TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN SKULENS ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Sogndal kommune Fjærland skule I SOGN OG FJORDANE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN SKULENS ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Sogndal kommune Fjærland skule I SOGN OG FJORDANE"

Transkript

1 Sogndal kommune Gravensteinsgata 17 E-post: FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT SKULENS ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Sogndal kommune Fjærland skule 2016 Sak 2015/4491

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med i Fjærland skule i Sogndal kommune Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Elevenes psykososiale miljø: førebyggjande og individuelt retta arbeid Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Elevanes psykososiale miljø: medverknad, informasjon og forvaltning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Førehandsvarsel om vedtak Varsel om pålegg Kommunens frist til å rette...35 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag

3 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter opplæringslova, har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Under pkt. 3.1 og 4.1 går vi gjennom dei rettslege krava for dei to kapita. Under pkt. 3.2 og 4.2 «Fylkesmannens undersøkingar» har vi med alle kontrollspørsmåla og under kvart kontrollspørsmål tek vi med ein del av forklaringane til rektor og lærarane i eigenvurderingane, innhald i aktuelle dokument dei har vist til og kva som eventuelt kjem fram under intervju. Under desse punka vurderer vi i liten grad om forholda er i samsvar med regelverket. Under pkt. 3.4 og 4.4 «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 3.2 og 4.2 og om desse er i samsvar med regelverket. Tema og føremål Det overordna føremålet med tilsynet er å styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skulane og deira evne til å førebyggje og handtere krenkjande åtferd på skulen. Tilsynet sitt tema er delt i to hovuddelar; førebyggjande og individuelt retta arbeid medverknad, informasjon og forvaltning Gjennom undersøkingar av skulen sin praksis skal eventuelle regelverksbrot i samband med tilsynstemaet avdekkast. Fylkesmannen vil gjennom pålegg om retting krevje at eventuelle regelverksbrot blir retta. Gjennomføring Fylkesmannen opna tilsyn med skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø ved Fjærland skule i Sogndal kommune. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju, jf. vedlegg 1 2 og vedlegg 2 3. I tillegg til at det er gjennomført intervju med rektor og tilsette (lærarar og assistent) er det også gjennomført intervju med med foreldre- og elevrepresentantar i råd og utval ved Fjærland skule. 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 2 Oversyn over innsend dokumentasjon 3 Oversyn over deltakarane i tilsynet 3

4 Avdekte regelverksbrot Det er avdekt regelverksbrot under følgjande undertema: førebyggande og individuelt retta arbeid psykososialt miljø medverknad, informasjon og forvaltning Tilsynsrapporten og vegen vidare Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen Sogndal kommune fekk frist til å kommentere den førebelse tilsynsrapporten og varsel om pålegg innan Vi mottok svar frå kommunen innan fristen. Fylkesmannen har i kapitla 3 og 4 konstatert regelverksbrot når det gjeld begge undertema: førebyggande og individuelt retta arbeid psykososialt miljø medverknad, informasjon og forvaltning Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Gulen kommune frist til å rette regelverksbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom regelverksbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 1. Innleiing Fylkesmannen opna den tilsyn med skulens arbeid med elevane skulens arbeid med elevane sitt psykososiale miljø ved Fjærland skule i Sogndal kommune. Tilsynet er eit eigeninitiert tilsyn frå Fylkesmannen. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på gjeldane regelverk. I den endelege tilsynsrapporten får Sogndal kommune rimeleg frist til å rette regelverksbrotet før vi eventuelt vedtek pålegg om retting. Frist for retting er

5 2. Om tilsynet med i Fjærland skule i Sogndal kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som regelverksbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Opplæringslova om forsvarleg system og 9a-4 om internkontroll Det er ikkje ført særskilt tilsyn med opplæringslova andre ledd i dette tilsynet. Opplæringslova andre ledd er ein overordna regel som pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for oppfølging av alle lovkrava. I tidlegare tilsyn har det vore stort fokus på internkontrollsystemet i kommunane. I denne omgang er det internkontrollen ved kvar enkelt skule knytt til elevane sitt psykososiale miljø det blir ført tilsyn med. Kravet til internkontroll i samband med dette er særleg regulert i opplæringslova 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Sjølv om opplæringslova legg ansvaret på skuleleiinga for den daglege gjennomføringa og etterlevinga av dei kontrollerte reglane, er det kommunen som har det overordna ansvaret. Det er kommunen som skuleeigar som må syte for at skuleleiinga ved kvar skule etterlever krava og pliktene i lova, og at dei tilbyr dei tenestene og aktivitetane som lova omtalar. Oppfyllinga av elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø skjer på skulen. Det er skuleleiinga og dei tilsette som i det daglege må arbeide for eit godt skulemiljø. Kommunen som skuleeigar er likevel øvste ansvarlege for at pliktene etter kapittel 9a blir oppfylte. Dette inneber at det er kommunen som er ansvarleg for oppfylling av elevane sine rettar sjølv om det tilsynet har undersøkt har vore handlingar som skjer i skulen. Føremålet med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å rette fokuset mot og styrkje arbeidet med det psykososiale miljøet ved skulane og skulane si evne til å førebyggje og handtere krenkjande åtferd. Gjennom kontroll med om skulane følgjer lovkrava på dette feltet, skal eventuell lovstridig praksis avdekkjast. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettast opp. 5

6 Eit godt skulemiljø er ein viktig innsatsfaktor for ein god skule og for realisering av føremålsparagrafen i 1-1 i opplæringslova. Manglar ved skulemiljøet kan føre til mistrivnad blant elevane, og det vil kunne ha direkte innverknad på læringsutbytet deira. Dei overordna føremåla med tilsynet er å: Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevar og forelder ikkje får sine rettar som er heimla i kap. 9a i opplæringslova. sikre at skuleeigarar og skuleleiarar driv eit aktivt og førebyggjande arbeid for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø sikre at skuleeigarar og skuleleiarar syter for at dei tilsette på ein tilfredsstillande måte handterer krenkjande åtferd som dei får kunnskap eller mistanke om sikre at skuleeigarar og skuleleiarar syter for at elevar, foreldre, råd og utval blir involverte og engasjerte i skulemiljøarbeidet Tilsynsrapporten gi ikkje ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytte til temaet som er valt. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Sogndal kommune ved Fjærland skule vart opna gjennom varselbrev I samband med brevet vart det i første omgang sendt ut eigenvurderingsskjema for leiing og for lærarar. Seinare vart dette endra slik at leiinga og lærarane har nytta eigenvurderingsmateriellet som ligg i RefLex 4. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram eigenvurderingar og tilhøyrande dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Kommunen hadde frist til Vi mottak skulen sin dokumentasjon den Det stadlege tilsynet vart gjennomført slik: Intervju intervju med representantar for foreldre på Fjærland skule. Opningsmøte på Fjærland skule Intervju med representantar for elevane på Fjærland skule Intervju med rektor, lærarar og assistent Førebels tilsynsrapport datert Sluttmøte med Sogndal kommune og Fjærland skule Endeleg tilsynsrapport Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på eigenvurderingar, skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 4 RefLex er eit nettbasert verktøy som skal gi offentlege skular og skuleeigar hjelp til å vurdere om eigen praksis er i samsvar med opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. 6

7 3. Elevenes psykososiale miljø: førebyggjande og individuelt retta arbeid Under pkt. 3.1 går vi gjennom dei rettslege krava for dette kapitlet. Under pkt. 3.2 «Fylkesmannens undersøkingar» har vi med alle kontrollspørsmåla og under kvart kontrollspørsmål tek vi med ein del av forklaringane til rektor og lærarane i eigenvurderingane, innhald i aktuelle dokument dei har vist til og kva som eventuelt kjem fram under intervju. Under dette punket vurderer vi liten grad om forholda er i samsvar med regelverket. Under pkt. 3.3 «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 3.2 og om desse er i samsvar med regelverket Rettslege krav Elevanes rett til eit godt psykososialt miljø Alle elevar har rett til eit godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er ein individuell rett, der elevens subjektive oppleving av miljøet er avgjerande. Elevens individuelle rett er ikkje oppfylt med mindre eleven sjølv opplever at skulemiljøet har ein tilfredsstillande verknad på hans eller hennars helse, trivsel og læring. Retten til eit godt psykososialt miljø inneber altså ikkje berre en rett til fråvær av krenkingar, men ein rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennar helse, trivsel og læring. Skulen må syte for at alle elevane ved skulen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Lova er ikkje oppfylt før alle elevane ved skulen opplever eit godt psykososialt miljø. Elevane har plikt til å opphalde seg i skulen kvar dag og har ikkje like stor moglegheit som vaksne til å velje sitt miljø. I forarbeida til lova er det difor lagt vekt på at skulen må gjere «sitt ytterste» for at opphaldet ikkje blir til skade for elevane (Ot.prp.nr ). Skulens plikter Skulens plikt til å jobbe systematisk og førebyggjande (internkontroll) Skulen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det førebyggande arbeidet skal vere aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme eit godt psykososialt miljø, og må sjåast i forhold til den overordna norma i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skulen skal jobbe etter eit «føre-var-prinsipp» og førebygge brot på elevens rett til et godt psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle krava i kapittel 9a. Føremålet med det systematiske skulemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett vert oppfylt ved at skulen jobbar kontinuerleg og systematisk for eit godt miljø og sikrar at problem vert oppdaga og blir tatt hand om i tide. Dette kallast også internkontrollreglar som skulen må følgje for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og førebyggande. 7

8 I. Fase 1: Skulen må kartlegge situasjonen på skulen i forhold til krava i opplæringslova kapittel 9a m.v. II. Fase 2: Skulen må fastsette konkrete mål for skulemiljøet og skulemiljøarbeidet. III. Fase 3: Skulen må utarbeide et system for oppfølging av krava i kapittel 9a. IV. Fase 4: Skulens leiing må implementere systemet blant dei tilsette. V. Fase 5: Skulens leiing må sikre at skulemiljøarbeidet er kontinuerleg, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. VI. Fase 6: Skulens leiing må jamleg evaluere skulens system og det systematiske arbeidet. Alle desse fasane er rettslige krav som skulen må oppfylle, jf. 9a-4. Skuleleiinga har ansvaret for den daglige oppfølginga av skulens systematiske arbeid. Skulen må kunne sannsynleggjere at dei har eit system for internkontroll. Systemet må vise kva som skal gjerast, korleis det skal gjerast, kven som skal gjere det, når det skal gjerast og kva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både korleis elevane generelt og den enkelte opplever skulemiljøet, og syte for at det settast inn nødvendige tiltak dersom elevane generelt eller enkeltelevar ikkje får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tida evaluerast. Individuelt retta arbeid: dei tilsette si handlingsplikt Handlingsplikta gjeld for alle som har eit tilsettingsforhold/ein arbeidsavtale med skuleeigar. Dette inkluderer også lærarvikarar og andre med mellombelse arbeidsavtalar. I tillegg til lærarar, tilsette som arbeider i skulefritidsordning/aktivitetskulen og miljøarbeidarar, gjeld handlingsplikta også til dømes vaktmeister, reingjeringspersonale og kontorpersonale som er tilsett ved skulen. Skulen må syte for at alle tilsette har kunnskap om handlingsplikta, og kva denne inneber. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikta kan delast inn i fire steg: 1. Den tilsette må undersøkje saka Det er tilstrekkelig at ein tilsett har mistanke om at ein elev er blir utsatt for krenkjande ord og handlingar, for at plikta til å undersøkje forholdet trer inn. Mistanke inneber ein «føling» eller ei meining om at ein elev blir utsatt for krenkjande ord og handlingar. Det trenger ikkje vere vedvarande krenkjande handlingar, det er tilstrekkeleg at den tilsette får mistanke om éin krenkjande handling eller uttale for at handlingsplikta skal tre inn. Sjølv om til dømes utsegna står fram som ein del av en akseptert kultur i elevgruppa, er det likevel ei krenking dersom ein eller fleire elevar opplever det som ei krenking. 2. Den tilsette må varsle skuleleiinga Dersom den tilsette får stadfesta gjennom undersøkingar at ein elev er blitt utsatt for krenkjande ord og handlingar, må vedkomande varsle skuleleiinga. Dette kan også gjelde sjølv om eleven sjølv seier at han eller ho ikkje er utsatt for krenkjande ord og handlingar. Det kan vere mange grunner til at ein elev som for eksempel vert mobba, ikkje innrømmer dette for ein lærar. Når ein tilsett varslar skuleleiinga, kan dette skje både skriftlig og munnleg. Det viktige er at skulen har ei felles forståing av når det skal varslast, og korleis det skal skje. Dette er ein del av skulens systematiske arbeid med å sikre elvene eit godt psykososialt miljø. 8

9 3. Den tilsette må gripe inn sjølv dersom det er nødvendig og mogleg Dersom det er nødvendig og mogleg, må den tilsette i tillegg sjølv gripe inn. Føremålet med denne regelen er å stanse uønska handlingar snarast mogleg for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos dei involverte. Kva som vil vere eigna måte å gripe inn på, kjem an på korleis eleven blir krenka. Dersom krenkinga er verbal, plikter den tilsette å stoppe dette. Dersom elevar slåss eller fysisk mishandlar ein annen elev vil det også vere nødvendig å gripe inn, men om den tilsette sjølv skal gå inn og skilje elevane kjem an på vedkomandes eigne føresetnader og situasjonen elles. Det kan berre krevjast at ein tilsett grip inn i ein slik i situasjon dersom det kan reknast som forsvarleg. Ein tilsatt skal ikkje utsette seg sjølv for fare. Det kan eventuelt vere nødvendig å hente hjelp frå andre eller å ringe politiet for hjelp. 4. Skuleleiinga må oppfylle den krenka elevens rett til eit godt psykososialt miljø Den enkelte tilsette si plikt til å undersøkje og varsle ved mistanke om krenkjande ord eller handlingar, og å gripe inn sjølv dersom det er nødvendig og mogleg, følgjer av 9a-3 andre ledd. Sjølv om det ikkje følgjer av denne regelen, har også skulen plikt til å følgje opp saka på ein eigna måte slik at den krenka eleven får oppfylt sin rett til eit godt psykososialt miljø. Dette følgjer av elevens rett til eit godt psykososialt miljø etter 9a- 1, jf. over. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, innsendte eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av representantar for elevar og foreldre, rektor, lærarar og assistent. Under dette punktet som gjeld det førebyggjande og individuelt retta arbeid svarer både rektor og lærarar bekreftande (ja) på kontrollspørsmåla i eigenvurderingane. Under kvart kontrollspørsmål tek vi med ein del av forklaringane til rektor og lærarane i deira eigenvurderingar, innhaldet i aktuelle dokument dei har er vist til og kva som kjem fram under intervju. Vi vurderer i liten grad i kva grad desse forholda er i samsvar med regelverket. Under pkt. 3.4 «Fylkesmannens vurderingar» drøftar vi meir inngåande observasjonane under pkt. 3.2, dvs. om desse er i samsvar med regelverket. Førebyggjande arbeid 1.1. Sikrar skuleleiinga at skulen har kjennskap til korleis elevane generelt opplever det psykososiale miljøet? I eigenvurderingane peikar både rektor og lærarar på at ein gjennomfører Elevundersøkinga på klasse der dei går gjennom svara med elevane i etterkant. Både rektor og lærarar viser i sine eigenvurderingar til at ein har faste elevsamtalar. Av dokumentasjon viser rektor i si eigenvurdering til skulen sin plan for gjennomføring og oppfølging av Elevundersøkinga. Lærarane viser også til ulike skjema som t.d. vekeoppsummeringar, loggskjema for dei ulike klassetrinna, skulens inspeksjonsplan og skulens handlingsplan mot mobbing. 9

10 Skulen har ei etablert ordning der elevane fyller ut vekelogg som lærarane følgjer opp, anten individuelt eller i klassen. Rektor peikar i intervju på at resultat frå Elevundersøkinga, og bruk av vekelogg er skulen sine viktigaste «verktøy» for å fange opp korleis elevane generelt opplever det psykososiale miljøet. Han seier vidare at tilbakemelding frå foreldre t.d. foreldresamtalen og observasjonar ved inspeksjon også er sentrale Sikrar skuleleiinga at skulen har kjennskap til korleis den enkelte eleven opplever det psykososiale miljøet? Både rektor og lærarar viser i eigenvurderingane til mykje av det same materialet som under kontrollspørsmål 1.1. I tillegg peikar rektor i si eigenvurdering på at etter elev- og utviklingssamtalar går dei gjennom resultata på personalmøtet. Lærarane viser i si eigenvurdering til at det er personalmøter kvar veke og der det er satt av tid til å arbeide med det psykososiale miljøet og pedagogisk utviklingsarbeid. I intervju med foreldre og elevar er hovudinntrykket at skulen er oppteken av den enkelte elev sin oppleving av det psykososiale miljøet Set skulen seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå eit godt psykososialt miljø for elevane? I eigenvurderingane peikar både rektor og lærarar på at dette går fram av skulens ordensreglement og klassereglane. Det vert også vist til at skulen gjennomfører undervisningsoppleget «Steg for Steg» 5 og oppvekstsenteret sitt fellesprosjekt der trivsel og læring står i sentrum. I eigenvurderinga viser rektor til fleire av skulen sine dokument, t.d. «Kunnskapsløftet generell del arbeidsdokument», «Den gode timen» og instruks for inspeksjonsvakt. Rektor viser også til utdrag frå felles personalmøte med overskrifta «Arbeid med sosial kompetanse 15/16». Her går det fram at dei no kallar fellesprosjektet 6 for «Trivsel og Læring» med oppstart i veke 36/15. I utdraget er det satt opp målsetjingar for prosjektet. Lærarane peikar i si eigenvurdeing på skulen sin visjon: «Ein god stad å vere, ein god stad å lære». Lærarane viser også til ordning med periodemål, det som går fram av vekeplanane og det som vert skrive på tavla. I intervju med rektor kjem det fram at skulen si satsing med trivsel og læring er framhald av tidlegare prosjekt om sosial kompetanse. I intervu med lærarane peika dei på at det er ei utfordring å formulere mål som er så konkrete at dei kan evaluere dei, men at dei har prøvd å bryt ned måla, t.d. for den einskilde timen. Det kjem også fram at dei har snakka om å konkretisere periodemål litt meir, slik at dei er lettare å evaluere. I intervju med foreldre kjenner dei til skulen sin visjon, men ikkje om skulen har sett seg konkrete mål for det psykososiale miljøet. 5 Prososial - Senter for sosial og emosjonell læring: «Steg for Steg tar for seg tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Målsettingen er å øke barnas sosiale kompetanse gjennom positiv sosial ferdighetstrening. Steg for Steg styrker barns selvbilde og gjør dem i stand til å omgås andre på en fredelig måte. Steg for Steg forebygger mobbing og vold.» 6 Tidlegare var namnet på fellesprosjektet mellom barnehage og skule «Sosial kompetanse». 10

11 I skulen sitt ordensreglement og skulens handlingsplan mot mobbing står følgjende: «I skulen har vi alle ansvar for kvarande, og vi må hjelpe til slik at ingen blir plaga, erta, eller «haldne utanfor».( )«Alle i skulen skal ta omsyn til kvarandre, og hjelpe til slik at ingen blir plaga, erta eller «haldene utanfor». Sogndal kommune har utarbeidd strategisk plan for utvikling av grunnskulen i Sogndal Planen har med eit eige punkt om prioriterte satsingsområde med underpunkta; heilskapleg læringsmiljø, lærarrolla og klasseleiing, skule-heim samarbeid og mobbing. Under hovudpunktet er det i planen formulert mål og derunder mål for arbeidsprosessar. Det er ført opp kva som skal vurderast i samband med resultatoppnåing. Men den kommunale planen er ikkje ein del av dokumentasjonen frå skulen i samband med dette tilsynet Sikrar skuleleiinga at skolen set i verk generelle, førebyggjande tiltak baserte på kjennskapen til korleis elevane opplever det psykososiale miljøet? I eigenvurderinga peikar rektor på korleis skulen får kjennskap til korleis elevane opplever det psyksosiale mijøet, m.a. gjennom Elevundersøkinga, foreldreundersøkinga (3.kvart år), utviklingsamtalar, inspeksjon og vekeloggar. Han viser til førebyggjande tiltak som er sett i verk, t.d. klassereglar, undervisningsopplegget «Steg for Steg», fellesprosjekt med vekt på trivsel og læring, lærarrolla «10 kjenneteikn» og skulens handlingsplan mot mobbing. Lærarane viser i si eigenvurdering også til mykje av det same, men viser også til skulens årshjul. I intervju med rektor peikar han på at dei må ha kontinuerleg fokus på arbeidet med det psykososiale miljøet. Lærarane seier i intervju at dei har gått gjennom ordensreglement og har lagt vekt på å formulere seg positivt i klassereglane, arbeid med progammet «Steg for Steg» med periodemål og at dei har satt i gang fellesprosjekt for å fremje skuleheim samarbeid. Lærarane sier vidare at dei er meir usikre eller seier «både og» om skulen sine tiltak har kome i gang basert på kjennskap til korleis elevane opplever det psykososiale miljøet. I skulen sin handlingsplan mot mobbing er det med eit eige punkt om førebyggjande arbeid i forhold til å hindre mobbing eller uønska framferd, der det er vist til dei ulike tiltaka; trivselssamlingar, periodemål, Steg for Steg, aktivitetskasse i friminutt, to vaksne som inspiserer i friminutta, vakt om morgonen, gjennomgang av ordensreglane og utdjuping av desse, vere «høflege» med kvarandre, positivt språk, vekelogg og utvida logg ved behov, faste plassar på bussen Har skulen ei felles forståing av kva som er krenkjande ord og handlingar? I eigenvurderinga skriv rektor at han føler at både tilsette og elevar har ein felles forståring av kva som er akseptabel eller ikkje og han viser til ordens- og klassereglande. Dersom situasjonar oppstår, vert dette tatt opp med eleven/elevane og det vert drøfta i kollegiet. Av dokument viser han til skulen sin handlingsplan mot mobbing. Lærarane peikar i eigenvurderinga på skulen sine ordensreglar og klassereglande. Og at dei i personalet har arbeidd med felles reaksjonsmønster overfor elevane på utvikingsmøta i felles personal. I intervju er rektor usikker på om ein ved skulen har hatt ein felles prosess for å definere krenkjande ord og handlingar, men føler ikkje behov for å definere dette 11

12 nærare då elevane veit når dei «( ) går over streken». Han seier at foreldra har vore med å godkjenne ordensreglane, men dei har ikkje vore med på prosessen i forkant. Rektor meiner at skulen treng eit tettare samarbeid med heimen, noko som kom fram i ståstadsanalysen, og ein del av samarbeidet kan m.a. vere å definere krenkjande ord og handlingar. I intervju peiker lærarane på at å definere kva bestemte ord som er krenkjande er «unaturleg», men dei meiner at normal folkeskikk er dekkjande og at dette ligg i rygggraden til dei vaksne ved skulen. Assistenten meiner også at skulen har ei felles forståing av krenkjande ord og handlingar. Foreldre sier i intervju at dei ikkje har vore med å diskutere kva skulen ser på som krenkjande ord og handlingar. Elevane peikar på at dei er med å bestemme klassereglane, dvs. kva som ikkje er bra på skulen. Men dei kan ikkje hugse å ha sett ordensreglementet til skulen. I skulen sitt ordensreglement står det m.a. at «ingen blir plaga, erta, eller «haldne utnfor» ( ) vise tillit, vere vennlege og ta omsyn til kvarandre.» I reglementet er det vist til forhold som eleven har rett til, m.a. «At alle behandlar deg på ein fin måte, i skuletida, på veg til og frå skulen.» og at eleven har plikt til, m.a. «Å vise respekt og forståing for alle som er i skulen.», og «Å vise respekt for kvarandre på nett.» I skulen sin handlingsplan mot mobbing er det teke med definisjon av mobbing som er henta frå Zero-programmet til SAF 7 (Senter for atferdsforskning) Har skulen inkludert mobbing, vald, diskriminering, rasisme og enkeltståande krenkingar i denne forståinga? Både rektor og lærarane viser til skulen sin handlingsplan mot mobbing og ordensreglane. I eigenvurderinga peikar lærarane på at dei har fokusert særleg på «( )positivt språk, der vi ynskjer å framheve ønska åtferd i staden for uønska åtferd.» I intervju uttykkjer rektor at han føler/meiner at skulen har inkludert mobbing, vald, diskriminering, rasisme og enkeltståande krenkingar i deira forståing. Han peikar på at gjennom skulen sitt arbeid med «Ti kjenneteikn på god undervisning» og skulen si satsing på trivsel og læringssatsinga er skulen oppteken av å ha eit positivt språk til elevane. I intervju med lærarane kjem det fram at dei meiner mobbing også dekkjer alle desse orda, dvs. vald, diskriminering, rasisme og enkeltståande krenkingar. Dei peikar på at gjennom planverket til skulen må dei vere i stand til å handtere desse, trass at det ved skulen er ei homogen elevgruppe Sikrar skuleleiinga at elevane blir kjende med kva som er krenkjande ord og handlingar? I eigenvurderingane viser både rektor og lærarane til ordens- og klassereglane, Steg for Steg og gjennom å ta direkte kontakt med elev/elevar i aktuelle situasjonar. I intervju med rektor peikar han på at det er kontaktlærar som skal formidle til elevane kva som er krenkjande ord og handlingar. Dette er ikkje nedskrive nokon plass, men det skjer via arbeider med klassereglane og han ser etter at klassane lagar klassereglar. 7 Zero er et program mot mobbing som skulen kan bruke for å førebygge og redusere mobbing. 12

13 Rektor seier i intervju at ordensreglane har vore sak i samarbeidsutvalet, men at desse ikkje har vore sak i elevrådet. I intervju seier lærarane at elevane er kjende med kva som er krenkjande ord og handlingar gjennom Steg for Steg og dette er det kontaktlærar som har ansvar for. Rektor etterspør også om klassereglane er på plass og arbeidet med Steg for Steg er knytt opp mot klassereglane. Elevane seier i intervju at lærarane passar på at dei har det bra i friminutta, t.d. at ingen sloss og at alle har nokon å leike med. Rektor snakkar med elevrådet kva som er bra åtferd. Elevane gir uttrykk for at dei på skulen er samde om korleis dei skal vere med kvarande, men dei kan ikkje hugse å ha sett ordensreglementet til skulen. I skulen sin handlingsplan mot mobbing går det fram at i samband med skulestart om hausten skal dei gå gjennom ordens- og åtferdsreglane der elevane og læraren debatterer/utdjupar dei einskilde punkta. Elles ved behov. Individuelt retta arbeid 2.1. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med si plikt til å undersøkje, og til korleis dei skal undersøkje saka når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar? Rektor viser i si eigenvurdering til instruksen i skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1 og skulens årshjul. Lærarane skriv i si eigenvurdering at ein har årleg gjennomgang (i september) av kap. 9a i opplæringslova og skulen sin handlingsplan mot mobbing. I intervju opplyser rektor at tilsette i SFO og vaktmeister ikkje har fått orientering om handlingsplikta, dvs. plikta til å undersøkje, men han føler at dei har denne plikta i ryggmargen. Lærarane opplyser i intervju at denne plikta ligg i ryggmargen og at dette vert gjennomgått om hausten, men at dei kanskje skulle ha snakka om det «( ) fleire gonger i året.» Assistenten opplyser i intervju at handlingsplikta vert teke opp, t.d. på planleggingsdagar, men uttrykkjer i intervju usikkerheit i kva grad det er blitt minna om handlingsplikta «ofte». Om den aktuelle lovteksten er blitt lagt fram for assistenten er også usikkert. I skulen sin handlingsplan mot mobbing under punktet «Ved mistanke om mobbing» skal skulen innhente informasjon frå elevar, lærarar og foreldre gjennom samtale eller telefon, gjennomføre observasjon, samtale med «mobbar» og «offer».» 2.2. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med si plikt til å gripe inn, og til korleis dei skal gripe inn overfor krenkjande ord og handlingar dersom det er nødvendig og mogleg? I si eigenvurdering peikar rektor på skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1 og 2. og skulens årshjul. Lærarane skriv i si eigenvurdering at ein har årleg gjennomgang (i september) av skulen sin handlingsplan mot mobbing. 13

14 I intervju opplyser rektor at tilsette i SFO og vaktmeister ikkje har fått orientering om handlingsplikta, dvs. plikta til å gripe inn. Lærarane og assistent peikar på i intervju at handlingsplikta krev at dei skal gripe inn, t.d. ved konfliktar. I skulen sin handlingsplan mot mobbing under punktet «avdekking av mobbing» går det fram at tilsette skal «gripe inn om mogleg.» I skulen sin instruks for inspeksjonsvakt går det m.a. fram at vakta skal «Stoppe uønskt åtferd» og «Hjelpe til i konfliktsituasjonar» 2.3. Sikrar skuleleiinga at dei tilsette er kjende med både si plikt til å varsle og til korleis dei skal varsle skuleleiinga, når dei får kjennskap/mistanke om krenkjande ord og handlingar? Rektor viser i si eigenvurdering til skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1 og 2. og skulens årshjul. Lærarane skriv i si eigenvurdering til skulen sin handlingsplan mot mobbing pkt. 1 og 2. Dei skriv også at kommunen har eit avvikssystem som dei tilsette har fått opplæring i. Men fordi skulen er så liten, har dei «( )tett kontakt med rektor og låg terskel for samtaletid ved behov.» Under tidlegare kontrollspørsmål går det fram at tilsette i SFO og vaktmeister ikkje er orientert om handlingsplikta. I skulen sin handlingsplan mot mobbing under punktet «avdekking av mobbing» går det fram at tilsette ved observasjon skal gi «melding til rektor dersom noko vert avdekka» 2.4. Undersøkjer dei tilsette dei faktiske tilhøva nærare når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar? Både rektor og lærarane viser i sine eigenvurderingar til skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1 og 2. Rektor seier i intervju at vakta må vurdere om der er mogleg å undersøkje her og no eller om kontaktlærar må undersøkje seinare. Han seier at dei har blitt samde om at dersom det gjeld ei enkeltsak, så «( ) handterer vi det der og da.» I intervju kjem det fram at nokre av dei tilsette har opplevd situasjonar der dei har undersøkt og varsla. Representantane for foreldra uttrykkjer i intervju at dei har inntrykk av at skulen undersøkjer forhold dei har fått kjennskap til, t.d. ved nettmobbing. Men at det kan variere kor raskt skulen undersøkjer. Foreldra meiner det varierer korleis krenkingar vert undersøkt Grip dei tilsette inn overfor krenkjande ord eller handlingar dersom det er nødvendig og mogleg? Rektor viser i eigenvurderinga til skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1, jf. skulens årshjul instruks for inspeksjon. Lærarane skriv i eigenvurderinga at personalet grip «umiddelbart» inn ved uønskt åtferd når ein er merksam på det. Av dokument peikar dei på skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1 og skulens instruks for inspeksjon. 14

15 Rektor seier i intervju at han trur dei tilsette grip inn. Han opplyser at vaktsmeister til vanleg ikkje er på skulen. Vaktmeister køyrer skulebussen. I intervju med representantane for foreldra kjem det fram at barna har sagt at dei ikkje alltid kan sjå vaktene ute i friminutta. Dei meiner at det kanskje kan vere vanskeleg for dei to vaktene å dekke opp heile uteområdet. Elevane seier i intervju at dei trur dei tilsette vil reagere nokolunde likt når det gjeld å gripe inn i forhold til krenkande ord og handlingar Varslar dei tilsette skuleleiinga når dei får kjennskap/mistanke om krenkjande ord eller handlingar? I eigenvurderinga skriv rektor at dei tilsette varslar alltid skuleleiinga ved slike høve. Han viser til skulen sin handlingsplan mot mobbing, pkt. 2, og årshjulet. Lærarane viser i eigenvurderinga til skulens handlingsplan mot mobbing pkt.1. Rektor forklarer i intervju at dersom det skjer noko i friminutt melder vakta dette til kontaktlærar. Dersom det skjer noko meir alvorleg, vert rektor kontakta slik ein har blitt samde om på personalmøte. Han føler seg trygg på at tilsette kjem til rektor dersom det er noko, og at dei drøfter gjerne i fellesskap korleis dei skal følgje opp ei sak. I intervju seier lærarane at det sit i veggane kva dei skal varsle om. Då det er små forhold på skulen, er det «låg terskel og lett for oss å ta opp saker i fellesskap.» Det kjem fram i intervju med lærarane at det kan vere ei utfordring å sikre at nye tilsette forstår den gjeldane kulturen ved skulen, dvs. kva som sit i veggane. I intervju peikar lærarane på at utifrå handlingsplikta i opplæringslova krev denne at dei skal orientere rektor. Assistenten orienterer gjerne kontaktlærar, men kan også melde til rektor dersom dette er naudsynt. Varsling til rektor vert vanlegvis gitt munnleg. Representantane for foreldra meiner i intervju at dei trur at rektor vert varsla raskt. Det er rektor som ringer dersom skulen meiner det er grunn til å kontakte heimen Har skuleleiinga bestemt korleis dei skal følgje opp varsling frå dei tilsette om krenkjande ord eller handlingar? Rektor viser i eigenvurderinga til skulens handlingsplan mot mobbing. I eigenvurderinga peikar også lærarane på skulens handlingsplan mot mobbing pkt. 1 og 2. Dei seier at rektor set av tid på utviklings-/administrasjonsmøta der personalet «( )aktivt deltek i drøfting av aktuelle saker, for å finne gode løysingar.» I intervju seier rektor at dei vert i fellesskap einige om gangen i ei sak, og gjer deretter kva vi har bestemt. Det er ikkje nokon fast rekkefølgje for korleis skulen skal følgje opp, dvs. det er ikkje ein skriftleg rutine for dette. I skulen sin handlingsplan mot mobbing under punktet «Ved mistanke om mobbing» går det fram at skulen skal innhente informasjon frå elevar, lærarar og foreldre gjennom samtale eller telefon, gjennomføre observasjon, samtale med «mobbar» og «offer». Deretter samordnar ein «(...)informasjonen og rektor drøftar i kollegiet for å finne gode løysingar.» 15

16 Representantane for foreldra uttrykkjer i intervju at det er forskjell på korleis skulen følgjer opp Sikrar skuleleiinga at skulen set i verk tiltak når skulen avdekker at ein eller fleire elevar sin rett til eit godt psykososialt miljø ikkje er teken vare på? Både rektor og lærarar peikar i eigenvurderingane på skulens handlingsplan mot mobbing pkt. 2. I intervju med rektor viser han til svaret under kontrollspørsmål 2.7. dvs. at dei i fellesskap einige om gangen i ei sak og set i verk tiltak som dei har bestemt. I skulens handlingsplan mot mobbing under pkt. 2. går det fram at når saka er kjent følgjer skulen følgjande prosedyre: «( ) Utarbeide enkeltvedtak med oppfølging» 2.9. Sikrar skuleleiinga at skulen justerer tiltaka dersom dei ikkje fører til at eleven/elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken i vare? Både rektor og lærarar peiker i eigenvurderingane på skulens handlingsplan mot mobbing pkt. 2. I intervju seier rektor at han får innimellom får oppmodingar frå elevar som meiner at deira rett til eit godt skulemiljø ikkje er tatt i vare. Han seier at på skulen har dei ein uskriven regel om at «rektor, i samarbeid med kontaktlærar, vert samde om korleis saka skal løysast på beste måte for dei involverte elevane, og at løysinga skal ha preventiv verknad. Både rektor og kontaktlærer fører logg ved denne type saker.» Det er ein uskriven regel at det er kontaktlærar som skal følgje opp saka. I skulens handlingsplan mot mobbing under pkt. 2. går det fram at når saka er kjent følgjer skulen følgjande prosedyre: «( ) Evaluere og justering av tiltak om naudsynt» Skulens evaluering av det samla arbeidet 3.1. Syter skuleleiinga for å evaluere det samla arbeidet med førebyggjande tiltak og individuelt retta arbeid knytt til det psykososiale miljøet? I eigenvurderinga viser rektor til skulens årshjul, at ein har jamlege utviklingsmøte, Ti kjenneteikn på god undervisning, arbeidsdokument om Kunnskapsløftet generell del, revisjon av skulen sin handlingsplan mot mobbing og referat frå møte i SU (samarbeidsutvalet) , jf. sak 3 og 5. Lærarane viser i si eigenvurdering til revisjon av skulen sin handlingsplan mot mobbing skuleåret og at handlingsplan mot mobbing er ein del av skulens årshjul i september. I intervju med lærarane seier dei at dei evaluerer på fellesmøte om våren. Dei seier at dei har snakka om resultata frå Elevundersøkinga på personalmøte, men gir uttrykk for at dei burde vore flinkare å involvere foreldra i evaluering av resultata. Lærarane seier også at dei kanskje ikkje har vore flinke nok å invitere samarbeidsutvalet i evalueringa. I skulen sin handlingsplan mot mobbing står det under punktet om «brukarundersøkingar» at ein skal gjennomføre foreldreundersøking kvart tredje 16

17 år med vurdering og oppfølging. Elevundersøking for 5.-7.klasse kvart år med evaluering og oppfølging Syter skuleleiinga for å gjere nødvendige endringar dersom evalueringa viser at skulens samla arbeid på desse områda ikkje bidreg til at elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø er oppfylt? Rektor viser i eigenvurderinga til hans svar under kontrollspørsmål 3.1., evaluering i kollegiet og som sak i FAU og samarbeidsutvalet/skulemiljøutvalet. Lærarane skriv i eigenvurderinga til at dei har gått tilbake til meir sosialt fokus på fellessamlingane, endring av fellessatsing med vekt på trivsel og læring. Dei skriv at innhaldet i vekeloggane vert fortløpande evaluert og justert ved behov. Det er eit nytt undervisningsopplegg når det gjeld sosial kompetanse gjennom Zippys venner fordi dei meinte dette var eit meir dagsaktuelt opplegg og meir tilpassa dagens målgruppe. Dei skriv at skulen og skuleleiinga gjer fortløpande vurderingar av det psykososiale miljøet for elevane, og gjer endringar ved behov. 3.3 Kommunens tilbakemelding etter førebels rapport Kap. 3 gjeld Elevenes psykososiale miljø: førebyggjande og individuelt retta arbeid. Her hadde kommunen merknader til førebels rapport. Individuelt retta arbeid Kommunen hadde merknader til sitat frå intervjureferat med rektor i samband med kontrollspørsmål 2.9. Spørsmålet gjeld om skuleleiinga sikrar at skulen justerer tiltaka dersom dei ikkje fører til at eleven/elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken i vare. I rapporten har vi i korrigert det aktuelle sitatet. I pkt. 3.4, strekpunkt Det førebyggjande arbeidet, har vi teke inn med merknaden frå kommunen som gjeld gjennomgang og oppfølginga av Elevundersøkinga. 3.4 Fylkesmannens vurderingar Det førebyggjande arbeidet Vi finn at skulen sikrar seg kunnskap om korleis elevane generelt opplever det psykososiale miljøet. Skuleleiinga sikrar seg dette på ulike måtar, t.d. gjennom skulens plan for gjennomføring og oppfølging av Elevundersøkinga og bruk og oppfølging av vekeloggar. Evaluering med oppfølging av Elevundersøkinga, utarbeidd av både elevar og tilsette, vert meldt i den årlege Grunnskulerapporten for kommunen under den respektive skule. Skulen har også etablert system som sikrar at skuleleiinga har kjennskap til korleis den enkelte eleven opplever den psykososiale miljøet, t.d. gjennom bruk av vekelogg og elev- og utviklingssamtaler. Med bakgrunn i blant anna kartlegginga av skulens psykososiale miljø må skulen setje seg konkrete mål. Det betyr at skulen må vise kva han skal oppnå på dei områda som 17

18 skolen prioriterer. Måla må vere formulerte slik at det er mogleg for skulen å vurdere om dei har komme nærmare målet eller ikkje. Måla må ta utgangspunkt i retten til eit godt psykososialt miljø for alle elevane og ikkje verke innskrenkande på denne retten. Når det gjeld i kva grad Fjærland skule har sett seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå eit godt psykososialt miljø for elevane, vert det i eigenvurderingane og i intervju vist til ulike dokument som til dels har ulike formål. Vi finn at det er ulike oppfatningar mellom rektor og lærarane kva som er skulen sine konkrete mål på dette området. Det kjem også fram i intervju at spesielt lærarane meiner det er ei utfordring å formulere periodemål slik at dei er moglege å evaluere dei. Foreldra er heller ikkje kjende med om skulen har sett mål å oppnå eit godt psykososialt miljø for elevane. Generelle, førebyggjande tiltak vil seie tiltak som er retta mot ei gruppe elevar eller mot alle elevane og ikkje spesifikke tiltak retta mot ein enkeltelev. Tiltaka må særleg vere retta mot område der kartlegginga viser at elevane opplever at skulemiljøet ikkje er tilfredsstillande, eller område der skulen ønskjer å forbetre skulemiljøet ytterlegare. Både gjennom eigenvurderingar og intervjue kjem det fram at skulen har gjort og gjer ulike tiltak, men vi kan ikkje sjå at skuleleiinga sikrar at det skjer systematisk på bakgrunn av kartlegging eller kjennskap til korleis elevane opplever det psykososiale miljøet. Skulen må ha definert kva som er krenkjande ord og handlingar, dvs. for å sikre ei felles forståing. Det som ligg i krenkjande betyr ord og handlingar er forhold som reduserer elevane si oppleving av tryggleik, helse og trivsel, eller som bidreg til å hindre læring eller oppleving av sosial tilhøyr på skulen. Skulen har utarbeidd handlingsplan mot mobbing og klassereglar. I intervju går det fram at ein ikkje har hatt ein felles prosess for å definere krenkjande ord og handlingar, men at ein i stor grad har dette i «ryggmargen» og løyser situasjonar når ting oppstår. Det går også fram at foreldra ikkje har vore med å definere kva som er krenkjande ord og handlingar. Men i eit pågåande utviklingsarbeid som går på skule-heim samarbeid kan det vere aktuelt å definere nærare krenkjande ord og handlingar. Skulens forståing av krenkjande ord og handlingar må omfatte mobbing, vald, diskriminering og rasisme. Forståinga må også omfatte enkeltståande ytringar om for eksempel utsjånad, misdanningar eller funksjonshemmingar. I intervju med både rektor og tilsette er det uklart i kva grad krenkjande ord og handlingar også omfattar t.d. diskriminering og rasisme og enkeltståande ytringar om for eksempel utsjånad, misdanningar eller funksjonshemmingar. Dette går heller ikkje fram i skulen sine dokument, t.d. skulens ordensreglar. Spesielt meiner vi dette må tydeleggjerast når skulen heller ikkje har klart definert kva som ligg i krenkjande ord og handlingar. At skuleleiinga skal sikre at elevane blir kjende med kva som er krenkjande ord og handlingar, betyr dette at leiinga både må gi føringar og ha oppfølging. Føringane må vise kven som skal gjere elevane kjende med kva som er krenkjande ord og handlingar, korleis det skal gjerast, og når. Skuleleiinga må syte for at dette blir gjennomført. Gjere kjent med betyr at informasjonen må formidlast slik at han er forståeleg for elevane. Det inneber at innhaldet/formidlinga må tilpassast ulike elevgrupper og årstrinn. 18

19 Skulen har utarbeidd ordensreglar og klassereglar for dei ulike klassestega og det er føringar for at kontaktlærar skal formidle til elevane kva som er krenkjande ord og handlingar. Skuleleiinga etterspør om klassereglane er på plass om hausten. Men vi registrerer at representantar frå elevrådet ikkje kjenner til skulens gjeldande ordensreglement og at reglementet ikkje vore sak i elevrådet. Det individuelt retta arbeidet Skuleleiinga skal sikre at dei tilsette er kjende med si plikt til å undersøkje, og til korleis dei skal undersøkje saka når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar. Skuleleiinga må både gi føringar og ha oppfølging. Føringane må vise kven som har ansvar for å gi informasjonen, og korleis og når han skal gå ut. Skuleleiinga må syte for at dette blir gjennomført. Tilsette omfattar alle som har eit tilsetjingsforhold/ein arbeidsavtale med skolen, uavhengig av stilling. Dette gjeld òg tilsette i skulefritidsordninga. I skulens årshjul skal ein arbeide med det psykososiale miljøet i september. Dette går også fram av skulens handlingsplan mot mobbing. At dette vert gjennomført i september er også stadfesta gjennom intervju. I skulens handlingsplan mot mobbing er det med eit eige punkt om å undersøkje ved mistanke om mobbing. Det går fram i intervju at ikkje alle tilsette ved skulen er blitt gjort kjende med plikta til å undersøkje og til korleis dei skal undersøkje saka ved mistanke og informasjon, t.d. gjeld dette vaktmeister, SFOtilsette og assistent. Det er viktig at skuleleiinga sikrar at dette når ut til alle tilsette og at det vert gjennomført, jf. felles definisjon av krenkjande ord eller handlingar. I kva grad dei tilsette undersøkjer dei faktiske tilhøva nærmare når dei har mistanke eller informasjon om at ein elev har blitt utsett for krenkjande ord eller handlingar, vil vere uklart og bli tilfeldig så lenge ikkje skulen har klargjort nærare kva skulen ligg i krenkjande ord eller handlingar. Skuleleiinga skal sikre at dei tilsette er kjende med si plikt til å gripe inn, og til korleis dei skal gripe inn overfor krenkjande ord og handlingar dersom det er nødvendig og mogleg. I skulens handlingsplan mot mobbing går det fram at tilsette skal gripe inn om mogleg når mobbing er avdekka. I skulens instruks for inspeksjonsvakt går det fram at vakta skal stoppe uønskt åtferd og hjelpe til i konfliktsituasjonar. Vi registrerer at dette er forhold som gjerne vert teke opp på personalmøte, men finn det derimot lite klargjort korleis den tilsette skal gripe inn og i kva situasjonar vedkomande skal/kan gripe inn. Det viktig at skuleleiinga sikrar at dette når ut til alle tilsette og at det vert gjennomført, jf. felles definisjon av krenkjande ord eller handlingar. I kva grad dei tilsette grip inn dersom ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar, vil vere uklart/tilfeldig så lenge ikkje skulen har klargjort nærare kva skulen ligg i krenkjande ord eller handlingar. Skuleleiinga skal sikre at dei tilsette er kjende med både si plikt til å varsle og til korleis dei skal varsle skuleleiinga, når dei får kjennskap/mistanke om krenkjande ord og handlingar. Informasjonen må innehalde ein framgangsmåte for korleis dei tilsette skal varsle skuleleiinga, og kven varselet skal gå til. I skulens handlingsplan mot mobbing går det fram at tilsette skal melde til rektor dersom noko vert «avdekka.» I intervju med lærarane meiner dei at dette sit i veggane, og i 19

20 tillegg er det små forhold og terskelen er låg for å ta opp forhold. Vi finn i liten grad ein klar framgangsmåte som viser korleis dei tilsette skal varsle skuleleiinga og kven varselet skal gå til. At ein stolar på at dette er noko som sit i veggane slik lærarane peikarar på i intervju, kan vere eit risikomoment t.d. i samband med nytilsetjing. Det er viktig at skuleleiinga sikrar at dette når ut til alle tilsette og at det vert gjennomført, jf. felles definisjon av krenkjande ord eller handlingar. I kva grad dei tilsette varslar ved kjennskap/mistanke om krenkjande ord eller handlingar, vil vere uklart så lenge ikkje skulen har klargjort nærare kva skulen ligg i krenkjande ord eller handlingar. At skuleleiinga skal følgje opp varsling frå dei tilsette om krenkjande ord eller handlingar inneber at det må vere bestemt kven som skal involverast på ulike tidspunkt, kven som skal informerast, og kven som har ansvaret for dette. Bortsett frå skulen sin handlingsplan som syner til løysing av mobbesaker, er det ikkje fastsatt kva som er den vidare saksbehandlinga frå leiinga si side. I intervju med rektor kjem det fram at den vanlege framgangsmåten ved skulen er at ein i fellesskap blir einige og gjennomfører det som vert bestemt. Det er såleis ikkje ei fastlagt saksbehandling eller rutine som viser korleis varslingar frå tilsette skal følgjast opp. Representantar frå foreldre seier også i intervju at dei opplever forskjell på korleis skulen følgjer opp varslingar. Skuleleiinga skal sikre at skulen set i verk tiltak når skulen avdekkjer at ein eller fleire elevar sin rett til eit godt psykososialt miljø ikkje er teken vare på. Sikre inneber både at skuleleiinga må gi føringar og ha oppfølging. Føringane må vise kven som har ansvar for å setje i verk tiltaka, og korleis og når dei skal setjast i verk. Skuleleiinga må syte for at dette blir gjennomført. I intervju med rektor kjem det også her fram at den vanlege framgangsmåten ved skulen er at ein i fellesskap blir einige og gjennomfører det som vert bestemt. Skulen har såleis ikkje ein fastlagt framgangsmåte som viser tydeleg kven som har ansvar, korleis og når tiltak skal setjast i verk. Skuleleiinga må også sikre at dette vert gjennomført. Skuleleiinga skal sikre at skulen justerer tiltaka dersom dei ikkje fører til at eleven/elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø blir teken vare på. Dette inneber at skuleleiinga må gi føringar og ha oppfølging. Føringane må vise kven av dei tilsette som har ansvaret for å følgje opp at tiltaka har ønskt verknad, korleis det skal gjerast, og når det skal gjerast. Skuleleiinga må syte for at dette blir gjennomført. I intervju med rektor kjem det fram at han innimellom får oppmodingar frå elevar om at deira psykososiale miljø ikkje blir tatt i vare. Han seier at dei på skulen har ein uskriven regel om at rektor i samrbeid med kontaktlærer finn ein måte å løyse saka på. Vidare at det er ein uskriven regel at det er kontaktlærar som skal følgje opp saka. Vi finn at skulen såleis ikkje har tydeleg nok fastlagt kven av dei tilsette som har ansvaret for å følgje opp at tiltak til det har ønskt verknad, korleis det skal gjerast, og når det skal gjerast. Skuleleiinga må også syte for at dette blir gjennomført. Evaluering av det førebyggjande og individuelt retta arbeidet Skuleleiinga skal syte for å evaluere det samla arbeidet med førebyggjande tiltak og individuelt retta arbeid knytt til det psykososiale miljøet. Å evaluere det samla arbeidet 20

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Fyresdal kommune Gimle skule 09.01-11.03.2015 1 Innhald

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A. Ostereidet barneskule SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ, kap. 9A Ostereidet barneskule 1 INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på Ostereidet barneskule s.3 Samanheng med Lindås kommune sin

Detaljer

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd

Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Handlingsplikta Opplæringslova 9a 3 andre ledd Oktober 2015 LOVGRUNNLAG Opplæringslova 9a 3 andre ledd plikta til å undersøkje, varsle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR Ogna skule 2018 2021 Innleiing Kapittel 9 A i opplæringslova skal bidra til at elevane har det trygt og godt på skulen, slik at elevane trivs og kan læra best

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger over tid, vert utsett for negative handlingar

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Naustdal kommune Postboks 43, 6806 Naustdal E-post: postmottak@naustdal.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Naustdal kommune

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utdrag frå Opplæringslova: Kapittel 9a. Elevane sitt skulemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Høyanger kommune Høyanger skule I SOGN OG FJORDANE

TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Høyanger kommune Høyanger skule I SOGN OG FJORDANE Høyanger kommune Postboks 159, 6991 Høyanger E-post: postmottak@hoyanger.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Høyanger kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav. Hordaland fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunen sitt system for å vurdere og følgje opp lovkrav Hordaland fylkeskommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

FØREBELS TILSYNSRAPPORT

FØREBELS TILSYNSRAPPORT Flora kommune Markegata 51 6901 Florø FØREBELS TILSYNSRAPPORT Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Flora kommune Florø barneskole Sak 2017/4063 Innhald Samandrag...4

Detaljer

Førde kommune Postboks Førde TILSYNSRAPPORT. Elevanes psykososiale miljø:

Førde kommune Postboks Førde TILSYNSRAPPORT. Elevanes psykososiale miljø: Førde kommune Postboks 338 6802 Førde TILSYNSRAPPORT Elevanes psykososiale miljø: Førebyggande og individuelt retta arbeid Medverknad, informasjon og forvaltning Førde kommune Sak 2016/3767 Innhald Samandrag...

Detaljer

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for a sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1. HMS PLAN Det er utarbeida ein eigen plan for helse, miljø og tryggleik som skal vere med å sikre alle

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

Plan for eit trygt og godt skulemiljø

Plan for eit trygt og godt skulemiljø Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INDRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE 1 FORORD Alle barn har rett til skulegang, og dei har rett til å eit godt og trygt skulemiljø, fritt for mobbing og krenkjande handlingar. Frå våren

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen skal ved førebyggjande tiltak forhindre at elevar blir utsett for mobbing. Skulen sine rutinar skal avdekkje om mobbing føregår Skulen skal følgje opp mobbar og mobbeoffer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule Bakgrunn/Lovgrunnlag april 2012, justert 26.06.15 og 21.08.17 Retten til eit trygt og godt skulemiljø etter opplæringslova 9a 1, gjeld for alle elevar på barnetrinn,

Detaljer

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule

Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Plan for å sikra elevane eit godt psykososialt miljø ved Rubbestadneset skule Rubbestadneset skule 1.0 Plan for å sikre elevane eit godt og trygt miljø Opplæringslova kap. 9A handlar om elevane sitt skulemiljø.

Detaljer

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Gulen kommune Eivindvikvegen Eivindvik Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 Eivindvik E-post-adresse postmottak@gulen.kommune.no FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Gulen kommune - Brekke skule Sak 2015/2017

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg

TILSYNSRAPPORT. Bjerkreim kommune. system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Forsvarleg TILSYNSRAPPORT Forsvarleg system knytt til tilsynstemaet «Skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø» Bjerkreim kommune 1 1. Tema for tilsynet I 2013 blir det i Bjerkreim kommune gjennomført

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Bygland kommune - Bygland skole. Jf. opplæringslova. Vår referanse: 2016 / 2934 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Jf. opplæringslova Bygland kommune - Bygland skole Vår referanse: 2016 / 2934 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgjevar oppvekst Berit Haugetveit FYLKESMANNEN SIN TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Kviteseid kommune Kviteseid skule Brunkeberg oppvekstsenter

Detaljer

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( ) Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.

Detaljer

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen.

Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Plan for godt skulemiljø - skal sikra eit godt psykososialt læringsmiljø på skulen. Innhald 1. Formål 2. Innleiing 3. Opplæringslova 9a 4. Definisjonar 5. Førebygging 6. Avdekking av negativ åtferd 7.

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..

Handlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den.. + Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a

Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon

Detaljer

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule.

HEIDAL SKULE. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Tiltaksplan mot krenkjande åtferd ved Heidal skule. Opplæringslova 9a-3 første ledd, seier følgjande: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo

Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo Plan for å sikre elevane eit godt psykososialt miljø på Tuv og Ulsåk skular og sfo 9a 09.02.16 1. Formål Opplæringslova Kapittel 9a tar for seg elevane sitt skulemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og

Detaljer

SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ

SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Fylkesmannen i Rogaland ENDELEG TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Suldal kommune Vinjar skule 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale

Detaljer

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Selje kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Selje kommune 1 Innhald Samadrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Selje kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Vinje kommune ved rådmann Vinjevegen 192 3890 Vinje ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemynde barnehagelova 8, barnehagelova 18 og forskrift om mellombels og varig dispensasjon og unntak frå utdanningskravet

Detaljer

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering

Detaljer

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova

Internkontroll vedkomande elevane sitt skulemiljø kap 9a i opplæringslova skulemiljø kap 9a i opplæringslova Mål med internkontrollen Skuleeigar o Sikra eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova vert oppfylte Opl Skulane o Sikra

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING

TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune 6740 Selje TILSYNSRAPPORT SKULEBASERT VURDERING Selje kommune Stadlandet skule Sak 2016/4347 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Selje kommune Stadlandet skule...

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Eid kommune Hjelle skule. Sak: 2014/2766 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Eid kommune Hjelle skule Sak: 2014/2766 1 Innhald Samandrag...3 1. Innleiing...4 2. Om tilsynet med Eid kommune Hjelle skule...4 2.1

Detaljer

Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger

Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger Vedteken av kommunestyret i Samnanger i sak 54/13 den 06.11. 2013 Forskrift om ordensreglement for skulane i Samnanger Gjeldande frå 01.12.2013 I Innleiing 1 Heimel Opplæringslova 2-9: Ordensreglement

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform. Klepp kommune

TILSYNSRAPPORT. Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform. Klepp kommune TILSYNSRAPPORT Retten til å høyre til eiga elevgruppe etter målform Klepp kommune 2014 1. Tema for tilsynet Når minst 10 elevar på årstrinna 1-7 ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Sandøy kommune Harøy skule Arkivnr.: 2015/4502 Dato:12.09.2016 Tilsynsteam: Alv Walgermo og Jørn Anders Thomassen 1 Innhald

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø

Felles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2016-2019 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bø skule, Høyland skule, Motland skule, Nærbø ungdomsskule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INNHALD Alle barn og unge har rett til eit arbeidsmiljø utan mobbing... 3 Kva er

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø Alle elevar har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det er elevane si eiga

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Flora kommune Markegata Florø TILSYNSRAPPORT. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere

Flora kommune Markegata Florø TILSYNSRAPPORT. Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Flora kommune Markegata 51 6901 Florø TILSYNSRAPPORT Skulens aktivitetsplikt og plikt til å førebygge, informere og involvere Flora kommune Florø barneskole Sak 2017/4063 Innhald Samandrag... 4 1. Innleiing...

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. VISJON. Partar: Rektor. VISJON Rosendal ungdomsskule er ein trygg og utviklande læringsarena for alle elevane. Partar: Rektor Elevråd FAU HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2016-17 Samarbeidsutvalet Mål Alle elevar skal oppleve eit trygt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Årdal kommune TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit Årdal kommune 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Årdal kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit...

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Rennesøy kommune Vikevåg skule 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune

TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Samnanger kommune TILSYNSRAPPORT Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne Samnanger kommune Bergen, 6. november 2017 Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Samnanger kommune... 3 2.1

Detaljer

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Vaksdal kommune Dale barne og ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Vaksdal kommune Dale barne og ungdomsskule TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Vaksdal kommune Dale barne og ungdomsskule Dato: 17.12.2013 1 Innhald Innhald... 2 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane

Detaljer

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442

Aurland kommune Vangen Aurland TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Aurland kommune - Flåm skule. Sak 2016/4442 Aurland kommune Vangen 1 5745 Aurland TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Aurland kommune - Flåm skule Sak 2016/4442 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Aurland kommune Flåm skule...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kravet om skulefagleg kompetanse, jf. opplæringslova 13-1 fjerde ledd. Gjemnes kommune Saksnr.: 2015/3332 Molde, 12.08.2015 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Gjemnes kommune...

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Fitjar kommune ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar Fitjar kommune 1 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Fitjar kommune. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering

Detaljer

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Ny 9a- Eit trygt. og godt skulemiljø. Kvinnherad kommune - rutinar. Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE 03.06.2017 Ny 9a- Eit trygt og godt skulemiljø Kvinnherad kommune - rutinar Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE Innhald Forord... 1 Bakgrunn... 2 Kva er nytt... 2 Elevane sine rettar... 3 Skulane

Detaljer

Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet

Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Kvinnherad kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2017/38 Vår dato: 14.03.2018 Partsbrev med Rapport etter forvaltningsrevisjon

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Nord-Fron kommune Vinstra ungdomsskole 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Nord-Fron kommune Vinstra

Detaljer

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø

Lærdal kommune. Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø Lærdal kommune Prosedyrar for eit godt psykososialt skulemiljø 1 Lærdal kommune Innhald Opplæringslova, kapittel 9a 1. Innhald Side 3 1.1 Heimel og virkeområde 3 1.2 Lovparagrafane 3 1.3 Formål 4 2. Omgrepsavklaringar

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Klepp kommune Orre skule

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Klepp kommune Orre skule TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Klepp kommune Orre skule 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule.

Årdal kommune Statsråd Evensensveg Årdalstangen TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Årdal kommune - Tangen skule. Årdal kommune Statsråd Evensensveg 4 6885 Årdalstangen TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Årdal kommune - Tangen skule Sak 2015/4449 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 5 2. Om tilsynet med Årdal

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Smøla kommune Nordsmøla skole Arkivnr.: 2016/1731 Dato: 30.01.2017 Tilsynsteam: Kristin Øksenvåg, Nicolai Støren 1 Innhald

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området

TILSYNSRAPPORT. Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området TILSYNSRAPPORT Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale skulemiljø og kommunens system for vurdering og oppfølging på det same området Tokke kommune Byrte oppvekstsenter Høydalsmo skule Lårdal

Detaljer

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a

Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Statens tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a Anna Beskow, 3. februar 2016 Dagens temaer Hva er tilsyn? Tilsyn med opplæringsloven kapittel 9a RefLex 1 Tilsyn Mål: Bidra til å sikre at alle barn og unge

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Vindafjord kommune Vikedal skule 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3 EIKELI VIDEREGÅENDE SKOLE Skoleåret 2011-2012 Innholdsfortegnelse Handlingsplanen del 1 1a) Det rettslige grunnlaget 1b) Skolens visjoner

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven og Forvaltningsloven Kort innføring for skolesektoren Opplæringsloven 9a-2 (1:3) 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir

Detaljer

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr

Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Skolenes arbeid med psykososialt miljø Grethe Hovde Parr Overordnet bestemmelse Opplæringsloven 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Øygarden kommune Øygarden ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Øygarden kommune Øygarden ungdomsskule TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Øygarden kommune Øygarden ungdomsskule Dato: 12.12.2012 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale

Detaljer

Nissedal kommune Eining for skule Plan og rutinar for arbeid med elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø etter 9a-3 i Opplæringslova

Nissedal kommune Eining for skule Plan og rutinar for arbeid med elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø etter 9a-3 i Opplæringslova Nissedal kommune Eining for skule Plan og rutinar for arbeid med elevane sin rett til eit godt psykososialt miljø etter 9a-3 i Opplæringslova Revidert september 2014 Det psykososiale miljøet Rutineomtale

Detaljer

Høyanger kommune erfaringar etter tilsyn og politisak

Høyanger kommune erfaringar etter tilsyn og politisak Dato: 23.10.14 Høyanger kommune erfaringar etter tilsyn og politisak Rådmann Arve Varden 3 spørsmål men 2 saker.. Kva førte tilsyna og politisaka til? Kva lærdom ein vil trekke fram med bakgrunn i tilsyna

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ JONDAL KOMMUNE; JONDAL SKULE

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ JONDAL KOMMUNE; JONDAL SKULE TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ JONDAL KOMMUNE; JONDAL SKULE 1 Innhald Innhald... 2 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø...

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole

Frakkagjerd ungdomsskole Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22 TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22 Balestrand kommune Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

1. AVDEKKING AV MOBBING

1. AVDEKKING AV MOBBING 1. AVDEKKING AV MOBBING MÅL: Mobbing som skjer i og ved skulen og på skulevegen blir avdekka. Med mobbing forstår me psykisk og/eller fysisk vald retta mot eit offer, utført av einskildpersonar eller grupper.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Klepp kommune Horpestad skule

TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ. Klepp kommune Horpestad skule TILSYNSRAPPORT SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT PSYKOSOSIALE MILJØ Klepp kommune Horpestad skule 1 Innhald 1. Tema for tilsynet: Skulen sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer