TUNNSJØGUDEN ** Sammendrag. Referansedata

Transkript

1 TUNNSJØGUDEN ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Sør-, mellom- og nordboreal og lavalpint sone. Kommune: Røyrvik og Lierne Vegetasjonsseksjon: O1 svak oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1924 III, Tunnsjøen Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): VM Inventør/Firma: Rein Midteng, Asplan Viak H.o.h Dato feltregistrering: Areal Om lag Sammendrag Et areal på ca 2410 daa er tilbudt til vern, og er undersøkt m.h.t. naturverdier. Arealet ligger på flere eiendommer på øya Tunnsjøguden (Gudfjelløya) beliggende i den store og regulerte innsjøen Tunnsjøen i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det tilbudte området består av to atskilte delområder som har et felles punkt midt på øya. Det søndre grenser til eksisterende naturreservat. Området går fra Tunnsjøen 358 m.o.h. til toppen av øya 812 m.o.h. Det søndre deler av tilbudsarealet består av ei bratt sørvestvendt liside uten stor intern topografisk variasjon. Det nordre deler av tilbudsarealet består av noe mer slake nord- og nordvestvendte lisider samt enkelte mindre spredte myrer. Berggrunnen består i all hovedsak av grønnstein og amfibolitt som gir et godt grunnlag for et rikt og krevende planteliv. Skogen i området ligger i sør-, mellom- og nordboreal vegetasjonssone i svak oseanisk vegetasjonsseksjon. Det er altså snakk om stor variasjon på et lite areal. Det lille innslaget av sørboreal sone er viktig for områdets totale naturverdier. I sør dominerer lågurt- og høgstaudegranskog. I nord er vegetasjonssammensetningen mer ordinær med blåbærgranskog som dominerende skogtype. Den interne topografien i området er nokså dårlig da topografien er relativt ensformig, men området har lange høydegradienter noe som bidrar positivt til variasjonen. Gran er dominerende treslag i hele området. Furu ble ikke sett (!). Av boreale løvtrær er det i sør et jevnt og høyt innslag av rikbarkstrærne rogn og selje, og i mindre grad osp (bare et fåtall trær). Det var også en hel del gråor og bjørk. Hele arealet i sør består av eldre skog, foruten skog på ei lita mulig rasvifte. Mesteparten av arealet i nord består av eldre skog, men det forekommer også enkelte felt med yngre til halvgammel produksjonsskog i deler av de lavereliggende partier. I de øvre deler er det hogd enkelte mindre nokså ferske småflater. I det søndre delområdet er granskogen stedvis svært grovvokst, ofte med dimensjoner rundt cm i brysthøydediameter og med enkelte slengere opp mot om lag 90 cm. Grantrærne er til dels svært kvistrike og grovvokste. Sjiktningen i området er god. Skogen er klart plukkhogstpåvirket, men hogsten virker å ha vært nokså forsiktig da området fortsatt har stående trær og læger i forskjellige dimensjoner. Det rike jordsmonnet, høy solinnstråling og stor innsjø som fungerer som et varmemagasin, medfører høy bonitet, noe som igjen medfører at skogen nokså raskt har hentet seg inn etter siste plukkhogst. Dermed har den rukket å produsere en hel del død ved. Lægerkontinuiteten er nokså dårlig. Tre- og markkontinuiteten er god, og skogen virker ikke å ha vært flatehogd. I det nordre delområdet er skogen noe mindre grovvokst enn på sørsiden. Skogen i de øvre deler er gjennomgående temmelig gammel, og har stedvis gått i oppløsningsfase, med den følge at det lokalt er en hel del liggende død ved. Utenom disse feltene ligger det spredt med død ved, mest av midlere og ferske nedbrytningsstadier. Det kommer inn et fåtall steder nokså ferske småflatehogster/gjennomhogster. Det er funnet grunnlag for avgrensning av ett kjerneområde innenfor tilbudt areal, dvs. hele arealet tilbud i sør. Området har på tross av nokså lite areal og uheldig arrondering, viktige kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til eldre skog. Ulik eksponering, lange lisider, rik berggrunn, stor vegetasjonsvariasjon på korte avstander, i hovedsak eldre skog og et stort innslag av rikbarkstrær er alle faktorer som bidrar til at området er et nokså viktig område for bevaring for biologisk mangfold. Det skiller seg videre klart fra områder på fastlandet, da Tunnsjøguden er en unik oase med innslag av sørboreal skog inkludert edelløvskog. Så langt er det dokumentert at området særlig er interessant for lavarter i lungeneversamfunnet og for karplanter knyttet til rik berggrunn, men området er overveiende sannsynlig også viktig for bakkeboende sopp. Området har også kvaliteter for vedboende sopp og trolig også for lavarter knyttet til stabile og saktevoksende granbark. Det har også kvaliteter for visse gammelskogstilknytta fuglearter. Det mest interessante enkeltfunnet var fossenever (VU) som ble funnet

2 på om lag 5 trær i det tilbudte området og på om lag 3 trær i reservatet. Det finns trolig på en del flere trær som ikke ble undersøkt. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i oppfyller det tilbudte arealet de generelle manglene Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i ( ) sørboreal vegetasjonssone. Dette dog på kun mindre arealer. Videre gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Området fanger også til en viss grad opp viktige forekomster av rødlistearter da området under forutsetningen av at elgbestanden reduseres sterkt vintertid, langsiktig kan opprettholde forekomst av fossenever. Man kan indirekte si at området til en viss grad fanger opp den regionale mangelen boreal regnskog selv om dette ikke er klassisk boreal regnskog i tradisjonell forstand. Men de er rike lungeneversamfunnene, inklusive krevende arter som fossenever og puteglye, gjør at denne skogtypen kanskje kan føres til Fosen/Brønnøy utformingen av boreal regnskog. Tunnsjøguden verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon som regionalt verdifullt/**. Feltarbeid Området ble registrert i løpet av én lang dag i begynnelsen av oktober. Det ble gått en runde rundt hele øya, med start og stopp fra Øyheim. Langs sørsiden av øya ble det i all hovedsak fulgt en sti som stort sett går i de nederste deler av lia. Det ble tatt enkelte mindre avstikkere oppover i terrenget. Langs østsiden av øya ble sti fulgt som krysser et mindre myrparti avmerket på M711 kartet, og på nordsiden ble området befart på sletta nedenfor Holet. Videre vestover ble lia gått i intervallet m.o.h. Pga begrenset til dels svært tungt tilgjengelig terreng og etter hvert begrensa dagslys, er det fortsatt potensial for uoppdaga kjerneområder og interessante arter. Det anses allikevel som temmelig sikkert at de viktigste områdene innenfor tilbudt areal er registrert. Tidspunkt, værets betydning og dekningsgrad Feltarbeidet ble i gjennomført i godt vær (oppholdsvær med sol). Forut for registreringen hadde det kommet en del snø, men denne var i all hovedsak smeltet bort påregistreringstudspunktet. I de øvre deler av den skogkledde lisiden og spredt på øst- og nordsiden, lå det et tynt snølag. Frost i bakken gjorde at det til dels var noe dårlig feste i bakken, slik at klatring i bratt terreng ble noe vanskeliggjort. Snø og frost før registreringen gjorde at bakkeboende sopp hovedsaklig var forsvunnet, med dette påvirket i mindre grad vedboende sopp. Ettårige arter kan til dels ha visnet bort pga frost, mens flerårige arter var synlige. Frosten gjorde at det var vanskelig å løfte på lægre. For lav hadde tidspunktet liten betydning da trærne var i liten eller ingen grad (sørsiden) dekker av snø. På sørsiden hadde klarplanter i liten grad visnet ned, men på nordsiden var det stort sett visnet helt bort. Naturskogsavhengige standfugler var til stede, selv om kulden gjorde at det var liten aktivitet av fugler. Som konklusjon anses tidspunktet som tilfredsstillende for korrekt verdisetning av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på ca 2410 daa er tilbudt til vern, og er undersøkt m.h.t. naturverdier. I dette arealet ligger ikke eksisterende naturreservat, mens en mindre eiendom eid av Statskog er inkludert. Arealet ligger på flere eiendommer på øya Tunnsjøguden (Gudfjelløya) beliggende i den store og regulerte innsjøen Tunnsjøen i Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. Det tilbudte arealet består av en sørlig og en nordlig del. Registrant har forholdt seg til tilbudt areal som vist på kart fra Allskog BA datert mottatt før feltregistrering. Da området er ei øy, ble det i henhold til oppdragsinstruksen også befart deler av området som ikke er tilbudt til vern, inkl. eksisterende reservat. Dette da dette var mest praktisk for å nå de forskjellige deler av det tilbudte arealet. I tillegg til tilbudte areal, innbefatter det registrerte området også en mindre eiendom eid av Statskog (66/19) som grenser inn til tilbudt areal.

3 Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Foruten det eksisterende reservat, virker det som området i svært liten grad har vært undersøkt av biologer, dette har i alle fall ikke manifestert seg i offentlige herbarier. Artskart ( viser kun funn fra eksisterende reservat, og ble sjekket før og etter feltregistrering, sist sjekket Dette har dog temmelig flittig blitt besøkt av botanikere, særlig av Olav Gjærevoll. På er det også referert andre botaniske undersøkelser fra øya. Disse har allikevel ikke undersøkt verken lavfloraen eller soppfloraen, og dermed ikke oppdaget at reservatet i tillegg til bl.a. å ha utpostforekomster av krevende karplanter, også har en interessant utpostforekomst av den krevende arten fossenever. Det er ikke gjennomført MIS-registreringer på eiendommene. På ligger det to avgrensa naturtypelokaliteter, hvorav den ene stort sett ligger innenfor dagens naturreservat og hvor den andre omfatter fjellpartiet beliggende på grønnstein. Beliggenhet Området utgjør grovt beregnet om lag 40 % av Tunnsjøguden (Gudfjelløya) beliggende i den store regulerte innsjøen Tunnsjøen i Røyrvik kommune. Det tilbudte området består av to atskilte delområder som et felles punkt midt på øya. Det søndre grenser til eksisterende naturreservat. Mens det største er en selvstendig enhet beliggende nord på øya. Området går fra Tunnsjøen 358 m.o.h. til toppen av øya 812 m.o.h. Naturgrunnlag Landskap og topografi Det er naturlig å dele opp området i to forskjellige landskapselementer. i) Det søndre deler av tilbudsarealet, består av ei bratt sørvestvendt liside uten stor intern topografisk variasjon. ii) Det nordre deler av tilbudsarealet består av noe mer slake nord- og nordvest vendte lisider samt enkelte mindre spredte myrer. Enkelte mindre bekker finns i området. Et par mindre koller finns i de lavereliggende deler, som gjør at området har noe mer intern topografi enn det sørlige delområdet. Geologi Berggrunnen består i all hovedsak av grønnstein og amfibolitt. I nordvest kommer det inn mindre områder med sandstein og skifer. Toppen av øya består av granitt. Foruten granitt og sandsteinen, er det rike bergarter som gir et godt grunnlag for et rikt og krevende planteliv. Over berggrunnen er det i hovedsak tynne og usammenhengende løsmasser som i følge også består av skredmateriale. Flekkvis i det sørlige delområde finns det åpne flekker hvor den skifrige berggrunnen ligger i dagen. Dette er kanskje tydeligst å se langs de større bekkedragene utenfor tilbudt område. Vegetasjonsgeografi Skogen i området ligger i sør, mellom- og nordboreal vegetasjonssone (SB-NB), i svak oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Det er altså snakk om stor variasjon på et lite areal. Det er allikevel kun sørsiden som befinner seg i sørboreal sone, og brorparten ligger i mellomboreal sone, men nordboreal sone som nest mest utbredt. Det lille innslaget av sørboreal sone, er allikevel viktig for områdets totale naturverdier. Over skoggrensa kommer det inn arealer i lavalpin sone.

4 Vegetasjon, flora, økologisk variasjon I sør dominerer lågurt- og høgstaudegranskog hele lia. Et mulig unntak tas for de øvre deler, men trolig dominerer samme vegetasjonstyper der da det er tørt under de markerte bergveggene. I nord er vegetasjonssammensetningen mer ordinær, med blåbærgranskog som dominerende skogtype, men langs fuktsig og småbekker er det innslag av høgstaudevegetasjon. Økologisk variasjon Av truede vegetasjonstyper er det påvist høgstaudegranskog (hensynskrevende). Området har også innslag av kalkgranskog som er listet som sårbar (se Aarrestad m.fl. (2001), DN håndbok 13, 2 utg. 2006). Rike vegetasjonstyper er representert og er et viktig innslag i det tilbudte arealet selv om de arealmessig ikke utgjør spesielt stor del av det tilbudte området. Området har skog i både sør-, mellomog nordboreal vegetasjonssone, noe som er positivt. Den vegetasjonsmessige variasjonen må karakteriseres som god. Variasjon i eksposisjon er nokså god da både nord- og sørvendte lisider er representert. Den interne topografien i området er nokså dårlig da topografien er relativt ensformig, men området har lange høydegradienter noe som bidrar positivt til variasjonen. Interessant og bidraende til den økologiske variasjonen, er også at innsjøen avgir tilstrekkelig med fuktighet til at sørsiden har innslag av arter knyttet til fuktige skogsmiljøer. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som god. Treslag Gran er det dominerende treslaget i hele området. Furu ble ikke sett (!). Av boreale løvtrær, er det i sør et jevnt og høyt innslag av rikbarkstrærne rogn og selje og i klart mindre grad osp (bare et fåtall trær). Det var også en hel del gråor og bjørk. Alm ble ikke sett, men bergrota ble ikke undersøkt, og det er mulig at treslaget også finns utenfor reservatet. Det virker i alle fall som at forholdene ligger til rette for det pga høy solinnstråling, rikt jordsmonn, bergvegg som akkumulerer varme. I det nordlige delområdet er det merkbart mindre rikbarkstrær, men det forekommer en del spredt selje og rogn sammen med nokså mye bjørk, delvis pga tidligere hogst. Figur 1. Yngre løvskog på tidligere rasvifte eller småflate. Legg merke til det store gnagemerket etter elg på rogna i bakgrunnen, samt på selja i forkant.

5 Skogstruktur og påvirkning Hele arealet i sør består av eldre skog, foruten på ei lita mulig rasvifte. Mesteparten av arealet i nord består av eldre skog, men det forekommer også enkelte felt med yngre til halvgammel produksjonsskog i deler av de lavereliggende partier. I de øvre deler i vest i det nordlige delområdet er det enkelte mindre nokså ferske småflater. i) Det søndre delområdet: Eldre skog i aldersfase dominerer. Mindre deler er i optimal og oppløsningsfase. Granskogen er stedvis svært grovvokst, ofte med dimensjoner rundt cm i brysthøydediameter og med enkelte slengere opp mot om lag 90 cm. Grantrærne er til dels svært kvistrike og grovvokste. Ei gammel småflate eller rasvifte som nå består av yngre skog (fig 36) viser også på områdets delvis ustabile grunn. Utenfor tilbudt område ble det sett vifter etter snøskred. Slike naturgitte forhold sammen med høyt innslag av løvtrær medfører at sjiktningen i området er god. Skogen er klart plukkhogst påvirket, men hogsten virker å ha vært nokså forsiktig da området fortsatt har stående trær og læger i forskjellige dimensjoner. Det rike jordsmonnet, høy solinnstråling og stor innsjø som fungerer som et varmemagasin, medfører høy bonitet, noe som igjen medfører at skogen nokså raskt har hentet seg inn etter siste plukkhogst slik at den har rukket å produsere en hel del død ved. Det ustabile og bratte jordsmonnet medfører også at trærne relativt raskt detter over ende. Det var påfallende at i praksis alle læger var rotvelter, noe som i tillegg til trolig noe vindfall hovedsaklig skyldes at trærne blir så topptunge at røttene til slutt ikke klarer å holde de på bakken. Tung våt snø er videre med på å presse trærne ut slik at de lettere faller. Slik naturlig rotveltgranskog er for forfatteren ikke kjent beskrevet tidligere. På nordsiden hvor terrenget er mye slakere, ble det registrert langt færre rotvelt, og her ser det ut til at det er vind og alderdom som har felt de. Lægerkontinuiteten er nokså dårlig, da det ble sett lite sterkt nedbrutte læger selv om det er temmelig mye liggende død ved av gran. Tre- og markkontinuiteten er god, og skogen virker ikke å ha vært flatehogd. På tallet ble det hogd noe ved i området (A. Lundquist pers. medd.). ii) Det nordre delområdet: Eldre skog i optimalfase dominerer sammen med litt aldersfaseskog. I visse steder i øvre deler forekommer mindre areal i oppløsningsfase. Skogen er noe mindre grovvokst enn på sørsiden. Skogen er stedvis i bratt terreng temmelig grovvokst pga kombinasjon av rik berggrunn og lavere. De øvre deler og midtre deler ble befart. Skogen i de øvre deler er gjennomgående temmelig gammel og har stedvis gått i oppløsningsfase, med den følge at det lokalt er en hel del liggende død ved. Utenom disse feltene ligger det spredt med død ved, mest av midlere og ferske nedbrytningsstadier. Det er i partier spredt med gadd, noe som skyldes at trærne i større grad dør på rot av alder og soppangrep og slik sett blir stående som gadd før de knekker og ikke faller mens de ennå lever slik som på sørsiden. Trærne blir også eldre på nordsiden enn på sørsiden, noe som gjør at artsmangfoldet knyttet til vedboende sopp og lav avhengig av stabil barkstruktur trolig har noe bedre vilkår på nordsiden. Skogen er bedre sjiktet enn på sørsiden. Det kommer inn et fåtall steder nokså ferske småflatehogster/gjennomhogster hvor skogen virker å være naturlig forynget, og i disse lukene er granforyngelsen på veg opp, noe som skaper flersjikta felt i skogen. Dessuten er løvtrærne i all hovedsak satt igjen i forbindelse med disse senere utførte hogstene. I de lavereliggende deler forekommer det i tillegg visse områder med yngre produksjonsskog (ikke befart) i hogstklasse III. Hogstpåvirkningen blir noe større mot nordvest, men her er skogen som nevnt noe mer grovvokst, og restaureringspotensialet er godt. Om lag hvor tilbudsgrensen slutter, overtar i hovedsak kulturskog.

6 Figur 2. Skogen er gjennomgående temmelig gammel i de øvre og midtre deler. Stedvis har skogen gått i sammenbruddsfase med etterfølgende flersjikta og åpent skogbilde. Trærne blir ofte gamle før de dør, og produserer mer gadd enn på sørsiden. Legg merke til gadden midt i bildet, som har spir, dvs. at den mangler greiner i toppen, noe som er et tegn på at den gradvis har død og slik sett ble gammel før den døde. Figur 3. Fra det nordre delområdet. I de nedre deler av liavsnittet, er gammelskogen enkelte steder avbrutt av felter med yngre skog. Odden i bakgrunnen er Skanken.

7 Figur 4. Granskogen på sørsiden er grovvokst og kvistrik, og enkelte slengere blir opp mot 90 cm i brysthøydiameter. Kjerneområder Det er funnet grunnlag for avgrensning av ett kjerneområde innenfor tilbudt areal, dvs. hele skogarealet tilbud i sør inkludert Statskogteigen. Tabell 1: Kjerneområder på Tunnsjøguden, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A- C. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi (daa) 1. Stupet Gammel barskog, kalkgranskog A 206 dekar (innenfor tilbudt areal) Eldre kalkpåvirka lågurt og høgstaudegranskog i hovedsak optimal- og delvis oppløsningsfase beliggende vest for eksisterende naturreservat. Skogen er tydelig påvirket av rik berggrunn og ustabilt jordsmonn, noe som både medfører en rik karplanteflora og grovvokst granskog med et jevnt høyt innslag av boreale løvtrær som selje, bjørk og gråor. Av karplanter nevnes myske, markjordbær, taggbregne, skogsvinerot, turt og trollbær. Kombinasjonen av ustabilt jordsmonn høg bonitet og gammel skog, medfører at det er nokså bra til mye liggende død ved i hovedsak i midlere og ferske nedbrytningsstadier. De øvre deler er ikke undersøkt, men det er mulig at det der er mer sterkt nedbrutt død ved. Kontinuiteten i liggende død ved er derfor middels god. Svartsonekjuke rødlistet som hensynskrevende ble funnet i de nedre deler, noe som kan tyde på at kontinuiteten i liggende død ved i alle fall delvis har blitt bevart over lengre tid. Stort sett alle lægre var vindfall, noe som

8 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi medfører at trærne siden får en fattigere funga av vedboende sopp enn om trærne dør av alder. Det rike jordsmonnet medfører at det er et klart potensial for en rik funga av bakkeboende sopp. Frost på registreringstidspunktet medførte at dette elementet er dårlig undersøkt. Noe oppsiktsvekkende var den svært rike lavfloraen av arten i lungeneversamfunnet. Dette er godt utviklet i hele området og er tydelig rikest utviklet på rognetrærne med selje som en god nummer to. Det er knapt utviklet på bjørk og gråorstammene som har en lavere ph. Fossenever (VU) ble funnet på en håndfull rogn og seljestammer, og på flere av stammene er det mange og store lober. Lunge og skrubbenevner virker å være like vanlige og forekommer på flere titalls trær sammen med diverse vrengearter. Kystårenever ble funnet på en håndfull trær. I reservatet ble også den nokså krevende puteglye funnet. Lavfloraen er for øvrig fattigere i reservatet og trolig er det noe for tørt der, selv om fossenever ble funnet på et par trær. En akutt og klar trussel mot lavfloraen er den destruktive gnagingen fra elg. Over 90 % av alle rognene og om lag 50 % av seljene er døde eller døende grunnet dette. Det er derfor et akutt behov for fjerning av elg fra øya. Særlig er dette viktig vinterstid da trærne særlig gnages.

9 Artsmangfold Karplantefloraen I det sørlige delområdet er floraen rik med arter knyttet til rik lågurtskog- og høgstaudeskog. Nevnes kan myske, markjordbær, taggbregne, skogsvinerot, turt og trollbær. I nord er floraen klart fattigere med dominans av blåbærvegetsajon, men særlig langs sig kommer det inn noe høgstauder. Figur 5. Myske fra det sørlige delområdet. De røde flekkene på bildet er trolig skogsvokssoppen mønjevokssopp. Lav Lavfloraen i området er i artsrik, og (så langt) dokumentert mht arter i lungeneversamfunnet. Denne er spesielt rikt utviklet på sørsiden, men også på nordsiden forekommer samfunnet på en god del selje- og rognetrær. Her forekommer dog ikke de mest krevende artene som fossenever og puteglye. Til sammen forekommer samfunnet (øya samlet) på trolig minst et par hundre trær. De rikeste forekomstene er innenfor tilbudt areal, reservatet og tilgrensende areal på sørsiden. Gammelgransamfunnet av lav ble ikke undersøkt, men forekommer trolig på enkelte trær på nordsiden da det her forekommer en del eldre og strukturrike graner i de øvre deler av lia. Fossenever (VU) ble funnet på om lag 5 trær i det tilbudte området og på om lag 3 trær i reservatet. Det finns trolig på en del flere trær som ikke ble undersøkt. Arten er tidligere funnet to ganger i de indre deler av denne delen av Nord-Trøndelag, og ble da funnet på ett tre i Holdeslia naturreservat i Lierne kommune samt i Båsdalen i Lierne kommune ved grensen til Grong kommune. Det er klare likheter mellom funnstedene i Holdeslia og på Tunnsjøguden, selv om forekomsten på Tunnsjøguden er klart rikere. Begge er i nokså rik granskog med mye rogn og selje i bratt li. Det er tydelig at arten kan forekomme på visse steder der det forekommer eldre skog på rik berggrunn med et høyt innslag av rikbarkstrær. I alle fall er forekomsten på Tunnsjøguden også å regne som en slags innlandstype av Fosen/Brønnøytypen av boreal regnskog. Arten er tidligere vært kjent knyttet til fosserøyksamfunn (boreal regnskog av fossespruttypen) som ved Båsdalen, gammel granskog på marine avsetninger (boreal regnskogs av Namdalstypen) og rike vier/oreskoger (Troms). Det er tydelig at den

10 også er knyttet til førstnevnte miljø, selv om den så langt kun er kjent fra to områder. På sørsiden var det lite lyse hengelaver, men hengestry forekom hist og her. Gubbeskjegg (NT) ble først funnet på nordsiden av øya på høyde med Holet (utenfor tilbudt område), og forekom sparsomt litt hist og her videre vestover. Skogen på sørsiden er tydeligvis for tørr for arten. Figur 6. Fossenever på selje. Bilder er tatt i reservatet. Sopp Området virker å være middels interessant mht vedboende sopp selv om det er gjort få interessante funn så langt (svartsonekjuke NT). Potensialet er nokså stort for funn av flere interessante arter da mange lægre ikke er undersøkt. I tillegg er mange av lægrene grove og områdene har trolig middels kontinuitet i død ved, noe som begge medfører et potensial for funn av flere interessante arter. Utenfor tilbudt areal ble f.eks. duftskinn (NT), rynkeskinn (NT), vasskjuke og cf. beversagsopp funnet. Soppsesongen dette året var trolig bra, men registreringstidspunktet var ugunstig mht funn av ettårige vedboende arter og marklevende sopp. Særlig det sørlige området har et klart potensial for interessante bakkeboende sopp herunder rødlistearter grunnet rik berggrunn, mange treslag, eldre skog og ikke-stagnerende vannstand. Mønjevokssopp ble trolig funnet, og potensialet er klart til stede for funn av flere interessante arter. Fugl I følge A. Lundquist forekommer det storfugl år om annet. Det ble noe overraskende kun observert ringer etter tretåspett på ett grantre (utenfor tilbudt areal), men øya har kvaliteter for arten. Det kan kanskje tenkes at avstanden til fastlandet er såpass stor (> 1 km) at det i liten grad skjer utvandring til øya. Konklusjon, artsmangfold Området har på tross av nokså lite areal og uheldig arrondering viktige kvaliteter for artsmangfoldet knyttet til eldre skog. Ulik eksponering, lange lisider, rik berggrunn, stor vegetasjonsvariasjon på korte avstander, i hovedsak eldre skog og et stort innslag av rikbarkstrær, er alle faktorer som bidrar til at området er et nokså viktig for bevaring for biologisk mangfold. Det skiller seg videre klart fra områder på

11 fastlandet, da Tunnsjøguden er en unik oase med innslag av sørboreal skog inkludert edelløvskog. Så langt er det dokumentert at området særlig er interessant for lavarter i lungeneversamfunnet og for karplanter knyttet til rik berggrunn, men området er overveiende sannsynlig også viktig for bakkeboende sopp. Området har også kvaliteter for vedboende sopp og trolig også for lavarter knyttet til stabile og saktevoksende granbark. Det har også kvaliteter for visse gammelskogstilknytta fuglearter. Det vurderes samlet at Tunnsjøguden er av stor betydning for bevaring av artsmangfold i regionen. Tabell 2: Interessante arter funnet på Tunnsjøguden. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Karplanter Galium odoratum myske spredt Avtacea spicata trollbær Spredt Fragaria vesca markjordbær Spredt Vedb. sopp Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Lav, makro Lobaria pulmonaria lungenever >50 Lobaria scrobiculata skrubbenever >50 Lobaria hallii fossenever VU Om lag 5 Peltigera collina kystårenever Spredt. fåtallig Nephroma bellum glattvrenge Spredt Nephroma parile grynvrenge Spredt Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Fåtallig på nordsiden Fugl Picoides tridactylus tretåspett NT Sportegn, sett ett sted utenfor tilbudt areal, men bruker også tilbudt areal. Tetroa urogallus storfugl Forekommer periodevis Avgrensning og arrondering Området er totalt sett dårlig arrondert. Dette gjelder både for den nordlige og det sydlige området. Det er godt arrondert i forhold til høydegradienten ved at hele liavsnittet er inkluder fra vannkanten til toppen av øya. Det som trekker negativt ned på arronderingen er at større arealer med til dels svært interessant skog ikke er med. Dette gjelder spesielt skogen øst for reservatet (i Lierne kommune) som er den mest død ved rike skogen som ble sett. Denne er i tillegg rik. Skogen i Røyrvik kommune øst for tilbudt areal (Holet området), er også interessant da den er gammel og har nokså bra med død ved. Den er dog noe fattigere og mindre grovvokst enn skogen i Lierne, noe som skyldes at den ligger mer skyggefullt til. Arronderingen i vest er stort sett god, foruten at det er ønskelig at arealet mellom Brennbekken og tilbudt areal inkluderes i et mulig reservat. Denne har samme kvaliteter som tilbudt areal, inkl. funn av fossenever. Resten av øya består overveidende av kulturskog, dvs. arealene nærmest gårdene. Verdivurdering og verneverdier Isolert sett har det tilbudte arealet regionale naturverdier **. Om resten av det interessante arealet ville ha blitt tilbudt (se arrondering), vil den samla verdivurderingen ha vært nasjonalt verneverdig. Den søndre deler av området er klart mindre enn det nordlige, men er å anse som en økologisk hot-spot, dvs. at det har mange viktige kvaliteter pakket på et lite areal. Det nordre området har andre kvaliteter og komplementære kvaliteter som utfyller det søndre området. Det er større, har innslag av temmelig gammel granskog, stedvis med en del død ved. De lavereliggende delene er ikke undersøkt, og har potensial for andre kvaliteter, kanskje rikere myrtyper og sumpskog ved Køyvika og Skankemyra. Området er temmelig avvikende fra resten av skogen i regionen, og er interessant som en isolert utpostlokalitet for varmekrevende arter og har en isolert og interessant forekomst av fossenevner. Av truete vegetasjonstyper ble det registrert høgstaudegranskog og kalkgranskog.

12 Artsmangfoldet i området er relativt godt utviklet mht krevende (naturskogs) arter, og potensialet for flere interessante funn i flere artsgrupper er klart tilstede. Så langt er det lavfloraen og fungaen av bakkeboende sopp som virker å være mest interessant. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller det tilbudte arealet følgende generelle mangler: Gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i ( ) sørboreal vegetasjonssone. Dette dog på kun mindre arealer, og kun i det sørlige delområdet. Videre gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog, kalkskog, lågurtskog og høgstaudeskog. Området har altså en temmelig god mangeloppfyllelse. Alle disse typene ligger innenfor tilbudt område, bortsett fra edelløvskog. Det tas allikevel et vist forbehold da bergrota ikke ble undersøkt. Det er særlig det søndre området som oppfyller disse manglene, dog er arealet lite. Det nordre fanger dette dårligere opp, men i alle fall forekommer høgstaudeskog. Området fanger også til en viss grad opp viktige forekomster av rødlistearter da området under forutsetningen av at elgbestanden sterkt reduseres vinterstid kan langsiktig opprettholde forekomst av fossenever og andre arter i lungeneversamfunnet. Av de spesifikke regionale mangler, så oppfyller ikke området noen av disse utover de generelle manglene, foruten at høgstaudeskog og lågurtgranskog er regionale mangler. Man kan indirekte si at området til en viss grad fanger opp den regionale mangelen boreal regnskog selv om dette ikke er boreal regnskog i tradisjonell forstand. Men de er rike lungeneversamfunnene, inklusive krevende arter som fossenever og puteglye, gjør at denne skogtypen kanskje kan føres til Fosen/Brønnøy utformingen av boreal regnskog. Denne typen er nettopp kjennetegnet av rike lungeneversamfunn knyttet til løvtrær. Konklusjon, verdivurdering Tunnsjøguden verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon **, som regionalt verdifullt. Sammenlikning med andre verneområder: I regionen er det egentlig kun det tilliggende naturreservat det er aktuelt å sammenligne tilbudt areal med. Skogen i reservatet har klare likheter med det sørlige tilbudte arealet, men virker å være tørrere enn tilbudt areal, og fossenever virker å være mer fåtallig i reservatet. Skogsstrukturen virker for øvrig å være lik. I reservatet er det funnet alm (NT), men denne er (så langt) ikke kjent fra tilbudt areal. Det nordlige delområdet skiller seg klart fra det sørlige. Det skiller seg trolig seg trolig ikke nevneverdig fra andre verneområder i regionen (Namskroken i Børgefjell nasjonalpark og Mariafjellet NR) selv om det ligger på skifrig grunn. Mariafjellet har også innslag av kalkrik grunn, men har mindre høydegradienter. Namskroken har en del eldre granskog i bratte lisider. Figur 7. Til venstre. Lungenever på rogn. Til høyre rognetrær drept av elg. Elg er en akutt trussel mot naturverdiene i området.

13 Figur 8. Puteglye på selje i reservatet. Lungenever i forkant. Figur 9. Tunnsjøguden sett fra sør. Det tilbudte arealet ses i venstre billedkant, dagens reservat ligger om lag midt i billedkant. Foto Teppo Ramä.

14 Figur 10. Deler av Tunnsjøgudens nordside sett fra nord. Bildet er tatt dagen registreringen og etter et tung snøfall. Figur 11. De nordvestre deler av øya sett fra nord. Kollen i høyre billedkant, er kolle 386 m.o.h. ved Skaviktangen. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Tunnsjøguden. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1. Stupet ** * ** ** ** ** ** *(*) ** *(*) ** ***/A Totalt ** *(*) **(*) **(*) * ** ** ** ** ** ** ** ** Forkortelser: OMR=område, U=urørthet, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.

15 Figur 12. Røde polygon viser verneverdig areal, som også er det samme areal som er tilbudt til vern. Oransje farge viser kjerneområdet/naturtypelokaliteten. Grønt viser eksisterende naturreservat.