matnyttig Nye, smakfulle måltider Beautifood ny mattrend Doktor kråkebolle Diplomkandidater i kjøtt Et nyhetsblad fra Nofima Nr.

Transkript

1 matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr Nye, smakfulle måltider Beautifood ny mattrend Doktor kråkebolle Diplomkandidater i kjøtt

2 Diplomkjøttskjærere, Diplompølsemakere og Diplombutikkslaktere fra kjøttindustrien og dagligvarehandelen puster lettet ut etter å ha bestått eksamen i Diplomfag Kjøtt. Diplomkandidater i staben - kroner i kassa Spente ansikter. Nervøse hender. I november var det diplomeksamen i kjøtt for ni bedrifter innen kjøttbransjen. TEKST: METTE RISBRÅTHE FOTO: PER SLEIPNES OG KJELL J. MEROK KONTAKT: STINE.ALM.HERSLETH@NOFIMA.NO Diplomfag Kjøtt arrangeres for tredje gang. Gjennom deltakelse får fagpersoner økt kunnskap, motivasjon og et bredt kontaktnettverk til andre deltakere og til fagmiljøer som Animalia og Nofima Mat. For bedrifter har det vist seg å være lønnsomt å investere i diplomutdanningen. Eksempler på dette er redusert svinn, bedre internt samarbeid, nye rutiner, bedret mattrygghet, mersalg osv. Leverpostei under lupen Rino Johansen og Espen Østhaug fra Stabburet har tatt sin diplomoppgave i forbedring av kvalitet og reduksjon av tinesvinn for Stabburets leverpostei. Leverposteien produseres i dag med temperert lever. Det medfører et stort svinn av blodvann, som kan få konsekvens for farge og konsistens på sluttproduktet. Det har tidligere blitt gjort forsøk med å kverne lever Matnyttig er et nyhetsblad fra Nofima Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, bondevik@nofima.no Redaktør: Mette Risbråthe, mette.risbrathe@nofima.no I redaksjonen: Wilhelm Andreas Solheim, Reidun Lilleholt og Jan Thomas Rosnes Abonnement: Abonnementet er gratis! Liv Bakke, liv.bakke@nofima.no Layout og trykk: Follotrykk AS Opplag: 6900 Forsidefoto: Kjell J. Merok (hovedbilde), Stine Alm Hersleth, Frank Gregersen Illustrasjon: Christine U. Idland Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er delt i forretningsområdene Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernet har hovedkontor i Tromsø, og virksomhet i Bergen, Stavanger, på Ås, Averøy og Sunndalsøra. Adresse: Matnyttig, Osloveien 1, 1430 Ås, Tlf: Kontakt hovedkontoret: Nofima, Muninbakken 9-13, Breivika, Pb 6122, 9291 Tromsø, tlf: e-post: nofima@nofima.no 2 Matnyttig nr l

3 Gjesteskribent Merete Lunde, FoU- og kvalitetsdirektør i Lerum Rino Johansen og Espen Østhaug fra Stabburet har gått gutten på den gule boksen etter i sømmene. Det ble det besparelser av. Tradisjon og nyskaping med Nofima på laget frossen, men det var ikke vellykket. Dette var bakgrunnen for diplomfagoppgaven til Rino Johansen og Espen Østhaug. De har testet temperert lever med saltblanding i en premiks. Vi reduserer tinesvinn med 3% ved bruk av premiks, og har bedre kontroll på temperaturen. Med en premiks får vi samme temperatur hver gang. Det sikrer mattryggheten, forteller de to diplomkandidatene. Vi har også halvert hakketiden på lever. Ved full produksjon sparer vi 30 minutter pr. batch. Utfordringen er riktig temperatur. Vi håper at neste skritt er en investering i en lagringssilo for prefiks for bedre å kunne kontrollere temperaturen. Implementerte HACCP HACCP var i fokus hos Arctic rein og vilt. Den lille bedriften i Mo i Rana omsetter for 10 millioner kroner i året. Mark Jackson og Camilla Leiråmo vektla hvilket stort ansvar det er å drive en matbedrift. De har hatt lyst til å komme inn i kjedene, men har ikke kommet inn uten å være HACCP-godkjent. Omsetningen deres har dessuten økt jevnlig, og de måtte ta stilling til om de ville bli større eller holde seg der de er i dag. Et sentralt spørsmål var derfor: Er det noe vi kan gjøre mer effektivt? Nå har den lille bedriften implementert HACCP. Vi er sikrere på at vi har tryggere produkter, og vi er sikrere på at vi har høy kvalitet. Vi har fått tilgang til et større marked, for nå har vi kommet inn i butikker. Et ekstra pluss er at diplomoppgaven har ført til bedre rutiner internt og gitt oss mulighet til å få bedre innblikk i hverandres arbeidsområder, fortalte Mark Jackson. Ønsker flere kandidater I årets kull med 12 kandidater var det 10 stykker som i tillegg til å ta Diplomeksamen også ønsket å få utdanningen godkjent for studiepoeng ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Ofte har læringsreisen inneholdt både frustrasjon, utfordringer, overraskelser og glede. Krydder som man oftest vil finne igjen i de fleste utviklingsprosjekter, og som er viktig læring å ha med seg inn i nye prosjekter etter endt utdanning, sier prosjektleder Stine Alm Hersleth ved Nofima Mat. Hun er godt fornøyd med årets kandidater, og håper å se flere bedrifter melde sin interesse for studiet. Om Diplomfag kjøtt Utdanningen til Diplomfagarbeider i kjøttfag er bygget opp med en basismodul bestående av åtte kursdager, hvorav den siste dagen er muntlig eksamen. Deltakere jobber med et selvvalgt prosjekt forankret i sin egen bedrift. Det er dette prosjektarbeidet som legges frem på den muntlige eksamenen. Utdanningsperioden varer ca. 1 år. Ved å gjennomføre utdanningen og bestå muntlig eksamen får man knytte tittelen Diplom til sitt fagbrev innen kjøttområdet, for eksempel Diplomkjøttskjærer, Diplompølsemaker, Diplombutikkslakter. Disse deltok på 3. runde av Diplomutdanning i kjøttfag: Meny Grim COOP Mega Halsøy Matvarehuset Lade Fenaknoken Hønefoss videregående skole H.O.Grindheim Stabburet AS Arctic Rein og Vilt Nortura Forhus NHO Mat og Bio eier utdanningen og det er de som tildeler tittelen. Kurset administreres av SEVU-UMB og faglig ansvarlig for kurset er Nofima Mat. Forbrukarane i dag er opptekne av helse, dei vil ha mat og drikke med god smak og dei vil oppleve nyting. Dette gjorde haustens besøk på Anuga, ei av verdas største varemesser, heilt klart for meg. Det skal vere sunt, lettvint, trygt, bygge på tradisjon, og produktet skal gjerne ha ei historie. Nofima bidreg med å få fram ny kunnskap om mat kunnskap som er viktig for å kunne tilby forbrukarane det dei tykkjer er viktig no: mat til god helse. Evne til nyskaping og kunnskapsbasert produktutvikling er viktig for matindustrien i møte med dagens forbrukarbehov. Med sin relevante faglege kompetanse og verktøykasse har Nofima ei viktig rolle som støttespelar i dette arbeidet. Dagens trendar opnar mange moglegheiter for oss som foredlar frukt og bær. Frukt- og bærsaft, jus/most og syltetøy har lange tradisjonar i det norske kosthaldet og desse produkta er kjelder til viktige næringsstoff som kroppen treng. Det er no behov for auka norsk råvareproduksjon av frukt og bær, som med sine særeigne kvalitetar har eit stort potensial. Eit nytt samarbeidsprosjektet som Lerum er med i, har som eitt mål at det i framtida vil vere jamn og god tilgang på norske jordbær og bringebær med rett kvalitet og høg næringsverdi. Dette er ein føresetnad for ei verdiskapande næring. FoU-bidraget frå Nofima er vesentlig for å nå målet i dette prosjektet. Vestlandets beste eplejus 2009 er kåra. Eplejus laga med eple frå Sogn gjorde reint bord. Eple dyrka langsmed Sognefjorden har ein fin balanse mellom sukker og syre, og jordsmonnet sett sitt unike preg på smaken. Eit tips til dei som er opptekne av smak, tradisjon, matkultur og mangfald: nyt ein eplejus frå Sogn! Med det ynskjer eg alle ei riktig god jul ei fin tid for både tradisjon og nyskaping! Matnyttig nr l 3

4 Doktor kråkebolle Seniorforsker Sten Siikavuopio har forsket på kråkeboller i snart 15 år. Den er et av verdens best betalte sjømatprodukter. Men få driver oppdrett i Norge. En ny doktoravhandling gir gode råd til de som vil satse på kråkeboller. TEKST: WILHELM SOLHEIM FOTO: FRANK GREGERSEN OG ATLE MORTENSEN KONTAKT: STEN.SIIKAVUOPIO@NOFIMA.NO Kråkebollen har beitet ned tareskogen og vært en pest og en plage langs store deler av kysten. Samtidig er den gourmetmat i Japan og Frankrike. Min motivasjon har vært å legge til rette for en ny næring, sier seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima, som har forsket på kråkeboller i snart 15 år. I høst disputerte han for graden Dr. philos ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet består av totalt ti publikasjoner om Drøbakkråkebollen. Det er den kråkebolle-arten det finnes mest av i norske farvann og som har størst kommersiell verdi. Rogn Det er rogna som spises. Siikavuopio har gjennom mange år forsket på hvilke faktorer som både gir størst vekst og samtidig best kvalitet på rogna. Blant annet hva den liker å spise, vanntemperatur, vannkvalitet og tumleplass i oppdrettskarene. Den optimale vanntemperaturen for voksne kråkeboller ligger mellom grader om sommeren, og rundt 8 grader om vinteren. Dersom temperaturen blir høyere enn 12 grader gir det redusert rognvekst, sier forskeren. Undersøkelsene viser at kråkebollene stiller strenge krav til vannkvalitet og har vesentlig lavere toleranse for karbondioksid, nitritt og ammoniakk enn for eksempel laks. Høye nivåer betyr redusert rognvekst og økt dødelighet. Samtidig spiser kråkebollene like mye. Det gir dårlig utnyttelse av fôret. Kråkebollene, som selv har lavt oksygenforbruk, er også svært følsomme for oksygeninnholdet i vannet. Dermed må vannet skiftes ofte. Solidarisk atferd Kråkebollene mangler hjerte og hjerne og har et bevegelsesmønster som er tilfeldig. Spesielt når de leter etter mat. Ved utforming av kar er det viktig å ta hensyn til det. Kråkebollene trenger loddrette flater å feste seg på. Flatene må ikke være for høye, slik at man unngår trafikk-kork og kollisjoner under fôring. For mye kollisjoner fører til skader på kråkebollene. Det gir redusert rognvekst. Resultatene våre er ikke entydige. Men for å være sikre bør man ikke ha over 6 kilo kråkeboller per kvadratmeter sier Siikavuopio. Det er også viktig å spre fôret i karene, for å minske antall kollisjoner. Vi har observert det jeg vil kalle solidarisk atferd i karene. En stund etter fôring hadde kråkebollene fordelt fôret seg imellom. Alle fikk mat. Det overrasket oss. Vi kan ikke forklare dette, sier seniorforskeren. Hva gjenstår for å få en levedyktig næring? Teknologien er klar. Et nytt fôr er også kommersielt tilgjengelig. Et par selskaper driver med oppdrett i dag og oppnår gode priser. Nå må vi skalere dette opp til en større industri i Norge, sier seniorforskeren. Flere resultater av forskningen på kråkeboller finnes i heftet Oppdrett av kråkeboller veiledning for oppdrettere som ble gitt ut av Nofima tidligere i år. 4 Matnyttig nr l

5 To nye måltidsløsninger er forsket frem med svært gode smaksresultater. Men får vi se disse produktene i butikken? Dette er Double Fresh Double Fresh er et EU-prosjekt som avsluttes i Nortura, Fjordland, Nofima Mat og 17 andre bedrifter, institutter og universiteter fra Europa har deltatt i prosjektet. Hensikten har vært å utvikle nye, smakfulle og sunne måltider for det europeiske markedet. Hvert land har utviklet måltider for sitt eget marked. Landene har samarbeidet om teknologi for prosess og pakking, og utført like forbrukerundersøkelser. Har forsket frem helt nye måltider To nye, sunne måltider er utviklet for det norske markedet. Fullverdig og innbydende er dommen fra forbrukerne som har testet produktene. Nå håper forskerne at industrien tar produktene ut til folket. TEKST: METTE RISBRÅTHE FOTO: KJELL J. MEROK FORSKER: ODDVIN.SORHEIM@NOFIMA.NO Det helt spesielle med måltidene er at ingrediensene ikke er forhåndsprosessert, med unntak av pasta og ris. Kjøttet og grønnsakene er rå, og smaker veldig godt etter en rask runde i mikrobølgeovnen. De norske deltakerne i EU-prosjektet Double Fresh har konsentrert seg om to måltider: En kyllingrett som består av hel kyllingfilet, brokkoli, blomkål, gulrøtter, forhåndskokt ris og saus. Og et laksemåltid består av laksefilet, blomkål, gulrøtter, bønner, forhåndskokt pasta og saus. Måltidene innholder begge ca. 500 g. Falt i smak Dette er sunne produkter. De er ikke tilsatt salt, og inneholder lite fett. Det er naturlig rene råvarer av høy kvalitet, og med kort tid fra slakting til prosessering. Da de to ferdige konseptene forelå, ble fem familier observert i hvordan de tilberedte og likte måltidene. Deretter fikk mer enn 100 personer teste de to måltidene hjemme på kjøkkenet. De hentet måltidet sammen med en spørreundersøkelse hos Nofima Mat. Tilbakemeldingene var overveldende, forteller forsker Nina Veflen Olsen. Økt holdbarhet I løpet av prosjektperioden har måltidene blitt testet så mange ganger at man med sikkerhet kan si at de har en holdbarhet på 12 dager, ved en temperatur på 4 grader. Dette er veldig bra! I Nederland, for eksempel, har måltider av denne typen en holdbarhet på 5-6 dager. Det innebærer at inntil 20% av ready-to-cook -produkter i Nederland må kastes eller selges til nedsatt pris, sier Oddvin Sørheim, som har vært en sentral forsker i prosjektet Double Fresh. Tyttebærjuice En av årsakene til at de har klart å få til 12 dagers holdbarhetstid, er at kyllingen ble trukket i en tyttebærmarinade i 10 minutter. Dette er gjort for å drepe bakteriene som naturlig ligger utenpå kjøttet. Kyllingfileten behandles kun kort tid i tyttebærjuicen, så den setter liten eller ingen smak på kjøttet. Balansekunst i pakningen Det har også vært testet ut en rekke ulike gassblandinger med oksygen, karbondioksid og nitrogen. Det må være hårfin balanse i gassblandingen inne i pakningen. Toppfilmen kan ikke slippe inn for mye oksygen, for da vil det gå ut over kvaliteten på kjøttet. Grønnsakene puster og man må derfor ha små hull i lokket. Vi har også fått gode resultater med en dampventil som åpner seg automatisk når det blir varmt inni pakningen i mikrobølgeovnen, forteller Oddvin Sørheim. Håper industrien satser Ingen av de norske industripartnerne som har deltatt i prosjektet Double Fresh kommer til å satse på produktene nå. Vi har hatt stort utbytte av å være med, og fått mye nyttig kunnskap og viktige bekjentskaper. Men det gjenstår mange utfordringer for å få til produksjon og logistikk på disse produktene med så kort holdbarhet, sier Knud Søyland fra Fjordland. Forskerne ved Nofima Mat ønsker at forbrukerne finner måltidene på markedet i løpet av kort tid, og håper andre norske bedrifter benytter resultatene fra prosjektet. Vi har stor tro på at produktene har en plass i markedet som raske sunne måltider. Det viser forbrukertestene, sier Sørheim og Veflen Olsen unisont. Søk på Double Fresh på nofima.no for mer informasjon. Matnyttig nr l 5

6 Etter seks måneder fant man misdannelser på kun tre prosent av fiskene. Oppskriften på friskere oppdrettstorsk En ny oppskrift fra Nofima-forskere gir vesentlig færre misdannelser på oppdrettstorsk. Resultatet er bedre velferd for fisken og bedre økonomi for oppdretterne. Europeisk sjømatkonferanse TEKST: WILHELM SOLHEIM FORSKER: Forskerne har utarbeidet et sett med anbefalinger om hvordan torskeoppdretterne bør drive for å få en mest mulig robust fisk. Anbefalingene presenteres i en ny bok om hvordan man unngår misdannelser på torsk og andre fiskearter. Boka gis ut i vinter. Målgruppen er alle som driver med fiskeoppdrett. Vi må ta hensyn til de biologiske grensene i fisken. Det ligger programmert i fisken hvordan den skal utvikle seg. Gjør vi noe galt, kan den utvikle seg feil. De fleste deformitetene oppstår i de seks første månedene i torskens liv, sier forsker Synnøve Helland i Nofima. La dem vokse sakte Hun har sammen med andre forskere i Nofima lenge arbeidet med å finne ut hvordan man kan forebygge misdannelser hos oppdrettsfisk. Temperatur og farten på vannet som strømmer gjennom karene er viktig. Optimal temperatur for normal utvikling kan gjerne være lavere enn den temperaturen som gir størst vekst. Vår oppskrift lar torsken vokse saktere de seks første månedene, noe som gir en mer robust fisk. Siden den er så feilfri, vil den ta igjen veksten senere i livet, sier Helland. Forskerne testet oppskriften på 80 torskefamilier i Etter et halvt år fant man misdannelser på kun tre prosent av fiskene. Det er langt under gjennomsnittet. Og det betyr både bedre fiskevelferd og bedre økonomi for oppdrettsnæringen. Det koster det samme å fôre en fisk med misdannelser. Men man taper gjerne en halv kilo på slaktevekta. Fisk uten misdannelser gir bedre inntjening for næringen. Samtidig betyr det mye for velferden til fisken, sier forskeren. Boken heter Control of malformation in fish aquaculture, science and practice, og er et resultat av det EU-finansierte forskningsprosjektet FineFish. Målet med forskningsprosjektet var å finne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge misdannelser i settefiskproduksjonen. Åtte forskningsinstitutt og ti oppdrettere fra Europa deltok. Nofima Marin har hatt ansvaret for den vitenskapelige aktiviteten. Konferansen favner bredt, men den røde tråden er kvaliteten på sjømatprodukter. Konferansen er inndelt i sesjoner innen Helse og forbruker, Bærekraft, Sjømatprosessering og Ikke-destruktive målemetoder. Konferansen holdes i Måltidets Hus i Stavanger mars Blant foredragsholderne finner vi flere sentrale europeiske aktører, og selvsagt er også arrangørene, Nofima og Campden, representert. Nofima Mat har over en tid hatt et strategisk samarbeid med Campden BRI i England. Dette har ført til prosjektsamarbeid og felles satsning på internasjonale møter og konferanser. Konservering og bearbeiding av sjømatprodukter er blant våre satsningsområder, og det er derfor svært viktig for oss å delta i et aktivt internasjonalt forskningsmiljø innen dette feltet, sier Torstein Skåra, forsker ved Nofima Mat og deltaker i programkomiteen. Mer informasjon på: nofima.no/ arrangement 6 Matnyttig nr l

7 Hva skjer i Nofima? desember Biomarint industriseminar Kontakt: tlf / jarle.wang-andersen@nofima.no Desember SEGINOVA Nettverk for å utvikle bedre, billigere og mer målrettede segmenteringsverktøy for forbrukere i tidlig fase av åpen innovasjon. Kontakt: tlf / liv.refvik@nofima.no 21. januar Vegetabilfagdagen Fagdag med fokus på markedsmuligheter og fremtidens trender innen vegetabiler. Kontakt: tlf / berit.karoline.martinsen@nofima.no 27. januar - Hvordan lykkes med nye produkter Vi fokuserer spesielt på utfordringer knyttet til innovasjon, distribusjon og markedsadgang. Kontakt: tlf / arvid.landaas@nofima.no Januar Kortreiste, økologiske måltidsløsninger Målet med nettverket er å øke bruken og omsetningen av økologisk mat i barnehager og SFO. Kontakt: tlf / sveinung.grimsby@nofima.no Januar - Trygge spekepølseprodukter II Nettverket skal gi spekepølseprodusenter en økt kompetanse og bevissthet i forhold til produksjonsprosessen for å sikre trygge produkter. Kontakt: tlf / berit.foss.hille@nofima.no Januar Smak, ernæring og helse for bedriftskantiner Målet er å gjøre deltakerne i nettverket i stand til å utvikle produkter og måltidsløsninger. Kontakt: tlf / ida.synnove.grini@nofima.no Januar Salt i næringsmidler Målet med nettverket er å gi deltakerne økt kunnskap om saltets forskjellige funksjoner i ulike næringsmidler. Kontakt: tlf: / ida.synnove.grini@nofima.no Januar Liten og vidsynt videregående II Oppstart av nettverk for småskala ysterier, gardsysterier og meierier. Kontakt: tlf / ashild.longva@nofima.no mars - 2nd European fish and seafood conference Health and the consumer, Sustainability, Seafood processing technology and Non destructive quality measurement. Kontakt: tlf / torstein.skara@nofima.no mars - HACCP-kurs HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point) er en vitenskapelig basert metode for å sikre helsemessig trygg mat. Kontakt: tlf / berit.foss.hille@nofima.no mai - Nordic Sensory 2010 This workshop is aimed for professionals and scientists working in the sensory and consumer field on product development and marketing aspects of consumer products. Kontakt: tlf / marit.rodbotten@nofima.no Forskning for tryggere ost For å redusere risikoen for Listeria hos småskala osteprodusenter er det startet opp et nytt forskningsprosjekt som skal gå over to år. Prosjektet ledes av Nofima Mat. Høsten 2007 ble 21 personer rammet av et utbrudd av sykdommen Listeriose, fem av disse døde. Det viste seg at bløte oster produsert ved et gardsmeieri i Nord-Trøndelag var smittekilden, og nærmere undersøkelser viste at det var Listeria i både produkter og produksjonsmiljøet. Mer kunnskap om hvilke forhold som kan redusere Listeria, bedre praktisk rådgivning og oppdaterte anbefalinger er viktige målsetninger for prosjektet. Dette skal bidra til at vi som forbrukere fortsatt kan nyte et mangfold av lokale oster med tillit til at de er helsemessig trygge. Søk på ordet Listeria på nofima.no for mer informasjon. Trond.moretro@nofima.no Nytt om navn Lidunn Mosaker Boge er konstituert kommunikasjonssjef med ansvar for forskningsformidlingen ved Nofima Marin, Nofima Marked og Nofima Ingrediens. Lidunn har tidligere jobbet som webredaktør i Nofima Marin. Hun har hovedfag i etnologi fra Universitetet i Bergen med vekt på digital kulturformidling, og har i flere år jobbet med forskningsformidling på nett. Trond Løvdal er ansatt som forsker ved Nofima Mat, Stavanger. Hans fagområder er mikrobiologi og molekylærbiologi. Han har opparbeidet seg kompetanse innen bioinformatikk. Løvdal er utdannet bioingeniør ved Høgskolen i Bergen, og har en mastergrad innen påvisning av fiskepatogene virus, og en doktorgrad i marin mikrobiell økologi. Han har jobbet som forsker ved Universitetet i Stavanger med flavonoidsyntesen i tomat. Wenche Aale Hægermark jobber som journalist/ kommunikasjonsrådgiver i Nofima Mat. Arbeid består i forskningsformidling, utvikling av kommunikasjonsstrategier og iverksetting av informasjonstiltak. Wenche skriver nyheter fra forskningen og har kontakt med pressen. Hun er utdannet siviløkonom, og har tidligere jobbet som frilansjournalist for bl.a. Mandag Morgen og Travel News. Hun har også drevet eget forlag, og skrevet reisebøker for barn. Rolf Hansen er ansatt som kantineleder ved Nofima Mat på Ås. Rolf er utdannet kokk ved Høgskolen i Stavanger, og har jobbet ved Studentsamskipnaden i Tromsø de siste årene før han kom til Ås. Tidligere har han blant annet jobbet i Disney-World i Florida, og ved hoteller og restauranter i Bergen, Bodø og Tromsø. Er du på besøk i kantina til Nofima Mat på Ås, får du servert Rolfs fristelser. Matnyttig nr l 7

8 Retur: Matnyttig fra Nofima Osloveien Ås Ta deg en beautifood smeltning av mat og kosmetikk. Det finnes drikker som inneholder collagen og påstår seg å slette ut rynker, små energishots som gjør deg piggere og flasker der helsekomponenter, som for eksempel ginseng eller grønn te, er samlet i korken og renner ned i vannet i det du vrir på korken. Akkurat dette med å velge innhold av smakskomponentene i korken har vi brukt som et tenkt drikkeprodukt i Nofima Mat for å illustrere trender, derfor er det fantastisk å se et tilnærmet likt produkt som det vi diktet i virkeligheten. Tenk hvilke miljøbesparelser dette vil gi, hvis vi i stedet for å kjøpe hele flasker kan nøye oss med å kjøpe korker, påpeker Mortvedt. Nye mattrender ser dagens lys. Nå er det beautifood som gjelder. Årets Anuga-messe i Köln bød på mange overraskende og positive opplevelser for dem som deltok. Nye emballasjeløsninger, fokus på design og sammensmelting av mat og kosmetikk oppsummerer inntrykket. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: STINE ALM HERSLETH KONTAKT: HILDE.MORTVEDT@NOFIMA.NO Spesielt innen drikkevarer og ferdigmat har det skjedd enormt mye nytt og spennende, sier strategi- og analysesjef og trendekspert Hilde Skotland Mortvedt ved Nofima Mat. Sammen med deltakerne i produktutviklingsnettverket Nyskapning i praksis og nettverksleder Stine Alm Hersleth ved Nofima Mat besøkte hun nylig Matmessen Anuga. Drikkevarer er et raskt voksende segment, blant annet med sterkere farger. Det er mange forskjellige alternativer innen emballasje, og både miljøaspektet og behovet for å skille seg ut blir ivaretatt. Drikk deg vakrere Det er fokus på det naturlige og ekte. 100 prosent naturlige råvarer og ingen tilsetningsstoffer er en gjenganger. Beautifood er det nye. Vi ser en sammen- Ferdigmat som forteller historier Innen ferdigmatsegmentet er det også flere nye trender å skue på Anuga: Flere fiske- og sjømatretter enn tidligere Mange retter med asiatisk preg En rett består av mange flere komponenter enn tidligere, og brettene er oppdelt i flere kammer enn hva som har vært vanlig til nå. Ferdigmaten er langt mer segmentert både mot målgruppe og spisesituasjon Emballasje og design er i fokus, og brukes blant annet til å knytte historier til rettene. De viser ofte beskrivende oppskrifter i ord og bilder som sikrer riktig tilberedning. Jeg er overbevist om at mye av det som ble presentert på ferdigmatfronten på messen, vil vi om ikke så altfor lang tid se også i Norge, sier Mortvedt. Utbytte av messebesøket I forkant av messebesøket og som en del av nettverket "Nyskapning i praksis" fikk deltakerne hver sin observasjonshåndbok. Håndboken inneholder blant annet håndgripelige tips til hvordan de kan øke nytten av messebesøket. En av hensiktene med messebesøket er å lære på tvers av bransjer. Ved hjelp av planleggingskort og bevisstgjøringsoppgaver kan vi øke nytteverdien av besøket. Deltakerne fikk flere oppgaver. De skulle blant annet skrive ned sine viktigste observasjoner og hvorfor de opplevde dem som viktige, forteller Stine Alm Hersleth. 8 Matnyttig nr l