Nr KirkeNytt FOR TROMSØ

Transkript

1 Nr KirkeNytt FOR TROMSØ

2 Kirkelig strutsepolitikk Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Vi kan glede oss over mye av det som skjer i det kirkelige landskapet i sær her i Tromsø, hvor vi endelig makter å ta vare på kirkebyggene våre. På nasjonalt plan, og i forhold til det som skal skje inni de hellige hus, virker kirken likevel for mange uklar og uforståelig. Det handler om kirkens langvarige mareritt forholdet til homofile og lesbiske. Nå er ekteskapsloven, den nye som sidestiller homofile og heterofile ekteskap, vedtatt av Stortinget. Det er bare en hake ved det hele; kirkemøtet har ikke gitt loven sin velsignelse, og heller ikke laget en liturgi som passer. Noen prester bryr seg ikke mye om dette og forretter vielser, slik vi hørte om for ikke lenge siden i Oslo, med en liturgi som de selv har tilpasset. Biskopene har stort sett lukket øynene. Spørsmålet er om det nå er så nøye hvilken liturgi prestene bruker. Er ikke det viktigste at de to som skal gifte seg, homser, lesper eller hetero, sier ja til hverandre? Foto: Yngve Olsen Sæbbe I kirken er det slik at en prestestudent som under studietiden vikarierer i menigheten kan forrette dåp og nattverd, og vedkommende kan preke og være sjelesørger, men vie? Nei, ikke tale om, sier Staten. Det skal ikke overlates til ungdommer som ikke er ordinerte prester, som ikke har avgitt et løfte om å følge kirkens ordninger. Så alvorlig er dette at når en prest bryter med dette og lager et privat rituale for en vielse, kan det reises spørsmål i ettertid om ekteskapet er gyldig eller ikke. Dette gjør det derfor også viktig og vanskelig for kirken. Kirken forvalter ordningen med inngåelse av ekteskap på vegne av Staten, og her kan ikke tilfeldighetene råde. Når kirkemøte nå lukker øynene og later som om den nye ekteskapsloven ikke finnes, ved ikke å ta spørsmålet opp til debatt, er det alvorlig. Det forteller selvsagt også at kirken i dette spørsmålet er like splittet som i synet på samlevende homofile i vigslede stillinger, og man skal ikke være noen stor spåmann for å se at, satt på spissen, kan kampen om ekteskapet ha større kraft til å sprenge kirken enn spørsmålet om homofile i vigslede stillinger. På den annen side kan det være grunn til reise spørsmål om ikke kirken burde være glad for utviklingen. Mange av kirkens konservative menn og kvinner klager over normoppløsningen i samfunnet. Skilsmisser og derpå følgende samboerskap med dine barn, mine barn og våre barn florerer. Ekteskapet som institusjon står for fall, klages det. Tromsø kirkelige fellesråd ønsker alle Kirkenytts lesere en god høst! Ny telefontid mandag fredag tlf Så enkelt er det ikke. Ekteskapet er ingen privatsak. Tvert i mot er det samfunnets kanskje viktigste institusjon. Det handler om familien, om oppfostringen av våre barn, og om den økonomiske hjørnesteinen i samfunnet. Ekteskapet er instrumentet som skrur dette sammen, og som også holder det sammen. Derfor kan man ikke bare troppe opp hos hvem man vil og si ja. Vigselsmannen/-kvinnen skal være godkjent, og det er Staten som godkjenner. Den intense kampen de homofile har ført for retten til å komme inn i ekteskapet, forteller det motsatte at ekteskapet som institusjon står sterkt i hele samfunnet. Det skulle kirken kanskje være glad for? Da burde man kanskje ikke stikke hodet i sanden og late som om den nye ekteskapsloven ikke finnes. Ett er i alle fall sikkert; den går ikke over. Geir Gunnar Jøran Så alvorlig er dette at når en prest bryter med dette og lager et privat rituale for en vielse, kan det reises spørsmål i ettertid om ekteskapet er gyldig eller ikke. Døgnvakt Stakkevollvn KirkeNytt FOR TROMSØ

3 Sirkus i Ishavskatedralen Målet er å gi ungdom større tro på egne ferdigheter gjennom å trene på forskjellige akrobatiske øvelser og den brasilianske kampdansen Capoeira. De jøglet og sjonglerte og sjarmerte hele menigheten. Og det midt under gudstjenesten. Fra Rio de Janeiro i Brasil til Ishavskatedralen i Tromsø er det et stykke, ikke minst klimatisk. Men selv om septembervinden ulte ute, og regnet smalt mot gatene, ble det varmt og godt i en nesten fullsatt katedral. De tre ungdommene fra Brasil, kledd i hvite dresser, er alle del av gatebarnprosjektet som Kirkens Nødhjelp bidrar til i Brasils hovedstad. Se Esse Rua Fosse Minha Hvis denne gata var mi, heter prosjektet som gir gatebarn en sjanse. Henter dem ut av narkotikamisbruk vold og brutalitet og gir dem opplæring i aktiviteter som kan gi dem selvtillit og mot til å komme seg ut av gata og inn i et verdig liv. Prosjektet drives som et dagsenter, i følge Kirkens Nødhjelps hjemmeside på Internett. Til senteret kommer ungdommer fra hele Rio for å komme bort fra gata. Målet er å gi ungdom større tro på egne ferdigheter gjennom å trene på forskjellige akrobatiske øvelser og den brasilianske kampdansen Capoeira. Og nettopp denne dansen tett og dramatisk var ett av høydepunktene under opptredenen I Tromsdalen kirke. Organisasjonen, med samme navn som prosjektet, arbeider også med kartlegging av gatebarna og deres hverdag. Innsatsen rettes også direkte mot myndighetene og opinionen for å mobilisere til et bredt samarbeid for å løse de samfunnsproblemene som tvinger barn ut på gata. SVENN A. NIELSEN De jøglet og sjonglerte og sjarmerte hele menigheten. Vi er i gang med å male Tromsdalen kirke innvendig Skattøravn. 40 -Tlf Velg riktig undertøy for deg. Vi gir deg personlig service og veiledning! Strandgt. 34, Tromsø Tlf Eget verksted og gravering. Spesialarbeid. Kirkeg. 14, 9008 Tromsø Tlf KirkeNytt FOR TROMSØ 3

4 Elska, rocka og mystisk: Kirkens Bymisjon 20 år i Tromsø De varme hjerter Irene Nygårdsvik snakker om humanistisk økonomi. Foto: Svenn A. Nielsen Inspirert at Frans av Assisi som vandret rundt blant de spedalske, kledde Ole Martin Holte seg ut som uteligger. Han levde på gata i Oslo som tigger blant hjemløse narkomane og alkoholikere. Frivillig. En gang i året pleier bymisjonen sine trosfaste frivillige med en konferanse. I år ble uten tvil høydepunktet møtet med sosionomen og fransiskanermunken Ole Marin Holte. Holte levde frivillig som uteligger og tigger i Oslo for å se hvordan hjelpeapparatet virker. Ikke minst ville han undersøke hvordan det var å møte sykepleiere, sosionomer og frivillige som ikke visste hvem han var. Ingen penger Kun utstyrt med en sekk, en notisblokk, et liggeunderlag og et ullteppe ga sosionomstudenten seg i kast med livet blant våre søsken lavest på samfunnets rangstige. Holtes erfaringer som UFB er (uten fast bopel) har nok kommet han til gode som hjelpearbeider senere. Holte er kritisk til kommunalt hjelpeapparat, men roser de frivillige organisasjoner for sin tilstedeværelse for de svakeste. Oslo har kun et tilbud for menn som lever på gata. Det er skrekkelig hva kommunen har å tilby fol i nød. Skittent og fælt. Det finnes liksom ikke noen mellomting. Enten er det for slum å regne eller så har hjelpetilbudene gardiner med terapeutiske farger, sier Ole Martin Holte, som etterlyser en mellomting i det norske hjelpeapparatet. Et tent lys Holte understreker for bymisjonens frivillige at det er små ting som skal til for å få en bostedsløs til å føle seg vel. Det er helt utrolig hvor mye det kan bety at noen har tatt seg tid til å tenne et stearinlys, sier Holte. Holte er kritisk til enkelte evangeliserende organisasjoner. Når du lever på gata er det helt utrolig hvor trøtt å sliten du er, da er det godt å komme til et sted der mennesker ser gjennom ditt slitne ytre. Av og til trengs det ikke mer enn et vennlig blikk. Det er ikke slik at alle som sliter trenger noen å snakke med. Holte roser organisasjoner som Kirkens bymisjon og Frelsearmeen. Solvangs film I et mangfoldig og minnerikt program denne torsdagskvelden på Rådstua var det også plass til tromsøjenta Ingeborg Solvangs tankevekkende film Den Frosne Smeltedigel. Filmen handler om våre venner fra andre land sin innsats i fiskeindustrien. Solvang har fanget hovedlinjer i problematikken disse medmenneskene møter i vårt tilsynelatende gjestfrie Nord-Norge. Vi ser ut til å ikke ville blande oss med asylsøkere. Det er dessverre kaldere i nord enn vi ønsker å tro. Solvangs film er skummelt aktuell i forhold til problemstillingene vi står overfor hundrevis av nye asylsøkere på vei til Norge. Fornøyde frivillige Flere av de frivillige som var tilstede var svært fornøyd med arrangementet. Jeg er så inderlig takknemlig for å få lov til å bidra litt i Parkgata, sier en eldre dame på vei ut i høst-tromsø. Klar for å ta fatt på 20 nye år i tjeneste for sine medmennesker. Eirik Junge Eliassen 4 KirkeNytt FOR TROMSØ

5 og de kalde hoder Om alt handler om hvem som gjør jobben billigst og mennesker gjøres til utbyttbare oppgaveløsere, er det dårlig butikk for bedriften. Det er mennesket i seg selv som er kapitalen, sier siviløkonom Irene Nygårdsvik. Næringslivet settes også i stevne av Kirkens Bymisjon i Tromsø. Det er prominenser i lokalet fra politikk og næringsliv, fra frivillighet og kriminalomsorg, fra politi og røvere. De er kommet for å lære. Og det er spennende tankegods de bærer med seg ut av lokalet. Blikket som skaper Dag Aakre er leder for Kirkens Bymisjon i Trondheim, og kan regnes som en tungvekter innenfor Bymisjonens rekker. Mannen er prest, og snakker rolig til forsamlingen om viktige samfunnsverdier som står på spill. Det er en grunnleggende feil at vi går rundt og snakker om å gi mennesker verdighet. Det er ikke noe vi kan gi. Verdigheten sitter i menneskene selv fra starten av. Vi kan bidra til å bekrefte menneskers verdighet, sier Dag Aakre til en svært stille forsamling. Presten Aakre mener at kirken ikke må være redd for sin popularitet. En kirke som er for fokusert på sitt omdømme, makter ikke reise opp mennesker, sier Dag Aakre. Humanistisk økonomi Foredragsholder Irene Nygårdsvik holder på med et doktorgradsarbeid om det hun kaller humanistisk økonomi. I dette arbeidet stiller hun seg spørsmål om hvordan vi driver virksomheter og utfordrer tradisjonell økonomisk tenkning. Nygårdsvik har et vell av dokumenterte eksempler på bedrifter som setter den ansatte i fokus, og ser enkeltmennesket, på sikt vil gjøre det nye bedre. Å føle seg betydningsløs er ikke effektiviserende for bedriften, sier Nygårdsvik. Elska, rocka og mystisk Jurist Ànde Somby fikk oppdraget å avrunde Bymisjonens fagkonferanse. Somby hadde fått i oppdrag å kåsere over jubileumsordene; Elska, rocka og mystisk. En småmorsom og alltid like bedårende Somby setter fagfolket i god stemning med sine tankespinn. Og han setter fokus på skyggene fra de tre utvalgte ordene. Hvordan er det å ikke være mystisk og rocka? Eller ikke minst; hvordan er det å ikke være elska? Som han sa Fylkesmannen denne dagen: - Bymisjonen stiller ingen spørsmål om hvem du er når du kommer, men heller spørsmål om hva du trenger for å kunne bli den du ønsker å være. Eirik Jung Eliassen 2500 DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: PPT/Getty Images Det er hos oss du raskest opparbeider ny bonus Mange opplever å være uheldige med bilen. Må du benytte forsikringen for å utbedre skaden, betyr det ofte et bonustap det tar lang tid å erstatte. Da skal du vite en ting: Forsikrer du bilen hos oss sørger vi for at du tjener opp bonusen raskere enn noe annet sted. Og en ting til; du slipper også bonustap ved første skade etter 3 skadefrie år med 75 % bonus. Interessert? Kjør innom en av våre lokalbanker, eller se for mer informasjon. Bank. Forsikring. Og deg. KirkeNytt FOR TROMSØ 5

6 Kirkefestival for tredje gang Tromsø Internasjonale Kirkefestival, TIK, er her for tredje gang. Dermed er den etablert som en ordentlig festival. Tromsø har mange festivaler, men bare en kirkefestival! Festivalens initiativtaker og entusiastiske leder er sokneprest i Domkirken, Kjell Y. Riise, og det er Tromsø kirkeakademi som er ansvarlig for det hele. - Vi hadde egentlig tenkt at festivalen skulle strekke seg fra bots- og bededag til allehelgensdag. Men i år har vi så mye program at vi må strekke det ut en uke lenger, til søndag 9. november. Det er jo et hyggelig problem som viser at kirkefestivalen har sin berettigelse. Hvis vi skulle få plass til alle de sjangere og kunstarter som festivalen opererer innenfor, måtte det bli slik. Både malerkunst, film og teater har sin berettigede plass innenfor en kirkefestival. I tillegg til det alle forventer: Sang og musikk av mange slag. Og, ikke å forglemme, gudstjenester. Gudstjenesten er i seg selv et viktig kulturuttrykk. Kjell Riise understreker at dette ikke er mulig å få til uten samarbeid. - Festivalen har et minibudsjett og er avhengig av at andre institusjoner bidrar. Viktige samarbeidspartnere er filmfestivalen TIFF, Hålogaland teater, Høgskolen Avdeling for kunstfag (musikkonservatoriet), Tromsø symfoniorkester, MIMAS og KUN Kirkelig utdanningssenter i nord. Jeg håper jeg ikke har glemt noen. Støtte har vi fått fra kommunen og fylkeskommunen, samt fra våre egne, bispedømmerådet og fellesrådet. Under den første kirkefestivalen for to år siden tok billedkunstneren Bente Elisabeth Endresen kontakt og lurte på om hun ikke kunne få stille ut bilder i Domkirken. Hun er fra Tromsø, men har bodd hele sitt voksne liv på Grønland og i Danmark. Nå ville hun stille ut i kirken hvor hun var døpt og konfirmert. Tanken var spennende, men man måtte jo undersøke litt før man sa ja. Hun 6 KirkeNytt FOR TROMSØ Bente Elisabeth Endresen viste seg å ha akademiutdanning og mange utstillinger bak seg, både i Danmark og Norge. Derfor tok kirkefestivalen sjansen og utfordret henne: Mal bilder ut fra temaet skapelse. Tilpass dem kirkerommet i Domkirken. Og det har hun gjort. Bildene tar utgangspunkt, kanskje ikke i den bibelske skapelsesberetning, men snarere litt new age-aktig i en rekke forskjellige skapelsesmyter. De fire elementer jord, vann, luft og ild har fått hvert sitt triptyk. I tillegg kommer tre store bilder som skal henge fremme i kirken, til høyre for koråpningen. Det er første gang man i Tromsø arrangerer en kunstutstilling i selve kirkerommet. Forbildet kan kanskje være Håkon Gullvågs utstilling i Nidarosdomen for noen år siden! Åpningen av utstillingen blir samtidig begynnelsen på hele festivalen, og det er Ola Steinholt som vil foreta den høytidelige åpning. Bildene blir bare hengende under festivalen. Musikkprogrammet på årets festival er mangfoldig, og spenner fra en messe av Monteverdi fra begynnelsen av 1600-tallet til en salmekveld med eksempler fra forslaget til nye salmebøkene. Salmekvelden vil by på både allsang og korsang. Orgelet vil stå sentralt i festivalen, som det anstår seg en kirkefestival. Tre orgelkonserter i tillegg til den nå tradisjonsrike orgelsafari. Safarien foregår i buss fra kirke til kirke med rute Domkirken Musikkonservatoriet Tromsdalen Kroken Grønnåsen. Samt retur til byen. Ny organist på hvert orgel. En god mulighet til å bli kjent med byens organister og orgler. Monteverdi, Bach, Brahms, Messiaen. TIK byr på en sterk kirkemusikalsk kvartett; fire verker og fire århundrer. Claudio Monteverdis ( ) Maria-messe Vespro della beata vergine ble første gang oppført i Musikken har elementer fra både gregoriansk sang, renessansen og den gryende barokk. Fremførelsen forutsetter to kor og et barokkorkester. Drøyt hundre år senere, palmesøndag 1714, ble Bachs ( ) kantate Himmelskönig sei willkommen fremført i slottskirken i Weimar. Hele barokken spiller med i denne kantaten, innledet av en fransk inspirert sonate for solo fiolin og blokkfløyte. Enda et drøyt århundre frem er Johannes Brahms ( ) Ein deutsches Requiem sentralt plassert i romantikkens epoke. Den ble fremført første gang i 1868, da uten det som nå er femte sats. For Brahms var denne dødsmessen knyttet til morens bortgang. Det er en sakral, men ikke en liturgisk messe. Teksten er ikke den tradisjonelle latinske, men et utvalg av bibeltekster, sunget på tysk. Derav navnet. Selv ville Brahms like gjerne kalt verket for et humant rekviem. Den annen verdenskrig er rammen for forståelse av Olivier Messiaens ( ) Kvartett for tidenes ende, inspirert av en tekst fra Johannes Åpenbaring. Det er i år 100 år siden Messiaen ble født. Kvartetten ble skrevet og oppført mens Messiaen satt i tysk fangenskap, og den er skrevet for de instrumentene som da var tilgjengelige: fiolin, cello, klarinett og piano. Messiaens store kunnskaper om fuglesang og hans opptatthet av farger spiller med i denne musikken. Fremføringen blir farge- og lyssatt og ledsaget av opplesning av Messiaens egne tekster. Dypt forankret i det 20. århundrets erfaringer kan dette verket tjene som en avslutning på en kort vandring gjennom fire århundrers kirkeinspirert musikk (selv om Messiaen-konserten i festivalen kommer først av de fire, søndag 26. oktober). Europeisk drama har ett av sine utspring i den kirkelige messe. En kirkefestival bør derfor inneholde drama, både på teater og film. Festivalen har teater på programmet, både for barn og for voksne. Hålogaland teater har Tromsø-premiere på Dr. Jekyll og Mr. Hyde, en dramatisering av Robert Louis Stevensons roman. Etter denne sjelegrøsseren vil skuespiller Jørn-Bjørn Fuller-Gee og prest Leif Bremer innlede til en diskusjon av stykket, en samtale om skyld og soning. Barnestykket Døpefonten som forsvant, spilt i Domkirken, har vært vist tidligere i år. Det var såpass vellykket at det blir tre nye forestillinger under kirkefestivalen. Jesu dramatiske liv har vært gjenstand for flere filmatiseringer. TIK har valgt ut tre sentrale, men meget ulike: Pasolinis Matteusevangeliet, Scorseses Jesu siste fristelse og den kanadiske Jesus av Montreal. Pier Paolo Pasolini var marxist, og han går meget realistisk og tett på Matteus fremstilling av Jesus. Scorseses film er basert på en roman av Nikos Kazantzakis som fremstiller en svært menneskelig Jesus. Jesus av Montreal handler om en oppføring av et pasjonsspill hvor hovedrolleinnehaveren etter hvert får vanskeligheter med å skille mellom seg selv og rollefiguren, og som derfor tar en uventet vending. I tillegg til disse tre Jesus-filmene, vil det i Tromsdalen kirke bli vist en stumfilm, ledsaget av orgelimprovisasjoner. Kirkens eget sentrale kulturuttrykk er gudstjenesten. Den kan ta mange skikkelser. Den avsluttende søndagen blir en festgudstjeneste. Kvelden før blir det en såkalt U2-messe, en gudstjeneste basert på musikken og tekstene til den berømte gruppen. Gudstjenestens form og innhold vil også bli diskutert i et seminar som Kirkelig utdanningssenter i nord arrangerer med den kjente svenske teologen Martin Modeus. På festivalens program står også formiddagskonserter i Domkirken med elever fra Musikkkonservatoriet, en kveldskonsert med et Händelprogram, festivalkro i Domkirken, konsert med universitetskoret APZ fra Ljubljana, et kor toppklasse som framfører et bredt program og gamle nordnorske salmer i Elverhøy kirke. For nærmere opplysning om hvem som fremfører og hvor og når, se programmet på baksiden av KirkeNytt. Sigmund nesset

7 NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted Se våre hjemmesider: OLIVA SANDVIK Vestregt Tromsø Tlf Gravmonumenter STRIKK EN JULEGAVE SOM VARMER. Stor ny utstilling. Stort utvalg i mønster, garn og utstyr. Velkommen til en hyggelig handel. Geir Gunnar Utfører også oppussing/inskripsjon. Døgnvakt Tlf Stakkevollvn 49 B 142 x H 80 Stillaser - Rullestillaser - Lifter - Maskiner - Lagercontainer - Partytelt Jord og hage utstyr - Arbeidsbrakker - Kontorbrakker - Hvilebrakker Vi leier ut! KirkeNytt FOR TROMSØ 7

8 Madam Mortensnes Madam Mortensnes utenfor sykehjemmet hvor hun tilbringer mye av sin tid. Foto: Svenn A. Nielsen Når et apatisk gammelt ansikt lyser opp i glede over at noen har tatt seg tid til å sitte ned være til stede bare for henne eller ham det er da Unni Knobloch kjenner hun får lønn for strevet. Nå skulle hun så gjerne sett at enda flere kunne melde seg og være med som frokostverter, i besøkstjeneste eller annet. Det finnes jo mange spreke pensjonister der ut. Mange som kunne bidratt litt. Gjort noe for andre gamle som verken har et hode eller en kropp som fungerer. Jeg skulle gjerne rekruttert noen flere, sier hun. Det startet for åtte år siden. Unnis svigermor brakk lårhalsen. Den gamle damen var for Unni like mye en venninne, og da hun fikk plass på Mortensnes Sykehjem, det var helt nytt på den tiden, var det helt naturlig for Unni å tilbringe mye tid der. Hun er ungdommelig, lang og rank, Unni Knobloch, og tilsynelatende alltid i godt humør. Jeg er den eneste 29-åringen som er født i 1951, sier hun smilende. Men det er ikke slik at alle dager smiler tilbake. Ryggen er ødelagt, og 8 KirkeNytt FOR TROMSØ siden 2000 har hun ikke vært i stand til å ha en vanlig jobb. Da ble salgskonsulenten fra SAS uføretrygdet. Det var det året svigermoren trengte hjelp. Det året svigermoren døde, startet kommunen opp prosjektet Frivillighet i eldreomsorgen. Jeg tvang meg inn i prosjektet som pårørende. Der satt det fra før bare fagfolk. Posjektet gikk et års tid til det ble ansatt en frivillighetskoordinator, og etter det synes Unni det har vært svært stille på frivillighetsfronten. Ved Mortensnes er det nesten bare henne igjen. Hun har rett nok en liste på 12 navn, men bare en av dem er aktiv i særlig grad. Det handler om å gi livet til livet. De gamle sitter for mye. Her ved Mortensnes er det 54 beboere pluss de som har en liten leilighet i tilknytning til sykehjemmet, sier hun. Det er Unni som koordinerer all aktivitet. 90 prosent av beboerne er demente, men sykehjemmet er ikke bygd for så mange. Ett av tiltakene Unni har fått til er en krok som hun har kalt demensfri sone. Hun sier det er deprimerende for mange å hele tiden måtte være omgitt av demente, og at det derfor er godt med et pustehull. Men hva gjør man som frivillig? Til å begynne med hadde jeg håpet å kunne få inn noen frokostverter. At vi kunne ha en frivillig som kom hver dag mellom og når de gamle blir tatt opp. De blir satt til bords og får brød og melk. Så må pleierne fly igjen for å ta opp den neste. En frivillig kunne vært der og sett om de ville ha litt ekstra melk eller litt mer mat. Det betyr så mye å få spise på sin måte, i sitt eget tempo. Når pleieren igjen kommer tilbake, har mange glemt at de var tørste eller sultne for litt siden. Den frivillige skaper både trygghet og hygge. Før hadde hun seks damer, nå er det bare to som kommer en gang i uken og sitter sammen med de gamle under frokosten. De frivillige hindrer også uro. Om man setter seg ned sammen med en urolig pasient, har Unni opplevd mer enn en gang at det blir ro, en ro som kan vare hele dagen. Hver onsdag mellom og er beboerne på hjemmet og naboene rundt invitert til kafeen på Mortensnes. Den drives ikke lenger. Den tomme innmaten griner mot alle som kommer inn på sykehjemmet. Men der arrangerer Unni en samlingsstund. Ofte starter det med en kort andakt, så allsang, og ikke sjelden har hun hatt en trekkespiller med som

9 virkelig har satt liv i beboerne. Sammen med seg har hun hatt tre frivillige, tre damer som har sett behovet, enker alle tre. Jeg har et veldig godt samarbeid med prestene i Grønnåsen, og selv om noen kanskje skremmes litt når det står andakt på programmet, vet vi at prestene i Grønnåsen slett ikke er noen hengehuer, sier hun, på sitt Oslo-mål. Når trekkspillet stemmer i med gamle, kjente valsetakter, stråler ansiktene. Ingenting kan som musikk skape liv. Men vi trenger noen som kan synge. Unni kom til Tromsø fordi hun hadde møtt kjærligheten. Når hun så også fikk en god jobb, var valget enkelt for oslojenta. Gratis er det ikke å drive dette arbeidet, men Unni søker legater og fond rundt omkring Macks fond og Kronprinsesse Märthas fond og om noen vet om andre steder man kan søke, vil hun gjerne høre om det. Hun hevder hardnakket at det finnes penger nok. Det er jo bare å kalle det OL, så strømmer pengene inn, sier hun lett ironisk. Engasjementet hennes er skapt av egen erfaring. Først var det faren hennes som ble dement, og som døde bare 74 år gammel. Deretter ble moren syk og til sist svigermoren, hennes gode venninne. Erfaringene gjorde at Unni ønsket å gjøre noe for å forbedre tilværelsen for de som er demente. Det går bare en vei, men å se et apatisk ansikt lyse opp fordi noen ser dette mennesket og har tid, er lønn nok for meg. De frivillige har en stor fordel framfor pleierne. Når pleierne kommer, handler det ofte også om ubehagelige ting om medisiner og tvang. Den frivillige slipper dette. Det er stor glede i dette arbeidet, og jeg vil gjerne dele denne gleden med andre. Vi skal jo dessuten alle bli gamle, og vi vil vel alle ha noen å snakke med når vi sitter der og tøver. Da svigermor lå for døden kom pleierne til meg og sa jeg ikke måtte slutte å komme. Det var så mange som var glad i meg her ved hjemmet: Det var rørende, sier Unni Knobloch. Men på ett punkt er hun krystallklar. Hun og andre frivillige skal ikke gjøre jobben for kommunen. Ingen pleieoppgaver skal de ta på seg, og den stengte kafeen på Mortensnes er ikke en oppgave Unni vil prioritere. Men hadde hun hatt flere med seg, kunne de servert de gamle kaffe under onsdagsstundene. Det ville høynet den sosiale kvaliteten. SVENN A. NIELSEN Rolf Nilsen, tidligere stortingsrepresentant fra Troms er en av dem som setter pris på arbeidet Unni Knobloch står i spissen for ved Motensnes sykehjem. Foto: Svenn A. Nielsen KirkeNytt FOR TROMSØ 9

10 Nytt om navn Linde Mothes på orgelkrakken i Ishavskatedralen. Foto: Svenn A. Nielsen Ann Christin Elvemo ny kapellan i Domkirken. Foto: Kjell Y. Riise Ellen Nordbakken er engasjert som førstekonsulent ved Nord- Hålogaland Bispedømmekontor. Saksbehandling, diverse personalarbeid som ansettelser, ferie, permisjoner, vikarer er hennes ansvarsområde, og I tillegg skal hun være bispekontorets kontaktperson for trosopplæringsprosjekt i Trondenes. Hun kommer fra kirkekontporet I Tromsø, og forløpig er hun engasjert ved bispedømmekontoret frem til nyttår. Hijo Moon er frem til sommeren 2009 ansatt som vikar i domkantor Paul Gunnar Staffs permisjon. Hun er opprinnelig fra Sør-Korea, men har tidligere vært kantor på Nesodden og i Ringebu. Inger Hvindenbråten har permisjon fra kapellanstillingen i Elverhøy fra 1.september 2008 til 30.juni Hun har gått inn i et vikariat ved bispekontoret som rådgiver/stiftskapellan. Han skal arbeide med fagområdene Ung i kirken, rekruttering og Veien til prestetjeneste et program som nå er obligatorisk for alle teologistudenter som ønsker å bli ordinert til prestetjeneste Den norske kirke. Ung i kirken er et av hovedsatsningsområdene til bispedømmet. May Line Angell ble ordinert 6. juli. Ble ansatt øyeblikkelig som 10 KirkeNytt FOR TROMSØ prostiprest. Prostipresten er underlagt domprosten, og brukes der hun trenger dem. I vinter skal hun jobbe med konfirmantene i Elverhøy menighet. Hun kan sammen med Ragnar Aase, som også er prostiprest, komme til å dukke opp i alle menighetene der det måtte være behov. Jan Torrey Jensen i hele KirkeNytts levetid vært vår kontakt i Tromsøysund og Ullsfjord menigheter. Nå har han permisjon fra stillingen som kapellan i Tromsøysund, og arbeider inntil videre i halv stilling som misjonsrådgiver ved Nord-Hålogaland bispedømmekontor i Tromsø. Linde Mothes heter den nye kantoren i Tromsdalen kirke. Som sin forgjenger, Ulf Krupka, som har flyttet sørover, er Linde fra Tyskland, født i en liten by nord for Berlin, men oppvokst tidligere Øst- Berlin under DDR-regimet. Tidligere, forteller hun, har hun vært kantor i Berlin hvor hun trivdes veldig godt. Jeg mener likevel at det er sundt å skifte, og jeg hadde ikke tenkt å være mer enn 10 år i samme stilling. Da det var gått 14 år, fant jeg ut at nå, nå var det på tide. Noen liker jo det du gjør, andre synes ikke riktig like godt om det, og derfor bør man, etter min mening, ikke være alt for lenge et sted, forklarer hun fra orgelkrakken i Tromsdalen kirke. Det var to misjonærer fra Norge som fikk henne til å fatte interesse for Skandinavia. De to var på en liten PR-tur i håp om å rekruttere kirkemusikere i Norge, men før Linde bestemt seg for å søke en stilling her, ble hun ansatt som lærer i kirkemusikk ved kirkemusikkhøyskolen i Dresden. Jeg hadde det fint der, men jeg er musiker og korleder, og ville tilbake til dette, sier hun. Gunhild Svalastog er gravid og har termin 25. november, men inntil da vikarierer hun i halv stilling som kapellan i Tromsøysund. Svalastog har i fem år vært leder av Kirkens SOS, men har også hyppig vært brukt som vikar i menighetene i Tromsø. Ann Christin Elvemo er begynt i stillingen som kapellan i Domkirken. Hun har vært i Tromsø før, som prostiprest, sent på 1990-tallet, men har etter det vært prest i Nord-Minnesota, i Hope Lutheran Church i den lille byen Embarrass med et innbyggertall på knappe 700 (Wikipedia). SVENN A. NIELSEN

11 Presteutdanning i Tromsø Stig Lægdene, rektor ved KUN. Foto: Svenn A. Nielsen Førsteamanuensis Bernd Krupka. Foto: Svenn A. Nielsen Han sier det overalt hvor han kommer til: Nå kan man få full utdanning som prest i Tromsø. Til neste år feirer KUN Kirkelig utdanningssenter i nord 10-årsjubileum. Det er KUN som gir de kirkelig ansatte den praktiske delen av utdanningen. Rektor Stig Lægdene tok i høst i mot åtte nye studenter. Fire prestestudenter og fire diakoner. Ingen av disse studerer på heltid, men har jobber ved siden av. Jeg blir ikke ferdig med å si det. I Tromsø tilbyr vi nå full utdanning enten det er som prest, kateket, diakon eller kantor, og her ved KUN gir vi den praktiske delen av det. Da skulle det i alle fall være sagt, og Stig Lægdene smiler fra øre til øre. Ikke av studentene eller tungnemme skribenter som ennå ikke har fått med seg poenget, men rett og slett fordi han trives. Vi er et team her fire lærere og en administrativt ansatt som ikke bare jobber godt, men som også har det fint sammen. Derfor trives jeg. Det er imidlertid ikke bare undervisning som foregår ved KUN. Førsteamanuensis Bernd Krupka kan til våren, i mars under markeringene av 10-årsjubileet, presentere den norske delen av en stor internasjonal konfirmantundersøkelse. Et stort europeisk forskningsprosjekt hvor Sverige, Finland, Tyskland, Sveits, Danmark og Østerrike er med i tillegg til Norge. Dette handler ikke minst om å finne ut hva konfirmantene og deres foreldre tror på, forklarer Stig Lægdene. For tredje gang har KUN gitt ut Praktisk kirkelig årbok 2008 som har fått tittelen Praktiskkirkelig teologi nedenfra. I begynnelsen av september arrangerte senteret seminaret Global oppvarming som etisk dilemma. Stedet var Svalbard og tunge foredragsholdere sto nærmest i kø med blant andre Jan Egeland (NUPI) og Helen Bjørnøy (Plan Norge) i spissen. I tillegg kom biskop Sofie Petersen fra Grønland, og hennes norsk kolleger i Nord- og Sør-Hålogaland; Per Oskar Kjølaas og Tor B. Jørgensen samt Gunnar Sand (UNIS) og Kim Holmèn (Norsk Polarinstitutt). I tillegg holder staben ved KUN foredrag der de blir invitert og arrangerer flere kurs. Ak- Her går alt i hurtigtogsfart. Vi leser så det spruter. kurat nå står forsøkene med ny liturgi høyt på dagsordenen. Her går alt i hurtigtogsfart. Vi leser så det spruter. Dette er en stor reform som skal vedtas på Kirkemøtet om et år og være på plass fra 2010, forteller Stig Lægdene. Det er mange veier som i dag fører frem til stillinger i kirken, og ved KUN kan de også studiesystemet. Derfor hjelper de blivende kirkelige ansatte til å sy sammen det som til sist kan gi dem jobb som prest, diakon, kateket eller kantor. Vi leverer blomster til alle anledninger Solstrandvn Tromsdalen Tlf SVENN A. NIELSEN Du finner oss i Nova-sentret KirkeNytt FOR TROMSØ 11

12 Gudstjenesten sommøtested ny liturgi skal på høring Gudstjenesten er sentrum i kirkens liv, ingen tvil om det. Og den forrettende prest er sentrum i gudstjenesten. Eller er det kanskje ikke slik? Og om det er slik i dag må det være slik? Er det ikke alle deltakerne på gudstjenesten som skal samle seg for å tjene Gud? Om vi kirkegjengere bare er tilskuere til noe som foregår der framme, noe presten holder på med, da er det kanskje noe som ikke er helt som det skal være? Den norske kirke har de siste fire årene arbeidet med en dyptgripende reform av hele gudstjenesten. En liturgireform. Det begynte som et initiativ fra Ungdommens kirkemøte. Kirkerådet oppnevnte en nemnd, nye forslag ble prøvd ut. Mye er forandret, mye er som det var. Nå regner nemnda seg som ferdig med arbeidet, og et forslag til ny ordning for gudstjenesten er ute på høring. Og prøving. Om du kommer til Tromsø domkirke et stykke ut i november, vil du se at presten ikke lenger står med ryggen til menigheten, til oss. Hun står rett mot oss når hun forretter nattverd, når hun ber. Men skal ikke en prest være vendt mot alteret, vil en røynd kirkegjenger 12 KirkeNytt FOR TROMSØ spørre? Jo, selvfølgelig. Men alteret er flyttet. Hun står bak alteret, vendt ut mot kirkerommet og alteret, slik hun gjør i alle nye kirker. Denne forandringen er en viktig symbolsak i den nye reformen. Den viser hvordan man tenker. Liturgi det er den faste ordningen som gudstjenesten følger. Som den har fulgt i all tid, tenker noen. Verden forandrer seg, men gudstjenesten består. Men slik er det nok ikke. Det er ikke mer enn 31 år siden sist en ganske stor forandring ble gjennomført. Og da var det mange som protesterte, så pass mange at det i Tromsø av og til avholdes gudstjenester etter ordningen før der igjen, den fra Og før det Og før det Nei, gudstjenesten må nok følge med i tiden. Likevel, vi vil og kirken vil at den skal representere noe fast. Vi vil kunne kjenne den igjen. Ja, selv om vi går i en gudstjeneste i Italia eller i Hellas, vil vi gjerne kunne kjenne igjen litt av det som foregår i gudstjenesten. I hele verden, men kanskje særlig i kirker i Amerika, i England, i Sverige kirker vi føler oss i slekt med har det foregått store reformer i løpet av de siste ti årene. Det har vært en bevegelse mot å finne tilbake til en basis, en grunnleggende struktur, felles for alle kristne kirker. Det man kaller gudstjenestens ordo. Med grunnlag i denne ordo har man så ønsket en større fleksibilitet, en større vekt på involvering av menigheten, en større vekt på den enkelte lokalmenighets mulighet til å forme sin egen gudstjeneste. Altså: både finne tilbake til gudstjenesten som et opprinnelig kristent fellesskap og lage noe nytt som moderne mennesker kan kjenne seg igjen i. Alle disse målsetningene har vært med i det norske arbeidet med en ny gudstjenesteordning. Samlet kan man si at målsetningen har vært å gjenopprette forståelsen av gudstjenesten som en handling utført av menigheten i fellesskap. Gudstjenesten er et møtested det er den grunnleggende tanken som reformen bygger på. Den er et møtested på mange slags vis. Den er stedet for menneskets møte med Gud. Men også for menneskets møte med seg selv, sitt eget liv. Og dermed også stedet for å kunne møte sine medmennesker. Som en følge av dette, er gudstjenesten noe man gjør sammen. Gudstjenesten er både noe som er felles for alle kristne kirker, noe fundamentalt, en dyp og uforanderlig tradisjon og den er noe som foregår her, lokalt, og nå, i det moderne Tromsø-samfunnet. Begge disse sidene må med. Det skal være en fast ordo, den samme overalt, og

13 det skal være en lokal grunnordning, forankret i og bestemt av den lokale menigheten. Ordoen, det er de to grunnleggende leddene: Ordet, dvs. tekstlesning, preken og forbønn, og måltidet, nattverden. Før disse hovedleddene finner vi en samling, til slutt en sendelse. Disse leddene finnes i gudstjenesten i dag også, men i den nye ordningen ønsker man å gjøre denne fundamentale ordenen mer tydelig. Med ordoen som ramme skal så den enkelte menighet bestemme hvilke ordninger som skal gjelde hos dem, hvilke formuleringer man skal velge for nattverd, for samlingsbønn og avslutning. Om man skal ha evangelieprosesjon, fredshilsen og mye mer. Hvis det er mulig å få til, bør hver menighet velge et gudstjenesteutvalg til å gå gjennom alt dette. Endelig vedtak fattes i menighetsrådet. I noen menigheter vil det nok bli veldig mye nytt, andre steder ikke så mye. Men i alle tilfelle skal gudstjenesten være noe som involverer flere. I prinsippet alle. Tekstlesning og forbønn skal gjøres av lekfolk, kanskje også åpning og avslutning. Barn og voksne, unge og gamle skal være aktivt med på en annen måte enn tidligere. Hvis man får det til. Den nye ordningen skal vedtas på Kirkemøtet neste høst. Og mot slutten av 2010 skal den være etablert i alle menigheter. Ta kirkerommet i bruk SIGMUND NESSET Kirkene er ikke alltid så godt egnet for de nye tankene. Derfor kan det bli nødvendig med forandringer og justeringer. Kanskje flytte alteret så det står fritt i rommet. Kanskje gi døpefonten en mer fremskutt plass. Kanskje flytte på stolene eller benkene. Mange kirker i Norge er bygget på midten av attenhundretallet, og da var tankene rundt gudstjenesten helt annerledes. Det gjelder for eksempel Tromsø domkirke. Her vil man flytte alteret frem, det er sikkert. Kanskje må det flere forandringer til. Dette må gå seg til underveis riksantikvaren vil sikkert også ha et ord med i laget. Også i de nyere kirkene kan det bli nødvendig med justeringer for at de nye ordningene skal fungere. Sokneprest Kjell Y. Riise og kapellan Ann Christin Elvemo demonstrerer hvordan løsningen i Domkirken blir inntil videre. SIGMUND NESSET Grønnåsen og Domkirken prøver ut det nye Grønnåsen menighet har vært forsøksmenighet for deler av den nye liturgien. Derfor var det rimelig at de også ble spurt om å være høringsmenighet. Det samme gjelder Hillesøy. I tillegg ønsker Domkirken på eget initiativ å prøve de nye forslagene. I Grønnåsen er man kommet lengst av de to bymenighetene. Her har gudstjenesteutvalget gått gjennom forslagene, og menighetsrådet har vedtatt en foreløpig lokal grunnordning. Man har også prøvd den nye ordningen i noen uker. Hva tenker de så om de nye forslagene? Leif Bremer, sokneprest i Grønnåsen, er stort sett veldig fornøyd. - Vi synes egentlig det var på tide. Vi har prøvd deler av dette lenge nå. Vi har også forsøkt å involvere barn og unge som ministranter og tekstlesere. At det hele nå settes i system ja, det synes vi er på høy tid. - Det er veldig positivt å få flere involvert, både i planleggingen og gjennomføringen av gudstjenesten. Særlig håper vi at flere skal være med og sette sitt preg på forbønnen, som nå skal ha et mer lokalt og aktuelt preg. At lekfolk er medliturger, er vi også veldig glade for. Men det er klart at demokratiet kan ha sine begrensninger. Folk er opptatt med sitt, det kan bli vanskelig å involvere dem hele tiden, kanskje særlig i planleggingsfasen. Vi må nok være realistiske i forhold til hva vi kan få til. - Alle forslagene til nye tekster er ikke like gode. De blir nok ikke med alle sammen når det hele skal endelig vedtas på Kirkemøtet. Og så savner vi musikken til de nye liturgiske tekstene! Den er jo ikke ferdig, det drøyer visst ennå en stund. Vi må mekke sammen nye tekster og gamle melodier, det går på et vis. Det skal også komme en ny salmebok eller rettere sagt to nye salmebøker. Og nye tekstrekker. De må også på plass før vi kan se den nye helheten. - Men alt i alt synes jeg det ser bra ut. Vi gleder oss til å se en ny gudstjenesteordning vokse fram! SIGMUND NESSET Språket er viktig Skaperen, Frigjøreren og Livgiveren i noen kirker høres allerede nye benevnelser på den treenige Gud. Når det lages nye liturgiske tekster, er det viktig å lage noe som alle kan kjenne seg igjen i og føle seg inkludert i. Kirkens tradisjon har i stor grad vært mennenes tradisjon. Gud tenkes gjerne som en mann, ja til og med som en stor og mektig mann. Han er Herre, Far og Konge. Alt dette er bilder og metaforer, og det er ikke sikkert at man alltid har tenkt slik. Men språket peker i hvert fall i en maskulin retning. Kjønnsnøytrale metaforer eller slike som peker mot det kvinnelige, blir viktig som erstatning eller supplement. Hvorfor kan ikke Gud kalles mor? Men dette har igjen store teologiske konsekvenser som mange ikke kan godta; diskusjonene har bølget, for eksempel i Vårt Land. Det er vanskelig å finne nye formuleringer, og man blir neppe ferdig med denne prosessen på lenge enda. SIGMUND NESSET www IMI KirkeNytt FOR TROMSØ 13

14 TV-aksjonen 2009: Alt klart for årets viktigste søndagstur Linn Kristensen klar for årets TV-aksjon den 19. oktober. Foto: Svenn A. Nielsen En av planene til Blå Kors er at det også i Troms skal etableres et ferietilbud for barn som ellers ikke kommer seg på noen ferie en slags feriekoloni. Nå er det meste på plass foran årets TV-aksjon. Linn Kristensen trenger bare 750 bøssebærere i Tromsø når startskuddet går den 19. oktober. 15 områder er Tromsø delt inn i, og det er bare å ringe så får du vite hvor du skal møte frem om du vil være bøssebærer. Blå Kors har fått årets aksjon. Fokuset er på barnas situasjon i en verden der rusmidler skaper så mange problemer i sær for ungene, og Hans Majestet Kong Harald er innsamlingsaksjonen høye beskytter. Halvpartene av midlene som kommer inn skal gå til prosjekter i Norge, og halvparten til internasjonale prosjekter. her i landet er det ungene som pårørende til voksne det skal fokuseres på, mens det internasjonalt vil bli større fokus på barn med rusproblemer, forteller Linn Kristensen. Blant tiltakene som skal opprettes i Norge er Barnas stasjon. I dag finnes det en slik stasjon i Fredrikstad. målet er å gjøre tilbudet landsdekkende og opprette fem til. I Fredrikstad har det fungert utrolig bra, forteller Linn. 23. september var det kick-off på Fokus kino med film, musikk og en kinosal stappfull av unger. Deretter bar det i tog ut i tromsøgatene. 14 KirkeNytt FOR TROMSØ Linn Kristensen sier hun er spent på årets innsamling. I lys av den økonomiske situasjonen er det en smule usikkerhet knyttet til hvor mye folk er villig til å gi. I fjor kom Tromsø på andreplass i den store kampen mellom de største byene. Det var en stor fremgang fra året før, og på landsbasis kom det inn imponerende 238 millioner kroner. I Tromsø ble resultatet i fjor, bare fra bøssebærerne, godt og vel 1,5 millioner kroner. Det var en økning nesten kroner fra året før. Totalt kom det inn 3, kroner en økning på nesten 1,3 millioner fra Det ga et snitt pr innbygger på kr. 54,17 mot kr. 35,35 i Fra Troms fylke ble det i fjor gitt nesten 55 kroner pr. innbygger. Da klatret vi fra nederst del av fylkeslisten opp på tredjeplass bare slått av Sogn og Fjordane og Aust-Agder. Jeg håper vi klarer dette i år igjen minst, sier Linn som i fjor var såkalt bykoordinator for Tromsø, men som i år har ansvar for begge de to nordligste fylkene. En av planene til Blå Kors er at det også i Troms skal etableres et ferietilbud for barn som ellers ikke kommer seg på noen ferie en slags feriekoloni. Vi du vite mer kan du gå inn på SVENN A. NIELSEN Geir Gundersen til Tromsdalen og Lakselvbukt Geir Gundersen, generalsekretær i Blå kors, kommer til Tromsø helga før den store innsamlingsaksjonen. Han skal delta under håpsgudstjeneste i Tromsdalen kirke kl og i Lakselvbukt om ettermiddagen kl For menigheten blir det gjensyn med den tidligere residerende kapellanen i Tromsøysund, og i Lakselvbukt blir det enda mer spesielt. Det er en begivenhet for oss. For 25 år siden, mens Gundersen var kapellan her, ble kirka i Lakselvbukt vigslet. Den sto ferdig i 1983 etter at kapellet som ble bygd for 45 år siden brant ned, forteller leder i Ullsfjord menighetsråd, Kjellaug Leandersen. Leandersen forteller videre at mange gjester er invitert, og at hun tror mange vil komme også fra Lakselvbukt og Ullsfjorden forøvrig I Tromsdalen kirke, om formiddagen, skal Blå Kors-foreningen i byen stå for kirkekaffen, og det blir en familiegudstjeneste der ungene er ekstra velkommen.

15 Milliongave gir nytt glass mot øst 1,5 millioner kroner. SpareBank1 Nord- Norge slo på stortromma på seinsommeren og ga Tromsøysund menighet en stor sjekk på 1,5 millioner kroner. Pengene skal brukes til å skifte ut vinduene mot øst. Går det som man håper, er jobben gjort før jul. Vi er avhengig av Riksantikvarens godkjenning, men når den er på plass, setter vi i gang, sier sokneprest Kjell Skog. Østveggen, den som vender opp mot Tromsdalen, er også veggen der Nord-Europas største glassmaleri er montert. Når alle vindusrutene i ytterveggen nå skal skiftes ut, må hele glassmaleriet demonteres. Glassmaleriet kom jo etter at kirka var bygget, Victor Sparre laget det i 1972, og det står om lag 30 centimeter innenfor vindusrutene. Mellom disse har det vært kokende varmt om sommeren og selvsagt iskaldt om vinteren, kunne sokneprest Kjell Skog fortelle da informasjonsdirektør Kjell Kolbeinsen fra SpareBank 1 Nord-Norge og banksjef ved SpareBank 1 Nord-Norges kontor i Tromsdalen, Hege Severinsen, overleverte gaven og ble velsignet med kaker og kaffe bakerst i kirka. Kirka vil ikke bli stengt for gudstjenester i arbeidsperioden. Det skal settes opp en presenning som vil skjule hele veggen. Imidlertid vil man ikke kunne forrette begravelser i den perioden arbeidet pågår. Knapt noen av de utvendige glassene er tette, og i tillegg har man, i følge sokneprest Kjell Skog, også registrert begynnende korrosjon på selve glassmosaikken. Mest sannsynlig som følge av de store temperaturforskjellene og fukt som den er blitt utsatt for. Leder i Tromsøysund menighetsråd, Anne Gjerdrum var en glad mottaker av gaven fra SpareBank1 Nord-Norge. Banksjef Hege Severinsen var ikke en mindre glad giver. Foto: Svenn A. Nielsen SVENN A. NIELSEN Sokneprest Kjell Skog og informasjonsdirektør Kjell Kolbeinsen foran glassmosaikken som nå må demonteres. Foto: Svenn A. Nielsen KirkeNytt FOR TROMSØ 15

16 Takhøyde nok for alle Det er onsdag, klokka er fire på ettermiddagen, døra til Kroken kirke blir ikke stengt, men åpnet. Det er tid for ukas samling for Verdens Kroken familiefellesskap i Kroken. Lone kommer først inn døra, hun er en av de som har deltatt på Verdens Kroken siden starten i Hvorfor kommer du hit, uke etter uke i årevis Lone? Hit er det alltid godt å komme, svarer hun. Da hun begynte å gå her var barna hennes ett og tre år gamle, nå er sønnen hennes, Joakim, syv år, og vil gjerne være med i samtalen. Jeg liker å være her, sier han, og jeg liker å synge og leke. Lone innrømmer også at det er godt å slippe å lage middag selv, den ene dagen i uka. Verdens Kroken familiefellesskap ble startet av Kroken menighet i 2002, den gang da Kirketomta sto urørt, og mange av menighetens aktiviteter skjedde i lokalene på Kroken senteret. Tiltaket ble i begynnelsen rettet mot enslige mødre. Etter hvert ble flyktningetjenesten koblet inn, og arbeidet ble utvidet til å også rette seg mot integrering av flyktninger i lokalmiljøet. I tillegg er Kirkens bymisjons I lag en samarbeidspartner. Hver onsdag ettermiddag samler voksne og barn i Kroken bydel seg til middag, lek, formingsaktivitet og samlingsstund med sang. Verdens Kroken familiefellesskap ble flyttet fra Kroken senteret og til Kroken kirke, da kirka sto ferdig for 2 ½ år siden. Asha er også en av de som kommer trofast hver onsdag. Asha begynte først å gå på småbarnstreffet i kirka, da dattera hennes var liten, etter hvert fant hun og barna en plass også på Verdens Kroken. Asha kom alene til Norge som flyktning, som 15-åring. Hun bærer på en historie som hun helst vil glemme, samtidig som hun deler litt av fortellingen om hvem hun er. Jeg er fra Somalia, sier Asha. 13 år gammel måtte familien min rømme på grunn av krigen. I kaoset som oppsto under flukten så mistet jeg og mamma hverandre. Jeg ble funnet av andre som hjalp meg videre på flukt. Jeg kom til Norge via Kenya og Uganda. Da jeg landet med fly i Norge så fikk jeg ikke dra videre til Sverige, dit jeg trodde jeg skulle, fordi jeg ikke hadde pass. Jeg var 15 år og alene i Norge. I dag sitter det en vakker, voksen kvinne og forteller en liten brøkdel av fortellingen sin. Latteren sitter løst og humoren hennes gir oss andre mang en gode latter i løpet av ettermiddagen. Hun er mamma til to flotte barn, en gutt på 10 år og ei jente på 3 år. I dag er det bare Timira som er med mamma til kirka, storebror Timira og mamma Asha. Asha kom alene til Norge fra Somalia som 13-åring. Foto: Birgit Lockertsen hadde andre planer i dag. Hva tenker du om det å samles i kirka hver onsdag, Asha? spør jeg. Det skader ikke at barna får møte kirka, sier hun. Jeg tror ikke på noe selv, men jeg gjør likevel dette for dem. Når barna kommer i konfirmasjonsalder så får de selv velge om de vil la seg døpe og bli konfirmert. Hanne er en annen av damene rundt bordet denne onsdagen. Rundt henne svinser to søte små jenter i sine grønne kjoler. Hanne og Anne Ma har to barn sammen. Hanne sier at det er viktig for henne og familien hennes å komme til kirka. Jeg føler meg velkommen i kirka og er veldig glad for at jeg blir så godt tatt imot her, sier hun. Hun er kristen og vil gjerne gi barna et godt møte med kirka og Gud. Også Hanne fant sin plass på Verdens Kroken gjennom småbarnstreffet. Da den eldste dattera var liten begynte de å gå på småbarnstreffet, og nå opplever de å høre til i familiefellesskapet Verdens Kroken. Verdens Kroken familiefellesskap er et fellesskap av ulike mennesker. Det gir en pause i hverdagen å komme hit. Onsdag kan være en dag hvor en sliten mamma, enten hun er norsk eller flyktning i Norge, slipper å lage middag selv. Det er alltid plass til flere, her blir alle tatt godt imot. Det er alltid minst to ansatte fra Kroken menighet til stede, en av dem er diakonen i menigheten. Ofte er det i tillegg flere frivillige i sving med hjelp på kjøkkenet. Akkurat denne onsdagen er det ikke så fryktelig mange som er samlet. Noen er innom og spiser, og haster videre til allidrett-samling, andre bruker hele ettermiddagen i kirka. Takhøyden er stor, ungene leker på kirketorget og latteren sitter løst blant mødrene. Birgit Lockertsen 16 KirkeNytt FOR TROMSØ

17 Hele deg hele livet Stort utvalg av økologiske og glutenfrie varer. Amfi Pyramiden Jekta Storsenter Øst Amfi Veita Vi har tidligere levert anlegg til: Lydproduksjon Leverandør av profesjonelle lydløsninger. Vi gratulerer Fjordgård Kapell, Burfjord Bedehus og Sekkemo Kapell med nytt lydanlegg. Domkirken i Tromsø Elverhøy Kirke Grønnåsen Kirke Salangen Kirke Nordreisa Kirke Lydproduksjon Tromsø AS Tlf: mail : post@lydproduksjon.com Besøksadresse: Strandveien 73 (Tine Meierier), 9007 TROMSØ Postadresse: PB 2196, 9268 TROMSØ KirkeNytt FOR TROMSØ 17

18 Kurs for ungdomsledere MILK er et nasjonalt kurskonsept i KFUK/ KFUM, og står for Mini Leder Kurs. Det er for deg som er konfirmert og ønsker lære mer om ungdomsarbeid. Kurset gjennomføres i løpet av to helgesamlinger. I løpet av kursåret kan du også få tilbud om å være leder for ungdommene som konfirmeres dette året. Hele gjengen MILK samlet på Brensholmen Helga august var 10 ungdommer fra Elverhøy, Kroken og Grønnåsen menigheter samlet til MILK minilederkurs på Brensholmen skole utenfor Tromsø. Kurset er et til bud til dem som ønsker å lære mer om hva det vil si å være ungdomsleder, forteller kateket Jill Sæterbø i Grønnåsen. Gjennom tre slike samlinger i løpet av et skoleår skal ungdommene lære mye om ledelse og få praktisk ledererfaring i sin egen menighet. Konfirmantleir, konfirmantmusikal og konfirmantfestivalen TromsøNatta er eksempler på arenaer der disse nye ungdomslederne skal få lov til å prøve seg som ledere for andre ungdommer, forteller Jill, og legger til at ungdommene gjennom kurset og den praktisk erfaringen underveis, vil de bli kjent med nye sider ved seg selv og lære noe om samspill mellom mennesker. Ungdomstiden har mange sider og en av disse er lek og latter. Men også alvor og ansvar er sentrale sider ved det å vokse opp. Troen spiller også en stor rolle for mange ungdommer og kurset gir en videre og dypere kjennskap til den kristne tro, MILK er et lenge utprøvd konsept fra KFUK-KFUM som flere menigheter har god erfaring med. Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom menigheten i Tromsø, forteller kateketen i Grønnåsen. Kurset er et ledertreningskurs. Det betyr at du får undervisning og tips til hvordan du kan utvikle deg til å bli leder. Kurset har ulike temaer som styrearbeid, samarbeidsoppgaver i grupper, lære om tro og lære å stå foran en forsamling. Du får også tips til hvordan man for eksempel kan legge opp en underholdningskveld. Når du er på MILK får du prøvd ut det du lærer. Kurset har mange praktiske oppgaver. Dette gjør at du får erfaringer innenfor de temaene vi jobber med. MILK er også et møtested der du treffer gamle og nye venner. Det er god tid til å bli kjent. Du kjøper vel der du får service? Eneste forhandler med eget verksted SVENN A. NIELSEN SVENN A. NIELSEN Fakta om MILK 18 KirkeNytt FOR TROMSØ

19 Smånytt Generasjonskoret fra Kåfjord tilbake til Ishavskatedralen. Kantor Erlend Karlsen leder barnekoret I Elverhøy og TRØKK. Kammerkoret TRØKK feiret 25 år i vår. Nå ønsker de seg flere sangere. Liturgisk korgruppe i Elverhøy Interessert i å være med i forsangergruppe i Elverhøy menighet? I Elverhøy har vi ei liturgisk korgruppe som deltar på enkelte gudstjenester i løpet av året. Vi møtes klokken på kantorgalleriet samme dag som vi synger på gudstjenesten. Ta kontakt med kantor Erlend Karlsen om du er interessert. Høstmarked i Kroken Lørdag 25. oktober skal det være høstmarked i Kroken kirke fra kl De årvisse inntektene fra markedet er av stor betydning for menigheten. Vi vil som vanlig selge lefser og annet bakverk, fisk og fiskeprodukter, bær, grønnsaker og håndarbeid, og det blir stort lotteri og åresalg, forteller arrangementskomiteen i en melding. Kafeen byr på hjemmebakte kaker. Men ennå mangler det meste av det som skal selges. Derfor ber komiteen de som måtte ha noe å bidra med om å ta kontakt med Magne Berg , Annbjørg Wist , Klara Johansen eller Sonja Skogvoll Solidaritetskonsert Generasjonskoret fra Kåfjord med medlemmer med både samisk, norsk og finsk bakgrunn har tidligere gjestet Tromsdalen kirke. Nå kommer koret tilbake. Lørdag 29. november - dagen før 1. søndag i advent skal Generasjonskoret/Buolvvat ha en solidaritetskonsert til inntekt for Kirkens Bymisjon, kalt Lys i adventa. Programmet for denne konserten er ikke helt spikret ennå, men det blir det fulle kor med barnesangere, voksenkor, musikere og dansere. Leder av Bispedømmerådet, Ole Danbolt Mjøs, skal bidra med en refleksjon omkring emnet Lys i adventa Fylkesmann Svein Ludvigsen har også lovet å være til stede. Joik i kirka OK Joik er en del av Guds skaperverk, som helt klar kan brukes som et instrument til å loveprise herren. I salmenes bok kan man lese at guds folk priset herren med sang, instrumenter og trommer, sier Kjølaas. Biskopen er klar over at motstanden mot joik har vært stor i de læstadianske miljøene. Menigheten i Kautokeino er en av de sterkeste motstanderne. Jeg har stor respekt for de som har annet syn. Men det må være tillatt å diskutere saken, uten at man skaper splid i kirka, sier Kjølaas. Når de første kristne kunne være radikale i sin lovsang, dans og glede, så kan det umulig være feil å joike i kirka. Det ville være samenes måte å ære Gud på. Elverhøy kirkes barnekor Elverhøy barnekor har korøvelse i Elverhøy kirke hver torsdag fra klokken Kor for de minste 4-7 år. Kor for de litt større fra 8 år og oppover. Begge korene øver først litt sammen, så går vi hver for oss. Samles sammen til slutt. Elverhøy barnekor er fast med på familiegudstjenestene i kirka. Andre aktiviteter er blant annet pizzafest i høst, gudstjenesteverksted, vårkonsert. Til våren planlegges det tur med koret. Ledere er kantor Erlend Karlsen og Gunn Hege Henriksen. Kontakt: kantor Erlend Karlsen TRØKK Kammerkoret TRØKK Tromsø økumeniske kor øver i Elverhøy kirke onsdager fra klokken Høstsemestret er i gang, men koret tar i mot sangere på alle stemmegrupper. Utdrag av høstens program: 2. nov: Allehelgensgudstjeneste i Elverhøy 4.nov: Presentasjon av DEN NYE SALME- BOKEN i Tromsø domkirke, med bl.a. kantor Ivar Jarle Eliassen og musikere. Dette er en del av TIK nov: Øvingshelg 30.nov: Lysmesse Elverhøy kirke Vårsemester 2009 Blant annet: Kormesse av Joseph Haydn TRØKK og musikere Vårkonsert med musikk av den franske komponisten Francis Poulenc. Dirigent kantor Erlend Karlsen. Kontakt gjerne styreleder Christin Kristoffersen eller dirigent Erlend Karlsen Elverhøy Kantori Ensemble Elverhøy Kantori Ensemble er ei liturgisk korgruppe som synger ved enkelte gudstjenester i løpet av året. Vi møtes klokken på kantorgalleriet samme dag som vi synger på gudstjenesten. Ta kontakt med kantor Erlend Karlsen om du er interessert. Han trenger flere sangere. KirkeNytt FOR TROMSØ 19

20 KIRKELIGE HANDLINGER Tromsø Domkirke Døpte Janne Høgtun Arian Johan Nilsen Christina Strøm Aurora Myrvoll Vik Preben Johansen Stefanussen Aksel Feldt Svendsen Margrete Dyping Erle Marie Kvello Fjeldstad Selma Pedersen Mia Aalstad Bentzen Nicklas Trondsen Sebastian Johan Lund Tuva Jakobsen Marius Dahl Hansen Isak Colin Dale Rystrøm Leni Kristine Wiik Eden Celine Stenersen Synne Oline Olsen Vegard Konradsen Mai Linnea Vik Tiril Aurora Johansen Alessandro Thatsri Fristad Celine Andrea Overrein Bruvold Andreas Lambela Christoffersen Fredrik Lethrud Tobias Falk Eidissen gabriel Johnsen Julian Berntsen Amanda Sofie Aalstad Johannes Tverelv Hjerresen Martin Theodor Løkse Rohde Benjamin Lykkedrang Hanøy Vilde Malene Hustad Hoel Mia Sandstad Hammervold Karoline Hemmingsen Traasdahl Per Kristian Abrahamsen Morten Axelsønn Koch Nikolai Thomassen Mathias Aronsen Helmine Schreuder Ina Marielle Kristiansen Amanda Marthinsen Lars Andersland Riise Sanna Bjerkli Jenny Aurora Holm Ludvik Bernhof Einevoll Felicia Birkisdottir Dina Skar Henriksen Vigde Sissel Høgtun og Alf Steinar Olsen Kathrine Johansen og Per Kristian Nilsen Vivian Marie Lian og Richard Sørensen Malen Myrseth og Trond Inge Karlsen Lillann Marie Gunge og Kjell Cato Nilsen Gørill Jenssen og Bård Brevik Harila Hilde Rostadmo og Thomas Liu Solfrid Nordgård Knudsen og Thomas Eskildsen Cecilie Malmo og geir Halvar Robertsen 20 KirkeNytt FOR TROMSØ Carina Rubach og Per Ove Uglehus Margrethe Løvseth Sannes og Tor Gunnar Olsen Ane Marie Rydland Meyer og Ole Kristian Landsverk Weber Valeria Karem Ferrando Garcia og Kjell Hugo Jenssen Trine Karin Johansen og Stig Robert Lorentsen Ann Grethe Trøger og Stig Morgan Dahlin Ann Helen Holmen og Arne Harald Holmen Vanja Klaudiussen Lind og Robin Sørensen Silje Therese Larsen og Eirik Brendeford Andreassen Eva Christine Kjeldsen og Niels Akselbo Kroer Ella Eira og Tom Børre Mikal Pedersen Kjersti Høgseth og Vegard Ranum Elin Therese Nilsen og Truls Henriksen Ingrid Stensen og Erik Smith Meyer Åshild Moen og André Olai Pedersen Randi Marie Høvde og Are Johan Nilsen Berit Walle og Bengt Julian Wilhelmsen Begravelser Elfrid Lovise Karlsen Lillian Hansine Synnøve Andreassen Karin Øien Jenssen Helen Alida Moe Rigmor Marie Christiansen Frank Tage Trøger Egil Bernhard Hansen Kirsten Helene Liahjell Nasa Ishag Zakaria Per Magne Nilsen Maurseth Solveig Ingvarda Olsen Ragnvald Olsen Oddmund Henry Michael Andreassen Alma Hansine Eriksen Harald Ivan Jendor Johansen Torny Kardis Hustad Olsen Magnhild Kristine Isaksen Finn Kjile Amundsen Ivanna Petra Pedersen Jan Helge Cedolfsen Stanley Petter Edvin Simonsen Solbjørg Elmkvist Arild Johan Sedolfsen Jenny Konstanse Signora Hagen Olsen Ingvald Kristian Myrvold Sivert Sagevik Mai Britt Kristiansen Randi Astrup Anna Sørum Vilhelm Andreassen Ingebjørg Andrea Johanne Ravnbø Bjarne Eriksen Gerd Jenssen Mary Othelie Paulsen Bjørg Hedvig Johansen Georg Andersen Antonie Kr E Sigurdsen Jorunn Eline Selquist Aasta Emmy Reite Kåre Eriksen Elsa Myhre Olsen Henriette Aasille Bredrup Elverhøy Døpte Janne Høgtun Andreas Hausberg Sørvoll Tonje Bergly Løvsal Haakon Wang Nøstvold Iselin Brose Myrvang Ola Kristoffer Karlsen Isaksen Elise Mackenzie Olsen Teo Lium Sørensen Mie Linnea Jakobsen Vilja Therese Jakobsen Iselin Vitalis Nilsen Erle Marie Kvello Fjeldstad Aslak Mo Vik Margrete Dyping Nicholai Johan Borgan Evans Patrik Fernandes Andersen Mina Sofie Gjelland Sigurd Solberg Devold Martin Sergei Henriksen Aleksander Benjamin Johansen Andrine Mari Lavik Andreas Frogum Lilletun Christian Kvalvik Philip Paulsen Jacklin Nicklas Trondsen Jenny Høeg Carlsen Kevin Holmbukt Sunniva Carlsen Pedersen Nikolai Hansen Steffensen Ludvik Ridderseth Daniel Holsæter Emil Henriksen Nyborg Johanne Marie Heitmann Ella Marie Enoksen Thor Tennøy Rønnevik Stella Mærk Sletteland Annabel Marie Nordmo Alma Rydningen Elea Myriell Sundnes Jonas Marinius Solbakken Elias Jensen Andrea Albrigtsen Pedersen Ellen Anne Barlindhaug Jackson Linnea Christine Finstad Sivert Buvang Markussen Mats Mamaev Christoffersen Silje Marie Hartvigsen Kristoffer Rye Holmboe Magnus Holdahl Elva Charlotte Zielke Pedersen Andreas Lambela Christoffersen Elea Ditløvsen Madelen Stellander Stokmo Ingeborg Olufsen Linus Mathias Liavik gustav Henriksen Ylva Sæthre Myrvang