Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vassregion Hordaland - Høring

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-5520 Saksbeh: AMYD Til: BSBO Stab v/ Idar Reistad Kopi til: Fra: Grønn etat Dato: 26. september 2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vassregion Hordaland - Høring Hva saken gjelder: I 2007 sluttet Norge seg gjennom EØS avtalen til EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), hvor vannforskriften representerer den norske gjennomføringen av direktivet. Formålet med vannforskriften er å oppnå en helhetlig og økosystembasert forvaltning av vannmiljøet vårt. Målet er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. For vannforekomster der det er risiko for ikke å oppnå dette miljømålet skal det settes i gang tiltak for å bedre tilstanden og bringe den opp til god eller svært god tilstand. Bergen kommune er en del av Vannregion Hordaland som er delt i 5 vannområder. Arealet i kommunen er delt mellom Vannområde Vest og Vannområde Voss-Osterfjorden. Hoveddelen av Bergen kommune tilhører Vannområde Vest. De områdene av Bergen som drenerer til Sørfjorden hører til vannområde Voss-Osterfjorden og dette omfatter blant annet viktige vassdrag som Haukåsvassdraget og Arnavassdraget. Byrådet behandlet Planprogram for arbeidet med vannforskriften i møtet sak og fattet følgende vedtak: «Bergen kommune slutter opp om det forelagte utkastet til Planprogram for Forvaltningsplan for vatn Regional plan for vassdrag, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn, jf. brev fra Hordaland fylkeskommune med vedlegg.» Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål», som nå er ute på høring, tar for seg tilstanden til alle registrerte vannforekomster per i dag. Dokumentet identifiserer hva som er de største påvirkningene på vannmiljøet og hvor mange vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene innen planperioden. I disse vannforekomstene må det gjennomføres tiltak. Som sekretariat for Vannområde Vest har Grønn etat administrert Bergen kommunes interne høring av dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Det er mottatt innspill fra Samferdselsetaten, Byantikvaren og Vann- og avløpsetaten. Grønn etat registrerer at 1

2 innspillene ikke retter seg direkte mot høringsdokumentene. Innspillene vil likevel bli tatt hensyn til i det videre arbeidet med vannforskriften. Anbefalt forslag fra Grønn etat Bergen kommune tar til etterretning de utfordringer som omtales i dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i Vannområde Vest og Vannområde Voss-Osterfjorden og stiller seg bak det videre arbeidet med vannforskriften i Vannregion Hordaland. Grønn etat Sissel Lerum etatsjef Tom J. Sandahl seksjonsleder 2

3 Mottatte høringsmerknader: Samferdselsetaten Bksak Tilbakemelding frå Samferdselsetaten- Intern høring vedrørande «Vestlige vannforvaltningsspørsmål» for Vassregion Hordaland og Vannområde Vest Byantikvaren Bksak Intern høring av "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål" for Vassregion Hordaland og Vannområde Vest. Vann- og avløpsetaten Bksak Intern høring av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vassregion Hordaland og Vannområde Vest. Vedlegg «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» Alle høringsdokumentene finner man på Vannportalen: 3

4 Saksutredning: Innhold: 1. Sentrale begrep.. s Bakgrunn for saken s Vanndirektivet s Forvaltningsnivå s Vesentlige vannforvaltningsspørsmål s Vannregion Hordaland... s Vannområde Vest... s Vannområde Voss-Osterfjorden s Viktige problemstillinger i Bergen kommune... s Innkomne merknader. s Oppsummering og konklusjon.. s Sentrale begrep: Innledningsvis forklares en del fagtermer som benyttes i saksutredningen. Vannforekomst Vannregion Vannområde Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Økologisk tilstand Kjemisk tilstand En avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller grunnvann. Det kan for eksempel være en innsjø, et elvefelt, en fjord, eller deler av disse. Det er fire kategorier; grunnvannsforekomst, kystvannforekomst, elvevannforekomst og innsjøvannforekomst. Ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Dekker hele kommuner eller deler av kommuner som må samarbeide om vannforvaltningen. Vannforekomst som har gjennomgått fysiske endringer som følge av samfunnsnyttig virksomhet. Forutsetningene er at det ikke kan oppnås god økologisk tilstand uten å vesentlig svekke samfunnsnytten av inngrepet. For SMVF er miljømålet godt økologisk potensiale. Bestemmes på bakgrunn av økologiske kvalitetselementer. Den er et uttrykk for tilstanden i vannet når det kommer til økosystemets artssammensetning og virkemåte. Det er et klassifiseringssystem for den kjemiske tilstanden til vannforekomstene. Prioriterte stoffer (særlig farlige miljøgifter) har faste grenseverdier som ikke skal overskrides, mens andre forurensende stoffer inngår i klassifiseringen av økologisk tilstand avhengig av hvordan de påvirker de biologiske forholdene i vannet. 4

5 Miljømål For alle naturlige overflatevannforekomster er miljømålet å oppnå god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand. Grensen mellom moderat og god tilstand er den mest avgjørende i vanndirektivsammenheng fordi den er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturlige vannforekomster. 2. Bakgrunn for saken: 2.1 Vanndirektivet: Gjennom EØS avtalen sluttet Norge seg i 2007 til EUs rammedirektiv for vann. Vannforskriften representerer den norske gjennomføringen av vanndirektivet, og er hjemlet i forurensningsloven, plan og bygningsloven og vannressursloven, og forvaltes av Miljøverndepartementet og Olje og energidepartementet i fellesskap. Vannforskriften har som formål å sikre en helhetlig og økosystembasert forvaltning, hvor vi sørger for at vannmiljøet i landet vårt blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. For å sikre en velfungerende forvaltning stiller vanndirektivet store krav til kunnskap om tilstanden i vannforekomstene. Det kreves også at vannet må forvaltes som en helhet, fra fjord til fjell. Det innebærer at det er de naturgitte grensene for nedbørsfelt, og ikke de menneskeskapte grensene mellom kommuner eller land, som gir rammene for forvaltningen. I tillegg skal man se på den samlede påvirkningen fra alle sektorene som bruker og påvirker vannet. Målet er at alle vannforekomster skal ha god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand inn Dette skal sikre levedyktige bestander av alle viktige artsgrupper og dermed sørge for velfungerende økosystem. I spesielle tilfeller vil det være mulig å fastsette mindre strenge miljømål, eller få utsatt tidsfrist for å oppnå miljømålene, i forhold til de generelle målsettingene i vanndirektivet (til neste planfase om 6 år). Dette gjøres i tilfeller hvor det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god miljøtilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder egne miljømål fordi deres økologiske tilstand ikke kan forventes å bli god uten at det går på bekostning av samfunnsinteresser knyttet til disse vannforekomstene. For slike vannforekomster er målet godt økologisk potensial. 5

6 Tidligere har byrådet behandlet «Planprogram for Forvaltningsplan for vatn Regional plan for vassdrag, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn» (saksnr. 1291/11) og sluttet opp om arbeidet med vannforskriften i vassregion Hordaland. Bergen kommune søkte på dette grunnlag om skjønnsmidler til prosjektledelse og oppstart av planarbeidet for Vannområde Vest. Byrådet godkjente søknaden om skjønnsmidler som ble sendt til Fylkesmannen (saksnr 1004/12), og Bergen kommune har mottatt kr ,- i støtte til gjennomføring av prosjektet. 2.2 Forvaltningsnivå: Norge er delt inn i 11 vannregioner, som igjen er inndelt i mindre vannområder. I hver vannregion er det et vannregionutvalg som består av berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. I Vannregion Hordaland er det 5 vannområder. Se forøvring tekstboks om organisering av arbeidet. Vannområde Vest inkluderer Bergen og 8 omkringliggende kommuner. De områdene av Bergen som drenerer til Sørfjorden hører til Vannområde Voss-Osterfjorden og dette omfatter blant annet viktige vassdrag som Haukåsvassdraget og Arnavassdraget. Dette medfører at Bergen kommune hører inn under to vannområder. I hver vannregion skal det utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. For vannforekomster som ikke oppnår god økologisk eller kjemisk tilstand (vannforekomster i risiko) skal tiltak iverksettes for å oppnå målsettingene innen

7 2. «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» Det er utarbeidet 6 dokumenter som omtaler «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i Hordaland, ett for hele Vannregion Hordaland og ett for hver av de fem vannområdene i regionen. Dokumentene gir en oversikt over De viktigste registrerte utfordringene for vannmiljøet i vannområdene og vannregionen. De største påvirkningene på vannmiljøet i vannområdene og vannregionen. Hvilke vannforekomster som sannsynligvis ikke vil ha god miljøtilstand ved utløpet av planperioden med mindre det settes i gang tiltak vannforekomster i risiko. Hvilke områder vi bør prioritere å jobbe med i tiden framover. Hvilke tiltak som allerede er utført eller planlagt utført. Dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er utarbeidet på bakgrunn av faglig kontakt med kommunene. Det ble avholdt møter med representanter fra for eksempel vannog avløpsetater og lokale jeger og fiskerlag. Hver vannforekomst er gjennomgått og diskutert for å få fram den kunnskap om vannforekomsten som finnes. I tillegg har gjennomgang av faglige rapporter (maks 10 år gamle) bidratt med mye kunnskap om mange av vannforekomstene. Alt tallmateriell, kart og grafer i høringsdokumentene baserer seg på opplysninger i databasen Vann-nett. Databasen suppleres med ny informasjon fortløpende. 3.1 Vannregion Hordaland Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for Vannregion Hordaland tar opp hovedutfordringene i regionen. Her blir også bakgrunn for arbeidet og arbeidsprosess presentert. Dokumentet peker på de største utfordringene og de største påvirkningene på vannmiljøet i Vannregion Hordaland som helhet. Naturen i Vannregion Hordaland er svært mangfoldig. Samtidig er avstanden mellom fjell og fjord kort. Det betyr at type påvirkninger vil variere fra sted til sted og mellom vannområdene. Listen under viser påvirkningene i Vannregion Hordaland rangert etter frekvens, altså hvor hyppig en type påvirkning opptrer i vannforekomstene. Her kan vi se at sur nedbør påvirker flest vannforekomster, mens hydromorfologiske endringer og forurensning fra diffuse kilder kommer på henholdsvis andre og tredje plass. 7

8 Liste over påvirkninger etter frekvens 3.2 Vannområde Vest I høringsdokumentet for Vannregion Vest er det ikke fokusert på sur nedbør fordi dette er en problemstilling av nasjonal/internasjonal karakter og derfor håndteres av sentrale myndigheter. Det skal likevel nevnes at sur nedbør er et delvis omfattende problem i regionen, men problemets omfang er mindre i Bergen. Tabellen under viser de 3 tre viktigste forholdene som påvirker vannforekomstene i Vannområde Vest. Forurensning fra diffuse kilder påvirker vannmiljøet hyppigst etterfulgt av hydromorfologiske endringer og forurensning fra punktutslipp. Oversikten representerer også situasjonen i Bergen godt. Hyppigst forekommende påvirkninger på vannforekomstene i Vannområde Vest 3.3 Vannområde Voss-Osterfjord Høringsdokumentet for Vannområde Voss-Osterfjorden fremhever tre vassdrag innenfor grensene til Bergen kommune. Det er Arnavassdraget (i risiko), Haukåsvassdraget og Gaupåsvassdraget (hvor de to førstnevnte er prioriterte vassdrag ifølge Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen, 2007). 8

9 Arnavassdraget var tidligere sterkt kloakkbelastet. De senere år er det imidlertid gjennomført omfattende kloakksanering i tillegg til at direkte utslipp fra industri er mer eller mindre eliminert. Dette har ført til at tilstanden i vassdraget er blitt betydelig bedre, og lakse- og sjøørretbestanden i vassdraget har tatt seg kraftig opp. I Haukåsvassdraget er ivaretakelse av kommunens eneste bestand av elvemusling viktig, og en stadig utfordring, blant annet i forbindelse med pågående veiprosjekt E39 Vågsbotn- Hylkje. 3.4 Viktige problemstillinger i Bergen kommune Av 171 registrerte vannforekomster i Bergen kommune er 113 i risiko for ikke å oppnå miljømålet om minimum god økologisk og kjemisk tilstand innen De viktigste grunnene til at så mange vannforekomster står i fare for ikke å oppnå miljømålene er: - Fysiske inngrep (kanalisering, vassdrag i rør, vandringshinder, endret avrenning) - Redusert vannkvalitet (landbruk, kloakk og store utbygginger) - Deponier (miljøgifter) - Vassdragsreguleringer I den videre planprosessen vil de ansvarlige myndigheter (kommune, fylke og stat) jobbe for å finne tiltak som kan forbedre forholdene slik at hver vannforekomst oppnår god økologisk og kjemisk tilstand innen Innkomne merknader Invitasjon til intern høring av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i kommunen ble sendt ut fra Grønn etat den 6.september med frist for tilbakemelding 24. september. De som ble invitert til å komme med tilbakemeldinger var: Byantikvaren Samferdselsetaten Vann- og avløpsetaten Etat for plan og geodata Etat for byggesak og private planer Seksjon klima Etat for landbruk Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådsavdeling for barnehage og skole Det er mottatt 3 tilbakemeldinger; fra Samferdselsetaten, Byantikvaren og Vann- og avløpsetaten. Under gis et kort resymé av merknadene, der også Grønn etat sine kommentarer fremgår. 9

10 Samferdselsetaten (se bksak ) Samferdselsetaten har ingen merknader utover at etaten oppfatter at innholdet i tilstrekkelig grad omhandler og ivaretar forhold etaten har ansvar for som veistyresmakt. Byantikvaren (se bksak ) Byantikvaren bemerker at kulturminner ikke blir tatt opp i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Byantikvaren skriver at: «Det er på det rene at fysiske inngrep i vannressurser i mange tilfeller har direkte påvirkning på viktige kulturminner i tilknytting til vann. Påvirkning av kulturminnelokaliteter i forbindelse med omlegging av bekker/elver, oppdemming av innsjøer og vassdrag, og grunnvannsproblematikk i forhold til kulturlag fra middelalder, er aktuelle eksempler. En avklaring på utfordringene knyttet til dette sakskomplekset mangler etter Byantikvarens oppfatning i dokumentene som er presentert til høringen.» Grønn etats kommentar: Siden arbeidet etter vannforskriftarbeidet bare omfatter forhold med innflytelse på økologiskog kjemisk tilstand i vannmiljøet, vil ikke kulturminner være et aktuelt tema i denne sammenheng. Kulturminneforvaltningen styres etter annet lovverk. I forbindelse med konkrete tiltak som berører eller omfatter kulturminner vil forvaltningen av kulturminnene likevel bli et viktig tema. Vann- og avløpsetaten (se bksak ) Vann- og avløpsetaten (VA) bedyrer viktigheten av et solid datagrunnlag. Etaten mener at det mangler mye data, og understreker at VA har mange rapporter og data fra prøvetakinger som ikke er lagt inn i databasen Vann-nett. VA oppsummerer: «Det foreligger i dag en rekke data og rapporter på vannforekomster, som ikke er kommet med i databasen. Det er derfor viktig at en først får inn alle data, slik at en får oppdatert «antatt tilstand», til «tilstand». Det vil da være lettere å kunne si noe om risiko og påvirkninger og miljøtilstand. Dette vil også være et godt grunnlag for en vurdering av hvor det er behov for supplerende undersøkelser.» Ellers hevdes det at Tabell 5 Oversikt over iverksatte tiltak i dokumentet må suppleres da denne kun inneholder tiltak for Nordåsvannet, og at det bør komme tydelig frem i dokumentet om status kun er basert på utilstrekkelige overvåkningsdata. Grønn etats kommentar: Vann- og avløpsetatens merknader retter seg for det meste mot kvaliteten på det datamaterialet som fremgår av databasen Vann-nett. Vann-nett er en database hvor data og rapporter knyttet til vannforskriftarbeidet legges inn. I løpet av høsten 2012 og våren 2013 vil informasjonsmengde og kvalitet i Vann-nett nærmere gjennomgås. I den forbindelse vil den informasjon Vann- og avløpsetaten har bli vurdert, og slik kunne bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for vannforvaltningen. Tabeller og informasjon i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» vil bli oppdatert med ny eller supplerende informasjon etter høringen. 10

11 4. Oppsummering og konklusjon Tre av ti høringsparter ga innspill på den interne høringen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» i Bergen kommune. Vann- og avløpsetaten (VA) fokuserer på kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for høringsdokumentene. VA har dokumenter og data som kan bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget. Videre peker VA på mangler i noen av tabellene i «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for Vannområde Vest. Byantikvaren savner at vern og bevaring av kulturminner knyttet til vann blir tatt opp som et forvaltningstema. Arbeidet etter vannforskriften omfatter bare forhold med innflytelse på økologisk- og kjemisk tilstand i vannmiljøet. Kulturminner vil derfor ikke være et aktuelt tema i dette arbeidet. I forhold til innhold og mangler i høringsdokumentene, vil disse bli oppdatert med supplerende informasjon og data etter høringsperioden. Utover dette fører ikke mottatte innspill til konsekvenser for innholdet i høringsdokumentene. Innspillene som er mottatt tas likevel hensyn til videre i arbeidet. Ut ifra denne høringen ser det ut som om dokumentene «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er dekkende for det som oppfattes som de viktigste utfordringene og påvirkningene i Vannregion Hordaland og Vannområdene Vest og Voss- Osterfjorden. 11