Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 2. VERDENSKRIG Hitlers superkanon skulle jevne London med jorden Mot slutten av andre verdenskrig er de allierte i ferd med å få overtaket. Hitler har beredskapsplanen klar: Tyskland skal bygge verdens største kanon og teppebombe London fra kysten av Nord- Frankrike. Tyske ingeniører arbeider med kanonen som skal snu krigslykken og gi Hitler seieren. Det er et kappløp med tiden. Slavearbeidere gravde til sammen omtrent sju kilometer tunnelganger. Anlegget var dekket av et betonglag på 5,2 meter. 1. ETASJE MIMOYECQUES/1944 Etter harde kamper har tyskerne gitt LONDON opp å utvide riket mot øst. MIMOYECQUES Samtidig er de FRANKRIKE etter hvert hardt presset av britene, som får stadig bedre fotfeste mot vest. I et siste desperat forsøk kaster nazistene seg over utviklingen av en rekke gjengjeldelsesvåpen som kan snu krigslykken. ENGLAND Anlegget var i tre etasjer. Den nederste var forbundet med byene Calais og Boulogne med en jernbane. 2. ETASJE Sidekamrene var bygd slik at de kunne skiftes ut, fordi de bare tålte noen få sprengninger. UTSKYTINGSRAMPE 54 Historie ETASJE

3 AV THOMAS KOKHOLM Den 4. juli 1944 høres voldsomme brak ved kysten utenfor den vesle byen Mimoyecques i Nord-Frankrike. Ekkoet fra eksplosjonen gir gjenlyd mellom de grønne åsene, mens røyken står ut av skrenten der den store kanonmunningen er skjult. En avlang granat suser over den hvite sandstranden og fortsetter videre ut over Den engelske kanal i retning London. Omtrent 93 kilometer fra den nordfranske kysten mister granaten langsomt fart og styrter. August Cönders og de andre tyske ingeniørene følger tilfreds med. Granaten mangler fremdeles 70 kilometer på å nå den engelske millionbyen, men den har nettopp oppnådd sitt hittil beste testresultat. Hvis alt går etter planen, kan det snart hagle 300 granater i timen over London. Endelig en nyhet som kommer til å høste bifall i førerens hovedkvarter og vekke nytt håp om tysk seier. Nazistene ville hevne seg Byggingen av de tyske V3-kanonene begynte høsten SS-soldater hadde tvunget hundrevis av østeuropeiske slavearbeidere til å bygge et gigantisk underjordisk anlegg i åsene ved den nordfranske kysten. Anlegget omfattet et sju kilometer langt tunnelsystem, som noen steder stakk 100 meter dypt. Det hele var dekket av et betonglag på 5,2 meter, som ikke engang de alliertes kraftigste bomber var i stand til å ødelegge. Kanonene var en del av det tyske våpenprogrammet, som også inkluderte V1-bomben og V2-raketten. V-en i navnene sto for Vergeltungswaffe gjengjeldelsesvåpen. Navnet passet perfekt inn i den nazistiske krigspropagandaen, som hevdet at nazistene var i stand til å hevne de alliertes etter hvert omfattende bombing av tyske byer. Ideen til anlegget kom fra Hitlers rustningsminister, Albert Speer. Formålet med det gigantiske prosjektet var å bombe London sønder og sammen fra en avstand på 165 kilometer, og bryte ned britenes kampvilje og moral ved å påføre sivilbefolkningen store tap. Bare slik kunne man snu krigslykken og forhindre nederlaget som truet i horisonten. Strategene i den tyske hærledelsen visste nemlig allerede i begynnelsen av 1943 at bare ekstraordinære midler kunne forhindre at tyskerne tapte andre verdenskrig. Et av våpnene som ble brakt på banen i krigens avgjørende fase som et siste håp, var V3-kanonen. V3 kunne ødelegge London Når hele anlegget ved Mimoyecques var operativt, ville tyskernes kanoner kunne sende 600 tonn sprengstoff inn over den engelske hovedstaden om dagen. Det var skremmende perspektiver, sett med britiske øyne. Det tilsvarte at Idet granaten forlot kanonløpet hadde den en fart på cirka 1500 meter i sekundet. Kanonmunningene var beskyttet av 20 centimeter tykke stålplater. Kanonløpene var plassert 30 meter under jorden. SIDEKAMMER KANONLØP 4. Neste sidekammer gikk av og økte farten. 3. Trykket fra eksplosjonen ga granaten mer fart. 2. Sprengladningen i sidekammeret eksploderte idet granaten passerte. 1. Første sprengladning sendte granaten av gårde. Gigantisk kanonanlegg lå 100 meter under jorden Tyskernes store V3-anlegg besto av et stort tunnelsystem under markene ved kysten av Nord-Frankrike. Anlegget var dekket med armert betong og lå noen steder 100 meter under jorden. Det var delt opp i fem seksjoner med fem kanoner i hver, men ifølge de tyske planene skulle anlegget utvides til i alt 50 kanoner. Når anlegget sto ferdig, skulle det sende granater mot London hvert 12. sekund. CLAUS LUNAU Historie

4 2. VERDENSKRIG tyskerne kunne slippe like mange bomber over London på bare 14 dager som de allierte flyene hadde sluppet over Berlin i løpet av hele andre verdenskrig. V3-anlegget ville kunne legge den britiske hovedstaden øde på svært kort tid. FORTERESSE DE MIMOYECQUES BPK Ny teknologi V3-kanonene revolusjonerte datidens våpenteknologi. Tyskernes nye kanoner hadde en høyst uvanlig konstruksjon basert på helt andre prinsipper enn samtidens konvensjonelle kanoner. Oppfinneren var den tyske ingeniøren August Cönders, som hadde hentet inspirasjon fra forsøk den amerikanske hæren hadde foretatt og gitt opp i I motsetning til tradisjonelle kanoner hadde løpene på V3-kanonene en rekke sidekamre. De inneholdt sprengladninger som med stor presisjon detonerte i samme øyeblikk som prosjektilet passerte. Dermed kunne trykket fra sprengningene, som ble utløst ved hjelp av avansert elektronikk, konstant øke akselerasjonen til prosjektilet, helt til granaten fløy ut av kanonløpet med en utgangsfart på rundt 1500 meter i sekundet. Tyskernes beregninger viste at en slik hastighet ville sende granatene over Tunge Gustav skjøt med kjempegranater V3 var ikke tyskernes eneste superkanon. Tunge Gustav og søsterkanonen Dora, som sto ferdig i 1941, var med en vekt på 1344 tonn blant verdens største. De to kanonene kunne skyte granater på rundt sju tonn over en avstand på 37 kilometer og trenge gjennom sju meter armert betong. Kanonene var konstruert for å ødelegge de franske forsvarslinjene, men viste først sin verdi i kampene mot russerne. Særlig under bombingen av den sovjetiske byen Sevastopol i gjorde de to kanonene stor skade. Gustav-kanonen var så stor at det måtte 25 togvogner til for å frakte den. Den store Tallboybomben løste britenes problem og ødela tyskernes V3-anlegg. Britenes bombing av de tyske kanonene forvandlet området til et månelandskap. Den engelske kanal. Utformingen på konstruksjonen var med på å gi V3- kanonen tilnavnet høytrykkspumpen og tusenbein. Et annet uvanlig trekk ved V3-kanonene var at de var glattløpete og skjøt med mer flygedyktige granater. Konvensjonelle kanoner hadde riflete løp som satte prosjektilene i rotasjon rundt seg selv for å holde dem stabile i luften. De svært aerodynamiske V3-granatene holdt derimot kursen med spesielle finner, som ble utviklet våren 1944 av en rekke spesialfirmaer blant andre Skoda og Krupp. V3-ANLEGG Det begynte å haste V3-kanonens kompliserte teknikk var en stor utfordring for tyskerne, og prosjektets leder, August Cönders, og hans brede team av medarbeidere hadde lenge store problemer med å få kanonene til å fungere. De hadde fått usedvanlig frie hender til å forske på den nye teknikken, men i mars 1944 begynte den tyske generalstaben å bli utålmodig. Nederlaget truet, og Cönders hadde ennå ikke levert brukbare resultater. En gruppe inspektører dro til Mimoyecques for å få en demonstrasjon av superkanonen som Hitler ventet seg mye av. De ble ikke imponert. Generalene overtok ledelsen av V3-prosjektet og degraderte Cönders til menig ingeniør. Deretter skjøt arbeidet med kanonene virkelig fart. Allerede rundt to måneder senere begynte tyskerne å få lovende resultater. Ved prøveoppskytinger nådde granatene 80 kilometer halvveis til London. Under en av oppskytingene eksploderte imidlertid et av kanonløpene og forårsaket skader på en del av anlegget. Den 4. juli 1944 var nazistene klare for nok en prøveoppskyting. V3-kanonens rekkevidde var nå på 93 kilometer. Det var nærmere målet, men tiden var knapp. De allierte var allerede gått i land ved Normandie. Trusselen økte En måned tidligere hadde de allierte for alvor fått øynene opp for aktivitetene ved Mimoyecques og tyskernes andre gjengjeldelsesprosjekter langs kysten av Nord-Frankrike. Natten til 13. juni 1944 ble åtte sivile drept i en stor eksplosjon ved jernbanebroen i Grove Road i London. Et helt nytt våpen var introdusert: V1-bomben, som var det aller første fjernstyrte missilet som ble brukt i krig. I dagene som fulgte gjennomførte tyskerne flere angrep med V1-bomber på den engelske hovedstaden. En enkelt bombe kunne jevne 20 engelske rekkehus med jorden, og britene var lamslått. De hadde ingenting å stille opp mot det nye terrorvåpenet vanlig antiluftskyts var nytteløst. De tyske gjengjeldelsesvåpnene sto øverst på dagsordenen hos statsminister Winston Churchill, og britenes høyeste prioritet ble å ødelegge anleggene der våpnene ble produsert og skutt ut. ROYAL AIR FORCE 56 Historie

5 Den franske motstandsbevegelsen hadde informert britene om aktivitetene ved Mimoyecques allerede i september Men bevegelsen kjente ikke V3- prosjektet i detalj, og derfor var de alliertes første luftangrep i november uten større effekt. Slavearbeidere druknet I slutten av april 1944 fløy de alliertes bombefly igjen inn over V3-anlegget ved Mimoyecques. Bombeflyene var utstyrt med de nyutviklete Tallboy-bombene en 5443 kilo tung bombe som var spesialkonstruert for å knuse det kraftige betongdekket på V3-komplekset. Men selv den ekstremt kraftige bomben, som gikk under navnet jord skjelv bom ben, var ikke i stand til å trenge gjennom det tykke betonglaget som beskyttet tyskernes anlegg. Den 6. juli 1944 bare to dager etter den mest vellykkede prøveskytingen med V3-kanonene foretok en flyskvadron fra det britiske luftvåpenet nok et angrep med Tallboy-bomber, og denne gangen fant tre bomber veien inn gjennom sjaktene og endte 30 meter under bakken. En av dem rev et hjørne av betongdekket og blokkerte den ene av sjaktene fullstendig. En annen bombe fikk enda en av sjaktene til å rase sammen og forårsaket dermed skade også på en tredje sjakt. De tyske soldatene og flere hundre slavearbeidere hadde søkt tilflukt i anleggets nederste etasje, der de regnet med å være helt trygge. Men de ekstreme rystelsene og murene som kollapset, førte til brudd i en vannledning og oversvømmelse i de nederste etasjene. Omtrent 300 personer de aller fleste av dem slavearbeidere druknet i vannmassene og ble begravd i ruinene, der likene deres fremdeles ligger. Skadene var så omfattende at tyskerne skrinla alle planer om å bygge opp igjen kanonanlegget. En måned senere forlot de tyske troppene Mimoyecques på flukt fra de fremrykkende allierte styrkene. Den 9. mai 1945 etter tyskernes kapitulasjon sprengte britene V3- anlegget i luften. Dermed knuste de grundig og ugjenkallelig tyskernes drøm om å skape den største kanonen verden noensinne hadde sett. LES MER: Gary Hyland: Last Talons of the Eagle: Secret Nazi Aerospace Projects Which Almost Changed the Course of World War II, Headline Book Publishing, 1998 Peter Haining: The Flying Bomb War: Contemporary Eyewitness Accounts of the German V1 and V2 Raids on Britain ), Robson Books, Spesialdesignete finner ga granaten en stabil bane. V3-granaten Granaten hadde plass til 30 kilo sprengstoff. Granatene hadde en diameter på centimeter, en lengde på 2,5-3,3 meter og en vekt på 140 kilo. Med en fart på rundt 1500 m/s skulle de nå London fra kysten av Nord-Frankrike. CLAUS LUNAU Joseph P. Kennedy Jr. avslo flere ganger å forlate skvadronen. Det kostet ham livet. SCANPIX/CORBIS Kennedy døde under V3-bombetokt Joseph P. Kennedy Jr. John F. Kennedys eldre bror mistet livet under et bombetokt som hadde Hitlers superkanoner som mål. Den 12. august 1944 satt 29 år gamle Joseph P. Kennedy Jr. eldre bror av den senere amerikanske presidenten John F. Kennedy i et Liberator-fly lastet med over ti tonn sprengstoff, med kurs for Mimoyecques. Planen var at han skulle ha flyet sitt i luften, peke det inn mot Frankrike og hoppe ut i fallskjerm ved den engelske kysten. Deretter ville flyet bli fjernstyrt til å bombe Hitlers V3-kanoner. Kennedy rakk aldri å forlate flyet, som av ukjente årsaker eksploderte og styrtet. Joseph P. Kennedy Jr. studerte juss ved Harvard før han vervet seg frivillig til krigstjeneste og ble sendt til England i 1943 for å fly B-24-bombefly. Skvadronen hans led store tap under krigen, men da han i mai 1944 fikk sjansen til å dra hjem, avslo han og overtalte samtidig besetningen sin til å bli. Tre måneder senere fikk Kennedy en ny mulighet til å reise hjem, men avslo igjen. Han hadde nemlig hørt om V3-oppdraget og ville være en del av det. Kennedy var en av de mest erfarne amerikanske pilotene, men V3- toktet ble det siste for den unge flygeren. Historie