5. og 6. plass i NM junior-stafett Full fart i ungdomsløp

Transkript

1 Sp.kl. Freidig O-avdelings interne organ Juni 2012 Nr årgang Les om NM natt, sprint og jr-stafett + treninger og treningssamlinger + + en stor bom + et historisk tilbakeblikk + ungdomsløp + vårløp i Nord- Trøndelag + Huldrespretten + 10Mila + tur-o + sprintcup + mye mer.. 5. og 6. plass i NM junior-stafett Full fart i ungdomsløp Veivalgsdiskusjoner

2 Glimt fra Ungdomsløp 1

3 og noen bilder fra ungdomsløp 2og 3 (..hos RBK..). Husk Ungdomsløp 5 som arrangeres 16. august!

4 Leder Vårsesongen i Trøndelag er kort, men hektisk. Strengt tatt varer den ikke lenger enn et par måneder. Det brakte løs med Sprintcup og oppstart av rekrutt- og ungdomstreninger i april. I disse dager midten av juni avsluttes den med klubbmesterskap og O-festivalen. I Freidig har det vært stor aktivitet disse to månedene. Massevis av barn er med på onsdagstreningene, og får oppleve fart og moro i skogen. Støtteapparatet rundt disse treningene er betydelig. Det omfatter selvfølgelig de trenerne som er oppført i oversikten til sportslig utvalg. I tillegg bistår mange foreldre som ofte ikke er o-løpere selv med hjelp til skygging, praktisk tilrettelegging osv. Som leder er jeg glad for å se at det er laget et robust opplegg rundt onsdagstreningene som kan gå i arv den dagen nye tillitsvalgte tar over. Vi har vært travle med egne arrangement også. Det er sjelden vi har fire løp på under en måned. Vi har demonstrert at Freidig absolutt kan arrangere sprintløp. Ungdomsløp vet vi at vi har taket på. Snøforholdene i Bymarka er verre å kontrollere, men vi viste fleksibilitet da lavvo-turen for rekruttene og Freidigstafetten kun ble utsatt, og ikke avlyst. Tordenskioldløpet er mer å betrakte som en dugnad. Vi har det tekniske ansvaret for hele arrangementet, og får derfor et bra økonomisk utbytte fra hovedklubben. Freidig er en stor klubb, og vi vokser. Det har vært mange innmeldinger i vår, hovedsakelig rekrutter, men også folk i yngre veteranklasser. Jeg erkjenner at mange av (de mindre) naboklubbene er flinkere til å organisere sportslig-sosiale aktiviteter på hjemmebane gjennom sesongen. Vi har i grunnen bare klubbmesterskapet. Men fellesturen vår står det respekt av! Godt over 90 personer og to rimelig fulle busser setter kursen mot Beitostølen i StHans-helgen. Etter ferien er det på n igjen med Midt-norsk i Molde helgen august. Styret har selvfølgelig tenkt å fortsette med praktisk tilrettelegging i form av felles overnatting på store løp også i kommende sesonger. Ha en fin sommer og bruk den gjerne til å oppsøke tur-o postene til Freidig! Arild Holm Clausen Redaktørens leder Da har du fått vårens SOFA-post i hånden. Redaksjonen (Jorunn Kvakland, Karen Oline Kolstad og undertegnede) takker for gode bidrag fra Tore Angell-Petersen, Frida Sæther, Nils Ola Kvam, Simen Olafsen, Arild Holm Clausen og Kaja Bø Timestad! Dersom du savner noen typer stoff i bladet, oppfordrer vi deg til å levere et bidrag til høstens utgave Redaksjonen ønsker alle Freidigfolk God Sommer, håper dere gleder dere til sommerferieorientering av ulikt slag og til høstens o-utfordringer! Grete Berge Owren

5 Freidig stilte i år på Tiomila med hele tre rene ungdomslag (rekord!) og to felles-lag med Byåsen IL i herreklassen. I dameklassen var det planlagt et samarbeid med Wing, men det laget ble dessverre ikke fulltallig. Vi har fått 15-årige Nils Ola og sisteårs junior Simen til å berette om sine Tiomilaopplevelser: Tiomila Tidlig fredags morgen den første helga i mai dro vi med buss fra Dalgård. Etter mange timer i buss, flere pauser og noen små omveier kom vi endelig frem til plassen vi skulle ha trening på. Noe som ikke gikk helt bra for meg. Jeg sprang meg ut av kartet på vei til første post, men etter det gikk det litt bedre. Etter å ha trent dro vi til en herregård der vi skulle overnatte, og på kvelden hadde vi et kort infomøte om det som skulle skje neste dag før vi gikk og la oss. Neste dag dro vi med bussen til samlingsplass. Etter å ha satt fra oss bagasjen dro vi for å se oss litt rundt. Men også få en nærmere innføring av laglederne våre hva som skulle skje på vekslingen, målgangen og lignende, noe som var spesielt på en så stor stafett. Da sto bare de siste forberedelsene igjen før jeg skulle løpe. Men det var noe jeg måtte få med meg først, nemlig starten på ungdomsstafetten. Tre hundre lag som starter samtidig skulle vise seg å bli brutalt. Stridsvognen som står foran starten begynner å kjøre og startskuddet går. De fleste løper forbi der jeg står, men det er noen få igjen som har falt eller gjort seg noe annet. Det kan ikke ha vært veldig morsomt for deres lag. Men jeg kunne konstantere at Gina som løp første etappe på mitt lag kom seg velberget gjennom. Oppvarmingsområdet, sannsynlig vis en del spente ungdommer. (foto: Tomas) Jeg begynte å varme opp, gikk inn i vekslingsområdet og fant plassen der mitt kart hang. Men før jeg gikk inn fikk jeg noen gode råd av Johan om hvordan jeg skulle løpe. Noe som virkelig hjalp. Det tok en stund før Gina kom slik at jeg rakk å bli litt nervøs, men når hun kom var jeg klar selv om jeg ikke hadde fått fulgt med på passeringstidene. Jeg fikk kartet, sjekket at det var riktig og la på sprang. Det var ikke så mye som skulle til for å finne postene siden det var ei C-løype uten gafling og dermed ett langt tog med løpere. Så det var rett og slett å springe så fort som mulig, sjekke koder og unngå å springe ned de foran. Da jeg nærmet meg mål kom jeg ut på en rett vei med

6 motvind. Lite hyggelig når du er sliten, men jeg slet meg til mål og ga kartet videre til Frida som ikke var helt klar over at jeg hadde kommet. Det var en virkelig god følelse å være ferdig, men den ble enda bedre da jeg fikk beskjed om at løpet mitt var godkjent. Da var det bare å dusje og skifte og den slags, for så å heie på laget. Håvard og Kjetil før stafetten. (foto: Tomas) Etter at ungdomsstafetten var ferdig, skjedde det ikke noe spesielt som jeg vil nevne her før starten på herrestafetten gikk. Det var veldig tøft å se på hundrevis av store menn med hodelykter storme av gårde i ett litt for stort tempo. Utover natten var det ikke så mye som skjedde utenom ved vekslingene og ved TV-postene før det ble for stor spredning. Men det var en opplevelse å se hvor stort et O-løp kunne være uten at det var et mesterskap. Etter at begge lagene hadde kommet i mål dro vi ganske fort til bussen for den lange hjemturen, noe som gjorde at vi ikke kom hjem før ca kl 02:30. Da var det godt å komme hjem! Nils Ola Kvam Freidig 1 149:49 28:25 (1) Gina Mølnvik 37: : :32 10:35 (2) Nils Ola Kvam 24: : :11 7:55 (3) Frida Sæther 42: : :33 17:59 (4) Rein Mårdalen 45: : :49 28: Freidig 2 161:32 40:08 (1) Kjetil Mølnvik 37: : :38 10:41 (2) Oda Fossum 30: : :14 13:58 (3) Sanna Fiskum Ness 38: : :43 20:09 (4) Øystein Krogstie 54: : :32 40: Freidig 3 174:21 52:57 (1) Håvard Eidsmo 44: : :57 18:00 (2) Magnus Gjersvold Haug 27: : :19 18:03 (2) Are Mårdalen 27: : :03 (3) Malin Sandstad 38: : :08 24:34 (4) Kaja Bø Timestad(res) 63: : :21 52: lag startet

7 Simen Olafsen 1. etappe Tiomila Min revansje Jeg fikk i år som i fjor oppgaven med å løpe 1. etappe for laget vårt på Tiomila. Dette var noe jeg selv hadde bedt om, men det var likevel med blandede følelser jeg begynte de mentale forberedelsene mot dette løpet. Fjorårets stafettetappe satt fortsatt friskt i minne, der jeg på vei inn i et detaljrikt område mistet kontrollen og bommet 22 min på en post. Tapte ca 200 plasser og sto igjen alene i skogen når jeg til slutt fant min egen post. I år skulle dette revansjeres, og planen for dette var å ha en helt annen løpstaktikk enn året før. Jeg snakket med flere av våre veteraner og det samme gikk igjen, ha kontroll selv, se hvilken kø som går i din gafling, orienter selvstendig osv osv. Dette snakket jeg nå har hørt i snart 10 år, men nå bestemte jeg meg for at jeg for en gangs skyld skulle gå inn for denne taktikken. Det kunne jo faktisk være noe i det. Når det er igjen 50 min til start begynner jeg og gjøre meg klar, lykta sjekkes, skoene snøres og.. jeg har som vanlig glemt noe! Selen til batteriet. Løsningen blir da å putte batteriet i baklomma på tightsen, og feste denne til trøya med et par tre sikkerhetsnåler, (mot slutten av løpet gikk disse selvfølgelig opp, og jeg løp de siste to kilometerne, mens jeg holdt opp buksa med den ene hånda). Som oppvarming jogger jeg bortom militærteltet der resten av laget sover og før jeg går ut derfra griper Johan tak i meg, han må ha sett hvor nervøs jeg var, og han kommer med noen siste råd og oppmuntrende ord. Det hjelper! Idet startskuddet går gjør jeg som Tomas har sagt, bruker de første sekundene til å komme meg fremover i feltet siden jeg likevel bare kan glemme å lese kart med 500 andre løpere som springer for livet rundt meg. Til 1. post klarer jeg likevel å falle inn i gamle synder og går på en parallellfeil, havner i feil gaflingspost og taper ca. 1 minutt. Dette fikk meg til å våkne å spørre meg selv hva F*** det var jeg holdt på med, dette var akkurat det jeg på forhånd hadde sagt jeg ikke skulle gjøre. De neste strekkene var enkle, de gikk over store åpne jorder og jeg brukte disse til å komme meg litt fremover i feltet. Etter ca 4-5 km kom det første ordentlig lange strekket. Her valgte min klynge en høyrevariant på sti, jeg så også dette som det beste og la meg på hjul. Etter dette fulgte noen korte strekk før det var et langstrekk tilbake som til min forferdelse endte i et meget kupert og detaljrikt område. På kartet så jeg at noen hundre meter før denne posten var det et skogstjern og jeg bestemte meg for at jeg måtte innom det. Ca halvveis på strekket tok vi av fra en vei og det bar ut i terrenget i retning skogstjernet. Etter hvert kom en ekkel følelse snikende som jeg har kjent så mange ganger før. Jeg hadde ikke lenger kontroll. Alt så likt ut og jeg kunne ikke finne noen detalj som skilte seg ut. Jeg så rundt meg og så at alle de andre løperne fortsatte og kursen stemte bra så jeg bestemte meg for å følge på. Et par minutter senere kunne jeg med lettelse se lyktene våre lyse utover et skogsvann, og herifra var posten enkel. Dette var løypas ytterpunkt og nå startet tilbaketuren hvor løypa fulgte en lang detaljrik rygg med mange små korte strekk og flere gaflingsvarianter. Her begynte alarmklokkene i hodet å ringe og jeg begynte å orientere mer selvstendig enn noen gang. Det gikk over all forventning. Jeg plukket gaflingspost etter gaflingspost, mens jeg så løpere stoppe og lure, banne, eller snu og løpe tilbake. Etter en 3-4 poster var jeg på vei inn mot den 12. posten på løypa og 200 meter før posten kunne jeg høre hvor den var. Når jeg kom fram var det litt av et syn som

8 møtte meg. Her sto det løpere, og alle prøvde å stemple på to stakkars postbukker som var inni midten av klynga. Folk ropte, og det ble bannet på både norsk, svensk og finsk, noen stilte seg i kø, andre skubbet seg vei, og flere lå på bakken og prøvde å komme seg opp. Jeg var heldig og tapte ikke mer enn sekunder her, men jeg hørte i etterkant at en løper hadde stått der i 5 minutter før han ga opp og løp videre. Etter denne posten fortsatte løypa som før, og jeg fortsatte med å plukke mine egne gaflingsposter. Mot slutten kom vi inn i et mer detaljfattig og lettløpt område. Her ser jeg flere løpere jeg kjenner foran meg, den ene er Per Olaussen fra Fredrikstad, han er nærmere 40 år og jeg sier til meg selv at det er ille nok at 40-åringene i Freidig slår meg, hvis ikke denne gjør det og. Opp mot nest sistepost ser jeg enda to kjente drakter foran meg. Det er NTNUI`s andre og tredjelag og jeg bestemmer meg for at jeg vil komme inn før dem. Ned mot sistepost passerer jeg Felix som løper for tredjelaget og med en hånd på buksa passerer jeg andrelaget i innspurten i det vi løper forbi NTNUI`s heiagjeng som ljomer HU Å HEI, HU Å HEI. I det jeg løper i mål ser jeg på tavla at jeg veksler som nr 99 og når jeg senere får høre at jeg var akkurat under 3 minutter bak teten er jeg godt fornøyd med etappen, endelig kan jeg glemme fjorårets fadese. Herrestarten tiomila 2012 Har du begynt å glede deg til å delta neste år?: 10MILA Stockholm 4-5 maj 2013: Nu har turen kommit till Stockholm att anordna den 68:e 10MILA. Föreningen Tiomilakaveln och arrangerande föreningar hälsar dig välkommen till en härlig orienteringshelg i Gällöfsta i Upplands-Bro, 35 km från Stockholms central och Arlanda. Tävlingsområdet, den nordöstra delen av Livgardets övnings- och skjutfält, erbjuder en fantastisk natur och terräng.

9 Onsdagstreninger Vi bringer noen bilder fra vårens og forsommerens Freidigtreninger fra BSK-hytta: De eldstre gruppene, fotgrafert midt i april Yngste gruppe, fotografert midt i mai

10 Orientering rundt Baklidammen Oppsummering av treninga? Glade jenter!

11 Tordenskioldløpet 2012 Er joggebølgen på vei tilbake? Den positive utviklingen i Tordenskioldløpet kan tyde på det! Dugnaden bringer kjærkomne kroner i o-kassa. Godt å ha noen unge damer som kan å håndtere betalingsterminaler. Nytt av året. Vibeke og Jorunn. Eva deler ut nummer Start 10 km Hjernen i arrangementet (hovedkontor i bilen) Slusevakt og fotograf (under)

12 Referat fra vårens natt-nm og Norgescupløp (Jorunn K.) NM Natt og NC lang Fredag 20.april dro en gjeng juniorer til Fredrikstad for å springe årets første viktige løp, nemlig NM Natt som var åpningsløpet i Norgescupen. NM natt gikk som fellesstart, som året før. Vi var 5 som fullførte, og det ble en hel del gode plasseringer, Karen Oline 25 Sindre S 24 Brage 30 Håkon 50 Jorunn 6 Det var et krevende terreng, med en del grønt og hogstfelt. Nå ser vi fram til å springe Blodslitet, som går i oktober, i det samme terrenget. Søndag var det Norgescup, og distansen var langdistanse. Det var et utrolig fint terreng. Det var tungt, men krevende og mye morsom orientering. Her stilte også Simen, som sprang seg inn til en sterk 7. plass. På noen ble det til tider en del bom. Simen 7 Karen Oline 11 Sindre S 18 Sindre J 20 Jorunn 20 Brage 33 Håkon 48 Sindre J. (foto: Kongsberg OL) VM-testløp Årets VM-testløp gikk i pinsen på Kongsberg, samtidig som pinseløpene. Det var løp lørdag og søndag. Disse løpene skulle være med i grunnlaget landslagsledelsen hadde for å ta ut 6 jenter og 6 gutter til JWOC i Slovakia i juli, samt 4 jenter og 4 gutter i årsklassen til EYOC i Frankrike, også i juli. Lørdag var det mellomdistanse, og i opp mot 30 grader i sola, stilte en gjeng fra Freidig til start. Søndag var det langdistanse. Det var fortsatt like varmt, så varmen ble en utfordring i seg selv. Lørdag søndag Karen Oline Sindre J Brage Håkon 78 Jorunn Vi, juniorene, ser fram til neste store konkurranse, hvor vi har muligheten til å gjøre det enda litt bedre

13 Publikums røst: Er NM i orientering mer spennende enn RBKkamper? Her følger et lite referat fra en NM-helg i orientering, denne gang fra publikums ståsted. Som selverklært sportsidiot har undertegnede publikummer fått med seg en mengde RBK-kamper, èn ManU-kamp, mye eliteserie-håndball, diverse worldcup i langrenn, kombinert og hopp samt Bislett Games ved flere anledninger. Kan orientering konkurrere med dette? Ja! Med storskjerm som veksler mellom TV-bilder og gps-tracking, dyktige speakere og løpere som passerer arena gleder jeg meg allerede til VM i Sveits (!), Hovedløp på Lillehammer og NM-uke i Oslo. Hvis du er en skap-o-supporter og trenger noen unnskyldninger, så kan det jo kombineres med sommerferie, fjell-weekend, kulturarrangement i hovedstaden osv. For ikke å glemme publikumsløp i motsetning til det jevne Kjernen-medlem mosjonerer en o- publikummer på samme arena som sine helter. Men dette skulle altså handle om NM-helg i starten av juni, fra Øvrevoll Galoppbane og i Bærumsmarka. Svigerfamilien skulle besøkes, og denne helga passet perfekt Etter diverse sprintskandaler med omdiskuterte diskvalifikasjoner av medaljevinnere de siste årene, gikk det meste greit hos Fossum IF. Et leit unntak var at arrangøren selv hadde vinneren i D17-18, helt til det viste seg at hun hadde krysset et forbudt gjerde mellom 18. og 19. post i katutsnittet under. De hadde også vinneren i H17-18, helt til det viste seg at han hadde hoppet over post 12 i et ellers perfekt løp. Se gps-tracking under.

14 Stressmomentet er stort i sprint-orientering. Kanskje var det også det som felte tre av Freidigs fire finale-deltakere. Etter gode kvalifiseringsløp ble det litt bomming på Brage, Karen Oline og Jorunn, og det er det ikke tid til om en skal hevde seg helt i topp-striden i NM. Gode plasseringer og NM-premie ble det likevel til alle tre, med hhv. 20. og 18. og 19. plass. Den som bommet minst av våre fire i finalen var Sindre J. Han endte på 14. plass i eldre junior. Søndag var det stafett-nm for juniorene. Terrenget var vanskelig o-teknisk, og det ble en del bomming og en del skifte av hvilke lag som var i teten. Perfekt for en publikummer med andre ord. Freidiglagene løp jevnt og godt. At det var noe ergrelse innen begge lag pga egen bomming tyder på at vi faktisk har enda mer å gå på!! Nå ble det 5. til jentene og 6. til guttene. Kjempebra! Publikumssuksess. Sindre beretter om første-etappe Freidig inn til 6. Trollelg til 7. Glade jenter fra Porsgrunn (4. plass) og Freidig (5. plass) - grete

15 Samling i Portugal mars mars dro i overkant av 30 o-løpere til varmere strøk for ei uke med o-teknisk trening. Samlinga var i regi av Wang toppidrett og Norges orienteringsforbund. I tillegg til elevene fra Wang ble elever fra videregående skoler som har orienteringslinjer, og også andre løpere invitert til å bli med. Vi var 6 elever fra orienteringslinja ved Heimdal videregående skole som dro, klare til mye o- teknisk trening. Samlingas første trening var postplukk og korridor-o. For oss som kom fra kalde Norge var det uvant å komme til et sted med temperaturer tilsvarende sommer her i Norge. Den første økta hadde de fleste tatt av seg overtrekksjakka, men det var ikke få som løp med langarmet supertrøye. Erfaringer fra denne økta gjorde at de andre øktene (bortsett fra øktene med natt-orientering) ble gjennomført uten supertrøye. I løpet av uka ble det gjennomført 15 o-tekniske økter, bla korridor-o, sprintorientering, trening på kurve-kart og trening på oversiktsfoto fra gulesider. Grundige gjennomganger og analyser av noen av øktene med Wang sin trener Kenneth Buch var også med på å utvikle våre o-tekniske ferdigheter. Under samlinga ble vi også rimelig gode på å passere gjerder, både med og uten piggtråd. Før vi hadde lært oss dette måtte `en på legevakta etter å ha fått et kutt i baken i et mislykket forsøk på å komme over et piggtrådgjerde. En annen startet samlinga med å løfte kneet litt for høyt idet han skulle hoppe over et gjerde, noe som resulterte kneet traff øyet, og blåøye

16 Kart fra en av øktene i Portugal. Hotellet vi bodde på hadde både basseng og solsenger, og dette ble benyttet mellom øktene. Vi fikk i tillegg tid til besøk i en spøkelsesby hvor vi gikk langs toppen av en gammel borg. I tillegg til de vanlige øktene på kart var det også lagt opp til en lagkonkurranse hvor vi fikk ulike oppgaver som vi skulle løse på best mulig måte. Dette var blant annet quiz, spising av så mye marshmallows og mariekjeks vi klarte på 6 minutter, at laget skulle ha et bestemt antall føtter og hender i bakken totalt, på kortest mulig tid. Det hele endte i en finale hvor vi skulle løpe opp og ned en bakke med en purreløk mellom bena, og så veksle med nestemann på laget uten å være borti purreløken med hendene. Etter ei uke med mye o-teknisk trening, erfaring med nytt terreng, litt soling og mye moro kom vi hjem slitne og forhåpentligvis med bedre o-tekniske ferdigheter enn før avreise. Å være på treningssamling skal være moro, og jeg er ganske sikker på at alle kom hjem fornøyde etter en veldig bra samling! Karen Oline Kolstad

17 MIN ST RSTE B M av Frida Sæther. Min største bom må være langdistansen på Midt-Norsk Mesterskap, Det er nok ikke min aller største bom, eller den jeg brukte lengst tid på, men en bom som har plaget meg i ganske lang tid i etterkant. Det var mitt første løp med GPS og storskjerm. Jeg tenkte at dette skulle ikke være en grunn til å bli nervøs, og sa til meg selv at det kom til å gå bra. Løpet startet bra, gikk nesten rett i alle postene, helt til post 6. Jeg fulgte en sti og følte jeg hadde god kontroll. Jeg tok av stien og begynte å løpe bortover et hogsfelt. Det jeg ikke visste var at jeg hadde tatt av fra stien på helt feil plass. Tiden gikk, og jeg hadde ingen kontroll. Til slutt fant jeg posten etter iherdig leting. Det stoppet dessverre ikke der. Jeg fortsatte å bomme helt til jeg nådde sistepost. Grunnen til at jeg bommet kan godt ha kommet av GPS-en. Jeg ble oppspilt og følte at det gikk bra. Da ønsket jeg å vise at jeg klarte dette for de som stod å så på trackingen. Jeg tenkte underveis som jeg bommet at det var mange som så hvor jeg var, hva jeg holdt på med og hva jeg gjorde galt. Det fikk meg til å ville komme fort til posten, som førte til enda mere stress. Jeg har alltid sagt til meg selv og andre at det ikke var på grunn av GPS-en jeg bommet. Men etter litt mere vurdering, har jeg kommet fram til at det mest sannsynlig lå litt i hodet mitt at folk så meg. Hvor jeg sprang, og om jeg gjorde det bra eller ikke. Jeg utfordrer Jostein Mårdalen til å skrive om sin største bom i neste SOFA-post Her ser vi utdrag av D15-16-løypa m. gps-spor etter de beste løperne. Her ligger Frida (SÆT) på en pen bronseplass, rett før den omtalte bommen. Til slutt vant Karen Oline (KOL), foran FLE og HAG. Frida ble nr 8, 13 minutter bak Karen. Her ledende SKA ble nr fullførte.

18 H ist-o-riske tilbakeblikk: Orientering i SOFA sin barndom Mellomdistanse ikke noe nytt i SOFA De siste åra har mellomdistanse blitt en mer og mer vanlig type o-løp. Slik som på Trondheim open og O-festivalen er det ganske vanlig med en dag normaldistanse og en dag mellomdistanse. I mange tiår, fra tida jeg sjøl løp i H 21- klassen fra slutten av 1960-tallet, forekom det aldri at vi løp i minutter i vanlige o-løp. Løypelengden i helgeløpene var km, med økende lengde fra vår til høst. Vinnertid fra 1.10 til D 21- klassen løp 7 9 km. Under lesing i o-avdelingas gamle protokoller oppdager jeg at mellomdistansen likevel ikke er noen ny løpsform i SOFA. Freidig var en ivrig og flink løpsarrangør helt fra o-gruppa ble stiftet i januar Det nest første større løpet vi arrangerte (etter NM i 1946), var kretsmesterskap med innlagt trøndersk mesterskap i Kretsmesterskapet ble arrangert over to dager. Ifølge innbydelsen skulle herrene først løpe 4,6 km fra Øver-Jervan ved Jonsvatnet på lørdag. Dagen etter skulle de gjennom ei 10 km lang løype på Ekne i Nord- Trøndelag. Det siste løpet var også Trøndersk mesterskap. Kretsmester ble løperne som hadde best sammenlagt tid på mellomdistansen og langdistansen. Resultatlista viser at løypelengdene nok ble litt lengre enn angitt i innbydelsen, og at John Moum fra Wing (som bl.a. vant NM to ganger) ble kretsmester og trøndersk mester. Vinnertida på mellomdistansen var 53 min, på langdistansen 1,30. Kartet på Ekne er vist under. Et frimerke i målestokk 1: og ekvidistanse 30 m. Kart som viser mellomdistansen har jeg dessverre ikke funnet. Løpsrapporten viser at den gikk på omegnskartet i målestokk 1: med 10 m ekvidistanse. Dette ble regna som et nøyaktig kart på den tida. Morsomt at SOFA var tidlig ute med mellomdistanse og 2-dagersløp! Et artig poeng er det også at nå avdøde Roald Opheim, far til Kristian - farfar til Pernille, Adrian og Frida - var løpsleder for dette arrangementet og flere andre på den tida. Han var en av pionerene i SOFA, for oss eldre også kjent som Iskrem-Opheim, innehaver av fabrikken som laget Trønderis. Tore A-P

19 Italia/Slovenia-tur! I år som i fjor, ble vi invitert med på samling med Frol IL. I år gikk turen til Italia og Slovenia. Vi bodde på en campingplass i Sistiana, en liten by nordvest for Trieste. De fleste juniorene dro mandag den 26. mars, mens de yngste pluss noen juniorer dro torsdag 29.mars. Vi møtte alle opp på Værnes tidlig på torsdags morgen, alle var ganske så trøtte, men veldig spente, spesielt spente var vi som er 16 i år, siden dette var første treningssamlingen med Frol vi fikk være med på. Vi møtte også våre gode venner fra Frol på flyplassen, men vi hadde forskjellige fly, så det var det siste vi så til de før vi kom fram. Flyturen var helt grei, vi mellomlandet i Schiphol, og dro egentlig ganske fort videre til Venezia. Fra Venezia så var det ca 2 timer med kjøring til campingen. Når vi ankom campingplassen fikk vi hyttene våres, og vi fikk gjøre oss litt kjent med området, og legge fra oss tingene våres.. Gina og Kaja på vei til leiebilene fra flyplassen. Det tok ikke lang tid før vi dro ut på den første treningsøkta, vi dro nesten med en gang etter vi hadde fått litt mat i magen. Dagene som kom var spennende, utfordrende og utrolig lærerike. Terrenget var varierende, hver trening hadde noe vi skulle fokusere på, vi lærte noe hver gang, og hele opplegget var supert! Sprintstafett i Slovenia. Vi sleit en del med flått igjennom hele samlingen, så en liten flåttsjekk etter øktene var ikke til å unngå, men om det satt en flott på deg, så var det alltid noen klar med pinsetten for å hjelpe!

20 Flåttsjekk før sengetid, en daglig rutine for oss. Med varierende så mener jeg at det var alt fra gatesprint i Venezia, til nattorientering i Slovenias skoger. Her er et kart fra gatesprint i Venezia:

21 Gatesprinten var veldig morsom, det var krevende, det gikk utrolig fort, og det var mye folk der. Dette var et løp der man virkelig måtte ha tunga beint i munnen for å ha kontroll. De fleste treningene var et stykke unna der vi bodde, så det betydde at vi måtte kjøre en del. Men, bilturene var ikke noe problem, ikke for oss. Frida, Gina, Karen og jeg satt i bil med vår privatsjåfør Sturla. Om vi ikke sov på vei til trening, så pratet vi om treninga, eller så sang vi, det gikk rett og slett helt supert i den bilen. Selv om bilkjøringen ble litt langdrøyt litt lengre ut i uka. Privatsjåfør Sturla. Hytta vi bodde i var relativt liten, og det var trangt, men som o-løpere så klarer vi å bo i det meste. De fleste dagene så laget vi middag i hver vår hytte. Og i våres hytte gikk det i stort sett i pasta. Og maten måtte vi planlegge, slik at vi hadde nok mat til en god frokost, lunsj og middag, og eventuell kveldsmat. Men det var jo ikke noe problem. Utover uka så begynte de fleste og bli ganske slitne, og det er jo normalt, for o-løpere er jo mennesker de og. Så etter hvert ble det mindre springing mellom hyttene, og mere soving mellom øktene. Det er vel et tegn på at de fleste ga alt. Samholdet og det sosiale på treningssamlingen var uten like. Vi blir som en stor familie, og vi har det utrolig bra sammen med Frol, det var alle i Freidig enig om. Opplegget for hele treningssamlingen var veldig godt gjennomført, og som sagt så var det kanskje bilturene som var det eneste minuset ved opplegget, men når man ser på det alt i alt, så er det ikke noe stort vi kan klage på.

22 Frol og Freidig jentene. Siste kvelden dro vi alle ut for å spise sammen. Veldig mye latter, og prat, som alltid. Frol hadde arrangert en sang, der det var grupper som skulle framføre, og alle gjorde det på sin egen måte, utrolig morsomt! Vi i Freidig hadde i skjul laget en sang til Frol, som takk for den utrolig fine samlingen; Melodi - Ole Brumm Her kommer Freidig og Frol To klubber som løper i skogen Noen kommer bort, men ellers går det fort Dette har vært en støggfin tur, men nå går flyet snart i retur Det har vært kjempebra, i Slovenia og Venezia, og Italia og Lublijania Vi liker våre gul og blå konkurrenter, men vi håper at vi fortsatt kan være venner. Hvis dere drar neste år, kan vi få lov til å bli med? Tralalalalalang, da blir det bedre sang.

23 Og til glede for alle Freidigløpere som var med, så fikk vi heldigvis lov til å bli med neste år og! Jeg tror at for oss alle så var dette en utrolig lærerik og morsom tur! Vi hadde det utrolig gøy hele tiden, og vi tok med oss en hel del ny lærdom og kondis tilbake til Norge. Det var spennende og trene med gutter og jenter som er i norgestoppen, og det var krevende og gøy å springe i så mye forskjellig terreng, og prøve nye ting, og lære nye ting rett og slett. For oss 16åringer så var dette en utrolig opplevelse, og alle hadde det supert! Det er ingen tvil på at dette var noe vi gjerne gjør igjen! En super start på sesongen. Skrevet av Kaja Bø Timestad. (Tur-) Orientering i sommerferien? Vi kan ikke for ofte anbefale Freidigs Turorientering! Dersom du ikke har skaffet deg en konvolutt bør du gå inn på Tur-o-sidene på hjemmesiden vår og finne ut hvordan du gjør det! Det kan også være en god ide å sjekke i de lokale idrettslagene der du har hytte/ ferierer: Kanskje har de tur-o der også? Bedrifts-orientering er populært blant mange Freidig-medlemmer. Disse løpene har gjesteklasser for barn og ungdommer også, så her har du et godt treningstilbud gjennom sommeren, enten du er nybegynner, mosjonist eller eliteløper i en eller annen alder! Bedriftsløpene arrangeres hver tirsdag, du finner ut hvor via Freidig-kalenderen øverst på hjemmesida. Det er mange ulike ferie-o-løp i inn- og utland. De største av disse finner du også i den samme kalenderen. Noen påmeldingsfrister begynner å gå ut, men du kan stort sett få meldt deg på enda. Hva med en o-tur til Voss, Røros, Kristiansand, Halmstad, Idre, Harz gebiet eller Lausanne? Du vil møte Freidigfolk de fleste stedene.

24 P STPLUKK Vi starter med et litt malplassert spørsmål i en internavis for en orienteringsklubb, men det får stå sin prøve: Har vi en ny joggebølge på gang? Deltagertallet i Tordenskioldløpet kan tyde på det. Vi klokket inn ca 500 personer i en årrekke etter tusenårsskiftet. Men så kom det 800 personer i fjor, og i år deltok over 900. Hele Sportsklubben Freidig er involvert i dette arrangementet, men vi i o-avdelingen med Helge Rustad i spissen har ansvaret for den tekniske gjennomføringen, dvs. påmelding, tidtaking og start/mål. Løpet har et godt renommé, det blir et bra overskudd, og vår andel i år er kr SOFA-posten skriver helst om orientering og ikke gateløp, men Sør-Trøndelag orienteringskrets (STOK) har sjelden fått mye oppmerksomhet i bladet. Nå blir det noen linjer om STOK: Eirik Jørum fra Byåsen ble valgt til ny kretsleder før påske, mens vår egen Kirsti Midttømme er nestleder. To initiativ har allerede kommet fra STOK: Samordning/koordinering av reiseopplegg og treninger for juniorløpere i kretsen, og en mer overordnet strategi fram mot Styret i o-avdelingen mener at vi i Freidig også kan ha godt av å stake ut en overordnet kurs for de kommende 3-4 sesongene. Vi kommer tilbake til dette etter ferien. En typisk overordnet sak er hvorvidt vi skal søke på nasjonale arrangement. Situasjonen nå er at det kommer en god del større løp til Trøndelag i 2014/2015: Sprint- NM (Wing, 2014), Hovedløpet/OLL (Verdal, 2014), Jr NM stafett/o-idol (Trollelg, 2014), NM-uka (Frol, 2015). Styret har en tanke om å sikte oss inn mot Hovedløpet neste gang Trøndelag står for tur. 2017? Og når vi er inne på styre og stell: Hele styret tok gjenvalg på årsmøtet i slutten av februar. Ikke nok med det nytt av året er at valgkomitéen fikk på plass et økonomiutvalg. Bernt Rognes er leder av utvalget (og går inn i styret), mens Mari Moseid og Jens Even Storhov er utvalgsmedlemmer. Utvalgets arbeidsområde er kort og godt inntekter. Tre sentrale stikkord er sponsing, søknader om midler, og dugnader. Økonomien i o-avdelingen er bunnsolid. Vi driver nøkternt og har penger på bok. Hva skal vi da med et økonomiutvalg? Jo, aktiviteten vår er økende, ikke minst fordi vi har en del store årskull som etter hvert nærmer seg HL- og junioralder. Utgiftssiden i budsjettet kommer derfor til å øke i årene som kommer. En sunn drift tilsier at vi må se på inntektspotensialet også. Derav et økonomiutvalg. Vi minner om maillista o-folk@freidig.idrett.no. Minst én person i hver husstand oppfordres til å abonnere på denne. Gå inn i menyen under Organisasjon i venstre marg på hjemmesida, velg deretter e-post lister og lista O-folk. Lavvoturen til yngste gruppe ble utsatt pga snø, men er nå gjennomført på supert vis. Vi satser på et referat derfra i neste nummer!! Bilder på nettet, for eksempel på Freidigs hjemmeside, kan man reservere seg mot. Vi ber om at dere gir beskjed til redaksjonen (den samme som SOFA-post-redaksjonen) dersom dere vil reservere dere mot at bilder av dere/ barna deres (..tatt i Freidigsammenheng..) legges ut. Det samme gjelder selvfølgelig dersom et bilde allerede er lagt ut, og dere ønsker det fjernet. Høstsesongen starter i første del av august. Følg med på hjemmesiden!

25 Den årlige vårlige leting etter barmark For et par år siden uttalte en av landets mest profilerte o-løpere at det er umulig å bli god (best?) i orientering om man bor i Trøndelag. Det skapte selvfølgelig rabalder, og mange mener at påstanden stadig blir motbevist. Dog må det innrømmes at vi her midt i landet, med snøsikre Bymarka som hjemmebane, må slite litt mer enn haldensere og kristiansandere for eksempel når o-teknikken skal finslipes sen vinter/ tidlig vår. I år fikk de satsende i Freidig en fin barmarks-samling på Hitra midt i mars. Da det skulle arrangeres både samling og løp i Bjugn en måned etterpå hadde vinteren gjort comeback, og de fiks ferdige løypene til Bjugn IL lå under en halvmeter snø ved Tjønnstua. O-entusiastene på Fosen lar seg imidlertid ikke stoppe, så det ble både sprint-o-løp i Botngård, treningssamling samt natt-o-trening og o-løp (se bilder) ved Vallersund. Supert opplegg! Det aller sikreste o-vårtegn i Trøndelag er Blåveisløpet til Frol IL og Vårløpet til IL Stjørdals- Blink. Så også i år. Freidigløperne kjenner sin besøkelsestid og stiller opp, løpssugne og ivrige på å bevise at det går an å 1) ikke bomme på Børsåsen i Frol og 2) få en bra kilometertid i Vårløpet. Men greier vi det? I hvertfall ikke undertegnede. Men neste vår, da.. Ellers innhentet det noe arktiske trønderske klimaet oss da vi hadde planlagt Freidigstafett 20. mai. Altfor mye snø i terrenget ved Fjellseter førte til to ukers utsettelse og dermed noe lavere

26 deltakelse enn vi ellers ville ha fått pga kollisjon med NM-helg for 16-åringer og juniorer og Norgescup for seniorer. Her ser dere noen vårbilder fra Frol og Stjørdal: - grete

27 Huldrespretten Arild H. Clausen «Det hadde vært fint med litt mer "veteranstoff" i SOFA-posten», antydet redaktøren i en epost da det nærmet seg deadline. I så fall er det ingen tvil om at Huldrespretten er det rette arrangementet å rapportere fra. Rammene rundt dette løpet endrer seg lite over tid: Dette er et løp for veteraner, dvs. fra 35 år og oppover. Flertallet av deltagerene er godt voksne, for å si det slik. Av snaue 100 deltagere var ca 10 yngre enn 50. Største klasse var vel H65. Skogsjentene står for hele arrangementet. Så vidt vites er det ikke mye behov for hjelp fra hannkatter. Tidtaging og alt teknisk går som smurt. OCAD-genererte kart kunne de også tilby. Huldra er konservativ av natur og holdt seg lenge til hulltenger, men gikk over til EKT for noen få år siden. Huldrespretten er mer enn et o-løp. Skogsjentene tilbyr gratis kaffe og rikelig med kaker til alle deltagerene etter avsluttet løp. Dette stimulerer folk til å bli værende på arenaen. Man lot seg ikke affisere av lett regnvær, et ensifret antall Celcius-er og et sekssifret antall mygg/knott. Premiene er håndarbeidede, typisk teknikk er strikking, og grønn er gjerne en gjennomgående farge. Så også i år. Det som endrer seg mest fra år til år er rett og slett år og dato. I 2012: Onsdag 13. juni. Og terreng, selvfølgelig. Denne gangen var det samlingsplass ved Hestsjøen og løyper i den sørlige delen av Leinstrandmarka Øst kartet vårt. Den observante leser har allerede gjennomskuet at det sjelden lukter svidd av kilometertidene i Huldrespretten. Her er det viktigst å delta (og kanskje plassere seg på den øverste fjerdedelen av resultatlista slik at det kan vanke en premie). Blant våre deltagere utropte huldra tre vinnere: Øyvind i H45, Tore i H65, og Elisabeth i D40(!). To ungdommer på veteranløp: Øyvind Schjelderup og Arild Heggeset

28 TIL: B AVSENDER: Freidigs O-avdeling Postboks Trondheim Sprintcup-finale fra Baklidammen 10. mai Både de yngste løperne og de beste veteranene ser litt spente ut før start.. Litt høyt opp til EKT-enheten Jonas i innspurten