GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 09:00 12:15 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 009/14-015/14 Desse medlemmene møtte: Gunnvor Sunde Jeffrey Thomas Anniken Rygg Ragnar Eimhjellen Bjørg Skarstad Hilde Arnestad Hege Alme Parti SD Sp H V Dei tilsette Dei tilsette Dei tilsette Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sjå sak 10/14! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Gunnvor Sunde Personalsjef Marit Rognes Organisasjonssjef Geir Liavåg Strand under sakene 13/14 og 14/14 Rådmann Jan Kåre Fure Gunnvor Sunde Side 1

2 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 009/14 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 010/14 Referat- og orienteringssaker 011/14 Ny administrativ organisering 012/14 Ny kommunestruktur: Oppstart av arbeidet med kommunereforma 013/14 Orientering om arbeidet med løysing av ikt-problema i kommunen 014/14 Tilslutning til digitaliseringsprogrammet for Nordfjord 015/14 Revisjon av lønnspolitisk plan for Gloppen kommune Side 2

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalet /14 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/ Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå adminisatrasjonsutvalet sitt møte den 13. juni i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber leiaren i utvalet om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet LEIAR I ADM.UTVALET SI TILRÅDING: 1. Administrasjonsutvalet godkjenner møteboka frå utvalet sitt møte den 13. juni Administrasjonsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 21. oktober ADMINISTRASJONSUTVALET Utdanningsforbundet la fram forslag til vedtak om korleis kommunen skal handtere det lokale lønnsoppgjeret for uorganiserte. Administrasjonsutvalet meinte dette høyrer heime i saka om lønnspolitisk plan, sak 15/14 på møtet. 009/14 VEDTAK: 1. Administrasjonsutvalet godkjenner møteboka frå utvalet sitt møte den 13. juni Administrasjonsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 21. oktober Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalet /14 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbehandlar: Marit Rognes Referat- og orienteringssaker Refererte skriv og meldingar: Det er så langt ingen referatsaker. Orienteringar: Om det lokale lønnsoppgjeret hausten Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/1566 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka ADMINISTRASJONSUTVALET Personalsjefen orienterte om lønnsoppgjeret i 2014 og om dei føreståande lokale lønnsforhandlingane. 010/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 4

5 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Administrasjonsutvalet /14 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Ny administrativ organisering Objekt: Arkiv: 034 Arkivsaknr.: 14/ Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Nytt administrativt organisasjonskart Bakgrunn for saka: Det følgjer av 2-3 i reglementet til kommunestyret at kommunestyret sjølv skal gjere vedtak som gjeld «hovudlinjene i den administrative organiseringa». Rådmannen er no komen så langt i arbeidet med eit nytt administrativt organisasjonskart, at hovudlinjene er på plass. Saka blir derfor lagt fram for kommunestyret til godkjenning. Saksutgreiing: Som ein del av det såkalla moderniseringsprogrammet vart den administrative organiseringa av Gloppen kommune lagt om i Omleggingane vart lagt fram for kommunestyret som orienteringssak. Når rådmannen no legg fram eit nytt organisasjonskart, skuldast dette fleire tilhøve. Viktigaste årsaka er at endringane som vart gjennomførde i 2013 førde til uklare administrative tilhøve. Særleg viste det seg at den to-delte leiargruppa til rådmannen var uklar. I tillegg vart dei sentrale støttetenestene delte opp på ein slik måte at det vart uklart og uoversiktleg kven som hadde ansvar for kva. På ei samling for alle leiarane i kommunen våren 2014 (som ein del av leiarutviklinga i kommunen) var eitt av oppdraga til leiarane å sette opp ei «bestilling» til den nye rådmannen. Nokre forventningar var gjennomgåande: Klargjer organisasjonskartet! Reduser talet på medlemmer i rådmannen si leiargruppe! Få orden på IT-problema! Sjølv om det naturlegvis ligg mykje av rådmannen sjølv sitt syn i det organisasjonskartet eg no ber om godkjenning av, er det altså eit klart ønske frå dei kommunale leiarane at ei ny organisering kjem på plass. I den nye organiseringa har rådmannen i tillegg til det oppdraget leiarane har gjeve også vektlagt at oppgåver og funksjonar ikkje skal henge i «lause lufta» i den forstand at det er Side 5

6 uklart kven som har det administrative ansvaret for oppgåvene/funksjonane på vegner av rådmannen. Dette er nødvendig for å unngå at rådmannen sjølv får ansvaret for oppgåver og tilsette som ikkje direkte vedkjem eller inngår i den overordna leiinga. I organisasjonskartet som no blir lagt fram, er derfor berre dei fire sektorleiarane og organisasjonssjefen som vart tittelen på det starta med «rådmannen for det interne» direkte underlagt rådmannen. Rådmannen starta omorganiseringsarbeidet med å samle det sentrale støtteapparatet i kommunen under ei leiing. I praksis vart dette gjort ved å endre innhaldet i stillinga som sekretariatsjef til å omfatte heile økonomiavdelinga, den sentrale personalfunksjonen og ITavdelinga, i tillegg til servicetorget og skatteoppkrevjinga som alt låg til stillinga. I tillegg omfatta første del av omorganiseringsarbeidet ei gjennoppretting av stillinga som teknisk sjef, som leiar for heile teknisk sektor. Desse to endringane vart godkjende av administrasjonsutvalet på juni-møtet. Endringane hadde då vore lagt fram for organisasjonane, som ikkje kom med vesentlege innvendingar. Gjennopprettinga av stillinga som teknisk sjef var eit klart krav/ønskje frå NITO og dei tilsette i sektoren. --- Med høyringsfrist 1. september år gjekk rådmannen eit steg vidare for å klaregjere organisasjonskartet. Framlegget var då å samle dei sentrale samfunnsplanleggings- og næringsutviklingsoppgåvene, samt folkehelsearbeidet under kultursjef Jan-Kjetil Øygard, som får endra tittel til kultur- og utviklingssjef knyte landbrukskontoret til teknisk sektor flytte det overordna administrative ansvaret for dei kommunale tenestene i NAV Gloppen frå rådmannen sjølv til helse- og omsorgssjefen flytte brann- og beredskapsarbeidet tilbake til teknisk sektor, med teknisk sjef som overordna leiar. I høyringsbrevet til organisasjonane skreiv rådmannen: Ein kultur- og utviklingssektor Rådmannen vil samle dei sentrale plan- og utviklingsoppgåvene under ein sektorleiar. Desse oppgåvene er i denne samanhengen samfunnsplanlegging, næringsutvikling og folkehelse. I dagens organisasjon er dette stillingane til Beate Kornberg, ei ny stilling som næringssjef og folkehelsedelen av stillinga til Åslaug Haugset. Rådmannen ønskjer å legge desse stillingane under kultursjefen, og gjere denne stillinga om til ei stilling som kultur- og utviklingssjef. Bakgrunnen for dette er at kultursektoren står i ei særstilling for utvikling og trivsel i kommunen vår kultursjefen har leia det største utviklingsprosjektet vi nokon gong har gjennomført i Gloppen, nemleg bygging av Trivselshagen kultursjefen alt har ei lang rekke oppgåver knytt til næringsutvikling, særleg innanfor områda reiseliv og opplevingar. Sjølv om alle, både i rådmannen si leiargruppe og elles, skal ha eit ansvar for plan- og utviklingsoppgåvene, er det nødvendig å organisere desse på ein fastare måte enn i Side 6

7 dag. Det ligg til grunn for gjennopprettinga av stillinga som teknisk sjef og tilsetting i stillinga at samfunnsplanlegginga ikkje skal ligge under teknisk sjef. Dei andre sektorleiarane i rådmannen si leiargruppe (oppvekstsjefen og helse- og omsorgssjefen) har store og krevjande sektorar, som dei må ha fullt fokus på. Det ligg ikkje i endringa at det politiske ansvaret for plansaker og næringsutvikling blir flytta frå formannskapet. Landbrukskontoret Inntil vi har ein næringssjef på plass, vil landbrukssjefen også vere kommunen sin næringssjef. Landbrukssjefen er ikkje lenger med i rådmannen si leiargruppe, og er for tida ikkje administrativt knytt til nokon av sektorleiarane. Rådmannen vil knyte landbrukskontoret til teknisk sjef slik det var før omorganiseringa i Dette er drøfta med noverande landbrukssjef. I dette ligg at teknisk sjef blir landbrukssjefen sin næraste overordna, og landbrukskontoret organisatorisk blir ei «eining» i teknisk sektor. Dette harmoniserer også med den politiske styringa på området. NAV Gloppen NAV Gloppen har så langt lege direkte under rådmannen. Som de veit, er NAV eit samarbeid mellom staten og kommunane, der staten har ansvaret for arbeid og trygd (for å seie det enkelt) og kommunen dei sosiale tenestene. Politisk ligg ansvaret for dei kommunale tenestene i NAV til helse- og omsorgsutvalet, og rådmannen vil legge det overordna administrative ansvaret for dei same tenestene til helse- og omsorgssjefen. NAV-leiar ikkje lenger kommunalt tilsett, og kommunen kjøper no leiartenestene av staten. Før var det omvendt. Brann og beredskap ligg no direkte under rådmannen. Dette vil rådmannen legge under teknisk sjef. Det løpande politiske ansvaret for brann og beredskap ligg til teknisk og landbruksutvalet. Rådmannen kan ikkje sjå at det er nokon gode argument for at brannsjefen skal ligge direkte under rådmannen, sjølv om rådmannen naturlegvis har det administrative ansvaret for beredskapsarbeidet. Frå høyringa: Berre tre av organisasjonane har kome med høyringsuttale. Felles for høyringssvara er at dei også tar opp andre tema enn det framlegget går ut på, og som rådmannen vil ta med seg i det vidare arbeidet med å finne gode løysingar både når det gjeld organisering og tenesteyting. Ingen av høyringssvara går mot framlegga rådmannen har bede om synspunkt på. --- Det er ikkje gjort noko no med organiseringa av oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren utover å plassere den kommunale delen av NAV Gloppen under helse- og omsorgssjefen. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Side 7

8 Endringane rådmannen har gjort og ønskjer å gjere gjennom denne saka har ikkje store økonomiske konsekvensar. Med færre leiarar vil den nye organiseringa i alle fall på sikt blir billigare for kommunen. Rådmannen si vurdering: Bakgrunnen for rådmannen sitt framlegg går fram av saksutgreiinga ovanfor. Når det gjeld argumenta for samlinga av «indretenestene» som administrasjonsutvalet tidlegare har sagt ja til og gjennopprettting av stillinga som teknisk sjef, tar rådmannen med følgjande frå saka til administrasjonsutvalet: Som eg orienterte formannskapet om på møtet den 22. mai i år, er det fleire område i organiseringa og den administrative drifta av kommunen eg ønskjer å gjere noko med. I møtet med formannskapet sa eg m.a. Leiargruppa til rådmannen må vere tydeleg og råd å forstå Leiargruppa/ene til rådmannen er for stor/e IT-problema må løysast Støtteapparatet må klargjerast, særleg når det gjeld personaladministrasjon Saksbehandlinga for folkevalde organ må bli betre både på kvalitet og framlegging Den daglege drifta skal ikkje drivast som prosjektarbeid Dokumentsvinnet må stoppast, eller i alle fall avgrensast så mykje som råd. Støtteapparatet under ei leiing Det er ikkje gjort over natta å gjere noko med dette, men eg ønskjer med ein gong å samle det sentrale «støtteapparatet» under ei leiing. Rådmannen har sendt eit framlegg om dette ut på høyring til organisasjonane og dei som blir omfatta av ei slik endring. Høyringsfristen var 30. mai. Det har ikkje kome inn merknader som går imot framlegget om å samle det sentrale støtteapparatet under ei leiing. Rådmannen har likevel fått litt kritikk for at stillinga vart lyst ut internt samstundes med at eg gjorde merksam på at eg hadde ein kandidat til jobben. Konkret vil eg utvide arbeidsområdet til den tidlegare stillinga som sekretariatsjef til å omfatte heile økonomiavdelinga, den sentrale personalforvaltninga og IT-funksjonen. Stillinga blir då ein slags «rådmann for det interne», ein modell som m.a. Førde kommune har for sin administrasjon. Hovudoppgåva til den «nye» stillinga blir i første omgang i samarbeid med Nordfjordnett å få orden på IT-problema våre. Korleis det sentrale støtteapparatet elles skal sjå ut i framtida, vil eg bruke tid på når eg har ein leiar på plass. Eg vil sjølvsagt også vektlegge kva einingane ute meiner om dette. ( ) Organiseringa av teknisk sektor Organiseringa av det som framleis blir kalla teknisk sektor er etter mitt syn ikkje klar og forståeleg nok verken for kommunen sjølv eller for dei vi er til for. Det er eit tydeleg ønskje frå dei tilsette i teknisk sektor at sektoren har ei leiing. Slik det har vore siste året, har sektoren blitt delt opp i fleire einingar, der leiaren både har vore leiar for ei av einingane plan og byggesak og leiar for samfunnsutvikling, tilrettelegging og forvaltning. Brann- og beredskap har vore lagt direkte under rådmannen. Side 8

9 I samarbeid med NITO har rådmannen no lyst ut stillinga som teknisk sjef. Rådmannen si leiargruppe Rådmannen vil ha ei leiargruppe, og ikkje dele toppleiaransvaret opp i ei strategisk og ei driftsmessig leiing slik det har vore siste året. Dette har vore ei uklar organisering både internt og for folk flest. Det er også mitt intrykk at dei folkevalde har opplevd denne organiseringa som utydeleg. Spørsmålet har m.a. vore om rådmannen har ei eller to leiargrupper. I rådmannen si leiargruppe sit no i tillegg til rådmannen sjølv: organisasjonssjefen oppvekstsjefen helse- og omsorgssjefen kultursjefen teknisk sjef Kvar av medlemmene i gruppa er «rådmenn» for sine sektorar. Rådmannen har også gått vekk frå ordninga med varierande fungerande rådmann. Kultursjefen (i framtida kultur- og utviklingssjefen) vil vere rådmann i mitt fråvær. Viss både rådmannen og kultur- og utviklingssjefen er fråverande, vil organisasjonssjefen fungere som rådmann. Det er viktig at dette er kjent i organisasjonen, slik at det ikkje er tvil om kven som til ei kva tid er rådmann. Til organisasjonskartet Organisasjonskartet som rådmannen ber om godkjenning av skal forståast slik: Stillingar og avdelingar med heiltrekt strek rundt er organisatoriske einingar med sjølvstending økonomiog personalansvar. Dei som har leiarstillingaane her har eige ansvarsnummer i rekneskapen og er plasserte i lønnskapittel (rådmannen og rådmannen si leiargruppe) og (einingsleiarane som er den organisatoriske nemninga på leiarar som er direkte underlagt sektorleiarane). Stillingar, avdelingar og funksjonar med stipla linje rundt, har ikkje eige økonomi- og personalansvar. Dei «boksane» som er avdelingar, har ein fagansvarleg. --- Vi kjem aldri dit at vi er «ferdig organiserte», og rådmannen vil saman med organisasjonane arbeide vidare med organiseringa av kommunen. Og viser det seg at den organiseringa rådmannen no ber om godkjenning på ikkje fungerer slik vi håpar, vil rådmannen sjølvsagt ta saka opp att. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret viser til saksutgreiinga og godkjenner rådmannen sitt framlegg til administrativ organisering slik det går fram av vedlegget til saka. Endringane blir gjennomførde så fort det er praktisk råd, og seinast frå 1. januar Kommunestyret ber rådmannen arbeide vidare med organiseringa på sektornivå. Side 9

10 ADMINISTRASJONSUTVALET 011/14 VEDTAK: Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt. Side 10

11 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemma /14 Kultur- og miljøutvalet /14 Oppvekstutvalet /14 Teknisk og landbruksutvalet /14 Administrasjonsutvalet /14 Helse- og omsorgsutvalet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 14/ Ny kommunestruktur: Oppstart av arbeidet med kommunereforma Ingen vedlegg. Kort samandrag: Rådmannen legg med dette fram oppstartssaka for vårt arbeid med den såkalla kommunereforma. I saka gjer rådmannen greie for bakgrunnen for reforma og den prosessen regjeringa legg opp til og kva vedtak nabokommunane våre har gjort så langt. Rådmannen meiner at det ikkje er gode nok grunnar til å slå saman kommunane med tvang, og at det er viktig å seie ifrå om at vi helst vil halde fram som eigen kommune viss det er det vi vil. For Gloppen sitt vedkomande er det omsynet til glopparane som er det viktigaste. Vi må derfor velje den løysinga som samla sett er best for oss. Rådmannen kjem ikkje med tilråding om alternative samanslåingar, men meiner det ikkje er så mange realistiske alternativ. Rådmannen meiner at det bør vere ei folkerøysting i Gloppen om kven vi eventuelt skal slå oss saman med i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, eventuelt våren 2016 viss tida er for knapp til å «rekke» kommunevalet. Bakgrunn for saka: På Fylkesmannen si nettside er bakgrunnen for regjeringa si kommunereform oppsummert slik: Regjeringa vil styrkje lokaldemokratiet og gjennomfører ei kommunereform. Målet er større, meir robuste kommunar med meir makt og mynde. Alle landets kommunar er inviterte til å delta i prosessar med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabokommunar. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidreg til å gjennomføre dei regionale prosessane. Side 11

12 Kommunereforma skal leggje til rette for at fleire kommunar slår seg saman. Færre og større kommunar skal gi betre kapasitet til å ivareta og vidareutvikle lovpålagde oppgåver, gi betre høve til å utvikle berekraftige og gode lokalsamfunn, og dessutan ivareta viktige frivillige oppgåver. Som eit generelt prinsipp skal reforma leggje grunnlaget for at alle kommunar kan løyse dei lovpålagde oppgåvene sine sjølve. Regjeringa har desse måla for reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrkt lokaldemokrati. Regjeringa tek sikte på å leggje fram eit samla forslag om kva oppgåver som kan overførast til større og meir robuste kommunar våren Stortinget vil dermed ha behandla forslaget om nye oppgåver til kommunane før kommunane skal gjere sine lokale vedtak. Målet er deretter å leggje fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våren 2017, samtidig med ein proposisjon om ny kommunestruktur. Saksutgreiing: Alle kommunane har fått eit utgreiingsansvar. Det vil seie at alle kommunar skal greie ut om det er aktuelt å slå seg saman med andre kommunar, og om kva kommunar det i så fall er snakk om. Utgreiingane og vedtaka må vere klare i løpet av våren Stortinget si behandling av saka viser at det er fleirtal på Stortinget for ei reform. Det er også brei politisk tilslutning til at det er behov for ei endring i kommunestrukturen, måla for reforma og at prosessane skal starte opp hausten Det er også semje eller i alle fall eit fleirtal på Stortinget om dei økonomiske virkemidla. I kommuneproposisjonen for 2015 skriv regjeringa: Færre og større kommuner skal gi betre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi betre muligheter for å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. I proposisjonen utdjupar regjeringa dei fire målsettingane med reforma slik: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Større fagmiljø vil gje meir stabile arbeidsmiljø, breidde i kompetansen og breiare tiltaksportfølje, særleg i små og spesialiserte tenester Betre kvalitetsutvikling i dei store tenestene Ha føresetnad for å ta på seg større oppgåver enn i dag Moglegheit for meir profesjonell administrasjon og leiing, innovative i fornying av tenester og arbeidsformer. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt og løyse nasjonale utfordringar Side 12

13 Heilskapleg samfunnsutvikling for arealbruk, samfunnssikkerheit og beredskap, transport, næring, miljø og klima og den helsemessige og sosiale utviklinga i kommunen Avgrensing og storleik som gjev moglegheit for funksjonelle planleggingsområde og demokratisk styring av samfunnsutviklinga Kommunegrensene tilpassast naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionar. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Økonomisk solide kommunar som har god kontroll på økonomien Kompetanse på økonomistyring er ein viktig føresetnad for at kommunane skal kunne tilby innbyggarane gode velferdstenester Større budsjett og meir robuste overfor uførutsette hendingar og kan leggje til rette for meir effektiv ressursbruk Betre i stand til å handtere endringar i folkesamansetjinga. Styrkt lokaldemokrati Grunnlag for å kunne overføre fleire oppgåver frå fylkeskommunen, fylkesmannen og staten elles for å styrke kommunane som lokaldemokratiske organ auka makt og mynde til kommunane og dermed auka lokalt sjølvstyre Større styringskapasitet og gjennomføringskraft Betre politisk styring og auka moglegheit for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet, meir attraktivt og meiningsfullt for lokalpolitikarane Redusert behov for interkommunale løysingar Redusert behov for statleg detaljstyring. Tidsplan og milepælar På fellesmøtet for formannskapa i Nordfjord på Eid den 11. september i år, vart dei ulike fasane i prosessen i Sogn og Fjordane presenterte slik av Fylkesmannen: 1. Oppstartfase fram til 1. oktober 2014: Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til fylkesmannen og brev til kommunane frå statsråden: Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan for fylket Samarbeidsavtale mellom fylkesmannen og KS Regionvise oppstartmøte. 2. Avklaringsfase frå oktober 2014 til 1. mars 2015: Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan 15. oktober 2014 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar vedtak i kommunestyra innan 31. januar Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 (fase 1*) eller juli 2016 (fase 2*) vedtak i kommunestyra innan 31. januar 2015 Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: 1. mars Utgreiings- og utviklingsfase fram til vedtak haust 2015/vår 2016: Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre innbyggarundersøking. Side 13

14 4. Avgjerdsfase i kommunane haust 2015 eller vår 2016: Sak til kommunestyret om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni * Fylkesmannen snakkar her om at kommunane kan velje ein rask prosess og gjere vedtak i løpet av neste år. Dette blir omtala som fase 1, og er meint for dei kommunane som alt er komne i gang med samanslåingsarbeid. Fase 2, som i følgje Fylkesmannen er det aktuelle alternativet for Sogn og Fjordane, er for dei kommunar som ikkje er i gang med konkrete samanslåingsprosjekt. Regjeringa har laga denne figuren over prosessen: Økonomiske virkemiddel Her seier regjeringa: Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og Over innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til innretningen på reformstøtten for kommuner som etter sammenslåing får under innbyggere, jf. Innst. 300 S ( ). Side 14

15 Regjeringen vil komme tilbake med forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet* videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. * Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 15 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over fem år. Inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Kva har Gloppen kommune gjort så langt? Som eit innspel i diskusjonen om trasévalet for E39 vedtok kommunestyret i Gloppen den 4. november 2013, med 15 mot 12 røyster dette vedtaket: Gloppen kommunestyre støttar initiativet frå Høgre, Krf, Venstre og Frp i Eid og Høgre, Krf og Venstre i Gloppen om ferjeavløysing som ein sentral lekk i utviklinga av ein funksjonell bu-, service- og arbeidsmarknadsregion og ein framtidig regionkommune, og ber ordføraren om å følgje opp saka. Rådmannen legg til grunn at dette vedtaket først om fremst kan tilskrivast E39-saka, og at det ikkje ville blitt gjort eit slikt vedtak den gong på eit fritt grunnlag. Etter fellesmøtet for formannskapa i Nordfjord på Eid 11. september i år fekk vi invitasjon til drøftingar om kommunereforma frå ordføraren i Eid kommune og frå Samarbeidsutvalet i Sunnfjord (kommunane Jølster, Førde, Gaular og Naustdal). Ordføraren har takka ja til begge Side 15

16 invitasjonane. I svaret til Eid kommune har ordføraren svara at det er naturleg at også Stryn og Hornindal kommunar blir med på samtalane. Elles har ordføraren i begge tilfella sagt at det ikkje blir teke stilling til noko konkret før kommunetyret har behandla saka. Ordføraren har ved fleire høve sagt at spørsmålet om kommunesamanslåing skal leggast fram til folkeavrøysting slik at alle røysteføre glopparar skal få gje uttrykk for sitt syn i saka. Kva har naboane sagt? Arbeidet med kommunereforma er så vidt komen i gang i nabokommunane. Nokre kommunestyre har alt gjort oppstartsvedtak. Stryn kommunestyre har gjort slikt vedtak: 1. Stryn kommune viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med og dei økonomiske verkemidla knytt til kommunereforma. Stryn kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Stryn kommune merkar seg dei føringar som ligg i føresetnadene og vil samanhalde med lokalpolitiske prioriteringar medverke til å realisere desse. Det er avgjerande at framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom for den nye kommunen som Stryn vil vere ein del av. 3. Stryn kommune er oppteken av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. Ved forslag om større endringar bør rådgjevande folkerøysting vurderast. 4. Med tilvising til samrøystes vedtak i Hornindal kommunestyre den ynskjer Stryn kommune å inngå drøftingar med Hornindal kommune der målsettinga er å sjå desse to kommunane under eitt anten som ein eigen kommune eller som del av ei større samanslåing. 5. Til å gjennomføre desse drøftingane blir det nedsett ei arbeidsgruppe beståande av ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef og ein tillitsvald. 6. Formannskap/kommunestyre skal haldast løpande orientert om framdrifta i drøftingane etter pkt Konklusjonane frå arbeidsgruppa, jfr pkt 5, skal danne grunnlaget for vedtak i kommunestyra i Stryn og Hornindal. 8. Med tanke på ein mogleg vidare prosess der også andre kommunar blir inviterte til drøftingar, må konklusjonane frå arbeidsgruppa vere klare innan utgangen av november -14. Hornindal kommunestyre har gjort slikt vedtak: 1. Hornindal kommune set ned ei arbeidsgruppe samansett av ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef og ein representant frå dei tillitsvalde. 2. Arbeidsgruppa får følgjande mandat: Lage ein plan for organiseringa av arbeidet med kommunereforma. 3. Arbeidsgruppa skal orientere formannskapet og kommunestyret om status etter kvart som arbeidsgruppa har hatt møte. 4. Hornindal kommune vil invitere Stryn kommune til samarbeid om oppretting av ei felles arbeidsgruppe med liknande samansetjing som arbeidsgruppa i Hornindal. Side 16

17 Eid kommunestyre har når dette er skrive ikkje gjort vedtak i saka om sjølve reforma. Desse vedtaka er gjort i Eid så langt: I formannskapet 18. september: Ordførar vert oppmoda om å ha samtalar med politisk leiing i nabokommunane om reformen. Ordførar sender svarbrev til ordførar i Vågsøy og takkar ja til deira ønskje om møte om mulig samarbeid, men orienterer samtidig om at Eid ser det som lite naturleg å inngå i ei felles kommune med Flora, grunna avstand og kommunikasjonar. Til neste møte i formannskapet skal det leggjast fram ei sak om Eid kommune si planlegging av vidare prosess knytt til kommunereformen. Eid kommunestyre får sak om prosessen til behandling på sitt møte den 28. oktober i år, med slik tilråding frå rådmannen: 1. Kommunestyret viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med kommunereforma. Eid kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Kommunestyret er budd på at tal kommunar i regionen vert redusert, og vil arbeide for at vi i framtida får godt samsvar mellom kommunal organisering og bu- og arbeidsområde. 3. Eid kommune skal nytte naudsynt tid til å vurdere kommunen sine utfordringar, og få innsikt i dei faktorane som enno ikkje er kjende (oppgåvefordeling, inntektssystem), og tek difor sikte på å følgje løp 2 for gjennomføring. Kommunestyret ønskjer primært at alle kommunane i Nordfjord samarbeider om dei utgreiingane som må gjerast i forkant av eit vedtak om ny kommunestruktur. 4. Kommunestyret er opptekne av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. 5. Mandat og førebels prosjektplan for vidare arbeid med kommunereforma vert godkjend slik den ligg føre. Jølster kommunestyre har gjort vedtak om å slutte seg til SiS* sitt mandat for det vidare arbeidet med reforma. Dette mandatet ser slik ut: 1. Mål Kommunane skal gjennomføre ein prosess mot ei eventuell større eining og førebu ei samanslåing. 2. Kven Kommunane Flora, Naustdal, Førde, Gaular og Jølster er samde om å gjennomføre prosessen så langt som mogeleg. Eventuelle andre kommunar som ønskjer å vere med, har frist til Fellesskapet vil ta stilling til kven som eventuelt deltek innan Kva Lage utfordringsbilete for eigen kommune og regionen Nytte rettleiaren i frå KMD med støtte av Fylkesmannen Standardiserte faktaoppsett (KMD) a. Befolkningsutvikling Side 17

18 b. Behov for arbeidskraft c. Pendling d. Nøkkeltall økonomi og tjenester (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Inntektssystemet (KS-reknemodell) Kapasitet og kompetanse på ulike områder Arealbruk og behov Oversikt over interkommunale samarbeid Vurdering av kva oppgåver den nye kommunen kan arbeide med. 4. Korleis Styringsgruppa koordinerer og tek ansvar for felles utgreiingar og samansying. Kvar kommune har ansvar for: Utfordringsbilete, faktagrunnlag og oppgåver som bør leggjast til den nye kommunen. Drøfting i eigne kommunar både blant folkevalde og innbyggarane, felles formannskapsmøte og felles innbyggjarhøyring. 5. Styring Kommunestyra i kvar kommune eig prosessen. Ordførarane er styringsgruppa og leiar prosessen. Leiar i styringsgruppa bør vere SiS leiar. Rådmennene og to tillitsvalde er prosjektgruppe og står for gjennomføringa. Formannskapa i kommunane og tillitsvalde, i samsvar med gjeldande avtalar og reglar, er referansegruppe. 6. Økonomi Prosessen skal ha eige budsjett. Kommunane dekker kostnadane i fellesskap. Ved eventuell eigendel, vert halvparten dekt likt og den andre etter innbyggartal. Kvar kommune dekker arbeid og kostnader i eigen kommune eventuelt også reise og opphald. Dette gjeld og tilskot og kostnadar til å høyre innbyggarane. Eventuelle nye kommunar som kjem inn, skal dekke sine kostnader for heile prosessen. Dersom ein kommune går ut, får dei ikkje med seg noko av fellestilskotta. 7. Framdrift 15. oktober 2014: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Dei ønskjer å gå med i ein prosess med sikte på samanslåing Ta stilling til eit framlegg til mandat. 31. januar 2015: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Dei ønskjer å gå vidare med prosessen med dei andre i samarbeidet Andre kommunar skal få delta i samanslåingsprosessen Drøfte kva oppgåver dei vil at ein ny storkommune skal ha. 1. juli 2015: Kvar kommune skal ha laga: Ein analyse som syner utfordringsbilete for seg og aktuelle samanslåingskandidatar og drøfte dette Føre opp alle samarbeidstiltak som dei har med andre kommunar Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Side 18

19 Kva oppgåver dei meiner det er naturleg å ta med seg inn i ein ny kommunestruktur Kva kommunar dei eventuelt ønskjer å slå seg saman med. 1. november 2015: Felles formannsskapsmøte i dei kommunane som tek sikte på å gå vidare for å: Drøfte grunnlaget for ei felles innbyggjarhøyring. Bli samde om dato og gjennomføring. 1. januar 2016: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Grunnlaget for felles innbyggjarhøyring. Dato og gjennomføring. 1. juli 2016: Kommunestyra vedtek kven dei ønskjer å slå seg saman med. Dette er det endelege vedtaket om samanslåing før det blir sendt vidare til departementet. * SiS står for Samarbeidsforum i Sunnfjord, og omfattar kommunane Gaular, Jølster, Naustdal, Flora og Førde. Her må vi merke oss at «eventuelt andre kommunar som ønskjer å vere med» har frist til 1. desember 2014, jf pkt 2 i mandatet. --- Dert er mykje informasjon på nettet om kommunereforma. Både Fylkesmannen og departementet har laga eigne nettsider, som du finn på desse adressene: Fylkemannen: Departementet: Også på kommunen si nettside vil det blir laga ein eigen meny under «Aktuelt» for vårt arbeid med reforma. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Dette er det uråd å seie noko sikkert om. Dei økonomiske virkemidla i reforma er omtala ovanfor. Sjølv om det ikkje utrykkeleg er sagt, var Fylkesmannen (på det omtala møtet på Eid) tydeleg på at det ikkje er lyse økonomiske utsikter for dei kommunane som ikkje vil vere med på reforma. Rådmannen si vurdering: Det er fleirtal på Stortinget for regjeringa si kommunereform, så vi må rekne med at reforma blir gjennomført. Tidsramma er knapp. Sjølv om dette er ei sak som kanskje framfor nokon andre saker er politisk tillet rådmannen seg å ha synspunkt i saka, særleg fordi ei kommunesamanslåing vil ha omfattande verkander også for mange tilsette i kommunane. Bak alt det prinsipielle som er og blir skrive om reforma, ligg det praktiske som må gjennomførast for å få til ein ny kommunestruktur. Side 19

20 Dette må vi ikkje gløyme i diskusjonane. Mange tilsette i Gloppen, og særleg dei som har jobben sin på heradshuset, er redde for at ei kommunesamanslåing vil føre til at dei i verste fall mister jobben, eller i alle fall må pendle ut av det som i dag er Gloppen kommune. Sjølv om det er brei politisk semje om at noko må gjerast med kommunestrukturen, er det ikkje tilsvarande semje om dette skal gjerast frivillig eller med tvang. Det må vere lov å seie at vi er imot å bli tvangssamanslegne, viss vi er det, sjølv om den gjennomgåande tonen så langt har vore at vi ikkje har noko val. Dette er truleg rett, men det vil vere problematisk å gjennomføre ei tvangsreform viss det store fleirtal av kommunane seier nei. Derfor er det viktig at kommunane sitt primære syn kjem fram. Slik rådmannen ser det, har ikkje Gloppen kommune så store problem at det er nødvendig å slå seg i lag med nokon for å oppfylle dei målsettingane som ligg til grunn for kommunereforma. Men Stortinget kan sjølvsagt gjennom sin politikk, ikkje minst når det gjeld kommuneøkonomien, gjere det slik at vi får desse problema. Mykje tyder på at så vil skje viss vi ikkje er med «frivillig». Rådmannen sin kollega i Stryn skriv dette til sitt kommunestyre: ( ) Slik rådmannen ser det, er det fleire sider ved denne prosessen som kunne vore gjort annleis og dermed letta det lokale arbeidet. M.a. skal ekspertutvalet legge fram ein sluttrapport i desember 2014 om «kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver». Sjølve oppgåvene vil ein først få innsikt i våren 2015 gjennom den varsla Stortingsmeldinga. Det vil alltid vere ein samanheng mellom oppgåver og struktur omfanget og kompleksiteten i oppgåvene vil m.a. ha betydning for kva struktur som bør veljast. Når situasjonen no likevel er som den er, er det viktig at Stryn kommune spelar ei aktiv rolle. Mange kommunar er allereie i gang med drøftingar, og det vil vere sers uheldig dersom enkeltkommunar vel å forhalde seg passive i dette. Faren for å bli ståande att som taparar vil i ein slik situasjon vere overhengande, og fåren for at avgjerdsmynda om framtidig tilhøyrigheit vil bli overteken av andre er til stades. Det blir i mange samanhengar understreka at det no skal byggast ein struktur for framtida. Det vil då vere viktig at det er framtidsbiletet som er på netthinna framfor det historiske. Kommunikasjonar i vid forstand har endra seg ufatteleg mykje sidan siste store kommunereform. Dette har hatt innverknad på samhandling og samhandlingsmønster. Det vil i den vidare prosessen vere viktig å drøfte kva som tener lokalsamfunnet best sett i lys av dei overordna føringane som føreligg. Sjølv om vi ikkje alltid er samde med stryningane, sluttar eg med fullt og heilt til det som her er skrive. I klartekst betyr dette for vår del at vi i Gloppen må sjå på kva som gjev den beste løysinga for glopparane. Skrellar vi vekk mykje av det prinsipielle og alt som er skrive om prosessane, er spørsmåla til sjuande og sist: Kven skal vi slå oss i lag med? Kva konsekvensar har ei samanslåing for tenestetilbodet til glopparane og arbeidsplassane til dei som i dag har Gloppen kommune som arbeidsgjevar? Side 20

21 Kva konsekvensar har ei samanslåing for utviklinga av det som i dag er «vårt område», altså Gloppen? Det vidare arbeidet med reforma må prøve å gje svar på desse spørsmåla. Vi har ikkje lang tid på å svare på spørsmålet om kven vi skal slå oss i lag med. Alternativa må vere på plass i løpet av januar 2015 skal vi følgje Fylkesmannen sin framdriftsplan. Sunnfjord-samarbeidet har sett 1. desember 2014 som «påmeldingsfrist» for andre kommunar som ønskjer å vere med på deira utgreiingsprogram. Rådmannen trur det er viktig at vi så snart som råd seier noko om kva retning vi meiner er best for Gloppen, også fordi vi ikkje har ressursar til å vere med på mange parallelle prosessar. Skal vi legge til grunn det som kom fram på fellesmøtet på Eid den 11. september, har vi i realiteten to val slik, rådmannen ser det: Ei samanslåing med Eid, Stryn og Hornindal eller Ei samanslåing sørover med alle eller flesteparten av dei kommunane som i dag utgjer Samarbeidsforum i Sunnfjord. Eit alternativ med heile Nordfjord er, etter rådmannen sitt syn, ikkje realistisk. Her er skilnadene for store, både geografisk og kulturelt. Nordfjord-kommunane si handtering av E39-saka viser tydleg og klart at det store fleirtalet av kommunane ikkje ser på Nordfjord som eitt naturleg bu- og arbeidsområde. Vi må ha med oss i prosessen om vi vil halde fast på at Gloppen ikkje skal splittast opp og at vi har ein del verdiar som vi mister full kontroll over ved ei samanslåing. Rådmannen tenkjer sjølvsagt på eigarinteressene våre i energisektoren. Vi må heller ikkje gløyme at vi ikkje har samanfallande interesser med fleire av nabokommunane våre når det gjeld offentlege tilbod som det i dag er diskusjon om. Døme på dette er naturlegvis dei vidaregåande skulane. Og sjølvsagt vil det bli ein heftig diskusjon om plassering av fellestenester og fellesfunksjonar i den nye kommunen. Sjølv om det blir sagt at avstand og plassering ikkje er så viktige i dag som før, vil det vere meiningslaust å sjå vekk ifrå kommunikasjonar og reisetid. Alt dette kjem nok før eller seinare på dagsorden i saka om ny kommunestruktur --- Rådmannen innrømmer at det er vanskeleg å kome med ei god tilråding i saka. Eg gjer likevel eit forsøk: RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Kommunestyret har ikkje noko ønskje om at Gloppen kommune blir slegen saman med ein eller fleire av nabokommunane 2. Kommunestyret innser likevel at Gloppen ikkje kan stille seg på sidelinja i den prosessen som no er sett i gang for å endre kommunestrukturen. I denne prosessen ønskjer Gloppen kommune å vere ein konstruktiv medspelar og følgje den tidsplanen som Fylkesmannen legg opp til 3. Det er avgjerande at eit framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom for den nye kommunen som Gloppen vil vere ein del av 4. Kommunestyret vil legge til rette for at innbyggarane i Gloppen får god informasjon om kommunen sitt arbeid med kommunereforma og legg til grunn at dei alternativa for kommunesamanslåing som er aktuelle blir lagde fram i ei folkeavrøysting. Det er naturleg Side 21

22 at denne avrøystinga blir i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, alternativt våren Kommunestyret ber ordføraren, varaordføraren og rådmannen arbeide vidare med saka, og i første omgang kome med framlegg om kva for alternativ som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare 6. Kommunestyret legg til grunn at formannskapet blir fortløpande orientert om arbeidet med saka, og at rådmannen syter for å informere dei tilsette, og å involvere dei tillitsvalde der dette er aktuelt ELDRERÅDET 017/14 VEDTAK: Eldrerådet vil påpeike: Rådmannen har ei balansert utgreiing og tilråding. Rådet vil likevel påpeike følgjande: Staten må kunne presisere kva oppgåver kommunane skal ha før kommunekartet kan avgjerast Ein konsekvens av ei kommunesamanslåing vil verte at det vert lenger veg til tenester, og dette vil bli spesielt uheldig innanfor helse- og omsorgssektoren i eit lite folketett distrikt som vårt. Vedtaket var samrøystes RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMA 015/14 VEDTAK: Rådet for funksjonshemma vil påpeike: Rådmannen har ei balansert utgreiing og tilråding. Rådet vil likevel påpeike følgjande: Staten må kunne presisere kva oppgåver kommunane skal ha før kommunekartet kan avgjerast Ein konsekvens av ei kommunesamanslåing vil verte at det vert lenger veg til tenester, og dette vil bli spesielt uheldig innanfor helse- og omsorgssektoren i eit lite folketett distrikt som vårt. Vedtaket var samrøystes ADMINISTRASJONSUTVALET Framlegg frå Anniken Rygg (H) og Ragnar Eimhjellen (V): 1. Gloppen kommune skal vere ein aktiv part i lokale og regionale prosessar i samband med kommunereforma 2. Kommunestyret er budd på at tal kommunar i regionen vert redusert, og vil arbeide for at vi i framtida får godt samsvar mellom kommunal organisering og bu- og arbeidsområde 3. Gloppen kommune skal nytte naudsynt tid til å vurdere kommunen sine utfordringar og få innsikt i dei faktorane som enno ikkje er kjende Side 22

23 (oppgåvefordeling, inntektssystem), og tek difor sikte på å følgje løp 2 for gjennomføring 4. Kommunestyret vil leggje til rette for at innbyggarane i Gloppen får god informasjon om kommunen sitt arbeid med kommunereforma og legg til grunn at dei alternativa for kommunesamanslåing som er aktuelle, blir lagde fram i ei rådgjevande folkeavrøysting. Det er naturleg at denne avrøystinga blir i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, alternativt våren Formannskapet med rådmannen som sekretær arbeider vidare med saka og skal i første omgang kome med framlegg om kva alternativ som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare. Fleire alternativ er allereie kjende og må utgreiast, mellom andre heile Nordfjord, deler av Nordfjord og alternativ sørover mot Sunnfjord 6. Rådmannen syter for å informere dei tilsette, og å involvere dei tillitsvalde. Framlegg frå Gunnvor Sunde (SD): Som rådmannen si tilråding, men med slikt pkt 1: Kommunestyret ønskjer å få utgreia Gloppen som eigen kommune også i framtida. Det vart røysta slik: 1. Framlegget frå Anniken Rygg og Ragnar Eimhjellen, som fekk fem røyster 2. Framlegget frå Gunnvor Sunde, som fekk to røyster 3. Rådmannen si tilråding, som fekk ingen røyster. 012/14 VEDTAK: Administrasjonsutvalet tilrår kommunestyret å gjere slikt vedtak: 1. Gloppen kommune skal vere ein aktiv part i lokale og regionale prosessar i samband med kommunereforma 2. Kommunestyret er budd på at tal kommunar i regionen vert redusert, og vil arbeide for at vi i framtida får godt samsvar mellom kommunal organisering og bu- og arbeidsområde 3. Gloppen kommune skal nytte naudsynt tid til å vurdere kommunen sine utfordringar og få innsikt i dei faktorane som enno ikkje er kjende (oppgåvefordeling, inntektssystem), og tek difor sikte på å følgje løp 2 for gjennomføring 4. Kommunestyret vil leggje til rette for at innbyggarane i Gloppen får god informasjon om kommunen sitt arbeid med kommunereforma og legg til grunn at dei alternativa for kommunesamanslåing som er aktuelle, blir lagde fram i ei rådgjevande folkeavrøysting. Det er naturleg at denne avrøystinga blir i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, alternativt våren Formannskapet med rådmannen som sekretær arbeider vidare med saka og skal i første omgang kome med framlegg om kva alternativ som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare. Fleire alternativ er allereie kjende og må utgreiast, mellom andre heile Nordfjord, deler av Nordfjord og alternativ sørover mot Sunnfjord 6. Rådmannen syter for å informere dei tilsette, og å involvere dei tillitsvalde. Vedtaket vart gjort med fem røyster. Side 23

24 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Administrasjonsutvalet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Geir Liavåg Strand Objekt: Arkiv: 056 Arkivsaknr.: 14/ Orientering om arbeidet med løysing av ikt-problema i kommunen Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Handlingsplan for oppgradering av ikt-infrastrukturen i kommunen Utkast til strategi for IKT-infrastrukturen i Gloppen kommune Bakgrunn for saka: Gloppen kommune har lenge hatt store utfordringar med ikt-systema som vi nyttar. Rådmannen har no sett i gang eit større arbeidet for å løyse desse ikt-utfordringane. Dette er ei orientering om det arbeidet som er sett i gong så langt. Val som er gjort i Nordfjord: På ikt-sida har Nordfjordkommunane samarbeidd tett i mange år og kommunane nyttar no i all hovudsak dei same ikt-løysingane. Kommunane har valt å etablere Nordfjordnett i Vågsøy. Nordfjordnett er eit felles driftssenter for alle Nordfjordkommunane og leverer tenester som serverdrift og brukarstøtt. Kommunane har også samarbeidd om å etablere ein eigen fiberkabel mellom seks av kommunesentra i Nordfjord, den såkalla Nordfjordfiberen. Kommunane har utarbeidd felles digitaliseringsprogram (også kalla ikt-strategi). Satsingar i Nordfjordnett: Nordfjordnett har fysisk flytta alle ikt-systema frå dei ulike kommunane til Måløy med dei feil og manglar som var i systema på flyttedagen. Dette vart vedteke etter ei risikoanalyse av flytteprosessen. Arbeidet med å forenkle nettverksstrukturen og å forenkle tenarmaskinene (serverane) er starta opp og i løpet av vinteren vil denne jobben vere gjort og kapasiteten auka vesentleg i høve det den er i dag. Nordfjordnett har også sett i gang eit stort arbeid for å etablere og profesjonalisere brukarstøttefunksjonen. Dette arbeidet er sluttført og tilbakemeldinga frå brukarane er gode. Vidare skal Nordfjordnett bygge ut ekstra ikt-sikring med doble (redundante) datalinjer og eit reservedatarom på Nordfjordeid som skal ta over dersom dataromet i Måløy vert sett ut av drift. Linjene er på plass og arbeidet med å etablere dataromet er sett i gong. Særlege utfordringar i Gloppen kommune: Side 24