VEDLEGG 1 STYRESAK 26/2009 RESSURSGJENNOMGANG FAKULTET FOR VISUELL KUNST FAKULTET FOR DESIGN

Transkript

1 VEDLEGG 1 STYRESAK 26/2009 RESSURSGJENNOMGANG FAKULTET FOR VISUELL KUNST FAKULTET FOR DESIGN

2 INNHOLDSFORTEGNELSE OPPSUMMERING... 4 BAKGRUNN, MANDAT, METODE... 5 FAKULTET FOR VISUELL KUNST INNLEDNING VISUELL KUNST... 5 FAKULTET FOR VISUELL KUNST - BILLEDKUNST BACHELOR I BILLEDKUNST... 6 Opptak og måltall... 6 Undervisning, veiledning og vurdering... 7 Faglig samarbeid... 8 Studiereiser... 9 Avgang... 9 Nøkkeltall studier billedkunst... 9 Vurdering og forslag MASTER I BILLEDKUNST Opptak og måltall Undervisning, veiledning og vurdering Faglig samarbeid Studiereiser Avgang Vurdering og forslag FAGKOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORMIDLING - BILLEDKUNST kompetanse FoU Stipendiater Nøkkeltall fagkompetanse billedkunst Vurdering og forslag TEKNISK-ADMINISTRATIV STØTTE OG SAMHANDLING - BILLEDKUNST Teknisk støtte (verksteder) Nøkkeltall antall stillinger verksmesterressurs billedkunst administrativ støtte Nøkkeltall antall stillinger administrativ støtte billedkunst Vurdering og forslag FAKULTET FOR VISUELL KUNST - KUNSTFAG BACHELOR I KUNSTFAG Opptak og måltall Undervisning, veiledning og vurdering Faglig samarbeid Studiereiser Avgang Nøkkeltall studier kunstfag Vurdering og forslag MASTER I KUNSTFAG Opptak og måltall Undervisning, veiledning og vurdering Faglig samarbeid Studiereiser Avgang

3 Vurdering og forslag FAGKOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORMIDLING KUNSTFAG kompetanse fou Stipendiater Nøkkeltall fagkompetanse kunstfag Vurdering og forslag TEKNISK-ADMINISTRATIV STØTTE OG SAMHANDLING - KUNSTFAG Teknisk støtte Nøkkeltall antall stillinger verksmesterressurs kunstfag administrativ støtte Nøkkeltall antall stillinger administrativ støtte kunstfag Vurdering og forslag FAKULTET FOR DESIGN INNLEDNING DESIGN STUDIEPROGRAM DESIGN Opptak og måltall Undervisning, veiledning og vurdering Faglig samarbeid Studiereiser Avgang Nøkkeltall studier design Bachelor i interiørarkitektur og møbeldesign Bachelor i klesdesign og kostymedesign Bachelor i visuell kommunikasjon Master i design Vurdering og forslag FAGKOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORMIDLING - DESIGN kompetanse FoU Stipendiater Nøkkeltall fagkompetanse design Vurdering og forslag TEKNISK-ADMINISTRATIV STØTTE OG SAMHANDLING - DESIGN Teknisk støtte Nøkkeltall antall stillinger verksmesterressurs design administrativ støtte Nøkkeltall antall stillinger administrativ støtte design Vurdering og forslag RESSURSFORDELING Nøkkeltall ressursfordeling Undervisning Vekting FoU resttid studieledelse bachelor - master fordeling fast lønn - variabel lønn Samlet ressursfordeling vurdering og forslag INNSPILL FRA RESSURSGRUPPENE

4 OPPSUMMERING Ressursgjennomgangen er basert på intervjuer, kommenterte studieplaner, budsjetter og arbeidsplaner. Det beskrives hvordan mål og ambisjoner for utdanning, fagutvikling og forvaltning i praksis blir gjennomført, og hvilke ressurser som faktisk benyttes. Nøkkeltall må ikke leses uavhengig gitte premisser, definisjoner og kontekst for øvrig. I beskrivelsene er det lagt vekt på å påvise enkelte problemområder. Gjennomgangen må ikke leses som en komplett tilstandsbeskrivelse eller som en vurdering av den faglige kvaliteten på utdanningene. Gjennomgangen beskriver heller ikke en historisk utvikling av ressursene. Målet med denne ressursgjennomgangen har vært å peke på områder hvor det er behov for omfordeling av ressurser, justere aktivitetsnivå eller ambisjonsnivå. På denne bakgrunn skal kunsthøgskolen utarbeide en videre fremdriftsplan for gjennomføring av en samlet ressursgjennomgang med konkrete forslag til tiltak. Tallgrunnlaget skal videre bearbeides og gjøres representativt for en sammenlikning av alle fakultetene og fellestjenestene. Dekaner og koordinatorer har i tillegg til ressursgruppene bidratt til arbeidet med rapporten. Billedkunst kan optimalisere ressursdisponering med o Bedre semesterplan og informasjon til studenter o Implementering av arbeidsplaner og utveksling av teknisk kompetanse mellom fakultet o Videre implementering av studielederrollen o FoU dokumentasjon og ledelse mot strategiske mål Kunstfag kan optimalisere ressursdisponering med o Bedre implementering av arbeidsplaner og kompetanseutvikling o Videreutvikle studieleders samarbeid med administrativ ressursgruppe o Strategisk FoU ledelse i relasjon til kompetanseutvikling og stipendiatgrunnlag Design kan optimalisere ressursdisponering med o Enhetlig studieledelse og personalplanlegging o Nytenkning av masterprogrammets ressursbehov o Strategisk FoU ledelse i særlig relasjon til kompetanseutvikling Kunsthøgskolen kan optimalisere ressursdisponering med o Tydeligere fordeling av studieadministrative oppgaver mellom studieprogrammenes ressursgrupper og seksjonens fellesoppgaver o Fakultetsovergripende planprosess som ikke hindrer ønsket pedagogisk og teknisk samarbeid o Felles retningslinjer for tilgang til verksteder og visningsrom o Felles retningslinjer for egenbetaling av læremidler o Bedre arbeidsflyt mellom seksjon og fakultet i følgende prosesser: ansettelse av time- og gjestelærere, innkjøp, IT støtte, verksmester støtte og profilering av fagområdene. o Relevant og fagnær kompetanseutvikling av IT enhet 4

5 11.mai 2009 TJ BAKGRUNN, MANDAT, METODE I forbindelse med at Kunsthøgskolens styret behandlet budsjettforslaget for 2008 ( ) ble det foreslått å gjennomføre en ressursgjennomgang for Kunsthøgskolens samlede virksomhet. Målet med ressursgjennomgangen er å sikre optimal ressursdisponering i forhold til departementets målkrav, høgskolens egne målformuleringer og vedtatte studieplaner, måltall mv. Fokus for gjennomgangen skal være å identifisere muligheter for forbedring og effektivisering av ressursbruken ved fakultetet og i samhandlingen med fellesområdet. Det skal oppnevnes en ressursgruppe med følgende mandat: - Ressursgruppen skal komme med innspill til arbeidet i ressursgjennomgangen - Ressursgruppen skal kommentere de resultater som kommer frem i ressursgjennomgangen Direktøren har gitt prosjektansvar til Thomas Johnsen. Et innledende arbeid og noen intervjuer er gjennomført av Torben Lai. Hver dekan har oppnevnt egen ressursgruppe for henholdsvis billedkunst, kunstfag og design med representasjon fra studenter, fagansatte og administrasjonen. Det har vært gjennomført semistrukturerte intervjuer med et utvalg dekaner, studieledere, flere fagansvarlige og enkelte teknisk-administrativt tilsatte. Ressursbruken ved fakultetet, de enkelte studieprogrammene, og i samhandling med fellesområdet beskrives. Nøkkeltall velges, vurderinger gis. Studieplan, semesterplan, budsjett, rapport og plan, og arbeidsplan for 2008 ligger til grunn for ressursgjennomgangen. Ved alle studiestedene er studieplanene under revisjon. Beskrivelsene av ressursbruken bygger derfor på kommenterte og delvis justerte studieplaner slik det kom frem i intervjuene. FAKULTET FOR VISUELL KUNST 1. INNLEDNING VISUELL KUNST Fakultet for visuell kunst har 4 studieprogram (med tilhørende opptakstall): - Bachelorstudium i billedkunst - kunstakademiet (21) - Masterstudium i billedkunst - kunstakademiet (21) - Bachelorstudium i kunstfag (28 - fra 2009 endret til 32) - Masterstudium i kunstfag (28 - fra 2009 endret til 22) 5

6 Billedkunststudiene Kunstakademiet omfatter fire fordypningsområder i tillegg til teori: maleri, skulptur/installasjon, foto/video/film, intermedia/lyd. Performance/performative elementer inngår i de tre fordypningsområdene skulptur/installasjon, foto/video/film og intermedia/lyd. I forbindelse med kvalitetsreformen ble billedkunststudiene omlagt fra et fireårig studium til en 3+2 modell. Studentene har ikke en fast tilknytning til et fordypningsområde, men velger selv sitt individuelle studieforløp innen relativt frie rammer. Kunstfagstudiene omfatter fire fordypningsområder: grafisk kunst, keramisk kunst, metall-, og smykkekunst og tekstilkunst. I tillegg dekkes fagene kunstfaglig teori og metode, tegning, form og farge. Studentene velger en fagtilhørighet til et fordypningsområde i forbindelse med opptak. Underveis i studiet kan studentene sammensette sitt individuelle studieprogram innen relativt frie rammer. I forbindelse med kvalitetsreformen ble kunstfagsstudiene omlagt fra en 3+1,5 års modell til en 3+2 års modell. De tidligere separate hovedfagsstudiene er nå endret til en felles masterutdanning som tilbyr fordypning innenfor de fire fagområdene. I den tidligere grunnutdanningen var tegning, form, farge og humaniora ("fellesfagene") et eget fagområde (årsenhet) på tvers av kunstfag og design. Totalt antall studenter ved visuell kunst og fordelingen mellom billedkunst og kunstfag har vært relativt stabil. 1 Lærerstyrt undervisning brukes i denne ressursgjennomgangen som den andel av studentens arbeid som ledes av en lærer som foreleser eller veileder, inkludert de konkrete arbeidskrav (forberedelse, etterarbeid og skriftlige innleveringer) som inngår i samme emne eller delemne. I den grad gitte arbeidskrav er mer enn tilstedeværelse, i den grad vil lærerstyrt undervisning bli mindre enn fullt lærerbelegg. Det som ikke er lærerstyrt undervisning er selvstendig valgt prosjektarbeid (slik som en bachelor eller en mastergradsoppgave), studentens selvstendige ferdighetstrening, eller studentens kunstneriske arbeid i studio eller verksted. FAKULTET FOR VISUELL KUNST - BILLEDKUNST 2. BACHELOR I BILLEDKUNST OPPTAK OG MÅLTALL Antall søkere til bachelorprogrammet er stabilt i overkant av 400. Det er bred rekruttering. Opptak foregår i to omganger. Søkere leverer digital dokumentasjon av kunstneriske arbeider som vurderes av opptakskomiteen. Deretter får inntil 60 søkere opptak til en praktisk arbeidsuke på skolen der sluttproduktet vurderes av opptakskomiteen. Det er mange ulike ressurser involvert i opptaket: Fagansatte, studenter, studieadministrative, tekniske og driftsressurser er involvert i opptaket i perioden , måltall 105 på billedkunst, 140 på kunstfag. Det er en teknisk feil i kandidattallet som stammer fra delingen av SHKSs kandidattall i 2003 som fører til at det ikke er sammenheng mellom måltall for studenter og måltall for kandidater. 6

7 - Faglige ressurser er knyttet til medgått tid i opptakskomiteen. Arbeidet består av vurdering av innsendt dokumentasjon av kunstneriske arbeider og vurdering av den praktiske opptaksprøven. - Studenter har plass i opptakskomiteen og avlønnes etter medgått tid. Rollen er observatør, men studenten anses av fakultetet som en viktig bidragsyter til vurderingsarbeidet. Studenten har ikke stemmerett ved protokollførsel. Studenter lønnes også som vakter og tekniske veiledere under avviking av opptaksuken. - Studieadministrative ressurser er knyttet til informasjon til og kommunikasjon med søkere i forkant av søknadsfrist, behandling av innsendte søknader, og støtte med kontinuerlig tilstedeværelse i opptakskomiteen under vurderingsarbeidet, samt etterarbeid. - Teknisk-driftsressurser er knyttet til oppsett AV-utstyr i forbindelse med opptakskomiteens vurdering og til logistikken knyttet til den praktiske delen av opptaket. Tydeligere ansvarsfordeling under opptaksuken ga et nødvendig kutt i budsjettet fra år Søkere har i hovedsak relevante kvalifikasjoner. Ressursgjennomgangen vurderer ikke den faglige kvaliteten på opptaksarbeidet. UNDERVISNING, VEILEDNING OG VURDERING Undervisningsåret er 35 uker. Dette er 5-6 uker kortere enn studieårets normallengde som Lov om universiteter og høgskoler foreskriver 2. Studiet legger stor vekt på studentens individuelle kunstneriske praksis med ca. 50% lærerstyrt undervisning. Studiets bestanddeler: Kunstnerisk praksis Kunstnerisk praksis utgjør studieplanens kjerne og er et eget emne som skal dekke selvstendig arbeid i studio, utstilling på skolens eget visningsted 21:24/21:25 minst en gang i studieforløpet, og minst 4 individuelle veiledningstimer per semester. Vurdering skjer muntlig i studentens studio ved intern sensorgruppe. Gir 15 studiepoeng per semester. Studenten har betydelige utgifter til egne læremidler (forbruk, utstyr, tjenester) ut over det som stilles til disposisjon via utstyrslager, verksted og materialstøtte. Ressursbruken knytter seg til studioog verkstedsdrift, teknisk veiledning av verksmestere og lærere, kunstnerisk/teoretisk veiledning av lærere og gjestelærere, og utstillingslokale. Teori Egen teoriundervisning gis i større grupper på personer med skriftlige innleveringskrav. Studentene velger emner fra en meny av seminarer på 3,5 dagers varighet eller foredragserier. Vurderingskrav er 80% oppmøte, enkelte ganger er det også krav om skriftlig oppgave. Unntak fra oppmøtekravet praktiseres ved innlevering av ekstra skriftlig oppgave. Gir 6 studiepoeng per semester. 1. semester har egne integrerte teoriemner av samme omfang. 6. semester leverer en skriftlig oppgave av samme omfang. Ressursbruken knytter seg til undervisning av teoriansatte i 1,5 stilling og gjestelærere. Teori er en fellesressurs med masterprogrammet. Faglig spesialisering 2 Høst 15 uker (u u. 50), vår 20 uker (u. 2 - u. 21). Loven foreskriver ca uker, 3-8, Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. 7

8 I forbindelse med utstillingene 21:24/25 er det én gang per uke felles gruppeveiledning med to lærere hvor studentene må presentere eget arbeid en gang per semster. (3 studiepoeng). Videre må studentene hvert semester velge en av fire fordypningsgrupper (3 studiepoeng). Foruten obligatorisk teori, gruppeveiledning og fordypningsgruppe foregår lærerstyrt 3 undervisning i mindre grupper på 2-16 personer. Studentene velger minst et emne per semester fra en meny av workshops med én ukes 4 varighet (3 studiepoeng), heretter kalt valgbare emner. Sammen med valg av fordypningsgruppe utgjør dette åpent program. 1. semester og 6.semester har eget opplegg. Studentene på masterprogrammet benytter seg av bachelorprogrammets tilbud under faglig spesialisering. Ressursbruken involverer alle lærere og gjestelærere. Første semester 1.semester har eget integrert opplegg som inkluderer innføringskurs for sertifisering til verkstedene, teori og faglig spesialisering. Ressursbruk knytter seg til studio, verkstedsdrift, lærerstyrte delemner og 1.semesteransvarlig 0,5 stilling. 6.semester Eget integrert opplegg med profesjonaliseringskurs, skriving av bacheloroppgave og veiledning. Åpent program I prinsippet må studentene følge påmeldte emner etter en viss frist. Kravet til antall studiepoeng givende emner per semester er imidlertid så lave at det ikke har noen reel konsekvens for studentene hvis de velger likevel ikke å delta. Følgelig er det svært varierende deltakelse på emnene. Av samme grunn forekommer samtidig overproduksjon av studiepoeng. Til en viss grad er også gruppestørrelsene mindre enn det faglærer uttrykker som ideelt. Dette taler for dårlig ressursutnyttelse. En viktig egenskap ved undervisningstilbudet er imidlertid å kunne tilby et bredt spekter av emnevalg. Studiet er variert, komplekst og fleksibelt slik at det kan forholde seg til en kunstscene som er i stadig forandring heter det i studieplanen. Det kan derfor være nødvendig med en del eksperimenterende undervisningstilbud som ikke alltid treffer studentenes behov like bra. På den annen side er det slik at et variert, komplekst og fleksibelt utdanningsforløp stiller strenge formalkrav. FAGLIG SAMARBEID Den interne planprosessen på kunstakademiet preges av individuelle stemmer fremfor felles faglige samtaler. Semesterplanlegging begynner sent, er lite strukturert og omfatter typisk to kortere møter til felles idéutveksling. Dette må ses i sammenheng med manglende kontinuitet og anerkjennelse av dekan og studielederfunksjon. Dette er under bedring. Gjestelærere betjener 4 workshops per semester i tillegg til en rekke foredrag på fordypningsgruppene, enkeltstående foredrag, og individuelle veiledningstimer. Faglig samarbeid for øvrig på fakultetet og på tvers av fakultetene begrenser seg til deling av enkelte mindre ressurser tilknyttet etableringskurs for sistesemesterstudenter, og at enkelte kunstfag- og designstudenter unntaksvis benytter noe ledig kapasitet billedkunst. Dette 3 Per uke utgjør dette i gjennomsnitt 2t fordypningsgruppe, 2t gruppeveiledning, 2t teori, 1t workshop, 0,25t veiledning = 7,25t t arbeidskrav = ca. 50% av en 40 timers uke. ECTS handbook angir en arbeidsbyrde på timer per studiepoeng. Dette forutsetter at den lærerstyrte undervisningen omfatter et betydelig arbeidskrav til i tilknytning til hvert enkelt emne. 4 3,5 dager 8

9 samarbeidet kan med fordel utvides på området som gjelder tekniske kurs. Det er mulig å utnytte kompetansen innen særlig silketrykk, Indesign og Maya på en bedre måte ved systematisk studentutveksling med design. STUDIEREISER Studieplanen angir en obligatorisk studiereise/ekskursjon på første semester til en internasjonal kunstevent. Dette har ikke blitt gjennomført på flere år av budsjettmessige årsaker. Andre studiereiser på bachelorprogrammet har vært ad hoc preget i mindre grupper der studenten selv har stått for de fleste eller alle utgifter. Det er ikke avsatt midler på budsjettet til gjennomføring av studiereiser per høst Studieplanen er under revisjon våren AVGANG Etter omleggingen til BA/MA ble det for første gang behov for avvikling av to avgangsutstillinger i Dette medførte merforbruk og kutt i budsjett for Utgifter til materialstøtte, logistikk, produksjon av katalog og kuratering i forbindelse med avgang er nå etablert på et lavere kostnadsnivå. Det knyttes stor usikkerhet til det videre samarbeidet med Stenersenmuseet. Samtidig er skolens faste visningsted ikke planlagt som del av BT2. Her ligger en risiko som i vesentlig grad vil påvirke prioritering av ressurser. Avgangsutstilling forberedes i siste semester ved tettere oppfølging av interne og eksterne veiledere, ekstern kurator, skriveveiledning, og egne klassemøter med studieleder. Avgangsutstilling har de senere år blitt gjennomført på Stenersenmuseet. Vurdering skjer ved to eksterne sensorer som vurderer den skriftlige bacheloroppgaven og utstillingen på Stenersenmuseet. Det gis en skriftlig vurdering av hver enkelt student og karakteren bestått/ikke bestått. Ingen kandidater har strøket de senere år. Kunstakademiet praktiserer høy terskel ved opptak og lav terskel ved avgang. God gjennomstrømming av studenter. 5 NØKKELTALL STUDIER BILLEDKUNST 6 Per høstsemester 2008 BA billedkunst MA billedkunst Kunstakademiet Fakultet Opptak, kroneressurs per studieplass Avgang, kroneressurs per kandidat Gruppestørrelse, beståtte valgbare emner ikke medregnet MA studenter (gj.snitt) 5-5 Antall uker valgbare emner Antall registrerte studenter Antall beståtte uker valgbare emner per student (gj.snitt) 1-6,5 Lærerstyrt undervisning, prosent Ca. 50 Ca. 25 Ca. 37,5 Ca. 41 Undervisningsressurser per student inkl. studieledelse (timer uten vekting og resttid) Gjestelærerressurser per student inkl. opptak og avgang (timer uten vekting) VURDERING OG FORSLAG % gjennomfører ikke på normert tid. 6 Basert på regnskapsåret studenter under måltall (105) 9

10 Fakultetet må vurdere en bedre tilstedeværelseplan for veiledning, bedre semesterplanlegging, bedre emnebeskrivelser, bedre rammer for mottak av gjestelærere og tydeligere vurderingskrav Kunsthøgskolen bør vurdere å innføre felles regler for studieårets lengde som er i tråd med kravene i Lov om universiteter og høgskoler, fortrinnsvis med felles semesterstart og semesterslutt. 3. MASTER I BILLEDKUNST OPPTAK OG MÅLTALL Søkermassen har ligget stabilt rundt 110 siden opprettelsen av studiet. Blant søkerne finnes om lag halvparten av bachelorkandidatene, en del av disse får erfaringsvis opptak. Søkere har relevante kvalifikasjoner og det er bred internasjonal rekruttering. Opptaksarbeidet inkluderer vurdering av innsendt kunstnerisk arbeid og intervju av utvalgte søkere. Det er mange ulike ressurser involvert i opptaket: Faglige, studenter, studieadministrative, tekniske og driftsressurser er involvert i opptaket. - Faglige ressurser er knyttet til medgått tid i opptakskomiteen. Arbeidet består av vurdering av innsendt dokumentasjon av kunstneriske arbeider og intervju. - Studenter har plass i opptakskomiteen og avlønnes etter medgått tid. Rollen er observatør, men studenten anses som en viktig bidragsyter til vurderingsarbeidet. Studenten har ikke stemmerett ved protokollførsel. - Studieadministrative ressurser er knyttet til informasjon til og kommunikasjon med søkere i forkant av søknadsfrist, behandling av innsendte søknader, og støtte med kontinuerlig tilstedeværelse i opptakskomiteen under hele vurderingsarbeidet, samt etterarbeid. - Tekniske og driftsressurser er knyttet til oppsett AV-utstyr i forbindelse med opptakskomiteens vurdering og intervju. UNDERVISNING, VEILEDNING OG VURDERING Undervisningsåret følger bachelorprogrammet. Studiet legger avgjørende vekt på studentens individuelle kunstneriske praksis med en lærerstyrt undervisning på omlag 25% (25-30%) 8. Masterprogrammets eneste obligatoriske undervisning er teori som utgjør 20% av studieløpet. Kunstnerisk praksis utgjør 50% og den skriftlige masteroppgaven utgjør 30%. Masterprogrammet benytter seg for øvrig av åpent program på bachelorprogrammet som beskrevet ovenfor. Per høst 2008 er det registrert at 24 mastergradstudenter minst én gang deltok i undervisning på fordypningsgruppene og at 14 mastergradstudenter minst én gang deltok på et valgbart emne / workshop. Det ligger ingen forpliktelse for mastergradstudentene ved påmelding til slike emner. Oppmøtet varierer derfor fra én enkeltstående gang til full deltagelse. Mastergradstudentene får ikke studiepoeng for dette. Den praksis at ledig kapasitet på bachelorprogrammets åpne program stilles til disposisjon for masterstudentene medfører i prinsippet en god utnyttelse av undervisningsressursene. Det er 8 Eneste obligatoriske undervisning er teori (20%), men studenten kan ikke ha forventet progresjon uten en viss deltagelse på undervisningstilbudene (MA møter, presentasjoner, og åpent program ), så det er rimelig å definere lærerstyrt undervisning som 25%, for en del studenter vil det være 30%. 10

11 imidlertid påfallende at masterprogrammets behov ikke bearbeides i en felles semesterplanlegging. Det skyldes delvis studieleders valg for å kunne prioritere dagsaktuelle kunstnere på kort varsel. Et slikt utdanningsforløp stiller strenge krav til tilstedeværelse for veiledning og gode rammer for mottak av gjestelærere. Det er derfor mulighet for bedre match mellom utdanningens behov og fagtilbud. Masterprogrammet har den samme risiko som bachelorprogrammet når det gjelder studieplanens krav til utstilling både underveis i studiet og ved avgang. Studentenes kunstneriske praksis følges opp med et omfattende tilbud av individuelle kunstneriske veiledninger, skriveveiledning og enkeltstående felles heldagsmøter og presentasjonsfora. Studentens kunstneriske praksis blir vurdert en gang per semester. To eksterne sensorer benyttes til vurdering av avgangsutstilling og skriftlig oppgave. FAGLIG SAMARBEID Studieleder gjennomfører en svært begrenset semesterplanlegging, har liten tilstedeværelse på skolen og samarbeider lite med kollegiet for øvrig. På den annen side benytter studieleder et omfattende internasjonalt nettverk av kunstnere til undervisning og veiledning. STUDIEREISER Det er ikke avsatt midler på budsjettet til gjennomføring av studiereiser per høst 2008, men det gjennomføres ad hoc studiereiser til aktuelle internasjonale events. Skolen og studentene deler utgiftene. AVGANG Som på bachelorprogrammet forberedes avgangsutstillingen i siste semester ved tettere oppfølging av interne og eksterne kunstneriske veiledere, ekstern kurator, skriveveiledning, og egne klassemøter med studieleder. Avgangsutstillingen har de senere år blitt gjennomført som en fellesutstilling med bachelorprogrammet i hver sin etasje på Stenersenmuseet. Vurdering skjer ved to eksterne sensorer som vurderer den skriftlige bacheloroppgaven og utstillingen på Stenersenmuseet. Det gis en skriftlig vurdering av hver enkelt student og karakteren bestått/ikke bestått. Ingen kandidater har strøket de senere år. Kunstakademiet praktiserer høy terskel ved opptak og lav terskel ved avgang. God gjennomstrømming av studenter. 9 VURDERING OG FORSLAG Fakultetet bør forbedre semesterplanleggingen på masterprogrammet, særlig ved å angi en tilstedeværelsesplan for veiledning, reetablere bedre rammer for mottak av gjestelærere og ved å gi bedre informasjon om dette til alle studenter ved kunstakademiet. Det er lite hensiktsmessig at professorkompetanse brukes til studieledelse. Utlysning etter ny rollebeskrivelse vil skje i løpet av Fakultetet må sørge for god implementering av den nye studielederrollen % gjennomfører ikke på normert tid. 11

12 4. FAGKOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORMIDLING - BILLEDKUNST KOMPETANSE Billedkunst har 5 heltidsansatte professorer som også fungerer som aktive kunstnere på et høyt internasjonalt nivå. 10 Fagstaben inkluderer også en professor som dekker teoriundervisning og ellers flere, unge, høyst relevant kvalifiserte lærere delvis tilknyttet professorenes ansvarsområde. Det er relativt få lærere med førstekompetanse. Totalt 18 ansatte. Billedkunst har en relativt ung lærerstab med relevant fagkompetanse. Dette er sikret blant annet ved bruk av åremålstilsettinger. Gjestelærere, særlig på mastergradsprogrammet, benyttes i et slikt omfang at de kan regnes til fagmiljøet ved skolen. Blant gjestelærere er det både unge spesielt dagsaktuelle kunstnere og etablerte kunstnere med lang erfaring, både med og uten formell kompetanse. Gjestelærere benyttes til formidling av livserfaring, profesjonell erfaring, nye filosofiske og kulturelle perspektiv, konkret presentasjon av eget arbeid, nettverksbygging, og til spesialisert kunnskaps- og ferdighetsopplæring som ikke finnes i den faste lærerstaben. Det er mulig å utnytte teknisk kompetanse på tvers av fakultetsgrenser bedre enn i dag. FOU Kunsthøgskolens FoU mål er som følger: -Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon over eget FoU arbeid. -Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU arbeid, og FoU arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Billedkunst har avsatt FoU ressurser i henhold til KHiOs policy. FoU aktiviteten preges av privatiserte FoU prosjekter. Det er lite FoU utveksling mellom ansatte. Det er mangelfull registrering av FoU arbeid og ressursen styres ikke av ledelsen. Dekan mener imidlertid at kunstakademiets FoU arbeid er anerkjent gjennom de ansattes utstillingsaktivitet i inn og utland, og at denne aktiviteten kommer til uttrykk i undervisningen ved faglig oppdaterte lærere og relevante gjestelærere. STIPENDIATER Billedkunst har ansvaret for fire stipendiater, en disputerer april 2009, to i 2010 og en i Generelt er stipendiatene godt integrert i fagmiljøet og blant studentene. Stipendiatene benyttes til en viss grad i undervisningen. For øvrig er det fra ledelsens side varierende administrativ og faglig oppfølging av stipendiatene. Stipendiatene mangler delvis tilfredsstillende arbeidsplass. NØKKELTALL FAGKOMPETANSE BILLEDKUNST Per høst Kunstakademiet Fakultet Førstekompetanse / ansatte (prosent) FoU-ressurs pr årsverk (prosent) Kompetanseutviklingsmidler pr årsverk (kr) FoU-prosjektmidler pr årsverk (kr) 0 0 Fast lønn (årsverk) 11,7 31,1 Variabel lønn / gjestelærere (årsverk) 2,5 5,6 Antall stipendiater (snitt siste 3 år) Per høst 2008 er bemanningen redusert grunnet permisjon og påvente av ny åremåltilsetting. 11 Tallene inkludere opprykk t.o.m. mars 09. Av totalt 50 ansatte på fakultetet har det vært 6 opprykk siste år. 12 Basert på agressoperiodisering. Andelen er noe høyere i arbeidsplanen. 12

13 Fagansatte over 62år (prosent) 0 10 VURDERING OG FORSLAG Fakultetet må vurdere å ta i bruk medarbeidersamtaler for å sikre dialog om arbeidsoppgavene, og samtidig kunne legge til rette for utveksling av teknisk kompetanse. Fakultetet bør forbedre implementeringen av arbeidsplaner for å sikre integrert semesterplanlegging og budsjettprosess. Fakultetet oppfyller ikke skolens FoU mål. Fakultetet må etablere en selvstendig metode og plan for å lede det kunstneriske utviklingsarbeidet på billedkunstområdet, og fakultetet må stimulere til FoU registrering. Med bakgrunn i strategisk plan bør Fakultetet vurdere hva det innebærer å ta et nasjonalt ansvar for billedkunstfaget. Kunsthøgskolen bør vurdere stipendiatenes ressurstilgang under ett, og reetablere administrative rutiner for oppfølging av stipendiatene. Professoratet på masterprogrammet som i 2006 ble etablert ved en ekstra bevilgning har per i dag en uavklart videre finansiering. Åremålet utgår i Kunsthøgskolen bør sette på dagsorden en søknad til KD om fortsatt finansiering av dette professoratet. 5. TEKNISK-ADMINISTRATIV STØTTE OG SAMHANDLING - BILLEDKUNST TEKNISK STØTTE (VERKSTEDER) Seksjon for teknisk produksjon og fakultetet deler i praksis på drift og styring av verkstedene. Teknisk produksjon jobber på oppdrag fra de til en hver tid faglige behov. Fakultetet på sin side har enkelte lærere med avsatt tid i arbeidsplanen til verksmesterfunksjoner eller teknisk veiledning. I praksis er det en betydelig gråsone som skiller verksmestere ansatt i teknisk produksjon og lærere som brukes til teknisk veiledning. Fakultetet gir uttrykk for at dagens organisering ikke tydelig nok sikrer at ressursene styres av faglige behov. Dette er også bakgrunnen til at lektor- og førsteamanuensiskompetanse også brukes til verksmesterfunksjoner. Det er en betenkelig ressursbruk, og det er uavklart hvorvidt nåværende praksis er et tilsiktet personalpolitisk mål, eller en pragmatisk løsning på en uavklart samhandling med seksjon for teknisk produksjon. Drift og vedlikeholdsbudsjett disponeres under seksjon for teknisk produksjon av verksmester, eller av den ansatt på fakultetet som også fungerer som verksmester. Billedkunst disponerer følgende verksmestere: NØKKELTALL ANTALL STILLINGER VERKSMESTERRESSURS BILLEDKUNST Medialabben 0,50 Grunnet tillitsverv er ressursen noe lavere Metall, gips og tre 0,60 Skulptur, tre, datamodellering 0,00 En høyskolelektor i 0,6 stilling fungerer også som verksmesterressurs. Silketrykk 0,00 En høyskolelektor i 0,6 stilling fungerer også som verksmesterressurs. Foto/vide/film 0,00 To høyskolelektorer/førsteamanuensis i til sammen 1 stilling fungerer også som verksmesterressurs. (Maling) 0,00 (En høyskolelektor i 0,2 stilling fungerer også som verksmesterressurs.) Målsetningen for lokaler, verksteder og utstyr er at de i i prinsippet skal være tilgjengelige for samtlige (sertifiserte) studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen." Målsetningen innebærer at studenter og lærere ideelt sett skal 13

14 oppleve en likebehandling uansett fagtilhørighet. Samtidig må ikke likebehandlingen føre til at fagområder fortrenges fra de verksteder som er sentrale for å kunne gjennomføre og videreutvikle studieplanen. Når det gjelder utstillingslokaler oppleves budsjettfordelingen mellom drift, teknisk produksjon og fakultetet som noe uklar. For å gjennomføre målsetningen er det behov for at billedkunst bidrar til å etablere en mer helhetlig planprosess for utstillingslokaler, verksted og utstyrsressurser i samarbeid med seksjon for teknisk produksjon og drift. Billedkunst sin ressurstilgang på digitale verksted står ikke helt i forhold til at 50% av fagområdene leverer digitale sluttprodukt. ADMINISTRATIV STØTTE Studieadministrasjonen inkludert resepsjonsfunksjonen fungerer som et forbilledlig eksempel når det gjelder god samhandling mellom fakultet og seksjon. Den studieadministrative ressursen er relativt stor. Manuell registrering av søkere, på- og avmelding under åpent program, og godkjenning av individuelle studieprogram binder opp store ressurser. Samme person tar del i hele prosesser ved utdanningen (-fra mottak av søknader, til bistand under juryarbeid til oppfølging av individuelle studenter og deltagelse under avgang; - semesterplanlegging inkludert mottak og avlønning av gjestelærere). Administrative ansettelsesforhold er i gjennomsnitt langvarige. Den administrative støtten til billedkunst oppleves som god i alle funksjoner bortsett fra IT og innkjøps- og vedlikeholdsrutiner. Fakultetet melder om uklar arbeidsflyt med mange involverte for å løse enkle vedlikeholdsoppgaver og små innkjøp. Markering av navngitte ansvarlige personer i administrativ ressursgruppe har ikke fungert etter hensikten når det gjelder lokal IT støtte. Kunsthøgskolen har ikke lagt til rette for elektronisk søknad til studiene eller emnepåmelding. Det betyr at det administrative arbeidet med å håndtere fysiske søknader, skrive søkerlister og legge til rette for komiteens arbeid, samt manuell emne på- og avmelding, og godkjenning av individuelle studieprogram er unødvendig omfattende. En kombinasjon av mangelfull opplæring for nyansatte, uklar videreformidling av rutiner og forskrifter fra administrasjonen, og fagansatte som har vanskelig for å tilpasse seg administrative rutiner, gir unødvendige ringvirkninger som legger beslag på betydelige ressurser. Dette bør ses i sammenheng med ressursgjennomgangen for fellestjenestene som påpekte en viss beslutningsvegring i organisasjonen, og arbeidsmiljøundersøkelsen som påviste et behov for mer gjensidig respekt mellom administrasjon og fagmiljøene og fagmiljøene seg i mellom. Det er også avgjørende at fakultetet har en velfungerende studieledelse med anerkjennelse for oppgaven hos professorene. Dette vil kunne frigjøre betydelige studieadministrative ressurser. Særlig i forbindelse med individuell oppfølging av studenter, semesterplanlegging og kontraktering av gjestelærere. Enkelte oppgaver under kontraktering av gjestelærere bør på den annen side reorganiseres til en sentraladministrasjon. 13 Informasjon om billedkunststudiet skjer også via andre internettkanaler enn Siden 2008 har billedkunst også jobbet med egen internettside. Optimal ressursdisponering krever en bedre synkronisering av FoU formidling og informasjon om studiet. 13 Særlig søknad om skattekort og d-nummer for utenlandske statsborgere, og formell kompetansevurdering og lønnsfasetting. 14

15 Koordinator er også eksempel på god samhandling mellom seksjon og fakultet, og skal yte beslutningstøtte til dekan. Det er imidlertid fare for overforbruk av ressursen ved stadig brannslukking. Av samme grunn er det prinsipiell fare for at ressursen vedlikeholder organisatoriske svakheter ved seksjonsinndelingen. Billedkunst disponerer i tillegg til bibliotekansatte en administrativ ressursgruppe bestående av navngitte personer med følgende funksjon og tilhørende stillingsprosent: NØKKELTALL ANTALL STILLINGER ADMINISTRATIV STØTTE BILLEDKUNST Dekan 14 0,80 Fakultetskoordinator 0,60 I tillegg 0,30 fellesressurs og 0,10 på kunstfag. BA studieleder 0,60 0,6 MA studieleder 0,40 0,4 Studieadministrasjon 2 Fellesressurs ikke medregnet. Resepsjon 1 1 Drift 1 1 IT 0,20 Personal Fellesressurs Lønn Fellesressurs Billedkunst har en liten andel av de totale verksmesterressursene og forholdsvis stor lokal administrasjon slik det fremgår av diagrammet under. Billedkunst 20 % 4 % Administrative ressurser Teknisk produksjon Fakultetsbudsjett 76 % VURDERING OG FORSLAG 14 F.o.m. januar 2009, 50% i

16 Kunsthøgskolen bør inkludere fast tilstedeværende IT personell i den administrative ressursgruppen, under dekanens arbeidsledelse, på lik linje med de studieadministrative ressurser. Kunsthøgskolen bør prioritere oppbygning av mac kompetanse i IT seksjonen. Kunsthøgskolen bør prioritere at medialabben har tilstrekkelig verksmesterstøtte med relevant design eller kunstfaglig forståelse. Kunsthøgskolen bør vurdere å tilrettelegge for elektronisk behandling av søkere og emnepåmelding. Behovet for faglig ressursplanlegging på fakultet for visuell kunst er betydelig større enn behov for timeplanlegging. Kunsthøgskolen bør implementere eksisterende system for elektronisk timeplanlegging (TimeEdit) også med tanke på faglig ressursplanlegging. Kunsthøgskolen bør evaluere fakultetskoordinatorens ansvarsområde og myndighetsutøvelse. Kunsthøgskolen bør se skolens ressursgjennomganger i sammenheng og på denne bakgrunn vurdere en omfordeling av de administrative ressursene som dekanene har til rådighet. FAKULTET FOR VISUELL KUNST - KUNSTFAG 6. BACHELOR I KUNSTFAG OPPTAK OG MÅLTALL Antall søkere til bachelorprogrammet har vært synkende de senere år, men økte markant til 108 i Opptak foregår i to runder og inkluderer vurdering av kunstneriske arbeid og praktisk opptaksprøve hvor søkere som kom videre fra første runde arbeider én uke på skolen. Det er mange ulike ressurser involvert i opptaket: Faglige, studenter, studieadministrative, tekniske og driftsressurser. - Faglige ressurser er knyttet til medgått tid i opptakskomiteene for hvert fagområde, samt forberedelse av oppgaver til 1. opptaksrunde. Arbeidet består av vurdering av innsendt dokumentasjon av kunstneriske arbeider og vurdering av den praktiske opptaksprøven. - Studenter (fra de fire fagområdene) har plass i opptakskomiteen og avlønnes etter medgått tid. Rollen er observatør, men studenten anses som en viktig bidragsyter til vurderingsarbeidet. Studenten har ikke stemmerett ved protokollførsel. Studenter lønnes også som vakter og tekniske veiledere under avviking av opptaksuken. - Studieadministrative ressurser er knyttet til informasjon til og kommunikasjon med søkere i forkant av søknadsfrist, behandling av innsendte søknader, og støtte til opptakskomiteen under hele vurderingsarbeidet, samt etterarbeid. 15 Første nedgang i opptakstall knyttes til utmelding av samordna opptak, andre nedgang skyldes blant annet at opptakskravene er spisset til spesialiserte kunstfaglige retninger. Økning fra 87 til 108 i 2009 kan skyldes at kunstfag har lykkes med målrettede tiltak for å bedre rekrutteringen. 16

17 - Tekniske- og driftsressurser er knyttet til oppsett AV-utstyr og lignende i forbindelse med opptakskomiteens vurdering og til logistikken knyttet til den praktiske delen av opptaket. - Ressursgjennomgangen har ikke gjort en vurdering av den faglige kvaliteten av opptaksarbeidet, men fortsatt prioritering av kunstfags fagområder på skolens nettsider vil sannsynligvis være avgjørende for antall søkere. UNDERVISNING, VEILEDNING OG VURDERING Undervisningsåret er 36 uker. Dette er 4-5 uker kortere enn studieårets normallengde som Lov om universiteter og høgskoler foreskriver 16. Studiet legger stor vekt på studentens individuelle kunstneriske praksis, men om lag 60% (60-75%) 17 er lærerstyrt undervisning. Studiets bestanddeler: Kunstnerisk praksis Kunstnerisk praksis er et eget emne som skal dekke selvstendig arbeid i studio, utstillingsaktivitet i skolens eget visningsted Nb8, 7,5 timer hovedveiledning og 1,5 time biveiledning og lærerstyrt undervisning i mindre grupper på 3-20 personer (modulundervisning). Vurdering skjer muntlig i studentens studio ved intern sensorgruppe samt ved 80% oppmøtekrav i undervisningen. Studenter på 2.-5.semester må velge minst 6 ukers undervisning fra en meny av ulike delemner (workshops/åpent program). Studentene benytter i gjennomsnitt 12 uker med dette undervisningstilbudet. Kunstnerisk praksis gir 18 studiepoeng per semester. Studenten har betydelige utgifter til egne læremidler (forbruk, utstyr, tjenester) ut over det som stilles til disposisjon via utstyrslager, verksted og materialstøtte. Det gis pålegg om anskaffelse av relevante læremidler. Ressursbruken knytter seg til undervisning, studio- og verkstedsdrift, teknisk veiledning av verksmestere og lærere, kunstnerisk/teoretisk veiledning av lærere, og utstillingslokale. På den lærerstyrte undervisningen under kunstnerisk praksis velger studenten fritt mellom alle delemner/workshops og må i prinsippet følge de emner de har meldt seg på i forkant av semesterstart. Minstekravet til antall delemner studenten må delta på i løpet av et semester er så lavt (6 uker), at det ikke har noen reel konsekvens for studenter om de velger å avbryte undervisningen de har meldt seg på ut over dette kravet. Det er derfor svært varierende oppmøte på denne undervisningen. Det er også slik at studentene i gjennomsnitt følger dobbelt så mange uker med undervisning enn det som er kravet. De ulike fagområdene krever en stor grad av ferdighetsopplæring på verkstedene, og dette resulterer et omfattende undervisningstilbud på de ulike nivåene. Fakultetet må imidlertid vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig forhold mellom behov, tilbud og krav på denne undervisningen. Teori Egen teoriundervisning gis ved tre ulike emner/forelesningsrekker i større grupper på 6-30 personer. Vurderingskrav er 80% oppmøte. Teori er et felles samarbeid med masterprogrammet, men det skilles mellom en foredragsrekke budsjettert på bachelor og en foredragsrekke budsjettert på master. Begge foredragsrekkene ledes av teoriansvarlig. I tillegg 16 Høst 17 uker (u u. 51), vår 20 uker (u. 2 - u. 22). Loven foreskriver ca uker, 3-8, Studieåret er normalt 10 måneder. Styret fastsetter undervisningsterminene. 17 Per uke utgjør dette i gjennomsnitt 2t fordypningsgruppe, 2t gruppeveiledning, 3t teori, 5-12t workshop (minstekrav 5t, de fleste har 12t), 0,5t veiledning = 18,5t t arbeidskrav = 60% når man kun tar med obligatorisk undervisning, men opp til ca. 75% i praksis. 17

18 drives et tredje teoritilbud som ledes av egen professor. De ulike fagområdene gir særlig innspill til foredragsrekken under bachelorprogrammet. Teori gir 6 studiepoeng per semester. Faglig spesialisering Faglig spesialisering gis ved to ulike emner. Fordypningsgruppe som studentene i hovedsak følger gjennom hele studieforløpet (3 studiepoeng per semester). Presentasjonsforum én gang per uke (3 studiepoeng per semester). Ressursbruken knytter seg til fagansvarlig drift av fordypningsgruppene og dedikert 0,2 stilling til presentasjonsforum. 1. semester 1.semester har integrert opplegg som inkluderer innføringskurs for sertifisering til verkstedene, teori og faglig spesialisering. Ressursbruk knytter seg til verksted, studio og mange lærerstyrte delemner og 1.semesteransvarlig 0,5 stilling. 6 semester 6. semester har integrert opplegg som fokuserer på å frembringe profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet og skriftlig/visuell dokumentasjon samt presentasjon av egne arbeidsprosesser. Studiet avsluttes med gjennomgang/eksamen der studenten legger fram sitt arbeid for en sensorgruppe kombinert med en skriftlig presentasjon. Foruten avgang knytter ressursbruken seg til 6.semester ansvarlig ansatt i 0,5 stilling som følger opp og legger til rette for relevante kurs og presentasjoner, blandt annet 18t skrivekurs. FAGLIG SAMARBEID Kunstfag begynte i 2008 med helårig semesterplanlegging som et skritt på veien for å møte behovet for større faglig samarbeid innad i kollegiet. Forskjeller i planprosesser og ulikheter i prinsipper for inndeling av studieåret oppleves som en hindring for å utvide samarbeidet på tvers av fakultetene. Faglig samarbeid med billedkunst er stort sett begrenset til deling av enkelte mindre ressurser tilknyttet etableringskurs for sistesemesterstudenter. Kunstfag har faglig samarbeid med design ved deling av enkelte lærerressurser og verkstedsfunksjoner. STUDIEREISER Studiet har ingen obligatoriske studiereiser. Det gjennomføres studiereiser i forbindelse med at et delemne 18 under kunstnerisk praksis legges til utlandet. Ulike finansieringsmodeller benyttes. Studentene har alltid en viss egenbetaling. AVGANG Presentasjon for en sensorgruppe. Interne og eksterne. Eksamensoppgave består av skriftlig oppgave og visning av arbeider. Kunstfag har ikke hatt mulighet til å prioritere utstilling og katalog innen rammen på bachelornivå. God gjennomstrøming. 19 NØKKELTALL STUDIER KUNSTFAG 20 Per høstsemester 2008 BA kunstfag MA kunstfag Kunstfag Fakultet Opptak, kroneressurs per studieplass Avgang, kroneressurs per kandidat Gruppestørrelse, beståtte valgbare emner ikke medregnet MA studenter (gj.snitt) 5-5 Antall uker valgbare emner Modul eller workshop % gjennomfører ikke på normert tid. 20 Basert på regnskapsåret 2008 og gjeldende arbeidsplan 18

19 Antall registrerte studenter Antall beståtte uker valgbare emner per student (gj.snitt) 12-6,5 Lærerstyrt undervisning, prosent Ca. 60 Ca. 30 Ca. 45 Ca. 41 Undervisningsressurser per student inkl. studieledelse (timer uten vekting og resttid) Gjestelærerressurser per student inkl. opptak og avgang (timer uten vekting) VURDERING OG FORSLAG Fakultetet bør vurdere å avstemme undervisningstilbud og utdanningens behov på kunstnerisk praksis. Fakultetet må vurdere en omprioritering av ressurser eller økte krav til antall delemner på kunstnerisk praksis. 7. MASTER I KUNSTFAG OPPTAK OG MÅLTALL Opptak inkluderer vurdering av dokumentert kunstnerisk arbeider og i særlige tilfeller intervju. Antall søkere har vært noe synkende de senere år. Til 2009 opptaket ble det gjort en intern omprioritering av opptakstallene med færre plasser på master og flere plasser på bachelorstudiet. Det er mange ulike ressurser involvert i opptaket: Faglige, studenter, studieadministrative, tekniske og driftsressurser er involvert i opptaket. - Faglige ressurser er knyttet til medgått tid i opptakskomiteen. Fagområdene har på forhånd gjennomgått søknadene for å gi spesifikke kommentarer. Selve opptakskomiteen er tverrfaglig. Arbeidet består av vurdering av innsendt dokumentasjon av kunstneriske arbeider, skriftlig prosjektbeskrivelse, og eventuelt intervju. - Studenter har plass i opptakskomiteen og avlønnes etter medgått tid. Rollen er observatør med talerett. Studenten anses som en viktig bidragsyter til vurderingsarbeidet. Studenten har ikke stemmerett ved protokollførsel. - Studieadministrative ressurser er knyttet til informasjon til og kommunikasjon med søkere i forkant av søknadsfrist, behandling av innsendte søknader, støtte til opptakskomiteen, innsamling av opptaksprotokoll, etterarbeid. - Tekniske og driftsressurser er knyttet til oppsett AV-utstyr i forbindelse med opptakskomiteens vurdering. UNDERVISNING, VEILEDNING OG VURDERING Masterprogrammet følger det samme undervisningsåret som bachelor. Det legges stor vekt på studentens individuelle kunstneriske praksis. Studiet består både av felles og individuelle deler. Den individuelle delen bygger i stor grad på veiledning, mens fellesdelen i hovedsak består av forelesninger og seminarer. Om lag 30% er lærerstyrt undervisning, men ikke all undervisning regnes som obligatorisk. Studenten blir tildelt hovedveileder på bakgrunn av 21 6 studenter under måltall (140) 19

20 prosjektbeskrivelse fra og med første semester. Studenten har også et antall veiledninger blant øvrige ansatte eller gjestelærere. Studentene skal metodisk lære å styre og fordype sin egen kunstneriske praksis. Det er et bredt undervisningstilbud der studenten selv setter sammen sin individuelle studieplan. I tillegg forventes det at studenten følger ukentlige teoriforelesninger. Undervisningen inkluderer også skrive- og tekstveiledning. Mesteparten av undervisningen er seminarbasert og lagt til spesielle perioder. Studiet er formelt oppdelt i forprosjekt, hovedprosjekt og formidling og etableringsprosjekt. Forprosjektet etter første semester og avgangseksamen vurderes til bestått / ikke bestått. FAGLIG SAMARBEID Internt faglig samarbeid er avgjørende for masterprogrammet siden lærerressursene i utgangspunktet oppfattes som tilknyttet bachelorprogrammets fordypningsområder fremfor en fellesressurs for kunstfag. Undervisningstilbudene har vært preget av å være for privatiserte, og det er utfordrende å få til et faglig samarbeid på tvers av studieprogrammene. Fra og med studieåret 08/09 er det faglige samarbeidet under bedring med felles semesterplanlegging. Professorene på fagområdene skal årlig levere seminarer til MA programmet. Masterprogrammet er under vurdering ut fra et ønske om en mer fagspesifikk tilnærming. STUDIEREISER Studentene organiserer på eget initiativ enkelte studiereiser. Ulike finansieringsformer benyttes. Egenbetaling forekommer også. AVGANG Studentene organiserer avgangsutstilling og produserer tilhørende katalog. Skolen betaler en kurator som organiserer utstillingen. Som en del av studiet får studentene også forskjellige oppgaver for å drive prosessen frem til en ferdig utstilling og katalog. Studentene har en praktisk og skriftlig eksamen som vurderes samlet. Det gis karakteren bestått/ikke bestått. VURDERING OG FORSLAG Fakultetet må fortsette påbegynt intern fagutvikling og fagsamarbeid som vil kunne resultere i bedre utnyttelse av eksisterende ressurser blant fast ansatte på masterprogrammet. Fakultetet må implementere arbeidsplaner på en slik måte at masterstudiet får den beskrevne andel av undervisningsressurser i forhold til bachelorstudiet. Bachelorstudiet har etter beskrivelsen ovenfor mulighet for å kanalisere flere ressurser til masterstudiet. Kunsthøgskolen bør bistå fagutviklingen av masterprogrammet ved å tilby emneevaluering etter studieleders behov. 8. FAGKOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORMIDLING KUNSTFAG KOMPETANSE Kunstfag har 9 heltidsansatte førstekompetente/professorer som til dels fungerer som aktive kunstnere på et høyt internasjonalt nivå. I tillegg kommer en heltidsansatt teoriansvarlig og mange deltidsansatte hvorav én professor II. Totalt 32 ansatte. Kunstfag har en høy andel fast 20