Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14."

Transkript

1 Statens vegvesen 14.6 Betong og materialer til betong Undersøkelse av herdet betong side 1 av Trykkfasthet, terning og sylinder Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Beskrivelsen omfatter bestemmelse av trykkfasthet på prøvestykker av betong. Beskrivelsen inneholder krav til prøvestykkene, fremgangsmåte for selve trykkprøvingen, samt resultatbehandling. Behandling av resultatene er avhengig av prøvetypen og av formålet med undersøkelsen. 1. Støpte prøver (terninger etc.) Er hensikten å bestemme trykkfastheten ved kontroll av støpearbeider benyttes vanligvis utstøpte 100 mm terninger. Prøveseriens karakteristiske fasthet beregnes ut fra gjennomsnittlig fasthet, prøveantall og spredning i resultatene. Se under Beregninger. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Er hensikten å bestemme betongfastheten i en konstruksjon benyttes utborede sylindre (kjerneprøver). Fastheten kan også undersøkes på prismer eller terninger som er saget ut av uthugde prøver fra konstruksjonen. Midlere trykkfasthet for hver prøve, omregnet til ekvivalent sylinderfasthet eller ekvivalent terningfasthet, vurderes som et selvstendig resultat, uten beregning av gjennomsnittlig eller karakteristisk fasthet for alle prøvene. Prinsipp Trykkfastheten for betong bestemmes ved at kubiske (terningformede) ev. prismeformede eller sylindriske prøvestykker belastes til brudd i en trykkprøvingsmaskin. Referanser NS 3670 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Utboring og behandling av sylindre til å bestemme fasthet. NSF, Oslo NS 3668 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Prøvelegemers trykkfasthet. NSF, Oslo NS 3667 (1987): Betongprøving. Herdet betong. Prøvelegemers form og mål. NSF, Oslo NS 3420 (1986): Tekniske bestemmelser. Kap. L Betongkonstruksjoner. NSF, Oslo Utstyr Trykkprøvingsmaskin hvor bruddlasten kan avleses. Lasten skal kunne bestemmes med feil mindre enn 3 %. Lastøkningen skal kunne reguleres innen området 0 til 25 kn/s. Ytterligere krav, f.eks. til stivhet av maskinen og trykkplatene, er gitt i NS Vedlikehold Trykkprøvingsutstyret skal vedlikeholdes og kalibreres slik at det tilfredsstiller de til en hver tid gjeldende krav. Fremgangsmåte Prøvetaking og prøvetillaging, generelt Hver prøve for trykkfasthet skal generelt bestå av minst to prøvestykker. (Unntak: Prøver for trykkfasthet av sprøytebetong skal bestå av minst tre prøvestykker.) Prøvestykker som skal utgjøre en prøve skal være utstøpt samtidig, ev. boret ut fra ett og samme område. Prøvestykkenes tverrmål skal være minst tre ganger større enn tilslagets nominelle størrelse. Normalt fastlegges trykkfastheten for betong ved 28 døgns alder. 1. Støpte prøver (terninger etc.) Utstøpte prøver til trykkfasthetsundersøkelse skal være laget i samsvar med (Håndbok 015) ev Det benyttes vanligvis 100 mm terninger. Sylindre med diameter 150 mm eller 100 mm og høyde lik 2 diameteren kan også benyttes, men dette er lite utbredt. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Borkjerner til trykkfasthetsundersøkelse av betong i ferdige konstruksjoner skal være tatt ut i samsvar med (Håndbok 015). Det benyttes vanligvis kjernediameter 100 mm. Prøvestykkenes høyde/diameterforhold (h/d) skal være større enn 0,75 og bør være mellom 1,0 og 2,0. Unntak: Prøvestykker av sprøytebetong skal ha diameter 60 mm og h/d 1,0 og bør ha h/d = 1,5-1,7. En betongprøve fra konstruksjon vil vanligvis bestå av prøvestykker fra to forskjellige kjerner som er boret ut med innbyrdes avstand 0,2-0,3 m, maksimum 0,5 m. De to borkjernene skal ha samme materialkvalitet, så vidt dette kan vurderes på forhånd. Kjernene bør derfor stamme fra samme betonglass eller betongblanding. Kjernene bør også ha hatt samme utstøpings-/komprimeringsforhold, og samme herdeforhold både med hensyn til fuktighet og temperatur. De to prøvestykkene kan tas fra samme borkjerne dersom den er lang nok til å gi to prøvestykker og dersom denne fremgangsmåten anses å dekke formålet med undersøkelsen. Kommentar: Prøvestykker som er tatt fra samme borkjerne kan ha forskjellig kvalitet pga. ulik komprimering. Videre kan temperatur og fuktforhold ha vært ulik under herdingen,

2 side 2 av 6 avhengig av avstand fra overflaten til tykke/massive deler av konstruksjonen. Dersom det er en målsetting for undersøkelsen å utjevne betydningen av f.eks. herdetemperaturen kan denne fremgangsmåten imidlertid benyttes. Testing av kun ett prøvestykke fra området som skal undersøkes, eventuelt flere prøvestykker som bores ut enkeltvis her og der på konstruksjonen, vil ikke gi fullverdige resultater i hht. forutsetningene og prøvingsreglene i NS Det har heller ingen hensikt å ta prøver fra utpregede steinreir eller rissområder som allikevel skal utbedres. Ved utvidet kontroll i hht. NS 3420 kap. L5 med kombinert prøving av støpte og utborede prøver skal de utborede prøvene tas i områder der betongen er påkjent og i områder der kvaliteten erfaringsmessig blir lavere enn andre steder, dvs. overkant av bjelker og plater samt topp av vegger og søyler. NS 3420 stiller ikke krav til betongens alder ved utboring av prøvene, bortsett fra ved kombinert prøving hvor prøvingen skal finne sted innen betongen har fått en modenhet (M) som tilsvarer 1800 døgngrader, beregnet i hht. NS Saging og sliping Prøvestykkenes rettvinklethet og trykkflatenes planhet skal tilfredsstille kravene i NS 3667, se også Kommentar. For utborede sylindre kan kravet til rettvinklethet være umulig å tilfredsstille fullt ut. Prøvestykkenes trykkflater skal for øvrig være mest mulig parallelle med hverandre. Det er spesielt viktig at trykkflatene er plane. Borkjerner som ikke har maskinelt planslipte trykkflater bør i alminnelighet ikke godtas. Fremgangsmåte for saging og sliping er gitt i Kommentar: Prøvestykkets trykkflater skal i hht. NS 3667 være vinkelrette (90 ± 0,5 ) på prøvestykkets sideflater. Planhetsavviket for trykkflatene skal være innenfor ± 0,0005 d og avrundes oppover til nærmeste 0,05 mm. Dette tilsvarer 0,05 mm når tverrmålet d = 100 mm og 0,1 mm når tverrmålet d er større enn 100 mm (opp til 200 mm). Planhetsavviket kan måles med f.eks. en stållinjal og en ventilsøker e.l. Tilfredsstillende trykkflater på borkjerner oppnås som regel ikke ved saging alene - plansliping er i praksis alltid nødvendig. Støpte terninger kan også ha planhetsavvik utover det tillatte dersom de ikke planslipes, dette kan skyldes slitte eller ødelagte støpeformer. Vannlagring Støpte prøver skal etter avformingen vannlagres inntil prøvingen skal utføres, jf (Håndbok 015) ev Utborede prøver skal vannlagres i minst tre døgn før prøving, jf (Håndbok 015). Dersom hensikten med prøvingen av utborede prøver er å undersøke fasthetspotensialet for betongen i konstruksjonen bør vannlagringstiden være vesentlig lenger enn 3 døgn, og da minst frem til at betongen har oppnådd en alder på 28 døgn og en modenhet på minst 840 døgngrader beregnet i hht. NS Trykking av prøvene - Prøvestykkene tas opp av vannbadet (herdekaret) tidligst en halv time før prøvingen og tørkes av slik at det ikke er fritt vann på overflaten. Prøvingen skal foretas mens prøvestykkene er overflatefuktige, dvs. innen de skifter farge fra mørk grå til lys grå. (Prøvenes fukttilstand kan i betydelig grad påvirke resultatet av prøvingen.) - Prøvestykkenes dimensjoner og planhet kontrollmåles i hht Prøvestykkene veies i luft og i vann for å kunne bestemme densiteten, jf Volumet kan alternativt bestemmes ut fra prøvestykkenes målte dimensjoner. - Prøvestykket plasseres sentrisk i trykkprøvingsmaskinen. NS 3668 krever at avviket skal være mindre enn 1 mm. - Støpte terninger plasseres slik at belastningsretningen blir vinkelrett på støperetningen. - Belastningen påføres kontinuerlig med en pålastningshastighet som gir trykkøkning 0,8 ± 0,2 MPa/s, jf. NS Bruddlasten avleses fra trykkprøvingsmaskinen og noteres. Kommentar: Trykkøkning 0,8 ± 0,2 MPa/s tilsvarer en pålastningshastighet på 8 ± 2 kn/s, dvs. 40 ± 10 kn pr. 5 sek., ved prøving av 100 mm terninger. Tilsvarende pålastningshastighet for 100 mm borkjerner er 6,3 ± 1,6 kn/s, dvs. 31 ± 8 kn pr. 5 sek. Resultater Beregninger, generelt For støpte prøvestykker beregnes trykkflateareal ut fra støpeformens nominelle mål hvis prøvestykkets målte dimensjoner ikke avviker fra dem med mer enn ± 1,0 %. Trykkfastheten angis i MPa med 1 desimal. Beregningene kan foretas automatisk ut fra data som registreres i LABSYS. Eksempel på registreringsbilde er vist i figur Eksempel på arbeidsskjema er vist i figur og Prøvestykkenes densitet beregnes. Om vekt i luft og i vann legges til grunn, angis densitet til nærmeste 10 kg/m 3, jf Om volumet er bestemt ut fra prøvestykkenes dimensjoner, kan densitet angis til nærmeste 50 kg/m 3. Korreksjon av trykkfastheten, beregning av gjennomsnittsverdier og sammenligning med krav til karakteristisk trykkfasthet avhenger av prøvetypen og formålet med undersøkelsen. 1. Støpte prøver (terninger etc.) For vanlig prøving ved kontroll av støpearbeider, dvs. prøving av støpte terninger med 100 mm sidekant, skal trykkfastheten for hvert prøvestykke beregnes som bruddlast dividert med trykkflateareal, uten korreksjoner av noe slag. Prøvefastheten (f c ), dvs. midlere trykkfasthet for to sammenhørende prøvestykker A og B, beregnes: f c = 0,5 (f ca + f cb )

3 side 3 av 6 Gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) for alle prøvene (prøve nr. 1, 2, 3,..., n) er da: f cm = (1/n) (f c1 + f c2 + f c f cn ) Karakteristisk trykkfasthet (f ck ) for prøveserien beregnes ut fra gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) og standardavviket (s) i hht. følgende formel, jf. NS 3420 kap. L5: f ck = f cm w s der faktoren (w) har verdier som vist i nedenstående tabell, jf. NS 3420 kap. L5: Antall (n) prøvefastheter >20 w 2,5 2,0 1,7 1,5 1,4 Karakteristisk fasthet (f ck ) for terningprøvene sammenlignes med krav til karakteristisk fasthet for terninger i hht. NS 3420 tabell L5:a (bemerk spesielle regler i hht. NS 3420 dersom antall prøvefastheter er minst 27 og kravet til karakteristisk fasthet underskrides av høyst 1 prøvefasthet). Tilsvarende beregningsmåte brukes også for støpte sylindre, og karakteristisk fasthet for sylindrene sammenlignes med krav til sylinderfasthet. Kommentar: Karakteristisk fasthet beregnet fra meget få prøver må nødvendigvis bli meget usikker, og bør ansees som kun en orienterende verdi. 2. Prøver fra konstruksjon (borkjerner etc.) Trykkfastheten for borkjerner (sylindre) fra en betongkonstruksjon beregnes som bruddlast dividert med trykkflatens areal og omregnes til ekvivalent trykkfasthet for sylindre med høyde/diameter-forhold (h/d) = 2,0. Omregningsfaktorene er gitt i figur (etter tabell L5:b, NS 3420). Dersom prøvestykket har h/d lik 2,0 er omregning ikke nødvendig (omregningsfaktor 1,0). Prøvefastheten, dvs. midlere trykkfasthet for de minst to prøvestykkene i én prøve, beregnes. Dersom undersøkelsen omfatter flere prøver skal hver prøve (hvert område av konstruksjonen) bedømmes separat i forhold til kravet, dvs. at gjennomsnittlig fasthet og karakteristisk fasthet ikke beregnes. Jf. regler i NS Kommentar: For utborede sylindre fra konstruksjonen skal hver prøvefasthet være minst 80 % av kravet til karakteristisk sylinderfasthet, som er 80 % av kravet til karakteristisk terningfasthet for fasthetsklasser f.o.m. C15 t.o.m. C55, i hht. NS (Eksempel: Fastheten for en utboret og omregnet prøve h/d = 2,0 av betong i klasse C45 skal minst være 45 0,8 0,8 = 28,8 MPa). Måten som kravet til borkjernene er definert på i NS 3420 må ses i lys av at antall borkjerner ofte er for lavt til at statistiske metoder er anvendbare, og at prøvene skal tas der betongen erfaringsmessig er svakest. De nevnte regler for vurdering av borkjernene gjelder kontroll/verifisering av fasthet i konstruksjon hvor det ut fra støpte prøver er for lav fasthet. Ved bestemmelse av kapasitet i konstruksjoner utelukkende på grunnlag av prøver fra konstruksjonen gjelder andre regler, jf. NS 3473, punkt Styrkeberegning av konstruksjonene er basert på sylinderfasthet. Omregning av borkjernene til ekvivalent fasthet for sylindre med h/d = 2,0 som angitt foran er derfor den vanlige fremgangsmåten. Om prismer benyttes, skal deres fasthet regnes om til terningfasthet (h/d = 1,0) og sammenlignes med kravet til terningfasthet. Prøvestykkenes faktiske h/d-forhold (høyde:tverrmål) 2,00 1,75 1,50 1,25 1,10 1,00 0,75 Prismer (for omregning til terning, dvs. h/d = 1,0) 1,15 1,12 1,10 1,07 1,03 1,00 0,88 Omregningsfaktor Sylindre (for omregning til sylinder med h/d = 2,0) 1,00 0,97 0,95 0,93 0,89 0,87 0,76 Figur Omregningsfaktorer for omregning til ekvivalent terningfasthet eller ekvivalent sylinderfasthet. (Etter NS 3420, tabell L5:b) Eksempel Støpte prøver: For en betong C45 er kravet til karakteristisk terningfasthet 45 MPa. Ved utstøping av en konstruksjon i denne fasthetsklassen er det støpt 7 prøver à 2 terninger av betongen som er benyttet. 28 døgns-fastheten for prøvene er henholdsvis 43,0-49,5-48,9-52,2-51,0-44,6 og 49,0 MPa. Gjennomsnittlig prøvefasthet (f cm ) er 48,3 MPa og standardavviket (s) er 3,3 MPa. Faktoren (w) ved utregning av karakteristisk fasthet er 1,7 i hht. NS 3420 (n = 7 prøver). Karakteristisk fasthet (f ck ) er da: f ck = f cm w s = 48,3 1,7 3,3 = 42,7 MPa, dvs. at betongen tilfredsstiller ikke kravet til fasthetsklasse C45 (hvilket betyr at man må bore ut). Utborede prøver: Kravet til sylinderfasthet for C45-betongen er 36 MPa (= 0,8 45 MPa) i hht. tabell L5:a, NS Middelverdien for en kjerneprøve (to prøvestykker) fra konstruksjonen skal da minst være 0,8 36 = 28,8 MPa. Det er boret ut 2 stk. sylindre med diameter 100 mm. Høyden er 175 mm etter saging og sliping av trykkflatene, dvs. h/d = 1,75. Uomregnet trykkfasthet er 30,6 og 29,2 MPa. Omregningsfaktoren er 0,97 i hht. tabell L5:b i NS Ekvivalent (omregnet) sylinderfasthet for sylindre med h/d = 2,0 er da henholdsvis 30,6 0,97 = 29,7 MPa og 29,2 0,97 = 28,3 MPa. Den midlere trykkfastheten av prøven er 0,5 (29,7 + 28,3) = 29,0 MPa, dvs. at betongen tilfredsstiller fasthetsklasse C45.

4 side 4 av 6 Usikkerhet Vedrørende prøvenes geometri og kvalitet er det i særlig grad manglende planhet av trykkflatene som kan gi ukorrekt trykkfasthet. Avvik fra riktig lagringstemperatur gir stort utslag ved alder under 7 døgn, men lite utslag ved 28 døgn og senere. Andre forhold som i betydelig grad kan gi usikre og ukorrekte resultater er uttørking av prøvestykkene og/eller ikke-sentrisk plassering av prøvestykket eller feil pålastningshastighet ved trykkingen. Trykkpressens konstruksjon/virkemåte og tilstand, kalibrering m.v. kan også ha betydning for hvorvidt det måles korrekt trykkfasthet. Det er velkjent at trykkpresser med for liten stivhet i forhold til de laster som det opereres med, kan gi betydelig for lave trykkfastheter. Rapportering Trykkfastheten rapporteres ved videreutfylling av skjema vist i figur , eller i egen rapport ved kontroll av støpearbeider og kontroll av ferdige konstruksjoner. LABSYS-utskrift eller utfylte arbeidsskjema kan utgjøre en del av prøvingsrapporten, som minst skal inneholde følgende opplysninger: - navn og adresse på ansvarlig for prøvingen - dato og rapportidentifikasjon - prøvemetode (denne beskrivelsens nummer og tittel) - navn og adresse på oppdragsgiver/anlegg - identifikasjon av betongen (sammensetning, alder, temperatur etc.) - identifikasjon på prøven(e), prøvetakingssted etc. - dato og klokkeslett for prøvingen - prøvingsresultat (alle registreringer og utregninger) - hvorvidt tilslagskorn større enn 45 mm er fjernet fra betongen (gjelder støpte prøver) - annen informasjon av betydning for bedømmelse av resultatet - bedømming av resultatet dersom det inngår i oppdraget - eventuelle avvik fra denne beskrivelsen eller standardene det er referert til Figur Eksempel på registreringsbilde for trykkfasthet og densitet (Etter brukerveiledning for LABSYS versjon 2.50)

5 side 5 av 6 Figur Eksempel på beregning av trykkfasthet fra støpte og utborede prøvestykker

6 side 6 av 6 Figur Arbeidsskjema for beregning av trykkfasthet fra støpte og utborede prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

- Fortrolig Forfatter SINTEF Byggforsk

- Fortrolig Forfatter SINTEF Byggforsk 15062NAT - Fortrolig Prøvingsrapport Natursteinstesting av Karmøy Naturstein Brutto densitet, åpen porøsitet, trykkfasthet, glide- og hvilefriksjonskoeffisient Forfatter Simon Alexander Hagen SINTEF Byggforsk

Detaljer

Statens vegvesen. 14.433 Slemmeanalyse. Omfang. Referanser. Fremgangsmåte. Utstyr. Prinsipp. Definisjoner. Vedlikehold

Statens vegvesen. 14.433 Slemmeanalyse. Omfang. Referanser. Fremgangsmåte. Utstyr. Prinsipp. Definisjoner. Vedlikehold Statens vegvesen 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.433 - side 1 av 7 14.433 Slemmeanalyse Gjeldende prosess (nov. 1996): 14.433 Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av fordelingen

Detaljer

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Hvordan var det før August 2011 E700: Fiberleverandør måtte ha en testrapport som viste dosering for å klare 700 J. Man kunne gjøre 20 prøver

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.423 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.42 Densitet og vanninnhold 14.423 Densitet og absorbert vann for tilslag mindre enn 8,0 mm Versjon januar 2005 erstatter versjon

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode

Detaljer

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler Etatsprogrammet Moderne vegtunneler 2008-2011 Bestandighet sprøytebetong Ringnestunnelen Statens vegvesens rapporter Nr. 160 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong

Detaljer

Bestemmelse av betongs vanntetthet

Bestemmelse av betongs vanntetthet Tom Farstad Bestemmelse av betongs vanntetthet NORDTEST Prosjekt 121 5 22 Prosjektrapport 2000 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Tom Farstad Bestemmelse av betongs vanntetthet NORDTEST Prosjekt

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen

LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen R A P P O R T Te k n o l o g i a v d e l i n g e n Nr: 2399 Seksjon for materialteknikk: 2005-07-13 TEKNOLOGI-RAPPORT nr. 2399 Tittel

Detaljer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer Doknr 52R01DE Rev: 090106 for klasse D og E- Betongelementer Søknaden gjelder: Klasse D Klasse E Bedriftens navn Foretaksnr Firmaattest vedlegges søknaden Besøksadresse (Produksjonsenhet) Gate / vei Postnr

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.472 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.47 Skjærstyrke 14.472 Enkelt trykkforsøk Versjon mars 2005. Prosess: erstatter versjon juli 1997 Omfang Enkelt trykkforsøk utføres

Detaljer

Målereglement massevirke

Målereglement massevirke Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser

Detaljer

Statens vegvesen CBR, California Bearing Ratio. Omfang. Referanser. Utstyr. Prinsipp. Beskrivelse. Definisjoner.

Statens vegvesen CBR, California Bearing Ratio. Omfang. Referanser. Utstyr. Prinsipp. Beskrivelse. Definisjoner. Statens vegvesen 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.46 Komprimering 14.463 - side 1 av 4 14.463 CBR, California Bearing Ratio Gjeldende prosess (nov. 1996): 14.473 Omfang Prinsipp Metoden brukes

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.483 side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.48 Andre undersøkelser 14.483 Kalksementstabilisering av leire i laboratoriet Versjon mai 2004: NY Omfang Kalksementstabilisering

Detaljer

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning. Christine E. R. Skogli, SVV Tunnel og betong. Hans Stemland, SINTEF. 16.11.2015 Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Alkalireaksjoner i betong Varige

Detaljer

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset

Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Etablert i 2006. Eies og dri2s av Benedikte Thallaug Wedset Oppgave: gjøre betongflaten varig, vakker og variert Designer Konsulent Håndverker Kunstner Daglig og faglig driver av BETONGstudio på Enerhaugen

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Vedlegg 4. OPPDRAGSGIVER Bodø Havn KF. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Per Erik Melgård. Tor Berg SAMMENDRAG

Vedlegg 4. OPPDRAGSGIVER Bodø Havn KF. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Per Erik Melgård. Tor Berg SAMMENDRAG Norconsult AS, Hovedkontor Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Vedlegg 4 RAPPORT TITTEL

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

NB7 Sprøytebetong til bergsikring

NB7 Sprøytebetong til bergsikring NB7 Sprøytebetong til bergsikring Teknologidagene 2009 Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen Innhold Generelt om revisjonen Nytt i NB7 Energiabsorpsjonskapasitet metodestudie Nytt arrangement i regi

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

Wheel Track Ringanalyse2016

Wheel Track Ringanalyse2016 Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Teknisk faktablad StoSilent Prep Quarz

Teknisk faktablad StoSilent Prep Quarz Organisk heftbru for Sto Akustikputs Karakteristikk Anvendelse innvendig på underlag som pga. høy densitet eller lav oppsugingsevne ikke er egnet å pusse direkte på (slett betong, gipsplater etc.) Egenskaper

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Lett konstruksjons betong. Kor lett e det? Fabeko regionsmøte region midt/nord Presentert av Jan-Eirik Nilsskog (Rolf Valum) Polkonsult

Lett konstruksjons betong. Kor lett e det? Fabeko regionsmøte region midt/nord Presentert av Jan-Eirik Nilsskog (Rolf Valum) Polkonsult Lett konstruksjons betong Kor lett e det? Fabeko regionsmøte region midt/nord 2016 Presentert av Jan-Eirik Nilsskog (Rolf Valum) Polkonsult Litt om meg selv Gift, to barn, bor i Mosjøen Nordland. Min daglige

Detaljer

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Statens vegvesen. 14.434 Kornfordeling ved våtsikting med slemmeanalyse. Omfang. Utstyr. Referanser. Prinsipp

Statens vegvesen. 14.434 Kornfordeling ved våtsikting med slemmeanalyse. Omfang. Utstyr. Referanser. Prinsipp Statens vegvesen 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.434 - side 1 av 8 14.434 Kornfordeling ved våtsikting med slemmeanalyse Gjeldende prosess (nov. 1996): 14.424 Omfang Prinsipp

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Vanntette betongkonstruksjoner

Vanntette betongkonstruksjoner Vanntette betongkonstruksjoner Sverre Smeplass, Skanska Norge AS Norsk Betongdag, Stavanger, 21.10.2010 1 Utfordringer Vanntett betong tett betongmateriale unngå støpefeil Tette skjøter rene skjøter, fortanning

Detaljer

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016 Hans Stemland SINTEF Hans Stemland, SINTEF Eva Rodum, SVV Håvard Johansen, SVV 1 Alkalireaksjoner Skademekanisme for

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

ELEVARK. ...om å tømme en beholder for vann. Innledning. Utarbeidet av Skolelaboratoriet ved NTNU - NKR

ELEVARK. ...om å tømme en beholder for vann. Innledning. Utarbeidet av Skolelaboratoriet ved NTNU - NKR ELEVARK...om å tømme en beholder for vann Innledning Problemstilling: Vi har et sylindrisk beger med et sirkulært hull nær bunnen. Vi ønsker å bestemme sammenhengen mellom væskehøyden som funksjon av tiden

Detaljer

Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik

Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik 1 2 Bøyestrekkfasthet og seighet Den viktigste funksjonen til konstruktiv fiberarmering

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

Firesafe Brannplate. montasjeanvisning

Firesafe Brannplate. montasjeanvisning Side: 1 av 12 Norge: 030-0272 generelt FIRESAFE / INTUMEX CB 511/ CB 521 er et branntettesystem bestående av steinull med densitet 120 kg/m3 i 50mm platetykkelse, påført 1mm varmeekspanderende dekkmaling

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.481 - side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.48 Andre undersøkelser 14.481 Treaksialforsøk Versjon mars 2005. Prosess: erstatter versjon juli 1997 Omfang Treaksialforsøket brukes

Detaljer

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde

C1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2 Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Prosesskoden revideres, høring etter 01.01.2015. Ikke noe er fastlagt eller låst,

Detaljer

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling 86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik

Detaljer

W W W. F - T E C H. N O

W W W. F - T E C H. N O Riktig byggtørking! Riktig byggtørking! Det er mye usikkerhet rundt temaet byggtørking. F-tech, som er ansvarlig leverandør av avfuktningsutstyr, ønsker å skape klarhet rundt dette. Det er ikke nok og

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4760 Skjerm (ID=3) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-10 Definisjon: En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks

Detaljer

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA

09 Murerarbeid. 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09-1 09 Murerarbeid 09.44 Leca Ringmur 35 cm med LWA 09.44.1 NB2.2393332A MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering: Eksponeringsklasse

Detaljer

Dekkeforkantmonterte stolper er 990 mm over brakett. Fra topp brakett til topp håndløper er avstanden 1015 mm. Stolper er 1170 mm høye, se Figur 1.

Dekkeforkantmonterte stolper er 990 mm over brakett. Fra topp brakett til topp håndløper er avstanden 1015 mm. Stolper er 1170 mm høye, se Figur 1. 1 BAKGRUNN SINTEF Byggforsk fikk i januar 2017, i oppdrag av Fana Glass AS å utføre mekanisk prøving på glassrekkverk. Prøvingene ble utført på SINTEF Byggforsk laboratorier i Oslo 6/3, 31/3, 27/4 og 4/5

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Byggforsk bekrefter at Hunton I-bjelken m/ LVL flens SINTEF Certification Nr. 20381 Utstedt: 03.07.2013 Revidert: Gyldig til: 01.10.2018 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 7 DISKUSJON... 8 KONKLUSJON... 11 1 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Begreper...3 2 GJENNOMFØRING...4 2.1 Forberedelser...4 2.2 Forsøksopplegg... 3 RESULTATER...7 4 DISKUSJON...8 4.1 Effekt av aldring og slitasje...8

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

05 Betongarbeid Reparasjon av søyler i betong

05 Betongarbeid Reparasjon av søyler i betong Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 05-1 05 Betongarbeid 05.03 Reparasjon av søyler i betong 05.03.1 LY2.212122 (2013) FJERNING AV BETONG AREAL Meislingsmetode: Håndmeisling Meislingsdybde: 21-40 mm Lokalisering:

Detaljer

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste Maskinentreprenør vedlegg og sjekkliste Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. VEDLEGG 1 Graveskråning max 1:1 om massene tilsier dette. Dersom massene tilsier

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel

Detaljer

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr

RAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 064 Dato: 03.07.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:

Detaljer

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

PRØVESPESIFIKASJON FOR

PRØVESPESIFIKASJON FOR 1 av 7 PRØVESPESIFIKASJON FOR AUTOMATISKE BRANNALARMANLEGG FOR GÅRDSBRUK OG GARTNERIER Utgitt av: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. FG November 2003. FG prøvespesifikasjon lanbruk, gjelder fra:

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Firesafe Brannplate MONTASJEANVISNING

Firesafe Brannplate MONTASJEANVISNING AK 1 Side: 1 av 12 Norge: 030-0272 El-nummer: 12178 09 GENERELT FIRESAFE / INTUMEX CB 511/ CB 512 er et branntettesystem bestående av steinull med densitet 120 kg/m3 i 50mm platetykkelse, påført 1mm varmeekspanderende

Detaljer

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden.

NGU Rapport Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. NGU Rapport 2011.036 Kulemøllemetoden Erfaringer fra ringanalyser for bedømmelse av kravspesifikkasjoner til metoden. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

Statens vegvesen. 14.637 Kapillær sugehastighet og porøsitet, PF. Omfang. Referanser. Utstyr. Fremgangsmåte. Full prosedyre

Statens vegvesen. 14.637 Kapillær sugehastighet og porøsitet, PF. Omfang. Referanser. Utstyr. Fremgangsmåte. Full prosedyre Staten vegveen 14.6 Betong og materialer til betong 14.63 Underøkele av herdet betong 14.637 - ide 1 av 5 14.637 Kapillær ugehatighet og porøitet, PF Gjeldende proe (nov. 1996): NY Omfang Metodebekrivelen

Detaljer

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Dette er del tre i artikkelserien om «Uncertainty of the Uncertainty». I dag skal jeg vise deg hvorledes man bestemmer

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette Per Arne Dahl Seniorforsker SINTEF Byggforsk Oktober 2012 Byggforsk 1 Hva er alkalireaksjoner? En kjemisk - fysisk prosess, hvor visse silika(kvarts-)holdige

Detaljer

K A P I T T E L 4 5 KORK OG KORKVARER

K A P I T T E L 4 5 KORK OG KORKVARER K A P I T T E L 4 5 KORK OG KORKVARER Alminnelige bestemmelser Kork fremstilles nesten utelukkende fra den ytre barken av korkeika (Quercus suber) som vokser i Sør-Europa og i Nord-Afrika. Den første barken

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Tetthetsprøving av kum

Tetthetsprøving av kum Tetthetsprøving av kum Nr. 63 UTFØRELSE TRANSPORTSYSTEM 2011 1 FORMÅL Dette VA/Miljø-bladet beskriver metodene for utførelse av tetthetsprøving av kummer etter Norsk Standard, herunder metoder, prøveutstyr

Detaljer

Beskrivelse og bruk. Innhold. Denne vekten er laget som tilbehør til Molift Partner 230 eller Molift Partner 255 pasientløfter.

Beskrivelse og bruk. Innhold. Denne vekten er laget som tilbehør til Molift Partner 230 eller Molift Partner 255 pasientløfter. - en vekt fra Innhold Beskrivelse og bruk... 2 Montering... 3 Veiing... 3 Alternativ veieprosedyre:... 3 Beregning av BMI... 4 Visning i kilo (kg) eller pund (lb))... 4 Knapper og LED-indikatorer... 5

Detaljer

Ultratop Stucco. Ultratop Stucco benyttes for å fylle mikroporer som dannes på overflaten på herdet Ultratop, og påføres umiddelbart etter slipingen.

Ultratop Stucco. Ultratop Stucco benyttes for å fylle mikroporer som dannes på overflaten på herdet Ultratop, og påføres umiddelbart etter slipingen. Porefyller bestående av spesielle hydrauliske bindemidler til tetting av mikroporer som oppstår etter de første slipestegene på Ultratop BRUKSOMRÅDER Ultratop brukes på gulv av Ultratop der overflaten

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Montasjeteknikk for stålbyggere

Montasjeteknikk for stålbyggere Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Treskruer Montasjeteknikk for stålbyggere 173 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Treskruer Montering av treskruer med sekskanthode...

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering:

Detaljer

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN

B4 TEMPERATUR, KRYP OG SVINN 26 4.2 BEREGNING AV KRYP OG SVINN NS 3473, punkt A.9.3.2 \40\ er grunnlaget for det som følger i dette avsnittet. Kryptallet er sterkt avhengig av betongens alder ved belastning, men NS 3473, punkt A.9.3.2

Detaljer