Møteinnkalling. Sømna formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sømna formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer Helgeland Kraft oppdatering Rådmannsarbeidet tidsplan Økonomiprosjekt oppdaterting Breibånd Ordfører orienterer/refererer fra pågående saker. Andrine S. Oppegaard ordfører

2

3 Saksliste Utv.saksnr Innhold Unntatt off. PS 84/16 PS 85/16 Godkjenning av innkalling Referatsaker RS 87/16 Tildelingsbrev - tilskudd til bredbåndsutbygging 2016 RS 88/16 RS 89/16 RS 90/16 RS 91/16 RS 92/16 RS 93/ /69/89 - bruksendring - innredning av kjeller/garasje til leilighet - Dag-Jørgen Saltnes 1812/58/4 - bruksendring/oppbygging til løsdriftsfjøs for storfe - Linda E. Sørfjell Wærstad Svar på søknad om skjenkebevilling - Teltfest med revy i Dalbotn Rapport vedr utførte salgs, skjenke og røykekontroller 1812/50/159 - vinterhage/tak over altan - Helge Stolpnes 1812/55/3 - redskapshus - Fred Omar Nordhuus RS 94/16 Delingssak 1812/70/179 - tilleggsareal til boligtomt - Sømna kommune RS 95/16 Vedtak om spesialpedagogisk hjelp barnehageåret 2016/2017 for ***** ***** ***** ***** ***** RS 96/16 Vedtak om voksenopplæring skoleåret 2016/ ***** ***** RS 97/16 Vedtak om voksenopplæring skoleåret 2016/ ***** ***** ***** RS 98/16 Vedtak om voksenopplæring skoleåret 2016/ ***** ***** RS 99/16 Vedtak om voksenopplæring skoleåret 2016/ ***** ***** ***** RS 100/16 Vedtak om voksenopplæring skoleåret 2016/ ***** ***** ***** PS 86/16 Feieavgift for 2017 PS 87/16 Vannavgift for 2017 PS 88/16 Kloakk- og slamavgift for 2017 PS 89/16 Husleie for trygde og omsorgsboliger PS 90/16 Husleie for kommunale boliger PS 91/16 Revisjon Brannordning Sømna kommune PS 92/16 PS 93/16 Igangsetting og finansiering - ombygging av "Solkroken" Trygdebolig 6 Vedtektsendring Sør-Helgeland Regionråd X X X X X X

4 PS 94/16 PS 95/16 Endring av samarbeidsavtale Sør-Helgeland PPT Etablering av RKK etter 27 i kommuneloven PS 96/16 Finansrapportering 2. tertial 2016 PS 97/16 Tertialrapport 2/2016 PS 98/16 Budsjettregulering nr. 2/2016 PS 99/16 PS 100/16 PS 101/16 Skulpturlandskap Nordland - inngåelse av avtale med Nordland Fylkeskommune om eierskap til kunstverk i Vennesund? TV-aksjon tilskudd fra Sømna kommune. Endringer vedtekter Sømna barnehage.

5 PS84/16Godkjenningavinnkalling

6 PS85/16Referatsaker RS87/16Tildelingsbrev-tilskuddtilbredbåndsutbygging2016 RS88/161812/69/89-bruksendring-innredningavkjeller/garasjetilleilighet -Dag-JçrgenSaltnes RS89/161812/58/4-bruksendring/oppbyggingtillçsdriftsfjçsforstorfe- LindaE.SçrfjellWærstad RS90/16Svarpåsçknadomskjenkebevilling-TeltfestmedrevyiDalbotn RS91/16Rapportvedrutfçrtesalgs,skjenkeogrçykekontroller RS92/161812/50/159-vinterhage/takoveraltan-HelgeStolpnes RS93/161812/55/3-redskapshus-FredOmarNordhuus RS94/16Delingssak1812/70/179-tilleggsarealtilboligtomt-Sçmna kommune RS95/16Vedtakomspesialpedagogiskhjelpbarnehageåret2016/2017for ************************* RS96/16Vedtakomvoksenopplæringskoleåret2016/2017-********** RS97/16Vedtakomvoksenopplæringskoleåret2016/2017-********** ***** RS98/16Vedtakomvoksenopplæringskoleåret2016/2017-********** RS99/16Vedtakomvoksenopplæringskoleåret2016/2017-********** ***** RS100/16Vedtakomvoksenopplæringskoleåret2016/2017-********** *****

7 Sømna Kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2016/624-1 Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 86/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Feieavgift for 2017 Vedlegg 1 Feieavgift for 2016 Rådmannens innstilling Feie-/ tilsynsavgiften for år 2017 blir 371,28 kroner eksklusiv merverdiavgift. Med 25 % mva blir beløpet 464,10 kroner pr pipe. Avgift 2016 u/ mva Økning 4% Avgift 2017 u/ mva Avgift 2017 m/ mva 357,00 14,28 371,28 464,10 Vurdering Saken gjelder feie-/ tilsynsavgift for Avgiften skal dekke utgiftene kommunen har i forbindelse med lovpålagt oppgave med å føre tilsyn med piper og ildsteder. Avgiften skal settes etter selvkostprinsippet, slik at tjenestens inntekter skal dekke utgiftene. Feieren vil i løpet av året gjennomføre komplett feiing på samtlige piper. Det vil si at vi nå har kommet i rute med de oppgaver som skal gjennomføres. Feriehus ble feiet i 2016 og det er derfor bare en normal feierunde som skal utføres i 2017 Budsjettet på feiing er stramt da man bare har et visst antall piper å fordele stillingen til feieren på. Kommunen har feier i 50% stilling og den er besatt av Morten Mørch.

8 I fjor løftet vi avgiften med 2 % og vi ser for oss en liten økning også for Vi ønsker en gradvis økning for å komme på riktig nivå på inntektssiden. Forslaget er derfor en økning på 4 %. Dette er det samme som konsumprisindeksen for perioden august 2015 til august 2016 konsumprisindeksen. Vi har de siste årene hatt en avgift som er lik avgiften til Brønnøy og Vega. En økning på 4 % vil gi en avgift for 2016 på 371,28 kroner eksklusiv mva og 464,10 inklusiv mva. Vi har i løpet av de siste årene skaffet oss en svært god oversikt over pipene i Sømna. Det er nå laget et kartotek hvor feier har nedtegnet opplysninger om den enkelte pipe. Dette gir oss en god oversikt over tilstand og derfor sikkerhet for fyringsanleggene i Sømna.

9 Sømna Kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Sømna formannskap Feieavgift for 2016 Rådmannens innstilling 1 Feie-/ tilsynsavgiften for år 2016 blir 357,00 kroner eksklusiv merverdiavgift. Med 25 % mva blir beløpet 446,50.- kroner pr pipe. Saksopplysninger Feieavgift 2015 Vurdering Saken gjelder feie-/ tilsynsavgift for Avgiften skal dekke utgiftene kommunen har i forbindelse med lovpålagt oppgave med å føre tilsyn med piper og ildsteder. Avgiften skal settes etter selvkostprinsippet, slik at tjenestens inntekter skal dekke utgiftene. Feieren vil i løpet av året gjennomføre komplett feiing på samtlige piper. Det vil si at vi nå har kommet i rute med de oppgaver som skal gjennomføres. Dette inkluderer også samtlige fritidsboliger som skal feies hvert 5 år. Forrige feiing av hytter var i 2011 noe som betyr at hyttene skal feies i Dette betyr 200 ekstra piper. Kommunen har et budsjett på feiing som er stramt. Vi har ikke store rom for utskifting av utstyr og opplæring.

10 I fjor løftet vi avgiften med 3 % og vi ser for oss en liten økning også for Vi ønsker en gradvis økning for å komme på riktig nivå på inntektssiden. Forslaget er derfor en økning på 2 %. Dette er det samme som konsumprisindeksen for perioden august 2014 til august 2015 konsumprisindeksen. Vi ligger nå jevnt med Brønnøy kommune som også feier for Vega. En økning på 2 % vil gi en avgift for 2016 på 357 kroner eksklusiv mva og 446,25 inklusiv mva. Vi har i løpet av de siste årene skaffet oss en svært god oversikt over pipene i Sømna. Det er nå laget et kartotek hvor feier har nedtegnet opplysninger om den enkelte pipe. Dette gir oss en god oversikt over tilstand og derfor sikkerhet for fyringsanleggene i Sømna.

11 Sømna Kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2016/625-1 Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 87/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Vannavgift for 2017 Vedlegg 1 Vannavgift for 2016 Rådmannens innstilling Tilknytningsavgift 1.1 Bolig uansett størrelse kr 9.000,- Inklusiv mva kr ,- Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva 9.000, , ,- 1.2 Næringsbygg. Gårdsbygg, forsamlingshus osv. Avgiften er kr ,- + kr 20,33 for hver m2 som overskrider 400m2. Inklusiv mva er summene ,- og kr 25,41. Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva 9.000, , ,- 20,33 kr/m2 0 20,33 kr/m2 25,41 kr/m2 1.3 Dersom tilknytningen omfatter mer enn 1 bolig, skal øvrige bygninger betale 0,5 avgift i tillegg.

12 1.4 Hotell, institusjoner o.l med overnatting. Avgiften er 7.500,- for hver 100m2 flate av overnattingsdelen av bygget. Inklusive mva er summen 9.375,- Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva 7.500,- kr ,- kr 9.375,- kr 2 Årsavgifter: 2.1 Årsavgiften for 1 abonnement blir for 2017 kroner 2.678,- Inklusive mva: 3.347,50 Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva % 2.678, ,50,- 2.2 Årsavgiften for 2017 ved bruk av vannmåler er kr 8,56 pr m3 målt forbruk. Tillagt mva er summen 10,7. Minsteforbruk er 150 m3 pr år. Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva 8,31 kr/m3 3% 8,56 kr/m kr/m3 2.3 Avtalen om årsavgift med TINE meieri forlenges ut Årsavgiften er kr. 5,49 for hver m3 målt forbruk. Tillagt mva er beløpet 6,86. Avgift 2016 u/mva % endring Avgift 2017 u/mva Avgift 2017m/mva 5,28 kr/m kr/m3 6,86 kr/m3 3 Avgiftene baseres på kommunens selvkostregnskap. Vurdering Saken gjelder fastsettelse av vannavgiften for Sømna kommune for år Kommunen har i 2016 hatt fokus på å fortsette arbeidene med vannforsyning frem til Hombornes. Kommunen startet opp i mai og har siden da hatt god fremdrift i et særdeles krevende terreng. Arbeidet har foregått med maskiner stående på fylkesveien og vi må takke for samarbeidet både med de fastboende, yrkessjåfører og andre som har ferdes langs veien under anleggsperioden. I disse dager har linjen kommet frem til sitt endepunkt og vi vil nå starte arbeidet med å koble inn de enkelte abonnenter. Samtlige abonnenter vil bli tilkoblet de nærmeste ukene. Kommunen har også som mål å legge vannforsyning frem til innbyggerne i Rossvika nå i høst. Her er materiellet bestilt og man anser at dette bør være gjennomførbart. Linjen vil bli utført

13 som sjølinje fra Sjåvika ved Helge Wensell og derfra til strand i Rossvika. Man vil der koble seg til det eksisterende distribusjonsnettet som ligger der i dag. Samtlige husstander har meldt seg på i likhet med fritidshusene. På vannbehandlingsanleggene er det ikke gjort store tiltak i inneværende år. Det som kan bli gjort i høst er at overvåkingen blir flyttet over på WIFI plattform. Det ble i 2016 gjort ny avtale med Tine Nord-Norge avd Berg. Det ble da fastlagt at økning i vannavgift skal følge konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen august 2015 til august 2016 er på 4 %. Fondsavsettingen i 2015 var på 1,35 mill i henhold til selvkostregnskapet og fondet derfor på ca 2,1 mill. I henhold til selvkostbudsjett er det beregnet en nedgang på vannfondet i år 2016 fra kr. 2,1 mill år 2017 til kr. 0,9 mill på vannfondet. Ved kontroll av driftsregnskapet for funksjonen produksjon vann og funksjonen distribusjon vann vil utgiftene ligge noe over planlagt budsjettet. Når det gjelder inntektssiden for år 2016 kan det bli noe mindre en planlagt. Utfordringer 2017 De siste årene har Sømna kommune vært tungt inne på nyanlegg på vann. Det er lagt frem til Kjørsvik/ Olsvik, Hombornes og også til Rossvik. Det er derfor naturlig at det har vært et etterslep på drift. Man har derfor nå planer om å bytte ut linjen til Buvik og linjen til Sømnes. Linjen til Buvik har for liten kapasitet i forhold til den utbyggingen som har skjedd i området. Linjen til Sømnes er asbestsementrør som kommunen kontinuerlig jobber med å få utfaset. Videre jobber vi med planer om et utjevningsbasseng ved Vassbotn vannbehandlingsanlegg. Dette vil gi økt sikkerhet for våre abonnenter og også bidra til at renseprosessen i anlegget blir mindre påvirket av svingningene på nettet.

14 Sømna Kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Nils-Ivar Sund Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Sømna formannskap Sømna kommunestyre Revisjon av vannavgift Rådmannens innstilling Under pkt. 2 Årsavgifter endres teksten og summene som følger: 2.1 Årsavgiften for 1 abonnement for 2016 blir: kr. 2600,- Inklusive mva.: kr. 3250,- Vurdering I sak 109/15 har det kommet inn et feil beløp under pkt. 2.1, årsavgift 1 abonnement. Feilen er en følgefeil av en feil i vedtaket for vannavgift For å forklare feilen settes opp en oversikt for planlagt og vedtatt avgift for 2014, 2015 og 2016, med og uten mva. Da det er beløpet uten mva. som legges inn i regnskapssystemet, er det dette som har blitt lagt til grunn for regningene. Og også for utregning av vannavgift 2016.

15 Bakgrunnen for at en ikke foreslår å ta ned avgiften ytterligere i år 2016, er at en ikke ønsker at nivået skal variere så voldsomt. I tillegg bemerkes det at alle innkrevde vanngebyr medgår til finansiering av tiltak på forretningsområdet vann. Dersom en ikke benytter alle inntektene det ene året avsettes «overskuddet» til VA-fond og vil benyttes neste år. Det er normal praksis å balansere selvkostregnskapet med disse fondene nettopp for at avgiftene ikke skal hoppe opp og ned fra år til år. Til informasjon har Sømna kommune nettopp fullført etappe 2 på Hombornes vannledning og man er i gang med siste etappe, det er under planlegging nytt høydebasseng på Vassbotn, oppgradering av Våg membranfilteranlegg samt at det skal realiseres boligfelt i Langåsen Sør med tilhørende infrastruktur. Dette underbygger høy aktivitet innen forretningsområdet og behov for fremtidig finansiering utover eksterne tilskudd. Selvkostregnskapet vil i gi svar på nødvendig gebyrnivå i fremtiden, men dersom en vedtar rådmannen sitt forslag til revidert avgift er sannsynligheten høy for at en slipper å ta noen store avgiftsøkninger på kort sikt ( ) til tross for høy aktivitet innen forretningsområdet for vann. Vedtak i K-sak 109/15 den 7/10-15 Tilknytningsavgift 1.1 Bolig uansett størrelse kr 9.000,- Inklusiv mva kr ,- 1.2 Næringsbygg. Gårdsbygg, forsamlingshus osv. Avgiften er kr ,- + kr 20,33 for hver m2 som overskrider 400m2. Inklusiv mva er summene ,- og kr 25, Dersom tilknytningen omfatter mer enn 1 bolig, skal øvrige bygninger betale 0,5 avgift i tillegg. 1.4 Hotell, institusjoner o.l med overnatting. Avgiften er 7.500,- for hver 100m2 flate av overnattingsdelen av bygget. Inklusive mva er summen 9.375,- 2 Årsavgifter: 2.1 Årsavgiften for 1 abonnement blir for 2016 kroner 3.245,- Inklusive mva: 4.057,- 2.2 Årsavgiften for 2016 ved bruk av vannmåler er kr 8,31 pr m3 målt forbruk. Tillagt mva er summen 10,39. Minsteforbruk er 150 m3 pr år. 2.3 Avtalen om årsavgift med TINE meieri forlenges ut Årsavgiften er kr. 5,28 for hver m3 målt forbruk. Tillagt mva er beløpet 6,60. 3 Avgiftene baseres på kommunens selvkostregnskap.

16 Sømna Kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2016/626-1 Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 88/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Kloakk- og slamavgift for 2017 Vedlegg 1 Kloakk- og slamavgift for 2016 Rådmannens innstilling 1 Årsavgiften 1.1 Årsavgiften for 1 abonnement settes til kroner 1.874,25 (2.342,81.-inkl mva) Der det er målt vannforbruk settes dette likt kloakkforbruk. Hver m3 målt kloakk betales med kroner 8,84 (11,05 inkl mva) Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva , ,81 8,42 kr/m3 5 8,84 kr/m3 11,05 kr/m3 1.2 Tilknytningsavgiften bolig uansett størrelse. Kr ,- ( inkl mva) Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva 9.500,- Ca , , Næringsbygg, gårdsbygg. Forsamlingshus og lignende har en tilknytningsavgift på kroner. I tillegg faktureres kr 23,62 for hver m2 som overskrider 400m2 brutto grunnflate. Inkludert merverdiavgift blir summene kr og kr 29,52. Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva 9.500,- Ca , ,- 22,50 kr/m2 5 23,62 kr/m2 29,52 kr/m2

17 Dersom tilknytningsavgiften samordnes på flere bygninger, faktureres kroner + kr.21,47 for hver m2 som overskrider 400m2 på bygningene totalt. Tillagt moms blir summene ,- og 26,84. Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva , , ,- 21,47 kr/m2 0 21,47 kr/m2 26,84 kr/m2 2 Slamavgiften. Tømming av slamtank fra og med 2m3 til og med 4m3 blir 1.468,00 kroner + mva. Inkludert mva blir prisen 1.835,00 kroner. Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva 1.468, , ,- Tømming av slamtank fra og med 0m3 til og med 2m3 blir 1357,60 kroner + mva. Inkludert mva blir prisen 1697,00 kroner. Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva 1.357, , ,00 Tømming utenfor rute faktureres i utgangspunktet med normal avgift. Dersom det er snakk om nødtømming som må skje hurtig eller tømming som skjer på rød-dager fakturerer kommunen dette netto ut etter innkommet faktura på oppdrag med et tillegg på 5 % for administrasjon. 3 Avtale om årsavgift kloakk for Tine Meieri for I henhold til avtale som ble gjort mellom Tine Nord-Norge og Sømna kommune, skal satsene indeksreguleres i henhold til konsumprisindeksen. Utregningen viser at det har vært en vekst på 4,0 % fra august 2015 til august Dette gir at Tine Meieri skal betale 2,46kr/m3. tillagt moms blir beløpet 3,08 kr/m3. Avgift 2016 u/mva Endring % Avgift 2017 u/mva Avgift 2017 m/mva 2,37 kr/m3 4 2,46 kr/m3 3,08 kr/m3 4 Avgiftene baseres på selvkostregnskapet for 2015.

18 Vurdering Kommunen har utarbeidet selvkostregnskap og selvkostbudsjett for perioden Dette regnskapet gir kloakkgebyret direkte ut fra planlagt drift og investeringer. Justeringer av selvkosten fordrer korrekte regnskap. Det er derfor nødvendig at selvkostregnskapet justeres og nye budsjetter blir laget når regnskapet foreligger. I selvkosten for kommunen ligger det en jevn økning i avgift for kloakk i perioden for Denne økningen fordrer imidlertid en del store innvesteringer som kommunen må iverksette. Dette går på slambehandling av de kommunale kloakkutslippene fra Vik og Berg. Administrasjonen har dessverre ikke hatt kapasitet til å starte med disse arbeidene og arbeidene har ikke kommet i gang, men vi håper at dette kommer i Det at vi ikke har kommet i gang med utbyggingen gjør at man ikke har behov for den store avgiftsøkningen som ligger til grunn i selvkostregnskapet. I tillegg til behovet for slambehandling må kommunen også starte med utskifting av pumpestasjoner. Dette gjelder da stasjonene på bergodden, Sørstrømmen og de to stasjonene på Vik. Disse er fra midten av 80 tallet og er nå svært nedslitte. Regnskapet viser at kommunen går med minus på ca ,- for Dette gjør at fondet nå er på i underkant av ,-. Kommunen må derfor ha en gradevis endring slik at man stopper utviklingen med negativt resultat før fondet er brukt opp. Dersom man venter helt til fondet er i 0 vil forbrukerne kunne få en kraftig engangsøkning. Kommunen foreslår derfor en økning på 5 % på abonementsgebyret. Dette er 1 % over konsumprisindeks. På tilknytningsavgiften endres beløpet fra 9.500,- til kroner. Dette utgjør ca 5 %. Slamtømming Det er Namdal Tankrens som har anbudet for tømming av septiktanker i kommunen. I henhold til avtalen skal prisen reguleres i henhold til SSB sin kostnadsindeks for 3 akslet lastebil uten henger. Det er ingen endring i denne indeksen for perioden og det blir følgelig ikke gjort noen endringer på prisene for slamtømming.

19

20 Sømna Kommune Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2016/629-1 Saksbehandler: Alf Kyrre Holmstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 89/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Husleie for trygde og omsorgsboliger Rådmannens innstilling 1. Husleie for 2017 reguleres i henhold til konsumprisindeksen for siste år som er på 4,0 %. Leiligheter inkl strøm Åsen Sør 6A og B 4490,- 4670,- Åsen Sør 6C 4080,- 4243,- Vikåsveien 2A 4640,- 4825,- Vikåsveien 2B 4335,- 4507,- Vikåsveien 2C 4640,- 4825,- Vestaberglia 11B 6425,- 6682,- Vestaberglia 11 hybel 2500,- 2600,- Havreveien 6 A,B,D,E 7200,- 7488,- Havreveien 6 C 6900,- 7176,- Sos leilighet ,- 7425,- Sos leilighet 2,3,4 6425,- 6682,- Sos leilighet 5,6 6730,- 7000,-

21 Leiligheter eks strøm Havreveien 1A og B 4490,- 4670,- Havreveien 2A og B 4690,- 4877,- Vestaberglia 11A 5305,- 5517,- Havreveien 5 A,B,D,E 5895,- 6130,- Havreveien 5 C 5690,- 5917,- Havreveien 4 A,B,C,E 5895,- 6130,- Havreveien 7 A,B,D,E 6020,- 6260,- Havreveien 7 C 5825,- 6058,- 2. Det settes ikke depositum for leiligheter, men en avgift på kr. 5000,- for nedvasking av leilighet ved utflytting. 3. Eventuelt overskudd av utleie settes på eget fond. Saksopplysninger Saken gjelder fastsetting av utleiepriser for kommunes trygde og omsorgsleiligheter for Havreveien 3 ( tidligere «solkroken») er overflyttet til kommunale boliger. All vedtak om utleie av trygde og omsorgsboliger gjøres av inntaksutvalget ved Sømna Omsorgssenter i samarbeid med Teknisk Avdeling Eiendom. Sømna Kommune har 38 boenheter innen trygde og omsorgsboliger for utleie. Vurdering Økning av husleien for 2017 settes til konsumprisindeksen som er på 4,0% for siste år, avrundet.

22 Sømna Kommune Arkiv: 613 Arkivsaksnr: 2016/628-1 Saksbehandler: Alf Kyrre Holmstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 90/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Husleie for kommunale boliger Rådmannens innstilling 1. Husleie for 2017 reguleres i henhold til konsumprisindeksen for siste år på 4,0 % Leiligheter inkludert strøm Åsen Sør 8 a 6100,- 6344,- Åsen Sør 8 b 2570,- 2673,- Havreveien 3 a f ,- Leiligheter eks strøm Halvvegan 26 a 7170,- 7457,- Halvvegan 26 b 4390,- 4565,- Gåskalveien 7 E 7170,- 7457,- Gåskalveien 10 a 7800,- 8112,- Gåskalveien 10 b 7800,- 8112,- Kleivhaugen 4 a 7800,- 8112,- Kleivhaugen 4 b 7800,- 8112,- Halvegan Sør ,- 8112,-

23 Navlenveien 6 a 7650,- 7956,- Navlenveien 6 b 7650,- 7956,- Bjørkveien 11 a 7280,- 7571,- Bjørkveien 11 b 7280,- 7571,- 2. Det settes ikke depositum for leiligheter. Hvis Sømna Kommune ikke finner leiligheten tilfredsstillende nedvasket ved utflytting, kan det kreves en avgift på kr. 6000,- for nedvasking av leilighet. 3. Ved eventuell utleie der utgifter til strøm, internett, og tv skal være inkludert, faktureres dette etter til enhver tid faktiske utgifter. 4. Dersom administrasjon, formannskap eller kommunestyret lager særavtaler for utleie av enkelte leiligheter der man velger å settes husleien lavere en vedtatt, skal det foretas interne overføringer slik at inndekning er 100 % i forhold til vedtatt leie. Saksopplysninger Saken gjelder husleiesatser for kommunale boliger for Husleien for 2017 økes i henhold til konsumprisindeksen på 4,0 %, med avrunding. Unntak er Havreveien 3 (tidligere «solkroken» ) der det settes ny leiepris. Vurdering Sømna Kommune har 20 boenheter for utleie under betegnelsen «kommunale boliger». Havreveien 3 ( tidligere «solkroken») er overflyttet fra trygde og omsorgsboliger. Sømna Kommune leide leiligheter i Kleivveien 2 for framleie, dette leieforholdet avsluttes fra

24 Sømna Kommune Arkiv: M74 Arkivsaksnr: 2016/645-1 Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Revisjon Brannordning Sømna kommune Vedlegg 1 Forslag til brannordning til høring. 2 Svar på høringsforespørsel 3 Brannordning Sømna 2016 Rev Rådmannens innstilling 1. Fremlagte Brannordning Sømna kommune 2016, datert godkjennes. 2. Ny dokumentasjon erstatter tidligere brannordning Sømna kommune , rev Midler til utdanning innarbeides i fremtidige driftsbudsjett i hht. forslag i vedtatt brannordning. Mappedokument Eksisterende brannordning fra 2000 Rapport fra branntilsyn DSB

25 Vurdering I henhold til brann og eksplosjonsvernloven 9 og 10 er det kommunens ansvar å sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte, samt dokumentere dette. (Lov av 14. juni 2002, om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven)). 2-4 Dokumentasjon, siste ledd viser til at kommunen skal dokumentere at forskriftenes krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles. (Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften)). Kommunen skal kunne dokumentere at forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Krav fremsatt i forskrift anses som minimumskrav og det skal gå frem av dokumentasjon forhold som går ut over minstekravene. Videre skal det fortløpende vurderes om brannvesenet blir fulgt opp med tanke på beredskap, nødvendig personell og materiell for å kunne takle de oppgaver en normalt vil stå ovenfor. Saksopplysninger: Sømna kommune sin gjeldende brannordning ble vedtatt i 1998 og siden blitt revidert, siste gang Gjeldende brannordning har svakheter da den i manglende grad har tatt opp endringer og krav som kom inn i de nye dimensjoneringsforskrift sist oppdatert Dette gjelder bl.a. ressurser avsatt til forbyggende arbeider samt krav til kompetanse i brannvesenet. I forbindelse med tilsyn fra DSB den ble det avdekket tre avvik vedr. Sømna brannvesen. Sømna kommune har siden hatt en kontinuerlig korrespondanse med DSB for å få lukket ovennevnte avvik, jfr. mappevedlegg. Endelig frist for å lukke avvikene og oversende oppdatert brannordning til DSB er satt til Sømna kommune har derfor utarbeidet forslag til ny brannordning for Sømna brannvesen, jfr. vedlegg. Revidert brannordning av 2016 er sendt til høring hos DSB og kommenterer i tilbakemeldingen av er innarbeidet i siste revisjon av forslag til brannordning, datert

26 Saksvurdering: Hovedoppgaven for kommunens brann- og redningsvesen fremgår av lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), kap. 3, 11. Brannvesenets oppgaver er: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn. c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg. d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. e) være innsatsstyrke ved brann. f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Forhold som er tatt med som går ut over lovbestemte minimumskrav: Diverse oppdrag for innbyggere og næringsliv (betalte og ikke betalte oppdrag) Diverse oppdrag for innbyggere og næringsliv som f.eks. tilkjøring av vann har vært ren service. Brannvesenet/brannvernforeningen har tatt betaling er rengjøring av vei etter uhell, samt spyling av plasser, fortau mm. Sikring av gjenstander (som f.eks. tak som slites løs i uvær) har blitt fakturert da dette er forhold som utløser forsikringserstatning. Dette vil bli en vurdering fra gang til gang. Rådgivning, brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsmyndighet Brannsjefen skal være en ressurs i forbindelse med nye byggesaker samt utbygging av annen kommunal infrastruktur. Han skal være høringspart og skal påse at brannteknisk krav blir ivaretatt i hht. krav nedfelt i PBL. Brannsjefens konklusjon Fremlagte dokumentasjon av brannvesenets oppgaver ivaretar og beskriver de oppgaver som en normalt kan forvente skal kunne skje i Sømna kommune. Dokumentasjonen beskriver grunnlaget for brannordningen, administrasjon og ledelse, forebyggende avdeling, beredskapsavdeling, varsling og alarmering, utrustning av beredskapen og inngåtte avtaler. Beskrevet driftsnivå ligger innenfor de rammer brann- og redningstjenesten har blitt tilgodesett med i vedtatt budsjetter de seneste år. Fremtidig drift forutsettes å være på samme nivå, under forutsetning at antall hendelser som krever innsats fra brannvesenet, ikke stiger dramatisk. Det er for øvrig ikke avsatt midler til utdanning av brannvesenets personell i driftsbudsjett for Brannsjefen foreslår at dette innarbeides i fremtidige driftsbudsjett ( ) i hht. forslag til opplæringsplan, jfr. vedlegg 7 i brannordning.

27 En kan aldri ta høyde for ekstreme situasjoner som kan oppstå i forbindelse med uvær og brann samtidig. Det er en viktig begrensning i et hvert brannvesen at det ikke risikeres mer enn det som kan vinnes. I så måte er handling i hht. brannvesenet sin HMS dokumentasjon grunnleggende. Sømna brann- og redningsvesen er godt organisert og kompetansen hos mannskaper regnes som god. På bakgrunn av saksutredningen og vedlegg legger rådmann frem saken for formannskap og kommunestyre med følgende forslag til vedtak:

28 Sømna kommune Teknisk avdeling Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks TØNSBERG Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2015/ M70 Tor Ottesen, direkte tlf: Forslag til brannordning til høring. Sømna kommune viser til deres tilsyn med brannberedskapen i Sømna. Vi driver å utarbeider ny brannordning og har i den forbindelse leid inn Rambøll AS for å hjelpe oss med denne. Det er nå utarbeidet et forslag til brannordning som vi ønsker deres uttalelse til. Saken er ikke vedtatt politisk. Kommunen er av den oppfatning at det er litt bortkastet å vedta noe som dere i etterkant kan avvise. Derfor sender vi den til høring først slik at vi eventuelt kan endre på planen før den blir politisk vedtatt. Med hilsen Tor Ottesen Avdelingsingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkto.: Kystveien 84 A Kommunehuset Org.nr.: Sømna E-post: postmottak@somna.kommune.no Internett:

29 Dokument dato Vår referanse /7393/URAN Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Andreas Urdal, tlf / av 1 Sømna kommune Arkivkode 326 Hovedveien SØMNA Svar vedrørende forslag til revidert brannordning 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til innsendt dokumentasjon av 4. august I henhold til brann og eksplosjonsvernloven 9 og 10 er kommunens ansvar å sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte, samt dokumentere dette Dokumentasjon, siste ledd viser til at dokumentasjon på kommunens organisering og, utrustning og bemanning av brann- og redningsvesenet oppfylles og oversendes sentral tilsynsmyndighet 2. DSB gjør imidlertid oppmerksom på at innsendt dokumentasjon ikke skal til godkjenning av DSB. Direktoratet tar dokumentasjonen til orientering, og den vil kunne utgjøre en del av grunnlaget ved fremtidige tilsyn. Brann- og redningsvesenet skal dimensjoneres ut fra forskriftskrav og en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at det er best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. DSB har vurdert oversendt dokumentasjon og påpeker at lederøveleser hvor brannvesenets ledelse øves i egne funksjoner og oppgaver skal fremgå av øvelsesplanen. Avslutningsvis vil DSB vise til brann- og eksplosjonsvernloven 15, at kommunen skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for beredskap, redning og nødalarmering Hans Kristian Madsen avdelingsleder Andreas Urdal seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk. 1 Lov av 14. juni 2002, om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 2 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Postadresse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hovedkontor Postboks Tønsberg Kontoradresse Rambergveien Tønsberg E-post postmottak@dsb.no Telefon Internett dsb.no Telefaks Org.nr Hovedkontoradresse Rambergveien Tønsberg

30 BRANNORDNING SØMNA KOMMUNE 2016 Revidert

31 BRANNORDNING FOR SØMNA KOMMUNE Innhold A. FORMÅL...3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN Oppgaver Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene Vurdering av risikoforholdene...3 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE Administrasjon Myndighetsoverføring Overordnet vakt Enhetlig ledelsessystem (ELS) Planer/rapportering Internkontroll Instrukser Opplæring og kompetanse Øving av beredskapen Høynet beredskap...6 D. FOREBYGGENDE AVDELING Brannsynspersonell Feierpersonell...6 E. BEREDSKAPSAVDELING Utrykningsstyrke Reservestyrke og skogbrannreservestyrke Andre tilgjengelige styrker...7 F. VARSLING OG ALARMERING Varsling over nødnummer Alarmering/ utkalling av innsatsstyrker...7 G. UTRUSTNING AV BEREDSKAPEN Alarmerings- og sambandsutstyr Personlig vern Materiell Vannforsyning...8 H. AVTALER Samarbeidsavtaler...8 I. ISTANDBRINGELSE...9 Vedlegg 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Sømna brann- og redningstjeneste 2. Organisasjonsplan 3. Delegasjonsvedtak 4. Planer og årsrapporter 5. Beredskapsplaner 6. Innsatsplaner for større risiko-objekter 7. Utdanningsplan 8. Øvelsesplaner 9. Ledningskartverk med brannkummer 2

32 A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brannog feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse. B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 1. Oppgaver Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brannvernlovens 8 og 9. I tillegg til disse oppgaver er brann- og feievesenet i Sømna tillagt: Brannteknisk byggesaksbehandling for bygningsvesenet 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene Samlet innbyggertall i kommunen (SSB ) Innbyggere Areal 193 km² Skogareal 43 km² Antall piper 950 stk. Tettsteder i kommunen: Vik 368 innbyggere (SSB pr ) Berg 590 innbyggere (SSB pr ) Vurdering av innsatstid: Brannstasjonen ligger i Vik sentrum som er kommunesenteret. Stasjonen ligger midt i kommunen og vil nå ytterkantene av kommunen på ca. 15 min i alle retninger. Innsatstiden er beregnet ut i fra kjente forhold knyttet til avstand og erfaringer fra utrykninger i kommunen. Lengst fra brannstasjonen ligger: Sømna Omsorgssenter med innsatstid 7 minutter Berg tettbebyggelse med spredningsfare med innsatstid 10 minutter Sømna Meieri med innsatstid 10 minutter Berg næringsområde med innsatstid 10 minutter 3. Vurdering av risikoforholdene I brann- og eksplosjonsvernloven 9, 2. ledd, er det angitt at: «Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor». Sentrale myndigheter har de siste årene lagt større vekt på at grundige risiko- og sårbarhetsanalyser skal ligge til grunn for kommunenes dimensjonering av brannvesenets forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. 3

33 Risiko kan angis som den fare uønskede hendelser representerer, og sårbarhet som et utrykk for et systems evne til å fungere når det utsettes for påkjenninger. Utarbeidet ROS-analysen for Sømna kommune gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som brann- og redningstjenesten forvalter, jfr. vedlegg 1. Det er foretatt en kartlegging av status vedrørende risikoen for brann og eksplosjoner i ulike bygningstyper og anlegg, samt vurdert ulike akutte ulykker (jf. brannlovens 11, f) som brann- og redningstjenesten kan bli stilt overfor. Kartleggingen er gjennomført ut fra den kjennskap brannvesenet har pr. dato. I følge analyseresultatene innebærer følgende høy risiko: Trafikkulykker langs Fv. 17 samt Baustadhammeren Brann i bolighus Brann ved Tine meieri avd. Berg Brann på Sømna Omsorgssenter Skog- og lyngbrann Kartlagt risiko gir ikke grunnlag for beredskap utover regelverkets standardkrav. C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 1. Administrasjon Brannsjef Avdelingsleder beredskap Avdelingsleder forebyggende (brannsjefens stedfortreder) 10,2 % årsverk 10,2 % årsverk 10,2 % årsverk Feiervesenet er organisert under avdelingsleder for forebyggende arbeid. Organisasjonsplan er vedlagt brannordningen, vedlegg 2 2. Myndighetsoverføring Kommunestyret i Sømna har den , sak 50/11 delegert oppgaver etter lov om brannvern med tilhørende forskrifter til brannsjefen. Jfr. brannvernlovens 6 og kommuneloven av 25 september 1992 nr. 107 Delegasjonsvedtak er vedlagt brannordningen, vedlegg nr Overordnet vakt Kommunen omfattes ikke av krav til overordnet vakt, jfr. dimensjoneringsforskriftens 5-3. Beredskapsvakt er likevel etablert med en ordning der fem personer deler på brannvakt i helg og utvalgte helligdager. Dette grunngis bl.a med forventning om rask bistand til politi og/eller ambulanse samt begrensede ressurser på helg og helligdager. Overordnet vakt sikrer profesjonell innsatsledelse ved brann eller ulykke/annen innsats. Følgende 5 stillinger er inngår i etablert beredskapsvakt: 4

34 Brannsjef Varabrannsjef Utrykningsleder 1 (deltid) Utrykningsleder 2 (deltid) Utrykningsleder 3 (deltid) Beredskapsvakt fungerer som overordnet vakt inntil brannsjefen/varabrannsjef overtar. 4. Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem implementeres i Sømna Brannvesen. Ved revidering av planverk, rutiner og prosedyrer skal ELS benyttes som verktøy for overordnet innsatsledelse og håndtering av hendelser. 5. Planer/rapportering Brannsjefen skal innen utgangen av hvert år utarbeide en plan over brannverntiltak for neste år. Plan skal legges fram for kommunestyret innen utgangen av hvert år. Videre skal det ved hvert års utgang utarbeides en årsrapport over gjennomførte forebyggende tiltak. Planer og årsrapporter arkiveres løpende i tilknytning til brannordningen som vedlegg 4. Brannsjefen skal i nødvendig omfang utarbeide eller samordne beredskapsplaner, vedlegg 5. Brannsjefen skal i nødvendig omfang sørge for utarbeidelse av innsatsplaner for større risikoobjekter, vedlegg Internkontroll Det skal utarbeides et internkontrollsystem i brann- og feiervesenet som skal sikre at alle krav til helse, miljø og sikkerhet etterleves. Dette innebærer systematiske tiltak som bl.a skal medføre at: - alle sider ved mannskapenes sikkerhet ivaretas - røykdykkerne legeundersøkes årlig - brann- og feiervesenets virksomhet ikke påfører annen person skade - brannvesenets innsats ikke medfører utilsiktede miljømessige skadevirkninger osv. 7. Instrukser Ledere og mannskaper er underlagt de rutiner og instrukser som er lagt inn under internkontrollen som er under utarbeidelse. 8. Opplæring og kompetanse Ledere og mannskaper skal gjennomføre den opplæring som kreves etter Dimensjoneringsforskriftens kap. 7, samt den opplæring ut over dette som er nødvendig for å gjennomføre særskilte oppgaver som er tillagt brann- og feiervesenet. Det er utarbeidet egen opplæringsplan som fortløpende oppdateres etter de behov som må dekkes, jfr. vedlegg 7. 5

35 9. Øving av beredskapen Brannsjefen skal utarbeide årlige øvelsesplaner som sikrer at ledere og mannskaper får tilstrekkelig øvelse for å løse de oppgaver de kan bli stilt overfor. Øvelsesplaner arkiveres løpende i tilknytning til brannordningen som vedlegg 8. Hver øvelse skal være tilrettelagt med øvelsesmål, disposisjon for instruktør osv. Årlig øvelsesantall for hver leder og hvert mannskap, inkludert fellesøvelser og årssamling med brannsjefen, skal være minst seks. Det skal føres protokoll over personellets fremmøte til øvelsene. 10. Høynet beredskap I spesielle utfartshelger, høytider, ved større arrangementer, til tider med stor fare for brann eller perioder med forventet dårlig fremmøte ved alarm, har brannsjefen plikt og myndighet til å etablere høyere beredskap dersom dette er påkrevet for å sikre nødvendig innsats ved branner eller ulykker. D. FOREBYGGENDE AVDELING 1. Brannsynspersonell Forebyggende avdeling skal være bemannet slik det fremgår av krav i «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» 2-5 og 3-2. Antall stillinger 1 stk. Antall årsverk 20,3 % 2. Feierpersonell Feiervesenet skal være bemannet slik at registrerte piper blir feiet, og forebyggende oppgaver blir gjennomført i forskriftsmessig omfang. Feierpersonell skal ha eller må tilegne seg svennebrev som feier. Antall stillinger 1 stk. Antall årsverk 50 % E. BEREDSKAPSAVDELING 1. Utrykningsstyrke Brannvesenets faste utrykningsstyrke utgjøres av: 2 stk. overbefal som også er utrykningsledere 14 stk. brannkonstabler, deltid, herav 3 stk. utrykningsledere og 7 stk. røykdykkere 6

36 2. Reservestyrke og skogbrannreservestyrke Det er ikke oppnevnte egen spesiell reservestyrke. En anser kravet som oppfylt som følge av de ressurser som brannvesenet samlet disponerer. Det er derimot utarbeidet en ressursbank over mulig utstyr som kan benyttes i en krisesituasjon. For eksempel bønder med gjødselspredere for vanntransport, fiskere med fiskebåter samt ulike firma som disponerer kran, lift o.l. i Sømna kommune. 3. Andre tilgjengelige styrker Sivilforsvarets styrker i Brønnøysund. F. VARSLING OG ALARMERING 1. Varsling over nødnummer 110 Publikum skal kunne varsle om brann og annen ulykke over nødnummer Alarmering/ utkalling av innsatsstyrker 110-sentralen i Bodø drevet av Salten Brann IKS er ansvarlig for utkalling av innsatspersonell, overordnet vakt og brannsjef eller stedfortreder Ledere og innsatspersonell alarmeres via det nye nødnettet. Ledere og mannskaper plikter å bære radio i perioder de ikke oppholder seg på brannstasjonen, også på frivakt så sant de befinner seg i kommunen. Dersom innsatspersonell skal oppholde seg utenom kommunen i en periode, mer enn tre dager, plikter de å varsle brannsjefen eller hans stedsforteder. G. UTRUSTNING AV BEREDSKAPEN 1. Alarmerings- og sambandsutstyr Brannvesenet skal ha nødvendig utstyr for alarmering av personellet og for å opprettholde nødvendig radiosamband mellom alarmsentral- brann, overordnet innsatsleder, utrykningsledere, kjøretøyer, øvrige nødetater, osv. Røykdykkere skal benytte nødvendig sambandsutstyr ved innsats. 2. Personlig vern Alt personell som settes inn i innsats skal ha godkjent personlig verneutstyr tilpasset den aktuelle innsatsoppgave, og de skal være fortrolig med utstyrets muligheter og begrensninger. 3. Materiell Sømna brannvesen skal disponere nødvendig materiell til innsats ved brann, trafikkulykker, miljøskader og andre ulykker. Beredskapsstyrken i Sømna skal ha følgende utstyr til disposisjon i brannstasjonen: Mannskapsbil med minst 2500 liter vann, mannskapskabin, nødvendig utstyr som førsteutrykningsbil. 7

37 Tankbil med minst 8000 liter vann. Annen utrykningsbil med plass til noe lettere utstyr samt 3 personer Pumper, slanger og annet slokkeutstyr tilpasset risikoforholdene og i forhold til de tilleggsoppgavene brannvesenet er tillagt Frigjøringsutstyr For øvrig finnes diverse bærbare pumper, slangemateriell, og annet slokkeutstyr tilpasset risikoforholdene i kommunen. Alt materiell kontrolleres og etterses rutinemessig (ukentlig) slik at det sikres at utstyret er i orden til enhver tid. Utført kontroll og vedlikehold skal journaliseres. 4. Vannforsyning I forbindelse med etablering av digitalt ledningskartverk er det er det utarbeidet ledningskartverk som viser alle kommunale hovedlinjer for vann samt brannkummer, jfr. vedlegg 9. Det bemerkes videre at det er etablert egen fyllplass for tankbil ved brannøvingsområde på Slyngermyra. Vannposten forsynes direkte fra høydebasseng på Slyngermyra med en samlet kapasitet på m3. I tettstedene Vik og Berg samt langs de kommunale hovedledningsnettet er det tilfredsstillende slokkevannsdekning. For spredt bebyggelse utenfor disse områdene er det ikke tilfredsstillende slokkevannsdekning. I disse områdene er vannforsyningen basert på vann fra tankbil, sekundært vannforsyning fra nærliggende vann eller sjø. Det informeres at Sømna kommune har egen slangebil med brannpumpe. Nevnte bil har 1100 meter med slangemateriell. H. AVTALER 1. Samarbeidsavtaler For å oppfylle plikter innenfor brannvernområdet (beredskap/forebyggende) har Sømna kommune inngått følgende samarbeidsavtaler: Bistandsavtale mellom Brønnøy brann- og redningsvesen og Sømna kommune for området Kvervet og Trælnes i Brønnøy kommune. Samt gjensidig bistand mellom kommune ved ekstraordinære situasjoner, store katastrofer, skogbrann, mm. Gjeldende fra og med For å oppfylle kommunens forpliktelser etter forurensningsloven når det gjelder akutt forurensning er man medlem av Helgeland interkommunale utvalg mot akutt forurensning (Helgeland IUA). 8

38 I. ISTANDBRINGELSE Brannordningen er vedtatt av kommunestyret i møte den sak / vedlegg Forelagt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i brev av vedlegg Direktoratets svar i brev av vedlegg 9

39

40 Risiko- og sa rbarhetsanalyse Sømna brann- og redningstjeneste

41 Innhold 1. Innledning Kartlegging uønskede hendelser Årsaker og sannsynligheter Definisjoner Årsak til uønsket hendelse Forebyggende tiltak Beskrivelse av sannsynligheten Beskrivelse av konsekvenser Konsekvensreduserende tiltak Konsekvensbeskrivelse Konsekvensgradering Systematisering av kartlagte forhold Risikoverdi Rangert risiko Kommentarer til resultatet... 11

42 1. Innledning Dette er en risiko- og sårbarhetsanalyse for Sømna brann- og redningstjeneste. Sømna kommune er 192 km2, og har ca 2050 innbyggere. Analysen tar utgangspunkt i tenkte hendelser, på forskjellige steder i kommunen. Analysen skal være et levende dokument hvor hendelser kan komme til etter hvert som man finner det nødvendig. Hendelse nummer Beskrivelse av uønsket hendelse 1 Skogbrann/ lyngbrann på Ramtind 2 Brann i bolighus Vik 3 Pipebrann på Dalbotn 4 Båtbrann ved Vennesund 5 Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. 6 Brann i fjøs Brekkeidet 7 Brann på Berg skole 8 Bilulykke to personbiler front mot front FV17 9 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren 10 Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 11 Brann ved Tine Meieri avd Berg 2. Kartlegging uønskede hendelser Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Arbeidsgruppen kom fram til følgende 11 uønskede hendelser som dannet grunnlag for den videre analysen: 3. Årsaker og sannsynligheter 3.1 Definisjoner Med årsak mener vi det som fremkaller eller forårsaker en uønsket hendelse. Med sannsynlighet mener vi et anslag over hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe.

43 3.2 Årsak til uønsket hendelse For å beskrive sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe, kartlegger vi først mulige årsaker til hendelsene. Uønsket hendelse Skogbrann på Ramtind Brann i bolighus Vik Pipebrann på Dalbotn Båtbrann ved Vennesund Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik.k Brann i fjøs Brekkeidet Brann på Berg skole Bilulykke to personbiler front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren Bussulykke i Baustadhammeren Fv17, flere enn 5 skade Tine Meieri avd Berg Årsak til uønsket hendelse Lynnedslag. Uforsiktig omgang med ild. Gnist fra elektriske installasjoner. Skogsdrift. Pyromani. Har skjedd Feil på fyringsanlegg. Pyromani. Elektriske artikler. Uforsiktig omgang med ild. Renovering/oppussing. Manglende feiing. Feil fyring. Dårlig pipe. Pyromani. Teknisk feil. Feil bruk av utstyr. Pyromani. Elektriske artikler. Uforsiktig omgang med ild. Varme maskiner/kjøretøy. Feil på elektrisk anlegg. Mangelfullt vedlikehold. Uforsiktig omgang med ild. Pyromani. Pyromani. Feil på elektrisk anlegg/artikler. Farlig stoff. Uforsiktig omgang med ild. Fart. Føreforhold. Feil på kjøretøy. Menneskelig svikt. Bevist handling. Rus. Helsesvikt. Fart. Føreforhold. Feil på kjøretøy. Menneskelig svikt. Bevist handling. Rus. Helsesvikt. Fart. Føreforhold. Feil på kjøretøy. Menneskelig svikt. Bevist handling. Rus. Helsesvikt. Elektrisk feil på utstyr. Pyromani. Menneskelig svikt. Selvantenning kjemikalier/silo. Varmgang i utstyr. Uforsiktig omgang meg ild.

44 3.3 Forebyggende tiltak Som et ledd i arbeidet med å beskrive sannsynligheten for at en hendelse skal skje, ser på de forebyggende tiltak som allerede er satt i verk for å redusere sannsynligheten for hendelsen. Uønsket hendelse Skogbrann/ lyngbrann på Ramtind Brann i bolighus Vik Pipebrann på Dalbotn Båtbrann ved Vennesund Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet Brann på Berg skole Bilulykke to personbiler front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg Iverksatte forebyggende tiltak Informasjon.. Forbudsperioder. Informasjon. Branntilsyn/feiing. Informasjon. Tilsyn/feiing. Informasjon. Øvelse på ferjen Informasjon. Øvelser. Bygningsmessige brannforebyggende tiltak. Tilsyn ( 13). Skilting. Informasjon. Informasjon. Tilsyn ( 13). Skilting. Informasjons- holdningskampanjer. Strøing/brøyting. Periodisk kjøretøykontroll. Informasjons- holdningskampanjer. Strøing/brøyting. Periodisk kjøretøykontroll. Informasjons- holdningskampanjer. Strøing/brøyting. Periodisk kjøretøykontroll. Tilsyn. Skilting. Jevnlig brannmenn i bygget. 3.4 Beskrivelse av sannsynligheten Sannsynligheten for de ulike hendelsene rangeres etter frekvens slik: Begrep Frekvens Tallverdi Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år 3 Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10. og hvert 50. år 4 Sannsynlig Mellom en gang hvert år og hvert 10. år 6 Meget sannsynlig Mer enn en gang pr år 9

45 Sannsynligheten for de ulike uønskede hendelsene anses å være slik i fredstid: Uønsket hendelse Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Skogbrann på Ramtind 4 Brann i bolighus Vik 6 Pipebrann på Dalbotn 6 Båtbrann ved Vennesund 4 Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. 3 Brann i fjøs Brekkeidet 4 Brann på Berg skole 3 Bilulykke to personbiler front mot front 6 FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren 6 Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 4 Brann ved Tine Meieri avd Berg 4 Meget sannsynlig

46 4 Beskrivelse av konsekvenser Definisjon konsekvens: Mulig virkning av hendelse. 4.1 Konsekvensreduserende tiltak Før konsekvensene av de ulike hendelsene ble beskrevet, kartlegger vi allerede iverksatte skadereduserende tiltak. Uønsket hendelse Skogbrann på Ramtind Brann i bolighus Vik Pipebrann på Dalbotn Båtbrann ved Vennesund Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet Brann på Berg skole Bilulykke to personbiler front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg Iverksatte skadereduserende tiltak Mulighet for skogbrannhelikopter. Bistand fra nabobrannvesen/sivilforsvaret. Vakt på høytid/helg. Utvidet brannberedskap. Ressursoversikt. Tankbil. Kommunens Beredskapsplan Vakt på høytid/helg. Bistasjon på Bindalseidet, utover lovpålagte krav. One-seven slukkeutstyr. Tilsyn/feiing. Brannalarm. Tankbil. Vakt på høytid/helg. Tilsyn/feiing. Vakt på høytid/helg. Tilgang på båt. Brannvarsling mot 110-sentral. Årlig brannøvelse ( 13- bygg). Automatisk brannseksjonering. Drillet personell. Tankbil. Kommunens Beredskapsplan Vakt på høytid/helg. Alarmanlegg. Tankbil. Gjennomført kjentmannsrunde for brannvesenet. Slokkeutstyr. Årlig brannøvelse ( 13-bygg). Evakueringsplaner. Drillet personell. Øvelser. Slukkeutstyr. Tankbil. Kommunens Beredskapsplan Vakt på høytid/helg. Redningsbil. Ambulanse. Politi. Kriseteam. Vakt på høytid/helg. Redningsbil. Ambulanse. Politi. Kriseteam. Kommunens Beredskapsplan Vakt på høytid/helg. Redningsbil. Ambulanse. Politi. Kriseteam. Tankbil. Seksjonering. Kjentmenn i brannvesenet. Vakt på høytid/helg. Samarbeid med Brønnøy Brannvesen

47 4.2 Konsekvensbeskrivelse De uønskede hendelsene vil kunne medføre er rekke negative konsekvenser. Følgende konsekvenser anses som aktuelle: Uønsket hendelse Skogbrann på Ramtind Brann i bolighus Vik Pipebrann på Dalbotn Båtbrann ved Vennesund Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet Brann på Berg skole Bilulykke to personbiler front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg Konsekvensbeskrivelse Evakuere folk. Økonomiske konsekvenser. Tap av verdier. Skade på eiendom. Informasjonsbehov. Fare for tap av menneskeliv. Oppfølging i forhold til pårørende. Økonomiske konsekvenser. Innkvarteringsbehov. Tap av materielle verdier. Mulig brannspredning. Fare for brannspredning. Fare for tap av menneskeliv. Tap av materielle verdier. Økonomiske konsekvenser. Tap av materielle verdier. Tap av menneskeliv. Økonomiske konsekvenser. Fare for tap av menneskeliv. Oppfølging i forhold til pårørende. Økonomiske konsekvenser. Innkvarteringsbehov. Tap av materielle verdier. Mulig brannspredning. Medietrykk. Kriseteam involveres. Fare for tap av dyreliv. Økonomiske konsekvenser. Risikofylt redningsaksjon. Tap av materielle verdier. Fare for tap av menneskeliv. Oppfølging i forhold til pårørende. Økonomiske konsekvenser. Tap av materielle verdier. Mulig brannspredning. Medietrykk. Kriseteam involveres. Fare for tap av menneskeliv. Tap av materielle verdier. Avvikling av trafikk. Fare for tap av menneskeliv. Tap av materielle verdier. Fare for forurensing. Mulig utfordrende håndtering av farlig stoff. Avvikling av trafikk. Fare for tap av menneskeliv. Tap av materielle verdier. Medietrykk. Kriseteam involveres. Håndtering av pårørende. Fare for tap av menneskeliv. Tap av store materielle verdier. Medietrykk. Håndtering av pårørende.

48 4.3 Konsekvensgradering De ulike uønskede hendelsene grupperes etter skadeomfang med hensyn til mennesker, miljø, økonomiske verdier og drift/produksjon. Følgende begreper benyttes for å beskrive skadeomfanget: Konsekvens Beskrivelse Ufarlig Ingen skader. Ingen forurensing. < ,-. Kortere driftsstans. Farlig Skader som må behandles. Fare for forurensing , ,-. Lengre driftsstans/mulig behov for reservesystemer. Kritisk Alvorlige skader/tap av menneskeliv. Forurensing , ,-. Behov for reservesystemer. Katastrofalt Tap av flere menneskeliv. Ukontrollert forurensing. > ,-. Permanent driftsstans. Følgende tallverdier for konsekvenser legges til grunn når risikomatrisen skal beregnes: Konsekvens Mennesker Miljø Øk. Verdier Drift/produksjon Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Vi ser for oss følgende skadeomfang for de aktuelle uønskede hendelser med hensyn til mennesker, miljø, økonomiske verdier og drift/produksjon: Hendelse Skadeomfang Konsekvensgradering Ufarlig Farlig Kritisk Katastrofalt Skogbrann på Menneske 8 Ramtind Miljø 3 Økonomiske verdier 2 Drift/produksjon 2 Brann i bolighus Vik Pipebrann på Dalbotn Menneske 12 Miljø 3 Økonomiske verdier 6 Drift/produksjon 2 Menneske 12 Miljø 2 Økonomiske verdier 6 Drift/produksjon 2

49 Båtbrann ved Vennesund Brann på Sømna Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet Brann på Berg skole Bilulykke to personbiler front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet Slyngjemyren Bussulykke i Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg Menneske 12 Miljø 6 Økonomiske verdier 4 Drift/produksjon 2 Menneske 16 Miljø 3 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 8 Menneske 8 Miljø 6 Økonomiske verdier 6 Drift/produksjon 8 Menneske 16 Miljø 6 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 8 Menneske 16 Miljø 6 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 2 Menneske 12 Miljø 9 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 2 Menneske 16 Miljø 6 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 2 Menneske 8 Miljø 6 Økonomiske verdier 8 Drift/produksjon 6

50 5 Systematisering av kartlagte forhold Sannsynligheten og konsekvensen av de ulike hendelsene gir til sammen et uttrykk for risikoen. Risikoen uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og drift/produksjon. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensen av uønskede hendelser. 6 Risikoverdi Risikomatrisen gav følgende resultat rangert ut fra høyeste risikoverdi: Hendelse Sannsynlighet x konsekvens Risikoverdi Skogbrann på Ramtind 4x( ) 60 Brann i bolighus Vik 6x( ) 138 Pipebrann på Dalbotn 6x( ) 132 Båtbrann ved Vennesund 4x( ) 96 Brann på Sømna 3x( ) 105 Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet 4x( ) 96 Brann på Berg skole 3x( ) 108 Bilulykke to personbiler front 6x( ) 192 mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet 6x( ) 192 Slyngjemyren Bussulykke i 4x( ) 128 Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg 4x( ) 112

51 7 Rangert risiko Hendelse Sannsynlighet x konsekvens Risikoverdi Bilulykke to personbiler 6x( ) 192 front mot front FV17 Bilulykke, vogntog veltet 6x( ) 192 Slyngjemyren Brann i bolighus Vik 6x( ) 138 Pipebrann på Dalbotn 6x( ) 132 Bussulykke i 4x( ) 128 Baustadhammeren Fv17 Brann ved Tine Meieri avd Berg 4x( ) 112 Brann på Berg skole 3x( ) 108 Brann på Sømna 3x( ) 105 Omsorgssenter på Vik. Brann i fjøs Brekkeidet 4x( ) 96 Båtbrann ved Vennesund 4x( ) 96 Skogbrann på Ramtind 4x( ) 60 8 Kommentarer til resultatet Nedenfor er det gjort noen betraktninger om resultatet av risikovurderingen for det enkelte scenariene. Bilulykke 2 personblier: De siste 10 årene har det vært en ganske stor økning i antall bilulykker. Det har ikke vært dødsulykker, men det har vært nært med flere hardt skadde personer. Det er tydelig at farten har økt sammen med antall biler. Kommunen har i forhold til dette gjort det til fast prosedyre at man gjennomfører klippeøvelser før sommersesongen vært år. Bilulykke, vogntogvelt: Det er et faktum at antall trailere langs veiene øker jevnt. Trailere har overtatt mye av transporten som før gikk lang sjø. En stor del av transporten inn i Sør-Helgeland, kommer via FV17 over Sømna. Dette sammen med store utbygginger har gjort at trailertransporten har økt. Det har vært trailervelt i Sømna siste 10 årene. Dog uten skader på hverken mennesker eller miljø.

52 Brann i bolighus Vik: Her kunne man selvsagt ha tatt med boligbranner i hele kommunen og dette er noe som har skjedd flere ganger siste 10 år. De siste 3 årene har vi imidlertid vært spart for større husbranner. Det har ikke gått menneskeliv tapt på ca 30 år. Det har ikke vært personskade å snakke om de siste 15 år. Pipebrann i Dalbotn: Antall pipebranner har gått sterkt ned de siste 15 årene. Fra at det før var en årlig foreteelse, er det nå flere år mellom hver gang. Dette skyldes nok flere ting som at vi har fått bedre rutiner for feiin og at folk generelt fyrer mindre med ved. Det har også vært stor utskifting av ildsteder til nye. Dette gir lavere røykrørstemperatur og derved også mindre fare for pipebrann. Siste pipebrann var med en gammel ovn. Bussulykke Baustadhammeren: Baustadhammeren er et kjent ulykkespunkt i Sømna kommune. Dette er en skarp sving som ligger i skygge for solen. Her skjer det hvert år utforkjøringer i forbindelse med snøfall. Det er også mye trafikk med skoleungdommer i buss da alle elever i ungdomsskolen fraktes til Vik hver dag. Sømna brannvesen har gjennomført Tass 1, 2 og 3 via Norsk Luftambulanse. Scenariet bussulykke i skolebuss har også vært brukt som katastrofeøvelse. Brann ved Tine Meieri avd Berg: Tine avd Berg er en stor arbeidsplass i Sømnamålestokk. Det arbeider i overkant av 40 personer ved bedriften. Det er også store verdier som befinner seg på lageret. Det er store mengder ferdig ost som står på lageret som er ca 2000m2. En brann ved anlegget kan også føre med seg en lokaliseringsdebatt om anlegget skal ligge på Sømna i fremtiden. Det er derfor stort fokus på brannvern både internt i bedriften og hos Sømna Brannvesen. Brann på skole: Sømna kommune har to skoler. Den ene befinner seg på Berg og den andre på Vik. Begge skolene vil ved utgangen av 2015 være ferdig med en omfattende ombygginger. Disse ombygginger vil lukke alle bygningsmessige avvik ved brannsikkerheten ved bygningene. Berg ble ferdigstilt i Det er godt fokus på brann ved skolene og øvelsene blir avholdt. Brann ved Sømna Omsorgssenter: Omsorgssenteret stod ferdig rehabilitert i Det betyr at det er et moderne bygg hva gjelder brannsikkerhet. Det er dog ikke så nytt at det var krav om sprinkling. Det har vært avholdt kriseøvelser ved omsorgssenteret der en hel avdeling ble tatt ut av drift og «røyklagt».

53 Brann i fjøs: Det har de siste 15 år ikke vært brann i fjøs som har vært i drift. Det er imidlertid et faktum at gårdene blir større og dermed også driftsbygningene. En brann vil derfor kunne få større konsekvenser i dag enn tidligere år. Sømna kommune gir en honnør til bøndene for det arbeidet som er gjort i forbindelse med rehabilitering og brannsikring av driftsbygninger. Båtbrann: Sømna kommune har ingen havn hvor det ligger større skip fast. Det er i kommunen 3 gjestehavner for fritidsbåter og kommunen har også Vennesund Fergeleie hvor MF Lysingen har sin faste havn. Det har ikke vært brann i båt ved kai siste 15 år. Det har imidlertid vært båtbrann på sjøen. Skog/ Lyngbrann: Det har forekommet lyngbranner i kommunen flere ganger de siste 15 år. Tørre vintre har gjort sitt til at faren har vært overhengende, og det har vært nære på. Sommeren 2014 startet et lynnedslag på Ramtind en større lyngbrann som vi jobbet med i 5 dager. En operasjon over så lang tid gav store utfordringer til en liten stab hos kommunen. Her var både Brønnøy brannvesen, Sivilforsvaret, Røde kors og Skogbrannhellikopteret innvolvert i innsatsen.

54

55 Vedlegg 2 Organisasjonsplan Sømna Brannvesen Brannsjef 10,2 % årsverk Forebyggende avdeling leder 10,2 % årsverk (Brannsjefens stedfortreder) Brannforebyggende arbeid 20,3 % årsverk Beredskapsavdeling leder 10,2 % årsverk Feietjenesten (50 % årsverk) Innsatsstyrken 16 mann inkl. min. 4 stk utrykkningsledere Brannsjefen - Andel årsverk beregnes ved å ta innbyggertallet i regionen dividert med innbyggere. Brannsjefens stedfortreder har den samme myndighet som brannsjefen og vedkommende skal til enhver tid kunne gå inn i oppgavene til brannsjefen når denne ikke er til stede. Det bør i det daglige legges til rette for en viss fordeling av oppgavene mellom brannsjefen og dennes stedfortreder. Leder for beredskapsavdelingen- Andel årsverk beregnes ved å ta innbyggertallet i regionen dividert med innbyggere. Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Leder for forebyggende avdeling- Andel årsverk beregnes ved å ta innbyggertallet i regionen dividert med innbyggere. Brannvesenets forebyggende avdeling - minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Brannsjefen er faglig leder av feiervesenet jf. brann- og eksplosjonsvernloven 10. Faglig ledelse av feiertjenesten innebærer at brannsjefen må sørge for at det til enhver tid er kvalifisert personell som utfører de oppgavene feiertjenesten er pålagt. Feiertjenesten skal inngå i det forebyggende arbeidet i kommunen. I større kommuner eller ved interkommunalt samarbeid, bør kommunene vurdere om det kan være hensiktsmessig å organisere feiertjenesten slik at en feiermester har den daglige ledelsen. Feiermesteren skal ha gjennomført opplæring i henhold til mesterbrevloven.

56

57 REGLEMENTER FOR SØMNA KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret sak 50/11.

58 Reglement for Sømna kommunestyre vedtatt av kommunestyret , sak 50/11. I. Valg og sammensetning. Kommunestyret består av 17 medlemmer med vararepresentanter. Det vises til kommunelovens 17 vedr. konstituerende møte i kommunestyre, herunder valg av formannskap, ordfører, varaordfører samt kommunale nemder og ledere av disse. Kommunestyret trer i funksjon f.o.m. det konstituerende møte som holdes innen utgangen av oktober i valgåret. Vedr. utreden suspensjon vises det til kommunelovens 15. Vedr. opprykk og nyvalg vises det til kommunelovens Kommunestyrets virkemåte Kommunestyret er kommunens øverste organ og fatter vedtak i alle saker som ikke er delegert til annet organ. Kommunestyret skal vedta kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner og årsbudsjett, og skal tilsette rådmann, kommunalsjef teknisk og kommunalsjef oppvekst. 3. Forberedelse av saker for kommunestyret Rådmannen sørger for at saker til kommunestyret er forberedt på en forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov, reglementer og andre bindene instrukser gir. Formannskapet gir innstilling i saker vedrørende kommuneplan, økonomiplan, sektorplaner, årsbudsjett og aktuelle tilsettingssaker og ellers i saker etter kommunestyrets bestemmelser. Ordfører sørger for at innstillingen trykkes og sendes kommunestyrets representanter og vararepresentanter, samt de som ellers mottar innkalling, samtidig med innkallingen til kommunestyremøte. Fra samme tid kan pressen og andre interesserte få utlevert innstillingene, dog ikke noen av dem som ordføreren har betegnet som konfidensielle. Har ordfører betegnet en innstilling som konfidensiell, plikter de som har fått den tilsendt, å bevare taushet. 4. Innkalling dokumenter Ordfører kaller sammen i henhold til fastsatt møteplan, eller når ordføreren selv finner det påkrevd, eller minst 1/3 av representantene krever det. Ordfører setter opp saksliste. Innkalling sendes hver representant av kommunestyret og minst halvparten av vararepresentantene for hver liste, rådmannen, kommunerevisjonen, kontrollutvalgets representanter, eldreråd, råd for funksjonshemmede, de politiske partier, kommunalsjefer, avdelingsledere og organisasjonene. Eldrerådet skal ha sakene så tidlig som mulig. Innkallingen skal inneholde oppgave over de saker som skal behandles samt opplysning

59 om tid og sted for møtet. Saksliste og dokumenter som skal behandles sendes ut med 7 dagers varsel. Når det gjelder saker med spesiell innkallingsfrist, kfr. Kommunelovens 44, pkt. 4 og 17. Ordføreren utferdiger kunngjøring om kommunestyrets møte. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet og om hvor saksdokumentene er lagt ut. Samtidig som sakslisten kunngjøres, legges alle sakers dokumenter ut til ettersyn på formannskapskontoret, servicekontoret og kommunens hjemmeside. Dette gjelder likevel ikke dokumentcr som kan unntas etter lov om offentlighet i forvaltningen, forvaltningsloven eller annen lov, og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn kommunestyrets representanter. Slike dokumenter kan kommunestyres representanter gjennomgå på rådmannskontoret. 5. Forfall vararepresentanter. En representant eller cn innkalt vararepresentant som ikke kan møte i kommunestyret på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold melde dette til formannskapskontoret og si fra om forfallsgrunnen. Formannskapssekretæren kaller straks inn vararepresentant. Det samme gjøres dersom det er kjent at noen må fratre som ugild i sak som skal behandles i møte. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder representanten straks forfall til møtelederen. Vararepresentant som er tilstede, eller om mulig blir kalt inn, trer inn etter reglene i kommunelovens 16, Hvilke andre enn kommunestyrets representanter tar del i møtet. Rådmannen tar del i møtet med talerett. Formannskapssekretæren skal være sekretær og føre kommunestyrets møtebok. Andre kommunale tjenestemenn og særlige sakkyndige deltar når ordfører/rådmann eller minst 1/3 av kommunestyremedlemmene finner det nødvendig. 7. Møteleder Åpne eller stengte dører taushetsplikt. Møtet ledes av ordføreren eller varaordføreren. Dersom begge har forfall, velges en særskilt møteleder. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger lovbestemt taushetsplikt. Personalsaker sak alltid behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak for lukkede dører, plikter kommunestyrets representanter, eller de kommunale tjenestemenn og andre som måtte være tilstede, å bevare taushet om forhandlingene.

60 8. Møtets åpning. Til den tid møtet er berammet foretas navneopprop. Er det minste lovlig antall til stede erklærer møtelederen møtet satt. Fra kommunestyret er satt til møtet er slutt, kan ikke noen av forsamlingens representanter forlate møtet uten innvilget permisjon fra møtelederen. Representanter og vararepresentanter som møter etter at møtet er satt, melder seg til møtelederen før de tar sete. 9. Rekkefølgen for behandlingen av sakene - sak som er tatt opp til behandling sak som ikke er nevnt i innkallingen. Er det under oppropet reist innvendinger mot noens rett til å ta sete i kommunestyret, eller tvil om noens forfall, gjør kommunestyret først vedtak om dette. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølge de er nevnt der. Kommunestyret kan vedta annen rekkefølge. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den. Kommunestyret kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendtc sakslisten. Kommunestyret kan også behandle saker som ikke er nevnt i sakslisten, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av stemmeberettiga i kommunestyret motsetter seg dette. Finner møtelederen å måtte avvise en sak utenom kartet, meddeles dette kommunestyret med kort begrunnelse. 10. Inhabilitet. En representant er selv ansvarlig for å avklare sin habilitet, og dette skal skje i så god tid at det er mulig å innkalle vararepresentant. Avgjørelsen om hvorvidt en representant av kommunestyret er inhabil treffes av kommunestyret, uten at vedkommende representant selv deltar. For utfyllende bestemmelser vises til forvaltningslovens 6, jfr. kommunelovens Møtelederens redegjørelse for saken talernes rekkefølge Møtelederen leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen. Innstillingen leses og saken utredes så langt som møtelederen finner det påkrevet. Møtelederen spør om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem.

61 12. Når representantene tar del i ordskiftet. Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at det blir gjort. Talerstol brukes under innlegg replikk kan tas fra salen. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av representantene eller andre. Upassende eller fornærmende adferd eller tale er ikke tillatt. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelse påtaler møtelederen dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan møtelederen frata vedkommende ordet eller ved avstemningen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. 13. Møtelederens stilling under ordskiftet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette på misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen utenfor den utredning som er nevnt i pkt. 10, ta del i ordskiftet med mer en ganske korte innlegg, skal ledelsen av forhandlingene overlates til en annen, jfr. pkt Avgrensing og avslutning av ordskiftet. Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyrct med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Finner kommunestyret at en sak er drøftet ferdig, kan de med 2/3 flertall vedta å slutte ordskiftet om saken. Ved behandlingen av forslag om å korte ned taletiden eller om å slutte ordskiftet, må barc en taler få høve til å ta ordet for og en imot forslaget, hver bare en gang med høyst to minutters taletid. 15. Forslag. Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets representanter og av rådmannen, med mindre særlig lovbestemmelse gir også andre rett til å sette fram forslag. Forslaget skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Går forslaget ut på hvem som skal velges eller ansettes, eller på at den sak som behandles skal utsettes eller sendes til formannskapet eller annet kommunalt organ, eller på at et forslag ikke skal vedtas, kan forslaget gis muntlig. Skriftlig forslag skal undertegnes av forslagsstilleren. Møtelederen refererer forslaget. Har kommunestyret vedtatt satt strek, skal de talere som har tegnet seg før strek er satt, og som har forslag, levere dette til ordføreren. Ordføreren referer forslaget før strek settes.

62 Det skal ikke kunne settes fram eller trekke forslag etter at det er satt strek for debatten. 16. Avstemninger. Når ordskiftet er ferdig, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være med ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom høve til å ta noen annen sak opp tilbehandling. Bare de medlemmer som er tilstede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen for avstemningen er ferdig, og plikter å stemme. Ved valg og ansettelse kan blank stemmeseddel brukes, jfr.kommunelovens 40. Vedtaket treffes av alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av loven. Ved stemrnelikhet i andre saker enn valg, er møtelederens stemme avgjørende. Det vises for øvrig til kommunelovens 35 Avstemninger, 36 Forholdsvalg-listeforslag, 37 Forholdsvalg-valgoppgjøret og 38 Flertallsvalg ansettclser. 17. Prøveavstemning. Før endelig avstemning i en sak, kan forsamlingen vedta prøveavstemninger som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag som det skal stemmes over, delt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes over hver enkelt post eller paragraf,og deretter til slutt- i tilfelle også her etter prøveavstemning over hele innstillingen eller hele forslaget. 18. Stemmemåten. Avstemning iverksettes på en av disse måter. A.Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg imot et forslag som møtelederen setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. B.Ved at møtelederen oppfordrer de medlemmer som er mot et forslag, til å avgi stemmetegn. Når møtelederen bestemmer det, eller en representant krever det holdes kontraprøve. C.Ved sedler uten underskrift. To representanter som møtelederen oppnevner til det, teller opp stemmene. Stemmesedler kan bare brukes ved valg og ved ansettelser. De skal brukes ved slike avstemninger når et medlem krever det. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleder s stemme avgjørende.

63 19. Interpellasjoner.. A.Hver representant av kommunestyret kan fremme interpellasjon som rettes til ordføreren. Slik interpellasjon må være meldt til ordføreren i god tid før møte (minst 6 dager forut) og den skal være skriftlig. Ordføreren skal refererc denne ved møtets åpning. Interpellasjoner behandles i den rekkefølge de er kommet inn. Den videre behandlingsmåte for interpellasjoner er som beskrevet i denne bestemmelsens pkt. b. B.Under behandlingen i kommunestyret får interpellanten inntil 5 minutter til å redegjøre for interpellasjonen. Det gis i tillegg anledning til inntil 1/2 times debatt i forbindelse med interpellasjoner, dersom ikke kommunestyret gjør annet vedtak i de enkelte tilfelle. Blir det ordskifte, skal som regel ikke noen taler ha ordet mer enn en gang, med unntak av ordføreren, rådmannen, interpellanten og ordfører for gruppe eller parti innen kommunestyret. Ordet interpellasjon må være brukt i teksten. Ordfører eller den han anmoder om det, kan likeledes bruke inntil 5 minutter til sitt svar. For øvrig er det høve for kommunestyrets representanter til å delta i ordskiftet, men taletiden er begrenset til 5 minutter. Forslag som settes fram i forbindelse med slik interpellasjon, kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg i mot det. Slik utenfor dagsorden reist sak, behandles etter de oppførte saker. 20. Spørrehalvtime Før kommunestyret tar fatt på behandlingen av sakene på innkallingen, kan hver representant av kommunestyret fremme spørsmål til ordfører om saker som ikke er nevnt på sakslisten. Ordfører og rådmann svarer på spørsmålene. Spørsmål og svar protokolleres på første side i møteboka. 21. Utsendinger Utsendinger fra foreninger, grupper, eller lignende som vil møte for kommunestyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om det til ordføreren senest dagen før møtet. Forsamlingen avgjør om utsendingene skal tas i mot. Blir de mottatt, møter de utenfor møtesalen for et utvalg av kommunestyrets representanter. I utvalget bør så vidt mulig de forskjellige partigrupper være representert. Er ordføreren representert i utva/get, gjør denne tjeneste som leder i dette, ellers velger utvalget selv leder. Etter å ha hørt utsendingen og i tilfelle tatt imot skriftlig utgreiing fra dem, gir lederen i utvalget kommunestyret melding om det som utsendingene har anført. Angår det noen sak på innkallingen, gir utvalgets leder melding når denne sak blir behandlet. Ellers gir lederen melding etter at de saker som er nevnt i innkallingen er behandlet.

64 22. Orden i salen og bygningen. Møtelederen skal sørge for å opprettholde god orden i møtesalen og i bygningen ellers. Møtelederen skal således se til at talerne ikke blir avbrutt eller forstyrret. Hvis tilhørerne (publikum) ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer forhandlingene eller for øvrig opptrer på en måte som strider må god orden, kan møtelederen vise ut vedkommende tilhører eller alle tilhørerne. 23. Føring av møtebok møtets slutt. Kommunestyret fører møtebok for sine møter. Møtebokbladene merkes med sidetall fortløpende og innbindes. I møteboka føres inn for hvert møte møtested og tid, fraværende representanter og møtende representanter og vararepresentanter. Trer noen fra eller til under forhandlingene, føres dette inn slik at en av boka sammenholdt med representantfortegnelsen ser hver som har tatt del i behandlingen av hver sak. Spørsmål fra spørrehalvtimen bokføres på første side i møteboka. For øvrig føres det i møteboka som må til for å vise gangen i forhandlingene, og at vedtaket gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene føres inn i møteboka i rekkefølge for kalenderåret og slik at man kan se hva saken gjelder. Under hver sak føres inn de forslag som er satt fram. Møtelederen eller kommunestyret i tilfelle protest blir reist mot hans bestemmelse, avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Møteboka underskrives av møtelederen og minst to andre medlemmer. Det som er bokført skal leses opp dersom et medlem krever dette. Utskrift av møteboka sendes kommunestyrets representanter, de vararepresentanter som er nødvendig, kontrollutvalgets medlemmer, eldrerådet, råd for fimksjonshemmede, revisjonen, de politiske partier, rådmannen, kommunalsjefer, avdelingsledere og organisasjonene.

65 Reglement for Sømna formannskap Vedtatt av kommunestyret 08091, sak I. Valg og sammensetning Formannskapet består av 5 medlemmer med varamedlemmer. Formannskapet velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Vedr. utreden, suspensjon vises det til kommunelovens 15. Vedr. Opprykk og nyvalg vises det til kommunelovens Saksområdet saksforberedelse Formannskapet avgjør de saker kommunestyre har gitt formannskapet fullmakt til å avgjøre(eget delegasjonsreglement fra kommunestyret til formannskapet) Dessuten skal formannskapet behandle saker som naturlig hører til kommunens drift på skole/kultur/helse/sosial og sentraladministrasjon. Rådmannen sørger for at de saker som legges fram for formannskapet er forberedt på forsvarlig måte og i samsvar med de regler som lov og andre bindende bestemmelser gir. Formannskapet kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg dette. Enhver representant i formannskapet kan rette forespørsel til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten. Formannskapet er: Administrasjonsutvalg (med 2 tilleggsrepresentanter fra organisasjonene), Det faste utvalg for plansaker, klientutvalg og opptaksnemnd for barnehager. I opptaksnemnd for barnehager skal det være 3 medlemmer, og 3 varamedlemmer som henholdsvis velges fra formannskapets medlemmer og varamedlemmer. 3. Møter Innkallinger Saksdokumenter. Formannskapet gjør sine vedtak i møte som holdes når det er bestemt ut fra vedtatt møteplan, når ordføreren finner det påkrevd eller når 1/3 av formannskapets representanter krever det. Ordføreren setter opp saksliste og sender innkalling til hver representant av formannskapet, samt et forsvarlig antall av vararepresentanter. I tillegg sendes saksliste og dokumenter til rådmannen, kommunalsjefer, avdelingsledere, kommunerevisjonen, eldrerådet, råd for funksjonshemmede, leder i driftsstyret, kontrollutvalgets medlemmer, organisasjonene og de politiske partier. Eldrerådet skal ha sakspapirenc så tidlig som mulig. Formannskapet innkalles normalt skriftlig med minst 4 virkedagers varsel.

66 Saksliste og sakens dokumenter legges ut til ettersyn på formannskapskontoret, servicekontoret, og kommunens hjemmeside. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som kan unntas fra offentlighet i forvaltningen eller annen lov, og som ordføreren finner er av den art at de ikke bør bli kjent av andre enn formannskapets representanter. Slike dokumenter kan formannskapets representanter gjennomgå på fonnannskapskontoret. 4. Forfall vararepresentanter En representant eller en innkalt vararepresentant som ikke kan møte i formannskapet på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold melde dette til formannskapskontoret og si fra om forfallsgrunnen. Formannskapssekretæren kaller straks inn vararepresentant. Det samme gjøres dersom det er kjent at noen må fratre som ugild i sak som skal behandles i møte. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder representanten straks forfall til møtelederen. Vararepresentant som er tilstede, eller om mulig blir kalt inn, trer inn etter reglene i kommunelovens 16,pkt Hvilke andre enn formannskapets representanter tar del i møtet. Rådmannen tar del i møtet med talerett, personlig eller ved en av sine underordnede. Han eller den han bemyndiger fører formannskapets møtebok. Andre kommunale tjenestemenn deltar når ordfører/rådmann finner det nødvendig. 6. Møteleder Åpne eller stengte dører - taushetsplikt. Møtet ledes av ordføreren eller varaordføreren. Dersom begge har forfall, velges en særskilt møteleder. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter formannskapets representanter og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene. 7. Rekkefølgen for sakenes behandling. Sak som ikke er nevnt i innkallingen. Sakene som er nevnt i innkallingen behandles i den rekkefølge de er nevnt der. Formannskapet kan vedta annen rekkefølge. Formannskapet kan med alminnelig fiertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte innkallingen. Det kan også treffes vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av forrnannskapets representanter motsetter seg dette. Enhver representant kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på sakslisten.

67 8. Inhabilitet møtelederens redegjørelse for saken talerens rekkefølge. En representant er selv ansvarlig for å få avklart sitt habilitetsforhold, og dette skal skje i så god tid at det er mulig å innkalle vararepresentant. Avgjørelsen om hvorvidt en representant av formannskapet er inhabil treffes av formannskapet, uten at vedkommende representant selv deltar. For utfyllende bestemmelser vises til forvaltningslovens 6, jfr. kommunelovens 40. Møteleder leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen. Innstillingen leses og saken utredes så langt som møtelederen finner det påkrevet. Møteleder spør om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. 9. Ordskiftet og stemmegivningen. Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at dette blir gjort. Forsamlingen eller andre må ikke krenkes i ord eller handling. Upassende eller fornærmende adferd eller tale er ikke tillatt. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, påtaler møtelederen dette. Retter taleren seg likevel ikke etter reglementet, kan møtclederen frata vedkommende ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute for resten av møtet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette på misforståelser fra talerens side. Finner formannskapet at en sak er drøftet ferdig, kan det med 2/3 flertall vedtas å slutte ordskiftet om saken. Forslag kan ikke settes fram av andre enn formannskapets representanter og av rådmannen med mindre særlig lovbestemmelser gir også andre rett til å sette fram forslag. Når ordskiftet er slutt, sier møtelederen fra at saken tas opp til avstemning. Fra da og til den er avgjort ved stemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Bare de medlemmer som er tilstede i salen i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. De kan ikke forlate salen før avstemningen er ferdig og de plikter å stemme. Er saken delt opp eller det skal stemmes over flere forslag, setter møteleder fram forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye se til at talerne holder seg til avstemningsspørsmålet. Viser for øvrig til kommunestyrets reglement.

68 10. Utvidet myndighet i hastesaker. Formannskapet har myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Melding om vedtak truffet i medhold av denne bemyndigelse foreleggcs vedkommende organ i dettes første møte. Kommunelovens 13. //. Deputasjoner. Utsendinger fra foreninger, grupper eller lignende som vil møte i formannskapet og uttales seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest dagen før møtet. Formannskapet avgjør om utsendingene skal tas i mot. Formannskapet kan også ta imot utsendingene i møtesalen. Hver representant i formannskapet kan stille utsendingene spørsmål om faktiske sider av saken, men utsendingene kan ikke ta del i ordskiftet. 12. Foring av møtebok møtets slutt. Formannskapet fører møtebok for sine møter. I møteboka føres inn opplysninger om innkallingen, og for hvert møte føres inn møtested og tid, fraværende representanter og møtende reprcsentanter og vararepresentanter. Trer noen fra eller til under forhandlingene, føres dette inn slik at at av boka kan sees hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. For øvrig føres inn det som må til for å vises gangen i forhandlingene, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Sakene føres kronologisk, og slik at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak føres inn de forslag som er satt fram. Møtelederen eller formannskapet i tilfelle protest blir reist mot hans bestemmelse avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Etter hvert møte tas utskrift av møteboka. Utskrift av møteboka sendes formannskapets representanter, de vararepresentanter som er nødvendig, kontrollutvalgets medlemmer, revisjonen, eldrerådet, råd for funksjonshemmede, leder i driftsstyret, organisasjonene, de politiske partier, rådmannen, kommunalsjefer og avdelingsledere.

69 Delegasjonsreglement til formannskapet/ordfører. Vedtatt av kommunestyret , sak 50/11 Dette reglementet regulerer avgjørelsesmyndigheten til formannskapet. Reglementet er fastsatt i medhold av kommunelovens bestemmelser og i medhold av særlover for kommunal myndighetsutøvelse. Kommun estyrets myndighetsområd e. Kommunestyret er etter kommunelovens 6 det øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Høringsuttalelser i saker av statlig eller fylkeskommunale interesse legges fram for formannskapet, som tar stilling til om saken skal behandles og evt. Hvem som skal avgi uttalelsen. Høringsuttalelser som er avgitt administrativt legges fram for formannskapet som referatsak. Aksjeselskap og foretak som er heleid av kommunen rapporterer til kommunestyret sammen med tertialrapporteringen. Delegasjon felles bestemmelser. I medhold av kommunelovens 10, nr 2 delegerer kommunestyret til formannskapet å fatte vedtak i de saker som gjelder formannskapets arbeidsområdet unntatt der avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret selv eller er lagt til andre organer. Formannskapet kan delegere videre til rådmannen. Delegasjon til formannskapet. Delegasjon etter Kommuneloven. Formannskapet er kommunens økonomiutvalg. Formannskapet skal etter 8.3 behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet skal innstille overfor kommunestyre alle overordna planer hvor disse berører økonomiplanene, som f,eks budsjettreguleringer. Formannskapet kan vedta å sende en sak til kommunestyret selv om formannskapet har delegert myndighet i saken. I medhold av 8.3 delegerer kommunestyret til formannskapet å treffe avgjørelser i alle saker unntatt der avgjørelsesmyndigheten er lagt til kommunestyret selv.. medhold av 13 delegeres formannskapet utvidet myndighet i hastesaker. Delegasjon etter særlov Alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27, revidert Kommunestyrets myndighet til å gi bevilling til å fastsette tid for salg og skjenking blir delegert til formannskapet.

70 Formannskapet delegeres myndighet til å være kommunens kontrollutvalg for kontroll av salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Serveringsloven av 13.juni 1997 med endringer. Formannskapet delegeres myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak i samsvar med lovens bestemmelser. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Valgloven. Fonnannskapet er valgstyre. Plan og bygningsloven Formannskapet er kommunens faste utvalg for plansaker etter 9-1. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Havneloven Dette må sjekkes med nis og edm. Vegloven Formannskapet er kommunens vegstyremakt etter lovens 9, 3.1edd. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen Vegtrafikkloven. Formannskapet tillegges myndighet etter vegtrafikkloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Opplæringsloven Formannskapet tillegges all myndighet etter opplæringsloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen Voksenopplæringsloven Formannskapet tillegges all myndighet etter voksenopplæringsloven så langt loven tillater. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Barnehageloven Formannskapet tillegges all myndighet etter barnehageloven så langt lover tillater. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Sosialtjenesteloven. Formannskapet tillegges all myndighet etter sosialtjenesteloven så langt loven tillater.

71 Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Tobakkskadeloven. Formannskapet tillegges all myndighet etter tobakkskadeloven så langt loven tillater. Formannskapet som administrasjonsutvalg. I henhold til kommunelovens 25 er administrasjonsutvalget kommunens partsammensatte utvalg og har den myndighet som følger av dette. Det vises for øvrig til delegasjon til rådmannen. Delegasjon til ordfører Ordføreren har fullmakt til å utnevne settekommune/rådmann ved inhabilitet hos rådmannen i Sømna.

72 REGLEMENT FOR SØMNA KLAGENEMD Vedtatt av kommunestyret , sak 50/11 1. Oppnevning, medlemmer mv. Klagenemnda skal ha 7 faste medlemmer pluss varamedlemmer. Klagenemndas medlemmer velges av og blant kommuncstyrets medlemmer,(6 faste og 1 vararepresentant) Valget følger den kommunale valgperiode. Kommunestyret velger selv leder og nestleder, jfr. kommunelovens 10 punkt 3. Hvis medlemmene av klagenemnda trer endelig ut eller får varig forfall, velges nytt medlem selv om det er valgt varamedlem. Er klagenemnda valgt etter reglene om forholdstallsvalg, skal det suppleres fra den gruppe som står bak den uttredende, jfr. kommunelovens 16, 4. ledd. 2. Møter, vedtaksførhet Klagenemnda skal ha møte når leder finner det påkrevd eller når minst 2 medlemmer krever det. Klagenemnda innkalles normalt med 8 dagers skriftlig varsel. Dokumentene sendes til medlemmer og varamedlemmer. Klagenemnda er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelsen treffes med alminnelig fiertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Formannskapssekretæren er sekretær for nemda. Det skal føres møtebok. Utskrift av møteboka sendes til medlemmer og varamedlemmer av klagenemnda, samt kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Klagenemnda utpeker i møtet 2 representanter til å undertegne møteboka. Møtene holdes for åpne dører, men lukkes ved behandling av saker unntatt fra offentlighet. Medlemmer og varamedlemmer har taushetsplikt, jfr. personopplysningsloven av 14. april 2000 nr. 13, og forvaltningslov 13-13f. 1. Forvaltningslov GENERELT OM KLAGERETT Kapittel VI i forvaltningsloven har bestemmelser om forvaltningsrettslige klager og omgjøring (fv1. 35).

73 Enkeltvedtak kan påklages med mindre det er unntak i lov eller forskrift, se forvaltningsloven 28 første ledd. 2. Klagerett til særskilt kommunal klagenemnd 1 de tilfeller hvor det ikke finnes særskilte hjemler som sier hvem som er klageinstans ved kommunale vedtak, og myndigheten heller ikke er delegert direkte fra et statlig organ, skal klager avgjøres av en særskilt klagenemnd i kommunen. 3. Aktuelle besluttende vedtaksorganer Klagebehandlingen gjelder klager på enkeltvedtak fattet av administrasjonen, formannskap, driftsstyre, fast utvalg for plansaker, næringsstyre, naturresurssutvalg, klientutvalg, takstutvalg og andre folkevalgte organer. Unntak er hvor klageadgangen er nærmere regulert av særlovgivningen der staten er klageinstans. Klageinstans for enkeltvedtak fattet av kommunestyret er delegert til fylkesmannen. 4. Enkeltvedtak Klagenemnda behandler enkeltvedtak Enkeltvedtak er etter definisjon i fvl. 2b et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et bestemt antall juridiske eller fysiske personer. 5. Klagefrister og framsettelse, oversitting av klagefrist (fv1. 29,30 og 31) og avvisning Etter forvaltningsloven 29 er klagefristen tre uker fra det fidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagefristen avbrytes hvis parten ikke har fått begrunnelse og ber om dette. Ny klagefrist løper fra det tidspunktet parten mottar begrunnelse. Forvaltningsloven 30 har bestemmelser om når klagen må være framsatt avgitt til spesielle instanser (som posten) før fristen utløper. Bestemmelsen i forvaltningsloven 31 om avvisning betyr at klagen ikke tas opp til realitetsbehandling. Når kan klagen avvises? Klagen skal avvises dersom det ikke er klageadgang på vedtaket, dvs, at det ikke er et enkeltvedtak. Klagen kan avvises dersom klagefristen er oversittet, men kan likevel etter omstendighetene tas til klagebehandling, jf. 31 om oppreisning. Dersom klagen avvises, skal det fattes et avvisningsvedtak, jf. 33 andre ledd. Et avvisningsvedtak er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. 2 tredje ledd. - Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn et år siden vedtak ble truffet.

74 1. Underinstans UNDERINSTANS - BEHANDLING AV INNKOMMET KLAGE PÅ ENKELTVEDTAK Klagen skal settes fram for det organct som har truffet vedtaket (underinstansen), se 32 a) og 33. Hvis klagen ikke oppfyller de vilkår som 32 stiller, skal saken likevel tas til klagebehandling dersom forvaltningsorganet har grunn til å tro at erklæringen er ment som en klage se 32 tredje ledd. 2. Underinstansen behandling av innkommet klage på enkeltvedtak - fv1 33 Bestemmelsen i fv1. 33 regulerer og hjemler forhold som er mer omfattende enn forberedelse i klagesak slik paragrafoverskriften tilkjennegir. Bestemmelsen gir også underinstansen kompetanse til selv å omgjøre tidligere vedtak se andre ledd. a) Underinstanser og avvisning Dersom vilkårene for å behandle saken ikke er til stede, plikter underinstansen å avvise saken, jfr Slike vedtak er cnkeltvedtak og kan påklages av parten og er gjenstand for klagebehandling på vanlig måte, se fv1. 2 tredje ledd. b) Realitetsbehandling i underinstans Hvis klagen skal tas opp til realitetsbehandling, avgjøres saken uten ugrunnet opphold. Må det antas at det vil ta mer enn en måned før saken vil være avgjort, skal underinstansen gi parten et foreløpig svar så snart som mulig, se forvaltningsloven 11 a). Underinstansen vurderer om den finner grunn til å omgjøre vedtaket. Det kan være nødvendig å innhente ytterligere opplysninger i saken. Underinstansen kan henvende seg til parten og gi en kort frist for å komme med opplysninger som mangler, dersom det må antas at parten kan frambringe opplysninger. Dersom vilkårene i er oppfylt, eller det gis oppreisning etter 31, skal underinstansen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Underinstansen kan opprettholde vcdtaket eller endre vedtaket til nst for arten. Klageren forespørres om han/hun opprettholder klagen hvis det bare gis delvis medhold. Hvis underinstansen opprettholder sitt opprinnelige vedtak, skal saken oversendes til den særskilte klagenemnda så raskt som mulig. Får klageren bare delvis medhold, foreligger det et nytt vedtak med klagerett. c) Sekretær for klagenemnda må påse at underinstansen har gjennomført en tilfredsstillende saksbehandling før oversendt klagesak til nemnda blir fremlagt for behandling i denne. Sekretæren skal også påse at en klagesak som skal til statlig klageorgan blir ekspedert dit.

75 d) Forvaltningslovens 35 har bestemmelser om omgjøring av vedtak uten at det er påklaget. Et forvaltningsorgan kan omgjøre et tidligere vedtak hvis vedtaket er beheftet med slike feil mv. at omgjøring kan finne sted uten at vedtaket er påklaget. Iv SAKSBEI1ANDLINGEN I KLAGENEMNDA OG NEMNDAS KOMPETANSE 1. Klagen sendes klagenemnd - Fv1 34 Dersom underinstansen ikke har omgjort det påklagde vedtaket, sendes klagen til klageinstansen. Underinstansen skal sende kopi av sin uttalelse til klageinstansen til klageren (fierde ledd). Dette er en viktig rettssikkerhetsregel. Begrunnelsen er at klageren skal gis anledning til å kontrollerc disse opplysningene og komme med sin versjon av saken til klageinstansen. 2. Den kommunale klagenemnds kompetanse Klage på enkeltvedtak fattet av kommunale, administrative eller politiske organer (med unntak av kommunestyret), skal behandles av den kommunale klagenemnda. a) Prøve alle sider av saken Forvaltningsloven 34 har bestemmelser om klageinstansens kompetanse. Etter bestemmelsens andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken. Det innebærer at klageinstansen skal vurdere lovanvendelse, eventuelle saksbehandlingsfeil, de skjønnsmessige vurderinger og fakta. Klageinstansen skal også ta hensyn til nye omstendigheter i saken. b) Endre vedtak til skade for parten Klageinstansen kan også, med visse begrensninger, endre vedtaket til skade for parten. Hvis det vil ta over tre måneder å fatte avgjørelse i saken, må underinstansen eller klageinstansen innen utgangen av fristen sørge for å sende melding til parten om at det kan blir foretatt omgjøring til skade for ham/henne. c) Kompetanse De fullmakter den særskilte klagenemnda har etter forvaltningsloven 34, er meget omfattende. Klageretten vil ikke omfatte enerelle vedtak eller forskrifter, som avgiftsregulativ, reglementer, generelle rettigheter eller rettigheter til en ubestemt krets. Se her forvaltningsloven 37 og 38. Se også kommuneloven 59 om lovlighetskontroll der denne type vedtaks lovlighet kan bringes inn for Fylkesmannen. 3. Behandlingsprosedyre i kommunal klagenemnd a) Oversendelse

76 Underinstansen sender klagesaken med sakens dokumenter til klagenemnda. Oversendelsen skal inneholde sammendrag over sakens fakta m.v. sammendrag der det angis hva saken gjelder henvisning til aktuelt regelverk og underinstansen behandling hvilken instans som har truffet vedtak vedtakets hjemmel, innhold og dato Den forståelse av regelverk og de skjønnsmessige vurderinger underinstansen har lagt til grunn, må komme fram. Klagen og klager Det må gå klart fram hvem klageren er, om denne er klageberettiget samt dennes eventuelle status som klager («part» eller andre med «rettslig klageinteresse»). Videre må det angis når klagen er framsatt samt konstatering av hvorvidt klagefristen er overholdt, eventuelt om det kan finnes grunner til å gi oppsettende virkning etter forvaltningsloven 31. Etter et år kan saken ikke behandles som klagesak se 31 tredje ledd.. Underinstansen vurdering av klagen Det skal opplyses om den undersøkelsen underinstansen har gjort av klagen etter forvaltningsloven 33 første og andre ledd, og hvorfor underinstansen opprettholdt tidligere vedtak, og en kort begrunnelse for dette. b) Kan resultere i Klageinstansen vurderinger kan resultere i at den kan avvise klagen, selv om underinstansen er kommet til et annet resultat. Dersom klagen skal behandles, skal klageinstansen påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Klageinstansen kan be underinstansen om å utrede saken ytterligere før nemnda fatter vedtak. Klageinstansen prøving kan resultere Underinstansens vedtak stadfestes. Underinstansens vedtak oppheves og sendes tilbake til underinstansen for ny behandling. Klageinstansen treffer nytt vcdtak til gunst eller til skadc for klageren. Klagevedtak til skade for parten kan bare skje på visse vilkår, se forvaltningsloven 34 tredje ledd om tremånedersfristen. Etter forvaltningsloven 28 første ledd andre setning kan klageinstansens vedtak ikke påklages. Dette gjelder også der klageinstansen har avvist en sak, se pkt. f). c) Underretning Klagenemnda (sekretariatet) har ansvaret for å underrette parten om klagenemndas avgjørelse ved å sende avgjørelsen med begrunnelse til parten. Som vedtaksinstans i saken bør underinstansen også forsikre seg om at parten er blitt underrettet om resultatet av klagebehandlingen. d) Klagebehandling vedtak til skade for klager

77 Forvaltningsloven 27 tredje ledd sier at hvis gjennomføringen av vedtaket kan tenkes å skje til skade for parten, plikter klageorganet å gjøre parten oppmerksom på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes inntil klagesaken er avgjort, se fv e) Klagemotpart Under saksutredningen, klagebehandlingen i underinstans og i den særskilte klagenemnd kan det framkomme forhold som viser at saken har en motpart/klagemotpart. Saksbehandlingsinstansene har plikt til å avklare og vurdere disse forholdene i saken. f) Kommunelov 59 - lovlighetskontroll Klageinstansens vedtak i klagesaker kan som hovedregel ikke påklages. Dette er likevel ikke til hinder for at vedtaket i klagenemnda kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll etter kommunelovens 59. Frist for lovlighetskontroll er 3 uker fra vedtak er fattet. KORT OM KLAGE TIL STATLIG KLAGEINSTANS De aktuelle særlover vil angi statlig klageinstans. Dersom et enkeltvedtak som er fattet av kommunalt organ og som er påklaget, ikke endres etter den kompetanse underinstansen har etter forvaltningsloven 33, skal klagesaken etter forberedelse i underinstansens organer oversendes til statlig klagebehandling etter særskilte klagebestemmelser i særlovgivningen. Eksempel: Plan og bygningslovens 15 påviser et prinsipp der underinstansen i en klageomgang etter en delegasjonsfullmakt, skal forelegge klagen for det organ som har gitt fullmakten før klagen sendes statlig klageinstans. Man får her en to-leddet underinstansbehandling. De aktuelle særlover vil angi hvilken statlig klageinstans som skal være adressat der underinstansen ikke selv endrer tidligere fattet vedtak, se forvaltningsloven 33, eller der underinstansen avviser klagen. De ulike klageordninger som er etablert etter særlovgivningen er opprettholdt ved endring som ble gjennomført i forvaltningsloven 28 andre ledd. Denne klageordning til statlige organer etter særlov må ikke forveksles med legalitets-/ lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 nr. 5.

78 DELEGASJONSREGLEMENT FOR RÅDMANNEN Vedtatt av komrnunestyret , sak 50/11, endret f.sak 82/13, ref. K-sak 17/ Kommuneloven Med hjemmel i 23.4 i kommuneloven gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å ta avgjørelse i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell og/eller politisk betydning, og som ikke er delegert til andre organer. Hvis en sak er av prinsipiell betydning skal han legge den fram for formannskapet til avgjørelse. 2. Personalsaker 2.1 Det delegeres til rådmannen å foreta tilsetting i alle stillinger hvor slik delegasjon ikke er lagt til partsammesatt utvalg. 2.2 Det delegeres videre til rådmannen å - fastsette ansvars og arbeidsbeskrivelser fastsette lønnsansiennitet - konstituere i stillinger og - å si opp ansatte i alle stillinger etter vedtak i politisk organ Avskjed fra stilling regnes ikke som kurant sak og skal avgjøres av partsammensatt utvalg. 2.3 Det delegeres til rådmannen å omgjøre stillinger innenfor rammen av det antall stillingshjemler som kommunestyret har godkjent, og innenfor vedtatt budsjettramme. 2.4 Rådmannen har myndighet til å ta enhver ansatt ut av tjeneste ved permisjon, med øyeblikkelig virkning, ved mistanke om misligheter i tjenesten eller straffbare forhold. 2.5 Det delegeres til rådmannen å avgjøre søknader om permisjoner i.h.h.t. reglement, - behandle/innvilge permisjon utover permisjonsreglementets bestemmelser mot full innarbeidelse av permisjonstiden eller trekk i lønn - godkjenne opplegg for ferieavvikling - godkjenne bruk av egen bil i tjenesteoppdrag - ta stilling til telefongodtgjørelse/tjenestetelefon -avgjøre adgang til ekstraarbeid utenom hovedstilling ta stilling til tvister om tolkning og praktisering av avtaler, reglement og andre forskrifter som gjelder tilsettings, lønns og arbeidsvilkår for kommunens ansatte. 2.6 Dette delegasjonsreglementet skal ikke medføre endringer i arbeidstakerens medbestemmelse og rettigheter i henhold til lov og avtaleverk. 3. Forvaltning av kommunale eiendom 3.1 Det delegeres til rådmannen å disponere kommunens bygnings- og boligmasse og - å foreta salg av overflødig eller utrangert utstyr når påregnelig verdi i det enkelte tilfelle ikke overstiger kr (ti tusen) - frafalle kommunal pant for lån og vike prioritet for pantesikkerhet i boligeiendommer, boligtomter og andre grunneiendommer, når dette er nødvendig for å kunne finansiere de tiltak vedkommende eiendom forutsetter, herunder foreta refinansiering av eiendommen. 4. Andre oppgaver 4.1 Det delegeres til rådmannen å - fordele økonomisk støtte til politiske partier etter vedtak i kommunestyret sak 19/06. - beregne/fordele økonomisk støtte til trossamfunn etter gjeldende regler og "Lov om trudsomssamfunn og ymse anna"

79 - godkjenne godtgjørelse og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for kommunale ombudsvalgte etter reglement fastsatt av kommunestyret - gjøre vedtak i saker om parkeringsstillatelse for forflytningshemmede, i medhold av "Forskrift om parkering for forflytningshemmede" av 31.mai Budsjett og økonomisaker 5.1 Med hjemmel i forskrifter av 27.oktober 1993 og 15.desember 2000 fastsatt av Kommunaldepartementet, gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å foreta endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedtaket i K-sak 69/2000. Rådmannen har også fullmakt til å se under ett utgiftsposter for lønn og inntektsposter for refundert sykelønn. Tilsvarende fullmakt gjelder for andre utgifter/inntekter av mindre omfang. 5.2 Rådmannen har fullmakt til å fatte vedtak i forbindelse med søknader fra organisasjoner og lignende om økonomisk støtte innenfor en ramme i det enkelte tilfelle på kr ,-. Denne fullmakt gjelder for saker av ikke-prinsipiell karakter, og ikke for eventuelle tilskudd til partipolitiske organisasjoner. 5.3 Det delegeres til rådmannen å ta stilling til bruk av avsatte øremerkede midler fra staten til kommunen (bundne driftsfond) til forutsatte formål Det delegeres til rådmannen å godta anbud på kommunale bygge- og anleggsoppdrag under forutsetning av at dette ligger innenfor vedtatt budsjett og godkjent kostnadsoverslag dersom ikke annet er bestemt. 5.5 Det delegeres til rådmannen å godkjenne pristilbud på leveranse av varer og tjenester til kommunen for de tilfeller slik godkjenning måtte være kurant. 5.6 Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak om å avskrive uerholdelige fordringer i kommuneregnskapet vedrørende kommunale avgifter og betaling for kommunal tjenesteproduksjon, innenfor en beløpsgrense på kr ,- i forhold til en enkeltperson eller hustand. SÆRL OVER 6. Plan og Bygningsloven av 14.juni 1985, senest 2010, I medhold av PBL 8 foretas følgende delegering til rådmannen a fremme eventuell søknad til departementet om forlenget virkningstid for kommuneplanens arealdel. b m gi tillatelse til deling av eiendom i regulert område. c godkjenne vannforsyning d godkjenne adkomst og avløp e godkjenne adkomst til godkjent tomt f godkjenne bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense g gi pålegg om skadd byggverk h. Gi byggetillatelse i medhold av paragrafene 20-1 til og med og 2 om kontroll med byggearbeid j til og med 5 om godkjenning av ansvarshavende. k om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse om sikringstiltak, utstyr for byggearbeid m a om heis, rulletrapp og rullebånd n om skilt og reklame. Delegasjonen gjelder ikke krav om fjerning.

80 o. Det delegeres til rådmannen å underskrive byggemeldinger på vegne av kommunen p. Det delegeres til rådmannen å tildele boligtomter i regulerte boligområder 7. Lov om eierseksjoner av a. Kommunens myndighet etter eiendomsseksjoneringsloven mht å gi tillatelse til seksjonering delegeres til rådmannen b. Saker som ikke er av prinsipiell betydning delegeres til rådmannen. 8. Grannelova av Rådmannen gis fullmakt til å opptre på kommunens vegne i naboforhold 9. Vegloven av 21.juni 1963 Med hjemmel i veglovens 9, 4.1edd, delegeres det til rådmannen å opptre som vegstyremakt for kommunale veger i alle saker av kurant karakter som: a. avkjørsler og dispensasjon fra byggebestemmelser b. bruksklasse, totalvekt og akseltrykk c. maksimal kjørebredde og vogntogledelse osv. d. i medhold av veglovens 33 behandle søknader om plassering og oppsetting av reklameskilt eller lignende innretning ved kommunale veg, gate eller plass. Delegasjonen gjelder ikke pålegg om fierning av allerede oppsatte reklameskilt og lignende. 10. Vegtrafikldoven 8.juni 1965 Kommunestyrets/formannskapets myndighet etter forskrifter om offentlige trafikkskilt delegeres til rådmannen. 11. Forurensingsloven Kommunestyrets myndighet i alle saker av kurant karakter etter følgende bestemmelser delegeres til rådmannen - 22, 2.1edd, omlegging og utbedring av stikkledning - 23, 1. Og 2.1edd, bestemme at avløpsvann kan ledes inn i annen manns avløpsanlegg - 26, siste ledd, utkobling av slamavskiller, - 35 avfall ved utsalgssteder m.v pålegg om opprydding - 47 pålegge noen å stille til rådighet utstyr og personell - 48 utøve tilsyn - 49 gi pålegg om opplysninger - 50 foreta gransking - 51 gi pålegg om undersøkelser - gi pålegg om opprydding og fjerning av motorkjøretøy eller andre lignende gjenstander etterlatt i strid med lovens 28, jfr lovens 74 om gjennomføring ved forurensingsmyndigheten 12. Forskrifter gitt i medhold av forurensingsloven. Kommunestyrets myndighet etter forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg m.v. av 8.juli 1992, 6 delegeres til rådmannen. Videre delegeres følgende myndighet til rådmannen: - gi tillatelse til bruk av slam - gjøre unntak fra slamforskriften 8 og 11 når særlige grunner taler for det - avgjøre søknader om utslippstillatelse - nekte bruk av petroleumsbaserte avfettingsmidler føre tilsyn med at forkriftens 1-6 overholdes. Det samme gjelder myndighet etter forurensingslovens 18, jfr. 9.

81 13. Matrikkelloven Rådmannen kan på vegne av kommunen, rekvirere utført kart og delingsforretning når dette skjer i samsvar med gyldig vedtak eller godkjent plan, og saken ellers kan ansees som kurant. Rådmannen har fullmakt til å møte på vegne av kommunen ved kart- og delingsforretninger. 14. Lov om brannvern, 5.juni I medhold av 6, 4.1edd, i brannloven blir kommunestyrets myndighet etter loven, forskrifter og vedtekter, delegert til brannsjef. 15. Lov om eksplosive varer 14.juni 1974 Kommunestyrets/formannskapets myndighet etter 7-4 og 9-2 i forskriftene, blir delegert til brannsjef, jfr. 36 i loven. 16. Lov om brannfarlige varer 21.mai Kommunestyrets myndighet delegeres til brannsjef 17. Forskrift om bygging av jordrenseanlegg. Kommunestyrets oppgaver etter 3,4 og 6 i forskrift av 8.april 1994 fra Fylkesmannen i Nordland om faglige kvalifikasjoner for ansvarshavende for bygging av små jordrenseanlegg delegeres til rådmannen. 18. Vassdragsloven Det delegeres til rådmannen å være kommunal kontaktperson i saker om forebyggingsog/ eller flomsikringstiltak. 19. Opplæringsloven av 1998, sist endre Følgende avgjørelsesmyndighet delegeres til rådmannen Alle beslutninger av ikke politisk/prinsipiell karakter i medhold av opplæringsloven og dennes forskrifter. - beslutninger vedr. alminnelige elevforhold i tilknytning til karakter, fag og permisjoner m.m. - tildeling av stipend og godkjenning av opplegg for etter- og videreutdanning i henhold til reglement - tildele ressurser til spesialundervisning i samsvar med godkjent budsjett. - fordeling/omfordeling av timeressurser mellom skolene innenfor rammene for vedtatt budsjett -godkjenning av skoleruter - avgjøre søknader om skoleskyss etter gjeldende regler. 20. Barnehageloven , sist endret Følgende beslutningsmyndighet delegeres til rådmannen: Ta beslutning i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter bl.a. - godkjenne nye barnehagetilbud/arealer - godkjenne opptak i medhold av til enhver tid gjeldende vedtekter - fastsette barnehageruter -avgjøre søknader om fritak for foreldrebetaling fordele kommunale midler mellom ikkekommunale barnehager - tildeling av barnehageplasser som personal- administrative tiltak 21. Lov om voksenopplæring av 2009, sist endre Følgende myndighet delegeres til rådmannen: Ta beslutning i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter bl.a. - tildeling av spesialundervisning innenfor vedtatt budsjett

82 22. Lov om folkebiblioteker av Det delegeres til rådmannen å ta avgjørelser i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter. 23. Kultursektor Det delegeres til rådmannen å ta avgjørelser i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter. Det delegeres videre til rådmannen å være kommunal godkjenningsmyndighet for ferdigstillelse av anlegg for utbetaling av tippemidler og samfunnshusmidler. 24. Pleie rehabilitering og omsorgssektoren. Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak i følgende saker: a. foreta beregning av hva den enkelte bruker skal betale for opphold i kommunal institusjon, jfr. Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. 26.april b. Inntak og utskriving av brukere/leietakere i kommunale institusjoner, trygdeboliger, omsorgsboliger og bokollektiv c. Tildeling av pleie- og omsorgstjenester, jfr. Lov om kommunehelsetjenesten og Lov og Sosiale tjenester. d. Foreta beregning av den enkelte brukers betalingssats for pleie- og omsorgsstjenester innenfor betalingsregulativ vedtatt av kommunestyret/formannskap. 25. Sosialsektoren Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak i alle klientsaker i medhold av følgende lover: a. lov om sosiale tjenester av b. lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen av Startlån, tilskudd, sosiallån m.v. Videre delegeres følgende vedtaksmyndighet til rådmannen -foreta låneutmåling av Husbankens startlån og tilskudd - frafalle kommunale fordringer, som formidlingslån, sosiallån eller andre lån, når dette er nødvendig del av en gjeldsordningsløsning, Rammen for slikt frafall settes til inntil kr ,- i det enkelte tilfelle. 27. Kommunehelsetjenesten Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter. 28. Straffeloven a. Med hjemmel i 7, 5 ledd, i straffeloven har rådmannen myndighet til på vegne av kommunen å kreve påtale i alle saker som gjelder innbrudd, hærverk og skade på kommunal eiendom eller anlegg. b.tyveri av kommunal eiendom eller løsøre, og ellers i de tilfeller der omsynet til hurtig etterforskning krever rask påtale. Denne myndigheten kan ikke videreføres. 30. Serveringsloven av med endring Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak i type saker som ikke er av prinsipiell betydning. Unntatt fra denne delegasjonen er lovens om forskrift om åpningstider om å innskrenke åpningstid - 19 om tilbakekalling av bevilling 31.Alkoholloven Følgende avgjørelsesmyndighet delegeres til rådmannen , Utstede bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk for enkeltanledning. Gi tillatelse til, for enkelt anledning, at gitt bevilling nyttes utenfor fastsatt skjenkested

83 - 4-4 gi tillatelse til forlenget skjenketid, for enkelt anledning, med inntil 2 timer den enkelte dag c Rådmannen godkjenner styrer og stedfortreder. - Rådmannen gir tillatelse til å benytte ambulerende skjenkebevillinger i henhold til rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette punktet foreslås tatt inn. 32.Miljovern Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak i alle saker av ikke politisk/prinsipiell karakter. 33.Lov av 15.mai 1992 om Lakse og innlandsfiske. Under henvisning til Lov om lakse- og innlandsfiske og til Miljøverndepartementets rundskriv av 19.januar 1996, delegeres følgende oppgaver og myndighet til rådmannen: - 12 om tiltak i krisesituasjoner ved akutt forurensing eller andre akutte miljøforstyrrelser - 15 andre ledd, første setning om merking av sonegrenser i elv - 31 tvist om grenser/fastsetting av grenser for fiske-rett i sjø eller vassdrag - 36 om gjenoppretting av friløp i vassdrag - 47 andre ledd, c, om å ta vare på verdien av ulovlig fanget fisk 34. Forskrift om fiskeravgift av 15.juni Følgende oppgaver og myndighet delegeres til rådmannen: 3 om dispensasjon fra kravet om fiskeravgift. 35. Lov 10.juni 1977 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak på vegne av kommunen i følgende saker: - søknad om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark, lovens 6 og nasjonal forskrift 5 og 6, når søknaden etter rådmannens vtirdering udiskutabelt ligger innenfor gjeldende regelverk om formål som det kan gis dispensasjon for. - utføre forberedende klagebehandling jfr. lovens 6 og nasjonal forskrift 7 om klageadgang, og forvaltningslovens 33 om saksforberedelse i klagesak. - sende oppgave til Fylkesmannen over saker etter nasjonal forskrift 5 og 6 senest 3.juni og 31.desember hvert år, hhv. for vinter- og barmarkssesongen(nasjonal forskrift 7) - gi veiledning og informasjon om motorferdsel i utmark - generelle forvaltningsoppgaver til publikum 36. Viltloven 29.mai 1981 Følgende oppgaver delegeres til rådmannen - behandle og avgjøre søknader om felling av skadedyr, hjortevilt og småvilt, jfr. viltlovens 13 og 14 og til enhver tid gjeldende skadefellingsforskrift. - sørge for ettersøk og ivaretakelse av skadet vilt, jfr. hjorteviltforskriftens levere fellingsstatistikk for storvilt, jfr. hjorte- viltforskriftens 23 - samle inn og levere "sett elg" og nærmere definert biologisk materiale fra elgjakta, jfr. hvorteviltforskriftens 23 - behandle søknader om innfangingstillatelse for livdyr (hjortevilt) for oppdrett i samsvar med til enhver tid gjeldene forskrift om oppdrett av hjortevilt i innhegning. - bidra til å få gjennomført jegerprøvens teoretiske eksamen i samsvar med til enhver tid gjeldende forskrift - vurdere og avgjøre søknader om unntak fra kravet om ettersøkshund i samsvar med til enhver tid gjeldende forskrift 37. Landbruksforvaltningen Det delegeres til rådmannen å fatte vedtak og uttalelser å vegne av kommunen i henhold til folgende lover og forskriftene avledet av disse A Lov om jord av 12 mai 1995

84 B Lov om konsesjon og erverv av fast eiendom av 31 mai 1974 C Lov om forpakting av 25 juni 1965 D Lov om skogbruk og skogvern av 21 mai 1965 E Lov om ymse beitespørsmål av 16 juni 1961 F Lov om odelsretten og åsetesretten av 28 juni 1974 G Lov om ervervsmessig dyrehold av 28 febr 1992 Det delegeres også myndighet til rådmannen til å fatte vedtak og uttalelser på vegne av kommunen ut fra følgende forskrifter: A Forskrift om kommunens saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk og bygdeutvikling gjennom SND og Fylkesmannen av 22 des 1999 B Forskrift om husdyrgjødsel av 26 nov 1998 C Forskrift om silopressaft av 1 aug 1991 D Forskrift om anlegg drift og vedlikehold av planeringsfelt av 3 april 1989 E Forskrift om kvoteordningen på melk av 17 desember 1997 F Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Føl ende saker skal bestandig legges fram for politisk behandling A Alle saker av prinsipiell karakter samt saker adm. finner at ikke er kurante. B Alle klagesaker. C Alle søknader knyttet til bo- og driveplikt, med unntak av første gangs søknad om utsettelse på inntil 1. år. D Konsesjon på landbrukseiendommer. E Omdisponering og deling i henhold til jordloven 9 og 12 av parseller over 5 dekar samt omdisponering av dyrka og dyrkbar*) mark til skogsmark på mer enn 5 dekar. F Ekspropriasjonsaker G Odelsfrigjøringsaker H Høringsuttalelser på sentrale lovendringer samt kommunale planer. I Saker etter jordlovens 8 (Vanhevdsparagrafen) Presiseringer: I henhold til kompetansekravet i jordlovens 4 skal landbrukssakene legges om den med jord- og/eller skogbruksfaglig kompetanse i kommunen 38. Ankemulighet Vedtak som gjøres av rådmannen, eller den han videre delegerer myndighet til, i hedhold av delegert myndighet, kan påklages av berørte parter til klagenemda. Ved klage på administrative vedtak er rådmannen underinstans i forvaltningslovens forstand, jfr. forvaltningslovens 33 og Kommunaldepartementets rundskriv H Forskjellige bestemmelser Rådmannen kan forelegge de saker han er delegert myndighet til å avgjøre for formannskap eller kommunestyre. Vedtak fattet i medhold av delegasjonsreglementet skal refereres for/i det politiske organ som ville ha behandlet saken hvis den ikke hadde vært delegert.

85

86 Vedlegg 4 ÅRSPLAN FOR DET FOREBYGGENDE BRANNVERNET I SØMNA KOMMUNE INNLEDNING Det er en nasjonal målsetting at det i større grad enn tidligere skal satses på forebyggende brannvern framfor skadebegrensende arbeid etter at brannen er oppstått, jfr. Stortingsmelding15 ( ) Tiltak mot brann. Med forebyggende tiltak menes både organisatoriske og tekniske tiltak. Det brannforebyggende arbeidet er i utgangspunktet hjemlet i Brannvernlovens 11. Brannvernloven inngår i virkeområdet for Internkontrollforskriften. Følgende forskrifter gitt med hjemmel i brannvernloven er mest aktuelle i denne sammenheng: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 17. desember 2015, (FOBTOT) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 26. juni 2002 (dimensjoneringsforskriften) Brannvernmyndighetene overtar tilsynsansvaret for bygg og anlegg etter at bygningsmyndighetene har gitt ferdigattest. En del av grunnlaget for brannvernarbeidet fastlegges derfor allerede under byggesaksbehandlingen. Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er derfor aktuelle i denne sammenheng. I Sømna kommune utføres tjeneste for tilsyn med særskilte brannsynsobjekter av varebrannsjef. Varabrannsjef ivaretar videre funksjonen som leder for forebyggende avdeling (dimensjoneringsforskriftens 7-7) og brannsynspersonell I følge FOBTOT 5-2 skal brannsjefen sørge for at det hvert år blir utarbeida en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av brannsynet i det kommende år. Planen skal forelegges formannskapet som kommunal brannvernmyndighet før årets begynnelse. MÅLSETTING MÅL BRANNFOREBYGGENDE ARBEID Avdelingen skal bidra til å redusere Sannsynligheten for at brann, ulykker og akutt forurensning inntreffer Konsekvensen av eventuell brann, ulykke og akutt forurensning gjennom målretta informasjon, motivasjon, saksbehandling, tilsyn og behovsprøvd feiing. ARBEIDSMÅL FOR 2017 Tilsyn i særskilte objekter i.h.t forskriftens krav i 13 Gjennomføre boligtilsyn i ¼ av boligene i kommunen Bidra i opplæring/info i bl.a. institusjoner, skoler og barnehager Deltakelse i brannvernuken Gjennomføre brannforebyggende tilsyn i desember i samarbeid med Sømna brannvernforening Arrangere kurs for brannvernledere.

87 Vedlegg 4 TILSYN Bygninger, anlegg og områder som er underlagt tilsyn fremgår av brannvernlovens 13. Hyppigheten av slike tilsyn fremgår av FOBTOT 6-3. I Sømna er det pr registrert syv særskilte brannobjekter, hvorav fem av disse har krav om årlige tilsyn. Særskilte brannobjekter Berg Skole Vik Skole Sømna Omsorgs Senter (SOS) Sømna idrettshall Tine meieri Sømna bygdetun Sømna kommunehus Årlig tilsyn X X X X X Det siste året er det ikke blitt gjennomført tilsyn. INFORMASJON/MOTIVASJON Personell fra det kommunale brannvernet deltar i brannøvelser ved skoler, barnehager, institusjoner med mer etter behov. Kommunen vil så langt det er praktisk mulig følge opp sentrale satsingsområder innen brannvern i løpet av året. FEIING Feiing har vært gjennomført i 50 % av registrerte røykpiper hvert år, samt at tilsyn i har vært gjennomført i ¼ av registrerte boliger.

88

89 Sømna kommune PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Revidert desember 2015 Erstatter revidert juli 2015 RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er forsynings- og beredskapsleder. Plan for kommunal kriseledelse skal holdes ajourført minst en gang hvert år. Større endringer bør også medføre at planen ajourføres på ny. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan (eventuelt nytt komplett sett for innsetting i ringperm). (Se 7.1)

90 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORGANISERING 1.1 Målsetting 1.1 Definisjoner 1.2 Kommunal kriseledelse 2 VARSLING INNKALLING 2.1 Varsling av den kommunale ledelsen Varslingsplikt 2.2 innkalling av den kommunale kriseledelsen Hendelsesvurdering / innkalling Kontorlokaler, samband, nøkler etc. 2.3 Kriseledelsens oppgaver: 2.4 DELEGERT FULLMAKT TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE 2.5 Kriseledelsens informasjonsopplegg Målsetting for informasjon i krisesituasjon Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering Informasjonsflyt Opprettelse av informasjonskontor Informasjonskanaler (for telefonnummer etc. se pkt 4.4) Informasjonskontoret for publikum, pårørende og medier Informasjon etter krisen 2.6 evakuering og forpleining 2.7 krisepsykiatri 2.8 Nedtrappingsfase/etterbehandling 2.9 Evaluering 3 KOMMUNALE FAGPLANER FOR BEREDSKAP 3.1 Kommunale "fagplaner" for beredskap 4 TELEFON OG ADRESSELISTER 4.1 KOMMUNAL KRISELEDELSE 4.2 EKSTERNE ORGANISASJONER 4.3 Informasjonskanaler 5 UTFYLLENDE INFORMASJON 5.1 LOKALER, SAMBAND OG UTSTYR FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE 5.2 ANSVARSDELING MOT POLITi/LENSMANN og fylkesmann 5.3 Logg for den kommunale krisestab Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Løpende logg 6 KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING 6.1 ØVELSER 6.2 KVALITETSREVISJON Kvalitetsmål Gjennomføring Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Avviksbehandling Sjekkliste Skjema for Avviksmelding 7 FORDELING 7.1 FORDELINGLISTE

91 1 ORGANISERING 1.1 MÅLSETTING Kriseledelse i Sømna kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldene planer for beredskapen i de forskjellige utøvende avdelinger. All kriser skal gjennomføres på lavest mulig nivå kfr. Stortingsmelding 37, 1996/97. Kriser innenfor egen kommune skal normalt løses i egen regi. 1.1 DEFINISJONER Krise er definert som en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn den ordinære organisasjonen kan takle tilfredsstillende. Kriseplan er "forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid". Plan for kommunal kriseledelse er en overordnet plan som sammen med fagplaner for beredskap, utarbeidet av kommunens forskjellige etater og organer, utgjør kommunens totale beredskapsplanverk. Etterfølgende planer for kommunal kriseledelse er primært utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Planene skal enkelt kunne tilpasses tilsvarende situasjoner i krig. LRS betyr Lokal Rednings Sentral. Etableres av politimester når akutt hendelse betinger samordning av innsatsressurser. Når LRS opprettes overtar politimesteren ansvaret for krisehåndteringen. Kommunen blir ressursleverandør i forhold til LRS behov. 1.2 KOMMUNAL KRISELEDELSE Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede katastrofen. I akuttfasen vil det normalt være "vakthavende tjenestemann", for eksempel vakthavende lege eller brannsjef. I en større hendelse vil normalt kommunens toppledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen. Kommunal kriseledelse vil, etter den første akuttfase, være: Ordfører Rådmann Beredskaps- og forsyningsleder Informasjonsansvarlig utpekes av ordfører ved behov Andre "fagpersoner", kommunale eller eksterne, som ansees nødvendige. Ordfører er den formelle leder av kriseledelsen, mens det er rådmannen som leder det operative arbeidet i kriseledelsen. Informasjonsansvaret legges formelt til ordfører.

92 2 VARSLING INNKALLING 2.1 VARSLING AV DEN KOMMUNALE LEDELSEN Varslingsplikt Enhver ansatt i Sømna kommune skal, når han/hun får kjennskap til en krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Eventuell akutt meddelelse (info) gis til personer i alvorlig fare Ved kriser skal den kommunale kriseledelsen varsles via overordnet linjeleder/avdelingssjef. Dersom overordnet ikke er tilgjengelig varsles første tilgjengelige person fra liste under: arbeid privat mobil 1. Rådmann Erlend Eriksen Ordfører Andrine Solli Oppegård Varaordfører Gunder Strømberg Beredskaps- og Tor Ottesen Forsyningsleder 6. Kommunalsjef teknisk Nils-Ivar Sund Første tilgjengelige person på denne listen skal vurdere om kommunens plan for kriseledelse skal settes i verk og eventuelt innkalle resten av kriseledelsen NB! Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparat uten innkalling av kommunens toppledelse. 2.2 INNKALLING AV DEN KOMMUNALE KRISELEDELSEN Hendelsesvurdering / innkalling Rådmann (eventuelt stedfortreder) vurderer krisens omfang. Rådmannen innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen. (se kap ) Kontorlokaler, samband, nøkler etc. Kontor for kriseledelsen er rådmannskontoret i Sømna Rådhus, Vik. Kontor til ordfører kan fungere som avlastningskontor. Operativt område er rådmannens kontor Større møter og stor mediaorientering holdes i kinoen på Sømna Kro og Gjestegård. Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) i administrasjonen. Reserverom er på Sømna omsorgsheim. Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: Telefon Mobiltelefon Telefax Radiosamband ved Jaktradio, sikringsradio eller brannvesenets system. Satelitt-telefon. Denne har nummer Hovednøkkel til rådhuset er tildelt ansatte på Rådhuset.

93 2.3 KRISELEDELSENS OPPGAVER: NB! Kommunal kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal ikke delta på skadestedet. NB! Husk å loggføre alle aktiviteter på eget skjema. (se 5.3) 1. Avklare ansvarsforholdet til lensmann. (se 5.2) 2. Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere. 3. Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser. (se 4.3) 4. Benytte eksisterende (og normale) kommandolinjer i størst mulig grad. 5. Holde løpende kontakt med lensmann/politi, Lokal Rednings Sentral (LRS) og Fylkesmann. 6. Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov. (se 4.1, 4.2 og 4.3) 7. Iverksette informasjonstiltak (se 2.5) og eventuelt nødvendige tiltak med evakuering, forpleining og krisepsykiatri (se 2.6 og 2.7, samt plan for psykososial omsorg ved hendelser, ulykker og katastrofer (POSOM-plan)) 8. Iverksette gjeldende kommunale fagplaner. (se 3.1) 9. Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale resurser. 10. Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen. Annet Avviksmeldinger skal følges opp med korrigerende og forebyggende tiltak. Hovedansvaret for oppfølging av avvik ligger hos kommunens kriseledelse (se. 1.3)

94 2.4 DELEGERT FULLMAKT TIL KOMMUNAL KRISELEDELSE Sømna kommunestyre under K-sak 13/02 av 25 / vedtatt fullmakter til kommunal kriseledelse (i fredstid). I krisesituasjoner, jfr. Kommunens kriseplan, har ordføreren følgende fullmakter: 1. Disponere inntil kr. til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.m. skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. 2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever 3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter, hvor dette er nødvendig, for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. Rammebeløpet ovenfor i punkt 1, kan overskrides ved påtrengende behov, og bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. I ordførerens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) varaordfører, rådmann eller rådmannens stedfortreder. Alle utgifter som påløper av delegert fullmakt skal i regnskapet føres samlet på eget formålskapittel. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 2.5 KRISELEDELSENS INFORMASJONSOPPLEGG Informasjonsplanen viser hvilke ressurser (materiell /mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen Målsetting for informasjon i krisesituasjon Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til: - kommunale organ - rammede - involverte i krisen (skadde/overlevende/evakuerte) - pårørende / enkeltpersoner - befolkningen generelt - mediene Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt - korrekt, raskt og målrettet. Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig for mottageren Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret.

95 Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i systemet. Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen. Informasjonsansvar ved krisehåndtering. Det er leder av kriseledelsen som har det overordnede informasjonsansvar. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet Informasjonsflyt Intern informasjon Informasjonsflyt / kommandolinjer for informasjon mellom kommunal kriseledelse, kommunenes øvrige organer og de involverte i krisen på stedet. Ekstern informasjon Informasjonsflyt / kommandolinjer for informasjon mellom kriseledelse, pårørende, befolkning generelt og mediene. Kriseledelsen skal selv eller bemyndige andre i infosystemet til å: Gå direkte ut på mediene Holde informasjonsleddene oppdaterte Lede pressekonferanser. Teknisk tilrettelegging avklares med informasjonsansvarlig, og er informasjonskontorets ansvar etter ordre fra kriseledelsen Opprettelse av informasjonskontor Kriseledelsen skal vurdere å opprette: Informasjonskontor i matrommet på Rådhuset. Ansvarlig: Leder for info-avdelingen Informasjonskanaler (for telefonnummer etc. se pkt 4.4) Radio: NRK Nordland P 4 Radio Sør-Helgeland TV: NRK Nordland TV2 TV-Norge Lokal aviser Brønnøysunds Avis Helgelendingen Sømna kommunes Hjemmeside Sømna kommunes Facebook side

96 2.5.6 Informasjonskontoret for publikum, pårørende og medier. Informasjonskontor Informasjonskontor for pårørende opprettes på Sømna Rådhus og bemannes med 4 personer. Telefonlinjer inn til informasjonen er: Sentralbord: Direktelinjer: (Rådmannskontor) Kommunalsjef Oppvekst (Sømna idrettshall) (kinosal) Kontor ved formannskapet opprettes som møterom for informasjonsavdelingen. Bemannes av 2 personer. Fortrinnsvis formannskapssekretæren og en annen sekretær. Kinosalen/ Peisestuen opprettes som venterom for pressen, hvor kriseleder / informasjonsavdelingen kan gi melding til pressen Kinosalen benyttes til pressekonferanser. Evakuering Ved evakuering av mennesker skal en (eller flere) fra infoavdelingen være tilstede i mottaket og der håndtere informasjonsansvaret. Info-avdelingens representant skal sammen med medisinsk ansvarlig, regulere forbindelse mellom evakuerte og mediene. Ansvar for ledelse av informasjonsavdelingen: Overordnet ansvar for informasjon som gis fra informasjonsavdelingen tilligger leder for avdelingen. Lederen gir ordre til betjening, etter ordre fra kriseledelsen, om hvilke opplysninger som kan gis til publikum/pårørende og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Lederen gir kriseledelsen opplysninger om hvilken oppfatning han/hun har av informasjonsbehovet. Betjening av informasjonskontoret: Personer utpekes av kriseledelsen.. Informasjonsavdelingen oppgaver: 1. Gi informasjon til publikum / pårørende etter oppdrag fra kriseledelse. 2. Gi mediene informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelse og henvise mediapersoner til kantina hvor de kan vente på ny informasjon. 3. Henvise pårørende til posomgruppen på Kantinen i Sømna Idrettshall. 4. Henvise publikum til sted hvor de kan vente på videre informasjon. 5. Informere egne ansatte

97 Informasjon til pårørende som kommer til Sømna Rådhus/kriseledelsen: Ved behov henvises pårørende til POSOM-gruppen på Sømna idrettshall fra førstelinjetjenesten i resepsjonen på rådhuset Informasjon etter krisen Kriseledelsen vurderer en nedtrappingsplan for kriseinformasjon i samråd med førstelinjetjenesten - informasjonskontoret og kriseteamet som har fanget informasjonsbehovet. 2.6 EVAKUERING OG FORPLEINING Ansvarlig for plan: Rådmann Evakuering av lokalbefolkning kan bli satt igang av politiet. Planen er 2-delt ut fra følgende forutsetninger: 1. Planlagt evakuering som normalt vil strekke seg over flere dager. Her vil overnattingsmuligheter, forpleining etc. være dominerende elementer. 2. Akutt evakuering som må organiseres uten forutgående varsel. Her vil mottak, registrering og midlertidig losji være hovedelementer. En slik situasjon vil bestå i en kortere tid; eventuelt gå over til type 1. Begge planer bør inneholde informasjon om: transport innkvartering forpleining (også av innsatspersonell) samband opplegg for krisepsykiatri (knyttes til POSOM-plan) registrering av ankomne personer informasjon (knyttes til informasjonsplan for kriseberedskap) plan for rullering av innsatspersonell 2.7 KRISEPSYKIATRI Ved store kriser kan det være behov for betydelig krisepsykiatrisk innsats. Lokaler for POSOM-arbeid er Sømna idrettshall. Direktenummer til hallen er Forøvrig henvises til POSOM planen for Sømna kommune. 2.8 NEDTRAPPINGSFASE/ETTERBEHANDLING Kriseledelse gjennomgår situasjonen og fatter evt. følgende vedtak: At krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift Om (og eventuelt hvor lenge) opplegg for kriseinformasjonen skal opprettholdes etter at kriseledelsens andre oppgaver er avsluttet. Igangsetting av nødvendig tiltak for oppfølging av alt innsatspersonell

98 2.9 EVALUERING Vurdering/gjennomgang av hendelsesforløp av krise vurderes så snart som mulig etter at krise er avsluttet. Gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides en skriftlig evalueringsrapport som forelegges kommunestyret. Ved vesentlige avvik fra planen skal den vurderes og behandles umiddelbart dersom det foretas endringer.

99 3 KOMMUNALE FAGPLANER FOR BEREDSKAP 3.1 KOMMUNALE "FAGPLANER" FOR BEREDSKAP Alle "utøvende" beredskapsplaner skal finnes i de forskjellige fagplaner i kommunens avdelinger og organisasjoner. Alle fagplaner skal blant annet inneholde oversikt over alle resurser (i og utenfor kommunen), som kan brukes i en krise. Et sett av «krigsberedskapsplaner» skal ligge hos rådmann, ordfører, beredskapsansvarlig og hos hver av de 3 avdelingssjefer. Kommunale beredskapsplaner: Katastrofeplan Plan for helsemessig beredskap Beredskapsplan for Sømna kommune = Kriseplan Ansvarlig for plan: rådmannen Beredskapsplan for rådmann / ordfører Ansvarlig for plan: rådmann Beredskapsplan for teknisk etat Ansvarlig for plan: Kommunalsjef teknisk Beredskapsplan for helse og sosial Ansvarlig for plan: Helse og sosialsjefen Beredskapsplan for grunnskolene/barnehagene Ansvarlig for planen: Kommunalsjef oppvekst Planer som bør utarbeides: Opplegg for koordinering og samøvelse av alle fagplaner for beredskap som brukes i store ulykker og krisetilfeller. Ansvarlig: Rådmann, brannsjef Samlet plan for lengre strømbrudd Ansvarlig: Kommunalsjef teknisk Plan for atomberedskap Smittevernplan Pandemiplan.

100 4 TELEFON OG ADRESSELISTER 4.1 KOMMUNAL KRISELEDELSE Stilling Navn Arbeidssted Telefon arb. Mob.telefon Personsøker Privatadresse Boligtlf. Kriseledelse Ordfører Andrine Solli Oppegård Rådhuset Varaordf. Gunder Strømberg Rådmann Erlend Eriksen Rådhuset Beredskapsog forsyningsleder Tor M. Ottesen Rådhuset Kommunalsjef teknisk Nils-Ivar Sund Rådhuset Ved behov innkalles også hele eller deler av beredskapsrådet: Medlemmer i Beredskapsrådet Ordfører Hans Gunnar Holand Rådhuset Rådmann Ann Helen Westerberg Rådhuset Pleie og Oms.sjef Guro Knygh Rådhuset It Andreas Benjaminsen Rådhuset Kommunalsjef teknisk Nils-Ivar Sund Rådhuset Kommunelege I Rolv-Jørgen Bredesen Legekontoret Forsyningsleder Tor M. Ottesen Rådhuset Lensmann Leif Magne Øverbust Lensmanskont

101 AVDELINGSSJEFER OG KOMMUNALT FAGPERSONELL Stilling Navn Arbeidssted Telefon arb. Mob.telefon Personsøker Privatadresse Boligtlf. Etatsjefer Kommunalsjef Teknisk Nils-Ivar Sund Rådhuset Kultur/ Næring Tor Arne Bakke Rådhuset Pleie og Omsors.sjef Guro Knygh Rådhuset Økonomi Sonja Johansen Rådhuset Kommunalt fagpersonell Kommunelege I Rolv-Jørgen Bredesen Legekontor Hjemmesykepleien Torstein Graven SOS Brannsjef Nils-Sund Rådhuset Varabrannsjef Tor Ottesen Rådhuset Miljøterapitjenesten Gry Fjelldalselv SOS Sos Ida Kjærstad SOS HRIS Arne Eide HRIS Berg Skole Nina Mardal Vik Skole Rolf Arve Wold Barnehager Ann Britt Johansen Posom Gruppen NAV Leder Eline Monsen Rådhuset Kommunelege 1 Rolv-Jørgen Bredesen Legekontoret Den Norske Kirke Even Borch Kirkekontoret Psykiatri Jarle Olaussen SOS Helsesøster Berit Sund SOS

102 4.2 EKSTERNE ORGANISASJONER Navn Kontaktperson Telefon jobb Mob.telefon Fax/pers.søk Privatadresse Boligtlf. Offentlige institusjoner Fylkesmannen i Nordland Vidar Villumsen Lensmann i Sømna Leif Øverbust Sømna brannvesen Brannvakta 110 HV områdesjef Ole Morten Mo Per Weibye Ambulanse Varierende avhengig av hvem som har vakt. Bruk AMK 113 Frivillige organisasjoner Røde kors hjelpekorps, Sømna frivillighetssentral Idrettsforeninger Se egen varslingsliste. Ligger som vedlegg (Se kommunens oversikt over lag og foreninger - kont. oppvekst- og kulturkont.)

103 4.3 INFORMASJONSKANALER Navn Kontaktperson Telefon jobb Mob.telefon Fax. nr. Privatadresse Boligtlf. Radio Sør-Helgeland NRK Nordland Vaktsjef, radio Vaktsjef, TV P4 Lillehammer Katasrofenummer - vakt P4 Oslo TV TV-Norge Lokale aviser NamdalsAvisa Kolvereid Brønnøysunds Avis Brønnøysund Helgelendingen Brønnøysund

104 5 UTFYLLENDE INFORMASJON 5.1 LOKALER, SAMBAND OG UTSTYR FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Kontor for kriseledelsen er Rådmannskontor i Sømna Rådhus, Vik. Kommunalsjef Drifts kontor kan fungere som avlastningskontor. Operativt områder er rådmannskontoret. Større møter og stor mediaorientering holdes i kommunestyresalen. Nødstrøm dekkes fra back up batteri (også til sentralbord). Intern kommunikasjon/info-flyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) i administrasjonen. Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: - Telefon - Mobiltelefon - Telefax - Internett - Radiosamband via VHF (Jakt, sikringsradio eller brannvesenets system). NB! Dette er åpne samband. Følgende instanser kan nås på radio: lege brann ambulanse lensmann/politi redningssentral legehelikopter redningskorps TV, Video og radio er tilgjengelig på Rådhuset. Ett komplett sett av kommunale kart skal finnes på plan- og ressursavdelingen. Oversikt over personer som kan åpne og betjene sentralbordet finnes i bemanningsliste for informasjonsplan.

105 5.2 ANSVARSDELING MOT POLITI/LENSMANN OG FYLKESMANN Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker eller tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal ledelse må være varsom med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningene. Dersom i tvil kontakt lensmannen. Lensmannen kan i samråd med kommunen overdra deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lenger tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis flom, frost, skogbrann og lignende. Fylkesmannen kan fra sentralt hold gis anledning til, ved større regionale kriser, å overføre ansvaret for kriseledelsen fra politimestrene til egen krisestab.

106 5.3 LOGG FOR DEN KOMMUNALE KRISESTAB Sjekkliste for gjennomføring av kriseledelsens første oppgaver Oppgave Utført kl Avklare ansvarsforholdet til lensmann.... Skaffe første oversikt over inntruffet hendelse fra skadestedsledelse.... Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser.... Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov. Navn... Navn... Navn... Navn... Navn Iverksette informasjonstjeneste... Iverksette gjeldende kommunale fagplaner. Plan for... Plan for... Plan for... Plan for Opphør av kommunal kriseledelse... Opphør av kriseinformasjonstjeneste...

107 5.3.2 Løpende logg Bør innholde dag, dato og klokkeslett, type hendelse, hvilke beslutninger som blir tatt og hvem som beslutter.

108 6 KVALITETSSIKRING, KONTROLL OG OPPFØLGING 6.1 ØVELSER Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. I tillegg til å utarbeide nødvendige planer er øvelser svært viktig. Det skal holde minst en øvelse hvert annet år for kommunal kriseledelse Ca. 50% av øvelsene bør være teoretisk papirøvelse og resten praktiske øvelser. Større øvelser sammen med andre eksterne instanser bør gjennomføres hvert 4. år. Etter hver øvelse skal det foretas en evaluering. Dersom det fastslås feil i planen eller det har vært større avvik mellom planforutsetninger og faktisk gjennomføring skal planen revideres. 6.2 KVALITETSREVISJON Kvalitetsmål Ved kvalitetsrevisjoner skal det kontrolleres om: målsettingen for planen er oppfylt (hvert 4. år) prosedyrer som skal følges er beskrevet (årlig) Gjennomføring Kvalitetsrevisjon (rullering) av denne planen skal gjennomføres i to avdelinger : Årlig - med hovedvekt på ajourføring av ressurser Tidsfrist for innsending av sjekkliste, 1. februar. Hvert 4. År (parallelt med kommuneplanen) - hvor det i tillegg til momentene under årlig kontroll, kontrolleres for planens målsetting og systematisering Tidsfrist for innsending av sjekkliste, 1. Februar. Sjekkliste se pkt skal fylles ut og sendes beredskapsleder Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Dersom det ved kvalitetsrevisjon planen framkommer ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser skal dette tas med i behandling av kommunens budsjett og økonomiplan hvert år Avviksbehandling Når det oppdages avvik fra planen skal det alltid skrives ut avviksmelding på standardisert skjema Avviksmeldinger skal følges opp med korrigerende og forebyggende tiltak. Hovedansvaret for oppfølging av avvik ligger hos kommunens kriseledelse, nevnt under pkt Avviksliste se pkt skal fylles ut og sendes beredskapsleder.

109 6.2.5 Sjekkliste SJEKKLISTE VED KVALITETSREVISJON (internkontrollrunder) for... Dato for denne kvalitetsrevisjon... Dato for forrige kvalitetsrevisjon... 1 Lover, forskrifter og målsetting Har det kommet ny målsetting for denne planen eller er relevante lover eller forskrifter endret i perioden. Ja Nei Hvis ja: Er planen revidert? Ja Hvis nei: Skriv avviksmelding Nei 2 Evaluering av hendelser og øvelser Har der vært en uønsket hendelser i siste periode? Ja Nei Hvis ja: Er planen evaluert etter hendelser og er planen korriger for eventuelle registrerte avvik? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! Forutsetter planen at det skulle vært holdt øvelse i siste periode? Ja Nei Hvis ja: Er øvelse gjennomført? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! Hvis ja: Er planen evaluert etter øvelse og er planen korriger for eventuelle registrerte avvik? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 3 Årlig kvalitetsrevisjon (rullering) Er denne planen (med eventuelle vedlegg) holdt ajour ved årlig kvalitetsrevisjon? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding!

110 4 Utsendelse av revidert av plan Har alle innehavere av denne planen mottatt alle oppdateringer som er utsendt i perioden? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 5 Tiltak i årsbudsjett og langtidsbudsjett Har der ved kvalitetsrevisjon av denne planen framkommet ønsker om tiltak som må inn i tiltaksplan? Ja Nei Hvis ja: Er tiltak ført opp i kommende tiltaksplan? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! 6 Avviksbehandling Er det siden forrige kvalitetsrevisjon kommet inn avviksmeldinger til denne plan? Ja Nei Hvis ja: Er avviksbehandling gjennomført i henhold til gjeldende regler? Ja Nei Hvis nei: Skriv avviksmelding! Underskrift Kopi sendes beredskapsleder

111 6.2.6 Skjema for Avviksmelding AVVIKSMELDINGSKJEMA for... Ved gjennomgang av denne planen den... ble det konstatert følgende avvik: Endringer i målsetning eller i lover og forskrifter er ikke ajourført i plan Plan er ikke evaluert etter hendelse eller øvelse Det er ikke avholdt øvelse i periode Plan er ikke holdt ajour ved årlig kvalitetsrevisjon Etter endring av planener det ikke sendt ut rettelser/oppdatering av planen til alle oppført i fordelingsliste Nye tiltak er ikke ført opp i budsjettforslag Avviksmelding er ikke behandlet i henhold til gjeldende regler Beskrivelse: Ansvarlig for å endre/korrigere planen for å hindre lignende framtidige avvik er:... Frist for å gjennomføre endring er Underskrift Gjennomført, dato / ansvarlig Kopi sendes beredskapsleder...

112 7 FORDELING 7.1 FORDELINGLISTE Plan for kommunal kriseledelse er fordelt som følger: Ordfører Varaordfører Rådmann Beredskap- og forsyningsleder It-konsulent Plan- og ressurssjef Helse og sosialsjef Oppvekst- og kultursjef Kommunelege 1 Brannsjef Uteseksjonen Områdesjef HV Sogneprest i Sømna kommune Lensmann Mosjøen brannsentral Fylkesmannen i Nordland Sømna Røde Kors AMK-sentralen Ekstra eksemplarer (beredskapsleders kontor) Totalt 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk 5 stk 22 stk Eksemplarer skal nummereres og registreres på mottaker før utsendelse. Når årlig revisjon medfører endring i planen skal alle innehavere av denne planen få tilsendt ny plan (eventuelt nytt komplett sett for innsetting i ringperm).

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124 Målestokk 1:1000

125 INNSATSPLAN Sømna Meieri OBJEKT NAVN: TINE MEIERI avd Berg ADRESSE: Saltnesodden 3 Berg 8920 Sømna GÅRDSNUMMER: 69 BRUKSNUMMER: 79 BYGNINGSTYPE: Stålelementer BRUKSOMRÅDE: Meieri med lage og bilhall. SEKSJONERT OBJEKT: JA ANTALL ETASJER: 2 TLF OG NAVN PÅ kontaktperson: Tore Antonsen Vakttelefon TINE INNSATS PUNKTER KJØREVEI KORTESTE VEI MED TILSTREKKELIG HØYDE OG BREDDE ALTERNATIV KJØREVEI ALTERNATIV VEI MED TILSTREKKELIG HØYDE OG BREDDE OPPSTILLING AV BIL BESTE PLASSERING FOR UTLEGG NB VINDRETNING OPPSTILLING AV LIFT HØYDE OG SVINGRADIUS TILSTREKKELIG NB VINDRETNING VANNPOST KUM/ HYDRANT ELLER ANNET VANN SOM KAN BRUKES NØKKELSAFE NØKKELSAFENS PLASSERING KOMMENTARER FV17, ca 7 km til man kommer inn i 70 sone før Berg. Kan kjøre over Sømnesmyren dersom man ønsker å nå objektet fra nord Det er kjørevei rundt hele bygget som er dimensjoner for alt tilgjengelig utstyr. Oppstillingsmulighet for lift/ høydeutstyr rundt hele meieriet 4 brannkummer kan nås i an avstand av maksimalt 160m. Uttakene ligger i alle hjørner. Også uttak for NORLÅS1 i maskinrom. Enkel tilgang for pumping av sjøvann BRANNALARMANLEGG HVOR ER BRANNSENTRALEN OG ER SENTRALEN ADRESSERBAR. Brannalarmanlegget er plasser rett innenfor hovedinngangen. Anlegget er adresserbart. SLUKKE ANLEGG EVENTUELT HVILKEN TYPE RØYK VENTILASJONSLUKER HVOR FINNES STYRINGSSYSTEMET FOR LUKENE LAGRING BRANNFARLIG/ EKSPLOSIV VARE. BEREDSKAPSMESSIG UTSTYR SÆRSKILT UTSTYR SOM TRENGE/ ELLER UTSTYR SOM IKKE KAN BRUKES SPESIELLE OPPLYSNINGER Det finnes et automatisk slokkeanlegg over luke mellom produksjon og lakerom. Ellers er det vannuttak og slanger rundt om i hele objektet. INGEN RØYKVENTILASJONSLUKER Det finnes svært mange kjemikalier og eksplosjonsfarlige gasser i meieriet. Viktigste er Ammoniakk, Lut, sveisegass. Se eget vedlegg for utfyllende liste Alt utstyr skal medbringes. Det vil i de aller fleste sammenhenger være aktuelt med bistand fra Brønnøy brannvesen Stort industribygg med kompleks utforming. For røydykkerinnsats vil det være påkrevd kontakt med en av objektets maskinister. NB! Nødstoppbrytere ved verkstedinngang og ved ammoniakkrom. Se skisse

126

127 Vedlegg 7 UTDANNINGSPLAN FOR SØMNA BRANNVESEN INNLEDNING Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 (Endret 13. september 2005) med veiledning danner grunnlaget for opplæring og kompetanse i brannvesenet. Kommunene skal sørge for at alt personell i brannvesenet kommer opp på det kvalifikasjonsnivå forskriftene krever. LOVER OG FORSKRIFTER M.M Lov om brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff av 14. juni 2002 nr. 20. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Brannordning for Sømna kommune planlagt vedtatt av kommunestyre KRAV TIL OPPLÆRING I HENHOLD TIL NYE FORSKRIFTER. Det er kommunen som skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen setter i kap. 7 opplæring og kompetanse. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse vedlikeholdes og utvikles slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som godkjenner planer for yrkesutdanning i Norge. Norges brannskole gir tilbud om yrkesutdanning som er fastsatt i henhold til dimensjoneringsforskriften. Og tilsvarende Utdannings- og forskningsdepartementet for feierfaget. 8-5.Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft 1. juli Kravet om opplæring og kompetanse i kapittel 7 for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling som ikke er overbefal trer i kraft 1. januar Kravene i 7-3 og 7-7 når det gjelder henholdsvis konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling må være oppfylt innen 31. desember Inntil utdanningen er gjennomført i henhold til 7-3 og 7-7 gjelder følgende: 1. Konstabel i deltidsstilling skal i første tjenesteår gjennomgå en grunnopplæring i eget eller annet brannvesen. Grunnopplæringen skal omfatte detaljert innføring i alle de funksjoner som er aktuelle for konstabelen i deltidsstilling i det brannvesen disse skal tjenestegjøre. Grunnopplæringen skal også omfatte faremomenter i tjenesten og aktuelle vernetiltak, orientering om brannvesenets organisasjon og da særlig om eget brannvesen. 2. Utrykningsleder i deltidsstilling skal ha opplæring som konstabel i deltidsstilling og minst ha Norges brannskoles nettbaserte kurs i brannvern.

128 Vedlegg 7 Kravet i 7-3 og 7-7 gjelder allikevel ikke for konstabel og utrykningsleder i deltidsstilling født før 1. januar 1957 og med lang praksis i brannvesen. For disse gjelder kompetansekravet i 3. ledd punkt 1. og 2.

129 Vedlegg 7 KARTLEGGING AV KOMPETANSE SØMNA BRANNVESEN Funksjon Navn Født Brevkurs Praksiskurs Deltidskurs Klasse C Kode 160 Beredskapsutdanning trinn III Forebyggende brannvern Brannsjef Sund Nils-Ivar X X X X X X Beredskapsutdanning trinn I Brannsjefens stedsforteder Ottesen Tor-Magne X X X X Avd. leder forevbyggende Utrykningsleder Knygh Håvard X X X X X K Utrykningsleder Kvalvik Hans Ivar X X X X K Utrykningsleder Nydahl Geir X X X X K Konstabel Arnes, Klaus X X X X Konstabel Barlien Arild X X X Konstabel Davidsen Daniel X X X Konstabel Graven Torstein X X Konstabel Høyholm Per X Konstabel Kvalø Ronald X X Konstabel Mørch Morten X Konstabel Olaussen Trond X X Konstabel Steen Alf Helge X X X Konstabel Sund Benjamin X Konstabel Sørvig Frank-Arne X X Sum X: Gjennomført K:Krav

130 Vedlegg 7 HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING AV BRANNMANNSKAPER I PERIODEN På bakgrunn av de krav til opplæring av brannmannskaper som forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen gir, sammenholdt med den kartlagte kompetansen i brannvesenet pr. i dag, medfører dette et betydelig behov for opplæring i årene som kommer. Nedenfor er det satt opp en tabellarisk handlingsplan som i løpet av perioden vil etterkomme de sentrale krav til utdanning av brannfolk i Sømna kommune. Type opplæring Krav/be hov Status pr Brevkurs Praksiskurs etter brevkurs 3 Yrkesutdanning for brannkonstabel (Deltids grunnkurs) Røykdykkerkurs for røykdykkere (inngår deltids grunnkurs) Beredskapsutdanning trinn I (utrykningsledere) Blålyskurs Klasse C 6 6 Forebyggende brannvern kurs (Leder for forebyggende avdeling) Beredskapsutdanning trinn III (Leder for beredskapsavdeling) Svennebrev i feiefag eller tilsvarende kvalifikasjoner ,5 0,5

131 Vedlegg 7 KOSTNADER VED GJENNOMFØRING AV OPPLÆRINGSPLANEN Som man ser av handlingsplanen, så er det behov for en betydelig opplæring av brannmannskaper i de nærmeste fem årene. Grunnkurs for brannkonstabler er tenkt opplagt som et desentralisert kursopplegg i kommunen eller regionen. Denne opplæringen skal gjennomføres over ett år på kveldstid og helger, og skal tilsvare det tidligere 5 ukers grunnkurset på heltid. I tillegg skal det være 1 ukes praksis ved et godkjent øvingsanlegg. I tabell nedenfor er vist en oversikt over type kurs og antatte kostnader for Sømna kommune med å gjennomføre denne opplæringen. Kurstype Varighet Kurs kostnad* Opplærings- Brevkurs (nettbasert) Ca. 6 mnd ,- Hjemme Grunnkurs for brannkonstabler uker ,- Lokalt Beredskapsutdanning trinn I 8 uker ,- Brannskolen Blåslyskurs 4-8 uker ,- Lokalt Svennebrev i feiefag eller tilsvarende** 8 uker ,- Brannskolen/hjemme *Kostnadene kvalifikasjoner. inkludert reiseutgifter, kost og losji, kursutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Sted Type opplæring TOTALT Brevkurs Grunnkurs for brannkonstabler Beredskapsutdanning trinn I Blålyskurs Svennebrev i feiefag eller tilsvarende kvalifikasjoner. SUM KOSTNAD PR. ÅR Svennebrev i feiefag** Kandidat utenom lærlingordning: Denne ordningen er for kandidater som melder seg opp til svenneprøven på grunnlag av allsidig praksis i faget. Disse kalles praksiskandidater og tilsvarer det som tidligere ble kalt 20-kandidater. Norges brannskole tilbyr opplæring på til sammen 8 uker, fordelt på 2 perioder med 1 års mellomrom. Kurset skal gi den yrkesfaglige kompetanse som er nødvendig for å kunne avlegge svenneprøve i feierfaget.

132

133 SØMNA BRANNVESEN Vedlegg 8 Øvelsesplan 2016 Dato Dato Mandag 15/02 Mandag 14/03 Mandag 18/04 Mandag 09/05 Mandag 13/06 Mandag 05/09 Mandag 10/10 Mandag 24/10 Mandag 07/11 Søndag Fra kl. - til kl. Sted Øvelsesnr. /-type :30 19:30 21:30 19:30 21:30 19:30 21:30 19:30 21:30 19:30 21:30 19:30 20:30 19:30 20:30 19:30 21:30 19:30 21:30 Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Stasjon Kommune hus/ utvalgt objekt Stasjon Varme røykdykkerøvelser Øvelse på øvelsesområde, samkjøring mellom bilene samt innkjøring og opplæring tankbil. Kalde røykdykkerøvelser Øvelse på øvelse område. Bruk av radiosamband (nødnett). Samkjøring mellom bilene Frigjøring Klippeøvelse på bil. Bruk av redningsutstyr og båremateriell. Førstehjelp Eventuelt Skogbrann/kald røykdykkerøvelse Trening på å takle skogbrann. Bruk av pumper, vhf, organisering osv Skipsbrann Eventuelt Gjennomgang og vedlikehold av personlig og felles utstyr, og varmedykk på øvelsesområde Gjennomgang enhetlig ledelsessystem ELS (rutiner og prosedyrer). Radiosamband for ledere. Papirøvelse på utvalgt objekt fra innsatsplanene for større risiko-objekter samt objektsyn. Vannføring i sterk kulde Vinterklargjøring Framheim Brannforebyggende - Brannvernforeninga har egen stand i forbindelse med julemesse. Hvem som deltar bestemmer brannvernforening Tema øvelseshåndbok Øvelser for Ansvarlig instruktør brannvesenet, DSB 11, 13, 16, 33 Brannsjef / Aktuell personale 11, 12, 17, 33 Brannsjef/ Aktuell personale 8, 20 Brannsjef/ Aktuell personale 20 Brannsjef/ Røde kors førstehjelp 17, 28 Brannsjef/ Aktuell personale 29 Brannsjef/ TTS 11, 13, 17, 33 Brannsjef/ Aktuell personale Brannsjef/stedsfortreder/ 18, 19 Utrykkningsledere 4 Brannsjef/ Aktuell personale Brannvernforeninga Utover planlagte øvelser oppfordres det til å trene i bruk av bilene. Øvelses kjøring eller bruk kan avtales direkte med Brannsjef. NB! Forutsetter klasse C for bil 1 og 2. Det er planlagt en felles øvelse i oktober på Tine Meieri sammen med Brønnøy Brannvesen. Det vil komme egen innkalling til årlig fysisk test. Det kan også bli satt opp en lørdagsøvelse med varmdykk i forbindelse med nedbrenning av hus (da utgår varmedykk på øvelsesområde 10/10).

134 Alle øvelsene er lagt opp etter følgende struktur: Mål for øvelsen hva skal øves/læres? Motivasjon hvorfor skal det øves på dette? Organisering av øvelsen hvordan legges øvelsen opp, behov for utstyr/tilrettelegging? Teoretiske emner hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på? Øvingsmomenter hvilke emner skal det øves på? Oppmøteliste skal føres. Evaluering hva gikk bra, hva bør det øves mer på? Nils-Ivar Sund Brannsjef

135

136

137

138

139 Sømna Kommune Arkiv: 202 Arkivsaksnr: 2016/634-1 Saksbehandler: Tor Ottesen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 92/16 Sømna formannskap Igangsetting og finansiering - ombygging av "Solkroken" Trygdebolig 6 Rådmannens innstilling 1 Sømna formannskap vedtar Igangsetting og Finansiering av prosjekt ombygging av Solkroken (Trygdebolig 6). 2 Boligen omdisponeres fra «omsorgsbolig» til «flykningebolig» 3 Prosjektet har prosjektnummer 0110 i kommunens økonomiplan og skal i sin helhet finansieres med et låneopptak på kroner. Saksopplysninger Økonomiplan. Vurdering Saken gjelder ombygging og omdisponering av kommunens bolig som på folkemunne kalles Solkroken. Den har benevnelsen «trygdebolig 6» internt. Denne boligen ble bygd tidlig på 70 tallet og har en planløsning med 6 små hybelleiligheter. Alderen og en gammeldags planløsning har gjort at det har vært utfordringer knyttet til bruk og utleie av boligen. Det har de siste årene vært en utvikling at kommunen har hatt overkapasitet på omsorgsboliger, noe som igjen gjør at kommunen mister inntekter i og med at leiligheter står tomme.

140 Omsorgstjenesten og Flykningetjenesten har diskutert enheten og kommet til at det er mest praktisk at den bygges om til utleiebolig for flykninger. Dette kan gjøres med forholdsvis enkle grep som hovedsakelig går på universell utforming. Ombyggingen finansieres i henhold til prosjekt 0110 i økonomiplanen. Budsjettet er på kroner som i sin helhet skal finansieres som låneopptak.

141 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/646-1 Saksbehandler: Ann-Helen V. Westerberg Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 93/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Vedtektsendring Sør-Helgeland Regionråd Vedlegg 1 Sak Vedtektsendring regionrådet 2 Vedtekter Sør-Helgeland Regionråd (juni 2016) Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner vedlagte endringer i vedtektene for Sør-Helgeland Regionråd. Saksopplysninger I regionrådets møte juni 2016, sak 30/2016, ble det vedtatt å skille Sør-Helgeland PPT og RKK ut av regionrådet. Sør-Helgeland regionråd ble samtidig endret til et rent regionalt politisk organ. Dette medførte behov for vedtektsendringer. I samme møte, sak 31/2016, ble det vedtatt å endre vedtektene for Sør-Helgeland regionråd og kommunene ble anbefalt å vedta disse endringene. I protokollen fra møtet framkommer det hva som ble endret. Tekst merket med rødt ble tatt ut og tekst merket med blått ble tatt inn. Vurdering Et enstemmig regionråd har vedtatt endringer i vedtektene for rådet og bedt kommunene om å følge opp med sak i de respektive kommunestyrene. Med dette som bakgrunn legges saken fram til behandling i tråd med vedtaket i regionrådets møte i sak 31/2016.

142

143 Vedtektsendringer Sør-Helgeland Regionråd Vedtak Sør-Helgeland Regionråd vedtar følgende endringer i vedtektene til Sør-Helgeland Regionråd. Sør-Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å vedta følgende endringer (rød tekst tas ut, blå tekst tas inn): VEDTEKTER FOR SØR-HELGELAND REGIONRÅD KAPITTEL 1: FORMÅL, FORUTSETNINGER 1. FORMÅL Sør-Helgeland Regionråd er et regionalpolitisk organ. Formålet med disse vedtektene er å legge forholdene til rette for et regionalt og interkommunalt samarbeid på Sør-Helgeland mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. 2. FORUTSETNINGER Samarbeidet skal legge til grunn deltakelse fra likeverdige parter og det skal være et supplement og en støtte til kommunenes egen virksomhet. Dersom færre kommuner enn de fem ønsker å samarbeide om et tiltak som er åpent for deltakelse fra samtlige kommuner, kan dette komme inn i disse vedtekters virkeområde. 3. MÅLSETTING Det tas sikte på å utvikle det interkommunale samarbeidet gjennom å bygge opp små, handlekraftige organisasjoner med stor omstillingsevne og korte beslutningslinjer. Hovedmålsettingene med det interkommunale samarbeidet er: å supplere kommunenes tilbud

144 gjennom samordning og koordinering å utnytte regioners samlede ressurser både menneskelige og økonomiske på en mest mulig effektiv måte å få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke å medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer, tilbud og lignende å ivareta regionens interesser utad KAPITTEL 2: ORGANISERING OG STYRING 4. STYRE Sør-Helgeland Regionråd er styre for alle interkommunale samarbeidstiltak for kommunene. Regionrådet Styre består av ordførerne i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. I tillegg har følgende tale- og forslagsrett: - Rådmann (administrasjonssjef) i de tilknyttede kommuner 5. REGIONRÅDETS ANSVAR OG MYNDIGHET 1. Sør-Helgeland Regionråd er den øverste ledelse for de regionale tiltak. 2. Rådet behandler saker som oversendes fra kommunene og tar initiativ til samarbeid i tråd med målsettingene. 3. Rådet følger saksbehandlingsreglene som går frem av kommunelovens kapittel 6 Saksbehandling i folkevalgte organer. 4. Hovedutskrift av rådets møtebok sendes de deltakende kommune og eventuelt andre samarbeidsparter. 5. Ved enkelte tjenesteområder kan det opprettes rådgivende fagutvalg. 6. Regionrådet avgir innstilling om årsbudsjettet og økonomiplan som skal oversendes kommunene innen utgangen av august måned. 7. Regionrådet er budsjettansvarlig og har fullmakt til å foreta budsjettreguleringer innenfor budsjettets ramme. 8. Regionrådet kan ikke oppta lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, utover rammene i godkjent budsjett. 6. ÅRSMØTE 1. Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av april juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til

145 kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges regionrådet på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når rådets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. 7. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN 1. Regionrådet tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. Tilsetting av underordnet personale kan delegeres til et utvalg under regionrådet, jfr. Kommuneloven 26 og avtaleverket. 2. Regionrådet er forhandlingsmotpart overfor de ansattes organisasjoner og har myndighet til å inngå og si opp tariffavtale samt å gi eller motta kollektiv oppsigelse. Forhandlingene kan delegeres til et utvalg. 8. FINANSIERING 1. Dersom ikke annet er vedtektsfestet for det enkelte samarbeidstiltak, fordeles utgiftene av driften av de enkelte tiltak mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel basert påfolketallet. Eventuelle eksterne tilskudd trekkes fra før fordelingen mellom kommunene foretas. Jfr. nr Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 3. Utgiftene ved prosjekter som er klart avgrenset til færre enn regionens fem kommuner skal, dersom de ikke lar seg dekke ved eksterne tilskudd, dekkes av de kommuner, eventuelt bedrifter/institusjoner som prosjektet berører. 4. I de tilfeller der folketallet ikke kan anvendes som fordelingsnøkkel for utgifter, kan regionrådet i samråd med oppdragsgiveren(e) fastsette en annen fordelingsnøkkel. KAPITTEL 3: KOMMUNENES ANSVAR OG FORPLIKTELSER 9. SAKSBEHANDLING Kommunene skal behandle saker som oversendes fra Regionrådet så raskt som mulig og innen de frister som regionrådet gir. 10. ØKONOMI 1. Kommunene vedtar budsjett, økonomiplan og eventuelle tilleggsbevilgninger etter innstilling fra Regionrådet. 2. Deltakerkommunenes andel av driftsutgiftene til faste samarbeidstiltak overføres til regionrådet som et a` konto forskudd hvert år pr og Kommunene dekker selv utgifter i forbindelse med Regionrådets møter.

146 11. VERTSKOMMUNEN 1. Vertskommunen skal sørge for å skaffe tilveie tjenlige lokaler for tjenestene og ha ansvaret for nødvendig vaktmestertjeneste. 2. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 3. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. KAPITTEL 4: VEDTEKTER, UTTREDEN FRA SAMARBEIDET 12. VEDTEKTER Regionrådets vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. 13. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være regionrådet i hende innen Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. KAPITTEL 5: SØR-HELGELAND REGIONRÅDS SEKRETARIAT 14. LOKALISERING, BEMANNING, ARBEIDSOPPGAVER 1. Regionrådet skal ha sekretariat lokalisert til Brønnøysund. 2. Sekretariatet skal ha en permanent bemanning med daglig leder og nødvendig kontorhjelp. 3. Sekretariatet skal, foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for regionrådet, også forestå utredninger og administrere prosjekter i tråd med rådets intensjoner og beslutninger. 4. Regionrådets sekretariat skal i den utstrekning rådet finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale tjenester og utvalg som arbeider innenfor regionrådets virkeområde. 5. Regionrådets daglig leder er øverste administrative leder for virksomheten innenfor regionrådets ansvarsområde og har anvisningsmyndighet på rådets vegne. 15. UTGIFTSFORDELING Når eventuelle eksterne tilskudd er trukket fra, fordeles utgiftene til sekretariatets drift slik: 25% av nettoutgiften fordeles likt mellom kommunene, resten fordeles etter folketall. Jfr. 8 nr. 1.

147 KAPITTEL 6: REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) 16. ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK 1. RKK`s hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom de enkelte kommuner, utdanningskontoret, høgskoler, fylkesmannen, kommunal opplæring og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. 17. BEMANNING AV RKK RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. 18. FAGUTVALG Det kan nedsettes administrativt et utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Regionrådet oppnevner/nedlegger utvalget. 19. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK Driftsutgifter ved RKK`s virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles på følgende måte: Resten av utgiftene fordeles mellom de samarbeidende kommuner etter en fordelingsnøkkel basert på folketallet. Jfr. 8 nr. 1. KAPITTEL 7: SØR-HELGELAND PPT 20. ORGANISERING Pedagogisk-psykologisk tjeneste i regionen drives i samarbeid mellom kommunene på Sør- Helgeland og Nordland fylkeskommune. Sør-Helgeland PPT skal ha en kontorleder med styret som nærmeste overordnede. Leder av kontoret er saksbehandler for styret i saker som gjelder tjenesten. Leder fremmer forslag til innstilling i disse saker. 21. ARBEIDSOPPGAVER Det interkommunale samarbeidet som pedagogisk-psykologisk tjeneste for Sør-Helgeland følger retningslinjer som til enhver tid er fastsatt i Lov om grunnskole, Lov om videregående opplæring, Lov om voksenopplæring og Kommunelovens bestemmelser. Det utarbeides årlig en plan for virksomheten ved Sør-Helgeland PPT. Planen godkjennes av styret og sendes til samarbeidende kommuner/fylkeskommunen til uttalelse. 22. BEMANNING Sør-Helgeland PPT skal ha en permanent bemanning på nødvendig fagstillinger samt kontorhjelp. Bemanning ut over dette avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett.

148 23. FAGUTVALG Det kan nedsettes administrativt et utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Regionrådet oppnevner/nedlegger utvalget. 24. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV SØR-HELGELAND PPT Av fagstillingene ved Sør-Helgeland PPT dekker Nordland fylkeskommune lønn tilsvarende fast tidsressurs. Tidsressursen beregnes etter gjennomsnittlig lønnstrinn for alle faste stillinger, inkludert leder og det beregnes også pensjon og arbeidsgiveravgift. Fra er denne tidsressursen 0,75 av stilling for Sør-Helgeland PPT. Lønn til de resterende fagstillingene ved kontoret dekkes av de øvrige samarbeidende kommunene. Bemanningsnivået pr. elev bør ikke ligge lavere enn for videregående skole. Nordland fylkeskommune dekker ¼ av kontoen for kurs/opplæring av PP-personalet og av spesialpedagogiske læremidler med sikte på styrking av spesialpedagogiske tilbud for de gruppene som fylkeskommunene har ansvaret for, blant annet ved overgang mellom grunnskole og videregående skole, og for utvikling av nye spesialpedagogiske tiltak. De øvrige driftsutgifter, inkludert husleie fordeles mellom kommunene/fylkeskommunen etter elevtall. Beregningsgrunnlaget er 3 førskolekull, 9 grunnskolekull og elevene i videregående skole. Beregningen foretas pr i regnskapsåret.

149 VEDTEKTER FOR SØR-HELGELAND REGIONRÅD (endret juni 2016) KAPITTEL 1 FORMÅL, FORUTSETNINGER 1. FORMÅL Sør-Helgeland Regionråd er et regionalpolitisk organ. Formålet med disse vedtektene er å legge forholdene til rette for et regionalt og interkommunalt samarbeid på Sør-Helgeland mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. 2. FORUTSETNINGER Samarbeidet skal legge til grunn deltakelse fra likeverdige parter og det skal være et supplement og en støtte til kommunenes egen virksomhet. Dersom færre kommuner enn de fem ønsker å samarbeide om et tiltak som er åpent for deltakelse fra samtlige kommuner, kan dette komme inn i disse vedtekters virkeområde. 3. MÅLSETTING Det tas sikte på å utvikle det interkommunale samarbeidet gjennom å bygge opp små, handlekraftige organisasjoner med stor omstillingsevne og korte beslutningslinjer. Hovedmålsettingene med det interkommunale samarbeidet er: å supplere kommunenes tilbud gjennom samordning og koordinering å utnytte regioners samlede ressurser både menneskelige og økonomiske på en mest mulig effektiv måte å få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke å medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer, tilbud og lignende å ivareta regionens interesser utad KAPITTEL 2 ORGANISERING OG STYRING 4. STYRE Styre består av ordførerne i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad I tillegg har følgende tale- og forslagsrett:

150 - Rådmann (administrasjonssjef) i de tilknyttede kommuner 5. REGIONRÅDETS ANSVAR OG MYNDIGHET 1. Rådet behandler saker som oversendes fra kommunene og tar initiativ til samarbeid i tråd med målsettingene. 2. Rådet følger saksbehandlingsreglene som går frem av kommunelovens kapittel 6 Saksbehandling i folkevalgte organer. 3. Hovedutskrift av rådets møtebok sendes de deltakende kommune og eventuelt andre samarbeidsparter. 4. Ved enkelte tjenesteområder kan det opprettes rådgivende fagutvalg. 5. Regionrådet avgir innstilling om årsbudsjettet og økonomiplan som skal oversendes kommunene innen utgangen av august måned. 6. Regionrådet er budsjettansvarlig og har fullmakt til å foreta budsjettreguleringer innenfor budsjettets ramme. 7. Regionrådet kan ikke oppta lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, utover rammene i godkjent budsjett. 6. ÅRSMØTE 1. Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges regionrådet på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når rådets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. 7. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN 1. Regionrådet tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. Tilsetting av underordnet personale kan delegeres til et utvalg under regionrådet, jfr. kommuneloven 26 og avtaleverket. 2. Regionrådet er forhandlingsmotpart overfor de ansattes organisasjoner og har myndighet til å inngå og si opp tariffavtale samt å gi eller motta kollektiv oppsigelse. Forhandlingene kan delegeres til et utvalg. 8. FINANSIERING 1. Dersom ikke annet er vedtektsfestet for det enkelte samarbeidstiltak, fordeles utgiftene av driften av de enkelte tiltak mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel basert på

151 folketallet. Eventuelle eksterne tilskudd trekkes fra før fordelingen mellom kommunene foretas. Jfr. nr Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 3. Utgiftene ved prosjekter som er klart avgrenset til færre enn regionens fem kommuner skal, dersom de ikke lar seg dekke ved eksterne tilskudd, dekkes av de kommuner, eventuelt bedrifter/institusjoner som prosjektet berører. 4. I de tilfeller der folketallet ikke kan anvendes som fordelingsnøkkel for utgifter, kan regionrådet i samråd med oppdragsgiveren(e) fastsette en annen fordelingsnøkkel. KAPITTEL 3. KOMMUNENES ANSVAR OG FORPLIKTELSER 9. SAKSBEHANDLING Kommunene skal behandle saker som oversendes fra Regionrådet så raskt som mulig og innen de frister som regionrådet gir. 10. ØKONOMI 1. Kommunene vedtar budsjett, økonomiplan og eventuelle tilleggsbevilgninger etter innstilling fra Regionrådet. 2. Deltakerkommunenes andel av driftsutgiftene til faste samarbeidstiltak overføres til regionrådet som et a` konto forskudd hvert år pr og Kommunene dekker selv utgifter i forbindelse med Regionrådets møter. 11. VERTSKOMMUNEN 1. Vertskommunen skal sørge for å skaffe tilveie tjenlige lokaler for tjenestene og ha ansvaret for nødvendig vaktmestertjeneste. 2. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 3. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. KAPITTEL 4. VEDTEKTER, UTTREDEN FRA SAMARBEIDET

152 12. VEDTEKETER Regionrådets vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. 13. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være regionrådet i hende innen Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. KAPITTEL 5. SØR-HELGELAND REGIONRÅDS SEKRETARIAT 14. LOKALISERING, BEMANNING, ARBEIDSOPPGAVER 1. Regionrådet skal ha sekretariat lokalisert til Brønnøysund. 2. Sekretariatet skal ha en permanent bemanning med daglig leder og nødvendig kontorhjelp. 3. Sekretariatet skal, foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for regionrådet, også forestå utredninger og administrere prosjekter i tråd med rådets intensjoner og beslutninger. 4. Regionrådets sekretariat skal i den utstrekning rådet finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale tjenester og utvalg som arbeider innenfor regionrådets virkeområde. 5. Regionrådets daglig leder er øverste administrative leder for virksomheten innenfor regionrådets ansvarsområde og har anvisningsmyndighet på rådets vegne. 15. UTGIFTSFORDELING Når eventuelle eksterne tilskudd er trukket fra, fordeles utgiftene til sekretariatets drift slik: 25% av nettoutgiften fordeles likt mellom kommunene, resten fordeles etter folketall. Jfr. 8 nr. 1.

153

154 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/647-1 Saksbehandler: Ann-Helen V. Westerberg Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 94/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Endring av samarbeidsavtale Sør-Helgeland PPT Vedlegg 1 Sak Endring av samarbeidsavtalen PPT 2 Samarbeidsavtale Sør-Helgeland PPT Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner ny samarbeidsavtale PPT Sør-Helgeland (endret juni 2016) Saksopplysninger I regionrådets møte juni 2016, sak 30/2016, vedtok Sør-Helgeland regionråd å skille PPT og RKK ut av regionrådet. Dette medførte behov for å endre samarbeidsavtalen for Sør- Helgeland PPT. I samme møte, i sak 32/2016, vedtok regionrådet å endre samarbeidsavtalen for PPT. Ny samarbeidsavtale ble sendt til de samarbeidende kommunene og fylkesutdanningssjefen i Nordland for godkjenning. I protokollen fra møtet framkommer det hva som ble endret. Tekst merket med rødt ble tatt ut og tekst merket med blått ble tatt inn. Vurdering Et enstemmig regionråd har vedtatt endringer i samarbeidsavtalen med PPT og bedt de samarbeidende kommunene om å følge opp sak i de respektive kommunestyrene. Med dette som bakgrunn legges saken fram til behandling i tråd med vedtaket i regionrådets møte i sak 32/2016.

155

156 Sak 32/2016 Endring av samarbeidssamtale PPT Sør-Helgeland Vedtak Styret for PPT Sør-Helgeland, ved Sør-Helgeland Regionråd, vedtar Samarbeidsavtale PPT Sør-Helgeland (endret juni 2016). Samarbeidsavtalen sendes til kommunestyret i de samarbeidende kommunene og til fylkesutdanningssjefen i Nordland til godkjenning. Følgende endringer i samarbeidsavtalen vedtas (rød tekst tas ut, blå tekst tas inn):

157 SAMARBEIDSAVTALE PPT SØR-HELGELAND 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN 1.1 Opplæringsloven 5-6 «Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.» 1.2 Lovhjemmel Samarbeidsavtalen hjemles i kommuneloven 27, interkommunal virksomhet. 2. PARTENE Brønnøy kommune Bindal kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Nordland fylkeskommune 3. KONTORSTED: Brønnøysund. 4. ADMINISTRASJON 4.1 Brønnøy kommune har ansvar for: - Lønnsutbetaling til ansatte. - Faglig veiledning innenfor personal- og økonomiadministrasjon. - Regnskap. - Datadrift. Dersom det ikke er sentrale bestemmelser eller styrevedtak innenfor området personalforvaltning, følges kommunens gjeldende regler. 4.2 Revisjon: Komrev Nord-Trøndelag, IKS. 4.3 Leder for PP-tjenesten har ansvar for: - Daglig ledelse av virksomheten. - Økonomistyring, administrasjon, resultatoppfølging. - Utøve arbeidsgiveransvaret på vegne av styret. - Anvisninger. Daglig leder av Sør-Helgeland regionråd anviser leders reiseregninger. Styreleder anviser leders reiseregninger. 5. FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE Opplæringsloven 5-6

158 «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk- psykologiske tenesta skal sørge for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.» PPT Sør- Helgeland er en interkommunal og gjennomgående PP- tjeneste. PP- tjenesten skal arbeide forebyggende og systemrettet for å bidra til et godt lærings- og utviklingsmiljø i barnehager og skoler. PP- tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov får gode utviklingsmuligheter gjennom tilpasset opplæring, og at individuelle behov og rettigheter ivaretas i henhold til Opplæringsloven. PP- tjenesten skal ha nødvendig kompetanse i forhold til barn og unges utvikling og læring, god kjennskap til barnehage- og skolesektoren, flerfaglig utredningskompetanse og veiledningskompetanse. Lederfunksjonen ved PPT Sør- Helgeland er tillagt en fagstilling, minimum 50% av stillingsressursen er tillagt lederoppgaver. 6. STYRE FOR PPT SØR-HELGLAND 6.1 Sammensetning - Hver kommune og fylkeskommunen oppnevner en representant og vararepresentant. - Kommunene er representert gjennom representanter i Sør- Helgeland regionråd - Ansatte har en representant i styret. - Leder for PPT er sekretær for styret. 6.2 Oppgaver - Vedta budsjett. - Vedta budsjettendringer innenfor gjeldende rammer. - Godkjenne virksomhetsplan, årsmelding og regnskap. - Ansette leder. 6.3 Forretningsorden - Styremøtene ledes av styrets leder. - Styret har vedtaksmyndighet når halvpartene av medlemmene er tilstede. - Vedtak fattes med alminnelig flertall. - Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. - Styret for PP-tjenesten velger leder og nestleder på årsmøtet, med 1 års funksjonstid. 7. FAGUTVALG 7.1 Formål: I tillegg til styret skal det være et fagutvalg som er rådgivende for tjenesten i faglige spørsmål. Utvalget skal sikre at faglig utvikling, oppgaveløsning og organisering av arbeidet i PP-tjenesten skjer i henhold til gjeldende lov og forskrifter, spesielle avtaler og etter styrets bestemmelser.

159 7.2 Sammensetning - Opplæringsansvarlig i hver kommune - Faglig leder for fylkeskommunal PP-tjeneste - En representant for ansatte Leder for PPT er sekretær for fagutvalget Fagutvalget velger selv leder. Det avholdes minimum to årlige møter i fagutvalget. Protokoll fra møtene legges fram for styret i form av referat. 8. ADMINISTRASJONSUTVALG OG FORHANDLINGSUTVALG 8.1 Formålet med administrasjonsutvalg: - Foreta tilsettinger i PP-tjenesten og inngå arbeidsavtaler. - Fastsette lønn ved ansettelse. - Behandle personalsaker og fatte nødvendige vedtak. - Påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. Organet er bundet av gjeldende lover, tariffavtaler og styrevedtak. 8.2 Sammensetning: Regionrådets administrasjonsutvalg. Styreleder og to styremedlemmer. 8.3 Formål med forhandlingsutvalg - Forhandlingsutvalget har fullmakt til å inngå i lønnsforhandlinger på vegne av styret. 8.4 Sammensetning: Regionrådets forhandlingsutvalg. Styreleder og to styremedlemmer. 9. ØKONOMI 9.1 Fordelingsnøkkel: Utgiftene til tjenesten fordeles forholdsvis ut fra andel av fagstillinger inkludert lederstilling (6,45 stillingshjemler pr. 2014). Nordland fylkeskommune: 100% stilling per 500 elever, lærlinger, lærekandidater og OT Kommunenes utgifter fordeles forholdsvis etter - Antall førskolebarn i kommunen pr i foregående budsjettår. - Antall elever i grunnskolen pr foregående budsjettår. Administrasjon og driftsutgifter fordeles forholdsvis etter stillingsstørrelse. Kommunene og fylkeskommunen betaler sin andel av utgiftene forskuddsvis hvert halvår i henhold til vedtatt budsjett og fordelingsnøkkel.

160 Fylkeskommune/ Kommuner Andel av 6,45 fag- stillinger 2014 Nordland Fylkeskommune 1,2 fagstillinger Brønnøy kommune 3,3 Bindal kommune 0,50 Sømna kommune 0,86 Vega kommune 0,41 Vevelstad kommune 0, VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSMELDING / MØTEPROTOKOLLER Virksomhetsplan og årsmelding sendes styret og kommunene og Nordland fylkeskommune etter godkjenning i styret. Referat fra styremøter sendes kommunene og Nordland fylkeskommune fortløpende. 11. AVTALENS VARIGHET OG OPPSIGELSE - Skriftlig oppsigelse til styret med minst 2 års varsel. 2-årsfristen regnes fra 31. desember det året oppsigelse finner sted. - Ved oppløsning hefter kommunene for de økonomiske forpliktelser PPtjenesten har etter samme fordeling som ved dekking av utgifter. - Avtalen skal revideres hvert 3. år. Styret er ansvarlig. 12. ENDRINGER Endringer i samarbeidsavtalen kan fattes av styret for PP-tjenesten og krever 2/3av et fulltallig styre til stede. Endringen må godkjennes av kommunestyret i den enkelte kommune og av fylkesutdanningssjefen. 13. TVISTEMÅL Tvistemål avgjøres i henhold til gjeldende retningslinjer Vedlegg: Avtale om samhandling mellom PPT Sør-Helgeland og Brønnøysund videregående skole. Avtale om helgelandsdekkende PPT- stilling lokalisert ved PPT Sør- Helgeland.

161 Brønnøy kommune Bindal kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Nordland fylkeskommune

162

163 SAMARBEIDSAVTALE PPT SØR-HELGELAND (endret juni 2016) 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN 1.1 Opplæringsloven 5-6 «Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.» 1.2 Lovhjemmel Samarbeidsavtalen hjemles i kommuneloven 27, interkommunal virksomhet. 2. PARTENE Brønnøy kommune Bindal kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Nordland fylkeskommune 3. KONTORSTED: Brønnøysund. 4. ADMINISTRASJON 4.1 Brønnøy kommune har ansvar for: - Lønnsutbetaling til ansatte. - Faglig veiledning innenfor personal- og økonomiadministrasjon. - Regnskap. - Datadrift. Dersom det ikke er sentrale bestemmelser eller styrevedtak innenfor området personalforvaltning, følges kommunens gjeldende regler. 4.2 Revisjon: Komrev Nord-Trøndelag, IKS. 4.3 Leder for PP-tjenesten har ansvar for:

164 - Daglig ledelse av virksomheten. - Økonomistyring, administrasjon, resultatoppfølging. - Utøve arbeidsgiveransvaret på vegne av styret. - Anvisninger. Styreleder anviser leders reiseregninger. 5. FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE Opplæringsloven 5-6 «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk- psykologiske tenesta skal sørge for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.» PPT Sør- Helgeland er en interkommunal og gjennomgående PP- tjeneste. PP- tjenesten skal arbeide forebyggende og systemrettet for å bidra til et godt lærings- og utviklingsmiljø i barnehager og skoler. PP- tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov får gode utviklingsmuligheter gjennom tilpasset opplæring, og at individuelle behov og rettigheter ivaretas i henhold til Opplæringsloven. PP- tjenesten skal ha nødvendig kompetanse i forhold til barn og unges utvikling og læring, god kjennskap til barnehage- og skolesektoren, flerfaglig utredningskompetanse og veiledningskompetanse. Lederfunksjonen ved PPT Sør- Helgeland er tillagt en fagstilling, minimum 50% av stillingsressursen er tillagt lederoppgaver. 6. STYRE FOR PPT SØR-HELGLAND 6.1 Sammensetning - Hver kommune og fylkeskommunen oppnevner en representant og vararepresentant. - Ansatte har en representant i styret. - Leder for PPT er sekretær for styret. 6.2 Oppgaver - Vedta budsjett. - Vedta budsjettendringer innenfor gjeldende rammer. - Godkjenne virksomhetsplan, årsmelding og regnskap. - Ansette leder. 6.3 Forretningsorden - Styremøtene ledes av styrets leder. - Styret har vedtaksmyndighet når halvpartene av medlemmene er tilstede. - Vedtak fattes med alminnelig flertall. - Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. - Styret for PP-tjenesten velger leder og nestleder på årsmøtet, med 1 års funksjonstid.

165 7. FAGUTVALG 7.1 Formål: I tillegg til styret skal det være et fagutvalg som er rådgivende for tjenesten i faglige spørsmål. Utvalget skal sikre at faglig utvikling, oppgaveløsning og organisering av arbeidet i PP-tjenesten skjer i henhold til gjeldende lov og forskrifter, spesielle avtaler og etter styrets bestemmelser. 7.2 Sammensetning - Opplæringsansvarlig i hver kommune - Faglig leder for fylkeskommunal PP-tjeneste - En representant for ansatte Leder for PPT er sekretær for fagutvalget Fagutvalget velger selv leder. Det avholdes minimum to årlige møter i fagutvalget. Protokoll fra møtene legges fram for styret i form av referat. 8. ADMINISTRASJONSUTVALG OG FORHANDLINGSUTVALG 8.1 Formålet med administrasjonsutvalg: - Foreta tilsettinger i PP-tjenesten og inngå arbeidsavtaler. - Fastsette lønn ved ansettelse. - Behandle personalsaker og fatte nødvendige vedtak. - Påse at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges. Organet er bundet av gjeldende lover, tariffavtaler og styrevedtak. 8.2 Sammensetning: Styreleder og to styremedlemmer. 8.3 Formål med forhandlingsutvalg - Forhandlingsutvalget har fullmakt til å inngå i lønnsforhandlinger på vegne av styret. 8.4 Sammensetning: Styreleder og to styremedlemmer. 9. ØKONOMI. 8.1 Fordelingsnøkkel: Utgiftene til tjenesten fordeles forholdsvis ut fra andel av fagstillinger inkludert lederstilling (6,45 stillingshjemler pr. 2014). Nordland fylkeskommune: 100% stilling per 500 elever, lærlinger, lærekandidater og OT Kommunenes utgifter fordeles forholdsvis etter - Antall førskolebarn i kommunen pr i foregående budsjettår.

166 - Antall elever i grunnskolen pr foregående budsjettår. Administrasjon og driftsutgifter fordeles forholdsvis etter stillingsstørrelse. Kommunene og fylkeskommunen betaler sin andel av utgiftene forskuddsvis hvert halvår i henhold til vedtatt budsjett og fordelingsnøkkel. Fylkeskommune/ Kommuner Andel av 6,45 fag- stillinger 2014 Nordland Fylkeskommune 1,2 fagstillinger Brønnøy kommune 3,3 Bindal kommune 0,50 Sømna kommune 0,86 Vega kommune 0,41 Vevelstad kommune 0, VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSMELDING / MØTEPROTOKOLLER Virksomhetsplan og årsmelding sendes styret og kommunene og Nordland fylkeskommune etter godkjenning i styret. Referat fra styremøter sendes kommunene og Nordland fylkeskommune fortløpende. 15. AVTALENS VARIGHET OG OPPSIGELSE - Skriftlig oppsigelse til styret med minst 2 års varsel. 2-årsfristen regnes fra 31. desember det året oppsigelse finner sted. - Ved oppløsning hefter kommunene for de økonomiske forpliktelser PPtjenesten har etter samme fordeling som ved dekking av utgifter. - Avtalen skal revideres hvert 3. år. Styret er ansvarlig. 16. ENDRINGER Endringer i samarbeidsavtalen kan fattes av styret for PP-tjenesten og krever 2/3av et fulltallig styre til stede. Endringen må godkjennes av kommunestyret i den enkelte kommune og av fylkesutdanningssjefen. 17. TVISTEMÅL Tvistemål avgjøres i henhold til gjeldende retningslinjer Vedlegg: Avtale om samhandling mellom PPT Sør-Helgeland og Brønnøysund videregående skole. Avtale om helgelandsdekkende PPT- stilling lokalisert ved PPT Sør- Helgeland.

167 Brønnøy kommune Bindal kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Nordland fylkeskommune

168 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/648-1 Saksbehandler: Ann-Helen V. Westerberg Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 95/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Etablering av RKK etter 27 i kommuneloven Vedlegg 1 Sak Etablering av RKK 2 Vedtekter for RKK Rådmannens innstilling 1. Sømna kommune slutter seg til Sør-Helgeland Regionråds anbefaling om å etablere Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling på Sør-Helgeland (RKK) etter 27 i kommuneloven. 2. Kommunestyret godkjenner vedlagte vedtekter for RKK Saksopplysninger I regionrådets møte juni 2016, sak 30/2016, ble det vedtatt å skille Sør-Helgeland PPT og RKK ut av regionrådet. Sør-Helgeland regionråd ble samtidig endret til et rent regionalt politisk organ. I samme møte, sak 33/2016, ble det enstemmig vedtatt at Sør-Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å etablere Regionalt Kontor For Kompetanseutvikling på Sør-Helgeland (RKK) etter 27 i kommuneloven. Sør-Helgeland Regionråd anbefalte videre at vedlagte vedtekter for RKK ble godkjent av kommunene. Det er rådmennene i de fem samarbeidende kommunene som blir styre for RKK. Brønnøy kommune blir vertskommune.

169 Vurdering Et enstemmig regionråd har skilt ut RKK fra Sør-Helgeland regionråd og de har oversendt vedtekter som de anbefaler de samarbeidende kommunene om å vedta. Med dette som bakgrunn legges saken fram til politisk behandling i tråd med vedtaket i regionrådets møte i sak 33/2016.

170 Sak 33/2016 Etablering av RKK etter 27 i Kommuneloven Vedtak Sør-Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å etablere Regionalt Kontor For Kompetanseutvikling på Sør-Helgeland (RKK) etter 27 i kommuneloven. Sør-Helgeland Regionråd anbefaler følgende vedtekter for RKK: REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) 1. LOVHJEMMEL Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK SØR-HELGELAND) opprettes som et regionalt samarbeid mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med hjemmel i kommuneloven ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK 1. RKKs hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom kommunene, universitet, fylkesmannen, fylkeskommunen og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. 3. STYRE Styre består av rådmenn i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad 4. BEMANNING AV RKK RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. 5. FAGUTVALG Det kan nedsettes utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Styre oppnevner/nedlegger utvalget. 6. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK

171 Driftsutgifter ved RKKs virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles etter folketall. 7. ÅRSMØTE 1. RKK holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges styre på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styrets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. 8. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN RKK tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. 9. VERTSKOMMUNEN 1. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 2. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. 10. VEDTEKTER RKKs vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. 11. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være styre i hende innen Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Jfr. kommuneloven 27. Enstemmig

172 REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) 1. LOVHJEMMEL Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK SØR-HELGELAND) opprettes som et regionalt samarbeid mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med hjemmel i kommuneloven ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK 1. RKKs hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom kommunene, universitet, fylkesmannen, fylkeskommunen og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. 3. STYRE Styre består av rådmenn i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad 4. BEMANNING AV RKK

173 RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. 5. FAGUTVALG Det kan nedsettes utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Styre oppnevner/nedlegger utvalget. 6. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK Driftsutgifter ved RKKs virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles etter folketall. 7. ÅRSMØTE 1. RKK holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges styre på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styrets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. 8. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN RKK tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. 9. VERTSKOMMUNEN 1. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 2. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. 10. VEDTEKTER RKKs vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. 11. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være styre i hende innen Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Jfr. kommuneloven 27.

174 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/319-6 Saksbehandler: Sonja Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 96/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Finansrapportering 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling Rapporten godkjennes. Saksopplysninger I henhold til finansreglementet for Sømna kommune, skal rådmannen i forbindelse med tertialrapportering pr og legge fram rapport for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen legge fram en egen rapport for kommunestyret, som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Denne rapporten legges fram som en del av årsregnskapet. FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2016: Det er utarbeidet sjekkliste for kontroll av at finansreglementet følges. Det er ingen avvik fra finansreglementet. Beløpene i rapporten legges frem i hele 1000.

175 Likviditet Kasse Bank SUM Driftslikviditeten i kommunen er tilfredsstillende. Innestående beløp i bank er stabil fra måned til måned, slik at en har tilstrekkelig driftslikviditet til å dekke de løpende betalingsforpliktelser. Når det gjelder overskuddslikviditet dvs. driftslikviditet ut over de neste 3 mnd har kommunen ikke likviditet til plassering som kan gi avkastning. Kommunen har ingen plassering av midler i fond ut over innskudd i bank. Ingen avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Innlån Langsiktig gjeld Herav videreutlån Langsiktig gjeld Avdrag i året Låneopptak SUM Låneinstitusjoner Långiver Rente Gjeld pr Kommunalbanken p.t. rente 1, Kommunalbanken nibor 1, Kommunalbanken fast rente 1, KLP Kommunekreditt flytende rente 2, KLP Kommunekreditt fast rente 4, KLP 2,25 606

176 KLP Kommunekreditt fast rente skolelån KLP Kommunekreditt flytende rente skolelån Helgeland sparebank 2,7 223 Husbanken 1, Husbanken fast rente 2, husbanken videre utlån 1, Husbanken videre utlån fast rente 2, Husbanken spesielle vilkår 0, SUM 1, Utlån: Lån til HelgelandKraft AS Etab.lån - Husbank Lån til sosialhjelp Hybel - studenthjem Lån av næringsf. - komm Lån av næringsf. - staten SUM Aksjer og andeler: Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd Egenkap.innst. KRT aksj. Helgel Kraft Aksj. Torghatten ASA* Aksj. Skipsaksj.Rana 0,9 0,9 0,9 35 Aksj. AS Br.sunds Avis 0,7 0,7 0,7 2 And. AL Fiskernes redskapsfabrikk 0,2 0,2 0,2 2 And. AL Biblioteksentralen 0,6 0,6 0,6 5 And. Galvano AS 0,5 0,5 0,5 1 Aksj. Helgl.base 0 2 2

177 10 Aksj. Namsen Lakseakvarium Aksj. AS Bindal Gruver AS Aksj. Vega Skjærgårdspark AS And. Sømna Radio AS And. Sømna Grønnsakslager And. Berg Småbåtlag aksj. Brønnøy Fiskemottak aksj. Helgeland Veiutvikling AS aksj. Torgar Næringshage 0 85,2 85,2 1 aksj. Brønnøy Brannstasjon AS Helgeland Reiseliv AS SUM Alle kommunens aksjer og andeler er bokført som anleggsmidler. *) Selskapet Torghatten ASA har på generalforsamlingen i 2016 vedtatt å forhøye selskapets aksjekapital ved fondsemisjon. Selskapets totale aksjebeholdning har blitt 5 doblet. For kommunens aksjer i selskapet betyr det at hver aksje er splittet i 5. Vi hadde og har nå uten at vi får en større andel av den samlede aksjebeholdningen. Arbeidskapital: Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital I omløpsmidler ligger bundne fond inne med 10,4 mill og ubrukte lånemidler med 10,8 mill. Stresstest Gjeld med p.t. rente Gjeld med flytende rente Gjeld med fast rente Balanse Balanse Endrings Beregnet % (hele tusen parameter tap 0 % 0 1,00 % 0 76,97 % ,00 % ,02 %

178 Finanspassiva 100 % Innskudd i bank og korte pengem. 100 % ,00 % -280 Finansaktiva 100 % Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 0 Mulig tap vil utgjøre : 1 111

179 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/353-4 Saksbehandler: Sonja Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 97/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Tertialrapport 2/2016 Vedlegg 1 Tertialrapport 2/2016 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapporten for 2. tertial 2016 til orientering. 2. De gitte rammene til enhetene holdes uendret og må overholdes. Saksopplysninger Tertialrapporten viser regnskapet fram til og med august. Rapporten er sendt ut til enhetene som er bedt om å gi tilbakemelding på avvik og på nye aktiviteter/utfordringer som kan komme. Regnskapsrapporten legges ved saken. Budsjettet for 2016 er lagt med stramme rammer og det var skissert en del tiltak som må iverksettes for å komme ut i balanse. Dersom det ved årets slutt viser seg at det er underskudd i regnskapet når alle disponeringene i budsjettet er gjennomført, sier regnskapsforskriften at det må foretas strykninger i regnskapet for å komme ut i balanse. Det som en da først må stryke/ta bort er avsetninger til ubundne fond og overføringer fra drift til investering. Viser regnskapet fremdeles underskudd etter dette, må evt. inndekking av forrige års underskudd strykes. I inneværende budsjett er det 345 til avsetning ubundne fond og 150 til overføring investering. I årets budsjett ble det lagt inn å bruke 4,7 mill i fra ubundne fond for å komme i balanse i tillegg er det lagt inn innsparingstiltak.

180 Det har kommet inn rapporter fra alle avdelingene, og de er kommentert under: Rådmannen: Skatt og rammetilskudd: Siste prognose fra KS viser at sum skatt og rammetilskudd er som budsjett. Vi vil få mer i skatt og mindre i rammetilskudd ifølge prognosen. Eiendomsskatt: Det er budsjettert med inntekt på Administrasjonskostnader er budsjettert med 141. Til renter og avdrag på skolelån er det budsjettert med Det er da ikke tatt høyde for at investeringsrammen er økt i inneværende år. Promillen er 5,3 samme som Samtidig økte faktoren for boliger som beregnes utfra formuesgrunnlaget. Det ser ut som vi kan få inn ca. 150 mer enn budsjettert. Det vi får inn i eiendomsskatt er ikke nok til å dekke renter og avdrag på skolelån. Skjønnsmidler: Ved 2. tildeling av skjønnsmidler i fra Fylkesmannen, fikk Sømna tildelt midler til 2 prosjekt til Hverdagsrehabilitering og til LIMOG et Liv i Musikk og Glede. Når vi får tildelt skjønnsmidler til prosjekt, er dette ikke å anse som frie midler. Vi må dokumentere at midlene brukes til prosjektet. HelgelandsKraft: Utbytte fra HelgelandsKraft ble på ca. 1 mill. Totalt får vi ca mer i utbytte fra selskaper enn budsjettert. Prognosen fra HK for utbytte de nærmeste årene, tyder på at årets utbytte ligger kan forvente videre fremover. over det en Pensjon: Siste prognose fra KLP viser at budsjettet samlet holder. Lønnsoppgjør 2016: Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Beregninger som vi har gjort tilsier en vekst på 1,78% i 2016, det er da tatt hensyn til at den nye lønnen gjelder fra I kroner utgjør det i lønnsvekst. I Sømna er det avsatt kr i budsjettet til lønnsoppgjøret. Noe som gjør at vi mangler for å dekke inn hele lønnsoppgjøret. Dette er inklusivt sosiale utgifter.

181 Rente: Det er budsjettert med rente på 2,0 %. Finansrapporten viser at gjennomsnittsrenten på alle kommunens lån for 1. tertial er på 1,91 % og 2. tertial 1,95 %. Dette og det at det er lagt inn budsjettert låneopptak for 2015 vil gi en innsparing på netto anslagsvis ca 150. Det forutsettes da at det ikke tas opp nye lån i 2016 før i desember. I budsjettet ligger det ikke inne driftskonsekvenser på nye investeringer i Renteinntekter vil kunne gi et lite overskudd. Barnevern: De har som mål å være i balanse ved årets slutt. Oppvekstområdet: Foreløpige tall antyder et overforbruk på til sammen Dette skyldes flere forhold: Avtalen med Brønnøy for Trælneselever har en inntektssvikt på ca , mens for barnehage-barna får vi inn mer enn budsjettert. Driftstilskuddet til Bakketun barnehage ble over budsjett. Nye barn i fosterhjem med vedtak om spesialpedagogiske tiltak gir kostnad på som ikke er budsjettert. Mindre behov for ekstra tiltak i kommunens barnehage gir en innsparing på ca Bytte av leirskole, da den forrige ikke kunne ta imot oss, førte til økte utgifter på Sommeraktivitetsskole ga ekstra kostnad på ca Etterslep på skyss i forbindelse med svømmeopplæring fra vår 14 og høst 15 gir økt utgift på Det er vanskelig å ta ned overforbruket her. Tjenestene som gis er i hovedsak knyttet til enkeltvedtak. Utgifter til skoleskyss fastsettes av leverandør. Andre forhold rådmannens område: Det er ikke budsjettert med utgifter til advokatbistand og arbeidsmiljøkartlegging i Her ser utgiftene til å kunne komme opp i 400. Vik skole: Driften ser pr. dags dato ut til å kunne holde seg innenfor rammene av budsjettet. Berg skole: Driften ser pr. dags dato ut til å kunne holde seg innenfor rammene av budsjettet ut skoleåret.

182 Barnehagene: Enheten vil kunne rette opp noe av ubalansen i regnskapet ved redusert fastlønn som følge av sammenslåing Sund/Vik fra oktober. Det vil være nødvendig å påberegne utgifter til vikarinnleie, men i betydelig mindre grad som følge av bedre/mer hensiktsmessig utnyttelse av personalressurser. Utfra dagens tall anslås et samlet overforbruk på mellom og Det er vedtatt endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Det går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 % av inntekten sin for barnehageplass, i tillegg er det 20 timer gratis oppholdstid pr. uke for alle 3-, 4- og 5 åringer der husholdningen har under i inntekt. Dette gir en inntektssvikt for barnehagene på kr Dette forholdet ble tatt opp i 1. tertialrapport, og vil bli regulert inn i enhetens ramme. NAV: De melder om høyt forbruk på økonomisk sosialhjelp. Muligheten for bosetting av flyktninger på slutten av året vil ha mye å si for regnskapet da inntektene for hele 2016 vil komme på slutten av året, mens det ikke vil være mye utgifter i Det er viktig at de settes av på fond da tilskuddet reduseres drastisk fr år 2 til år 3, mens mange fremdeles da vil gå på introduksjonslønn og generere en del kostnader. Dersom ikke noe uforutsett hender forventer de å komme ut i balanse. Helgeland rehabilitering: De jobber for å komme ut i balanse. Helsestasjonen/legesenteret: Dersom ikke noe uforutsett hender forventer de å komme ut i balanse. Pleie og omsorg: Vi har mange ubesatte stillinger. Tjenesten sliter med rekruttering av nødvendig helsepersonell, både helsefagarbeidere og sykepleiere. Tall fra kommunebarometret viser at 3 av 10 ansatte har fagutdanning, hvor andelen har falt betydelig det siste året. Dette har vært en stor belastning driftsmessig både for personell, brukere og økonomi. Det jobbes med å ansatte folk i ledige stillinger, noe som vil redusere både sykefraværet og utgifter knyttet til vikarer og overtid. Sentralt lønnsoppgjør, brukerbetalte tjenester og oppdaterte sykelønnsrefusjoner er ikke oppdatert / justert inn i regnskap pr Dette vil ta ned merforbruk ved slutten av året. Tjenesten har fortsatt litt høyt sykefravær. Tjenesten har ikke nye tall på fravær for juni-august. Langtidsfraværet er av kjent årsak.

183 Totale regnskapstall PLO 2.tertial 2016: Estimert merforbruk lønn ,- Estimert overføring fra sentralt lønnsoppgjør ,- Pålagt innsparing ,- Manglende sykelønnsrefusjoner ,- Estimert merforbruk regnskap pr ,- Innsparing vikar innleie/ubesatt stilling ,- Estimert merforbruk regnskap pr Landbruk: Dersom ikke noe uforutsett hender forventer de å komme ut i balanse. Næring og kultur: Dersom ikke noe uforutsett hender forventer de å komme ut i balanse. Teknisk sektor: Teknisk Drift 160 Regnskapet for tertialperiode jan-aug. for år 2016 er innenfor budsjettrammene for område 160 Teknisk Drift med følgende forutsetning: Normalt vær som vil gi normal vei vedlikehold. Ingen større hendelser innen brann- og redning løpet av året. Teknisk Eiendom 161 For område 161 Teknisk Eiendom er det en samlet underdekning grunnet husleie svikt innen trygde og omsorgsboliger på ca. kr ,- i forhold til budsjett. Enheten tar grep for å komme ut i balanse. Investering: Investeringsregnskapet er godt innenfor investeringsrammene. Det vil bli lagt frem en budsjettregulering for å samstemme budsjettet til årets forbruk. Vurdering Rådmannens områder viser at vi har satt av for lite til årets lønnsoppgjør. Gledelig er det at utbytte fra HelgelandsKraft AS blir høyere enn budsjettert. HelgelandsKraft AS gir tydelig signal om at eierne ikke kan forvente så høyt utbytte i kommende år. Dersom det økte utbytte går til å dekke løpende utgifter i 2016, kan det bety at en må ta ned driften tilsvarende i 2017.

184 Hvis renten holder seg stabil vil det gi et netto overskudd på ca 150 Enhetenes rapporter viser at det ikke er noen enhet som anser å komme ut med et overskudd som kan fordeles. Derimot er det enkelte enheter som kan komme ut med overskridelser. Med tanke på framtidige investering og omlegging/usikkerhet rundt inntektssystemet er det viktig at dagens drift holdes innenfor de inntektsrammene som vi har. Enhetene må iverksette nødvendige innsparingstiltak for å overholde sine budsjett-rammer. Som referert til ovenfor, legger regnskapsforskriften føringer dersom regnskapet kommer ut med underskudd. På bakgrunn av rapporten ovenfor, har vi laget et grovt tall-overslag over hvordan resultatet vil bli ved årets slutt basert på opplysningene som fremkommer i tertialrapportene: 2. TERTIAL - KONKLUSJON I TALL Lønnsoppgjøret 375 Eiendomsskatt -150 Helgeland kraft -190 Renter -150 Oppvekstområde 610 Advokatbistand, arb.miljøkartlegging 400 Barnehager redusert foreldrebet. 223 Barnehager øvrig avvik 150 Overforbruk rapportert 2. tert Strykninger for å komme i balanse Overskudd fra Ubundne fond avsatt i oppr. Budsjett -345 Overføring til investering Resultat etter strykninger 0

185

186

187

188

189

190

191

192

193 Sømna Kommune Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2016/228-3 Saksbehandler: Sonja Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 98/16 Sømna formannskap Sømna kommunestyre Budsjettregulering nr. 2/2016 Vedlegg 1 Vedlegg til Budsjettregulering nr. 2/2016 Rådmannens innstilling Budsjettregulering 2/2016 vedtas. Saksopplysninger Budsjettreguleringen er omfattende og tar for seg ulike formål. For at det skal være lettere å se sammenhengen mellom det vedlagte tallmaterialet og kommentaren, er reguleringen nummerert og kommenteres her punktvis: Pkt 1 Overskudd drift 2015 Kommunestyre vedtok i forbindelse med godkjenning av regnskapet for 2015 å sette av overskuddet kr til ubundne fond. Reguleringsforslaget innebærer at det avsettes pensjonsfondet, som er et ubundne fond, for å dekke deler av tidligere år og inneværende års premieavvik. Pkt 2 Barnehage Foreldrebetaling for barnehageplass har nå blitt behovsprøvd. Dette er tatt opp i tertialrapporteringene. For Sømna betyr dette en inntektssvikt i forhold til budsjett på , dette er tatt inn i reguleringen og foreslås finansiert med bruk av ubundne fond.

194 Refusjon fra Brønnøy kommune for barnehagebarn var budsjettert for lavt. Her kommer det inn mer enn budsjettert. Dette brukes til å balansere reguleringsforslaget. Driftstilskuddet til Bakketun barnehage var budsjettert for lavt, dette dekkes opp av avsnittet ovenfor. Pkt 3 Skole Refusjon fra Brønnøy kommune for skoleelever blir lavere enn budsjettert. Det er også en del utgifter til sommer-sfo og fosterhjemsbarn som ble høyere enn budsjettert. Dette er forhold som er tatt opp i 2. tertialrapport. Det er derfor lagt inn en økning på for disse forholdene. Rente: For å saldere hele budsjettreguleringen er det lagt inn en økning på renteinntekter fra bankinnskudd på Pkt. 4 Utbytte Det ble budsjettert med 0,88 mill i utbytte fra HelgelandKraft AS Vi har nå mottatt årets utbytte og det ble på 1,025 mill 0,145 mill mer enn budsjettert. Utbytte fra andre selskap ble høyrere enn budsjettert. Reguleringsforslaget tar inn denne økningen. Den forslås brukt til å dekke økte kostnader i den øvrige reguleringen her. Pkt 5 Skjønnsmidler 1. tildeling Ved 1. tildeling fikk Sømna til drift. Dette foreslås brukt til dekke økte kostnader i den øvrige reguleringen her. Pkt 6 Skjønnsmidler 2. tildeling Ved 2. tildeling fikk Sømna hhv til hverdagsrehabilitering og til LIMOGprosjektet. Dette er prosjektmidler som må rapporteres brukt på prosjektet det er tildelt. Det er gjort i forslaget for LIMOG-prosjektet settes 7/12 deler av til vårsemester Liv i bygda Det gamle prosjektet er avsluttet. Forslaget innebærer at det settes i null. Samtidig foreslås det å legge inn en ny funksjon som heter Liv i bygda II, det er lagt inn på ansvar 140 Landbruk. Det er stipulerte utgifter som er lagt inn for 2016, med finansiering som tidligere vedtatt Arbeidsmiljøkartlegging

195 Arbeidsmiljøkartlegging er her stipulert til en kostnad på , som foreslås finansiert ved bruk av ubundne fond Økonomianalyse Den ble vedtatt gjennomført i forbindelse med k-sak om igangsetting av budsjettprosessen for Her er det lagt inn en kostnadsramme på , som foreslås finansiert med bruk av ubundne fond Ansettelse av ny rådmann Her er det vedtatt å leie inn ekstern hjelp i ansettelsesprosessen. I reguleringsforslaget er det lagt inn en kostnad på som foreslås finansiert med bruk av ubundne fond. Reguleringen ovenfor gir følgende utslag på enhetenes rammer: 110 Rådmannen Rådmann finans Leder pleie- og omsorg Næring og kultur Det settes av til ubundne fond og brukes , netto øker da ubundne fond med Vurdering Punktene ovenfor bygger på kjente endringer og opplysninger. Det signaliseres at det kan komme en regulering senere i år.

196

197

198 Sømna Kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/641-1 Saksbehandler: Kjell Ove Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 99/16 Sømna formannskap Skulpturlandskap Nordland - inngåelse av avtale med Nordland Fylkeskommune om eierskap til kunstverk i Vennesund? Vedlegg 1 Skulpturlandskap Norge - avtaleinngåelse 2 Avtale. Rådmannens innstilling 1. Sømna kommune overtar eieransvaret for kunstverket Hai-Ku-Badekar, under de forutsetninger som det er redegjort for. 2. Kommunens nærings- og kultursjef får ansvaret for å følge saken opp, og være kontaktpunkt mot Nordland Fylkeskommune Saksopplysninger I brev av i år, inviteres Sømna kommune til å inngå en avtale med Nordland Fylkeskommune (NFK) som regulerer oppgave og ansvarsforholdet mellom partene rundt skulpturen Hai Ku Badekar, som er en del Skulpturlandskap Nordland (SN). NFK er innforstått med at skulpturen i sin tid ble realisert i et samarbeid med en lokal interessegruppe i Sømna, og at kommunen som sådan ikke har påtatt seg et formelt eierskap til skulpturen. NFK inviterer nå Sømna kommune til å vurdere å ta et formelt eierskap for skulpturen på lik linje med det de aller fleste kommunene som har en skulptur i SN har gjort. Dette vil i så fall innebære at Sømna kommune eier verket og følgelig har ansvar for alminnelig vedlikehold, samt også ansvar for å holde området rundt skulpturen i orden. Skulpturen som altså består av tre deler er nylig fullstendig «reparert» og både ny hai og nytt badekar er satt på plass. Kunstneren Dorothy Cross med gode medhjelpere fra Sømna, forestod

199 dette arbeidet i mai d.å. og utgiftene er i sin helhet betalt av NFK. NFK har også bestilt nytt skilt. NFK har tatt initiativ ovenfor Statens vegvesen til at skulpturen (alle skulpturene i SN) blir enhetlig og godt skiltet med brune severdighetsskilt. Dersom Sømna kommune velger å ta eierskap til skulpturen er dette nå et verk som er helt intakt og som ikke krever noen form for ytterligere oppgradering pr. nå. Eventuelle større reparasjoner i fremtiden vil bli handtert og finansiert via fylkeskommunen. Kommunen vil som nevnt ha ansvar for område rundt skulpturen, samt allment vedlikehold. Vurdering Både Skulpturlandskap Nordland og vår egen skulptur Hai-Ku-Badekar i Vennesund har skapt betydelig engasjement både i befolkningen og i de politiske miljø. Slik skal det være, det er noe av kunstens hensikt. Og det er ingen tvil om at disse kunstverkene også har bidratt til å skape oppmerksomhet, nysgjerrighet og attraktivitet. De utgjør en viktig del av et sammensatt og mangfoldig kulturbilde. Skulpturen i Vennesund er kommet til gjennom enkeltpersoners engasjement. Sømna kommune har ikke hatt noe eierskap verken til tilblivelsesprosessen eller kunstverket som sådan. Nå anmodes vi av NFK om å overta eierskapet. For kommunen vil det innebære tre ting; - Vi må holde området rundt skulpturen i orden, herunder sørge for tilgjengeligheten - Vi må forsikre kunstverket - Vi må plassere et oppfølgingsansvar i vår organisasjon. Vår kostnad vil med andre ord være minimal. Det vi vil få tilbake vil bl.a. være følgende; - Markedsføring av vår kommune. Vårt kunstverk vil markedsføres sammen med resten av SN til aktuelle målgrupper i inn- og utland. - Vi løfter fram en attraksjon bl.a. gjennom skilting, som er viktig for de som driver næringsvirksomhet innen reiseliv og kultur. - Det er med å profilere kulturkommunen Sømna.

200 t? J I J Vår dato: Vår referanse: I6/35284 i m l Deres dato: \ t/ /. Deres referanse: \/ FYLKESKOMMUNE K, Sømna kommune Kystveien 84 A /K/_ / /47 Org.nr: mg 8920 SØMNA Skulpturlandskap Nordland - avtaleinngåelse Vedlagt følger en avtale mellom Sømna kommune og Nordland fylkeskommune ad Skulpturlandskap Nordland og verket «Hai - Ku - Badekar». Hensikten med avtalen er å regulere funksjons og ansvarsforholdet mellom Sømna kommune og Nordland fylkeskommune i forhold til eierskap, vedlikehold, bruk av verket m.v. Vi tror avtalen vil gjøre det lettere for begge parter å forvalte skulpturen på en best mulig måte. Vi ber Sømna kommune signere et eksemplar av avtalen og retumere denne til Nordland fylkeskommune Kultur og miljøavd. Fylkeshuset 8048 Bodø Vi ber også om at kommunen til en hver tid har en kontaktperson i kommunen som kan kontaktes ad Skulpturlandskap Nordland. Navn og kontaktinfo på denne personen kan medeles oss i brevs forrn eller e-post til Astrid Amøy, astam cbnfkno Nordland fylkeskommune har nå startet et arbeidet med å få til en enhetlig henvisningsskilting av Skulpturlandskap Nordland i alle medvirkende kommuner. Dette vil bli gjort i et samarbeid med Statens vegvesen, og vi kommer nærmere tilbake til dette straks dette er avklart. Med ønske om et godt samarbeid! Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: p0st(clnfl<.no Kunst og ku]turf0rmid]ing Besøksadresse: Moloveien Bodø Astrid Stcnsønes Amøy Tlf: