Handlingsplan Mangfold og inkludering

Transkript

1 Handlingsplan Mangfold og inkludering

2 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR HANDLINGSPLANEN FLERE FLYKTNINGER I ARBEID OG UTDANNING Kort om bosetting av flyktninger i Drammen kommune Nærmere om introduksjonsprogrammet Hva gir gode resultater i introduksjonsprogrammet? Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet Tiltak for å få flere flyktninger ut i arbeid og utdanning BEDRE INTEGRERING AV ARBEIDSINNVANDRERE OG DERES FAMILIER Arbeidsinnvandring til Drammen Nærmere om språkopplæring for arbeidsinnvandrere og deres familier Tiltak for å bedre språkferdighetene til arbeidsinnvandrere og deres familier FOREBYGGE REPRODUKSJON AV SOSIALE FORSKJELLER Levekår i Drammen Tiltak for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i innvandrerbefolkningen ET HELHETLIG TJENESTETILBUD Innledning Helhetlige tjenester Tiltak for å sikre et helhetlig tjenestetilbud

4 4

5 INNLEDNING 5 Parminder Kaur Bisal Jobber som prosjektleder, Fjell2020, Drammen kommune Kommer fra India Fotograf: Birgitte Simensen Berg

6 6

7 Drammen er en internasjonal by. Mangfoldet er både en ressurs og en utfordring. Drammen skal være en foregangskommune når det gjelder å skape et inkluderende samfunn. I Drammen kommune skal alle ha like muligheter. Drammen kommune skal arbeide for at ingen forskjellsbehandles på bakgrunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge, etnisk opprinnelse eller bakgrunn. Alle innbyggere skal være kjent med sine rettigheter og plikter. Drammen skal være et samfunn som understøtter en åpen og likefrem debatt om de muligheter og utfordringer Drammen står overfor. 1 Drammen kommune kan ikke skape en inkluderende by alene. Å inkludere mennesker med innvandrerbakgrunn 2 i samfunns- og arbeidsliv er et felles ansvar for hele drammenssamfunnet. Frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn, næringsliv og andre offentlige etater er spesielt viktige. I tillegg har hver og en av oss et ansvar for å bidra til et åpent og inkluderende lokalsamfunn. Byen har lang erfaring med inkludering av innvandrere, og har mange gode tiltak som vil fortsette. I tillegg ønsker kommunen nye tiltak som kan gjøre integreringsprosessen enda bedre. Handlingsplanen tar for seg fire utvalgte områder der det er behov for en ekstra innsats: Mål 1: Flere flyktninger i arbeid og utdanning Hvordan videreutvikle Introduksjonssenteret slik at flere av senterets brukere kommer i arbeid og utdanning? Mål 2: Bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier Hvordan kan kommunen, i samarbeid med andre, sikre arbeidsinnvandrere og andre med innvandrerbakgrunn et godt lavterskeltilbud om norsktrening? Mål 3: Forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i enkelte innvandrergrupper Hvordan sørge for at norskfødte med innvandrerbakgrunn hever sin levekårsstatus? Mål 4: Et helhetlig tjenestetilbud Hvordan sørge for at Drammen kommunes tjenester gir et helhetlig tjenestetilbud tilpasset innvandrerbefolkningen? 7 Formålet med planen er å skape en positiv endring som bidrar til å nå disse målene. Totalt har planen 15 ulike tiltak. Noen av tiltakene er rettet mot spesielle grupper av innvandrere, mens andre tiltak er rettet mot flere eller alle grupper med innvandrerbakgrunn. Mange av tiltakene som foreslås i denne planen, kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer ved å arbeide mer målrettet og ved å samarbeide bedre med frivillig sektor og næringslivet. Samtidig er det på noen områder nødvendig å investere ressurser for å sikre bedre resultater av integreringsinnsatsen på sikt. Handlingsplanen for mangfold og inkludering grenser opp mot en rekke andre kommunale tema- og handlingsplaner 3. Tiltakene i denne handlingsplanen vil, sammen med tiltak i de andre kommunale planene, bidra til å styrke inkluderingsarbeidet i Drammen. 1 Drammen kommune: Kommuneplan for Drammen , s 9 2 Med innvandrerbakgrunn menes i denne planen både det å ha innvandret selv, og å være født i Norge med to foreldre som begge har innvandret. 3 Levekårsplanen, temaplanen for helse, sosial og omsorg, handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme og boligsosial handlingsplan

8 8

9 BAKGRUNNEN FOR HANDLINGSPLANEN 9

10 Med en andel på 27 prosent med innvandrerbakgrunn 4 er Drammen den byen i Norge med høyest andel innvandrere etter Oslo. Drammen har 11 prosent høyere innvandrerandel enn Norge sett under ett. Over 90 prosent av netto befolkningsvekst de senere årene utgjøres av personer med innvandrerbakgrunn. Uten innvandrerne ville ikke kommunen hatt nettoinnflytting i perioden Av innvandrerne med registrert innvandringsgrunn er 31 prosent flyktninger eller deres familie innvandrede, 22 prosent kom ved familieinnvandring med personer som ikke er flyktninger og 20 prosent er arbeidsinnvandrere (tall fra 2015). Drammen har mange flyktninger og få arbeidsinnvandrere sammenliknet med landet som helhet. Innvandrerne i Drammen har bakgrunn fra rundt 150 land. Sammensetningen av opprinnelsesland hos innvandrerne har endret seg de siste årene. Det har kommet mer enn dobbelt så mange innvandrere med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa n Figur 1 synliggjør utviklingen i innvandrerbefolkningen (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre) i Drammen kommune i perioden Figuren viser at det fortsatt er Asia (inkludert Tyrkia) som representerer den største andelen, men at andelen fra EU-land i Øst-Europa er økende. 10 Figur 1: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen etter landbakgrunn, (Kilde: SSB) I november 2011 ba bystyret om en gjennomgang av kommunens integreringstiltak som en forberedelse til å utarbeide en handlingsplan om inkludering av innvandrere. En sak om status for kommunens mangfolds- og inkluderingsarbeid ble forelagt bystyret i november I forbindelse med statussaken ble behovet for å innhente dokumentasjon om mangfolds- og inkluderingsarbeidet på utvalgte områder løftet. Som en oppfølging av dette fikk Institutt for samfunnsforskning (ISF) i oppdrag å foreta en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere, samt grunnskoleopplæring for voksne. Hensikten med gjennomgangen var å kunne bedre måloppnåelsen sett opp mot fastsatte statlige og kommunale mål. I tillegg fikk Forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å kartlegge og analysere holdninger og kulturelle forskjeller i Drammen kommune som arbeidsgiver og i kommunen som tjenesteyter. Oppdragene resulterte i rapportene Drammen som introduksjonsarena. En gjennomgang av kommunes introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. 5 og Mangfoldskommunen Drammen Likeverdige tjenester til en mangfoldig befolkning (pr ) 5 ISF rapport 2014:4 6 Fafo rapport 2014:32

11 I desember 2014 fikk Rambøll Management Consulting (Rambøll) i oppdrag å lage et forslag til handlingsplan. Forslaget skulle være basert på Rambølls vurderinger og analyse av funn i ovennevnte rapporter, SSB-tall og andre faktakilder. Det ble gjennomført to workshops, en med kommunalt ansatte nøkkelpersoner og en med bystyrepolitikere. Forslaget til handlingsplan skulle begrense seg til følgende utfordringer: 1. Hvordan utnytte tiden i introduksjonsprogram eller på opplæring i norsk og samfunnskunnskap bedre slik at flere flyktninger kommer i arbeid og utdanning? 2. Hvordan kan kommunen, i samarbeid med andre, sikre arbeidsinnvandrere og deres familier et realistisk tilbud om norskopplæring? 3. Hvordan sørge for at norskfødte med innvandrerbakgrunn hever sin levekårsstatus? 4. Hvordan sørge for at Drammen kommunes tjenester gir et helhetlig tjenestetilbud tilpasset innvandrerbefolkningen? Bystyret vedtok 16. juni 2015 å sende et forslag til handlingsplan på høring. Høringsbrev og høringsnotat ble lagt ut på kommunens hjemmer og sendt ut på e-post 26. juni, med høringsfrist 15. september. Blant de som fikk tilsendt høringen per e-post var en rekke frivillige organisasjoner, herunder idrettsforeninger og tros- og livssynssamfunn, i tillegg til borettslag på Fjell, FAU-ledere, arbeidslivsorganisasjoner, politiet, høgskolen i Buskerud og Vestfold, fylkesmannen og fylkeskommunen. Høringen ble også sendt til alle virksomhetsledere i kommunen. Følgende sju ikke-kommunale instanser har avgitt høringsuttalelser: Kirkens Bymisjon, Buskerud og Vestfold Muslimske Trossamfunn, Næringsforeningen i Drammensregionen (tidligere Drammen Næringslivsforening), Drammen Soroptimistklubb, Buskerud fylkeskommune, Mental Helse Drammen, Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) og Drammen Minoritetsråd. Hovedinntrykket er at høringsinstansene ser det som svært positivt at Drammen kommune er opptatt av å inkludere innvandrerbefolkningen, og ønsker å løfte inkluderingsfeltet fram ved å utarbeide en helhetlig handlingsplan. Ingen av høringsinstansene har uttrykt seg negativt om noen av de foreslåtte tiltakene som sådan. Vektleggingen av arbeidsretting og tilpasset språkopplæring får bred støtte. Flere høringsinstanser peker også på viktigheten av å håndtere innvandreres helseutfordringer for å sikre tilstrekkelig læringsutbytte av kvalifiseringstiltak. Blant innspillene er dessuten flere forslag om samarbeid mellom kommunen på den ene, og frivillig sektor og andre virksomheter på den andre. NHO, Papirbredden Karrieresenter, Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, Næringsforeningen i Drammensregionen og Buskerud fylkeskommune, inkludert OPUS Drammen, nevnes som aktuelle samarbeidsparter i tillegg til frivillige og humanitære organisasjoner. 11

12 MÅL 1 FLERE FLYKTNINGER I ARBEID OG UTDANNING Hvordan videreutvikle Introduksjonssenteret slik at flere av senterets brukere kommer i arbeid og utdanning? 12

13 13 Mehmet Safak Jobber som avdelingsleder NAV Drammen Kommer fra Tyrkia Fotograf: Birgitte Simensen Berg

14 Kort om bosetting av flyktninger i Drammen kommune Andelen flyktninger av totalt antall innvandrere ligger på et høyere nivå i Drammen enn i landet som helhet. 31 prosent av den totale innvandrerbefolkningen i Drammen er flyktning eller gjenforent med en flyktning. De største flyktninggruppene, inkludert familiegjenforente med flyktninger, har landbakgrunn fra Irak, Afghanistan eller Somalia. Bystyret vedtok i 2014 at Drammen årlig skulle bosette 115 ordinære flyktninger og 15 enslige mindreårige flyktninger, totalt 130 personer. I 2014 ble det bosatt 126 flyktninger. Mange av disse var fra Syria, Eritrea og Somalia. For 2015 og 2016 har bystyret vedtatt at Drammen skal ta imot inntil 170 flyktninger, inkludert inntil 20 enslige, mindreårige flyktninger. I 2015 ble det bosatt 150 ordinære flyktninger og 20 enslige, mindreårige flyktninger. De fleste av disse flyktningene kom fra Syria, Eritrea og Afghanistan. 7 Det er et viktig mål at de bosatte flyktningene raskest mulig blir i stand til å forsørge seg selv. Flere av tiltakene i handlingsplanen er derfor rettet mot å kvalifisere voksne flyktninger for arbeidslivet, og å sikre barn og unge skolegang. For å måle effekten av tiltakene, vil kommunen også utarbeide et integreringsbarometer, se tiltakstabellen i kapittel 6. Dette gir kommunen mulighet til å styrke de aktivitetene og tiltakene som gir best resultater. 14 Nærmere om introduksjonsprogrammet I følge introduksjonsloven 8 har alle kommuner plikt til å tilby et helårlig, kvalifiserende fulltidsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. Programmet går over to år og skal som et minimum inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap i tillegg til tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Formålet med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, samt styrke deres økonomiske selvstendighet. Ved inngangen til 2016 deltar omkring 180 personer i introduksjonsprogram i Drammen. I Drammen er det Introduksjonssenteret som har ansvaret for å tilby introduksjonsprogram. Introduksjonssenteret gir i tillegg opplæring i norsk og samfunnskunnskap til innvandrere som har rett til det, og grunnskoleopplæring til voksne som har rett til det. De fleste som får grunnskoleopplæring som voksne, har innvandrerbakgrunn. Totalt er det om lag 600 personer per år som får opplæring på Introduksjonssenteret. Av disse er rundt 200 personer per år deltakere i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Figur 2 viser en oversikt over Introduksjonssenterets ansatte fordelt på avdelingene. Figur 2: Oversikt over antall ansatte per avdeling Regjeringens mål er at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogram starter i jobb eller utdanning utover grunnskole direkte etter avsluttet program. Drammen har lagt seg på det samme ambisjonsnivået. Det er en utfordring at Drammen kommune jevnt over har hatt noe svakere resultater i introduksjonsprogrammet enn landet for øvrig. I 2014 var det på landsbasis 44 prosent av deltakerne som gikk direkte over i arbeid eller utdanning. 9 Tilsvarende tall for Drammen var 37 prosent. I 2012 var resultatet i Drammen 31 prosent og i prosent utgjorde et unntak, da 61 prosent gikk direkte over i arbeid eller utdanning. Foreløpige tall for 2015 viser at 45 prosent av programdeltakerne i Drammen gikk direkte over i arbeid eller utdanning. Det er viktig å være klar over at mange flyktninger har liten eller ingen utdanning når de kommer til Norge. For 15 prosent av programdeltakerne i 2015, de fleste av disse unge, voksne, utgjorde grunnskole for voksne hoveddelen av introduksjonsprogrammet. De fleste som tar grunnskole for voksne vil ha behov for mer enn de to årene introduksjonsprogrammet varer for å fullføre grunnskolen. Programdeltakerne som har grunnskole for voksne som hoveddelen av sitt program vil derfor ha skolegang, ikke arbeid, som mål for sitt introduksjonsprogram. Introduksjonssenteret har likevel opplegg rettet mot å skaffe disse deltakerne deltidsjobb, for å legge til rette for arbeidslivserfaring som kan styrke deres muligheter for fulltidsjobb på sikt. 7 Høydal, Even (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. SSB Rapport 2014/23, s

15 Hva gir gode resultater i introduksjonsprogrammet? Forskning 10,11,12 og erfaringer fra kommuner med gode resultater, viser at det er noen fellestrekk som går igjen når det gjelder hvordan kommunen arbeider med målgruppen: Tett oppfølging og forventninger til den enkelte. Det er viktig at den enkelte deltaker får en helhetlig oppfølging i starten, særlig når det gjelder fysisk og psykisk helse og bosituasjon. Etter en innledende kartlegging er det helt sentralt at det settes mål og forventninger til den enkelte, og at man følger tett med på progresjonen. Tydelig og målrettet arbeidsretting der hvor et utdanningsløp ikke passer den enkelte deltaker. Samarbeid med arbeidsgivere er vesentlig for å få dette til Programmet skal være på fulltid og ha reelt kvalifiserende innhold holde læringstrykket. Det er en fare for at norskopplæringen blir en «oppbevaringsplass». Uansett om man satser på intensiv språkopplæring i en lengre fase før praksis, eller praksis parallelt med språkopplæring (place and train), så må opplæringen være intensiv. Mange deltakere lærer bedre i situasjoner som er mindre «klasseromsaktige» og da er alternative læringsarenaer viktige Drammen kommune fikk i 2014 utarbeidet en rapport fra Institutt for samfunnsforskning som tok for seg Drammen som introduksjonsarena. 13 I denne rapporten ble Introduksjonssenterets virksomhet gjennomgått og analysert. Sammendraget i rapporten er tatt inn i vedlegg 2. Rapporten peker på utfordringene som finnes i mange kommuner; for lite samarbeid og samordning av tjenester, mangel på arbeidsretting av opplæringen, behov for mer praksis, fulltidsprogram og tett oppfølging. Rapporten peker også på at hver programrådgiver hadde gjennomsnittlig 31 deltakere å følge opp. Dette tallet er det samme i dag. Den nasjonale, anbefalte rammen er 20 deltakere per rådgiver. Rapporten anbefalte at Drammen kommune i større grad følger de nasjonale anbefalingene. 14 De øvrige hovedfunnene fra ISF-rapporten er som følger: 1. Samlokaliseringen av grunnskole, norskopplæring og introduksjonsprogram ser ut til å være en god løsning, blant annet for å kunne dra nytte av kompetanse på tvers av profesjoner og arbeidsfelt 2. Introduksjonssenteret har en skjevhet (bias) mot skoletenkning i opplæringen. Flertallet av de ansatte har bakgrunn fra pedagogikk. Arbeidsretting av opplæringen er ikke tilstrekkelig det er behov for mer arbeidstenkning, og bedre samarbeid med NAV og arbeidsgivere 3. Det er behov for mer praksis i norskopplæringen, og flere alternative læringsarenaer 4. Flere bør få tilbud om arbeidsnorsk med språkpraksis, og tilbudet må komme tidligere i opplæringsløpet 5. Introduksjonsprogrammet ikke er tilstrekkelig arbeidsrettet 15 Arbeidsretting av introduksjonsprogrammet Resultatene fra ISF-rapporten satte fart på den pågående utviklingen av mer arbeidsrettede tilbud ved Introduksjonssenteret og deres viktige samarbeidspartnere. Introduksjonssenteret har iverksatt flere tiltak for arbeidsretting, og tilbudene har i første omgang vært rettet mot deltakere i introduksjonsprogram. Ambisjonen er en sterkere arbeidsretting også for de av Introduksjonssenterets brukere som ikke deltar i introduksjonsprogram. Tiltakene for arbeidsretting kan oppsummeres slik: Fornye Introduksjonssenterets samarbeidsavtale med NAV. Revisjonen i 2015 innebar en tydelig forbedring og arbeidsretting av tilbudet til introduksjonsdeltakerne Integreringskoordinator ansatt i NAV i Koordinatoren har kontorplass på Introduksjonssenteret to til tre dager per uke, og samarbeider tett med programrådgivere og programdeltakere. Dette har effektivisert kontakt mellom NAV og Introduksjonssenteret og bidratt til deltakerne kommer raskere ut i jobb Både Introduksjonssenteret og NAV arbeider mye med systematisk kartlegging av flyktninger for å sikre den enkelte en språkpraksisplass der det er reelle muligheter for at flyktningen på sikt kan få tilbud om jobb. Introduksjonssenterets bruk av NAVs tjenester og tilbud, som for eksempel arbeidsmarkedsorienterte kurs, har økt. NAV rekrutterer dessuten programdeltakere til prosjektet Menn i helse, som kvalifiserer voksne menn til arbeid i helsesektoren 10 Djuve et al. (2011). Kvinner i kvalifisering: Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Forskningsstiftelsen Fafo, rapport 2011: Tronstad, Kristian Rose (2015): Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner. Hva betyr organiseringen for overgangen til arbeid og utdanning? NI- BR-rapport 2015:2 12 Rambølls rapport «Analyse av resultatoppnåelse i introduksjonsordningen» 13 Bredal et al. (2014). Drammen som introduksjonsarena. En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning Rapport 2014: Ibid, s 77

16 16 Det er opprettet flere arbeidsrettede kurs i samarbeid med NAV og i regi av Introduksjonssenteret alene. Opplegget Jobbintro besto i 2015 av ett kurs med 24 deltakere og ble gjennomført i samarbeid med NAV. Kurset rettet seg mot deltakere med lav eller ingen utdanning Introduksjonssenteret gjennomfører nå flere jobbsøkerkurs, og kursene er utvidet fra en til tre ganger per uke. Tilbudet om datakurs er også forbedret og tilbys alle deltakere. Kursene er også delt opp i ulike nivå, fra nybegynner til videregående, for å sikre alle en tilpasset opplæring. Antall deltakere som får arbeidsrettede norskkurs er også økt. Videre er det planlagt et eget tiltak for programdeltakere med yrkesfaglig bakgrunn, der disse tilbys språkpraksisplasser i mindre firmaer. Det er igangsatt et kursopplegg kalt Torsdagstema som gir flyktningene nyttig opplæring og informasjon om forhold som er viktig å ha kunnskap om. Et tema er for eksempel bruk av Altinn. Eksterne krefter som Skatt Sør og JussBuss kommer og gir informasjon innen for sine felt I samarbeid med Senter for oppvekst arrangerer Introduksjonssenteret foreldreveiledningskurs for å gjøre foreldrene trygge i utøvelsen av foreldrerollen i Norge. Dette gjør det lettere for foreldrene å følge opp barna sine på en god måte NAV Jobbservice har opprettet en egen database med arbeidsgivere som tar imot personer til språkpraksis og arbeidspraksis. Introduksjonssenteret og NAV samarbeider om denne databasen. Språkpraksisplassene i databasen er supplement til plasser som skaffes av språkpraksiskoordinatoren ved Introduksjonssenteret I 2015 gjennomførte Introduksjonssenteret i samarbeid med kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenestene pilotprosjektet Språk og livsglede - hånd i hånd på Åskollen bo- og servicesenter. Prosjektet kombinerte helsetjenestenes behov for ansatte med Introduksjonssenterets behov for språkpraksisplasser. Åtte programdeltakere med liten eller ingen utdanning var utplassert på bo- og servicesenteret samtidig, ble fulgt tett opp og fikk bransjerettet norskopplæring ute på arbeidsplassen. Disse åtte fungerer i dag som mentorer for nye deltakere. Erfaringene fra pilotprosjektet er meget positive, og prosjektet vil bli videreført og utvidet, se tiltak 4 nedenfor For å sikre tett oppfølging av den enkelte flyktning, har Introduksjonssenteret innført rutiner for systematisk arbeid med underveisvurderinger, slik at lærerne kan justere undervisningen ved behov. Individuelle planer, jevnlige samtaler med programrådgivere og trekantsamtaler med programrådgiver, lærer og deltaker to ganger per år bidrar også til tett oppfølging av den enkelte programdeltaker. Introduksjonssenteret samarbeider med flere frivillige organisasjoner. Samarbeidet bidrar blant annet til å gi flyktningene et bedre nettverk og dermed økte muligheter for å få jobb. Introduksjonssenteret samarbeider blant annet med Rotary, der flyktninger koples til Rotarymedlemmer med samme yrkesbakgrunn. I tillegg har Røde Kors et kurs for kvinner med høyere utdannelse for å gi veiledning om ulike arbeids- og utdanningsmuligheter. Drammen Soroptimistklubb 15 har i samarbeid med Introduksjonssenteret flere tilbud rettet mot å styrke kvinners jobbmuligheter, ett av dem er et mentorprosjekt for kvinner med høyere utdanning. 15 Drammen Soroptimistklubb er en del av Soroptimist International og jobber for å styrke jenter og kvinners stilling, og for å fremme menneskerettigheter, likestilling, fred og utvikling

17 Tiltak for å få flere flyktninger ut i arbeid og utdanning Tiltakene nedenfor er hovedsakelig rettet mot deltakere i introduksjonsprogram. Når det gjelder styrking av norskferdigheter, er tiltak 5 i kapittel 4 (lavterskeltilbud for språktrening og språkopplæring) også åpent for programdeltakere og andre av Introduksjonssenterets brukere. Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator 1 Gjennomføre Jobbintro i samarbeid med NAV i Økt kompetanse for programrådgiverne Deltakerne kommer raskere ut i språkpraksis 12 programrådgivere får økt kompetanse i arbeidslivskunnskap Deltakerne kommer ut i språkpraksis innen 5 uker 24 prosent av Jobbintro -deltakerne går ut direkte i arbeid i 2016 MRS-mål om at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogram starter i jobb eller utdanning utover grunnskole direkte etter avsluttet program 24 prosent av Fokusgruppe -deltakerne går direkte ut i arbeid i 2016 MRS-mål om at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogram starter i jobb eller utdanning utover grunnskole direkte etter avsluttet program 24 prosent av Språk og livsglede -deltakerne går direkte ut i arbeid i 2016 MRS-mål om at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjons-program starter i jobb eller utdanning utover grunnskole direkte etter avsluttet program Resultater på brukerundersøkelser 2 3 Arbeidsretting av Introduksjonssenteret Ansvar: Introduksjonssenteret NAV Fokusgruppe direkte kontakt med arbeidslivet på slutten av introduksjonsperioden Utvide prosjektet Språk og livsglede hånd i hånd i samarbeid med HSO 10 personer i fokusgruppe der hver deltaker går ut i arbeid innen 3 måneder 16 deltakere får språkpraksisplasser i bo- og servicesentre og barnehager innen Tilby grunnskole-opplæring for unge i alderen år på de videregående skolene Det gis kursbevis etter gjennomførte kurs i regi av Introduksjonssenteret, Nav eller deres samarbeidspartnere Fortsette støtten til prosjektet Internasjonale Drammen, som er et samarbeid mellom bl.a. private bedrifter, organisasjoner og kommunen. I arbeidet må det legges vekt på å skape nye arbeidsplasser Bedre kontakt med norsk ungdom og høyere motivasjon for skolearbeid 5 Synliggjøre flyktningenes kompetanse ved å gi en kortfattet beskrivelse av kursets innhold Antall kurs med kursbevis sett i forhold til totalt antall kurs 6 Bedriftene i regionen ansetter flere med innvandrerbakgrunn 1000 medarbeidere med innvandrerbakgrunn innen 2020 Antall medarbeidere med innvandrerbakgrunn som er ansatt som en del av prosjektet Internasjonale Drammen innen Ansvar: Rådmannen NAV Drammen kommune gjennomgår sine ordninger med tanke på å øke antall lærlingplasser, praksisplasser og sommerjobber for personer med innvandrerbakgrunn Flere med innvandrerbakgrunn får relevant praksis Gjennomgangen er gjennomført og ev. tiltak iverksatt

18 18

19 MÅL 2 BEDRE INTEGRERING AV ARBEIDSINNVANDRERE OG DERES FAMILIER Hvordan kan kommunen, i samarbeid med andre, sikre arbeidsinnvandrere og andre med innvandrerbakgrunn et godt lavterskeltilbud om norsktrening? 19 Muhammed Ali Jobber som frisør Kommer fra Irak Fotograf: Birgitte Simensen Berg

20 Arbeidsinnvandring til Drammen De siste årene har det kommet et økende antall arbeidsinnvandrere til Drammen, som til landet for øvrig. I motsetning til flyktninger og deres familiegjenforente, har arbeidsinnvandrere og deres familier ikke rett til gratis norskopplæring. Mange arbeidsinnvandrere ser for seg at oppholdet i Norge skal være midlertidig. Likevel viser det seg ofte at arbeidsinnvandrerne blir boende. Derfor er det viktig at også denne gruppen er i stand til å kunne kommunisere godt med omverdenen, både i arbeidsliv, skole og samfunnet for øvrig. Av de om lag som var registrert med innvandringsgrunn i Drammen i 2015, var det 20 prosent som var registrert som arbeidsinnvandrere. To tredjedeler av arbeidsinnvandrerne med oppgitt innvandringsgrunn, har sin landbakgrunn fra Polen. Den nest største gruppen kommer fra Litauen. 16 Tall fra Introduksjonssenteret viser at kun 40 arbeidsinnvandrere deltok på norskkurs per 1. januar Nærmere om språkopplæring for arbeidsinnvandrere og deres familier Arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer som kommer fra EØS-land har hverken rett eller plikt til å delta på norskopplæring. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området har plikt til å delta på norskopplæringskurs i minst 550 timer og på kurs i samfunnskunnskap i 50 timer for å få oppholdstillatelse. De må imidlertid betale for opplæringen. Norskkurs er kostbart og blir en barriere for flere. 17 At foreldrene ikke har rett til gratis norskopplæring kan påvirke barna, som dermed vokser opp i familier der foreldrene kan lite norsk. Personer som er under 18 år og ikke har fullført grunnskole, har rett til grunnskole i Norge. Voksne over 18 år som ikke har fullført grunnskole, har rett til grunnskole for voksne. Grunnskole for voksne er gratis. Arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer som har fullført grunnskole, men ikke videregående skole i hjemlandet, har rett til gratis videregående skolegang i Norge. Både Åsn videregående skole og Drammen videregående skole har innføringsklasser. Introduksjonssenteret har i 2016 en avtale med Åsn videregående skole om at senteret tilbyr gratis begynnerkurs i norsk for nyankomne barn av arbeidsinnvandrere i alderen år før de begynner på videregående skole. Disse elevene går da på norskkurs 6-12 måneder før de overføres til innføringsklasse på videregående skole. 20 Det er en særlig utfordring at unge som ønsker å gå på videregående skole av økonomiske årsaker ikke får mulighet til å lære norsk. Det er også en utforing at unge som ønsker å gå på videregående skole ikke får mulighet til det, fordi de ikke har rett til skolegang i Norge. Barn av arbeidsinnvandrere er også mer utsatt for frafall i videregående opplæring. Det er derfor viktig med forebyggende tiltak overfor ungdomsgruppen. Norskopplæring for foreldre er også viktig for at foreldrene skal kunne følge opp barna og ungdommene på skolen. Arbeidslivet regnes gjerne som den viktigste arenaen for språkopplæring, men mange arbeidsinnvandrere, særlig innen bransjer som byggebransjen eller vareproduksjon, jobber i et språklig segregert arbeidsmiljø eller på arbeidsplasser der det snakkes lite og/eller dårlig norsk. Flertallet av polske arbeidsinnvandrere i Oslo har for eksempel ikke gått på språkkurs, og har heller ikke særlig gode muligheter for å lære norsk på arbeidsplassen. Språkbarrieren fører også til at Norge ikke nyttiggjør seg verdifull kompetanse i arbeidslivet. 18 For arbeidsinnvandrere er det viktig med tilgang til norskkurs på kveldstid, og muligheten for å tilpasse kursingen til arbeidsdagen oppgis i flere tilfeller å være viktigere enn pris. Rambølls intervjuer med arbeidsinnvandrere i Drammen har vist at flere opplever at de faller mellom flere stoler i tjenesteapparatet. Det er svært få, om noen, tilrettelagte tilbud til arbeidsinnvandrere og deres familier. Manglende norskkunnskaper oppfattes jevnt over som den viktigste barrieren for integrering, både på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig. Drammen og omegn tros- og livssynsforum og Kirkens Bymisjon gir i sine høringsuttalelser uttrykk for at flere religiøse grupper og menigheter har mulighet til å bidra med for eksempel norskopplæring. Også andre frivillige organisasjoner kan bidra til å skape arenaer for språktrening. Norskkurs i samarbeid med næringslivet, for eksempel gjennom NHO Buskerud og Næringsforeningen i Drammensområdet, vil være hensiktsmessig for å kunne tilby opplæring som er spisset inn mot konkrete fag eller yrker Barn av arbeidsinnvandrere har rett på grunnskoleopplæring og videregående opplæring med støtte til særskilt språkopplæring dersom de har behov for det. 18 Polonia i Oslo 2010, Mobilitet, levekår og arbeid blant polakker i hovedstaden, Fafo-rapport 2011, pdf

21 Tiltak for å bedre språkferdighetene til arbeidsinnvandrere og deres familier Det er viktig å sikre arbeidsinnvandrere og deres familier gode nok muligheter til å lære norsk. Det er viktig at et slikt tilbud ikke er for kostnadskrevende, og at det arrangeres kurs både på dagtid og på kveldstid. Mange andre innvandrergrupper deler arbeidsinnvandrernes utfordring når det gjelder å lære norsk godt nok. Derfor vil det være hensiktsmessig med lavterskeltilbud for språktrening og språkopplæring rettet mot innvandrere uavhengig av innvandringsgrunn. Dette er en arena der de frivillige allerede har tilbud. Kommunen ønsker å samarbeide tettere med frivillige for å sikre et mangfoldig språktilbud til innvandrerbefolkningen. Slike tilbud kan også være en mulig aktivitet for å få rett til gratis barnehage (tiltak 13), en fritidsaktivitet for ungdom (tiltak 15) eller et supplement til Introduksjonssenterets tilbud. Det er viktig at kurs som tilbys er relevante for arbeids- og dagligliv. Tabell 2: Tiltak for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator Sikre arbeidsinnvandrere og deres familier, samt andre med innvandrerbakgrunn et tilbud om norskopplæring og språktrening Ansvar: Frivillighetskoordinator Bedre språkkompetansen og gjøre ungdommen i stand til å fullføre videregående opplæring Ansvar: Introduksjonssenteret Lage en oversikt over norskopplæringstilbud for arbeidsinnvandrere og deres familier og andre med innvandrerbakgrunn i regi av frivilligheten Sommerskole tilbys voksne som ønsker å forbedre sine norskferdigheter Gratis norskopplæring til barn av arbeidsinnvandrere i alderen år Kommunen får oversikt over alle eksisterende tilbud om språkopplæring eller språktrening i Drammen, og kan bruke ressursene mer målrettet Flere voksne med innvandrerbakgrunn styrker sine norskferdigheter 10 ungdommer får et fulltidstilbud 20 timer i uka Halvårlig oppdatert oversikt Antall deltakere Flere starter og gjennomfører videregående skole 21

22 MÅL 3 22 FOREBYGGE REPRODUKSJON AV SOSIAL ULIKHET I ENKELTE INNVANDRERGRUPPER Hvordan sørge for at norskfødte med innvandrerbakgrunn hever sin levekårsstatus?

23 23 Duli Axhami Jobber som intergreringskoordinator NAV Drammen Kommer fra Fotograf: Birgitte Simensen Berg

24 Levekår i Drammen Mange drammensere med innvandrerbakgrunn opplever at de har gode liv og mange muligheter. I deler av Drammens befolkning er det likevel en opphopning av levekårsproblematikk, med lav sysselsetting, vedvarende lavinntekt og barnefattigdom. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er overrepresentert i denne statistikken. Kommunen ønsker å iverksette tiltak for å motvirke reproduksjon av sosiale forskjeller i Drammen, og på denne måten bidra til å forebygge utenforskap og ekskludering. Et ledd i kommunens innsats er satsingen Fjell 2020, som retter seg mot et område med gjennomgående dårligere levekår enn Drammen for øvrig. Levekårsplan er rettet mot levekårsutfordringer i hele byen. Levekårsteamet i Senter for oppvekst bidrar også til å spre kompetanse om levekår og fattigdom og viktigheten av å ha et familieperspektiv i levekårsarbeidet. Sammen med disse og andre initiativer, skal handlingsplanen for mangfold og inkludering forebygge reproduksjon av sosiale forskjeller i innvandrerbefolkningen. Utviklingen i levekår i deler av drammensbefolkningen er bekymringsverdig. En oversikt fra SSB 19 viser at tallet på fattige barn i Drammen har ligget på mellom ca 18 og 20 prosent i perioden , mens tilsvarende tall for landet som helhet har vært mellom om lag 11 og 12,5 prosent. Områdene Fjell, Brandengen og Strømsø har særlig stor opphopning av levekårsutfordringer. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder antall fattige, arbeidsledige og personer med vedvarende lavinntekt. Statistikk fra SSB viser at sysselsettingen for innvandrere ligger lavere enn for den øvrige befolkningen. Mens sysselsettingen i Drammen totalt sett har ligget på mellom 69 og 66 prosent i perioden , har sysselsettingen for innvandrere i Drammen ligget på mellom 60 og 58 prosent i samme periode. Sysselsetting blant innvandrere i Drammen er dessuten lavere enn blant innvandrere i landet for øvrig. 20 Også norskfødte med innvandrerforeldre deltar mindre i arbeidslivet enn den øvrige befolkningen. Undersøkelser viser at tidlig innsats, oppsøkende virksomhet og lett tilgjengelige lavterskeltiltak er viktig for å fange opp sosiale problemer og forhindre at de utvikler seg. 21 Tidlig innsats og forebygging må skje allerede på helsestasjonsnivå, både overfor gravide, nybakte mødre og deres familier, samt gjennom oppfølging av det enkelte barn for å kartlegge trivsel og utvikling. Gjennom tjenestene i Senter for oppvekst fanger Drammen kommune opp mange barn og familier som har levekårsutfordringer, og gir disse ekstra oppfølging. 24 Tiltak for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i innvandrerbefolkningen På bakgrunn av kunnskap om hva som er vesentlig for å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet, har kommunen prioritert gratis barnehage for å styrke integreringen, bedre språkopplæringen og forebygge fattigdom. Videre er høy kvalitet i skolene sentralt for å styrke innvandrerbarns skoleprestasjoner og skolen er en viktig arena for å skape god kontakt med foreldrene og involvere dem i ulike aktiviteter, som for eksempel foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Dette gjør foreldrene bedre rustet til å støtte barnas læring. En mer helhetlig tilnærming til familiene vil også bidra til å gi barn en bedre oppvekst. Visjonen for kvalitetsplanen Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet er et læringsløp der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Ambisjonen er å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekårsindeks og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi. Et retningsmål for arbeidet er at flere barn skal ha tilstrekkelige språkferdigheter til å klare seg godt på skolen ved skolestart. Kvalitetsplanen, som ble vedtatt i bystyret 21. juni 2016, har derfor tiltak som sikrer språkferdigheter og læringsutbytte hos barn med innvandrerbakgrunn gjennom hele læringsløpet fra barnehagealder og ut grunnskolen. Tidlig innsats er avgjørende, og gratis barnehage er et viktig tiltak for å sikre barn med innvandrerbakgrunn gode nok språkferdigheter før skolestart. Barnehagene har fokus på språktrening, og legger vekt på at de voksne i barnehagene skal være gode språkmodeller for barn. Utprøving av gratis aktivitetsskole på skolene Fjell og Brandenga er også en del av den tidlige innsatsen. Fullført og bestått videregående opplæring er den sikreste garantien for videre utdannings- og yrkesliv, og evne til selvforsørgelse gjennom lønnsarbeid. Buskerud fylkeskommune er derfor en viktig samarbeidspartner når det gjelder å styrke skoleprestasjonene for ungdom og i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. 19 Fattigdomsutvikling i Drammen, internt dokument, tilgjengeliggjort for Rambøll. 20 ibid 21 Se for eksempel Heckman, James og Dimitriy V. Masterov: The Productivity Argument for Investing in Young Children papers/heckman_final_all_wp_ c_jsb.pdf

25 Gode, varierte og lett tilgjengelige fritidstilbud er viktige for å sikre barn og unge en trygg og meningsfylt fritid. Meningsfylte fritidsaktiviteter bidrar til bedre norskferdigheter, sosial tilhørighet og trivsel, og styrker dermed mulighetene til å lykkes også på skolen. En oversikt over fritidstilbudet finnes på Kommunen legger også til rette for frivillig aktivitet gjennom gratis utlån av skolenes lokaler. Drammen kommune har utviklet en heldigital bookingløsning for utleie av skolelokaler. Skolene i Drammen er aktivitetssentre for bydelene sine, og frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet kan låne lokaler på ettermiddager og i helger En helhetlig tilnærming til familien innebærer at foreldres utfordringer knyttet til helse, økonomi eller andre forhold må tas tak i for å sikre godt læringsutbytte, ikke bare for foreldrene, men også for barna. Å spre erfaring og kunnskap om hva en helhetlig tilnæring til familiene innebærer i praksis, og å støtte foreldrene i foreldrerollen, er tiltak som skal bidra til inkludering av familier med innvandrerbakgrunn. Prosjektet Familiehjelpen, som er en del av Fjell 2020-satsingen, er et eksempel på lavterskeltilbud som bidrar til bedre oppvekstvilkår for barn og unge. Det samme gjelder tiltak som kan gi familiene erfaring med det norske samfunnet gjennom deltakelse i frivillig arbeid, og tiltaket Jobbsjansen, som har som mål å få flere hjemmeværende innvandrerkvinner over i arbeid og utdanning. Drammen kommunes Jobbsjansetiltak, Døråpneren, har hatt kontinuerlig fremgang og gode resultater n oppstart. I 2014/2015 har 36 deltakere avsluttet programmet. Av disse har 21 fått jobb, to har begynt i utdanning mens de øvrige har sluttet i programmet av ulike grunner. Av 2015-deltakere som har avsluttet program utgjør de som har fått jobb eller gått over i utdanning 72 prosent. I 2014 var denne andelen 60 prosent. Tabell 3: Tiltak for å forebygge reproduksjon av sosiale forskjelle Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator 11 Gjennomføre kvalitetsplanen Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet Flere elever med innvandrerbakgrunn fullfører og består videregående opplæring MRS-indikator om gjennomføring i videregående skole Styrke innvandrerbarns skoleprestasjoner Ansvar: Barnehager Skoler Senter for oppvekst Det settes i gang et prosjekt om gutter i skolen for å se på hvordan gutter i drammensskolen generelt, og innvandrergutter spesielt, kan lykkes bedre, med et særlig mål om at flere skal fullføre videregående opplæring. Videreføre gratis barnehage for familier med lav inntekt Flere gutter fullfører og består videregående opplæring Flere barn har tilstrekkelig språkferdigheter til å klare seg godt på skolen ved skolestart Faglig og sosial forsterkning gjennom positiv aktivitet Sikre et bredt og variert fritidstilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner MRS-indikator om gjennomføring i videregående skole fordelt på kjønn og innvandrerbakgrunn Overgangsrutiner Kartlegging ved skolestart Tilby gratis aktivitetsskole MRS-indikator nasjonale prøver 15 Styrke tilbudet av fritidsaktiviteter for barn og unge Antall nye tilbud

26 26 Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator Mer helhetlig tilnærming til familiene Ansvar: Senter for oppvekst Introduksjonssenteret NAV Frivillighetskoordinator Tilby International Child Development Program (ICDP) eller andre foreldrestøttende tiltak til foreldre med innvandrerbakgrunn Kompetanseheving blant kommunalt ansatte Inngå avtaler med frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn om deres rolle i inkluderingsarbeid. Som en del av avtalen skal det tilrettelegges for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for religiøse ledere. Drammen kommune søker staten om et pilotprosjekt som på sikt skal være et obligatorisk opplegg for alle religiøse ledere som kommer til Norge fra utlandet etc. Jobbsjansen evalueres og vurderes innført som et ordinært tiltak Kommunens arbeid mot tvangsekteskap gjennomgås og styrkes ved behov Prosjektet Fjell 2020 styrkes Drammen kommune vurderer å sette i gang tiltak i samarbeid med NAV for å hindre tidlig frafall fra arbeidslivet for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn Vurdere å innføre et talentprogram etter modell av Global Future i Drammen kommune Drammen kommune vurderer fadderordninger for nyansatte med innvandrerbakgrunn, inkludert om språktrening bør inngå som en del av ordningen Det vurderes å innføre en språktest i forbindelse med 4-årskontrollen på helsestasjonen. Dersom barnet ikke kan tilfredsstillende norsk, oppfordres foreldrene/ foresatte sterkt til å la barnet gå i barnehage Flere foreldre med innvandrerbakgrunn er i stand til å følge opp sine barn på skolen Levekårsteamet sprer erfaring og kompetanse blant kommunalt ansatte om viktigheten av helhetlig tilnærming til familier Bevisstgjøre frivillige organisasjoner og trossamfunn om deres rolle bl.a. når det gjelder å være åpne for alle uavhengig av landbakgrunn, inkludering gjennom informasjon om ulike r ved det norske samfunnet, språkopplæring med mer Motvirke reproduksjon av fattigdom ved å kvalifisere mødre Sikre at kommunens arbeid mot tvangsekteskap er godt nok Fjell blir en mer attraktiv bydel å bo i Flere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn kommer i jobb igjen etter sykmelding, arbeidsledighet mv. Sikre karrieremuligheter og bedre levekår for flere høyt utdannede med innvandrerbakgrunn Bidra til en styrking av arbeidsmarkedsposisjonen til ansatte med innvandrerbakgrunn Alle barn har tilfredsstillende norskferdigheter ved skolestart Brukerevalueringer Deltakerevaluering Antall inngåtte partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner Antall deltakere som går over i arbeid og utdanning etter deltakelse i Jobbsjansen Gjennomgang av kommunens arbeid er forelagt rådmannen Økning i gjennomsnittsinntekt i Fjell bydel Andel arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som kommer i arbeid igjen etter sykmelding, arbeidsledighet mv. Vurderingen er forelagt rådmannen Vurderingen er forelagt rådmannen Resultater fra språktest

27 Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator Supplerende tiltak etter vedtak i bystyret ved behandling av handlingsplanen Supplerende tiltak etter vedtak i bystyret ved behandling av handlingsplanen Velkomsttilbudet til nyankomne elever sikres nok ressurser til at elevene kan være i tilbudet i inntil to år slik lovverket gir rett til. Overføring fra velkomsttilbud til ordinær opplæring skal alltid begrunnes pedagogisk, og ikke med bakgrunn i manglende ressurser til å drive velkomsttilbudet Kommunen bør vurdere videreføring av ordningen med minoritetsrådgiver for ungdomsskolene når prosjektperioden med IMDi avsluttes, og etter en evaluering Elever får et kvalitativt godt velkomsttilbud som bygger på rutiner som sikrer økonomi og kvalifisert pedagogisk kartlegging før overflytting til nærskole Minoritetsrådgiverstillingen ivaretar oppgavene slik de er definert av IMDi, og i samarbeid med de andre skolene i Drammen De økonomiske rammene til velkomsttilbudet er gjennomgått og justert. Det gjøres kartlegging av den enkelte elev som avgjør tidspunkt for overflytting til nærskolen. Rutiner for oppstart, kartlegging og overflytting til nærskolen er utarbeidet Minoritetsrådgiverstillingen er evaluert og videreføres på Galterud i tråd med bystyrets vedtak 27

28 28

29 MÅL 4 ET HELHETLIG TJENESTETILBUD Hvordan sørge for at Drammen kommunes tjenester gir et helhetlig tjenestetilbud tilpasset innvandrerbefolkningen? 29 Sadi Emeci Jobber som leder for G60 Kommer fra Tyrkia Fotograf: Tri Nguyen Dinh

30 Innledning I kommuneplanen ( ) legges det vekt på at mangfoldet i befolkningen skal gjenspeiles i utvikling av tjenestetilbudet. En slik helhetlig tilnærming innebærer at Drammen kommune legger opp til at tjenestetilbudet skal være innrettet slik at det ivaretar innbyggernes behov, uavhengig av om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. Dette er i tråd med signalene i Stortingsmeldingen En helhetlig integreringspolitikk (Meld. St. 6 ( )) 22, som understreker at alle innbyggere i Norge skal tilbys like gode tjenester. I tråd med meldingen har Drammen kommune også tilpassete tjenester på noen områder, blant annet for å sikre innvandrerbefolkningen et godt helsetilbud og for å styrke innvandreres muligheter for utdanning og arbeid. Å inkludere et minoritetsperspektiv i tjenestene, handler om å forstå brukerens samlede utgangspunkt for å kunne nyttiggjøre seg ulike tjenester og hvordan tjenester kan tilpasses og tilrettelegges på en hensiktsmessig måte. En del brukere kjenner ikke til de ulike tjenestene, og har heller ikke forutsetninger for å benytte seg av dem. Dette er en utfordring som tjenesteapparatet må ta på alvor, blant annet ved å tilrettelegge for alternative informasjonskanaler og sørge for at informasjon om tjenester tilbys på et språk brukeren forstår. Parallelt skal det arbeides aktivt med å stille krav til de som bor i Drammen. Norsk språk skal være i fokus og Drammen kommune skal i sin kommunikasjon med innbyggere primært benytte norsk. Noen brukere kan ha negative erfaringer og lav tillit til det offentlige tjenesteapparatet fra sitt hjemland. Derfor er det viktig at tjenesteapparatet fremstår som profesjonelt, pålitelig og rettferdig, og at tjenesteyterne har ressurser til å informere, veilede og skape tillit hos brukerne. Drammen kommune er en stor organisasjon med et omfattende tjenesteapparat. Det kan gjøre det utfordrende å finne frem, både for brukere og ansatte. Brukere med svake norskferdigheter og lav byråkratisk kompetanse vil ha et særlig behov for støtte og veiledning. Da er det viktig at de ulike aktørene kjenner til hverandres mandat, rolle og oppgaver, både for å kunne henvise ansatte og brukere til rett instans, sørge for at brukere mottar koordinerte og relevante tjenester og forhindre dobbeltarbeid eller at ulike instanser trekker i ulik retning. 30 Helhetlige tjenester Et helhetlig tjenestetilbud handler både om å tilby tjenester som understøtter hele mennesket og å se de ulike tjenestene i sammenheng. Det er nødvendig å ha en helhetlig tilnærming til den enkelte bruker og hans eller hennes familiesituasjon for å kunne tilby og sette sammen tjenester som gir ønsket endring, og trekker i samme retning. Drammen kommune har godt omdømme, lang erfaring som mangfoldskommune og lavere forekomst av diskriminering enn sammenlignbare kommuner. 23 Til tross for dette tyder resultater fra Introduksjonssenteret, høy arbeidsledighet og vedvarende lavinntekt i deler av innvandrerbefolkningen på at de kommunale tjenestene ikke alltid treffer de svakeste gruppene godt nok. MIGRA-helsestasjon og koordineringsgruppen MIGRA er eksempler på at kommunen har tatt tak i denne utfordringen. Målet med disse tjenestene er å arbeide helhetlig og tverrfaglig med utsatte familier. Forskning understreker betydningen av at den enkeltes grunnleggende behov er dekket før for eksempel kvalifiseringstiltak kan finne sted. Helseutfordringer og bekymringer knyttet til barn eller andre pårørende, økonomi og bosituasjon gjør det vanskelig å tilegne seg ny kunnskap. For å sikre kvalifisering og arbeid også blant kvinner, er det viktig at familiene får tilgang til barnehageplass og skolefritidsordning, og blir kjent med at den norske samfunnsstrukturen legger opp til å kombinere lønnet arbeid med omsorg for barn. Kompleksiteten i brukerbehov og tjenester fordrer at kommunen i enda større grad samordner sine tjenester. Dette gjelder for eksempel Introduksjonssenteret og NAV, men også andre deler av tjenesteapparatet. 22 Meld.St. nr. 6 ( ). En helhetlig integreringspolitikk mangfold og fellesskap. 23 Midtbøen et al. (2012): Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2012:1

31 Tiltak for å sikre et helhetlig tjenestetilbud Det er grunn til å anta at befolkningssammensetningen og behovene i storbyene vil endre seg betraktelig også i de kommende årene. 24 Det vil blant annet bli flere eldre, og blant disse flere med innvandrerbakgrunn. Dette er en utvikling Drammen kommune skal være i forkant av, både ved å følge med på befolkningsutviklingen og gjennom tett dialog med innbyggere og brukere gjennom eksisterende fora som dialogmøter med brukere og andre møter mellom kommunen og representanter for innvandrerbefolkningen. Her kan det være behov for å vurdere nye møtearenaer mellom byens befolkning, administrasjon og politisk ledelse. En kommune det kan være grunn til å hente inspirasjon fra er Gentofte kommune i Danmark. I Gentofte har de opprettet oppgaveutvalg der lokalpolitikere, innbyggere og fagfolk møtes for å analysere og vurdere om kommunens tjenester er tilpasset brukernes behov. Oppgaveutvalgene fungerer som åpne og søkende verksted med vekt på innovasjon, drøfting og forankring. 25 Drammen kommune vil sikre at tjenestetilbudet er organisert slik at det er tilgjengelig for alle drammensere som trenger det, både nå og i fremtiden. Kommunen vil prioritere å støtte fellesarenaer for Drammens befolkning. Tiltakene nedenfor skal bidra til at Drammen kommune framstår mer enhetlig i sitt tjenestetilbud til innvandrerbefolkningen. Tabell 4: Tiltak for et mer helhetlig tjenestetilbud Tiltak nr Mål Tiltak Effektvurdering Resultatindikator 28 En bedre organisering og sammenheng i kommunens tjenestetilbud Ansvar: Politisk ledelse Rådmannen Introduksjonssenteret Vurdere å innføre et nytt brukermøte mellom ordfører og innvandrerbefolkningen med vekt på arbeid, bosetting og integrering inspirert av Gentoftemodellen 29 Drammen kommune utarbeider et integreringsbarometer med indikatorer som måler hvor godt kommunen lykkes med sitt integreringsarbeid. Integreringsbarometeret skal inneholde indikatorer for ulike forhold i livet. Tilbakemeldinger fra møtet påvirker dimensjonering og spissing av tjenestetilbudet Indikatorer for å måle utvikling over tid MRS-mål om at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogram starter i jobb eller utdanning utover grunnskole direkte etter avsluttet program Indikatorer er utviklet og tatt i bruk 31 Navn Jobber som Kommer fra 24 Statistisk sentralbyrå (2014). Befolkningsframskrivinger,