ÅRSMELDING SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG SA

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG SA

2 Årsmelding 2013 SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG SA Sogn og Fjordane Skogeigarlag er eit samvirkeforetak med føremål å arbeide for andelseigarane sine økonomiske interesser knytt til skogeigedomen deira. Dette skal Skogeigarlaget gjere ved å tilby tømmeromsetting til best mogleg pris og avsetning på eigarane sine produkt, sikre best mogleg næringsmessige rammevilkår, tilby skog- og utmarkstenester og fagleg rettleiing og arbeide for auka bruk av skog-, utmark- og treprodukt. Sogn og Fjordane Skogeigarlag med sine eigarar er tilslutta Norges Skogeigarforbund. Org.nr.: Postboks 185, 6801 Førde Telefon Telefaks Epost Web NØKKELTAL Andelseigarar Leverandørar Omsett tømmer, m3 Gjennomsnitt leveranse, m Tømmerpris,Gjennomsnitt kr per m m3 tømmerpris, kr per 3 Driftskvantum, m Plantetall, stk Gjennomsnitt tømmerpris, kr per m Tømmeromsetting, m Tømmeromsetting, m

3 Årsmelding 2013 ÅRSMELDING FOR 2013 Andelslaget har hovudkontor i Førde, med distriktskontor i Sogndal og Hornindal. Vegplanleggar har kontor i Stryn. Pr var det andelseigarar i laget, mot ved inngangen av året. Styrearbeidet Styret i Sogn og Fjordane Skogeigarlag var i 2013 samansett av Halvor Brosvik, styreleiar, Jakob Hammer, nestleiar og styremedlemmene Olav M. Hjelle, Anne Karin Kleiven Rynning og Anders Ljotebø. Det var halde 6 ordinære møte og 2 telefonmøte i 2013 og handsama 51 saker. Årsmøte Årsmøtet vart halde over to dagar i Gloppen den 9. og 10. april. Kvelden 9. april var det 40 års jubileumsmiddag for Sogn og Fjordane Skogeigarlag. På årsmøtet deltok 30 personar. På jubileumsmiddagen deltok 52 personar. Det vart ein veldig triveleg kveld med underhaldning og kort samandrag av laget si 40 årige historie. Lokallaga Bremanger, Askvoll, Hyllestad og Årdal hadde ingen representantar i møtet. Ingeniør Tormod Dyken frå Dyken AS orienterte om moglegheitene for å bygge tømmerkai av tre i Kaupanger. Fylkesskogmester Torkel Hofseth informerte om moglegheitsstudien for treforbrukande industri Sogn og Fjordane. Styremedlem Bengt Drageset orienterte frå Skogeigarforbundet. Service-avgift På årsmøtet i 2013 vart serviceavgifta etter forslag frå styret sett til kr 500 per andelseigar. Avgifta gjekk ned frå kr 600 per andelseigar i Avgifta vart i si tid innført for at ikkje dei som leverer tømmer skal bere heile kostnaden med organisasjon, informasjon, næringspolitikk og vidareutvikling av andelslaget. Eigarar som står med ubetalt avgift i 2 år, må gå ut av laget. Val av tillitsvalde Halvor Brosvik, Gulen vart vald til ny styreleiar etter Ingunn Kjelstad, Gaular. Nytt styremedlem vart også Anne Karin Keiven Rynning, Flora. Andre styremedlemmer som var på val, vart attvalde av årsmøtet. Merete Støfring, Jølster vart vald til ny årsmøteordførar. Administrasjon og likestilling Ingunn Kjelstad vart tilsett som dagleg leiar i april Atle Gimmestad gjekk over i stilling som økonomiansvarleg på same tidspunkt. Peder Magnussen og Morten Fosse vart tilsett som skogbruksleiarar i februar Peder Magnussen arbeidde 60% som skogbruksleiar og 40% for Feiosprosjektet ut Han arbeider frå nyetablert distriktskontor i Hornindal. Morten Fosse arbeider 100% som skogbruksleiar ved distriktskontoret i Sogndal. Johannes Nygaard vart tilsett på utmarkavdelinga i september Han arbeider 50% med utmark og 50% med transportorganisering på skog har vore prega av fleire nytilsettingar for å nå måla om auke i omsetningskvantumet frå 2012 til auken i bemanninga har resultert i rekordomsetting av tømmer gjennom Skogeigarlaget. Skogeigarlaget hadde ved utgangen av personar i arbeid. Ni eige tilsette og tre innleigde. Sjukefråveret ligg lågt, og arbeidsmiljøet vert vurdert til å vere godt. Av dei tilsette er 2 kvinner. I styret er det ein kvinneleg styremedlem. Styret legg vekt på at mannlege og kvinnelege tilsette vert handsama likt. I lokallaga er kvinnedelen framleis låg, og styret oppmodar valnemndene i lokallaga og årsmøta om å arbeide for å auke kvinnedelen. VERKSEMDA I 2013 Distriktstenesta Orkanen Dagmar i romjula 2011 skapte mykje vindfall i granskogane i Sogn og Fjordane, spesielt i dei indre fjordstrøka. Det omfattande oppryddingsarbeidet krevde mykje større kapasitet til administrasjon, avverking og tømmertransport, enn det Skogeigarlaget disponerte ved inngangen til Det vart difor lagt ned ein stor innsats gjennom 2012 med å bygge opp distriktstenesta, slik at Skogeigarlaget kunne få kapasitet til å avverke og omsette eit høgare volum enn nokon gong tidligare. Dette byrja vi å sjå resultat av i Utviklinga var slik: I januar 2012 hadde vi 1 skogbruksleiar på heiltid i heile fylket. I 2013 hadde vi etablert 3 skogbruksleiardistrikt Nordfjord, Sunnfjord/Ytre Sogn og Indre Sogn med 3 skogbruksleiarar på heiltid. I januar 2012 hadde vi 2 små skogsentreprenørar i arbeid. I 2013 hadde vi 4 store lokale hogstmaskiner, 3 store lokale taubaner og 3 små lokale entreprenørar i arbeid for Skogeigarlaget. I tillegg hadde vi 2 store hogstmaskiner frå Austlandet i arbeid gjennom halve året

4 Årsmelding 2013 I januar 2012 hadde vi 3 tømmerbilar på deltid i arbeid. I 2013 hadde vi 4 lokale tømmerbilar, som til saman arbeidde meir enn 5 skift, og 2 lokale tømmerbiler på deltid i arbeid for Skogeigarlaget. I tillegg hadde vi tømmerbilar frå Hallingdal og Hordaland i arbeid delar av året. Dei 3 skogbruksleiardistrikta og den lokale hogst- og transportkapasiteten lagar grunnlag for vidare utvikling av aktiviteten innan skogbruket i fylket. Skogbruk i Sogn og Fjordane er ei næring i vekst. Ein stadig større del av granareala fra skogreisingsperioden på 1950 og 1960 talet vert hogstmodne dei komande åra. Samtidig er det eit stort kvantum av hogstmoden furuskog. Tømmeromsetting All avverking og tømmeromsetting i 2013 hadde, som i 2012, sitt utspring i opprydding av vindfall. For å skape ei betre arrondering vart det ved dei fleste vindfalldrifter også tatt ut ståande skog. Til saman i 2012 og 2013 har Skogeigarlaget frå slik avverking omsett om lag m 3 tømmer. Av dette vart om lag m 3 avverka av skogeigarane sjølv, medan Skogeigarlaget avverka m 3 med taubaner og m 3 med hogstmaskiner. Den 1.juli 2013 nedla Södra den store cellulosefabrikken på Tofte i Oslofjorden. Som følgje av dette var det gjennom 1.halvår en del uro og usikkerheit omkring leveransemoglegheitene for norsk massevirke. Dette løyste seg imidlertid utover hausten. Skogeigarlaget leverte massevirke til tyske og andre norske kjøparar. Det har til saman, over nokon år, blitt nedlagt en betydelig treforedlingskapasitet Norge, Sverige og Finland. Det er framleis avsetning for alt massevirke, men den totale etterspørselen er mindre og kjøparane står sterkare i prisforhandlingane. Dette forventar å påverke prisutviklinga for massevirke framover. Andel Pris pr. m 3 Andel Pris pr. m 3 Sagtømmer gran 62 % 326,- 52 % 349,- Skurslip gran 7 % 235,- 15 % 270,- Massevirke gran 31 % 207,- 33 % 194,- I alt gran 100 % 282,- 100 % 286,- I 2013 begynte ein større del av vindfallstømmeret frå Dagmar å få redusert kvalitet. Vi såg ei klår auke av andelen skurslip og massevirke på bekostning av sagtømmer. Så på trass av prisoppgangen på sagtømmer og skurslip, ble gjennomsnittsprisen for gran i 2013 kun ubetydelig høgare enn i Tømmeromsetting fordelt på skogbruksleiardistrikta m 3 Distrikt Nordfjord Sunnfjord og Ytre Sogn Indre Sogn Anna Totalt i Skogeigarlaget I 2013 vart i overkant av m3 sagtømmer og massevirke levert på tømmerkaiene og sendt vidare til kjøparane med båt. Ca m3 vart seld til ulike lokale kjøparar. Det vart omsett knapt m3 furu og nokon få hundre kubikkmeter sitka og lauv. Resten var gran. Det var god etterspørsel etter sagtømmer i heile Skogeigarlaget sin hovedkjøpar var i 2013 det store sagbruket Ilim Nordic Timber på Østersjøkysten av Tyskland. Ei viss forventing om ei betring av trelastmarknadane og god etterspørsel etter sagtømmer, førte til ein prisoppgang for sagtømmer og skurslip i 2.halvår. Mot slutten av året begynte norske kroner å svekke seg mot euro. Det var også fordelaktig for Skogeigarlaget, då den største del av vårt salg var i euro Skogkultur Som følgje av den store auken av foryngingsareal etter opprydding etter vindfall og auken i avverking av gran i 2012, avgjorde Skogeigarlaget å satse målretta på bidra til at ein størst mogleg del av areala vart gjenplanta. Det er kun ein liten del av skogeigarane som har tid og kapasitet til å plante sjølv. Det krev ei omfattande organisering og administrasjon å få til ein effektiv plantedistribusjon og eit godt og tilstrekkeleg tilbod av plantegjengar. Det var difor svært gledeleg med den positive og omfattande respons skogbruksleiarane opplevde, då dei tok kontakt med skogeigarane og tilbaud at Skogeigarlaget kunne utføre plantearbeidet. Dette visast i den svært store auken av plantetalet i Skogeigarlaget sin planteaktivitet stk stk stk stk stk stk Transport og tømmerkaier Kostnaden for tømmertransport i Sogn og Fjordane har i 2013 (og tidligare) vore svært høg samanlikna med kostnaden i dei tradisjonelle skogstrøka i Norge. Sjølv om riksvegane og mange av dei viktigaste fylkesvegane i fylket har en bra standard, har deler av dei sekundære fylkesvegar og dei kommunale vegar ein så låg standard og

5 Årsmelding 2013 bruksklasse at effektiv transport med store vogntog er vanskeleg. Med same vegstandard og transportprisar i Sogn og Fjordane som på Austlandet, ville tømmerprisen til skogeigar i 2013 vore minst kr 30,- høgare pr. m 3. I skogstrøka har dei i fleire år, hatt lov til å bruke tømmervogntog som er 22 meter lange og som har ei totalvekt på 56 tonn. For å bidra til å auke konkurransekrafta til skognæringa i Norge opna myndigheitene i 2013 for å ta i bruk tømmervogntog som er 24 meter lange og har ei totalvekt på 60 tonn. Større tømmervogntog reduserer transportprisen. I tillegg blir det behov for færre turar. Dette reduserer CO2 utsleppet frå tømmertransporten. Og høgda på lasset på eit 22 meter eller 24 meter langt vogntog er lågare enn høgda på eit 19,50 meter vogntog. Dette er gunstig for trafikksikkerheita. I Sogn og Fjordane var i 2013 tillatt vogntoglengde for tømmervogntog 19,50 meter og totalvekt 50 tonn. Etter Skogeigarlaget si oppfatting, som delast av mange transportkyndige eksperter, er det fullt mogleg å nytte tømmervogntog på 22 meter og 56 tonn på de fleste vegstrekningar i Sogn og Fjordane, som i dag er tillatt for vogntog på 19,50 meter og 50 tonn. Skogeigarlaget sendte difor i 2013 eit brev til Statens vegvesen, Region vest, der vi ba om at dei fulgte myndigheitene si oppfordring og skreiv opp dei vegstrekningar i veglista, som er aktuelle for 22 meter og 56 tonn tømmervogntog. Dette skjedde ikkje i 2013, men det var ved utgangen av året kontakt med vegkontoret angåande den vidare framdrift i saka. I tillegg til ein høg basis transportpris, blir skogeigar belasta med kippetillegg, når det kun er lov å køyre med singel bil (maks. lengde på kjøretøyet 12,40 meter). Dette er tilfelle på ein betydeleg del av dei kommunale vegane og på ein del av dei sekundære fylkesvegane. Skogeigarlaget begynte i 2013 å jobbe målretta og aktivt med søknader til kommunane og vegvesenet, for å få midlertidige løyver til å køyre med fulle tømmervogntog, når vi må hente tømmer på slike veger. I 2013 ble grunnlaget for utviding av tømmerkaien Kaupanger gjort ferdig. Det vert jobba vidare med gjennomføring av byggeprosjektet i Eikefjord og Dalsfjorden tømmerkaiar vart omsøkt til Statens Landbruksforvaltning hausten 2013, utan at ein i denne omgang fekk tilsagn om midlar. Desse prosjekta vert jobba vidare med i Det tømmerkvantum som vart levert med båt i 2013 utgjorde ca. 25 båtlaster, det vil si omtrent 1 båt kvar 14 dag gjennom heile året. Båtane laster ca m 3. På grunn av at våre tømmerkaier er små, må båtane innom og laste på 4-6 kaier på kvar tur. Frå tømmerkaien på Faleide leverte vi i 2013 ca m 3 tømmer, frå kaien på Sande i Gloppen leverte vi m 3. Med desse kvantuma var kapasiteten på kaiane periodevis sprengt. Det skal kun ein mindre auke til i aktivitet over disse kaiene, før det vil bli vanskeleg å få skipa ut alt tømmeret. For tømmer frå dei søndre deler av Sunnfjordsdistriktet brukte vi i 2013 fortsatt den alt for lille og svake kaien i Vadheim. Skogeigarlaget står overfor ein betydeleg auke av avverkinga i dette området. Det er difor heilt nødvendig med ei framtidsretta kailøysning i Høyangerområdet i Sognefjorden eller i Dalsfjorden. Det same er tilfelle i Ytre Sogn og på sørsiden av Sognefjorden. Den sterke auken av tømmerkvantum i 2013, har gitt oss ny kunnskap om og forståing for behovet for utbygging av kaifront og baklagerplass på tømmerkaiane. Skogeigarlaget arbeider kontinuerleg med dette. Utan ein relativ betydeleg utbygging av kaikapasiteten i fylket, vil det bli vanskelig og svært kostnadskrevande å få seld og levert alt tømmer, som blir hogstmodent i løpet av dei neste årene. Vegplanprosjektet Arbeidet har også i 2013 vore prega av sløyfing, byggjemøter og oppfølging av vegprosjekt i tilknytning til vindfallet etter orkanen Dagmar. Vegprosjekt utan vindfall har blitt nedprioritert. Ikkje alle skogeigarar som har ønskt synfaring har fått det dette året. Desse prosjekta kjem ein tilbake til i Statistikk for 2013: Kommune m/ bilveg m/ traktorveg Vegmøter Oppfølging tal byggeprosjekt Eid Stryn Gloppen Bremanger Vik Sogndal Jølster Gaular Gulen I tillegg har det vore mange synfaringar som ikkje har ført til teikning av vegforslag, samt tre møter med Statnett, og eitt møte med Statens Vegvesen. Vegplanleggaren har delteke på samlingar for skogsvegplanleggarar i Ørsta og Nordfjordeid. Skogtaksering og skogbruksplanlegging Skogeigarlaget har sluttført arbeidet med skogbruksplanar i Feios i Planar for Leikanger er under produksjon. I 2013 starta ein markarbeid for ny områdetakst i Naustdal. Dette blir gjort etter ein metodikk der ein baserer seg på tidlegare bestandsinndeling og nye flybilete. Avdelinga har i tillegg hatt oppdrag med taksering av ein kraftlinetrase mellom Naustdal og Førde og eit område som er vurdert for friviljug vern på Fimreite

6 Årsmelding 2013 Utmark Utmarksavdelinga har vore felles for Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag. Forretningsadresse for avdelinga er. Avdelinga har hatt 1-1,5 årsverk fordelt slik: Lindis Bergland/ Johannes Nygaard 0,5 årsverk kontorstad Førde Arve Aarhus 0,5-1 årsverk kontorstad Suldal Avdelinga hadde noko vakanse gjennom sommaren. Lindis slutta i mai og Johannes byrja september. I tillegg er arbeidsutføring også basert på anna innleigd personell frå Norsk Hjortesenter og Utmarksressurs AS har vore prega av arbeid på hjortesida med oppstart av prosjektet Forvaltning av hjortebestand Prosjektet starta i Sogn og Fjordane og skal utvidast til 4 fylke etterkvart. Prosjektet har hatt stor aktivitet og vil auke i omfang i 2014 og åra framover, med oppstart i Hordaland og Møre og Romsdal først, og deretter Rogaland. Avdelinga har drifta skadefellingslag i Rogaland og Sogn og Fjordane i tett dialog og samhandling med forvaltninga og småfenæringa. Det var i 2013 gitt skadefellingsløyve for jerv både i Rogaland og i Sogn og Fjordane. I tillegg til gjennomføringane har vi hatt fagsamlingar for deltakarane og delteke på møter/seminarer der vi informerer om arbeidet vi gjer. Avdelinga har arbeidd med Tau Elveeigarlag om fiskeforvaltning i Tau vassdraget. Det har vore rapportert på forprosjekt småvilt, og hatt ymse anna mindre tenesteyting på utmarksarbeid, samt ytt service som fagorgan utmark for andelseigarar og andre for Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det har i 2013 ikkje vore prioritert arbeid med å feste utmarksarbeidet inn i organisasjonane Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Vestskog. Dette arbeidet opplever vi som viktig og vil søkje å auke merksemda på dette i 2014, med klargjering i form av m.a. utarbeiding av strategi for utmarksarbeidet. med gardsvarme basert på bioenergi er at ein kan nytte skogressursane på gardsbruka til oppvarming. Prosjektleiaren har skipa til fagdag bioenergi i Fjaler, samt fagtur til Sogn, der ein fekk synfaring på ulike fyringsanlegg basert på skogsråstoff. Fleire aktørar i fylket har rekna på anbod på levert varme basert på skogråstoff, men ingen av desse har foreløpig nådd fram med tilboda sine. I desse dagar er det tre prosjekt under utgreiing, der større bygningsmassar er planlagt oppvarma av skogsråstoff. Når det gjeld grot frå taubanedrifter, har det ikkje blitt levert slikt råstoff i Det blir fortsatt arbeidd med å få eksportert greiner og toppavfall som flis ut av fylket til forbrenningsanlegg som kan nytte dette. Anna prosjektarbeid 2013 var det siste året av det 3-årige prosjektet Kompetanse og Aktivitet i skogen i Sogn og Fjordane. Prosjektet er todelt. I del 1 er målet motivasjon og kompetanseheving for skogbruk hjå skogeigar og i ålmenta. Del 2 går på ei betre satsing på avsetning for tømmeret, spesielt treslaga sitka og furu, samt ei bevisst oppbygging av entreprenør- og transportkapasitet. Prosjektet medverka til at det i 2013 vart etablert nye hogstmaskinlag og transportørar som gjer det mogleg å etablere avverkinga på eit høgare nivå i fylket. Eit meir aktivt arbeid mot skogeigarar har gjeve større interesse for avverking. Aktivitet genererer aktivitet og hogstmaskiner og taubaner vekkjer interessa for skogbruk både i media og i ålmenta. Omsettingskanalar for furu og sitka har blitt etablert. Sitka har ein avsetting for ved behov. Furu er meir komplisert i høve tilstrekkeleg store leveransar, logistikk og utskiping. Men her har utfordringane og skrankane ved på sikt utvikle ei meir stabil og omfattande omsetting av furu i fylket, vorte synleggjort. Skogeigarlaget takkar Fylkesmannen og Fylkeskommunen for medfinansiering og positive haldningar i samband med prosjekta. Bioenergiprosjektet Bioenergiprosjektet Sogn og Fjordane er eit samarbeidsprosjekt mellom Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Sogn og Fjordane Bondelag, Fylkesmannen og Fylkeskommunen er prosjektet sitt nest siste prosjektår. Arnt Laukeland er prosjektleiar, og i styringsgruppa sit representantar frå alle eigarane av prosjektet, samt representantar frå marknadsaktørane Fjordane Bioenergi og Sogn Biovarme. Trass i låge energiprisar er det fortsatt god vilje til å satse på gardsvarmeanlegg. 6 nye søknader gardsvarmeanlegg har fått innvilga støtte frå Innovasjon Norge i Trenden er at anlegga blir større. Det blir gitt støtte både til flis og vedfyrte anlegg. Innovasjon Norge har auka støtta i 2014, og investeringsstøtta ligg no på 40%. Fordelen Informasjonsarbeid Det skriftelege informasjonsarbeidet ut til skogeigar har i 2013 avgrensa seg til bladet Skog og Vestnytt. Vestnytt er eit fire siders vedlegg til Skog, med informasjon frå Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Vestskog. Vestnytt vart distribuert 5 gongar i 2013 mot 4 gongar i I tillegg har arbeidet med etablering av ny nettside blitt prioritert, og denne er planlagt å vere på plass i løpet av våren Det vart helde regionmøter i tre distrikt, Nordfjord, Sunnfjord/Ytre Sogn og Indre Sogn i november Alle styremedlemmer i lokallaga og interesserte medlemmer vart invitert. Totalt deltok 60 personar på desse møta. Utover dette har det i 2013 vore ein auke i antall skogdagar spreidd rundt i fylket.

7 Årsmelding 2013 Næringspolitikk Næringspolitisk engasjement på vegne av vestlandskogbruket og skogeigaren i Sogn og Fjordane synast å vere viktig for den framtidige utviklinga av næringa. I 2013 har Skogeigarlaget helde fram med å aktivt synleggjere skogbruket sitt behov for utbetring av infrastruktur og verkemiddel tilpassa fylket. Nettverket har blitt større og det gjev resultat i at Skogeigarlaget vert i større grad invitert inn i fora for å informere om behov og framtidig strategi. Det næringspolitiske arbeidet foregår både gjennom deltaking i nettverk og gjennom samarbeid der ein kan påverke, men også i større grad i oppsøkjande verksemd og direkte dialog med offentlege styresmakter og politikarar. Tømmerkaiar, skogsvegar og flaskehalsar på det offentlege vegnettet er sentrale næringspolitiske tema for Skogeigarlaget. Ein del av det næringspolitiske arbeidet fell på styreleiar gjennom arbeid i styret i Norges Skogeierforbund, gjennom Skognæringsforum i Sogn og Fjordane, gjennom Skognæringa Kyst og ved samarbeid og initiativ i fellesskap med Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Innovasjon Norge. I tillegg har skogeigarlaget eit positivt samarbeid med andre faglag og samvirkeorganisasjonar innan landbruk i fylket. Her samarbeider ein om felles næringspolitiske utfordringar og om tiltak for å utvikle og sikre rekruttering til eigen organisasjon. Skogeigarlaget deltek også med representantar i ulike utval i høve strategi for regionalt bygdeutviklingsprogram og regionalt miljøprogram i landbruket. Miljøpåverknad Skogeigarlaget legg vekt på å gjennomføre aktiviteten på ein miljømessing god måte, utan forureining av det ytre miljøet. Laget er miljøsertifisert og har felles miljøstyringssystem med Vestskog BA vart Sogn og Fjordane Skogeigarlag reserifisert av Det Norske Veritas. Alle avvik frå 2013 er lukka. Industriengasjement Skogeigarlaget har siste åra hatt eit lågt fokus på industriengasjement. Dette skuldast både utvikling i norsk treindustri, men også Skogeigarlaget sin eigen økonomiske situasjon. Skogeigarlaget ser det som tenleg å bli gode og stabile råvareleverandørar, og dermed legge til rette for betre rammer for lokal industri. Skogeigarlaget har i 2013 sett nærare på moglegheitene for etablering av treforbrukande industri langs kysten. Gjennom ein moglegheitsstudie som vert ferdig i 2014 håpar vi at kan synleggjere kva moglegheiter og skrankar i høve etablering av treforbrukande industri i vår region. Skogeigarlaget sine aksjar i Norske Skog vart oppskrive ved utgangen av året. Dette gav eit positivt utslag på resultatet på ,- kr

8 Årsmelding 2013 REKNESKAPEN FOR 2013 Den svære aktivitetsauken i 2013 set også sit preg på rekneskapen, på fleire måtar. På ettersommaren vart ein klar over at den høge aktiviteten, spesielt med dyre taubanedrifter, ville føre til at ein ville bruke meir enn tilgjengelege tilskotsmidlar for Med minstegarantiar for netto til dei fleste skogeigarane er skogeigarlaget avhengig av desse tilskota for å innfri driftsavtalane mot skogeigar. Med positive signal frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane valde ein i hovudsak å fullføre inngåtte driftsavtalar med skogeigarane, sjølv om tilskota ikkje ville bli utbetalte før i Etter at tilskotsløyvingane for 2014 var kjende og mesteparten av det aktuelle kvantumet for tilskot var innmålt i starten av 2014, viste det seg at ein heller ikkje med tilskotsløyvingar for dette året fullt ut ville dekke tilskotsbehovet. Det er kalkulert med ei underdekning i tilskot til oppryddingsdrifter på kr , og styret har funne det rett å avsetje kr som reduksjon i opptente skogsdriftsinntekter. I tillegg har det vore endring i avsetning til eventuelle tap på kundar, slik at samla auke i avsetjing til tap og inntektsreduksjon er på kr per Aksjane i Norske Skog ASA hadde dette året ein verdiauke på kr Det er gode utsikter til at løyvingsrammene for tilskot til drift i vanskeleg terreng blir auka i På denne bakgrunn meinar styret at det er realistisk at underdekning av tilskot i 2013 blir dekka inn ved auka løyvingar i I 2013 er det innbetalt andelskapital med kr Pr er andelskapitalen kr og eigenkapitalen er kr , noko som utgjer ca 16 % av totalkapitalen. Årsresultatet viser eit underskot på kr og rekneskapen er oppgjort med føresetnad om framleis drift. UTSIKTENE FOR 2014 Styret ynskjer å halde oppe og auke det aktivitetsnivået ein er komne opp på i Ein ynskjer også å halde oppe og utvikle skogeigarlaget si stilling som den viktigaste reiskapen for skogeigarane i Sogn og Fjordane når det gjeld å nytte skog- og utmarksressursane på ein god måte. Skogeigarlaget vil også i 2014 vere det viktigaste kompetansemiljøet for skog og utmark i Sogn og Fjordane. Samtidig vil styret ha sterkt fokus på skogeigarlaget si økonomiske stilling, og ha som mål å betre eigenkapitalsituasjonen i åra framover. Styret vil oppmode skogeigarane til å medverke til auka hogst, til at areala vert forynga med vekstkraftig skog og å passe på å forsikre verdiane. TAKK FRÅ STYRET 2013 har vore eit lærerikt år. Administrasjonen vart bemanna opp og omsetninga auka ytterlegare. Skogsdriftene etter Dagmar, og forventningar til opprydding frå allmenta, har gjeve oss mange erfaringar på kompleksiteten i å ta ansvar i orkanopprydding. Vi er nøgde med det betydelege arbeidet som vart lagt ned i å skape verdiar av vindfallstømmeret, og dreg med oss lærdomane i vår eiga handtering av stoda. Utsiktene for vestlandskogbruket er gode. Stigande tømmerprisar, oppbygging av lokal kompetanse og omsettingsapparat for tømmer, og aukande interesser frå skogeigarar som ønskjer tenestene våre, er teikn på det. Vi vil med dette takke alle som har vore med å bidra i det løftet som skogbruket i Sogn og Fjordane har hatt siste året. Skogeigarar, lokale skogeigarlag, entreprenørar, transportørar, samarbeidsorganisasjonar, kommunar og fylkeskommune, Fylkesmannen, Sparebanken Sogn og Fjordane, politikarar som engasjerer seg for næringa og dei tilsette i Skogeigarlaget. Samarbeidet mellom og med dykk alle har vore utslagsgjevande, og vi håpar de alle vil vere med oss i den vidare utviklinga

9 Årsmelding 2013 REPRESENTASJONAR OG VERV: Styret i Norges Skogeierforbund: Halvor Brosvik Sogn og Fjordane Landbruksselskap: Halvor Brosvik Skognæringsforum for Sogn og Fjordane: Ingunn Kjelstad Regionalt Bygdeutviklingsgruppe: Halvor Brosvik Utvida Regionalt Miljøprogram-gruppe: Olav M. Hjelle ANDRE TILLITSVALDE I ANDELSLAGET: Ordførar Varemedlemmer i kontrollutvalet Merete Støfring, Vassenden Anders Tjugum, Balestrand Kristoffer Dale, Balestrand Varaordførar Valnemnd Kjell Magne Åshamar, Nordfjordeid Jan Myklebust, Balestrand Varamedlemmer til styret Ørjar Eiken, Fjaler Hans Arne Vikheim, Sogndal Hallvard Hauken, Gaular Ole A. Gimmestad, Sandane Varamedlemmer valnemnd Erik Skogli, Årdalstangen Ole A. Gimmestad, Sandane Kontrollutval Edvin Øvrestrand, Gaular Olav J. Bøtun, Fresvik (leiar) Rune Roset, Blaksæter Sonja Skåre Esperø, Stryn -9-

10 Årsmelding 2013 SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG SA Sentralbord Distriktskontor i Nordfjord Distriktskontor i Sunnfjord og Ytre Sogn Distriktskontor i Indre Sogn Grodåsbygget 6763 Hornindal Hafstadvegen Førde Granden Sogndal Skogbruksleiar Nordfjord Peder Magnussen peder.magnussen@sfskog.no Skogbruksleiar Sunnfjord og Ytre Sogn Skogbruksleiar Indre Sogn Torgrim Østgård torgrim.ostgard@sfskog.no Morten Fosse morten.fosse@sfskog.no Transportleiar Johannes Nygaard johannes.nygaard@sfskog.no Instruktør Prosjektleiar Arnt Laukeland arnt.laukeland@sfskog.no Skogsjef Mads Jensen mande-j@online.no Tømmersekretær Aud Nyhamn Engvik aud.engvik@sfskog.no Økonomisjef Atle Gimmestad atle.gimmestad@sfskog.no Dagleg leiar Ingunn Kjelstad ingunn.kjelstad@sfskog.no Skogbruksplanleggar Leif Laache leif.laache@sfskog.no Vegplanleggar Asle Lyslo asle.lyslo@sfskog.no Utmarkskonsulent Johannes Nygaard johannes.nygaard@sfskog.no Utmarkskonsulent Arve Aarhus aaarh@online.no

11 Årsmelding 2013 REKNESKAPSÅRET

12 Årsmelding

13 Årsmelding

14 Årsmelding

15 Årsmelding

16 Årsmelding

17 Årsmelding

18 Årsmelding

19 Årsmelding

20 Årsmelding

21 Årsmelding

22 Årsmelding

23 Årsmelding

24 Årsmelding 2013 Tømmeromsetting per lokallag - m Eid/Vågsøy Hornindal Stryn Vikane Gloppen Bremanger Jølster Førde Naustdal Flora Askvoll Gaular Fjaler Kyrkjebø Hyllestad Gulen Balestrand Sogndal/Leikanger Fresvik/Feios Vik Årdal Luster Andre Totalt

25 Årsmelding 2013 Oversikt lokallag Namn Leiar vald 2013 Tal eigarar pr Tal leverandørar 2013 Enkelteigarar 5 5 Eid/Vågsøy Geir Ove Hundeide, Eid Hornindal Arne Svor, Hornindal 24 9 Stryn Magne Garlid, Stryn Vikane Arne Solheim, Utvik Gloppen Ole A. Gimmestad, Sandane Bremanger Knut Dombestein, Davik Askvoll 13 3 Førde Otto A. Fauske, Førde Naustdal Inge Svorstøl, Naustdal Jølster Gunnar Huus, Skei Gaular Jomar Bergheim, Bygstad Fjaler Oddvar Vassliås, Flekke Flora Asle Magne Ellingsund, Eikefjord 36 4 Gulen Kjell Virkesdal, Dalsøyra 19 3 Hyllestad 21 1 Kyrkjebø Inge Brekke, Bjordal 36 7 Balestrand Jan Myklebust, Balestrand Vik Bjørg Hønsi Aafedt, Vik Sogndal/Leikanger Hans Arne Vikheim, Sogndal Luster Per Ivar Lomheim, Hafslo Årdal Erik Skogli, Årdalstangen

26 Årsmelding 2013 Til andelseigarane i Postadresse: Boks 185, 6801 FØRDE Kontoradresse: Hafstadgården, FØRDE Telefon: Telefax: Føretaksregisteret: Bankgiro: Epost:post@sfskog.no Dato: Innkalling til eigarmøte i I samsvar med 9 i vedtektene for andelslaget vert det med dette kalla inn til eigarmøte i valkrinsane. Eigarmøtet vert halde i samband med årsmøtet i det lokale skogeigarlaget. Sakliste for eigarmøtet 1. Opning v/lokallagsleiaren 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Godkjenning av eventuelle fullmakter 4. Innstilling til årsmøtet i andelslaget om årsmelding og rekneskap. Gjennomgang v/styremedlem/representant frå 5. Orientering NSF blir SKOG Norge 6. Val av utsending(ar) med personleg(e) varautsending(ar) til årsmøtet i andelslaget Med helsing

27 Årsmelding 2013 LOKALLAGSÅRSMØTE/ EIGARMØTE I 2014 LOKALLAG STAD DATO KL. FRÅ ANDELSLAGET Kyrkjebø Lavik Fjordhotell :00 Halvor Brosvik Flora Inspire, Eikefjord :30 Anne K Kleiven Rynning Eid/ Vågsøy Nordfjord Hotell Olav M Hjelle Balestrand Midtnes Hotel :30 Halvor Brosvik Bremanger Dampen, Davik :00 Anne K Kleiven Rynning Jølster Helgatun, Årdal :30 Jakob Hammer Vik Sognefjord Gjestehotell :00 Anders Ljotebø Gloppen Gloppen Hotell :00 Ingunn Kjelstad Gulen Nordgulfjorden grendahus :30 Halvor Brosvik Førde Utstillingssalen, Førdehuset :30 Mads Jensen Sogndal/Leikanger Frydenbøbygget, Granden :00 Jakob Hammer Årdal Frydenbøbygget, Granden :00 Jakob Hammer Luster Eikum Hotell :30 Anders Ljotebø Stryn Kulturhuset :00 Jakob Hammer Naustdal Håjen Kafe :00 Jakob Hammer Hornindal Smia :00 Peder Magnussen Fjaler Fjalerhuset :00 Anders Ljotebø Hyllestad/Askvoll Fjalerhuset :00 Anders Ljotebø Gaular Sande Kro :00 Mads Jensen Vikane IMI-hotellet :00 Olav M Hjelle

28 Retur:, Postboks 185, 6801 Førde