Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen."

Transkript

1 Uuseum / fifotfi, Polarsisik (s. 136). Foto Tore Nielsen.

2 Stavanger Museums Årbok, Årg. 71(1961), s ORNITOLOGISKE OBSERVASJONER i 1961 Av A. BERNHOFT-OSA I denne artikkel skal nevnes en del av mine iakttakelser fra Revtangen i Samtidig er også tatt med noen få notiser fra Setesdal. Disse supplerer delvis observasjonene fra Ornitologisk Stasjon. Storskarv (Phalacrocora.'( carbo) Siden arbeidet ved stasjonen begynte har storskarven aldri vært så tallrik som hosten Omkring 2. september sås daglig noen storskarv og en og annen toppskarv (Ph. aristotelis). Den 7. september var det påfallende mange skarv idet det stadig kom flokker trekkende fra nord. Det kunne være en opp til et halvt hundre i hver flokk som fløy sorover langs strandkanten eller lenger inne over Revtangen. Det må den dagen ha vært mange hundre og hovedmengden var storskarv. En hel del av dem slo seg ned på sjøen, og på steinneset og steinene utenfor kunne det sitte opp til et par hundre samtidig. Også de følgende dager kom det stadig flokker selv om det ikke var fullt så mange som den 7. september. Et par av gårdbrukerne sa at det var mangfoldige år siden det hadde vært slike mengder av skarv. Fra den 12. september begynte fuglene å avta i antall og utover i denne måned varierte det mellom noen ganske få eksemplarer og småflokker på en stykker pr. dag. I forste halvdel av oktober sås stadig færre og etter den 15. oktober var forekomsten minimal. Perleugle (Aegolius funereus) Det er ikke ofte en ser noe til denne ugla her i Rogaland. Derfor var det litt aven overraskelse da jeg i grålysninga 11. oktober 1961 kom bort til fangsthagen ved stasjonen og oppdaget at det satt en perleugle i uttakskassa. Det var første 131

3 -~~._.. A. Dernhoft-Osa _ ~---- _. gang at perleugla vites observert på Revtangen. For om mulig å nytte denne vesle ugla som <llokkefugh) ved fangsten av småfugl, ble den satt inn i et romslig bur. Den tok det svært rolig og knapret bare litt med nebbet når noen nærmet seg. Dessverre var det uråd å få dette eksemplar til å ta næring til seg. Den rørte hverken dode eller levende mus. Som kjent kan rovfugler og ugler unnvære føde i flere dager uten at det gjør dem noe. Derfor var perleugla like kvikk da den etter fire døgns forlop fikk ring på foten og ble sluppet ut en kveld i skumringa. K vitvingelerke (1HelatlOcorypha leucoptera) Når en tenker på alle de sjeldne småfuglarter som i de seinere år er påvist under hosttrekket her i Vest-Norge, så kunne en vente at også hitdngelerka ville bli funnet. Den er jo gjentatte ganger observert i Vest-Europa, f. eks. i Sveits og Belgia og på Helgoland. 1 England kjente en alt i 1948 til 12 funn. Under mitt arbeid ved stasjonen på Revtangen har jeg i årenes lop ofte tenkt på denne lerkeart, så det var derfor ingen storre overraskelse da jeg den 12. oktober 1961 så et eksemplar. Fuglen satt til og med tett ved fangsthagen og det var så vidt at den ikke ble fanget, da jeg om ettermiddagen nevnte dag skremte den opp. Men dessverre floy lerka over rusetaket og slo seg ned i graset bakenfor rusa. I det samme fuglen lettet, så jeg det markerte, helt kvite båndet bakerst på vingene. Hadde det ikke vært for stemmens skyld ville jeg vel ha tatt fuglen for en vanlig lerke som var delvis albin med snøkvite armsvingfjør. Men den låten fuglen lot høre de to gangene den fløy opp foran meg, var helt forskjellig fra den lyden som vi hører hos Alauda arvensis når den letter fra marka. Etter bare å ha hort strofen to ganger klarte jeg ikke å notere den ned korrekt. Gjengitt med bokstaver så oppfattet jeg i det minste en del av lyden om lag som <ltryydiyyii. (I de håndboker jeg hittil har konferert, er bare selve sangen omtalt.) Kvitvingclerkas nærmeste rugesteder er på steppene i Soraust-Russland. Skjære (Pica pica) I årenes løp har jeg fått inntrykk av at det om høsten må foregå et slags (ctrekkl) av skjære over Revtangen. For i slutten av september og i oktober ses så å si daglig skjærer, fra et par stykker opp til småflokker på 7-8. Enkelte ganger har jeg sett ikke mindre enn en samtidig. Og det var tydelig at fuglene i de aller fleste tilfelle kom fra nordaust og fortsatte mot sør. Mange av dem rastet en stund i plantningen ved stasjonen før de fortsatte i sorlig retning. Men det forekom også at noen skjærer fløy innover Orrevatnet - altså mot aust. De av 132

4 Ornitologiske observasjoner i 1961 fuglene som fortsatte mot sør fløy vanligvis i en høyde av mellom 50 og 100 meter og de holdt stø kurs. Hadde det dreiet seg om vanlige trekkfugler ville jeg ha betegnet det som regelrett trekk. At skjærene i det minste kan foreta kortere vandringer har jeg kunnet iaktta både i Setesdal og på Voss. Som kjent har danske ornitologer observert skjærer som om våren flyr fra Jylland ut over sjøen med nordlig kurs. Ringmerking av norske skjærer i størrre målestokk ville derfor kanskje vise at arten kan dra lenger av sted enn en hittil har visst om. Her skal nevnes noen av mine notater som kan tyde på at skjærene som forekommer på Revtangen, befinner seg på en slags vandring. Det er bare tatt med iakttakelser av individer som ble sett mens de fløy i sørlig retning. Slike som rastet eller streifet omkring på gårdene på Reve, Hodne og Bore, og gjerne forsvant innover land, er ikke nevnt. I 1959 sås den første skjæreflokk om morgenen den 30. september. Da fløy ikke mindre enn 16 i samlet flokk med kurs mot sør. Den 3. oktober forekom flere eksemplarer og noen av dem fortsatte sørover. I dagene 5. til 7. oktober notertes flere individer med kurs mot sør. Og det samme var tilfelle omkring 25. oktober. Den 24. september 1960 har jeg notert: (cnå om dagene ses rett som det er skjærer ved stasjonen. De aller fleste forsvinner i sørlig retning.) Den 1. oktober fløy 6 skjærer mot sør sammen med en del finkefugler. Omkring 4. oktober observertes rett som det var småflokker på 8 til 10. Den 15. oktober: «Hver eneste morgen i den siste uka <!trekken) flokker på 6 til 8 sørover mot Orre. ) I tida mellom 21. og 31. oktober sås nesten hver dag fra et par opp til 10 eksemplarer. Hosten 1961 forekom skjæra ikke fullt så tallrik som året før. Den første flokken (5) viste seg 14. september. Enkelte individer og stundom 2 eller 3 ble iakttatt av og til utover i denne måned. Den 19. og 22. september «<trakk) henholdsvis 8 og 11 skjærer mot Orre. Og i tida mellom 26. september og 11. oktober passerte i alt ca. 22 skjærer sørover. Det samme gjorde i alt minst 33 den 14., 15. og 17. oktober. Den 25. oktober notertes 9. Nøttekråke (Nila/raga caryocatactes) Første gang jeg har sett nottekråka på Revtangen var den 19. september Fuglen satt i toppen av et lite grantre mens 6 grønnfinker (Chloris c/rloris) flakset rundt den på samme måte som småfuglene pleier å gjøre når de har fått øye på en ugle. Etter en stunds forløp fløy nøttekråka sørover mot Orre. Den 30. sep- 133

5 A. Bernhoft-Osa tember korn en flokk på 7 fra nordaust og slo seg ned i plantningen ved stasjonen der de streifet litt omkring før de dro videre sørover. En av fuglene fløy inn i fangsthagen og ble ringrnerket. (Nebbet var 42 mm langt). Stjertmeis (Aegithalos caudatus) Det er meget sjelden at stjertmeisa forekommer så langt ute ved havet som på Revtangen. Min første observasjon er fra 11. oktober 1949 da en flokk på 6 kom flyvende langs strandkanten fra sanddyne til sanddyne og forsvant mot søraust. Den 14. oktober 1957 streifet 6 stjertmeiser omkring i furuplantningen ved. stasjonen. Og 18. oktober 1961 korn 24 flyvende fra nordaust og slo seg ned i plantningen. Det samme var tilfelle med en flokk på ikke mindre enn ca. 35 den 20. oktober Svarttrost (Turdus merula) A v våre norske håndbøker går det ikke fram at svarttrosten om hosten i stor utstrekning kan hakke i stykker sopp. enten det nå er for å ete selve soppen eller for å få tak i de «makkenel) som det kan være masser av i soppkjøttet. I plantningen ved stasjonen vokser det bl. a. meget smørsopp (Boletus luteus) og til sine tider kan storparten av dem være mer eller mindre hakket i stykker. Ved enkelte høve har jeg sett både svarttrost og måltrost {T. philomelos} sluke store stykker smørsopp. Det lot til at det var selve kjøttet de åt. for soppen så ut til å være helt fri for «makk)). Stundom kan en se at rodstrupen (EritlulClIS rubecula) hakker ivrig i smørsoppene. En kan også finne matrisker (Lactarills deliciosus) som trostene har hakket i. Grønnsisik (Carduelis spinus) Sommeren 1961 hadde grønnsisiken et kolossalt yngleår i Setesdal. og det var tilfelle også i andre deler av Sør-Norge. I juni og juli-august krydde det av denne fuglen oppetter hele Setesdal. Hvor en gikk nede i dalen hørtes stadig lokketonene fra de tallrike familiene og flokkene. Grønnsisiken pleier å være en vanlig fugl i Setesdal. men i alle de år jeg har ferdes der, har det ikke noen gang vært så mange som i I førstningen av juni forsynte de seg med frø av løvetann og seinere var bjørkefrø hovednæringen. Omkring 9. juni hadde grønnsisikene begynt li slå seg sammen i større flokker som enkelte ganger kunne være på mellom en 300 og 400 individer. I Valle sås de første utfløyne unger i dagene fra 7. til 10. juni. 134

6 Ornitologiske observasjoner i 1961 I den første uka av august begynte grønnsisikene å minke hurtig i antall. I bjørkelier hvor det hadde vært i hundrevis av dem, sås nå bare noen ganske få. Og i den hagen hvor jeg ved hjelp av lokkefugler hadde fanget og merket over 400 denne sommeren, viste det seg bare noen ganske få småflokker. Det var helst ungfugl i overgangsdrakt med noen få gule fjør på hodet, i strupen og på brystet. Men det forekom også ennå en del i rein ungedrakt, og disse ble delvis matet. Det kan med det samme nevnes at denne sommer var grønnsisikene påfallende sterkt befengt med lusfluer (Ornithomya sp.) Enkelte av dem kunne ha opptil 3-4 stykker. Også hos bokfink og gulspurv fant jeg rett som det var denne snylteren. Både lenger nord og sør i dalen forsvant storparten av grønnsisikene på samme tid som i Valle, så det var tydelig at de alt var begynt å dra sørover - eller i de minste å forlate sine rugeområder i Setesdal. Og dette hang neppe sammen med ernæringsforholdene for bjørketrærne var fremdeles fulle av frø. Lærer Per Steinar Myklebust har meddelt meg at det sommeren 1961 også var massevis av grønnsisik i Nordfjord. Men i brev datert 6. august skriver han: «Det er mest slutt på grønnsisikane her i Nordfjord no.) I betraktning av at denne finkefuglen siste sommer var så tallrik flere steder, kunne en kanskje ha ventet et tilsvarende stort høsttrekk på Revtangen, men det ble ikke tilfelle. Mine trekkobservasjoner høsten 1961 begynte den 18. august, men trass i flere gode lokkefugler, ble ikke en eneste grønnsisik iakttatt før den 4. og 5. september. Disse to dager trakk tilsammen om lag 500 i småflokker over stasjonen, men alle sammen fløy mot nord eller nordaust. - I tida mellom 7. og 30. september notertes de fleste dager ikke mer enn fra 2 opp til et dusin grønnsisiker som trakk sørover. Enkelte dager kunne det nok forekomme noen flere, men så var det også dager uten en eneste observasjon, selv om værforholdene tilsynelatende var gode og det var andre finkefugler som trakk. Selvfølgelig kan de relativt mange dager med regn og vind ha innvirket på trekket av grønnsisik ute på selve Revtangen. Også i oktober passerte helst bare ganske små flokker fra 6 opp til ca. 100, men mange dager ble arten -ikke notert. I dagene 25. til 28. oktober sås ikke en eneste grønnsisik ved stasjonen. Tornirisk (C. cannabina) Som tidligere omtalt (Fauna 1957, s. 35) kan en på Jæren stundom finne meget seine kull av tornirisk. Det later til at dette forekommer hvert år. Avobservasjoner fra Revtangen de siste 3 år kan nevnes: 25. august 1959 et kull med så vidt 135

7 A. Bemhoft-Osa flyvedyktige unger. Den 30. august 1960 så jeg 4 unger som antakelig hadde forlatt reiret samme dag, og 20. august 1961 et par unger som ennå ble matet. Gråsisik (C. jlammea) Som omtalt i Stavanger Museum Arbok 1958, s. 133, hadde vi et stort trekk av gråsisik over Revtangen i tida fra 23. september og utover høsten Under høstsesongen 1959 var arten ganske tallrik noen dager. De første sås om morgenen 29. september i det flere flokker på opptil passerte samtidig som det foregikk et livlig trekk av andre finkefugler og meiser. Også dagen etter var det et livlig småfugltrekk og flere hundre gråsisiker trakk i sørvestlig retning, men den 1. oktober trakk ikke fullt så mange. Den 3. og 4. oktober observertes enkelte småflokker, men de følgende dager utover i oktober ble arten ikke sett, eller det forekom bare et og annet eksemplar. Derimot fant det sted et stort trekk av gråsisik den 2. november. Det begynte i grålysninga og varte utover hele formiddagen. Flokk etter flokk, fra ca opp til et par hundre, kom fra nordaust og forsvant i sørvestlig retning. Oftest fløy fuglene i en høyde av omlag 100 m. I 1960 uteble derimot gråsisiken så å si helt på Revtangen. Den 27. september slo et enslig eksemplar seg ned på sykkelen min og ville inn til en grønnsisik som satt i et bur som stod på bagasjebrettet. Om formiddagen. 29. september trakk 12 gråsisiker forbi stasjonen mot sør. Seinere utover høsten ble arten ikke observert. Under høstsesongen 1961 forekom en del gråsisik på Revtangen, men ikke så mange som i 1958 og 1959, og trekket begynte noe seinere. Et enkelt eksemplar sås 4. oktober, men først den 13. oktober foregikk det noe trekk. Da passerte tilsammen ca. 300 sørover, og de to følgende dager trakk også en del. Men videre utover i måneden forekom bare noen ganske små flokker og enkelte individer. Den 26. oktober notertes derimot ca. et par hundre. Det kan også nevnes at hele høsten forekom det stadig mindre flokker av gråsisik i traktene rundt Stavanger, men utover i desember forsvant de fleste. Ifølge lærer Per-Steinar Myklebust vrimlet det av gråsisik på Dovrefjell sommeren Jeg hadde derfor ventet at arten kanskje hadde vært tallrik også i Øvre Setesdal. Men det var ikke tilfelle, for under tre turer i traktene mellom Hovden og Bjåen fant jeg ikke mer enn 4 par. I 1961 ble det på Revtangen ringmerket 131 gråsisiker, men mellom disse var det ikke mer enn 5 av den grovnebbede form, og jeg fanget bare en eneste 136

8 Ornitologiske observasjoner i 1961 som hadde helt kvit gomp. Av de 427 gråsisiker som jeg undersøkte høsten 1958 hadde som før meddelt, 28 kvit gomp, og 121 tilhørte den grovnebbede form. Dompap (Pyrrhula py"hula) Ute på Revtangen er det helst sjelden at en ser noe til denne finkefuglen og mange år forekommer den ikke i det hele tatt. Men både høsten 1959, 1960 og 1961 var den etter mine observasjoner, vanligere enn den pleier å være. Særlig var dette tilfelle siste høst, og grunnen var nok at dompapen da var tallrikere enn normalt i traktene rundt Stavanger og utover Jæren. Enkelte år kan arten være så fåtallig i nevnte område at den praktisk talt ikke blir observert. I de siste 25 år har det knapt noen gang vært så mange dompap i Stavangers omegn som utpå høsten På hver eneste tur kunne jeg iaktta småflokker som for det meste bestod av 4-5 eksemplarer, men også opptil I de fleste tilfelle var hunnfuglene i majoritet. Alt tyder på at det siste høst fant sted en større invasjon til Rogaland, og det har visstnok vært tilfelle også andre steder i Sør-Norge, om en skal dømme etter de meddelelser som jeg har mottatt. I denne forbindelse kan nevnes at ifølge Sune Berg (i brev) var det invasjon av dompap i traktene ved Stockholm. I 1959 viste den første dompap seg ute på Revtangen den 3. oktober og i løpet av samme måned sås tilsammen 16. I 1960 kom den første 13. oktober, og til og med 31. oktober forekom minst 19 eksemplarer ved stasjonen. I løpet av oktober 1961 observertes ca. 50, og flere av disse trakk i sørlig retning over Revtangen. Bokfink (Fringilla coelebs) Høsten 1961 hadde jeg høve til å undersøke 3 bokfinker med «klumpføtten om en kan nytte et slikt uttrykk. Den første var en han med en svær klump på den høyre foten. Utveksten som målte om lag 30 X 15 mm, lot til å sjenere fuglen meget, for den løftet stadig foten og trakk den opp mellom bukijørene. Det andre eksemplar var en hun med enda større klumper på begge føttene. De var så store at den hadde vanskelig for å sitte på en grein. På avstand minnet fuglen litt om en av disse tamduene som har fjørbevokste føtter. Begge bokfinkene så jeg på Byhaugen i Stavanger henholdsvis 20. og 27. november Det tredje eksemplar, en han, fikk jeg tilsendt fra lærer Th. Bernhoft-Osa som hadde tatt fuglen ved skolen i Leirvik, Sogn. Den var fanget 7. desember 1961 og hadde en klump på den ene foten. (Se vedstående fotografi.) 137

9 A. Bernhoft-Osa _ Fot av bokfink (Fringilla coelebs), Leirvik, Sogn, 7. desember Disse klumpene minnet om harde, grove vorter med grålig farge. Ifølge litteraturen kan slike utvekster skyldes en midd. I årenes løp har jeg et par ganger tidligere sett viltlevende småfugler, bl. a. en bokfink, som var angrepet av denne sykdommen, men ingen av dem hadde så store klumper som de ovenfor omtalte bokfinker. Det er nokså påfallende at jeg høsten 1961 kom over ikke mindre enn tre tilfelle og at samtlige fugler var bokfinker. Det skulle derfor være interessant å vite om det er andre som har sett noe liknende. ZUSAl\IME~FASSUNG In Laufe von den letzten 2S Jahren war der Kormornn {Phalacrocora:o: carbo} niernals 80 zahlreich auf Revtangen ( ' N ' E) wie im September Besonders am 7. September war das der Fall. Mehrere Hunderte Konnorane und viele Krilhenscharben (Ph. aristotelis) zogen in siidlicher Richtung oder streicten an der Kuste herum. Am 12. Oktober 1961 beobachtete der VerCasser beim Fanggarten der Vogelstation eine Weissfliigellerche (Melanocorypha leucoptera). Es war eine fur Norwegen neue Art. In der letzten HiilCte vom September und im Oktober werden jiihrlich ziemlich viele Elstern (Pica pica), die Rertangen in siidlicher Richtung uberfliegen, observiert. Es ist eine deutliche 138

10 Urnitologiske observasjoner i Wanderung, und vielleicht wurde Beringung in grosserem Massstabe zeigen, ob es sich nur um eine lokale Erscheinung handeit, oder ob einige von den E1stern z. B. nach Danemark ziehen. Drossein, die sich im Herbst in den kleinen \Viildern auf Revtangen aufhalten, hacken und zersruckeln eifrig Pilze, z. B. Bo/etl/s II/tel/s. Amseln (TI/rdl/s merll/a) und Singdrosseln (T. plri/omelos) wurden afterst beobachtet wiihrend sie grosse Stilcke von Pilzen frassen. 1m Sommer 1961 briitete der Erlenzeisig (Cardl/elis spinl/s) in kolossal en Mengen in Setesdal und in anderen Gegenden von Stid-Norwegen. Deshalb hatte man einen grosseren Zug als gewohnlich tiber Jaeren erwanen konnen, aber das war nicht der Fall. 1m Gegenteil war der Vogel nicht so zahlreich wie in In Setesdal waren die meisten Erlenzeisige schon im Anfang von August weggezogen, und don \\'0 man im Juli mehrere Tausende sehen konnte, waren nur ganz wenige zuruck. Oas war auch der Fall in Nordijord, West-Norwegen, wo der Voge! im Sommer sehr zahlreich war. 1m Laufe der Jahre hat der Verfasser mehrere Male auf Jaeren sehr spiites Bruten des Hiinflings (C. cannabilla) festgestellt. In 1959, 1960 und 1961 wurden am 25., 30. und 20. August Jungen, die eben das Nest verlassen hatten, gesehen. 1m Herbst 1958 hatten wir, wie friiher mitgeteilt, einen grossen Zug von Birkenzeisig (C. Jlammea) auf Jaeren. In 1959 war dieser Vogel nicht so zahlreich wie im Jahre vorher, und in 1960 \\ourden nur etwa 12 Exemplare geshen. In der letzten Hiilfte Oktobers 1961 zogen dagegen einige Hundene uber Revtangen, und in der Umgebung von Stavanger war der Birkenzeisig sehr hiiufig bis Ende Dezembers. Niernals ist der Gimpel (Pyrr//llia pyrrlru/a), wenigsten in den letzten 25 Jahren, so zllhlrcich auf Revtangen vorgekommen, wie im Herbst Der Vogel war uberhaupt so gewohnlich auf Jaeren, dass man es als eine Invation bezeichnen kan. Der Verfasser untersuchte 3 Buchfinken (Fri"gilla coelebs), die an den FUssen grosse AuswUchse hatten. (Siehe das Bild.) 139

OM GR0NNSISIKENS (Carduelis spinus) TREKK

OM GR0NNSISIKENS (Carduelis spinus) TREKK STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, årg. 74(964), S. 85-92 OM GR0NNSSKENS (Carduelis spinus) TREKK Meddelelse nr. 33 fra Ornitologisk Stasjon, Revtangen Af) A. BERNHOFl'-OSA Ennå så seint som for en 40 år siden

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s.

Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud. Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. Fuglenotiser fra Bjåen i Setesdal og Norefjell i Buskerud Av A. Bernhoft-Osa I: Stavanger Museum I Årbok, årg. 66(1956), s. 159-164 FUGLENOTISER FRA BJÅEN I SETESDAL OG NOREFJELL I BUSKERUD I I Stavanger

Detaljer

STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117

STAVANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117 STAANGER MUSEUM / ÅRBOK, ÅRG. 75(1965), S. 108-117 A. Bernhoft-Osa Rugested/or bergirisk. Myr med toj"llstabler. Foto: Bernllo/t-Osa. 108 OM BERGRSKENS (Carduelis fiairostris) TREKK Meddelelse nr. 35 fra

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen saman to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn: O Alder: 52 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, eg er kanskje det. Ja, das bin ich! Liker du reglar? Nei, det er eg

Detaljer

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...

Detaljer

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache norsk! Zeitschrift für die norwegische Sprache Norwegen-Service, Martin Schmidt www.norwegeninfo.net post@norwegeninfo.net Tel. 0174/3058797 05/Januar/01 2013 Anfänger nyheter fra Norge [Nachrichten aus

Detaljer

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie

Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Auch WIR arbeiten in Europa! Spørjeskjema Livshistorie Kven er du? Namn:J Alder:49 Personlege eigenskaper: Er du sjølvbevisst? Ja, og greier meg sjølv. Ja und ich bin selbständig Liker du reglar? Nei Kva

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen

Detaljer

November 2009. Die Auswertung Evaluering

November 2009. Die Auswertung Evaluering November Die Auswertung Evaluering 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 98 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen Jugendforums wurden gebeten, an einer Online-Befragung zur Veranstaltung teilzunehmen.

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Film Oppgåve 1 Was ist Ihr Lieblingsfilm? Warum finden Sie diesen Film so gut? Skriv ein kort, samanhengande tekst på 2 4 setningar om favorittfilmen din. Du skal skrive på tysk. Oppgåve 2 Les teksten

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)

SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch

Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch Langenscheidt Praktisches Lehrbuch Norwegisch Der Standardkurs für Selbstlerner orientiert sich an B1 Inhaltsverzeichnis Wegweiser....................................................... 3 Abkürzungen.....................................................

Detaljer

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL

TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL TREKKFUGL-OBSERVASJONER FRA ÅL I: HALLINGDAL Au 'LARS OLUF ODDE& + * l i.',ii: l & ' r - * * ' i.. I I I 1 I I I I I t ' I i 1 $j$$&&d&g$gg "d&d.'.j&4dqs",,,*,*w6i$t4 il* R@& @g Ilnerk. 4. oktober, av

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

F O R V A L T N I N G S P L A N

F O R V A L T N I N G S P L A N Gårdsparken FORVALTNINGSPLAN 2004 Registrerte viltarter i Gårdsparken, Bergen 2001 Sammen med det tilstøtende Rambjøra landskapsvernområde kan Gårdsparken skilte med en av

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad

Maria Gripe. Tordivelen flyr i skumringen. Oversatt av Tove Gravem Smestad Maria Gripe Tordivelen flyr i skumringen Oversatt av Tove Gravem Smestad Forfatteromtale: Maria Gripe (1923-2007) skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. Hun var en produktiv og svært prisbelønnet forfatter,

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS 0130 OSLO Telefon.: Fax.: E-post: Foretaksreg: Bankgiro: Swiftcode: IBAN: 22 00 32 00 22 03 45 24 salg@ntb.no NO914797497MVA 1644 14 74397 DNBANOKKXXX

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

En anvendelse av binære søketrær: Svadageneratoren

En anvendelse av binære søketrær: Svadageneratoren En anvendelse av binære søketrær: Svadageneratoren Problemet som skal løses Les en lengre tekst skrevet i et bestemt språk, f.eks. engelsk eller tysk Registrer data som på en eller annen måte beskriver

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007

REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 REGISTRERING AV HVITKINNGÅS, RINGGÅS OG KORTNEBBGÅS I VÅRSOLBUKT, BELLSUND 31. MAI 1. JUNI 2007 Carl Erik Kilander 21.06.2007 Den 31. mai og 1. juni 2007 gjennomførte undertegnede og Mathias Bjerrang ringavlesninger

Detaljer

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40 Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016 Kompetansemåla innanfor Arbeidet blir i hovudsak 34-40 Lektion 1 - navnet på ulike land, organisert i storgruppe eller Meine Sommerferien språk og nasjonaliteter toargrupper

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen von 1933 75 år dansk-tysk arkivoverenskomst af 1933.

75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen von 1933 75 år dansk-tysk arkivoverenskomst af 1933. Autoren- und Herausgeberverzeichnis Fortegnelse over for fattene og udgivere aus: Archive zwischen Konflikt und Kooperation Arkiver mellem konflikt og samarbejde 75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden.

hadde ikke så lyst hår som ham. Han var også leder på skipet som hadde gitt Brees bror Devin en trygg overfart fra Irland og til den norske fjorden. Advarselen D a Briana O Toole hørte lyden, var hun fremdeles ikke helt våken. Hva er det? spurte hun seg. Lyden virket så nær, men likevel var den fjern. Hva hadde vekket henne i mørket før daggry? Gjennom

Detaljer

1. året 1. termin går over ca 18 uker. Terminen deles inn i 3 perioder.

1. året 1. termin går over ca 18 uker. Terminen deles inn i 3 perioder. Årsplaner Læreverket Weitblick 1 er ment å kunne brukes gjennom hele begynnerkurset i fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram. Timetallet i faget er på 225 klokketimer fordelt over to år (Vg1

Detaljer

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4 Kommunikasjonsperm Tysk Overvåking og undersøkelser side 1 Smerter side 2 Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3 Sengeleie og stell side 4 Mat, drikke kvalme side 5 Bevegelse, syn, temperatur side 6

Detaljer

Brukerveiledning og vedlikeholdsanvisning

Brukerveiledning og vedlikeholdsanvisning Videomatic 75 AF V 2.0, 75 AF V 2.0 CRT og 75 AF V 2.0 TFT Brukerveiledning og vedlikeholdsanvisning Videomatic 75 AF V 2.0, 75 AF V 2.0 CRT og 75 AF V 2.0 TFT Videomatic 75 AF V 2.0 HMS nr. 147311 Gewa

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Kapittel 3: Herbst. (Auf Deutsch 1, side 40 55)

Kapittel 3: Herbst. (Auf Deutsch 1, side 40 55) Kapittel 3: Herbst (Auf Deutsch 1, side 40 55) Når du og tyskgruppen din arbeider med dette kapitlet, finner dere tips, ideer og materiell i følgende komponenter av læreverket Auf Deutsch: Ressurspermen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

DNSZ Såkornmidler 2016

DNSZ Såkornmidler 2016 DNSZ Såkornmidler 2016 Det tysk- norske studiesenteret i Kiel (DNSZ) lyser med dette ut DNSZ Såkornmidler for våren og sommeren 2016. Såkornmidlene er en incentivordning som skal fremme samarbeid mellom

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

EFxfe. EFxfe. li e b e r d e uts c h 1. Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis.

EFxfe. EFxfe. li e b e r d e uts c h 1. Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis. EFxfe li e b e r d e uts c h 1 FASIT EFxfe Camilla Bjørke Kari Handeland Marianne Lysaker Christine Hofbauer Annika Karnland Joakim Vasiliadis Gyldendal Lieber Deutsch - Einstieg SIDE 7 Wort und Bild 5.

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Jetzt ist es soweit, dass zweite Alumni-Treffen findet statt und Ihr könnt dabei sein. Vom 05.-07.02.2010 sehen wir uns alle in Oslo wieder!

Jetzt ist es soweit, dass zweite Alumni-Treffen findet statt und Ihr könnt dabei sein. Vom 05.-07.02.2010 sehen wir uns alle in Oslo wieder! Liebe Teilnehmerinnen und Teilnehmer der Jugendforen 2007, 2008 und 2009!! Jetzt ist es soweit, dass zweite Alumni-Treffen findet statt und Ihr könnt dabei sein. Vom 05.-07.02.2010 sehen wir uns alle in

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem

Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem Auto Pass Das neue norwegische Mautsystem Einige Mautgesellschaften haben vollautomatische Mautstationen installiert, an denen man nicht mehr bar bezahlen kann. Die Spuren sind mit Do not stop ausgeschildert.

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover.

I området hvor dette bildet ble tatt var det svært tåkete, men stort sett var det nydelig vær på turen oppover. Det er blitt et høydepunkt og en årlig tradisjon at når november månede kommer så pakker vi jaktutstyr og hunder og drar nordover-nærmere bestemt til Nord Trøndelag. Nøyaktig hvor vi drar forbli en godt

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37

ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37 ÅRBOK / STAVANGER MUSEUM, ÅRG. 57(1947), s. 26-37 Ornitologisk 1')lasjon I.å n. \'tnll"f'lt IWtI h'" surausl. I balq,rrunn"jl tuhhld~ I... r 1U'\'uk""1 ")fod rrhlrl hnlm. (Ful..\. 11.' 1111011-0... ) 26

Detaljer

Den store kattugledøden vinteren 2006

Den store kattugledøden vinteren 2006 Den store kattugledøden vinteren 2006 Roar Solheim Vinteren og våren 2006 ble svært spesiell langs kysten av Sørlandet. I løpet av et par måneder døde hundrevis av kattugler, hovedsakelig på grunn av sult.

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97

Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 Stavanger Museums Årshefte, Årg. 47(1936-1937), s. 89-97 VINTERFUGL PÅ REVTANGEN. Der hvor Jærens milelange sandstrender skyter et nes av blankskurte ruilestein lengst ut i Nordsjøen, ligger nå Stavanger

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Hanne Ørstavik Uke 43

Hanne Ørstavik Uke 43 Hanne Ørstavik Uke 43 Nå er du fri. Det var det som sto på det siste kortet. Det første jeg husker av mamma er at hun kom gående over en stor plen. Hun kom over plenen, hun gikk og snakket med noen, hun

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015

Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015 Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars? Vann og vær Årstemaene har fått mye fokus denne måneden. Været har vært varierende og vi har fått oppleve snø, hagel, vind

Detaljer

PORTABLE RADIO / REISERADIO

PORTABLE RADIO / REISERADIO PORTABLE RADIO / REISERADIO The travelling companion Begleiter auf Reisen Light enough to carry in your rucksack and robust enough to take out into the courtyard. Once you ve washed the car and the lawn

Detaljer