Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen."

Transkript

1 Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen.

2 Stavanger Museums Årbok, Årg. 71(1961), s ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER i 1961 Av A. BERNHOFT-OSA I denne artikkel skal nevnes en del av mine iakttakelser fra Revtangen i Samtidig er også tatt med noen få notiser fra Setesdal. Disse supplerer delvis observasjonene fra Ornitologisk Stasjon. Storskarv (Phalacrocora.'( carbo) Siden arbeidet ved stasjonen begynte har storskarven aldri vært så tallrik som hosten Omkring 2. september sås daglig noen storskarv og en og annen toppskarv (Ph. aristotelis). Den 7. september var det påfallende mange skarv idet det stadig kom flokker trekkende fra nord. Det kunne være en opp til et halvt hundre i hver flokk som fløy sorover langs strandkanten eller lenger inne over Revtangen. Det må den dagen ha vært mange hundre og hovedmengden var storskarv. En hel del av dem slo seg ned på sjøen, og på steinneset og steinene utenfor kunne det sitte opp til et par hundre samtidig. Også de følgende dager kom det stadig flokker selv om det ikke var fullt så mange som den 7. september. Et par av gårdbrukerne sa at det var mangfoldige år siden det hadde vært slike mengder av skarv. Fra den 12. september begynte fuglene å avta i antall og utover i denne måned varierte det mellom noen ganske få eksemplarer og småflokker på en stykker pr. dag. I forste halvdel av oktober sås stadig færre og etter den 15. oktober var forekomsten minimal. Perleugle (Aegolius funereus) Det er ikke ofte en ser noe til denne ugla her i Rogaland. Derfor var det litt aven overraskelse da jeg i grålysninga 11. oktober 1961 kom bort til fangsthagen ved stasjonen og oppdaget at det satt en perleugle i uttakskassa. Det var første 131

3 -~~._.. A. Dernhoft-Osa _ ~---- _. gang at perleugla vites observert på Revtangen. For om mulig å nytte denne vesle ugla som <llokkefugh) ved fangsten av småfugl, ble den satt inn i et romslig bur. Den tok det svært rolig og knapret bare litt med nebbet når noen nærmet seg. Dessverre var det uråd å få dette eksemplar til å ta næring til seg. Den rørte hverken dode eller levende mus. Som kjent kan rovfugler og ugler unnvære føde i flere dager uten at det gjør dem noe. Derfor var perleugla like kvikk da den etter fire døgns forlop fikk ring på foten og ble sluppet ut en kveld i skumringa. K vitvingelerke (1HelatlOcorypha leucoptera) Når en tenker på alle de sjeldne småfuglarter som i de seinere år er påvist under hosttrekket her i Vest-Norge, så kunne en vente at også hitdngelerka ville bli funnet. Den er jo gjentatte ganger observert i Vest-Europa, f. eks. i Sveits og Belgia og på Helgoland. 1 England kjente en alt i 1948 til 12 funn. Under mitt arbeid ved stasjonen på Revtangen har jeg i årenes lop ofte tenkt på denne lerkeart, så det var derfor ingen storre overraskelse da jeg den 12. oktober 1961 så et eksemplar. Fuglen satt til og med tett ved fangsthagen og det var så vidt at den ikke ble fanget, da jeg om ettermiddagen nevnte dag skremte den opp. Men dessverre floy lerka over rusetaket og slo seg ned i graset bakenfor rusa. I det samme fuglen lettet, så jeg det markerte, helt kvite båndet bakerst på vingene. Hadde det ikke vært for stemmens skyld ville jeg vel ha tatt fuglen for en vanlig lerke som var delvis albin med snøkvite armsvingfjør. Men den låten fuglen lot høre de to gangene den fløy opp foran meg, var helt forskjellig fra den lyden som vi hører hos Alauda arvensis når den letter fra marka. Etter bare å ha hort strofen to ganger klarte jeg ikke å notere den ned korrekt. Gjengitt med bokstaver så oppfattet jeg i det minste en del av lyden om lag som <ltryydiyyii. (I de håndboker jeg hittil har konferert, er bare selve sangen omtalt.) Kvitvingclerkas nærmeste rugesteder er på steppene i Soraust-Russland. Skjære (Pica pica) I årenes løp har jeg fått inntrykk av at det om høsten må foregå et slags (ctrekkl) av skjære over Revtangen. For i slutten av september og i oktober ses så å si daglig skjærer, fra et par stykker opp til småflokker på 7-8. Enkelte ganger har jeg sett ikke mindre enn en samtidig. Og det var tydelig at fuglene i de aller fleste tilfelle kom fra nordaust og fortsatte mot sør. Mange av dem rastet en stund i plantningen ved stasjonen før de fortsatte i sorlig retning. Men det forekom også at noen skjærer fløy innover Orrevatnet - altså mot aust. De av 132

4 Ornitologiske observasjoner i 1961 fuglene som fortsatte mot sør fløy vanligvis i en høyde av mellom 50 og 100 meter og de holdt stø kurs. Hadde det dreiet seg om vanlige trekkfugler ville jeg ha betegnet det som regelrett trekk. At skjærene i det minste kan foreta kortere vandringer har jeg kunnet iaktta både i Setesdal og på Voss. Som kjent har danske ornitologer observert skjærer som om våren flyr fra Jylland ut over sjøen med nordlig kurs. Ringmerking av norske skjærer i størrre målestokk ville derfor kanskje vise at arten kan dra lenger av sted enn en hittil har visst om. Her skal nevnes noen av mine notater som kan tyde på at skjærene som forekommer på Revtangen, befinner seg på en slags vandring. Det er bare tatt med iakttakelser av individer som ble sett mens de fløy i sørlig retning. Slike som rastet eller streifet omkring på gårdene på Reve, Hodne og Bore, og gjerne forsvant innover land, er ikke nevnt. I 1959 sås den første skjæreflokk om morgenen den 30. september. Da fløy ikke mindre enn 16 i samlet flokk med kurs mot sør. Den 3. oktober forekom flere eksemplarer og noen av dem fortsatte sørover. I dagene 5. til 7. oktober notertes flere individer med kurs mot sør. Og det samme var tilfelle omkring 25. oktober. Den 24. september 1960 har jeg notert: (cnå om dagene ses rett som det er skjærer ved stasjonen. De aller fleste forsvinner i sørlig retning.) Den 1. oktober fløy 6 skjærer mot sør sammen med en del finkefugler. Omkring 4. oktober observertes rett som det var småflokker på 8 til 10. Den 15. oktober: «Hver eneste morgen i den siste uka <!trekken) flokker på 6 til 8 sørover mot Orre. ) I tida mellom 21. og 31. oktober sås nesten hver dag fra et par opp til 10 eksemplarer. Hosten 1961 forekom skjæra ikke fullt så tallrik som året før. Den første flokken (5) viste seg 14. september. Enkelte individer og stundom 2 eller 3 ble iakttatt av og til utover i denne måned. Den 19. og 22. september «<trakk) henholdsvis 8 og 11 skjærer mot Orre. Og i tida mellom 26. september og 11. oktober passerte i alt ca. 22 skjærer sørover. Det samme gjorde i alt minst 33 den 14., 15. og 17. oktober. Den 25. oktober notertes 9. Nøttekråke (Nila/raga caryocatactes) Første gang jeg har sett nottekråka på Revtangen var den 19. september Fuglen satt i toppen av et lite grantre mens 6 grønnfinker (Chloris c/rloris) flakset rundt den på samme måte som småfuglene pleier å gjøre når de har fått øye på en ugle. Etter en stunds forløp fløy nøttekråka sørover mot Orre. Den 30. sep- 133

5 A. Bernhoft-Osa tember korn en flokk på 7 fra nordaust og slo seg ned i plantningen ved stasjonen der de streifet litt omkring før de dro videre sørover. En av fuglene fløy inn i fangsthagen og ble ringrnerket. (Nebbet var 42 mm langt). Stjertmeis (Aegithalos caudatus) Det er meget sjelden at stjertmeisa forekommer så langt ute ved havet som på Revtangen. Min første observasjon er fra 11. oktober 1949 da en flokk på 6 kom flyvende langs strandkanten fra sanddyne til sanddyne og forsvant mot søraust. Den 14. oktober 1957 streifet 6 stjertmeiser omkring i furuplantningen ved. stasjonen. Og 18. oktober 1961 korn 24 flyvende fra nordaust og slo seg ned i plantningen. Det samme var tilfelle med en flokk på ikke mindre enn ca. 35 den 20. oktober Svarttrost (Turdus merula) A v våre norske håndbøker går det ikke fram at svarttrosten om hosten i stor utstrekning kan hakke i stykker sopp. enten det nå er for å ete selve soppen eller for å få tak i de «makkenel) som det kan være masser av i soppkjøttet. I plantningen ved stasjonen vokser det bl. a. meget smørsopp (Boletus luteus) og til sine tider kan storparten av dem være mer eller mindre hakket i stykker. Ved enkelte høve har jeg sett både svarttrost og måltrost {T. philomelos} sluke store stykker smørsopp. Det lot til at det var selve kjøttet de åt. for soppen så ut til å være helt fri for «makk)). Stundom kan en se at rodstrupen (EritlulClIS rubecula) hakker ivrig i smørsoppene. En kan også finne matrisker (Lactarills deliciosus) som trostene har hakket i. Grønnsisik (Carduelis spinus) Sommeren 1961 hadde grønnsisiken et kolossalt yngleår i Setesdal. og det var tilfelle også i andre deler av Sør-Norge. I juni og juli-august krydde det av denne fuglen oppetter hele Setesdal. Hvor en gikk nede i dalen hørtes stadig lokketonene fra de tallrike familiene og flokkene. Grønnsisiken pleier å være en vanlig fugl i Setesdal. men i alle de år jeg har ferdes der, har det ikke noen gang vært så mange som i I førstningen av juni forsynte de seg med frø av løvetann og seinere var bjørkefrø hovednæringen. Omkring 9. juni hadde grønnsisikene begynt li slå seg sammen i større flokker som enkelte ganger kunne være på mellom en 300 og 400 individer. I Valle sås de første utfløyne unger i dagene fra 7. til 10. juni. 134

6 Ornitologiske observasjoner i 1961 I den første uka av august begynte grønnsisikene å minke hurtig i antall. I bjørkelier hvor det hadde vært i hundrevis av dem, sås nå bare noen ganske få. Og i den hagen hvor jeg ved hjelp av lokkefugler hadde fanget og merket over 400 denne sommeren, viste det seg bare noen ganske få småflokker. Det var helst ungfugl i overgangsdrakt med noen få gule fjør på hodet, i strupen og på brystet. Men det forekom også ennå en del i rein ungedrakt, og disse ble delvis matet. Det kan med det samme nevnes at denne sommer var grønnsisikene påfallende sterkt befengt med lusfluer (Ornithomya sp.) Enkelte av dem kunne ha opptil 3-4 stykker. Også hos bokfink og gulspurv fant jeg rett som det var denne snylteren. Både lenger nord og sør i dalen forsvant storparten av grønnsisikene på samme tid som i Valle, så det var tydelig at de alt var begynt å dra sørover - eller i de minste å forlate sine rugeområder i Setesdal. Og dette hang neppe sammen med ernæringsforholdene for bjørketrærne var fremdeles fulle av frø. Lærer Per Steinar Myklebust har meddelt meg at det sommeren 1961 også var massevis av grønnsisik i Nordfjord. Men i brev datert 6. august skriver han: «Det er mest slutt på grønnsisikane her i Nordfjord no.) I betraktning av at denne finkefuglen siste sommer var så tallrik flere steder, kunne en kanskje ha ventet et tilsvarende stort høsttrekk på Revtangen, men det ble ikke tilfelle. Mine trekkobservasjoner høsten 1961 begynte den 18. august, men trass i flere gode lokkefugler, ble ikke en eneste grønnsisik iakttatt før den 4. og 5. september. Disse to dager trakk tilsammen om lag 500 i småflokker over stasjonen, men alle sammen fløy mot nord eller nordaust. - I tida mellom 7. og 30. september notertes de fleste dager ikke mer enn fra 2 opp til et dusin grønnsisiker som trakk sørover. Enkelte dager kunne det nok forekomme noen flere, men så var det også dager uten en eneste observasjon, selv om værforholdene tilsynelatende var gode og det var andre finkefugler som trakk. Selvfølgelig kan de relativt mange dager med regn og vind ha innvirket på trekket av grønnsisik ute på selve Revtangen. Også i oktober passerte helst bare ganske små flokker fra 6 opp til ca. 100, men mange dager ble arten -ikke notert. I dagene 25. til 28. oktober sås ikke en eneste grønnsisik ved stasjonen. Tornirisk (C. cannabina) Som tidligere omtalt (Fauna 1957, s. 35) kan en på Jæren stundom finne meget seine kull av tornirisk. Det later til at dette forekommer hvert år. Avobservasjoner fra Revtangen de siste 3 år kan nevnes: 25. august 1959 et kull med så vidt 135

7 A. Bemhoft-Osa flyvedyktige unger. Den 30. august 1960 så jeg 4 unger som antakelig hadde forlatt reiret samme dag, og 20. august 1961 et par unger som ennå ble matet. Gråsisik (C. jlammea) Som omtalt i Stavanger Museum Arbok 1958, s. 133, hadde vi et stort trekk av gråsisik over Revtangen i tida fra 23. september og utover høsten Under høstsesongen 1959 var arten ganske tallrik noen dager. De første sås om morgenen 29. september i det flere flokker på opptil passerte samtidig som det foregikk et livlig trekk av andre finkefugler og meiser. Også dagen etter var det et livlig småfugltrekk og flere hundre gråsisiker trakk i sørvestlig retning, men den 1. oktober trakk ikke fullt så mange. Den 3. og 4. oktober observertes enkelte småflokker, men de følgende dager utover i oktober ble arten ikke sett, eller det forekom bare et og annet eksemplar. Derimot fant det sted et stort trekk av gråsisik den 2. november. Det begynte i grålysninga og varte utover hele formiddagen. Flokk etter flokk, fra ca opp til et par hundre, kom fra nordaust og forsvant i sørvestlig retning. Oftest fløy fuglene i en høyde av omlag 100 m. I 1960 uteble derimot gråsisiken så å si helt på Revtangen. Den 27. september slo et enslig eksemplar seg ned på sykkelen min og ville inn til en grønnsisik som satt i et bur som stod på bagasjebrettet. Om formiddagen. 29. september trakk 12 gråsisiker forbi stasjonen mot sør. Seinere utover høsten ble arten ikke observert. Under høstsesongen 1961 forekom en del gråsisik på Revtangen, men ikke så mange som i 1958 og 1959, og trekket begynte noe seinere. Et enkelt eksemplar sås 4. oktober, men først den 13. oktober foregikk det noe trekk. Da passerte tilsammen ca. 300 sørover, og de to følgende dager trakk også en del. Men videre utover i måneden forekom bare noen ganske små flokker og enkelte individer. Den 26. oktober notertes derimot ca. et par hundre. Det kan også nevnes at hele høsten forekom det stadig mindre flokker av gråsisik i traktene rundt Stavanger, men utover i desember forsvant de fleste. Ifølge lærer Per-Steinar Myklebust vrimlet det av gråsisik på Dovrefjell sommeren Jeg hadde derfor ventet at arten kanskje hadde vært tallrik også i Øvre Setesdal. Men det var ikke tilfelle, for under tre turer i traktene mellom Hovden og Bjåen fant jeg ikke mer enn 4 par. I 1961 ble det på Revtangen ringmerket 131 gråsisiker, men mellom disse var det ikke mer enn 5 av den grovnebbede form, og jeg fanget bare en eneste 136

8 Ornitologiske observasjoner i 1961 som hadde helt kvit gomp. Av de 427 gråsisiker som jeg undersøkte høsten 1958 hadde som før meddelt, 28 kvit gomp, og 121 tilhørte den grovnebbede form. Dompap (Pyrrhula py"hula) Ute på Revtangen er det helst sjelden at en ser noe til denne finkefuglen og mange år forekommer den ikke i det hele tatt. Men både høsten 1959, 1960 og 1961 var den etter mine observasjoner, vanligere enn den pleier å være. Særlig var dette tilfelle siste høst, og grunnen var nok at dompapen da var tallrikere enn normalt i traktene rundt Stavanger og utover Jæren. Enkelte år kan arten være så fåtallig i nevnte område at den praktisk talt ikke blir observert. I de siste 25 år har det knapt noen gang vært så mange dompap i Stavangers omegn som utpå høsten På hver eneste tur kunne jeg iaktta småflokker som for det meste bestod av 4-5 eksemplarer, men også opptil I de fleste tilfelle var hunnfuglene i majoritet. Alt tyder på at det siste høst fant sted en større invasjon til Rogaland, og det har visstnok vært tilfelle også andre steder i Sør-Norge, om en skal dømme etter de meddelelser som jeg har mottatt. I denne forbindelse kan nevnes at ifølge Sune Berg (i brev) var det invasjon av dompap i traktene ved Stockholm. I 1959 viste den første dompap seg ute på Revtangen den 3. oktober og i løpet av samme måned sås tilsammen 16. I 1960 kom den første 13. oktober, og til og med 31. oktober forekom minst 19 eksemplarer ved stasjonen. I løpet av oktober 1961 observertes ca. 50, og flere av disse trakk i sørlig retning over Revtangen. Bokfink (Fringilla coelebs) Høsten 1961 hadde jeg høve til å undersøke 3 bokfinker med «klumpføtten om en kan nytte et slikt uttrykk. Den første var en han med en svær klump på den høyre foten. Utveksten som målte om lag 30 X 15 mm, lot til å sjenere fuglen meget, for den løftet stadig foten og trakk den opp mellom bukijørene. Det andre eksemplar var en hun med enda større klumper på begge føttene. De var så store at den hadde vanskelig for å sitte på en grein. På avstand minnet fuglen litt om en av disse tamduene som har fjørbevokste føtter. Begge bokfinkene så jeg på Byhaugen i Stavanger henholdsvis 20. og 27. november Det tredje eksemplar, en han, fikk jeg tilsendt fra lærer Th. Bernhoft-Osa som hadde tatt fuglen ved skolen i Leirvik, Sogn. Den var fanget 7. desember 1961 og hadde en klump på den ene foten. (Se vedstående fotografi.) 137

9 A. Bernhoft-Osa _ Fot av bokfink (Fringilla coelebs), Leirvik, Sogn, 7. desember Disse klumpene minnet om harde, grove vorter med grålig farge. Ifølge litteraturen kan slike utvekster skyldes en midd. I årenes løp har jeg et par ganger tidligere sett viltlevende småfugler, bl. a. en bokfink, som var angrepet av denne sykdommen, men ingen av dem hadde så store klumper som de ovenfor omtalte bokfinker. Det er nokså påfallende at jeg høsten 1961 kom over ikke mindre enn tre tilfelle og at samtlige fugler var bokfinker. Det skulle derfor være interessant å vite om det er andre som har sett noe liknende. ZUSAl\IME~FASSUNG In Laufe von den letzten 2S Jahren war der Kormornn {Phalacrocora:o: carbo} niernals 80 zahlreich auf Revtangen ( ' N ' E) wie im September Besonders am 7. September war das der Fall. Mehrere Hunderte Konnorane und viele Krilhenscharben (Ph. aristotelis) zogen in siidlicher Richtung oder streicten an der Kuste herum. Am 12. Oktober 1961 beobachtete der VerCasser beim Fanggarten der Vogelstation eine Weissfliigellerche (Melanocorypha leucoptera). Es war eine fur Norwegen neue Art. In der letzten HiilCte vom September und im Oktober werden jiihrlich ziemlich viele Elstern (Pica pica), die Rertangen in siidlicher Richtung uberfliegen, observiert. Es ist eine deutliche 138

10 Urnitologiske observasjoner i Wanderung, und vielleicht wurde Beringung in grosserem Massstabe zeigen, ob es sich nur um eine lokale Erscheinung handeit, oder ob einige von den E1stern z. B. nach Danemark ziehen. Drossein, die sich im Herbst in den kleinen \Viildern auf Revtangen aufhalten, hacken und zersruckeln eifrig Pilze, z. B. Bo/etl/s II/tel/s. Amseln (TI/rdl/s merll/a) und Singdrosseln (T. plri/omelos) wurden afterst beobachtet wiihrend sie grosse Stilcke von Pilzen frassen. 1m Sommer 1961 briitete der Erlenzeisig (Cardl/elis spinl/s) in kolossal en Mengen in Setesdal und in anderen Gegenden von Stid-Norwegen. Deshalb hatte man einen grosseren Zug als gewohnlich tiber Jaeren erwanen konnen, aber das war nicht der Fall. 1m Gegenteil war der Vogel nicht so zahlreich wie in In Setesdal waren die meisten Erlenzeisige schon im Anfang von August weggezogen, und don \\'0 man im Juli mehrere Tausende sehen konnte, waren nur ganz wenige zuruck. Oas war auch der Fall in Nordijord, West-Norwegen, wo der Voge! im Sommer sehr zahlreich war. 1m Laufe der Jahre hat der Verfasser mehrere Male auf Jaeren sehr spiites Bruten des Hiinflings (C. cannabilla) festgestellt. In 1959, 1960 und 1961 wurden am 25., 30. und 20. August Jungen, die eben das Nest verlassen hatten, gesehen. 1m Herbst 1958 hatten wir, wie friiher mitgeteilt, einen grossen Zug von Birkenzeisig (C. Jlammea) auf Jaeren. In 1959 war dieser Vogel nicht so zahlreich wie im Jahre vorher, und in 1960 \\ourden nur etwa 12 Exemplare geshen. In der letzten Hiilfte Oktobers 1961 zogen dagegen einige Hundene uber Revtangen, und in der Umgebung von Stavanger war der Birkenzeisig sehr hiiufig bis Ende Dezembers. Niernals ist der Gimpel (Pyrr//llia pyrrlru/a), wenigsten in den letzten 25 Jahren, so zllhlrcich auf Revtangen vorgekommen, wie im Herbst Der Vogel war uberhaupt so gewohnlich auf Jaeren, dass man es als eine Invation bezeichnen kan. Der Verfasser untersuchte 3 Buchfinken (Fri"gilla coelebs), die an den FUssen grosse AuswUchse hatten. (Siehe das Bild.) 139

OM GR0NNSISIKENS (Carduelis spinus) TREKK

OM GR0NNSISIKENS (Carduelis spinus) TREKK STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, årg. 74(964), S. 85-92 OM GR0NNSSKENS (Carduelis spinus) TREKK Meddelelse nr. 33 fra Ornitologisk Stasjon, Revtangen Af) A. BERNHOFl'-OSA Ennå så seint som for en 40 år siden

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel.

LEKTION 12. Frohes Fest. 1 Weihnachtskarte. 2 Dezember in Deutschland. Oma und Opa. geht s? Hier bei uns haben wir viel. LEKTION 12 Frohes Fest 1 Weihnachtskarte I dette julekortet mangler det noen ord. Kan du finne ut hvilke ord som skal stå hvor? Weihnachten, liebe, Schnee, wie, ich, Weihnachtsmann Oma und Opa. geht s?

Detaljer

STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117

STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117 STAANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117 A. Bernhoft-Osa Rugested/or bergirisk. Myr med toj"llstabler. Foto: Bernllo/t-Osa. 108 OM BERGRSKENS (Carduelis fiairostris) TREKK Meddelelse nr. 35 fra

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike.

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike. LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen sammen to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

TY Tysk språk 1

TY Tysk språk 1 TY-125 1 Tysk språk 1 Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 TY-125 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum 2 TY-125 15/12-15 Aufgabe 1: Satzanalyse Skriveoppgave Manuell poengsum 3 TY-125 15/12-2015 Aufgabe

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen saman to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Für zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt)

Für zwischen und eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt) Für zwischen 01.01.2007 und 31.12.2008 eingestellte Kräfte: Anhang H TVÖD (inkl. 2,00% Leistungsentgelt) nach 1 Jahr nach 3 Jahren nach 6 Jahren nach 10 Jahren nach 15 Jahren 15 65.880,88 72.657,71 75.180,62

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache norsk! Zeitschrift für die norwegische Sprache Norwegen-Service, Martin Schmidt www.norwegeninfo.net post@norwegeninfo.net Tel. 0174/3058797 05/Januar/01 2013 Anfänger nyheter fra Norge [Nachrichten aus

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen. Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn:J Alder:49 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, og greier meg sjølv. Ja und ich bin selbständig Liker du reglar? Nei Kva

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag!

LEKTION 1. a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Guten Tag! LEKTION 1 Wer bist du? 1 Hallo! Guten Tag! a Se på bildene og lær hvordan du hilser og sier «ha det» på tysk. Hallo! Guten Tag! Guten Morgen! Morgen! Tschüss! Wir sehen uns. Auf Wiedersehen! Bis später.

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Film Oppgåve 1 Was ist Ihr Lieblingsfilm? Warum finden Sie diesen Film so gut? Skriv ein kort, samanhengande tekst på 2 4 setningar om favorittfilmen din. Du skal skrive på tysk. Oppgåve 2 Les teksten

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn: O Alder: 52 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, eg er kanskje det. Ja, das bin ich! Liker du reglar? Nei, det er eg

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

: og betyr det samme. Begge er divisjonstegn. 1 pizza eller 1 : 4 = 4. 1 pizza : 4 = 1 teller brøkstrek 4 nevner

: og betyr det samme. Begge er divisjonstegn. 1 pizza eller 1 : 4 = 4. 1 pizza : 4 = 1 teller brøkstrek 4 nevner Kapittel BRØK pizza : pizza eller : teller brøkstrek nevner : og betyr det samme. Begge er divisjonstegn. Ofte bruker vi divisjonstegnet : når mange eller mye skal fordeles på et visst antall, og brøkstrek

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

November 2009. Die Auswertung Evaluering

November 2009. Die Auswertung Evaluering November Die Auswertung Evaluering 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 98 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen Jugendforums wurden gebeten, an einer Online-Befragung zur Veranstaltung teilzunehmen.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt? Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch

Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch Der Standardkurs für Selbstlerner orientiert sich an B1 Inhaltsverzeichnis Wegweiser....................................................... 3 Abkürzungen.....................................................

Detaljer

2 Si tre ting du vil handle i matbutikken

2 Si tre ting du vil handle i matbutikken TEKSTBANK 1 Nivå 2 Leseark 1 Handleliste ost saft brød smør pølse potet 2 Si tre ting du vil handle i matbutikken 3 Finn rimord fille løve ull 1 Barnet leser handlelista høyt for en voksen. 2 Snakk sammen

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover.

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover. Det er blitt et høydepunkt og en årlig tradisjon at når november månede kommer så pakker vi jaktutstyr og hunder og drar nordover-nærmere bestemt til Nord Trøndelag. Nøyaktig hvor vi drar forbli en godt

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Skorgedalshelg september 2013

Skorgedalshelg september 2013 Skorgedalshelg 6.-8. september 2013 Det var et sjokk, forklarte Glenn til en kollega, etter at han og Eva ble ufrivillig barnløse. De søte små har blitt store. Første helgen i september dro vi på Skorgedalen,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL I: HALLINGDAL Au 'LARS OLUF ODDE& + * l i.',ii: l & ' r - * * ' i.. I I I 1 I I I I I t ' I i 1 $j$$&&d&g$gg "d&d.'.j&4dqs",,,*,*w6i$t4 il* R@& @g Ilnerk. 4. oktober, av

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Merkantile fagspråk og filologiske studier

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Merkantile fagspråk og filologiske studier HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Merkantile fagspråk og filologiske studier TYSK GRUNNFAG Språk, tekst og situasjon skriftlig eksamen (fonetikk, grammatikk I og skriftlig språkferdighet

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Høg-Jæren Energipark:

Høg-Jæren Energipark: 1 Høg-Jæren Energipark: Fugleregistreringer ved biodammer 2013 og en sammenligning med 2012 Torgrim Breiehagen Dr. Scient. Notat til Jæren Energi AS 30. januar 2014 Side 1 av 12 2 1) Innledning. Restaurering

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Fugler på Tjeldstø 2003

Fugler på Tjeldstø 2003 Fugler på Tjeldstø 2003 Av Julian Bell Følgende rapport er stort sett basert på mine egne observasjoner (95 observasjonsdager) samt opplysninger fra nettsiden Fugler i Hordaland (http://cyberbirding.uib.no/nof/)

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Hareid RG gjenfunn 1988

Hareid RG gjenfunn 1988 Hareid RG gjenfunn 1988 Teiknforklaring: pull: reirunge pull(4): reirunge, fire ungar i kullet M: hann F: hoe 1K: fugl i sitt første kalenderår 2K+: fugl i sitt andre kalenderår eller eldre x: funnen død

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

LEKTION 5. Das Jahr. 1 Meine Lieblingsfarbe. a Les dialogen og skriv deretter din egen dialog. Les den gjerne høyt sammen med en annen.

LEKTION 5. Das Jahr. 1 Meine Lieblingsfarbe. a Les dialogen og skriv deretter din egen dialog. Les den gjerne høyt sammen med en annen. LEKTION 5 Das Jahr 1 Meine Lieblingsfarbe a Les dialogen og skriv deretter din egen dialog. Les den gjerne høyt sammen med en annen. Johannes: Hast du eine Lieblingsfarbe? Jakob: Ja, ich mag blau. Johannes:

Detaljer

Marsjen sørover startet kl Tall fra Gullichsensletta ( felt A på kartet ) kl 19.00

Marsjen sørover startet kl Tall fra Gullichsensletta ( felt A på kartet ) kl 19.00 Gåsetelling Hyttevika 31.05-04.06 2006 Stig Hammer og Bjørn Frantsen Kom til hytta ca.kl.16.00, og etter mye strev, men med god hjelp fra pilotene, kom vi oss inn i hytta. Det som møte oss var et sørgelig

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

2 Sei tre ting du vil handle i matbutikken

2 Sei tre ting du vil handle i matbutikken TEKSTBANK 1 Nivå 2 Leseark 1 Handleliste ost saft brød smør pølse potet 2 Sei tre ting du vil handle i matbutikken 3 Finn rimord fille løve ull 1 Barnet les handlelista høgt for ein vaksen. 2 Snakk saman

Detaljer