot slutten av 2008 økte ledigheten i store deler av landet, også i Hedmark. Dette skyldtes i all hovedsak internasjonal konjunkturnedgang. Arbeidsledigheten gikk noe ned i Det er store variasjoner i andel ledige mellom kommuner i fylket Kongsvinger 4,1 4,5 4,5 3,9 2,9 2,4 3,3 3,7 3,4 3,1 Hamar 3,2 3,2 2,8 2,5 1,9 1,8 2,6 2,5 2,6 2,4 Ringsaker 3,0 3,0 2,9 2,3 1,7 1,8 2,6 2,8 2,8 2,6 Løten 2,8 2,8 2,6 2,1 1,6 1,5 2,6 2,7 2,5 2,7 Stange 2,8 2,9 2,8 2,5 1,9 1,9 2,7 2,9 2,9 2,8 Nord-Odal 3,0 3,0 2,8 2,4 2,0 1,5 2,9 2,9 2,7 2,2 Sør-Odal 2,9 3,2 3,3 3,0 1,7 1,4 3,1 3,4 3,2 2,9 Eidskog 3,5 3,5 3,9 2,9 2,5 2,3 4,0 4,2 4,0 3,7 Grue 4,1 3,4 3,7 3,5 3,3 2,7 2,7 2,5 2,2 1,8 Åsnes 4,5 4,7 4,3 3,5 2,5 2,4 3,6 3,4 3,6 3,3 Våler 4,0 4,2 4,2 3,7 2,9 2,4 3,8 3,4 3,5 3,4 Elverum 2,9 3,1 3,0 2,5 1,9 1,7 2,4 2,5 2,1 2,2 Trysil 3,8 4,3 4,1 3,1 2,3 1,9 3,1 3,4 4,5 4,9 Åmot 5,0 5,2 4,9 3,5 2,5 2,6 2,9 3,2 3,1 2,9 Stor-Elvdal 2,2 2,2 3,0 2,1 2,0 1,7 2,1 2,0 1,9 2,4 Rendalen 1,5 1,7 1,5 1,6 1,5 1,1 1,4 1,9 2,6 1,8 Engerdal 1,7 1,7 1,5 1,2 0,9 1,3 1,3 1,0 2,0 3,7 Tolga 2,2 1,7 2,3 1,5 0,9 0,6 1,0 1,2 1,2 1,3 Tynset 1,6 1,4 1,8 1,9 1,1 1,0 1,3 1,5 1,6 1,4 Alvdal 1,2 1,8 1,4 1,3 0,8 0,7 1,1 1,5 1,3 1,0 Folldal 2,5 2,1 2,2 1,4 1,5 1,7 2,7 2,4 2,4 2,6 Os 2,6 2,5 2,2 1,6 0,8 1,0 1,9 1,6 1,1 1,3 Hedmark 3,1 3,2 3,2 2,6 2,0 1,8 2,7 2,8 2,8 2,6 Landet 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 Tabell 6 Helt ledige i kommuner, fylket og landet, gjennomsnitt per år i prosent av arbeidsstyrken 3 Kilde: NAV Andelen langtidsledige i Hedmark (dvs. de som er registrert som helt arbeidsledige i over 26 uker) er høyere i Hedmark enn i landet for øvrig. Og denne gruppen av ledige har økt de siste årene. Her kan man også se store variasjoner mellom kommunene. Arbeidsledigheten blant ungdom (under 25 år) er relativt høy. I Hedmark er det forholdsvis flere ungdommer som er uten arbeid sammenlignet med landsgjennomsnittet. I figur 22 kan man også se variasjonene mellom regioner i fylket. Hamar-regionen hadde frem til 2012 høyest andel arbeidsledige ungdommer. For siste statistikkåret (2012) er Glåmdal-regionen, Sør-Østerdal-regionen og Hamar-regionen på tilnærmet samme nivå som for Hedmark. Fjellregionen har lavest ungdomsledighet. 3 Statistikken viser alle som er registrert som helt ledige hos NAV. 26 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting

27 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet Tabell 7 Langtidsledige (helt ledige over 26 uker) i kommuner, fylket og landet. Gjennomsnitt pr år i prosent av antall helt ledige Kilde: NAV 30 Prosent Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal-regionen Fjellregionen Hedmark Landet Figur 22 Helt ledige under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige) Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting 27

28 20 Prosent Hamar-regionen Sør-Østerdal regionen Glåmdal -regionen Fjell-regionen Hedmark Landet Figur 23 Langtidsledige (26 uker eller mer) under 25 år. Regioner, fylket og landet (prosent av antall helt ledige i aldersgruppen) Kilde: NAV I tabellen under ser man andel arbeidsledige fordelt etter utdanningsnivå i Hedmark og for hele landet. I Hedmark er det størst andel arbeidsledige blant de som ikke har avsluttet videregående utdanning. Det er lavest ledighet blant de med høyere utdanning (4 år eller mer) Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utd Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Hedmark i alt Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utd Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år Ukjent Landet i alt Tabell 8 Andel helt ledige etter utdanningsnivå i fylket og landet. Gjennomsnitt per år i prosent av antall helt ledige. Kilde: NAV 28 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Næringsutvikling og sysselsetting

29 4. Utdanning 4.1 Utdanningsnivå Utdanningsnivået er basert på befolkningen over 16 år. I oversiktene under kan man se utdanningsnivået i befolkningen i alle kommuner i Hedmark fordelt på kjønn og samlet. Nær 30 prosent av landets befolkning over 16 år har høyere utdanning. I Hedmark er tilsvarende andel 22,5 prosent. Det er relativt store variasjoner mellom kommunene i fylket. Da målet på utdanningsnivået er basert på andelen av befolkningen over 16 år vil det kunne innebære at kommuner (og regioner) med mange eldre vil få et lavere landsgjennomsnitt (det er færre eldre som har høyere utdanning). Figur 24 Utdanningsnivå i kommuner, i Hedmark og landet. Personer over 16 år. Andeler i prosent Kilde: SSB Det er flere kvinner enn menn i Hedmark som har universitets -og høyskoleutdanning, men det er små forskjeller på kjønn i fylket når det gjelder andel med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Det samme gjelder nasjonalt. Det er i aldersgruppene år man finner størst andel som har høyere utdanning både i Hedmark og nasjonalt. Andelen med høyere utdanning er avtagende i aldersgruppene over denne. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 29

30 Figur 25 Utdanningsnivå etter kjønn og alder i Hedmark og landet Gjennomstrømming i videregående skole Det er et sterkt fokus på betydningen av å gjennomføre videregående skole og forhindre frafall. Frafall fra utdanning og arbeidsliv blir forbundet med en økt risiko for dårlige levekår og helseplager. 4 En konkret målsetting er at flest mulig skal fullføre å bestå videregående opplæring etter fem år. I neste figur ser man en oversikt på andel elever i Hedmark som har gjennomført fem år etter de startet utdanningen. Av de som startet i videregående opplæring i 2007 hadde 68,7 prosent fullført i fem år senere (i 2012). Dette er litt under landsgjennomsnittet (69,3 prosent). Til sammenligning var det kun 62,6 prosent som hadde gjennomført videregående utdanning etter fem år av 2001-kullet. 4 Frafall i videregående skole framheves som en viktig folkehelseutfordring i Folkehelsemeldingen, Meld.St Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning

31 70,0 69,0 69,2 68,4 68,3 68,8 69,3 69,6 69,3 68,0 67,0 68,2 68,7 66,0 65,0 64,0 63,0 63,9 63,7 64,7 64,9 Alle fylker Hedmark 62,0 62,6 Figur 26 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Fylker. Kilde: SSB 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 66,0 64,0 62,0 60,0 58,0 56,0 54,0 52,0 50,0 48,0 46,0 75,9 74,8 74,2 71,6 71,5 71,4 70,2 70,2 69,7 69,4 69,3 69,0 68,7 68,0 67,5 67,5 64,7 62,7 62,2 49,8 Figur 27 Andel elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år. Alle fylker kullet. Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 31

32 4.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er beregnet som gjennomsnittet av elevenes avsluttende karakterer fra grunnskolen multiplisert med 10. Det er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Figurene under viser fylkesvise grunnskolepoeng og vektet gjennomsnittlig grunnskolepoeng i kommuner i Hedmark. Figur 28 Grunnskolepoeng etter fylke. Skoleåret 2012/13 Kilde: Skoleporten 43,0 42,5 42,0 41,5 41,0 40,5 40,0 39,5 39,0 38,5 38,0 37,5 37,0 36,5 36,0 35,5 35,0 34,5 34,0 42,8 42,0 41,4 41,4 41,2 40,8 40,4 40,3 39,9 39,8 39,3 39,1 38,9 38,9 38,8 38,5 38,2 37,9 37,9 37,8 37,7 37,6 37,5 36,3 Figur 29 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 6 år (vektet etter kullstørrelse). F.o.m. kullet 2007/08 t.o.m. kullet 2012/2013. Kommuner i Hedmark. Rangert. Kilde: Skoleporten Henvisning: matrise grunnskolepoeng for hver kommune (årlig) 32 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning

33 4.4 Lærlinger Figuren under viser antall løpende lærekontrakter i Hedmark de ti siste årene. Formidling av en høy andel elever i yrkesfaglige utdanningsprogram til læreplass er vesentlig for gjennomstrømming i videregående opplæring Figur 30 Antall lærlinger (løpende lærekontrakter) i Hedmark i perioden Kilde: SSB Elevtall pr 1. okt 2009 Elevtall pr 1. okt 2010 Elevtall pr 1. okt 2011 Elevtall pr 1. okt 2012 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2 Vg3 ELVERUM VGS HAMAR KATEDRALSKOLE JØNSBERG VGS MIDT-ØSTERDAL VGS NORD-ØSTERDAL VGS RINGSAKER VGS SENTRUM VGS SKARNES VGS SOLØR VGS STANGE VGS STORHAMAR VGS STORSTEIGEN VGS TRYSIL VGS ØVREBYEN VGS Hedmark Tabell 9 Antall elever ved offentlige videregående skoler i Hedmark. Skoleår og nivå. Kilde:SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 33

34 Landet/fylke/kommune Antall elever Landet Hedmark Ringsaker Hamar Elverum Stange Kongsvinger Løten 967 Sør-Odal 919 Åsnes 795 Tynset 731 Eidskog 718 Trysil 699 Nord-Odal 595 Åmot 538 Grue 528 Våler 376 Alvdal 318 Os 258 Stor-Elvdal 244 Tolga 211 Folldal 198 Engerdal 187 Rendalen 182 Tabell 10 Antall elever i kommunale og private grunnskoler i kommuner, fylket og landet. Skoleåret 2012/2013. Rangert etter antall elever. Kilde: Skoleporten 34 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning

35 4.5 Barnehager Figurene under viser andel barn mellom 1 og 5 år med barnehageplass, andel i kommunale barnehager og andel ansatte med førskolelærerutdanning. 110,0 107,1 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 98,2 96,7 96,5 96,2 94,6 92,5 9 2,5 92,5 91,5 91,4 9 1,4 90,9 90,2 90,1 89,8 89,0 88,9 87,6 87,2 86,0 85,1 84,6 82,6 80,0 Figur 31 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i kommuner, fylket og landet Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 100,0 100,0 100,0 100,0 91,8 90,4 88,5 80,6 75,8 71,6 71,3 68,6 66,3 62,1 60,9 60,3 59,2 54,6 52,4 51,4 50,7 49,9 45,2 42,7 30,0 20,0 10,0 0,0 Figur 32 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage. Kommuner, fylket og landet Kilde: SSB Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning 35

36 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 44,4 39,0 38,8 37,7 36,5 3 6,5 36,4 35,4 35,1 34,3 34,1 33,7 33,3 33,3 3 3,3 33,0 31,0 30,0 28,6 26,8 25,0 23,8 21,2 16,0 Figur 33 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i kommuner, i Hedmark og landet Kilde: SSB 36 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Utdanning

37 5. Kultur og kulturminner 5.1 Norsk kulturbarometer Kulturindeksen Telemarksforskning 5 gir hvert år ut Norsk kulturindeks som er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Kulturindeksen er basert på tall fra en rekke ulike registre. Den summerer også tallene opp på fylkesnivå og viser en oversikt over kulturnivået i norske fylker. I 2012 ble Hedmark fylke rangert på 15. plass, ned en plassering fra 14. plass året før. 5.2 Utlån Folkebibliotekene i Hedmark registrerte utlån i 2012, en økning på utlån fra 2011 (1,1 prosent økning). Utlånet per innbygger i Hedmark var på 5,05 utlån per innbygger i 2012 og var tilsvarende i Det totale utlånet for hele landet har hatt en liten nedgang fra 5,08 utlån per innbygger i 2011 til 4,9 utlån per innbygger i 2012 og Hedmark har dermed gått forbi landsgjennomsnittet Endring % endring Utlån barn ,49 % Utlån voksne ,02 % Utlån totalt ,10 % Tabell 11 Utlånsutvikling i Hedmark Antall utlån pr år og endringer. 5.3 Arrangementer Det har vært nedgang i antall arrangementer i bibliotekene i Hedmark fra 2008 til 2010 da det var registrert henholdsvis 420 og 376 arrangementer i folkebibliotekene i Hedmark. I 2011 var en stor økning i antall arrangementer med 581 arrangementer for barn og voksne. Dette er en økning på 55 prosent i forhold til Museer Museene i Hedmark hadde totalt besøk i Av disse var skolebesøk og av skolebesøkene var besøk i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Med 1,5 besøk per innbygger i 2011, ligger Hedmark under landsgjennomsnittet som er 2,1 besøk per innbygger. I 2011 hadde museene i Hedmark 498 arrangementer. Dette inkluderer utstillinger, åpne møter, teater og konserter på museene. 5 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 37

38 Fylker Totalt Pr. innbygger Østfold ,6 Akershus ,4 Oslo ,5 Hedmark ,5 Oppland ,4 Buskerud ,6 Vestfold ,6 Telemark ,2 Aust-Agder ,5 Vest-Agder ,3 Rogaland ,4 Hordaland ,2 Sogn- og Fjordane ,4 Møre og Romsdal ,5 Sør-Trøndelag ,1 Nord-Trøndelag Nordland ,9 Troms ,7 Finnmark ,8 Svalbard Landet ,1 Tabell 12 Antall besøk i museer. Fylker og landet Kilde: kulturradet.no Henvisning: Mer om museumsstatistikk: Kulturkortet for ungdom Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom år som gir rabatt på mange forskjellige kulturaktiviteter i hele fylket. Ordningen med kulturkortet startet opp i 2010 og siden da har det blitt sendt ut over 7000 kort. Det har vært ulike avtaler med arrangørene, men de fleste får refundert mellomlegget mellom den ordinære prisen og den rabatterte prisen. Med noen arrangører er det gjort andre typer avtaler slik som avtale om en fast sum som arrangøren får, uavhengig av hvor mange som kjøper rabattert billett. Antall billetter solgt til kulturkortrabatt er derfor ikke et utfyllende tall hverken i 2011 eller i Refusjonsbeløp (kroner) Antall solgte billetter (refusjoner) Antall refusjonsavtaler med arrangører Tabell 13 Kulturkort for ungdommer - antall solgte billetter og refusjoner til arrangører Kilde: Hedmark fylkeskommune 38 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner

39 5.6 Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommens kulturmønstring (UKM) DKS arrangementer ble arrangert i Hedmark i Totalt barn og unge i barnehager, grunnskoler og videregående skoler ble nådd med arrangementer innen ulike kultursjangere. Antall arrangementer Antall elever Turnéer i barneskoler Turnéer i ungdomsskoler Turnéer i videregående skoler Annet Totalt Tabell 14 Arrangementer og antall deltakere i DKS Kilde: Hedmark fylkeskommune Antall arr. Totalt Barnehage Grunnskole Videreg. skole Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Antall arr. Antall elever Scenekunst Musikk Litteratur Visuell kunst Film Kulturarv Kunstarter i samspill Tabell 15 Deltakere på DKS arrangementer fordelt på kultursjanger Kilde: Hedmark fylkeskommune Fra har det i hovedsak vært en økning i deltakelsen på de lokale mønstringene av Ungdommens kulturmønstring i Hedmark, med et unntak i 2009 da deltakelsen var på nivå med deltakelsen i Antallet deltakere på fylkesmønstringen har i større grad vært stabil. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 39

40 Antall deltakere på lokalmønstringer Antall deltakere på fylkesmønstring Figur 34 Deltakere på Ungdommens kulturmønstring i Hedmark Idrett Idretten og friluftslivet i Hedmark ble i 2012 tildelt 4,8 millioner i tilskudd til både mesterskapsstøtte, idrettsstipend, fysisk aktivitet og andre øremerkede tilskudd. Spillemidlene er fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg med henholdsvis kroner og kroner. Enkeltbeløpene varierer mellom kroner og 5 millioner kroner. Det ble tildelt 4,7 millioner fra spillemidlene til kulturbygg i Hedmark i I 2011 ble det tildelt kroner av spillemidler til Hedmark og i 2012 ble det tildelt kroner (dette er tildelinger til både ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og kulturbygg). Sum fordelt Mesterskapsstøtte Idrettsstipend Plan for fysisk aktivitet Øremerka tilskudd Statlige midler, friluftsliv Aktivitet Områder Totalt Tabell 16 Fordeling av støtte til idrett friluftsliv Kilde: Hedmark fylkeskommune 40 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner

41 Tildelt 2010 Tildelt 2011 Tildelt 2012 Figur 35 Fordeling av spillemidler til noen utvalgte anleggsgrupper Kilde: Hedmark fylkeskommune 5.8 Tilskudd til kulturinstitusjoner Tilskuddet til de største kulturinstitusjonene økte fra 34,7 millioner i 2010 til 36,7 millioner i 2011 og i 2012 ble det budsjettert med 39,7 millioner til kulturinstitusjonene. Nytt av 2012 er et tilskudd til Scenekunst for midtfylket. Det samlede tilskuddet på kulturinstitusjonene i perioden er 111,2 millioner. Hedmark fylkesmuseum og Turnéorganisasjonen er de institusjonene som får mest støtte i perioden. De får samlet over 50 prosent av tilskuddsmidlene Figur 36 Tilskudd til de største kulturinstitusjonene i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Kultur og kulturminner 41

42 5.9 Kulturminner Antallet kulturminner er resultatet etter søk innenfor Hedmark fylkes grenser i Askeladden den nasjonale databasen for kulturminner. Det er bare søkt etter automatisk fredede kulturminner, dvs. kulturminner som er eldre enn år 1537, det året reformasjonen ble innført. På dette årstallet setter kulturminneloven grensen mellom fredete og bevaringsverdige arkeologiske kulturminner. Kulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som dels beskriver de viktigste funnkategorier som «Gravminner», «Boplasspor», «Bergkunst» og «Kirke». Dette er viktige og godt innarbeidete arkeologiske kategorier/analyseverktøy. Utmarkskulturminnene er klassifisert i hovedgrupper som knytter dem til funksjoner som «Jernframstilling», «Kull», «Tjære», «Fangst» o.l. Disse kategoriene er også viktige identitetsmarkører for fylket. Ellers er det noen samlekategorier der kulturminnenes felles funksjon er avgjørende for at de er gruppert sammen, som f.eks. «Berguttak», «Veg», «Forsvar» o.l. Kategorien «Samiske kulturminner» er en etnisk samlekategori, der den automatiske fredningen gjelder fra kulturminner som er eldre enn 100 år. Bergkunst Berguttak Bosetningsspor Dyrkningsspor Fangst Forsvar Gravminner Jernfremstilling Kirke Kull Samisk Tjære Tro og tradisjon Veg Annet Total Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Totalt Tabell 17 Kulturminner fordelt hovedgrupper i kommuner i Hedmark Kilde: Hedmark fylkeskommune 42 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner

43 6. Befolkningens helse, levekår og levevaner 6.1 Helsetilstand Helsetilstanden i befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste årene. Forbedringene i folks levekår samt den medisinske utvikling har ført til en gradvis forbedring av folkehelsen i Norge. Vi har tidligere (i figur 7) vist at det er en økning i forventet levealder for både kvinner og menn. I 2010 var forventet levetid 82,1 år for kvinner og 77,5 år for menn. De mest vanlige dødsårsakene i 2011 var kreft og hjerte-/karsykdommer. Økt levealder i befolkningen og flere eldre fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. 180 Ant. døde pr , standardisert Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hjerte-og karsykdommer Figur 37 Dødelighet i kreft og hjerte - og karsykdommer Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 43

44 6,2 Levekår Trivsel i skolen Skolen er en viktig sosial arena for barn og unge, og trivsel kan være en medvirkende positiv påvirkningsfaktor på læring, mestring og gjennomføring av videregående skole. Elevundersøkelsen gjennomføres årlig i 7. og 10. trinn i alle landets skoler. Det spørres blant annet om læringsmiljø og trivsel på skolen. Gjennomsnittet for trivsel på skolene i Hedmark er høyere enn for landet som helhet både for 7. og 10. trinn. Alvdal er den kommunen i Hedmark som har høyest andel (95 prosent) som svarer at de trives på skolen % Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 38 Trivsel 7. trinn. Kommuner, fylket og landet Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Nasjonalt folkehelseinstitutt 6.3 Sykefravær Det legemeldte sykefraværet har gått noe ned i de senere årene. Sykefraværet var høyere i Hedmark (6,2 prosent) enn gjennomsnitt for hele landet (5,5 prosent) i Samtidig som sykefraværet har gått ned, har bruken av gradert sykemelding gått opp. Antall tapte dagsverk i Hedmark i 2012 p.g.a. sykefravær var (NAV statistikk). Hensikten med gradert sykemelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen. En nedgang i sykefravær og økt bruk av gradert sykemelding er derfor en ønsket utvikling Kongsvinger 6,5 7,2 7,3 7,3 7,9 7,6 6,9 6,5 Hamar 5,8 6,5 6,1 6,2 6,7 6,1 5,8 5,7 Ringsaker 7,1 7,5 7,6 7,3 7,6 7,2 7,1 6,8 Løten 6,5 6,7 6,7 6,6 6,9 6,4 6,4 6,4 Stange 6,5 7,1 6,9 7,2 7,6 6,9 6,4 6,3 Nord-Odal 8,1 8,1 7,2 7,1 8,5 6,7 7,0 6,5 Sør-Odal 6,5 7,1 7,0 7,1 7,5 6,9 7,4 6,6 Eidskog 6,5 6,7 7,5 6,7 7,3 6,8 7,3 5,8 Grue 6,3 6,0 6,5 7,6 8,4 6,4 6,9 6,0 Åsnes 6,4 6,3 7,1 7,4 7,7 7,1 7,6 6,8 Våler 6,5 7,1 6,3 7,4 7,3 6,8 6,7 7,0 Elverum 6,5 7,1 6,9 7,2 7,4 6,5 6,7 6,5 44 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner

45 Trysil 7,0 6,7 5,9 6,3 6,8 5,9 5,7 5,7 Åmot 4,2 5,9 6,0 5,7 6,6 5,5 4,8 5,2 Stor-Elvdal 7,1 7,5 6,5 6,2 7,1 6,6 6,9 6,5 Rendalen 6,1 5,4 5,8 6,0 6,9 4,9 5,7 6,4 Engerdal 5,5 5,2 5,2 5,4 7,0 5,6 6,0 6,2 Tolga 4,7 5,8 5,7 7,0 6,0 5,0 4,4 3,5 Tynset 5,6 5,4 5,6 5,9 6,4 5,9 5,9 5,2 Alvdal 5,3 6,2 5,4 5,9 5,6 4,9 5,7 4,5 Folldal 5,9 5,2 5,0 5,4 5,7 4,7 5,9 5,8 Os 4,7 5,8 5,3 4,8 5,1 4,8 5,2 4,7 Hedmark 6,4 6,9 6,8 6,9 7,3 6,6 6,5 6,2 Landet 5,7 6,0 5,9 6,1 6,5 5,8 5,8 5,5 Tabell 18 Legemeldt sykefravær i kommuner, fylket og landet i prosent. Gjennomsnitt pr år. Kilde: NAV I figuren under ser man gjennomsnittlig årlig andel tapte dagsverk fordelt etter diagnoser i perioden fra 2005 til 2012 i Hedmark. I hele denne perioden er det muskel og skjelettlidelser som utgjør størst andel av det legemeldte sykefraværet i fylket. I 2005 utgjorde denne gruppen 45,4 prosent av totalt antall tapte dagsverk. I 2012 utgjorde det 43,3 prosent. Psykiske lidelser utgjør også en relativt stor andel av sykefraværet. Og det har vært en økning i andel tapte dagsverk i denne gruppen fra 2005 til Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte - og karsykdommer Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Svangerskapssykdommer Andre lidelser Prosent Figur 39 Legemeldt sykefravær etter diagnose pr i Hedmark. Gj.snitt per år (andel tapte dagsverk av totalt) Kilde: NAV Henvisning: legemeldt sykefravær fordelt på diagnoser i Hedmark og landet Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 45

46 I figuren under fremkommer gjennomsnittlig varighet (i antall dager) per sykefravær. I Hedmark var den gjennomsnittlige varigheten av alle avsluttede sykefraværstilfeller påbegynt i 4.kvartal 2011 på 53,1 dager. Dette er over landsgjennomsnittet (39,6 dager). Kvinner har i snitt noe lengre sykefravær enn menn (hhv. 56,2 og 48,7 sykefraværsdager) Antall dager Landet Landet, kvinner Landet, menn Hedmark Hedmark, kvinner Hedmark, menn Figur 40 Gjennomsnittlig varighet legemeldt sykefravær, fylket og landet Kilde: NAV 6.4 Inntekt Sosial ulikhet i helse er en hovedutfordring i folkehelsearbeidet, og inntekt er en av faktorene som påvirker helsen. Med inntekt mener vi inntekt fra arbeid i tillegg til blant annet kapitalinntekt og overføringer som bostøtte, trygdeytelser og sosialhjelp med videre. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. Medianinntekten i Hedmark ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, og Hedmark hadde den laveste medianinntekten i 2010 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i Hedmark i 2010 var i kommunene Sør-Odal ( kr) og Ringsaker ( kr). Laveste medianinntekt var i kommunene Stor-Elvdal ( kr) og Rendalen ( kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i Hedmark sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og er pensjonister. 46 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner

47 År Hedmark Hele landet Figur 41 Inntekt etter skatt, median (kroner) i alle husholdninger. Fylket og landet. Kilde: SSB Lavinntekt beregnes i forhold til ulike avstander til den nasjonale medianinntekten. I Hedmark var det i 2011 en andel på 10,1 prosent av personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av medianinntekten (EU sin ekvivalensskala). 60 prosent av medianinntekten i 2010 var kr. Dette er lavinntektsgrensen for en enslig person. Bor det flere i husholdningen må inntekten være større for å oppnå samme levestandard. Bruker man EU sin skala for å beregne stordriftsfordeler blir det slik: I følge EU sin skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0 mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Er man to voksne og to barn må man derfor multiplisere beløpet med 2,1 ( kr). Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig treårsinntekt under 60 prosent av mediangjennomsnittet i treårsperioden) var 8,7 prosent i i Hedmark. 6 Det vil si at barn i Hedmark lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt % Hele landet Hedmark Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Figur 42 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntekten er under 60 prosent av medianinntekten (EU-skala) Kilde: SSB tab Ranjit Kaur: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Rapport 32/2012 SSB. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 47

48 Andel husholdniger (%) Samlet inntekt under Samlet inntekt Samlet inntekt Samlet inntekt Samlet inntekt Samlet inntekt Inntekt Inntekt kr og over Hedmark Hele landet Figur 43 Husholdninger etter størrelse på inntekt i kroner etter skatt. Fylket og landet Kilde: SSB Henvisning: medianinntekt husholdninger i kommuner 48 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner

49 6.5 Røyking Statistikk over antall røykere på kommunenivå er i dag mangelfull. Det eneste som eksisterer er oversikt over andel kvinner som røyker ved førstegangskontroll ved graviditet. For hele landet og fylker er det et større tallgrunnlag. SSB har gjennom undersøkelser beregnet røyketall for hele landet siden 1973 med et nettoutvalg på rundt personer. For fylker er tallene oppgitt som 5-årige gjennomsnitt, mens det for hele landet kan oppgis årlige røyketall fra Andel dagligrøykere i Hedmark er 22 prosent (16 74 år, ). Det er aldersgruppen år som har høyest andel dagligrøykere i følge SSB. Det er også den aldersgruppen i Hedmark som utgjør størst andel av befolkningen. Det er blant ungdom det har vært størst nedgang i bruk av røyk de siste årene. Dette viser Ungdomsundersøkelsen i Hedmark fra 2009, der 10.-klassinger fra hele fylket deltok. Mens 16 prosent av ungdommene oppga at de røykte daglig i 2001, var andelen 8 prosent i % Hedmark Hele landet 5 0 Figur 44 Andel dagligrøykere år i fylket og landet. Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Befolkningens helse, levekår og levevaner 49

50 7. Tannhelse 7.1 Tannhelseutvikling Etter overgangen til en fylkeskommunal tannhelsetjeneste i 1984 har man hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsetilstanden hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette gjøres ved å sammenlikne resultatene hos indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. Som det framgår av figurene nedenfor, har Hedmark i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette 12- og 18-åringene, mens det er bare en liten forskjell for 5-åringene. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5-åringer Hedmark 12-åringer Hedmark 18-åringer Hedmark 5-åringer Norge 12-åringer Norge 18-åringer Norge Figur 45 Utvikling av tannhelseresultater i Hedmark hos utvalgte årskull i perioden 1979/ Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0) Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune. 50 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Tannhelse

51 Tabellen under viser resultatene i de enkelte primærkommunene i fylket i Det er til dels stor spredning mellom kommunene, noe som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant dem med best resultater. 5 år 12 år 18 år Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal + Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Hedmark Landet Tabell 19 Andel personer uten karies eller fyllinger i tannsettet fordelt på kommuner for tre indikatorårskull i Kilde: Årsrapport for 2012 fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Tannhelse 51

52 7.2 Tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene i henhold til Lov om tannhelse som er under tilsyn av Tannhelsetjenesten. Det er relativt stabile tall for tilsynet med de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1 (se definisjon nedenfor), mens tilsynet med gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i Også for gruppe D ungdom mellom 19 og 20 år er tilsynsprosenten økt fra om lag 65 prosent i 1997 til mellom 80 og 85 prosent de siste 10 årene. 100% 90% 80% 70% 60% A. Barn og ungdom 0-18 år B. Psykisk utviklingshemmede over 18 år 50% 40% 30% 20% C2. Eldre/uføre i hjemmesykepleie D. Ungdom fra år 10% 0% Figur 46 Andel av prioriterte grupper som er under tilsyn av tannhelsetjenesten Kilde: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i Hedmark fylkeskommune 52 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Klima og energi

53 8. Klima og energi 8.1 Temperatur og nedbør Det er siden slutten av 1800-tallet foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca. 0,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 20 prosent siden Den største økningen har kommet etter Vi vil her presentere to kartfremstillinger som er utgitt av Meteorologisk institutt som viser nedbørsmengdene i landet og en oversikt over lufttemperaturer. Fremstillingene bygger kun på registreringer i I 2012 var middeltemperaturen på landsbasis 0,4 grader over normalen. Dette året hadde Østlandet og Finnmark størst positivt avvik i temperaturen (med inntil 1,5 grader over normaltemperaturen). På landsbasis falt det mer nedbør enn det som anses for å være normalen (om lag 105 prosent mer enn normalt) var en av de 30 våteste årene siden På Østlandet var dette året det 10.våteste siden Ut i fra kartfremstillingen kan man se at det er variasjoner mellom ulike områder av landet. 7 Meld.St.33 ( ) Klimatilpasning i Norge 8 Met.no/klima/klimastatistikk Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Klima og energi 53

54 54 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Klima og energi

55 Fylkesstatistikk Hedmark Fylkeskommune Klima og energi 55