politidrapene pa Austbø 10 år siden Foranledningen til den fatale hendelsen er fremdeles gjeldene for politiet. Spekulerer i konkurser Tema: Avhør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "politidrapene pa Austbø 10 år siden Foranledningen til den fatale hendelsen er fremdeles gjeldene for politiet. Spekulerer i konkurser Tema: Avhør"

Transkript

1 Spekulerer i konkurser Side Trodde jeg skulle dø Side Tema: Avhør Side løssalg kr 55,- Nr 5 10 år siden politidrapene pa Austbø Foranledningen til den fatale hendelsen er fremdeles gjeldene for politiet. Side

2 Dir. for samfunnssikkerhet og beredskap Kriminalomsorgen Politiets data- og materielltjeneste Domstoladministrasjonen Kripos Skatteetaten Forsvaret Nasjonal sikkerhetsmyndighet Statens innkrevingssentral Forsvarsbygg Politidirektoratet Tollvesenet Justis- og politidepartementet Politihøgskolen Utenriksdepartementet PHOTO: SCANPIX Ë En betrodd it-partner for store virksomheter Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på sammen med våre kunder Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. Ë Kontakt Odd Myklebust Kundeansvarlig i Steria AS Epost: Mobil: Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. Hele Steria er ISO og ISO sertifisert. Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift

3 ındex INNHOLD 9 Småstoff 10 Ingen får alt 12 Pensjonsreformen ruller videre 14 Avhør 34 Kræsjet bilen - arbeidsgiver tar ansvaret 36 Gode valg etter dårlig prosess FASTE SIDER 32 Stillingsannonser KONGER PÅ HAUGEN Innlegg og debatt 42 Arne meinar 44 Politijuss Vi lever ikke av idealismen, sier ryttersjef Drude Fogh. Hun leder kanskje den av enhetene i politiet som er mest synlig og åpne for publikum. 49 Folkestads hjørne 50 PFFU 14 8 AVHØR Hva gjør du når mistenkte nekter å forklare seg? VIL TILBAKE Nå gjør Volvo alt hva de kan for å komme i posisjon og bli politiets ansikt utad igjen TRODDE JEG SKULLE DØ Tida etter ulykken har vært et helvete, innrømmer Bjørn Hauan. SPEKULERER I KONKURSER Nesten halvparten av alle konkurssaker i Oslo etterforskes aldri. Økokrimsjefen mener situasjonen er prekær og meget alvorlig. MAI POLITIFORUM 3

4 kronikk kolofon Katastrofen leder rammer Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Når budsjettet er viktigere enn menneskene Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: bidragsyter Stig Kolstad Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 99. årgang Forside: Politidrapene på Austbø Foto: Ole Martin Mortvedt ISSN: Det er et sterkt budskap som trenger igjennom 10 år etter tragedien på øya Austbø på Helgelandskysten hvor lensmann Sigurd Wang og lensmannsbetjent Trond Kirkeby ble drept av en psykiatrisk pasient. Jeg skulle ønske Justiskomiteens medlemmer sammen med parlamentariske ledere på Stortinget kunne gjort den samme reisen jeg gjorde til Austbø nå i april. Flere enn de som er tett på skarpe politioperasjoner bør få forståelse for hva som er i ferd med å skje utenfor trygge kontorer sentralt i Oslo. Politioverbetjent John Helge Vang var leder for politidistriktets spesialgruppe under aksjonen på Austbø. I dag er han sjef for Operasjonssentralen i Helgeland politidistrikt. Til daglig er det hans mannskap som vurderer og prioriterer hvilke hendelser som får politihjelp. Og det er de som har den tøffe jobben med å avvise innbyggere som i sin fortvilelse og redsel ringer politiets nødnummer for å få hjelp. I denne utgaven av Politiforum tar Vang til orde for å ikke glemme den dyrekjøpte hendelsen som kostet Sigurd Wang og Trond Kirkeby livet. Noe av det viktigste i denne aksjonen, i så vel som mange av de andre situasjonene politiet kommer opp i, handler om lokalkunnskap. Og det handler om tillit mellom innbyggerne og politiet som både beskyttere og maktutøvere. I politiet foregår det nå en stille nedleggelse av lokalpolitiet over hele landet hvor det vises til politifaglige vurderinger. Disse politifaglige vurderingene er basert på hva som skal til for å holde budsjettet, ikke hva som skal til for å hjelpe innbyggerne når de trenger hjelp. I nedleggingsiveren som råder er det viktig å stanse opp og lytte til budskapet fra John Helge Vang. «Lokalkunnskapen er helt uvurderlig når vi skal løse de skarpe oppdragene ikke all verdens gode datasystemer kan erstatte den menneskelige faktor» En psykisk ustabil mann fikk gå 11 timer uten at samfunnet grep inn på Herøy i april. «Lokale tjenestemenn var ikke tilgjengelige ved denne anledningen» siteres politimester Håvard Fjærli, i avisen Helgelands Blad. Og han kunne fortsatt «og det vil de ikke være neste gang heller». Han vet bedre enn å garantere responstid. For det som skjer har velsignelse helt til topps via Politidirektoratet til øverste politiske nivå. Flere kommuner står uten et polititilbud verken via reservetjeneste eller annen døgnkontinuerlig politi beredskap, og er avhengig av å få politihjelp langveisfra. For når det er nød, kommer vel politiet? Hvis du som innbygger klarer å overbevise operasjonssentralen at det virkelig er nød, kan det likevel ta mange timer før politiet kommer. Da kan det være for sent. Lokale politikere må gjøre mer enn å rope i lokalavisen. Fraværet av politi i lokalsamfunnet må på vegne av innbyggerne tas opp med partikolleger på Storting og regjeringsnivå. I dag handler politiets tilstedeværelse mye mer om budsjett enn politifaglige vurderinger. På Herøy var situasjonen løst etter en halv time når de lokale betjentene ute på øya var koblet inn. PFU er et klageorgan oppnevnt av Organet som har medlemmer fra og fra allmennheten, behandler k i presseetiske spørsmål (trykt pre og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S Tel Fax: Epost: 4 POLITIFORUM M A I

5 etterforskning Spekulerer i konkurser Oppgang. Antallet konkurser innenfor byggebransjen vil øke fremover, tror politiet. Illustrasjonsfoto. Nesten halvparten av alle konkurssaker i Oslo etterforskes aldri. «Seierherrene» er tvilsomme entreprenører som spekulerer i konkurser og gevinst. Økokrimsjef Einar Høgetveit mener situasjonen er prekær og meget alvorlig. Tekst og foto Thomas Berg Fra 1. januar 2006 og frem til 30. juni 2007 ble det i Oslo politidistrikt foretatt 870 avgjørelser i konkursselskaper mot personer og selskaper for overtredelse av regnskapsloven. Av disse var 365 avgjørelser henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet ved politidistriktet. Dette bekrefter politiførstebetjent Torbjørn Rasmussen ved Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo. Det handler om beinhard prioritering innen de rammer politidistriktet har til etterforskning av økonomiske straffesaker, sier Torbjørn Rasmussen. Politiforum har fått bekreftet fra flere uavhengige kilder at skattesjefen i Oslo har en stående avtale med politimester Anstein Gjengedal om at alle konkurssaker under én million kroner ikke blir anmeldt. Det er klart at dette er en meget uheldig situasjon. Inntrykket er at det er stor forskjell på Oslo og resten av landet. Men vi kan ikke fortsette å ha det sånn som dette, sier Økokrimsjef Einar Høgetveit. 42 prosent Ifølge Torbjørn Rasmussen blir 42 prosent av alle konkurssaker i Oslo aldri etterforsket. Men det er bare de tallene og sakene som er anmeldt. Mørketallene er langt høyere. De vanligste årsakene til konkurser, er ifølge Rasmussen, ikke betalt skatt, ikke sendt inn merverdiavgift og grovt skattesvik. Politi- og påtalemyndigheten vil vanligvis ikke ut fra en boinnberetning starte etterforskning for overtredelse av ligningsloven og merverdiavgiftsloven uten at vi har mottatt anmeldelse fra enten ligningskontoret eller fylkesskattekontoret. Dette kan sperre for tilleggsskatt eller -avgift. Skatteetatene foretar et bokettersyn før de vurderer om de skal anmelde, eller om de skal ilegge tilleggsskatt eller -avgift. I de største selskapene kan det da i verste fall dreie seg om år før politiet blir koblet inn i sakene, sier Rasmussen. Politiforum vet at mange firmaer nå registrerer seg i Oslo nettopp for å hindre innsyn i hva som skjer når de kjører firmaer konkurs. I mellomtiden brukes økonomietterforskere til fremstillinger i retten. I tillegg så praktiseres det nå slik at de som ønsker å anmelde økonomi- og miljøsaker til Økokrim først må sjekke om saken vil bli etterforsket før de anmelder. Hvis de får vite at saken ikke blir etterforsket blir saken heller ikke anmeldt. Det gir betydelige mørketall i forhold til å synliggjøre omfanget av denne kriminaliteten. Dette får Politiforum bekreftet fra flere hold. bor andre steder Det vi ser, er at mange av dem som går konkurs ikke bor i Oslo. Ofte er det snakk om personer med falsk eller lånt identitet. Vi snakker om store millionbeløp som går tapt for Staten og for næringslivet. Så ja det er et stort problem, bekrefter Rasmussen. Politiet i Oslo bekrefter også at det kan tyde på at det innen bygg- og anleggsbransjen har avtatt med nyregistreringer i hovedstaden, men at antallet konkurser innenfor bransjen vil øke fremover på grunn av minkende byggeaktivitet og dermed færre oppdrag for entreprenørene. Mange personer som har etablert selskap i Norge de siste årene kommer fra Polen, Baltikum (Estland, Latvia og Litauen) og Balkan (tidligere jugoslavisk område), bekrefter Torbjørn Rasmussen. MAI POLITIFORUM 5

6 etterforskning Føler seg lurt. Brede Hagen innrømmer at det har vært en tøff tid etter at han fant ut at Bauer & Bech AS og Hvidsten Eiendom AS ikke hadde kapital til å gjøre opp etter seg. Svindlet av «boligba Brede Hagen hadde avtale med Bauer & Bech og Hvidsten Eiendom om å levere kjøkken, garderober og bad til Grüner Garden 2 til en verdi på 3.9 millioner kroner. Utbetalingen ble ikke betalt i sin helhet. Nå anmelder Hagen forholdet til politiet. Tekst og foto Thomas Berg I forslaget om frivillig akkord fra Bauer & Bech AS får vi som kreditor tilbud om å sluttføre oppdraget for 50 prosent av det opprinnelige tilbudet. Hvis vi ikke godtar dette tilbudet, hevder Bauer & Bech AS at kreditorene ikke oppnår noen form for dekning. Nå har jeg bestemt meg for å gå til politiet med saken, sier daglig leder i Arens AS, Brede Hagen. Brede Hagen hadde en avtale med hovedentreprenør Bauer & Bech AS om å levere kjøkken, baderomsløsninger og garderober til Grüner Garden 2 i Trondheimsveien, Oslo. Totalt hadde han regninger og restarbeider for 3.2 millioner kroner til gode på det tidspunktet betalinger fra Bauer & Bech AS opphørte. Ca. 1.9 millioner står fortsatt ubetalt. Politiforum har vært i kontakt med Sturla Johnsen som er advokat i Hvidsten Eiendom AS. Samtidig er han styreleder i Bauer & Bech AS. Han benekter at Bauer & Bech AS er konkurs. I en faks skriver han følgende: Hvidsten Eiendom overtok Bauer & Bech AS i mars Da ble selskapet tilført 25 millioner kroner. Selskapet hadde da en tilfredsstillende balanse og likviditet, og vårt mål var å utvikle selskapet videre. På spørsmål fra Politiforum på hvorfor Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer & Bech AS i stedet for å avslutte forholdet og skaffe en ny hovedentreprenør for å sluttstille prosjektet, velger Sturla Johnsen å svare følgende: Å bytte til en ny totalentreprenør ville ha fått store konsekvenser, så vel økonomisk som fremdriftsmessig. Ikke minst ville dette ha gått ut over alle leilighetskjøperne. Av den grunn var ikke dette en aktuell problemstilling. I september 2007 var selskapet illikvid, men ikke insolvent. Selskapet har ikke blitt drevet på kreditorenes regning. Med andre ord hvis et selskap ikke er insolvent betyr det at selskapets verdier er høye nok til å dekke kreditorenes krav ved en eventuell konkurs. mange HATTER Brede Hagen innrømmer at det har vært en tøff tid etter at han fant ut at Bauer & Bech AS og Hvidsten Eiendom AS ikke hadde kapital for å gjøre opp etter seg. Etter at Politiforum har begynt å se på eierforholdene til de ulike selskapene, viser det seg at flere av personene i de ulike selskapene sitter med flere roller i både Bauer & Bech AS og Hvidsten Eiendom AS. Stormselskapet DA (ny byggherre, hvor hovedaksjonær er Hvidsten Eiendom red. anmerk.) benyttet Bauer & Bech AS 6 POLITIFORUM M A I

7 Holstgate 1 AS Hvidsten Eiendom 2 AS Trondheimsveien 5 AS Hvidsten Eiendomsforvaltning Hvidsten Eiendom AS Rådhusgaten 30b-32 AS Bankbygget AS Arne Hvidsten AS Inkognitogaten 26 Bauer & Beck AS Stormselskapet DA Vi Galleri ANS Heimdalsgaten 3 AS Heimdalsgaten 5 AS Akerselven Eiendom AS Heimdalsgaten 1 AS Hvidsten Limited ANS Konowsgt 39 Teleindex Norge A Hvidsten Fakta: Hvidsten Eiendom AS Selskapet ble stiftet i 1996 av eiendomsinvestor Arne Hvidsten. Han kjøpte, ifølge Dagens Næringsliv, sin første bygård på Tøyen i I starten drev Hvidsten med utleie, men har senere gått over til å kjøpe og rehabilitere bygårder for selge moderniserte gårder leilighetsvis. Ved siden av «Icon City Residence», står selskapet også bak konseptene «Grüner Garden» og «Living in a box». Regnskapet for 2005 viser en omsetning på 73,8 millioner kroner, og et resultat på 62,3 millioner kroner. Egenkapitalen i selskapet er oppgitt å være 93,2 millioner kroner. Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten Limited, som er registrert på Kypros. (Kilde e24) Borettslaget Grüner Garden 2 ronen» Stramt nett. Arne Hvidsten har mange ulike roller i eiendomsbransjen. som entreprenør til Grüner Garden 2. Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten ltd, og har Kjell Arne Hvidsten som daglig leder og Arne Hvidsten som styrets leder. Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer & Bech AS i februar Politiforum kjenner også til at Bauer & Bech AS og Hvidsten Eiendom AS tidligere har samarbeidet om det skandaleomtalte prosjektet «Living in a Box» som har fått mye kritisk omtale i media. I slutten av august i fjor oppdaget vi at Bauer & Beck og Hvidsten Eiendom ikke ville gjøre opp for seg. Etter flere henvendelser fra vår side fikk vi forståelsen for at Bauer & Beck ikke ville innfri sine forpliktelser. Etter en stund ble vi kontaktet av advokat Erling Opdal, som representerer Bauer & Bech, som startet en slags form for dialog. Dette endte med en «frivillig akkord», sier Brede Hagen. Hva tenkte du da? At dette har vært en planlagt handling fra Bauer & Bech og Hvidsten Eiendom/ Stormselskapet DA, mest sannsynlig ut fra «vinnings øyemed», svarer Hagen. Hvorfor varslet ikke Bauer & Bech sine underentreprenører om endring av eierforhold, samt at selskapet må ha visst at de var i en slik situasjon at dette kunne få fatale følger for sine underentreprenører, Sturla Johnsen? Vi har ikke grunn til å anta at selskapets administrasjon holdt tilbake noen opplysninger i forhold til selskapets økonomiske situasjon. Useriøs aktør Brede Hagen har ventet på pengene sine siden slutten av august i fjor. Så langt har ikke Bauer & Bech og Hvidsten Eiendom/Stormselskapet DA gjort opp for seg. For meg ser det ut som at Arne Hvidsten er en useriøs profitør som kynisk benytter huller i selskapslovgivningen til å berike seg ytterligere. Med en antatt formue på nærmere én milliard kroner, skulle jeg tro at Arne Hvidsten og hans andre selskaper skulle ha råd til å gjøre opp for seg. Slik jeg ser det, er han ikke interessert i det. At det her foreligger særdeles tvilsomme forhold, er jeg ikke i tvil om, sier Brede Hagen. Hagen mener at Økokrim må ta tak i sammenblanding og manipulering av selskapene Hvidsten Eiendom, Bauer & Bech og Stormselskapet. Bakgrunnen for at vi gikk med på den foreslåtte akkorden, ligger i trusselen om «noe eller intet». Hele tapet ville kunne få fatale følger for oss, og den sjansen var umulig for oss å ta. Akkordavtalen som vi fikk, samt hva andre leverandører fikk, bør også Økokrim se nærmere på. Det er strenge regler for hvordan en akkordavtale gjennomføres, mener Hagen. Styret tok umiddelbart tak i dette og fikk fremforhandlet en løsning som kreditorene aksepterte, er Sturla Johnsens svar på Hagen sin uttalelse. Politiet ønsker ikke kommentere denne saken før den er anmeldt, men selv etter at den er anmeldt er det fortsatt ikke sikkert at det vil bli satt i gang etterforsking. MAI POLITIFORUM 7

8 bilavtalen Volvo vil GJENEROBRE TILLITEN Det er en dårlig bevart hemmelighet at Volvo var skuffet over å bli vraket som «politiets bilansikt utad» til fordel for Volkswagen. Nå gjør de alt hva de kan for å komme i posisjon igjen. Tekst og foto Thomas Berg Da Politiforum avslørte at Volvo ble vraket som politiets førstevalg i september 2006, kom det nærmest som et sjokk for mange i politiet. Volvo var ensbetydende med politibiler. I ettertid har PDMT-sjef Lars Bøhler bekreftet at Volvo tapte med særdeles knapp margin. Nå vil ansvarlige for Volvos spesialbiler i Norge, gjøre hva de kan for å innta posisjonen som politiets førstevalg på bilsiden. At så mange er her når vi viser frem nye produkter, ser jeg på som bevis på at politiet er nysgjerrig på Volvo, sier Kai Robert Jacobsen, ansvarlig for Volvos spesialbiler i Norge, som understreker at PDMT var invitert til testkjøringen, men ikke kunne stille på grunn av sykdom. Han har heller ikke fått noen negative tilbakemeldinger på at Volvo er inne og «lukter» på markedet selv om de står utenfor bilavtalen til politiet. Tar grep På den siste generasjon Volvo V70 har Volvo gått lenger enn noensinne med å utvikle en politibil, sier Kai Jacobsen. Han nevner at følgende forbedringer er gjort: Felger: For første gang har Volvo utviklet helt unike felger til politibruk, som ifølge Jacobsen tåler mer «juling» enn standardfelgene Bremser: Volvo har nå standard 17,5" bremser på alle politibiler som selges som utrykningsbiler. Høyere nyttelast: Den nye generasjon politibiler vil få økt nyttelast for å imøtekomme politiets økende krav til vekt. Skliplate under motor: Vi kan også nevne at den nye skliplaten under motoren er videreutviklet til å tåle enda mer av fartsdumper enn tidligere utgaver. Hundeinnredning: Volvo har utviklet en helt ny hundeinnredning. Dette gir høyere sikkerhet, lavere vekt og har enda mer komfort for hund og hundefører. Bilen er større og sikrere enn noen gang, sier Kai Jacobsen. Ikke fornøyd Politiforum vet at det er mange i politiet som savner Volvo som tjenestebil. Volkswagen Passat, som skulle erstatte Volvo V70, er heller ikke like synlig i gatebildet. Fortsatt går det en rekke uniformerte Volvoer på norske veier. Hvis alt går som Volvo håper, er de klare til å innta tronen igjen når den nye bileavtalen skal reforhandles neste år. Politiforum var på plass på Rudskogen da nærmere 50 politifolk var med og prøvekjørte den bilen som Volvo nå har lansert som politibil i Sverige. Tilbakemeldingene var positive. Majoriteten mente dette var en meget god bil, mens noen var småskeptiske til at bilen var litt treg ut av svinger og brukte litt for lang til å få opp farten igjen (kan ha hatt noe med at bilen var tungt lastet red. anmerk.). Hundefolket i Asker og Bærum er blant dem som har sagt tydelig fra at de ønsker seg Volvo tilbake som tjenestebil. Den nye løsningen som Volvo nå kommer med har så mange nye finesser som passer vårt behov perfekt. Bare det å kunne ta ut buret selv, og ikke sende bilen i to dager på verksted, for å rengjøre bilen, er en liten revolusjon, sa Jørn Skillås til Politiforum tidligere i år. Etter å ha vært på Rudskogen, var han enda mer overbevist. Jeg tror dette er veldig riktig for oss, sa Skillås. Men konkurrenten Volkswagen har ikke tenkt å gi seg uten kamp. De har tidligere uttalt at de ønsker å levere biler til politiet i lang tid. Så da er det bare å vente å se hva som skjer når bilavtalen skal reforhandles neste år. 8 POLITIFORUM M A I

9 småstoff Skuffet Dørum Venstres forslag om flere politistillinger fikk bare opposisjonspartienes støtte under Stortingets behandling. Venstres Odd Einar Dørum er oppgitt. Trygghet forutsetter et aktivt og tilgjengelig politi. Det er så enkelt at da må du ha nok politi, og da trenger vi folk, sier Dørum. I forslaget som Stortinget behandlet gikk Venstre inn for 3000 nye politistillinger innen ti år. Venstre ville at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året, samt å øke opptaket ved Politihøgskolen til ca. 550 pr. år. Ap lover sterkere politisatsing, men stemmer mot alle praktiske forslag om styrking. Vi vil øke antallet stillinger i politiet fordi vi ikke ønsker en vekterstat, men et tydelig, aktivt og synlig politi, sier Dørum. LEDIG STILLING VED OSLO POLITIDISTRIKT Ønsker du å arbeide med helse, miljø og sikkerhet i Oslo politidistrikt kan vi tilby stilling som HMS rådgiver/ systemansvarlig ved HMS kontoret i personalavdelingen. Arbeidsoppgaver Bidra, i samarbeid med det øvrige fagmiljøet, til intern kompetanseheving, kunnskaps og informasjonsspredning innenfor det systematiske HMS arbeidet. Være med på å utvikle og følge opp arbeidsmiljøet i Oslo politidistrikt med målet «På jobb for en trygg hovedstad» For mer informasjon, se eller kontakt HMS leder Merete Johansen, tlf / Søknadsfrist: Fredag 23. mai 2008 HMS-RÅDGIVER Har du sett dette merket på en politibil? Vi er stolte av å levere løsninger som gir bedre sikkerhet og effektivitet hos Politet I dette kjøretøyet er det montert utstyr for posisjonsrapportering. Patruljens posisjon og status vises i politidistriktets operasjonssentral. Levert av: I dette kjøretøyet er det montert ut t posisj Locus AS Sandefjord Tlf MAI POLITIFORUM 9

10 lønn 08 Løsning. Ofte ender riksmeklingsmannens forslag til løsning med noe som ingen av partene er riktig fornøyd med, men som likevel er mer akseptabelt enn en streik. Foto Thomas Berg. Unios forhandling med Staten om å få i land en lønnsavtale for politiet førte ikke frem. Bruddet 29. april førte til at riksmeklingsmannen blir innkoblet som siste forsøk før en altomfattende politistreik. Av Ole Martin Mortvedt Riksmeklingsmannen: INGEN FÅR ALT Fristen for å finne frem til en løsning er natt til fredag 23. mai. Helt siden slutten av april har partene vært i kontakt med riksmeklingmann Svein Longva. Men det er først den 19. mai at de virkelige meklingene tar til. Men blir partene enige om en løsning, kan det skje før, selv om det er lite trolig. Riksmeglingsmannen er verken en domstol eller en voldgiftsnemnd som kan tvinge partene til å finne frem til en løsning, men kommer inn som en utenforstående part i et forsøk på å få partene til å bli enige før forhandlingene går over fra brudd til konflikt. Han kan ikke beslutte hvordan løsningen blir. Det flyttes ikke noen makt fra partene til meg. Det er partene som definerer spillerommet jeg har for å lete etter en løsning.. Den eneste makt riksmeklingsmannen rår over er om jeg velger å legge frem et forslag til løsning, en såkalt skisse eller ikke, sier riksmeklingsmann Svein Longva. Han medgir at det er mye frem og tilbake før han i hele tatt vurderer en skisse. Jeg hører hva partene sier, og jeg prøver å finne ut hva som er høyest og lavest prioritert, og hvor det kan være overlappende muligheter mellom partene. Det hele er en prosess med det å finne fram til en avtale begge parter kan leve med. Ofte er en løsning noe ingen av partene er veldig lykkelig for. Jo flere elementer forhandlingen omfatter, jo lettere er det som regel å finne frem til en løsning. Det handler om å finne en balanse i meklingen, sier Longva. Han forteller at når meklingsmannen legger frem en skisse, må partene si ja eller nei til hele skissen, ikke bare til deler av den. Det er meklingsmannen som definerer denne pakken. Preget av stor avstand Når partene kommer til mekling er det fordi de ikke har klart å bli enige gjennom forhandlinger. Det er normalt enkelt å finne ut hva uenigheten består i. Min utfordring blir å finne ut hvor en 10 POLITIFORUM M A I

11 enigheten kan ligge. Ingen kan regne med å få altt, sier Longva. Blir brudd i meklingen er riksmeklingsmannen i utgangspunktet ferdig med saken. Han skal likevel holde døren oppe for fornyet kontakt, og skal etter loven ta kontakt innen 30 dager hvis det på den tiden ikke er kommet til en løsning. Alternativet til en langvarig streik er at regjeringen beslutter å bruke tvungen lønnsnemd og dikterer en løsning. Slik resultatet ble forrige gang politiet streiket i Siden den gang har det vært fremsatt også internasjonal kritikk mot Norges forkjærlighet mot tvungen lønnsnemd som løsning. Erfaringene de siste år er at er at det pålegges partene et mye større ansvar for å finne frem til en løsning, og at regjeringen har blitt mer tilbakeholden med å bruke tvungen lønnsnemnd. Og i omtrent halvparten av tilfellene finner partene frem til en løsning uten at riksmeklingsmannen involveres på nytt. Partene bør ikke gå til ny megling hvis man ikke er trygg på at man har en god mulighet til å finne en løsning. Hvis ikke vil det bidra til å låse konflikten enda sterkere. Derfor er det viktig at man ikke innleder nye forhandlinger uten at det er underhånden kontakt mellom partene. Begge parter må gi og ta. I denne bransjen er det ingen som får «fallseier» som i brytesporten, sier Longva. Klar for lange økter med tema politilønn på bordet fra 19. mai. MAI POLITIFORUM 11

12 pensjon Ny AFP i privat sektor er på plass. Lovforslaget til ny folketrygd er på høring. Pensjonsreformen RULLER VIDERE Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Partene i offentlig sektor vurderer om AFP i offentlig sektor kan avklares i årets oppgjør eller om den må vente til 2009-oppgjøret som må ta stilling til tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonsordningene og vurdere særaldersgrensene. Kort sagt, pensjonsreformen ruller videre. Ny AFP i privat sektor Ny AFP i privat sektor fikk et komfortabelt ja-flertall i uravstemningen i LO. Ordningen innebærer betydelige konsesjoner til LO på kort sikt slik at store grupper i privat sektor de nærmeste årene etter 2010 vil kunne gå av på en minst like god AFP som i dag gitt at du har 40 års opptjening i folketrygden før 62 år. Regjeringen har trukket det lengste strået når det gjelder prinsippene. Ny AFP vil følge aktuarielle prinsipper fra 2010 (full nøytralitet), det vil lønne seg å stå lenger i arbeid, og det vil være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen. Fra 2010 og frem til 2025 vil ny AFP i privat sektor bestå av tre deler som legges oppå hverandre: En fleksibel tidligpensjon i ny folketrygd vil ligge i bunn. Denne levealderjusteres og senere uttak vil gi høyere pensjon. Et livsvarig AFP-påslag som er kroner høyere før 67 år (tonivåmodell). Påslaget levealderjusteres og senere uttak (frem til 70 år) gir høyere påslag. Et skattefritt og livsvarig kompensasjonstillegg til dem som helt eller delvis får sin fremtidige pensjon etter dagens opptjeningsregler, det vil si til personer født før Tillegget trappes ned frem mot Etter 2025 fjernes kompensasjonstillegget og en står igjen med «regjeringens modell», folketrygd pluss AFP-påslag, begge utformet slik at det lønner seg å stå lenger. Ordningen vil i mindre grad være målrettet mot sliterne. Hensynet til fleksibilitet og muligheten til å kombinere arbeid og pensjon blir viktigere enn hensynet til forskjeller i helse og levealder mellom yrker. Avtalen mellom LO og NHO innebærer rett nok at den nye AFP-ordningen skal evalueres senest i 2017: «Det er viktig at levealderjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen». Det kan med andre ord bli omkamp i 2018-oppgjøret eller før. Ny AFP vil i så fall få samme levetid som statsminister Jaglands AFP-brev fra Ingen blåkopi I dag gis det både i AFP-ordningene i privat- og offentlig sektor opptjening i folketrygden for AFP-årene frem til 67 år. Det betyr at de som har 35 års opptjening ved 62 år får godskrevet 40 opptjeningsår. Ny AFP i privat sektor gir ikke slik opptjening. Den er kalibrert etter 40 års opptjening ved 62 år. Enhver som har lavere opptjening enn 40 år vil derfor komme dårligere ut om AFP tas ut fra 62 år. En blåkopi av den nye AFP-ordningen i privat sektor vil dermed ramme mange med høyere utdanning. Tapene kan bli kroner for de utdanningsgruppene som ikke klarer mer enn 35 års opptjening før 62 år. Dette går frem av beregninger som KLP har gjort for Unio. Dette er spesielt viktig fordi offentlig sektor relativt sett har langt flere med høyere utdanning enn privat sektor, og lønna er mye lavere. Det kan tenkes flere måter å kompensere for kort opptjening for dem som tar høyere utdanning. Stortinget vendte tommelen ned for studieopptjening i ny folketrygd. En tilpasset AFP kan direkte kompensere for kort opptjening. En annen løsning er å ta hensyn til kort opptjening i selve tjenestepensjonsordningen. Det krever imidlertid at AFP og tjenestepensjon ses i sammenheng. I skrivende stund er det ikke avklart om årets oppgjør vil gi en ny AFP for ansatte i offentlig sektor 12 POLITIFORUM M A I

13 Det skal lønne seg å jobbe lenger. Her Per Strand (tv) som har tatt utfordringen. Foto Ole Martin Mortvedt. fra 2010 eller om spørsmålet utsettes til 2009-oppgjøret. Offentlig tjenestepensjon Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er det enighet om å utsette tilpasningen av tjenestepensjonsordningene til mellomoppgjøret i Med en ny folketrygd som bygger på helt nye opptjeningsprinsipper og som åpner for fleksibelt uttak fra 62 år, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses. Uenigheten er derimot stor om hvor langt en må gå i såkalt tilpasning. Flere (forsknings) miljøer som er premissleverandører for regjeringen i pensjonsspørsmål, ønsker full tilpasning til folketrygdens nye prinsipper. Disse kaster for alle praktiske formål vrak på dagens offentlige tjenestepensjonsordning. De ønsker full fleksibilitet, folketrygd i bunn, livsvarig AFP-påslag som påbygning og tjenestepensjonstillegg på toppen. En slik ordning vil gi store forskjeller i ytelser mellom de som går av tidlig og de som står lenge i arbeid. En slik ordning strider også mot Stortingets forutsetninger (Pensjonsavtalen av 2007) som sier at bruttoordningen skal videreføres og at tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler av sluttlønn. Stortinget har derimot ikke sagt noe om opptjeningstiden på 30 år i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Jo mer vi beveger oss i retning av at alle år skal telle, jo mindre mulighet får vi til å ta hensyn sliterne i yrker som krever høyere utdanning. Her vil det være klare interessekonflikter mellom Unio og andre fagorganisasjoner. Stortinget har videre forutsatt at tjenestepensjonene skal omfattes av levealderjustering. Innfasingen av levealderjustering for tjenestepensjonene må derimot skje i et helt annet tempo enn for folketrygden som levealderjusteres fullt ut fra Grunnloven gir gjennom arbeidsavtalen vern for opparbeidede rettigheter i tjenestepensjonsordningene. Mye tyder på at kun nye opparbeidede rettigheter etter 2010 skal levealderjusteres. Det vil gi en langt mykere overgang til levealderjustering for tjenestepensjonene enn for folketrygden. Særaldersgrensene De tre forskningsinstitusjonene Fafo, SSB og AFI har på oppdrag fra FAD sett på bruken av særaldersgrensene. Unio og de andre hovedorganisasjonene skal nå kommentere rapportene og gi innspill til regjeringen i det videre arbeidet med å «vurdere» særaldersgrensene. Dette arbeidet har så vidt begynt og det er ikke lett å se hva som blir resultatet. Arbeidstakersiden ønsker status quo eller en forsiktig seniorpolitisk oppmyking som fjerner plikten til å gå av. Arbeidsgiverne og regjeringen vil være mer opptatt av kostnadene og selve innretningen. Enkelte vil konvertere hele ordningen til en påslagsmodell som alle med rett til en særaldersgrense kan ta ut når de vil. Jo senere du går av, jo høyere pensjon. Svakhetene ved en slik modell er den samme som svakheten ved AFP som påslagsmodell. De som går av tidlig (på dagens særaldersgrense) vil få lavere pensjon. Ny indeksering Regjeringen har i lovutkastet til ny folketrygd foreslått at løpende pensjoner skal reguleres på linje med lønnsveksten minus en fast fradragsfaktor på 0,75 prosent. Unio har kritisert dette forslaget fordi det velter risikoen for en dårligere utvikling i økonomien over på pensjonistene. Unio foreslår isteden at pensjonene reguleres lik lønnsveksten minus 0,5 prosentpoeng, men dog ikke lavere enn gjennomsnittet av pris- og kostnadsveksten. Med et fradrag på 0,5 prosentpoeng reverseres noe av den opprinnelige innstrammingen i folketrygden. Videre vil Unios forslag sikre at pensjonistene i større grad tar del i den generelle produktivitetsutviklingen. Høyere produktivitetsvekst enn det regjeringen legger til grunn vil gi grunnlag for høyere velstandsvekst. En slik utvikling må også komme pensjonistene til gode. MAI POLITIFORUM 13

14 avhør Politiet gjør nå den erfaring at det blir mer og mer vanlig at siktede i straffesaker ikke vil forklare seg, gjerne etter oppfordring fra sin forsvarer. Men fortvil ikke, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud. Av Ole Martin Mortvedt Ikke passiv. Selv om siktede nekter å forklare seg, kan politiet gjøre flere grep, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud. HVA GJØR DU NÅR SIKTEDE IKKE VIL FORKLARE SEG? Mitt inntrykk er at det har bredt seg en holdning om at forklaringen er forsvarerens eiendom, og at det kan forhandles med den for å oppnå fordeler, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud. Vi skal selvsagt respektere en siktets rett til å forholde seg taus, men politi- og påtalemyndighet er ikke dermed uten videre henvist til passivitet, fortsetter han. Manglende forklaring i retten kan føre til at rettens formann gjør siktede oppmerksom på at dette kan bli ansett å tale mot ham, jf. straffeprosessloven 92. I denne bestemmelsen ligger en forutsetning om at manglende forklaring kan ha betydning som bevis. Noe tilsvarende gjelder ikke for politiavhør. Men også påtalemyndigheten kan selvsagt tillegge manglende forklaring - eller at forklaring først gis etter innsyn i alle dokumenter - bevismessig vekt ved sin vurdering av saken dersom omstendighetene tilsier det, sier Kallerud. Han mener at det ikke er noe i veien for at politiet gjør siktede kjent med at i retten kan det bli brukt mot ham at han ikke vil forklare seg. Men hvis politiet gir seg inn på å forklare mulige ulemper med å ikke gi politiforklaring, bør dette i tilfelle gjøres som et avhør med opptak av lyd og bilde slik at det kan kontrolleres at taushetsretten er respektert og at politiet ikke har presset siktede, sier Kallerud. Kallerud fremhever imidlertid at henvendelser til forsvareren ofte er mer hensiktsmessig i en slik situasjon. Forsvareren bør trekkes inn Hvis siktede nekter å forklare seg, kan en naturlig fremgangsmåte være å skrive til forsvareren og understreke at politiet gjerne vil ha klientens forklaring for å få et best mulig grunnlag for etterforsking og påtaleavgjørelse. Fører ikke dette frem, kan man vurdere en ny henvendelse til advokaten. Angi da gjerne spesifikke tema som politiet ønsker belyst ved avhør, fortrinnsvis før det gis dokumentinnsyn, slik at det er mulig å vurdere forklaringens troverdighet. Nekter siktede fortsatt avhør, men senere gir en «tilpasset» forklaring basert på fullt dokumentinnsyn, bør det vurderes å dokumentere for retten hvordan politiet har forsøkt å få frem en uavhengig forklaring, sier Kallerud. Han mener det i mange saker kan være en fordel og aktivt undersøke om forsvareren og siktede har ønsker om konkrete etterforskingsskritt. Gå langt i å etterkomme anmodninger 14 POLITIFORUM M A I

15 fra forsvarer, og få med i saken at han er spurt. Dette kan gi nyttig informasjon og vise at man tar objektivitetskravet alvorlig. Rimelig imøtekommenhet over for forsvareren kan demme opp for urimelige beskyldninger om ensidig etterforsking og unødvendig bruk av private etterforskere, forklarer Kallerud. forbudt å true Et avhør handler mye om å få kontakt, og det kan i noen situasjoner være hensiktsmessig at avhører og siktede blir noe kjent før man formaliserer samtalen til et avhør. Dette er nærmere regulert i riksadvokatens rundskriv nr. 3/1999 pkt. VI. For å hjelpe hukommelsen er det kjent at det kan være en fordel å reise ut på stedet der handlingen har foregått. Dette gjør at det lett blir en del samtaler, som ikke er formalisert som avhør. Og går vi noen år tilbake skjedde det nok at etterforskeren etter en slik kjøretur kom tilbake til kontoret med en ferdig tilståelse, klar til å skrives ned. En annen kjent situasjon er at en person som har blitt pågrepet på åstedet for en alvorlig handling har behov for «å tømme seg» og benytter anledningen fra baksetet i politibilen. Problemet i slike situasjoner er at notoriteten mangler og det kan være uklart om man reelt sett var over i en av hørs situasjon. Kan etterforskeren be skyldes for press eller for å ha kommet med lovnader? Og hva er gjort kjent av rettig heter og opplysninger fra etterforskingen for øvrig, spør Kallerud. Selv om politiet selvsagt ikke er avskåret fra å høre på hva siktede sier og dette kan gi viktig informasjon, anbefaler jeg at man relativt raskt kommer inn i en formell avhørssituasjon og unngår for tette kameratslige bånd. La gjerne andre enn den som står for avhøret ta seg av fremstillinger. Og husk at hvis du begynner å konfrontere siktede med opplysninger eller å stille mer inngående spørsmål, er du over i en avhørssituasjon. Han advarer også mot å bruke varetekt som et pressmiddel for å «mørne» en vanskelig siktet. Det er ganske enkelt forbudt å true med varetektsfengsling. En annen sak er at man på spørsmål må kunne gi korrekt informasjon om hva som er årsaken til politiets ønske om varetekt og hva som kan endre dette ønsket, - for eksempel at siktede ikke har gitt forklaring og at det derfor er fare for bevisforspillelse. For å unngå at slik informasjon oppfattes som en trussel, bør også dette gjøres med god notoritet, for eksempel gjennom opptak med lyd og bilde. forberedelse og gjennomføring av avhør Riksadvokatens generelle inntrykk er at avhørene gjennomgående er gode og at de er bedre enn før. Det er økt bevissthet om avhørssituasjonen og språk og stil er blitt bedre. Husk at slurv med formen smitter over på innholdet. God forberedelse er alfa og omega. Den som avhører må vite med sikkerhet hvilke vilkår som stilles for at et forhold skal rammes med straff, ellers blir det lett mangler i avhøret. Be om veiledning fra påtalemyndigheten om nødvendig. Det kan også være påkrevd at avhøreren kjenner til funn fra åsted og andre opplysninger i saken, sier Kallerud. Fra sitt ståsted øverst i påtalemyndigheten har Kallerud ett hjertesukk: Ikke sjelden ser vi at avhøret for dårlig belyser om siktede har handlet forsettlig, eller om handlingen bare var uaktsom. For å gjennomføre et godt avhør må den som avhører vite presist hva som ligger i lovens begrep, for eksempel «forsett». I en drapssak er det ikke nok å konstatere at siktede opplyser at han ikke ønsket at det skulle gå så galt. Her bør det stilles oppfølgingsspørsmål om hva siktede tenkte om følgene, basert på allerede klarlagte fakta (for eksempel at han førte en kraftig kniv dypt inn fornærmedes mage). Som en tidligere kollega sa det: «Det er forskjell på å avhøre og å høre på». MAI POLITIFORUM 15

16 avhør Forsvarere svekker KLIENTENS BEHOV En del varetektsinnsatte synes å gjennomgå en utvikling gjennom varetektstiden. Av Ole Martin Mortvedt Det skriver Harald Bekken i en observasjonsartikkel etter ni år som fengselsprest i Oslo fengsel. I sin artikkel «Til beste for klienten» beskriver Bekken en rekke observasjoner som fargelegger tema for siktede om å forklare seg til politiet i mer en bare fargene sort og hvitt. Det ligger mer i menneskesinnet enn og enten bli dømt eller frikjent etter tiltale for grove lovbrudd. Og Bekken spør: «I hvilken grad bidrar forsvareren gjennom varetektstiden fra et endret fokus ofte knyttet til anger og skyld, til mer taktiske overveielser knyttet til det å bli frikjent. Og han argumenterer for å forholde seg til den siktede som menneske, mer enn bare en klient. For, det som er et menneske skal leve videre etter rettssaken og etter løslatelsen fra fengselet». Bekken har en grunnleggende overbevisning om at det er bedre for mennesker å gjøre opp for seg, erkjenne skyld og ta ansvar for sine handlinger enn å gå videre i livet med løgn og bortforklaringer. Det kan bety at en vinner tilbake selvrespekt, og at en kan gå videre med løftet hode og bedre samvittighet. Og at det bare er starten på en prosess mot å gjenvinne tapte relasjoner, mot forsoning, og i siste instans en mulig tilgivelse. Ingen kan puste fritt og leve i selvrespekt og verdighet dersom «bagasjen» er full av løgn og svik og unnlatelser, skriver Bekken. Forsterke psykiske plager Psykologspesialist og forsker Pål Grøndahl bekrefter at det å nekte sin klient å snakke kan være problematisk for klientens helbredsprosess etter å ha gjort noe straffbart. Den tiltalte kommer ikke videre, og kan bli sittende igjen med ubearbeidede tanker og skyldfølelse. Hvis det er slik at forsvareren nekter sin klient å snakke, vil dette kunne bremse muligheten for å komme seg videre i livet, forteller Grøndahl. Bekken spør samtidig hva det er som får mennesker til å tilstå ugjerninger mange år etter at de ble begått og saken for lengst foreldet. Og hva er det som skjer når et menneske tilstår forbrytelser på dødsleiet. Når man ikke makter å gå i graven med sin mørke hemmelighet? Hadde ikke mange års psykisk tildekking av ugjerningen fått den til å forsvinne i sjelens dyp? Er skyldfølelse noe som sitter dypere i et menneske enn vi til vanlig tenker? Den eksistensielle opplevelsen av skyld kan mennesker bære livet ut. Men noen ganger blir den ikke til å bære. Spørsmålet blir derfor om forsvarere bidrar til å svekke klientens behov for å ta et oppgjør med seg selv, spør Bekken. Nekting av tilståelse Under NOKAS-saken valgte Lars Erik Andersen under et politiavhør etter tingrettsbehandlingen, å endre sin forklaring fra tingretten. Han tilsto nå sin delaktighet i ranet og uttalte gjennom sin nye forsvarer Harald Stabell, at det særlig var hensynet til Klunglands pårørende som var avgjørende for beslutningen om å endre forklaring. Bekken viser i denne forbindelse til uttalelser fra Andersen om at han opplevde at hans tidligere forsvarer Steinar Wiik Sørvik motsatte seg at han endret forklaring. Etter som flere av de tiltalte i NOKAS-saken senere endret forklaring og tilsto under lagmannsrettsbehandlingen, stiller Bekken også en rekke spørsmål til forsvarerrollen, når forsvareren uten besvær kan prosedere på det stikk motsatte av hva de prosederte på i første rettsrunde. Forsvarersvikten Nå avdøde og høyt respekterte høyesterettsadvokat Olav Hestenes tok opp det som han beskrev som «forsvarersvikten». «Symptomene på forsvarersvikten fin ner du hos ham som fra første stund ser det som sin oppgave å motarbeide politiet i dets etterforskning og bearbeide sin klient bort ra erkjennelsen. Har råder sin klient til forklaringsnekt i det håp at de øvrige bevis i saken er så svake at de ikke bærer en domfellelse alene», skrev Olav Hestenes. Fakta: Bakgrunnslitteratur Tidsskrift for strafferett nr. 3/07 «Til beste for klienten» av Harald Bekken. Forsvareren 1996 av Tor Langbach Kamp i sort kappe 1990, Olav Hestenes 16 POLITIFORUM MAI

17 Driver ikke med SJELESORG Er skyldfølelse noe som sitter dypere i et menneske enn vi til vanlig tenker, spør tidligere fengselsprest Harald Bekken. Ikke sjelefred. Vi overlater til prestene å ta seg av sjelefreden, sier advokat Steinar Wiik Sørvik. Foto Tv2 Prinsipielt råder jeg siktede til å gi politiforklaringer. Men jeg gjør unntak når jeg ikke har oversikt over saken, når klienten vil tenke seg om, og når politiet holder opplysninger tilbake. Av Ole Martin Mortvedt Det sier advokat Steinar Wiik Sørvik, og fortsetter: Jeg mener det er umulig for tiltalte å forklare seg så lenge vi ikke vet hva slags opplysninger politiet sitter med. Og hvis siktede overfor meg erkjenner å ha gjort det siktelsen lyder på, men slett ikke vil tilstå, ja da mener jeg det er bedre å la være å forklare seg i stedet for å lyve. Siktede er bestandig best tjent på å gi kun en forklaring, og ikke bli drevet fra skanse til skanse når nye opplysninger kommer på bordet. Men hos påtalemyndigheten hevder man at en fri forklaring uten å være kjent med detaljene bestandig er den beste og den riktigste fordi at tiltalte da ikke kan tilpasse sin forklaring, og hukommelsen vil heller ikke være påvirket av fakta man får servert under politiavhøret? Ja, det er jeg i utgangspunktet enig i. Men når politiet holder dokumenter tilbake for oss eller klausulerer disse gir jeg nok ofte rådet at det ikke blir noen forklaring før vi får opplysningene politiet sitter inne med. For det handler om selve anklagerprinsippet tiltalte må vite hva anklagen gjelder. Jeg vil vite hva politiet har. «Sitt ned og vent, å se hva som skjer» kan faktisk være et godt råd fra forsvareren, sier Wiik Sørvik, som mener politi- og påtalemyndighet ikke kan lage et poeng av at tiltalte faktisk holder seg innenfor loven når politiforklaring ikke gis. Men blir det ikke enkelt for politiet å spekulere i at en taus siktet er det samme som en som er skyldig siktet nå som du åpenbarer at det er bedre å tie enn å lyve? Det blir helt feil å anta noe slikt. Husk at lovmakerne faktisk har gjort det helt lovlig å ikke forklare seg for politiet. Det er først for dommeren at tiltalte har plikt til å forklare seg. Da blir det feil å vektlegge at en nektende forklaring indikerer at det foreligger skyld. Husk det kan være vanskelig å tilstå en voldtekt med det det medfører av fordømmelse, eller det kan være vanskelig og kommer med forklaringer der utroskap er en del av bilde, sier Wiik Sørvik. Han tar samtidig et oppgjør med fengselsprest Harald Bekken som i sin tekst nevner Wiik Sørviks navn i forbindelse med Nokas-saken. For det første var det ikke meg men en annen som var Andersens forsvarer det siktes til, sier Wiik Sørvik, og fortsetter: Husk at Harald Bekkens moralske og filosofiske utgangspunkt er preget av den norsk lutheranske kirken hvor det hele dreier seg om å bekjenne sine synder. Det er ikke i nærheten av prinsipper vi forsvarere driver etter. Vi har en klient vi skal ivareta med den praktiske biten av at han er siktet. Vi jobber ikke med sjelefreden, det overlater vi til prestene, fastslår Wiik Sørvik. Han bedyrer samtidig som han i løpet av sin forsvarergjerning kun en håndfull ganger har anbefalt at sin klient å avstå fra å gi politiforklaring. MAI POLITIFORUM 17

18 Fagartikkel avhør Avhør og metode utvikling erfaringer fra svensk avhørskurs Ingebjørg Hansen, Oslo PD Eirik Thomassen, Kripos I Norge har vi merket oss at en rekke svenske forskere har vært viktige bidragsytere innenfor kognitiv avhørsmetodikk. Høsten 2007 fikk vi anledning til å delta som fullverdige deltagere på det femukers svenske avhørskurset. To av kursets fem uker er satt av til eget arbeid. Avhørskurset gjennomføres tre ganger årlig, noe som betyr at «kun» 72 elever gjennomfører kurset årlig. Selv om det også arrangeres andre lokale avhørskurs i Sverige er antallet elever som gjennomfører avhørskurs i Sverige ganske beskjedent, sammenlignet med situasjonen i Norge hvor over 1000 personer nå har gjennomført avhørskurset KREATIV. Målgruppen for det svenske avhørskurset er tjenestemenn fra politi- og påtalemyndigheten som har som oppgave å avhøre eller delta i avhør i straffesaker. Tjenestemenn fra det svenske tollvesenet, som også tar avhør i enkelte straffesaker, har også anledning til å søke om plass på kurset. Avhørsmodeller i Sverige Svensk politi har ikke utviklet noen egen avhørsmodell, slik vi i Norge har KREATIV-modellen. Elevene gis riktignok en grundig innføring i PEACE-modellen, men skolen gir ingen anvisning på at PEACE-modellen skal eller bør benyttes. Tvert imot er skolens budskap at PEACE-modellen kan være en av flere gode avhørsmetoder. På skolen gis det også innføring i en avhørsmetode som kalles TIR (Trauma Incident Reduction), en metode som egentlig var utviklet for traumebehandling. Prinsippet er at den avhørte, fortrinnsvis et vitne eller en fornærmet, skal fortelle om sine opplevelser flere ganger, mens avhører bare skal ta imot opplysningene. Fordelene hevdes å være at den avhørtes forklaring ikke blir styrt, samtidig som forklaringen blir mer komplett og at den vil inneholde flere detaljer. En bakdel med metoden er at fokus ikke kan styres, samtidig som avhøret vil kunne ta lang tid. TIR-metoden skal blant annet ha blitt benyttet under etterforskningen av drapet på Anna Lindh. Det legges også stor vekt på å trene elevene opp i ulike samtaleteknikker. Hensikten er at elevene i samtaler skulle oppnå og få mest mulig informasjon fra sin samtalepartner ved og bevisst benytte seg av kroppsspråk, strategiske ord eller spørsmål. Skolen hadde knyttet til seg erfarne samtaleforskere som gjennom undervisning og praktiske øvelser viste at det ved bruk av samtaleteknikker var fullt mulig å hente langt flere detaljer fra samtalepartneren. For øvrig legger den svenske politihøgskolen stor vekt på praktiske oppgaver. Det settes av mye tid til samtaler og øvelser elevene imellom. Frivillige første års politistudenter, som skal fortelle om reelle opplevelser, fungerer som figuranter. Skolen har også knyttet til seg etterforskere som har vært ansvarlig for avhør i større straffesaker, blant annet Thomas Quick, Maleksandersaken og Knutbysaken. Elevene blir tildelt materiale, herunder skriftlig avhør og videoopptak fra de reelle avhør i saken og får i oppdrag å studere og evaluere avhørene. Oppgavene skal løses gjennom å levere en skriftlig besvarelse, samtidig som det skal foretas en muntlig presentasjon av besvarelsen. Handledning To erfarne etterforskere fra Sverige redegjorde for en omfattende etterforskning i en overgrepssak mot mindreårige barn. Belastningen hadde vært stor for etterforskerne, da det var de samme etterforskerne som foretok avhør av alle parter i saken. Hovedbudskapet i foredraget var ikke den omfattende etterforskningen, men etterforskernes erfaring opp mot såkalt «handledning». Det norske ordet for handledning er veiledning eller faglig veiledning. Be grepet 18 POLITIFORUM M A I

19 PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE // KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV // PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR /// ATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEAC // KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE / EATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR /// IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR / TIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV // veiledning er definert av Liv Gjems som fremhever at veiledning først og fremst er kompetanseutvikling, en helhetlig læreprosess der både intellekt og følelser anvendes, og der innholdet i veiledningen springer ut av temaer og situasjoner som deltagerne selv finner aktuelle ved sin yrkesutøvelse. I 2006 foreslo Justitieutskottet i Sverige at regjeringen måtte tilse at veiledning ble obligatorisk i politiet. Rikspolisstyrelsen utarbeidet en arbeidsplan for dette og hvor det blant annet fremgår at veiledning skal iverksettes for alle høyest prioriterte grupper senest desember Blant de høyest prioriterte grupper er definert som: Etterforskere innen familievold, sedelighet og grov vold Politi i ytre tjeneste, inkludert trafikkpoliti Kriminalteknikere Län eller distrikt i hele Stockholm og Uppsala har gjennomført en bred satsing for personalet siden dette ble foreslått i Erfaringene har gjennomgående vært positive så langt. Veiledning fungerer på den måten at faste grupper mellom 6-12 personer innen samme fagfelt samles minst hver femte uke innenfor tjenestetiden. Oppmøte er obligatorisk. Veiledningen pågår kontinuerlig hele året og blir ledet av en profesjonell veileder. I Stockholm har de for eksempel samarbeidet med vitenskapskyndige fra Karolinska Institutet. Rikspolisstyrelsen har i sin handlingsplan definert den kompetanse en veileder skal inneha. Vedkommende skal blant annet ha dokumentert eksamen innen psykologi eller adferdsvitenskap, minimum tre års dokumentert yrkeserfaring innen handledning etc. Erfaring med veiledning i politiet i Norge er ikke særlig kjent eller for den sagt skyld utbredt. Ved Oslo politidistrikt har det vært gjennomført veiledning ved Kriminalvakten i den form som beskrevet over. Politipresten som er ansatt ved distriktet ble brukt som leder for gruppene. Hensikten var at deltagerne skulle gis rom for å dele sine inntrykk og erfaringer. Dette med tanke på å motvirke stress, dele erfaringer med mestring og ikke minst forebygge utbrenthet. Etter vel et år ble gruppeledelsen overtatt av vaktlederne og gruppene ble relativ raskt innstilt. Et forprosjekt ble evaluert, men ikke selve gruppeprosjektet. I 2008 startet en gruppe bestående av etterforskere og en leder ved Voldsavsnittet med veiledning. Politipresten, som har veilederkompetanse, blir også her brukt som leder. De har til nå hatt fire møter og gjennomført en evaluering av arbeidet så langt. Gruppen er enig i at dette har opplevdes positivt og hvor de har hatt stort utbytte. Samtlige ønsker å fortsette og det er bestemt at handledning for gruppen vil bestå. Voldsavsnittet jobber for at dette også skal bli tilbydd de resterende gruppene på avsnittet. Politiet møter daglig mennesker i krise. Innen mange andre yrkeskategorier som møter mennesker i krise ville det være utenkelig å ikke tilby veiledning for å bearbeide personalets opplevelser. Politiet tilbyr ofte debrifing i forbindelse med større hendelser. Veiledning oppfattes som en metode for å redusere kontinuerlig yrkespåført stress og utvikle de ansattes kompetanse. Med det som mål ville kanskje politiet kunne motvirke utbrenthet i større grad enn nå. Hva var etterforskerne erfaring med veiledning? De fortalte at veiledningen hadde vært en avlastning i seg selv. Det å kunne komme i deres trygge gruppe, få snakke ut om tanker, følelser, problemstillinger føltes svært verdifullt og ikke minst avlastende. Deres erfaring var at de burde ha blitt tilbydd individuell veiledning også. Deres problemstillinger opplevdes så mye større enn de andres i gruppen. De følte ikke at de fikk tid nok i gruppen. Deres budskap var at ledelsen måtte bli mer oppmerksom på etterforskernes behov. I noen saker måtte ledelsen tilby individuell veiledning i tillegg til gruppeveiledning, slik Rikspolisstyrelsens plan legger opp til. MAI POLITIFORUM 19

20 kronikk Arrogant av Melinder Tone Davik, pob. Kripos, kurs ansvarlig for dommer avhørsutdanningen ved Politihøgskolen. «Barn som avhøres er svært sårbare. Dette krever kompetente avhørere», skriver Annika Melinder, 1. amanuensis ved Psykologisk institutt, UiO, i en kronikk i Dagbladet 28.januar i år. Under henvisning til blant annet Lommemannensaken, hevder Melinder at mange barn har vært inne til avhør, men at de ikke har blitt forstått. Hun kritiserer i kronikken både metoden for avhør, videreutdanningen ved Politihøgskolen og kompetansen til dem som i dag gjennomfører avhør av barn. Har hun rett? Det er bra at det rettes søkelys mot politiets avhør av barn, vi trenger oppmerksomhet rundt utfordringene knyttet til barn som vitner. Vi som gjennomfører og er brukere av barneavhør under etterforskning og iretteføring, er opptatt av å utvikle vår kompetanse. Derfor har vi fokus på det internt, og vi har et tett samarbeid med eksterne ressurspersoner innen dette fagområdet. Vi ønsker tilbakemeldinger. Andres syn på det vi holder på med gir god mulighet for diskusjoner, evaluering og selvransakelse. Vi forventer allikevel at tilbakemeldingene, og særlig når de kommer i form av kritikk, er konstruktive, godt begrunnet og baserer seg på kunnskap om hva vi faktisk står for. Det gjør ikke Annika Melinders kritikk i Dagbladet. Vi er klar over at politiets avhør av barn ikke har vært gode nok. Den forskningen som er gjort både internasjonalt og i Norge, blant annet av Melinder, viser at vi har et klart forbedringspotensial. I et av studiene er dommeravhør fra gjennomgått. En artikkel basert på dette studiet er (selvsagt) en del av pensum på dommeravhørsutdanningen, så vi vet at vi må bli enda bedre blant annet på å stille åpne spørsmål. Men veldig mye har skjedd i perioden fra , og mye har skjedd også etter Melinder påstår at det hyppig forekommer press i norske barneavhør, «som ledende spørsmål og ulike måter å påvirke barnet til å avgi en forklaring». Det har åpenbart forekommet i deres gjennomgåtte materiale, men det blir unyansert når det ikke sies noe om dette er eksempler hentet fra perioden før 1993 når undervisningen ved Politihøgskolen startet opp, eller fra avhør gjennomført i Kontinuerlig videreutvikling I det samme studiet sies det for øvrig også at bruken av lukkede og suggestive/ ledende spørsmål har gått betydelig ned i den undersøkte perioden, det er vel også verdt å nevne? Politihøgskolens videreutdanning i avhør av barn har vært i en kontinuerlig videreutvikling siden den startet opp i I dag gjennomføres årlig studiet «Kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør». Studentene er valgt ut etter spesifiserte kriterier som formalkompetanse, erfaring og personlig egnethet. På samlingene underviser Gamst og Langballe om sin fasebaserte metode, utviklingspsykologi, vitnepsykologi med mer. I tillegg undervises det i relevant lovverk, praktiske momenter rundt dommeravhør, samt om relevante temaer som gir viktig bakgrunnskunnskap for at studentene skal kunne ta individuelle hensyn ved sine møter med barn. Evaluering av avhør og veiledning av avhørere er helt nødvendig for at kompetansen skal ivaretas. Studentene ved dommeravhørsutdanningen får tilbakemelding på avhør som de gjennomfører i løpet av utdanningsperioden. Ved å implementere dette som en del av utdanningen, har vi gått enda et viktig skritt i riktig retning. Det antas at det tverrfaglige miljøet som vil bli tilknyttet Barnehusene, vil gi bedre mulighet og tilrettelegging for evaluering av dommeravhør enn det som er tilfellet i dag. Melinder hevder at metoden vi benytter oss av i dag er unyansert, og at vi «trer en avhørsmetode over hodet på alle barn og avhørsledere...» En del av forberedelsesfasen er nettopp, blant annet gjennom etterforskning, 20 POLITIFORUM M A I

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør

Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør + Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo

Pensjonsreformen. Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Pensjonsreformen Hva har den betydd for dagens unge og hva har de i vente? Seminar BI 19.10.15 / Geir Veland / Fafo Spørsmål 1: Hva har pensjonsreformen betydd for dagens unge? Svar: ingenting Spørsmål

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood Erfaring med myndighetene og rettssystemet Terje Moss Kvalitetsdirektør Grieg Seafood A G R I E G G R O U P C O M P A N Y 1 Det er urettferdig. I Fiskeridirektoratet er det ingen nåde og ingen aksept for

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS

VERDENS NAVLE-VIRUS TENK-HVIS-VIRUS FALSK-FØLELSE-VIRUS FAREVIRUS VERDENS NAVLE-VIRUS Verdens navle-viruset får deg til å tro at du er verdens navle for andres oppmerksomhet på en negativ måte. Se for deg at du går forbi noen kollegaer som begynner å le i det du passerer.

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland

God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland God kommunikasjon en forutsetning for å lykkes med HMS og sikre et godt arbeidsmiljø Innlegg på HMS-faglig forum Bergen 4/2 2015 Nils Sortland Først: en liten advarsel Deler av innholdet i dette foredraget

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Om høringsnotat om offentlig uførepensjon Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon. Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer