Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14.

Transkript

1 Statens vegvesen 14.6 Betong og materialer til betong Undersøkelse av herdet betong side 1 av Trykkfasthet, terning og sylinder Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Beskrivelsen omfatter bestemmelse av trykkfasthet på prøvestykker av betong. Beskrivelsen inneholder krav til prøvestykkene, fremgangsmåte for selve trykkprøvingen, samt resultatbehandling. Behandling av resultatene er avhengig av prøvetypen og av formålet med undersøkelsen. 1. Støpte prøver (terninger etc.) Er hensikten å bestemme trykkfastheten ved kontroll av støpearbeider benyttes vanligvis utstøpte 100 mm terninger. Prøveseriens karakteristiske fasthet beregnes ut fra gjennomsnittlig fasthet, prøveantall og spredning i resultatene. Se under Beregninger. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Er hensikten å bestemme betongfastheten i en konstruksjon benyttes utborede sylindre (kjerneprøver). Fastheten kan også undersøkes på prismer eller terninger som er saget ut av uthugde prøver fra konstruksjonen. Midlere trykkfasthet for hver prøve, omregnet til ekvivalent sylinderfasthet eller ekvivalent terningfasthet, vurderes som et selvstendig resultat, uten beregning av gjennomsnittlig eller karakteristisk fasthet for alle prøvene. Prinsipp Trykkfastheten for betong bestemmes ved at kubiske (terningformede) ev. prismeformede eller sylindriske prøvestykker belastes til brudd i en trykkprøvingsmaskin. Referanser NS 3670 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Utboring og behandling av sylindre til å bestemme fasthet. NSF, Oslo NS 3668 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Prøvelegemers trykkfasthet. NSF, Oslo NS 3667 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Prøvelegemers form og mål. NSF, Oslo NS 3420 (1986): Tekniske bestemmelser. Kap. L Betongkonstruksjoner. NSF, Oslo Utstyr Trykkprøvingsmaskin hvor bruddlasten kan avleses. Lasten skal kunne bestemmes med feil mindre enn 3 %. Lastøkningen skal kunne reguleres innen området 0 til 25 kn/s. Ytterligere krav, f.eks. til stivhet av maskinen og trykkplatene, er gitt i NS Vedlikehold Trykkprøvingsutstyret skal vedlikeholdes og kalibreres slik at det tilfredsstiller de til en hver tid gjeldende krav. Fremgangsmåte Prøvetaking og prøvetillaging, generelt Hver prøve for trykkfasthet skal generelt bestå av minst to prøvestykker. (Unntak: Prøver for trykkfasthet av sprøytebetong skal bestå av minst tre prøvestykker.) Prøvestykker som skal utgjøre en prøve skal være utstøpt samtidig, ev. boret ut fra ett og samme område. Prøvestykkenes tverrmål skal være minst tre ganger større enn tilslagets nominelle størrelse. Normalt fastlegges trykkfastheten for betong ved 28 døgns alder. 1. Støpte prøver (terninger etc.) Utstøpte prøver til trykkfasthetsundersøkelse skal være laget i samsvar med (Håndbok 015) ev Det benyttes vanligvis 100 mm terninger. Sylindre med diameter 150 mm eller 100 mm og høyde lik 2 diameteren kan også benyttes, men dette er lite utbredt. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Borkjerner til trykkfasthetsundersøkelse av betong i ferdige konstruksjoner skal være tatt ut i samsvar med (Håndbok 015). Det benyttes vanligvis kjernediameter 100 mm. Prøvestykkenes høyde/diameterforhold (h/d) skal være større enn 0,75 og bør være mellom 1,0 og 2,0. Unntak: Prøvestykker av sprøytebetong skal ha diameter 60 mm og h/d 1,0 og bør ha h/d = 1,5-1,7. En betongprøve fra konstruksjon vil vanligvis bestå av prøvestykker fra to forskjellige kjerner som er boret ut med innbyrdes avstand 0,2-0,3 m, maksimum 0,5 m. De to borkjernene skal ha samme materialkvalitet, så vidt dette kan vurderes på forhånd. Kjernene bør derfor stamme fra samme betonglass eller betongblanding. Kjernene bør også ha hatt samme utstøpings-/komprimeringsforhold, og samme herdeforhold både med hensyn til fuktighet og temperatur. De to prøvestykkene kan tas fra samme borkjerne dersom den er lang nok til å gi to prøvestykker og dersom denne fremgangsmåten anses å dekke formålet med undersøkelsen. Kommentar: Prøvestykker som er tatt fra samme borkjerne kan ha forskjellig kvalitet pga. ulik komprimering. Videre kan temperatur og fuktforhold ha vært ulik under herdingen,

2 side 2 av 6 avhengig av avstand fra overflaten til tykke/massive deler av konstruksjonen. Dersom det er en målsetting for undersøkelsen å utjevne betydningen av f.eks. herdetemperaturen kan denne fremgangsmåten imidlertid benyttes. Testing av kun ett prøvestykke fra området som skal undersøkes, eventuelt flere prøvestykker som bores ut enkeltvis her og der på konstruksjonen, vil ikke gi fullverdige resultater i hht. forutsetningene og prøvingsreglene i NS Det har heller ingen hensikt å ta prøver fra utpregede steinreir eller rissområder som allikevel skal utbedres. Ved utvidet kontroll i hht. NS 3420 kap. L5 med kombinert prøving av støpte og utborede prøver skal de utborede prøvene tas i områder der betongen er påkjent og i områder der kvaliteten erfaringsmessig blir lavere enn andre steder, dvs. overkant av bjelker og plater samt topp av vegger og søyler. NS 3420 stiller ikke krav til betongens alder ved utboring av prøvene, bortsett fra ved kombinert prøving hvor prøvingen skal finne sted innen betongen har fått en modenhet (M) som tilsvarer 1800 døgngrader, beregnet i hht. NS Saging og sliping Prøvestykkenes rettvinklethet og trykkflatenes planhet skal tilfredsstille kravene i NS 3667, se også Kommentar. For utborede sylindre kan kravet til rettvinklethet være umulig å tilfredsstille fullt ut. Prøvestykkenes trykkflater skal for øvrig være mest mulig parallelle med hverandre. Det er spesielt viktig at trykkflatene er plane. Borkjerner som ikke har maskinelt planslipte trykkflater bør i alminnelighet ikke godtas. Fremgangsmåte for saging og sliping er gitt i Kommentar: Prøvestykkets trykkflater skal i hht. NS 3667 være vinkelrette (90 ± 0,5 ) på prøvestykkets sideflater. Planhetsavviket for trykkflatene skal være innenfor ± 0,0005 d og avrundes oppover til nærmeste 0,05 mm. Dette tilsvarer 0,05 mm når tverrmålet d = 100 mm og 0,1 mm når tverrmålet d er større enn 100 mm (opp til 200 mm). Planhetsavviket kan måles med f.eks. en stållinjal og en ventilsøker e.l. Tilfredsstillende trykkflater på borkjerner oppnås som regel ikke ved saging alene - plansliping er i praksis alltid nødvendig. Støpte terninger kan også ha planhetsavvik utover det tillatte dersom de ikke planslipes, dette kan skyldes slitte eller ødelagte støpeformer. Vannlagring Støpte prøver skal etter avformingen vannlagres inntil prøvingen skal utføres, jf (Håndbok 015) ev Utborede prøver skal vannlagres i minst tre døgn før prøving, jf (Håndbok 015). Dersom hensikten med prøvingen av utborede prøver er å undersøke fasthetspotensialet for betongen i konstruksjonen bør vannlagringstiden være vesentlig lenger enn 3 døgn, og da minst frem til at betongen har oppnådd en alder på 28 døgn og en modenhet på minst 840 døgngrader beregnet i hht. NS Trykking av prøvene - Prøvestykkene tas opp av vannbadet (herdekaret) tidligst en halv time før prøvingen og tørkes av slik at det ikke er fritt vann på overflaten. Prøvingen skal foretas mens prøvestykkene er overflatefuktige, dvs. innen de skifter farge fra mørk grå til lys grå. (Prøvenes fukttilstand kan i betydelig grad påvirke resultatet av prøvingen.) - Prøvestykkenes dimensjoner og planhet kontrollmåles i hht Prøvestykkene veies i luft og i vann for å kunne bestemme densiteten, jf Volumet kan alternativt bestemmes ut fra prøvestykkenes målte dimensjoner. - Prøvestykket plasseres sentrisk i trykkprøvingsmaskinen. NS 3668 krever at avviket skal være mindre enn 1 mm. - Støpte terninger plasseres slik at belastningsretningen blir vinkelrett på støperetningen. - Belastningen påføres kontinuerlig med en pålastningshastighet som gir trykkøkning 0,8 ± 0,2 MPa/s, jf. NS Bruddlasten avleses fra trykkprøvingsmaskinen og noteres. Kommentar: Trykkøkning 0,8 ± 0,2 MPa/s tilsvarer en pålastningshastighet på 8 ± 2 kn/s, dvs. 40 ± 10 kn pr. 5 sek., ved prøving av 100 mm terninger. Tilsvarende pålastningshastighet for 100 mm borkjerner er 6,3 ± 1,6 kn/s, dvs. 31 ± 8 kn pr. 5 sek. Resultater Beregninger, generelt For støpte prøvestykker beregnes trykkflateareal ut fra støpeformens nominelle mål hvis prøvestykkets målte dimensjoner ikke avviker fra dem med mer enn ± 1,0 %. Trykkfastheten angis i MPa med 1 desimal. Beregningene kan foretas automatisk ut fra data som registreres i LABSYS. Eksempel på registreringsbilde er vist i figur Eksempel på arbeidsskjema er vist i figur og Prøvestykkenes densitet beregnes. Om vekt i luft og i vann legges til grunn, angis densitet til nærmeste 10 kg/m 3, jf Om volumet er bestemt ut fra prøvestykkenes dimensjoner, kan densitet angis til nærmeste 50 kg/m 3. Korreksjon av trykkfastheten, beregning av gjennomsnittsverdier og sammenligning med krav til karakteristisk trykkfasthet avhenger av prøvetypen og formålet med undersøkelsen. 1. Støpte prøver (terninger etc.) For vanlig prøving ved kontroll av støpearbeider, dvs. prøving av støpte terninger med 100 mm sidekant, skal trykkfastheten for hvert prøvestykke beregnes som bruddlast dividert med trykkflateareal, uten korreksjoner av noe slag. Prøvefastheten (f c ), dvs. midlere trykkfasthet for to sammenhørende prøvestykker A og B, beregnes: f c = 0,5 (f ca + f cb )

3 side 3 av 6 Gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) for alle prøvene (prøve nr. 1, 2, 3,..., n) er da: f cm = (1/n) (f c1 + f c2 + f c f cn ) Karakteristisk trykkfasthet (f ck ) for prøveserien beregnes ut fra gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) og standardavviket (s) i hht. følgende formel, jf. NS 3420 kap. L5: f ck = f cm w s der faktoren (w) har verdier som vist i nedenstående tabell, jf. NS 3420 kap. L5: Antall (n) prøvefastheter >20 w 2,5 2,0 1,7 1,5 1,4 Karakteristisk fasthet (f ck ) for terningprøvene sammenlignes med krav til karakteristisk fasthet for terninger i hht. NS 3420 tabell L5:a (bemerk spesielle regler i hht. NS 3420 dersom antall prøvefastheter er minst 27 og kravet til karakteristisk fasthet underskrides av høyst 1 prøvefasthet). Tilsvarende beregningsmåte brukes også for støpte sylindre, og karakteristisk fasthet for sylindrene sammenlignes med krav til sylinderfasthet. Kommentar: Karakteristisk fasthet beregnet fra meget få prøver må nødvendigvis bli meget usikker, og bør ansees som kun en orienterende verdi. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Trykkfastheten for borkjerner (sylindre) fra en betongkonstruksjon beregnes som bruddlast dividert med trykkflatens areal og omregnes til ekvivalent trykkfasthet for sylindre med høyde/diameter-forhold (h/d) = 2,0. Omregningsfaktorene er gitt i figur (etter tabell L5:b, NS 3420). Dersom prøvestykket har h/d lik 2,0 er omregning ikke nødvendig (omregningsfaktor 1,0). Prøvefastheten, dvs. midlere trykkfasthet for de minst to prøvestykkene i én prøve, beregnes. Dersom undersøkelsen omfatter flere prøver skal hver prøve (hvert område av konstruksjonen) bedømmes separat i forhold til kravet, dvs. at gjennomsnittlig fasthet og karakteristisk fasthet ikke beregnes. Jf. regler i NS Kommentar: For utborede sylindre fra konstruksjonen skal hver prøvefasthet være minst 80 % av kravet til karakteristisk sylinderfasthet, som er 80 % av kravet til karakteristisk terningfasthet for fasthetsklasser f.o.m. C15 t.o.m. C55, i hht. NS (Eksempel: Fastheten for en utboret og omregnet prøve h/d = 2,0 av betong i klasse C45 skal minst være 45 0,8 0,8 = 28,8 MPa). Måten som kravet til borkjernene er definert på i NS 3420 må ses i lys av at antall borkjerner ofte er for lavt til at statistiske metoder er anvendbare, og at prøvene skal tas der betongen erfaringsmessig er svakest. De nevnte regler for vurdering av borkjernene gjelder kontroll/verifisering av fasthet i konstruksjon hvor det ut fra støpte prøver er for lav fasthet. Ved bestemmelse av kapasitet i konstruksjoner utelukkende på grunnlag av prøver fra konstruksjonen gjelder andre regler, jf. NS 3473, punkt Styrkeberegning av konstruksjonene er basert på sylinderfasthet. Omregning av borkjernene til ekvivalent fasthet for sylindre med h/d = 2,0 som angitt foran er derfor den vanlige fremgangsmåten. Om prismer benyttes, skal deres fasthet regnes om til terningfasthet (h/d = 1,0) og sammenlignes med kravet til terningfasthet. Prøvestykkenes faktiske h/d-forhold (høyde:tverrmål) 2,00 1,75 1,50 1,25 1,10 1,00 0,75 Prismer (for omregning til terning, dvs. h/d = 1,0) 1,15 1,12 1,10 1,07 1,03 1,00 0,88 Omregningsfaktor Sylindre (for omregning til sylinder med h/d = 2,0) 1,00 0,97 0,95 0,93 0,89 0,87 0,76 Figur Omregningsfaktorer for omregning til ekvivalent terningfasthet eller ekvivalent sylinderfasthet. (Etter NS 3420, tabell L5:b) Eksempel Støpte prøver: For en betong C45 er kravet til karakteristisk terningfasthet 45 MPa. Ved utstøping av en konstruksjon i denne fasthetsklassen er det støpt 7 prøver à 2 terninger av betongen som er benyttet. 28 døgns-fastheten for prøvene er henholdsvis 43,0-49,5-48,9-52,2-51,0-44,6 og 49,0 MPa. Gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) er 48,3 MPa og standardavviket (s) er 3,3 MPa. Faktoren (w) ved utregning av karakteristisk fasthet er 1,7 i hht. NS 3420 (n = 7 prøver). Karakteristisk fasthet (f ck ) er da: f ck = f cm w s = 48,3 1,7 3,3 = 42,7 MPa, dvs. at betongen tilfredsstiller ikke kravet til fasthetsklasse C45 (hvilket betyr at man må bore ut). Utborede prøver: Kravet til sylinderfasthet for C45-betongen er 36 MPa (= 0,8 45 MPa) i hht. tabell L5:a, NS Middelverdien for en kjerneprøve (to prøvestykker) fra konstruksjonen skal da minst være 0,8 36 = 28,8 MPa. Det er boret ut 2 stk. sylindre med diameter 100 mm. Høyden er 175 mm etter saging og sliping av trykkflatene, dvs. h/d = 1,75. Uomregnet trykkfasthet er 30,6 og 29,2 MPa. Omregningsfaktoren er 0,97 i hht. tabell L5:b i NS Ekvivalent (omregnet) sylinderfasthet for sylindre med h/d = 2,0 er da henholdsvis 30,6 0,97 = 29,7 MPa og 29,2 0,97 = 28,3 MPa. Den midlere trykkfastheten av prøven er 0,5 (29,7 + 28,3) = 29,0 MPa, dvs. at betongen tilfredsstiller fasthetsklasse C45.

4 side 4 av 6 Usikkerhet Vedrørende prøvenes geometri og kvalitet er det i særlig grad manglende planhet av trykkflatene som kan gi ukorrekt trykkfasthet. Avvik fra riktig lagringstemperatur gir stort utslag ved alder under 7 døgn, men lite utslag ved 28 døgn og senere. Andre forhold som i betydelig grad kan gi usikre og ukorrekte resultater er uttørking av prøvestykkene og/eller ikke-sentrisk plassering av prøvestykket eller feil pålastningshastighet ved trykkingen. Trykkpressens konstruksjon/virkemåte og tilstand, kalibrering m.v. kan også ha betydning for hvorvidt det måles korrekt trykkfasthet. Det er velkjent at trykkpresser med for liten stivhet i forhold til de laster som det opereres med, kan gi betydelig for lave trykkfastheter. Rapportering Trykkfastheten rapporteres ved videreutfylling av skjema vist i figur , eller i egen rapport ved kontroll av støpearbeider og kontroll av ferdige konstruksjoner. LABSYS-utskrift eller utfylte arbeidsskjema kan utgjøre en del av prøvingsrapporten, som minst skal inneholde følgende opplysninger: - navn og adresse på ansvarlig for prøvingen - dato og rapportidentifikasjon - prøvemetode (denne beskrivelsens nummer og tittel) - navn og adresse på oppdragsgiver/anlegg - identifikasjon av betongen (sammensetning, alder, temperatur etc.) - identifikasjon på prøven(e), prøvetakingssted etc. - dato og klokkeslett for prøvingen - prøvingsresultat (alle registreringer og utregninger) - hvorvidt tilslagskorn større enn 45 mm er fjernet fra betongen (gjelder støpte prøver) - annen informasjon av betydning for bedømmelse av resultatet - bedømming av resultatet dersom det inngår i oppdraget - eventuelle avvik fra denne beskrivelsen eller standardene det er referert til Figur Eksempel på registreringsbilde for trykkfasthet og densitet (Etter brukerveiledning for LABSYS versjon 2.50)

5 side 5 av 6 Figur Eksempel på beregning av trykkfasthet fra støpte og utborede prøvestykker

6 side 6 av 6 Figur Arbeidsskjema for beregning av trykkfasthet fra støpte og utborede prøvestykker