Møteinnkalling. Utvalg for helse- og omsorg

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Utvalg for helse- og omsorg Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer: - Orientering om flytting til nye kontorlokaler barne- og familie avdelinga - Orientering om «Selfors nye sykehjem» v/ Jostein Jacobsen og Randi Ødegaard. Rune Olsen Leder Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 5/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker ADM.VEDTAK: SKJENKEBEVILLING - STENNESET GAMLE PRESTEGÅRD AS, ORG.NR: , NO3 ADM.VEDTAK: SKJENKEBEVILLING STENNESET GAMLE PRESTEGÅRD AS, ORG.NR: STENNESET 2014/ /352 Skjenkebevilling, Kammersalen /25 Adm.vedtak: Serveringsbevilling - Stein Torbergsen AS, org.nr: Mandat - Utredning av framtidig somatisk sykehusstruktur på Helgeland 2014/ /1335 PS 6/14 Politiske saker Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid PS 7/14 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Rana kommune 2014/ /1094 Side2

3 PS5/14Referatsaker Side3

4 Stenneset Gamle Prestegård AS - NO3 Lars Meyersgt MO I RANA Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/351-5 U63 PSYK-SOS/AKBH ADM.VEDTAK: SKJENKEBEVILLING - STENNESET GAMLE PRESTEGÅRD AS, ORG.NR: , NO3 I henhold til alkoholloven 1-3, 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3, 4-4 og delegert myndighet jf. Rana kommunes alkoholpolitiske handlingsplan pkt. 3.7c innvilges det skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner og dette vedtaket erstatter adm.vedtak 12/517-6 i esa: Tidsrom: Fra vedtaksdato og fram t.o.m Bevillingshaver: Stenneset Gamle Prestegård AS, org.nr: , Lars Meyersgt Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Mo i Rana. Styrer: Anders Edvardsen f Stedfortreder: Per Edvardsen f Bevillingssted: Alkoholvare: Omfang: Type virksomhet: Skjenkeareal: Skjenketid: NO3, Lars Meyersgt. 3, 8622 Mo i Rana. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, opp til 60 % alkoholinnhold. Alminnelig. Restaurant og vinbar. I henhold til innlevert tegning over virksomheten Starttidspunkt for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) er kl Starttidspunkt for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) er kl Tidspunktet for skjenkestopp er kl hverdager og natt til lørdag og natt til søndag. Vilkår: Det settes som krav for alle innehavere av alminnelig skjenkebevilling at man deltar i metoden «ansvarlig vertskap/alkoholhåndtering» jf. alkoholpolitisk handlingsplan pkt. 21, 4. og 5. ledd jf. alkohollovens 4-3. Side4

5 Side 2 av 2 Fra var det et betydelig eierskifte som etter alkoholloven krever ny bevilling. Per Edvardsen er kommet inn på eiersiden med 50 % eierandel i aksjene i selskapet. Anders Edvardsen har som tidligere eierandel i 50 % av aksjene og er fortsatt daglig leder og styreleder av selskapet. Virksomheten er innvilget serveringsbevilling. Styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven, som er et lovkrav jf. alkoholloven 1-7 c, 3. ledd. Politi, skatte- og avgiftsmyndigheter har ingen merknader til selskapet, dets styreleder, daglig leder, samt styrer eller stedfortreder for skjenkebevillingen i forhold til å utøve skjenkevirksomhet etter alkoholloven. Søker får innvilget søknaden som omsøkt. Det forutsettes at skjenkebevillingen forvaltes i samsvar med alkoholloven og bestemmelser i lover som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved endringer i faktorer som bevillingsvedtaket bygger på skal Rana kommune ha umiddelbar skriftlig beskjed. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i Nordland jf. alkoholloven 1-16, klagefrist er 3 uker jf. forvaltningsloven 29. Ved enhver alminnelig skjenkebevilling skal det betales et gebyr forskuddsvis hvert år. Dette gebyret beregnes ut fra forventet mengde omsatt alkohol, som bevillingshaver plikter å opplyse kommunen om. Minimumsgebyret er på kr4100,- pr. år. Regning sendes. Med hilsen Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Ann-Kristin Bekkemellem Hagen saksbehandler Tlf.: Kopi til: Mo i Rana politistasjon Skatt Nord Kemnerkontoret i Rana Kontrollører Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side5

6 Stenneset Gamle Prestegård AS - Stenneset Lars Meyersgt MO I RANA Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/352-5 U63 PSYK-SOS/AKBH ADM.VEDTAK: SKJENKEBEVILLING STENNESET GAMLE PRESTEGÅRD AS, ORG.NR: STENNESET I henhold til alkoholloven 1-3, 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3, 4-4 og delegert myndighet jf. Rana kommunes alkoholpolitiske handlingsplan pkt. 3.7c innvilges det skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner og erstatter adm.vedtak 12/519 i esa: Tidsrom: Fra vedtaksdato og fram t.o.m Bevillingshaver: Stenneset Gamle Prestegård, org.nr: ,Lars Meyersgt. 3, 8622 Mo i Rana. Styrer: Per Edvardsen f Stedfortreder: Anders Edvardsen f Bevillingssted: Alkoholvare: Omfang: Type virksomhet: Skjenkeareal: Skjenketid: Stenneset Gamle Prestegård, Stenneset, 8616 Mo i Rana. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, opp til 60 volum% alkoholinnhold. Alminnelig. Restaurant / selskapslokale. I henhold til tegning over virksomheten, 1. og 2. etasje samt uteareal. Utearealet skal være tydelig fysisk avgrenset jf. alkoholpolitisk handlingsplan Starttidspunkt for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) er kl Starttidspunkt for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) er kl Tidspunktet for skjenkestopp er kl i ukedager og til kl natt til lørdag og natt til søndag. Detter er utvidede skjenketider jf. Alkoholpolitisk handlingsplan pkt Sluttidspunkt for sluttede selskaper er kl Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side6

7 Side 2 av 2 Vilkår: Det settes som krav for alle innehavere av alminnelig skjenkebevilling at man deltar i metoden «ansvarlig vertskap/alkoholhåndtering» jf. alkoholpolitisk handlingsplan pkt. 21, 4. og 5. ledd jf. Alkohollovens 4-3. Det har vært et eierskifte i aksjeselskapet fra som er så vesentlig at alkoholloven krever ny skjenkebevilling. Per Edvardsen er kommet inn som aksjonær med 50 % eierandel. Anders Edvardsen eier som tidligere 50 % av aksjene og er fortsatt daglig leder og styreleder. Virksomheten er innvilget serveringsbevilling. Styrer og stedfortreder har gjennomført og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven, som er et lovkrav jf. alkoholloven 1-7 c, 3. ledd. Politi, skatte- og avgiftsmyndigheter har ingen merknader til selskapet, dets styreleder, daglig leder, samt styrer eller stedfortreder for skjenkebevillingen i forhold til å utøve skjenkevirksomhet etter alkoholloven. Søker får innvilget søknaden som omsøkt. Det forutsettes at skjenkebevillingen forvaltes i samsvar med alkoholloven og bestemmelser i lover som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved endringer i faktorer som bevillingsvedtaket bygger på skal Rana kommune ha umiddelbar skriftlig beskjed. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen i Nordland jf. alkoholloven 1-16, klagefrist er 3 uker jf. forvaltningsloven 29. Ved enhver alminnelig skjenkebevilling skal det betales et gebyr forskuddsvis hvert år. Dette gebyret beregnes ut fra forventet mengde omsatt alkohol, som bevillingshaver plikter å opplyse kommunen om. Minimumsgebyret er på kr 4100,- pr. år. Regning sendes. Med hilsen Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Ann-Kristin Bekkemellem Hagen saksbehandler Tlf.: Kopi til: Mo i Rana politistasjon Skatt Nord Kemnerkontoret i Rana Kontrollører Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side7

8 Rana Kommune v/kulturadministrasjon Postboks Mo i Rana Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/25-25 U63 PSYK-SOS/AKBH Skjenkebevilling en enkelt anledning, Rana kommune v/ kulturadministrasjonen musikk / vinaften i Kammersalen I henhold til alkohollovens 1-6 og delegert myndighet jfr. Rana kommunes alkoholpolitiske handlingsplan pkt. 3.7 c innvilges Rana kommune v/ kulturadministrasjonen org.nr: bevilling til skjenking av alkohol under følgende forutsetninger; Tidsrom: Onsdag 5. februar Torsdag 6. februar Fredag 7. februar og Lørdag 8. februar Bevillingshaver: Rana kommune v/ kulturadministrasjonen org.nr: Skjenkeansvarlig: Elena Beck f Alkoholvare: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 dvs under 22 volum% alkoholinnhold. Type virksomhet: Konsert og mat/vinkveld med forhåndssolgte billetter. Omfang: Alminnelig for en enkelt anledning. Skjenkeareal: Kammersalen, Rådhusalleen 8, 8622 Mo i Rana. Skjenketid: Fra kl til og med kl Søknaden har vært vurdert av Mo i Rana Politistasjon som ikke er kommet med merknader. Etter alkohollovens 7-1 og forskrift av 8. juni 2005 nr fastsettes et skjenkegebyr på kr 300,- som må betales til Rana kommune. Regning sendes. Det forutsettes at skjenkevirksomheten foregår i samsvar med gjeldene lovverk og retningslinjer. Kulturavdelingen i Rana kommune har ved to anledninger overtrått alkohollovens 9-2 med brudd på reklameforbudet. Det er forbudt å reklamere for alkoholholdig drikk. Forbudet rammer reklame for alkohol i alle medier, som tv, radio, internett, skilt og utstillinger. Forbudet gjelder også reklame i sosiale medier som f.eks Twitter, Facebook mv. Alt som kan forbindes med alkoholholdig drikk omfattes av forbudet. Første gang i november 2013 da kulturavdelingen la ut et bilde på Rana kommunes hjemmeside av en champagneflaske og champagneglass som presentasjon for Operakorets konsert i Kammersalen Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side8

9 Side 2 av hvor Operakoret stod som arrangør og bevillingshaver. Bildet ble fjernet så snart kulturavdelingen fikk beskjed om at dette bildet var et brudd på alkoholloven Andre gang i januar / februar 2014 i forbibdelse med dette arrangementet med Kammeranas konsert og vinkveld. Arrangementet er presentert i Rana Blad, på Rana kommunes hjemmeside og på kulturskolens facebookside med et bilde av Kammerana hvor de er avbildet i bunader og hvor en står med et vinglass med noe som ser ut som rødvin. Dette bildet omfattes av reklameforbudet i alkoholloven og er et brudd. Kulturskolen fjernet bildet så snart de fikk vite om at dette er et brudd på alkoholloven 9-1. I Rana kommunes retningslinjer for sanksjoner ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold til alkoholloven vedtatt av kommunestyret er brudd på reklameforbudet i utgangspunktet sett på som en mindre alvorlig overtredelse. Ved første gangs overtredelse skal det i utgangspunktet gis en skriftlig advarsel. Ved andre gangs overtredelse skal det vurderes inndragning i 1-2 uker. Ved første gangs overtredelse brøt kommunen v/ Kulturavdelingen reklameforbudet med hadde ingen bevilling. Ved andre gangs brudd av reklameforbudet er det søkt om bevilling. Det anses som mer alvorlig at det er kommunen selv som bryter reklameforbudet enn en privat bevillingshaver da kommunen også er bevillingsmyndighet. Med bakgrunn i Rana kommunes retningslinjer for sanksjoner ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold til alkoholloven pkt. 5c og pkt. 6 gis Rana kommune v/ kulturadministrasjonen en skriftlig advarsel for brudd på alkohollovens 9-2. Saken sendes som referatsak til utvalget for helse- og omsorg. Med hilsen Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Ann-Kristin Bekkemellem Hagen saksbehandler Tlf.: Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side9

10 Stein Torbergsen A/S c/o Reitan Convenience Norge AS Postboks TRONDHEIM Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/22-6 U63 PSYK-SOS/AKBH Adm.vedtak: Serveringsbevilling - Stein Torbergsen AS, org.nr: Det innvilges serveringsbevilling etter Lov om Serveringsvirksomhet (serveringsloven) 3 jfr. 4, 5, 6, 7, og 15 og delegert myndighet med følgende spesifikasjon: Tidsrom: Fra vedtaksdato og fram til det oppstår endringer som etter serveringsloven krever ny bevilling. Bevillingshaver: Stein Torbergsen AS, org.nr: , c/o Reitan Convenience Norge AS, Postboks 1506, 7435 Trondheim. Daglig leder: Stein Torbergsen f Bevillingssted: Narvesen Torget, fr. Nansensgt. 14, 8622 Mo i Rana. Type virksomhet: Kioskdrift med matservering. Åpningstid: Fra kl til kl jfr. Serveringslovens 15. Stein Torbergsen AS overtok kioskdriften fra Torbergsen Kioskdrift AS fra og søker nå serveringsbevilling. Driver Narvesen på Torget med en blanding av spill / lesestoff / kioskvarer og mat. Daglig leder har gjennomført og bestått etablererprøven som er et lovkrav. Det er ikke framkommet merknader fra politi, skatte- og avgiftsnivå slik at serveringslovens krav for serveringsloven er oppfylt. Bevillingshaver skal uten ugrunnet opphold melde i fra til kommunen ved: Skifte av daglig leder Endringer i den personkrets som nevnes i serveringsloven 6 jfr. 7. Endringer i eller innstilling av driften ved stedet. Med hilsen Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side10

11 Side 2 av 2 Ann-Kristin Bekkemellem Hagen saksbehandler Tlf.: Kopi: Mo i Rana Politistasjon Skatteoppkreveren i Rana Kommune Skatt nord Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side11

12 Side12

13 Side13

14 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/330-4 Saksbehandler: Gro Sæten Råd- og utvalgsbehandling av høringsutkast kommunedelplan folkehelsearbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 6/ Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for miljø-, plan- og ressurs Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Rådmannens innstilling Utvalget tar høringsutkast for kommunedelplan folkehelsearbeid til orientering. Utvalget har følgende kommentarer og merknader som vedlegges protokollen og som bes vurdert i det videre arbeide med planen: Rådmannen i Rana, Robert Pettersen Saksopplysninger Bakgrunn I kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det vedtatt at Rana kommune skal utarbeide en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Formannskapet vedtok 4. februar 2014 å legge planforslaget Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune , datert 22. januar 2014 ut til offentlig ettersyn med 6 ukers høringsfrist. Det er lagt opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Drøftingen i råd og utvalg er viktig fordi folkehelsearbeidet er hele kommunens ansvar og fordi det er første gang Rana kommune lager en kommunedelplan for folkehelsearbeid. Arbeidsgruppa og styringsgruppa har Side14

15 besluttet at det skal sendes en relativt lang versjon ut på høring, men planen vil muligens bli kortet ned noe før sluttbehandling. Kommunedelplan folkehelsearbeid behandles som en tematisk kommunedelplan hjemlet i kap.11 i Plan- og bygningsloven. Kunngjøring om oppstart av arbeidet med planen ble i henhold til plan- og bygningsloven og gjort 26. april Forslag til planprogram ble samtidig sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Etter høringsfrist på seks uker, ble ulike innspill tatt hensyn til i den videre prosessen. Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet 27. august Kommunedelplan for folkehelsearbeid og kommunens folkehelsearbeid Det oppleves stor vilje og et stort engasjement for kommunens folkehelsearbeid, både politisk og i administrasjonen. Helse- og sosialavdelingen har fått ansvar for utforming og oppfølging av kommunedelplanen. Presisering av folkehelselovens bestemmelser; - Det er ikke lenger bare kommunen ved sin helsetjeneste som har ansvar for folkehelsearbeidet (gamle kommunehelsetjenesteloven). Ansvaret er løftet ut av helsesektoren og over til kommunen som sådan, som igjen betyr større tilgang på virkemidlene. - Folkehelsearbeidet skal først og fremst ha fokus på og gjøre noe med de faktorene som påvirker og skjevfordeler helsa mellom ulike sosioøkonomiske grupper altså et påvirkningsperspektiv. Viktige påvirkningsfaktorer er utdanning, arbeid, inntekt, miljømessige, sosiale og kulturelle faktorer. - Folkehelsearbeidet skal være helhetlig på tvers av avdelinger, sektorer og forvaltningsnivå - Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk. Det systematiske folkehelsearbeidet skal baseres på kunnskap om påvirkningsfaktorer og lokale utfordringer, og loven gir en plikt til systematisk å følge opp disse. - Kommunen plikter å føre internkontroll med folkehelsearbeidet. Det innebærer at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt. Fordi systematisering av folkehelsearbeidet har sterkt fokus i kommunen nå, må kommunedelplanen blant annet ses i sammenheng med; 1. Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune». Dette dokumentet gir kommunen kunnskap om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen, og skal ligge til grunn for politiske og administrative beslutninger og prioriteringer, samt planlegging og utvikling og tjenester. I samme dokumentet har kommunen pekt ut hovedutfordringer som skal prioriteres å ta tak i først. Det løpende oversiktsarbeidet; kommunen skal også ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, i tillegg til å lage et samlet oversiktsdokument med identifiserte hovedutfordringer som skal ligge til grunn for arbeidet med planstrategien hvert 4. år. De identifiserte hovedutfordringene som kommunen har pekt på i det samlede oversiktsdokumentet vil altså kunne endre seg etter hvert som kommunen innhenter kunnskap. 2. Internkontrollsystem for å etterleve folkehelseloven. IK-systemet skal sikre tilstrekkelig styring med folkehelsearbeidet etter folkehelselovens 4, 5, 6 og 7, samt forskrift om Side 2 av 4 Side15

16 oversikt over folkehelseloven. Internkontrollprinsippet i praksis betyr at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunedelplan for folkehelsearbeid beskriver hvordan kommunen samlet organiserer og utøver folkehelsearbeidet, hvordan kommunen samlet møter de identifiserte hovedutfordringene, og hvordan kommunen prioriterer for å imøtekomme helse i alt vi gjørprinsippet. Planen skal sammen med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» og IK-systemet være førende for hele kommunens folkehelsearbeid. Planen og oversiktsdokumentet skal videre være grunnlag for at folkehelse, med fastsatte mål og strategier implementeres i hele kommunens plansystem. Produksjonsavdelinger skal, utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete og realistiske folkehelsemål og tiltak i sine virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Planen skal ha et 10-årsperspektiv med rullering hvert 4. år, samt årlig revidering av handlingsdelen, jfr. Plan og bygningslovens Revidering av handlingsdelen må skje i sammenheng med oppdatering av oversiktsdokumentet. Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. Kommunedelplanen inneholder en handlingsdel med 17 resultatområder, hvorav de 11 første utgjør et generelt grunnlag for et helhetlig, kunnskapsbasert og målrettet folkehelsearbeid i Rana kommune. De 6 siste resultatområdene viser hvordan kommunen avdelingsvis prioriterer innenfor ulike satsingsområder. Prosess Styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet i Rana kommune (rådmannens ledergruppe, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator) satte ned en arbeidsgruppe for å utarbeide kommunedelplanen. Arbeidsgruppen har bestått av folkehelsekoordinator som leder for planarbeidet, kommuneoverlege, representanter fra teknisk avdeling (byplan og bydrift), barnehageavdeling, skoleavdeling, kulturavdeling, helse- og sosialavdeling, omsorgsavdeling og fra frivillig sektor (Frivillighetssentralen). Arbeidsgruppen skulle med utgangspunkt i oversiktsdokumentet og i tråd med gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven utarbeide kommunedelplan for folkehelsearbeid. Det har siden mai 2013 og frem til medio januar 2014 vært avholdt 6 møter i arbeidsgruppen og 2 møter med styringsgruppen. Side 3 av 4 Side16

17 Underveis i prosessen med planarbeidet har det blitt sendt utkast av planen til blant annet folkehelseavdelingen i Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen friluftsråd og til ulike avdelinger/ressurspersoner i kommunen. Ved å be om innspill og innhente kompetanse underveis i planprosessen har ulike tema og resultatområder i planen fått sin form. Medvirkning Medvirkning i planprosessen, både fra politiske utvalg og råd, fra kommunens administrasjon, frivillig sektor og næringsliv er viktig. Administrasjonen har via produksjonssjefene underveis fått mulighet til å komme med innspill og forslag til mål, strategier og tiltak i planens handlingsdel. Arbeidsgruppa har også diskutert planforslag underveis med sine produksjonsavdelinger og kommet med innspill. I forkant av denne høringsrunden har folkehelsekoordinator arrangert temamøte med frivillig sektor, samt holdt foredrag for næringslivet (næringslivslunsj). Formålet har vært å gi en innføring i kommunens folkehelsearbeid og folkehelseplan for å motivere frivillig sektor og næringsliv til å komme med innspill når planen er på høring. Næringsforeningen og frivillig sektor ble oppfordret til å komme med innspill når planen legges ut til høring. Rana kommune ønsker i særlig grad å ha oppmerksomhet mot barn og unges mulighet til deltakelse og medvirkning. Dette skal fremheves i høringsbrev og i annonsering av høringen. Ungdomsrådet vil få planen til behandling i høringsperioden. Når planen sendes ut til offentlig ettersyn vil skolene bli oppfordret til å være pådrivere for at elevråd ved skolene kommer med innspill til planen. Politisk behandling av planen. Formannskap er kommuneplanutvalg og vedtar å legge planforslaget til offentlig ettersyn. Det legges opp til at politiske utvalg og råd behandler planutkastet i høringsperioden, herunder kobles inn som «politiske verksted» for drøfting av planforslaget. Folkehelsekoordinator holder et kort innlegg om folkehelsearbeid i kommunen når saken skal drøftes. Etter offentlig ettersyn behandles innkomne innspill/merknader, deretter bearbeides planforslaget og legges fram for sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. Ambisjonen er at kommunestyrets sluttbehandling av planen kan skje i mai. Trykte Vedlegg: Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Mo i Rana, 17. februar 2014 Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelsekoordinator Side 4 av 4 Side17

18 Kommunedelplan folkehelsearbeid for en friskere befolkning - Versjon datert 22. januar 2014 Side18

19 Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd. til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også). Fra prosjektet SIMBA, barnefattigdomsbekjempelse i Drammen: I Norge har vi generelt god helse og lang levealder, men vi står overfor noen utviklingstrekk og utfordringer som er av stor betydning for folkehelsen. For hundre år siden var det fattige mennesker som bar den største sykdomsbyrden. Det er fortsatt slik - helse samvarierer systematisk med posisjon i det sosiale hierarkiet. Sosiale helseforskjeller påvirkes i stor grad av samfunnsbetingede muligheter og begrensinger, men også av familiære forhold og individuelle egenskaper. Barn i familier med lavest sosioøkonomisk status opplever generelt flere negative belastninger og livserfaringer i oppveksten. Det øker risiko for både psykisk og somatisk sykdom i voksen alder, og bidrar til sosiale helseforskjeller i voksenbefolkningen. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem, og folkehelsearbeidet må først og fremst vektlegge utjevning av faktorer som påvirker helsa. For hundre år siden var folkehelsearbeidet avgjørende i kampen mot smittsomme sykdommer. Dagens folkehelsearbeid er avgjørende i kampen mot ikke-smittsomme livsstilssykdommer - utfordringer vi ikke kan behandle oss ut av. Også levevaner samvarierer mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen Det «moderne» folkehelsearbeidet fokuserer først og fremst på bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helsa i befolkningen. I samsvar med overordna mål i den norske folkehelsepolitikken er kommunene gjennom folkehelseloven gitt ansvar for å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. I praksis innebærer det en folkehelsetenking der hele kommunen tar ansvar. Det innebærer også at folkehelsearbeidet ikke er fullstendig før vi kan si at vi vurderer og tar hensyn til sosial fordeling av både folkehelseutfordringer og tiltak. En systematisk prioritering av barn og unge og tidlig innsats kan gi kommunen gjennomgripende helsegevinster på sikt, og helsestasjon, barnehage og skole vil være viktige tjenester i folkehelsearbeidet. Når en stor kommune skal satse langsiktig, systematisk og «tenke nytt», er det behov for en plan. Det er aldri før gjort forsøk på å systematisere et kunnskapsbasert, befolkningsretta og langsiktig folkehelsearbeid i kommunen, men dette er helt nødvendig for å nå overordna mål. Det skal ikke være en plan med urealistiske mål og tiltak som ikke lar seg gjennomføre eller som ikke har effekt. Kommunedelplanen skal vise hvordan Rana kommune samlet organiserer folkehelsearbeidet, hvordan vi bygger kunnskap og forståelse, hvordan kommunen samlet prioriterer tiltak, og hvordan kommunen sakte men sikkert endrer retning og dreier fokus over til et mer befolkningsretta og treffsikkert folkehelsearbeid. 1 Side19

20 Innholdsfortegnelse Kommunedelplan folkehelsearbeid Forord Sammendrag Bakgrunn Innledning Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Viktigste grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Status folkehelsearbeidet i Rana kommune Utfordringer for folkehelsearbeidet lokalt Formål med planen Avgrensinger Føringer og rammebetingelser Lovgrunnlag Forhold til andre planer Satsingsområder, strategier og mål Viktigste folkehelseutfordringer Prioriterte satsingsområder og strategier Handlingsdel resultatområder og tiltak Kunnskapsgrunnlaget Systematisering og implementering av folkehelsearbeid i plansystem Kompetansebygging Sosial ulikhet i helse Psykisk helse Frafall i videregående skole Livsstilsfaktorer Tannhelse Samarbeid med frivillig sektor Samarbeid med næringslivet Helsefremmende arbeidsplasser Helse- og sosialavdelingen Barnehageavdelingen Skoleavdelingen Kulturavdelingen Omsorgsavdelingen Teknisk avdeling Oppsummering folkehelsetiltak Oppfølging av planen Side20

21 Kommunedelplan folkehelsearbeid Sammendrag Kommunedelplan folkehelsearbeid skal vise hvordan Rana kommune organiserer og utøver et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Planen må blant annet ses i sammenheng med dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i kommunen. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem. De viktigste nasjonale folkehelseutfordringene er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikkesmittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder en økende andel eldre. Disse utfordringene gjenspeiles i folkehelselovens overordna mål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer helse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Utjevning av helseforskjeller ved å utjevne faktorer som påvirker helsa skal være utgangspunkt for alle mål, strategier og tiltak. Rana kommune har utarbeidet en lokal oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifisert de viktigste folkehelseutfordringene som kommunen skal prioritere å ta tak i. Følgende folkehelseutfordringer er identifisert som de viktigste i Rana kommune sitt oversiktsdokument: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen på ungdomstrinnet høsten 2013 viser imidlertid at det er generelt høy grad av trivsel på ungdomstrinnet i Rana, og at Rana kommer bedre ut sammen med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 3 Side21

22 Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. Det må presiseres at den sosiale skjevfordelingen av helse ikke fremkommer godt nok i statistikken eller i de identifiserte utfordringene i oversiktsdokumentet, men både nasjonale og lokale folkehelseutfordringer, samt folkehelseloven er grunnlaget for prioriterte satsingsområder og strategier i kommunens samlede folkehelsearbeid i planperioden: Satsingsområder Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Helse i plan Kompetansebygging Barn, foreldre og tidlig innsats. God kvalitet i barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende arbeidsplasser Gode levevaner Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Hverdagsrehabilitering Strategier Ha løpende oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for å prioritere og evaluere innsatsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid. Etablere et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid basert på kunnskap om folkehelse og påvirkningsfaktorer, herunder etablering av internkontrollsystem etter folkehelseloven. Implementere folkehelseperspektiv i hele kommunens plansystem og i alle virksomhetsplaner. Satse på kompetansebygging for å sikre at kommunens ledelse og ansatte har nødvendig kompetanse for å ivareta ansvar og utføre folkehelsearbeidet og oppgaver som beskrevet. Innsats for å bidra til styrking av foreldrerollen, med vekt på psykisk helse og levevaner. Godt samarbeid mellom tjenester mot barn. Økt fokus på utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og helsefremmende levevaner. Øke kompetanse barnehager og skoler for å sikre nødvendig kompetanse til å lede og drive frem et systematisk arbeid med helsefremmende barnehager og skoler. Rana kommune er pådriver for helsefremmende arbeidsplasser. Rana kommune utvikler egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass. Rana kommune som sådan fremmer gode levevaner. Tilrettelegging for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. Fortsette en sterk og tydelig tilretteleggerrolle for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport, og for å sikre uformelle møteplasser. Utprøving av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. 4 Side22

23 Kommunedelplan folkehelsearbeid Overordna mål for kommunens folkehelsearbeid i planperioden: 1 Rana kommune skal ha god styring med folkehelsearbeidet Politikere, administrativ ledelse og ansatte i Rana kommune skal ha god forståelse og kompetanse om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid for å ivareta kommunens ansvar og oppgaver etter folkehelseloven. Sosiale ulikheter i hele skal være utgangspunkt for planlegging og i tjenesteyting Foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet Kommunen skal ha helsefremmende skoler og barnehager I løpet av planperioden skal Rana kommune utvikle egen organisasjon som en «Helsefremmende arbeidsplass» 7 Andel med psykiske symptomer og lidelser i Rana kommune skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av planperioden. 8 I løpet av planperioden skal frafall i videregående skole i Rana reduseres til landsgjennomsnittet. 9 Andel med overvekt og fedme, målt ved menn på sesjon skal i løpet av planperioden reduseres til landsgjennomsnittet 5 Side23

24 Kommunedelplan folkehelsearbeid Bakgrunn Kommunedelplan for folkehelsearbeid er en av planene som ble vedtatt startet gjennom Rana kommune sin planstrategi Samhandlingsreformen, Lov om folkehelsearbeid og Forskrift om oversikt over folkehelsen, som trådte i kraft i 2012 bidro til å endre rammevilkårene for folkehelsearbeidet i kommunene. Det samfunnsrette folkehelsearbeidet skal ikke lenger være tilfeldig, skippertakprega eller personavhengig. Kommunene skal legge til rette for et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid, basert på kjente folkehelseutfordringer. Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en samlet oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og samtidig identifisere hovedutfordringene som er viktigst å ta tak i først. I mai 2013 vedtok kommunestyret at rapporten «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte utfordringer er kunnskapsgrunnlaget og utgangspunktet for Rana kommunes folkehelsearbeid. I desember 2006 vedtok kommunestyret i Rana en samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet med Nordland fylkeskommune. Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Kommunene er gitt forutsetninger for å følge opp ansvaret med å fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller. Blant annet har kommunen som oppfølging av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge opp kompetansen. 3. Innledning Ansvar for helse er todelt. Siden befolkningens helse og skjevfordeling av helse påvirkes av utviklingstrekk og politiske valg utenfor enkeltindividenes rekkevidde, så er det først og fremst fellesskapets ansvar å fremme helse og påvirke fordelingen av helse i en mer rettferdig retning. Samtidig er voksne selv ansvarlige for mange valg som påvirker egen helse. Men voksne tar de fleste valg på vegne av barn, og da er det av stor betydning at voksne som foreldre har forutsetninger for å gjøre gode valg Generelt om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid Folkehelse defineres som befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning 1. Til tross for at alle grupper i Norge de siste 20 år har fått bedre helse og at levealderen har økt, er det noen utviklingstrekk som er særlig bekymringsfulle. Det ene er at folkehelsa er i overraskende stor endring og omfang av ikke-smittsomme sykdommer øker. Det igjen fører til høye behandlingsutgifter og stort fravær i arbeidslivet. Bildet viser en kraftig vekst i behandlingsutgifter i Norge, der driftskostnader i spesialisthelsetjenesten økte fra 57 mrd. i 2002 til 116 mrd. i Den største utfordringen er at helse er skjevt fordelt mellom ulike utdannings- og inntektsgrupper. Sosial ulikhet i helse er helseforskjeller som varierer systematisk langs sosiale dimensjoner. For hvert steg man beveger seg oppover den sosioøkonomiske stigen, jo bedre levevaner og helse og jo høyere levealder. Dette er et rettferdighetsproblem og et helseproblem. 1 Lov om folkehelsearbeid 6 Side24

25 Kommunedelplan folkehelsearbeid NOVA lanserte den første nasjonale rapporten fra ungdomsundersøkelsen Ungdata høsten Rapporten tegner et bilde av en trend der ungdom blir stadig mer veltilpasset og skikkelige. De aller fleste har sunne og gode relasjoner til både venner, foreldre og skole. Men samtidig viser rapporten at altfor mange unge opplever stress og slit i hverdagen, preget av søvnproblemer, opplevelse av håpløshet og dårlig selvbilde. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig råd. Dette understøttes av resultater fra Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet i Sammenlignet med landsgjennomsnittet, kommer Rana godt ut på de fleste områder og har blant annet generelt høy trivsel på skolen. Ungdata-resultatne peker på viktige utfordringer som økende psykisk uhelse blant unge, særlig jenter, og at faktorer som trivsel på skole, utdanningsplaner, selvopplevd helse, depressive symptomer og levevaner samvarierer med familieøkonomien. Dette understreker at de største utfordringene i folkehelsearbeidet er og vil være å jevne ut faktorer som påvirker helse, herunder utdanningsnivået i befolkningen. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen 2. Helse skapes først og fremst ikke på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer der mennesker lever og virker. Med forebyggende helsetjenester menes helsetjenestens bidrag i folkehelsearbeidet, for eksempel overvåkning av helsetilstand og påvirkningsfaktorer og gi forslag om folkehelsetiltak, gi premisser til andre offentlige organer om ivaretaking av helsehensyn, miljørettet helsevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og helseopplysning 3. I praksis går det moderne folkehelsearbeidet mer og mer fra et levevaneperspektiv og over til et påvirkningsperspektiv med oppmerksomhet mot bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helse 4. Bakenforliggende faktorer kan fremme helsen, eller det motsatte - øke risikoen for sykdom i en befolkning. Påvirkningsfaktorene for helse kan fremstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Dette er illustrert i figuren under. Figuren viser at individuelle valg, med unntak av faktorer som alder, kjønn og biologi, påvirkes gjennom et sett av ytre faktorer, både i miljø og samfunn. Figuren viser at det må arbeides på mange 2 Lov om folkehelsearbeid 3 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, IS 1846, Helsedirektoratet Handlingsplan for folkehelsearbeid , Nordland fylkeskommune 7 Side25

26 Kommunedelplan folkehelsearbeid nivåer og i mange sektorer for å forebygge sykdom og fremme helse. Figuren peker ut noen hovedlinjer i folkehelsearbeidet - jo lenger en klarer å flytte innsatsen bakover i kjeden, jo større muligheter for å lykkes i folkehelsearbeidet. Med den nye folkehelseloven ble det mye tydeligere at jevnere fordeling av helse er et overordnet mål, og ansvaret for å fremme helse i befolkningen løftet ut av helsetjenesten og over til kommunen som sådan. Folkehelsetiltak kan rettes mot befolkningen som helhet eller mot grupper med høy risiko. Tiltak i grupper med høy risiko kan være virkningsfulle, men tiltak som rettes mot hele befolkningen gir ofte større helsegevinst totalt sett. Grunnen til dette er at befolkningsrettede tiltak når et stort antall mennesker med middels risiko, og fordi det i denne gruppen oppstår flere sykdomstilfeller enn i gruppen med høy risiko. Selv om den individuelle risikoen er langt høyere i høyrisikogruppen, oppstår det altså flere sykdomstilfeller i gruppen med middels risiko fordi denne gruppen er større. Det er ingen motsetning mellom befolkningsrettede tiltak og tiltak i høyrisikogrupper, de kan utfylle hverandre 5. Befolkningsretta tiltak tar sikte på «små endringer hos de mange», slik at hele befolkningen flyttes i retning av lavere risiko. Folkehelsearbeidet i kommunene basert på lokale folkehelseutfordringer er todelt. Ansvaret etter folkehelseloven er både å iverksette tiltak for å møte de viktigste folkehelseutfordringene samtidig som kommunen skal fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Definisjon av folkehelsearbeid innebærer også avgrensinger, og omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering/rehabilitering. Denne avgrensningen innebærer ikke noen nedvurdering av disse tjenestene, som til sammen utgjør hoveddelen av aktivitetene i helsevesenet Viktigste grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeidet Barn, unge og tidlig innsats En god barndom varer livet ut. På den andre siden vil barn som vokser opp i utsatte familier møte flere og større belastninger som øker risiko for psykisk og fysisk sykdom. Det er familie, barnehage, skole og andre sosiale samfunnsinstitusjoner som er ansvarlig for den primære oppdragelses- og dannelsesprosessen som har betydning for identitet, helse og trivsel. Gjennom helsestasjon, barnehage og skole møter kommunen alle foreldre og barn, og her har kommunen den største muligheten til å påvirke og fremme helsa, herunder bidra til å gi foreldre gode forutsetninger for å gi barn gode oppvekstvillkår. Tidlig innsats skal være gjennomgripende perspektiv på alle områder. Utjevning av sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 34 Folkehelsemeldingen sier: «Samtidig som levealderen har økt for alle, har grupper med lang utdanning og høy inntekt hatt den beste utviklingen». Utjevning av sosiale helseforskjeller vil si å arbeide for en mer rettferdig fordeling av helse i befolkningen. En mer rettferdig fordeling av helse innebærer også en politikk som fordeler de faktorene som påvirker helsen i befolkningen mer rettferdig, herunder utdanning, inntekt og arbeid. En god fordelingspolitikk, med hovedmål å forebygge at barn lever i familier med dårlige levekår og lavinntekt skaper gode vilkår for å fremme helse og utjevne helseforskjeller. Skole og barnehage er kommunens viktigste arenaer i arbeidet med utjevning av sosiale ulikheter i helse - gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. 5 Folkehelseprofil 2013 Rana 6 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle, IS 1846 Helsedirektoratet Side26

27 Kommunedelplan folkehelsearbeid Helse i alt vi gjør Folkehelseloven sier: «Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». Slik sett lovfester folkehelseloven prinsippet om «helse i alt vi gjør», og tydeliggjør ansvaret for å bruke virkemidler i alle sektorer som for eksempel skole, barnehage, kultur og teknisk avdeling i tillegg til helsesektoren. Universell utforming Det er dokumentert i forskjellige sammenhenger at mennesker med nedsatt funksjonsevne jevnt over har dårligere helse enn «normalbefolkningen». Mulighet for deltakelse er en viktig helsefremmende faktor. Å legge til rette slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet er svært viktig i folkehelsearbeidet og vil også bidra til reduserte helseforskjeller. Universell utforming av omgivelser og utforming av produkter på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor grad som mulig er av stor betydning i folkehelsearbeidet. Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling handler om å tilrettelegge for en samfunnsutvikling som sikrer grunnleggende behov over tid, herunder et miljø som er sunt for mennesker. Mennesker er den viktigste ressursen i samfunnet, og menneskers helse er den nest viktigste ressursen. Å sikre helse i fremtidige generasjoner er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Føre var Føre-var-prinsippet anvendes blant annet når menneskelig aktivitet kan føre til moralsk uakseptabel skade, og der vitenskapelige bevis er mangelfulle eller usikre. Moralsk uakseptabel skade er for eksempel skade som truer menneskers helse. Medvirkning Folkehelsearbeid handler blant annet om lokale prosesser, forankring og engasjement. Medvirkning er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet, og handler blant annet om individets og lokalmiljøets mulighet til å påvirke beslutninger som angår deres helse. Arbeidsformen partnerskap er et eksempel på at medvirkning fra mange aktører er sentralt i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner har for eksempel en viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av de aktiviteter som organisasjonene bidrar med, og ved at det gir egenverdi for den enkelte å engasjere seg frivillig. Medvirkning fra frivillig sektor er således viktig i kommunenes folkehelsearbeid Kommunens rolle i folkehelsearbeidet Folkehelse er et felles samfunnsansvar der kommunene har en viktig rolle. Kommunene sin rolle i folkehelsearbeidet er blant annet å samle kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, tilrettelegge i samfunnet for god folkehelse, sikre helsefremmende tjenester og dreie fokus over til mer samfunnsretta helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen har en pådriverrolle og skal medvirke til at andre offentlige myndigheter og næringsliv ivaretar hensyn til helsa i befolkningen. Medvirkning kan skje gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal også legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Frivillig sektors bidrag i folkehelsearbeidet har alltid vært av stor samfunnsmessig verdi. 9 Side27

28 3.4. Status folkehelsearbeidet i Rana kommune Kommunedelplan folkehelsearbeid Sammenlignet med mange andre kommuner er Rana kommet langt, både med systematiseringen og med det tiltaksretta folkehelsearbeidet, og det oppleves stor politisk og administrativ vilje til å satse på folkehelsearbeid i kommunen. Rana kommune har over lengre tid vært flinke til å drive frem store tiltak og prosjekter, blant annet i regi av Polarsirkelen friluftsråd, Mo i Rana bydrift og Turistforeningen. Generelt satses det på tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærområder, aktiv transport til og fra skole og arbeidsplass, samt prioritering av uteområder i skole og barnehage. Barnehager i Rana er kommet langt i arbeidet som «Helsefremmende barnehager», og skolene er nå i startgropa med arbeidet som «Helsefremmende skoler». Samtidig har kompetanseheving, forankring og systematisering av folkehelsearbeidet vært prioritert. Rådmannens ledergruppe er etablert som styringsgruppe for det tverretatlige folkehelsearbeidet, og systematiseringen av et kunnskapsbasert folkehelsearbeid tar form. Rana var en av de første kommunene som utarbeidet den lovpålagte oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og Ungdata-undersøkelsen ble gjennomført i Utfordringer for folkehelsearbeidet lokalt Folkehelsearbeid er et svært spredt fagområde, og det er vanskelig å gripe kompleksiteten. Generelt er det sprikende forståelse i mange yrkesgrupper om helseutvikling, folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa og skaper helseforskjeller, samt tenkningen rundt moderne folkehelsearbeid der system-/samfunnsperspektivet er sentralt. Mange yrkesgrupper utenfor helsetjenesten er ikke opplært til å tenke folkehelsearbeid gjennom sine utdanninger. Folkehelseutfordringene har blitt mer sammensatte og i samme takt blir det moderne folkehelsearbeidet mer komplisert. Det utvikler seg etter hvert uendelige muligheter av strategier og tiltak for å møte utfordringer og mange kommuner føler seg nå handlingslammet i dette arbeidet. Sykdomsperspektivet har stått sterkt i kommunene, og det har vært en vanskelig og diffus oppgave å få alle kommunens virksomheter til å rette oppmerksomhet mot folkehelse, og samtidig dreie hele kommunens fokus over til et påvirkningsperspektiv. Men nå er kommunen godt i gang. Et kjernepunkt i folkehelsearbeidet fremover blir å skape en felles forståelse for at det helhetlige og systematiske folkehelsearbeidet. Også helsefremmende arbeid koster penger. Den statlige helsepolitikken har frem til nå medført en ressursfordeling som nesten utelukkende er forbeholdt sykdomsperspektivet, reparering og pasientoppfølging. Helsetjenestetilbud er selvsagt viktig og bør fortsatt forbedres, men vi løser ikke dagens helseutfordringer kun med økt kapasitet og kvalitet i behandlingstilbud. Statlig finansiering av folkehelsearbeidet utenfor helsetjenesten er i stor grad uteblitt selv om det er her det største helsepotensiale ligger. Skal gevinster hentes ut av det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunene, så trengs det mer statlige midler til systematisering og handling også på dette området. 4. Formål med planen Det lovfesta folkehelsearbeidet er kommet for å bli. Når en stor kommune skal satse langsiktig, endre kurs og samhandle må det være samsvar mellom utfordringer og virkemiddelbruk. En kommunedelplan dreier seg om å realisere mål. Nå har vi utarbeidet en oversikt over helsetilstand, 10 Side28

29 Kommunedelplan folkehelsearbeid påvirkningsfaktorer og hovedutfordringer nåsituasjonen. Oversiktsdokumentet gjør det mulig å se spriket mellom nåsituasjonen og ønsket situasjon, og for å realisere mål må vi gå systematisk til verks. Kommunedelplanen skal vise hvordan Rana kommune organiserer folkehelsearbeidet, hvordan vi bygger kunnskap og forståelse, hvordan kommunen samlet prioriterer, og hvordan kommunen endrer retning og utøver et treffsikkert folkehelsearbeid for å nå de mål vi har satt oss. Formål med planen 1. Rana kommune skal systematisere et bredt befolkningsretta folkehelsearbeid i henhold til folkehelselovens bestemmelser. 2. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder sosiale ulikheter i helse skal være utgangspunkt for planlegging og tjenesteyting i Rana kommune. 3. Rana kommune skal øke forståelse og kunnskap om det brede befolkningsretta folkehelsearbeidet. 4. Folkehelseperspektivet implementeres i hele kommunens plansystem Avgrensinger Mesteparten av tjenesteyting og planlegging som skjer daglig i Rana kommune berører befolkningens helse på en eller annen måte. Det samfunnsretta folkehelsearbeidet favner svært bredt, og det er derfor behov for å gjøre noen avgrensinger i planen. Tiltak for å møte de indentifiserte hovedutfordringene samt tiltak for å imøtekomme «helse i alt vi gjør-prinsippet» prioriteres. Samtidig settes en avgrensing på miljøtiltak, der kommunen har en egen tiltaksplan som viser hvordan kommunen systematisk jobber for å bedre luftkvaliteten i kommunen. Mye av helsetjenestens bidrag, både arbeid innen smittevern og miljørettet helsevern er viktige deler av folkehelsearbeidet, men omtales ikke i denne planen. Andre folkehelsetema som reguleres og ivaretas i kommunens planer omtalt i kapittel 5.2. avgrenses i større eller mindre grad i folkehelseplanen. 5. Føringer og rammebetingelser Samhandlingsreformen, Folkehelsemeldingen og folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det systematiske og langsiktige folkehelsearbeidet. Andre formelle føringer og rammer er blant annet gitt gjennom nasjonale forventninger, stortingsmeldinger, rundskriv og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Rana kommune og Nordland fylkeskommune. Ellers vil «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» være førende for kommunens folkehelsearbeid. «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» utarbeides av regjeringen hvert 4. år. Dokumentet skal sikre bærekraftig utvikling, og viser hva kommunene og fylkeskommunen særlig forventes å ta hensyn til i planleggingen. Befolkningens helse er et av de områdene som det skal tas særlig hensyn til i planleggingen. Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» er regjeringens overordnede føringer for hvordan vi skal sikre helsa i befolkningen. Folkehelse er ikke et ansvar for offentligheten alene hele samfunnet må bidra. 11 Side29

30 Kommunedelplan folkehelsearbeid Samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, som ble politisk vedtatt i 2006 er gjensidig forpliktende og legger føringer for Rana kommune sin satsing og progresjon i folkehelsearbeidet Lovgrunnlag Lov om folkehelsearbeid; - Kommunen skal fremme helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder planlegging, forvaltning og tjenesteyting. - Kommunen skal ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan virke inn på befolkningens helse. Oversiktsarbeidet i henhold til krav i folkehelselovens 5 og underliggende forskrift om oversikt over folkehelsen innebærer at kommunen løpende oppdaterer oversiktsdokumentet gjennom innhenting av data og opplysninger fra kjente kilder. Ansvaret innebærer også en prosess for å utarbeide et samlet fireårig oversiktsdokument som skal ligge til grunn for arbeidet med planstrategien. - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Dette innebærer en vurdering av hvilke utfordringer som er viktigst å ta tak i for Rana kommune. - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien. - Lovens tiltaksplikt sier at kommunen skal iverksette nødvendige og tverretatlige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Eksempler på tiltak i loven understreker viktigheten av det samfunnsretta, befolkningsretta folkehelsearbeidet for å redusere helseforskjeller (tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk). Jo lenger en klarer å flytte innsatsen bakover i kjeden, jo større muligheter for å lykkes i folkehelsearbeidet. Forskrift av 28. juni 2012 om oversikt over folkehelsen regulerer nærmere oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5. Plan- og bygningslovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Bærekraftig utvikling omfatter blant annet å fremme vilkår for folkehelse, fremme gode bomiljø og oppvekstkår. Det planstyrte folkehelsearbeidet hjemles i Folkehelselovens 6 og kobles til Plan- og bygningsloven i Gjennom folkehelseloven er kommunene pålagt å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og identifiserte utfordringer. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utarbeide en planstrategi i hver valgperiode. Oversiktsdokumentet skal inngå som grunnlag i arbeid med planstrategien hjemlet i plan- og bygningsloven. Videre skal kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte utfordringer som kommunen står overfor Forhold til andre planer Kommuneplanens strategiske del skal revideres. I mai 2009 ble sak om folkehelse og planprosesser behandlet i kommunestyret. Følgende ble da vedtatt: «Ved revisjon av kommuneplanen tydeliggjøres forebyggende og helsefremmende virksomhet ved å lage eget fokusområde for folkehelsearbeid» 12 Side30

31 Kommunedelplan folkehelsearbeid Kommuneplanens arealdel synliggjør folkehelseperspektivet og tar opp folkehelse som et sentralt tema. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv har som mål å bruke kommunale ressurser på en mest mulig effektiv måte til å skape aktive innbyggere i Rana. Planen er tverrsektoriell og omhandler Rana kommunes samlede aktivitet innenfor området fysisk aktivitet og friluftsliv. Barn og unge, samt uteområder i barnehage og skoler er viktige prioriteringer. Handlingsplan folkehelsearbeid Nordland fylkeskommune legger føringer for kommunens folkehelsearbeid, både gjennom samarbeid, felles satsingsområder og gjennom en forpliktende samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylkeskommunen. Strategisk plan Indre Helgeland Regionråd Den strategiske planen for IHR har folkehelse som et nytt satsingsområde. IHR vil blant annet bidra til satsing på frisklivssentraler, helsefremmende barnehager og skoler, samt bedre forankring av folkehelse i kommunale plansystem. Plan for skole- og kvalitetsutvikling i Rana kommune Planen setter elevens læring i sentrum samtidig som den bidrar til å gi skolene felles føringer på satsingsområder som fysisk og psykososialt læringsmiljø, gode grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring. Hver skole skal lage sin egen strategiske plan der de blant annet belyser hvordan de skal drive helsefremmende arbeid ved sin skole. Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana viser hvordan kommunen sammen med Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune kan tilrettelegge for økt aktiv transport og er et viktig bidrag for bedre helse i befolkningen. Boligpolitisk plan for Rana kommune Tiltaksplan for bedre luftkvalitet i Mo i Rana 6. Satsingsområder, strategier og mål Kommunens prioriterte satsingsområder, strategier, mål og tiltak må ses i sammenheng med endrede rammevilkår for folkehelsearbeidet gjennom samhandlingsreformen og folkehelseloven. Den lovpålagte oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, som peker ut de viktigste folkehelseutfordringene som kommunen prioriterer å ta tak i først, skal være med i grunnlag for prioriteringer. Kommunene skal drive et systematisk folkehelsearbeid og gjøre tiltak for å imøtekomme folkehelseutfordringer. Samtidig hjemler folkehelseloven krav om internkontroll, som i praksis betyr at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt, herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Viktigste satsingsområder og strategier i et langtidsperspektiv for å møte «nye» folkehelseutfordringer knyttet til sosiale helseforskjeller, psykisk helse og levevaner vil være en offensiv satsing rettet mot foreldre, barn og unge. Mye av grunnlaget for god psykisk og fysisk helse, samt gode levevaner legges tidlig i barneårene. Foreldre har hovedansvar for barns oppvekstforhold, og er dermed den viktigste ressursen i arbeidet med å fremme barns helse. Helsestasjon, barnehager og skoler har en 13 Side31

32 Kommunedelplan folkehelsearbeid helt sentral rolle i dette arbeidet, og kan bidra til å styrke foreldrenes forutsetninger for å fremme barns helse og gode levevaner, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn Viktigste folkehelseutfordringer De viktigste nasjonale folkehelseutfordringene er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder en økende andel eldre. I henhold til folkehelseloven 5 har Rana kommune laget en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifisert de viktigste folkehelseutfordringene. Kommunestyret gjorde følgende vedtak i april 2013; Dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» med identifiserte hovedutfordringer tas til etterretning og legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Følgende folkehelseutfordringer er identifisert som de viktigste i Rana kommune sitt oversiktsdokument: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Resultater fra Ungdata-undersøkelsen på ungdomstrinnet høsten 2013 viser imidlertid at det er generelt høy grad av trivsel på ungdomstrinnet i Rana, og at Rana kommer bedre ut sammen med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. 14 Side32

33 Kommunedelplan folkehelsearbeid Prioriterte satsingsområder og strategier Det må presiseres at den sosiale skjevfordelingen av både levevaner, psykisk og somatisk sykdom og levealder ikke fremkommer tydelig nok i statistikken eller i de identifiserte utfordringene i oversiktsdokumentet, men både nasjonale og lokale folkehelseutfordringer, samt folkehelseloven er grunnlaget for prioriterte satsingsområder og strategier i kommunens samlede folkehelsearbeid i planperioden: Satsingsområder Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Strategier Ha løpende oversikt over folkehelse og påvirkningsfaktorer som kunnskapsgrunnlag for å prioritere og evaluere innsatsområder, strategier og tiltak i kommunens folkehelsearbeid. Etablere et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid basert på kunnskap om folkehelse og påvirkningsfaktorer, herunder etablering av internkontrollsystem etter folkehelseloven. Helse i plan Kompetansebygging Barn, foreldre og tidlig innsats. God kvalitet i barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende arbeidsplasser Gode levevaner Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser Hverdagsrehabilitering Implementere folkehelseperspektiv i hele kommunens plansystem og i alle virksomhetsplaner. Satse på kompetansebygging for å sikre at kommunens ledelse og ansatte har nødvendig kompetanse for å ivareta ansvar og utføre folkehelsearbeidet og oppgaver som beskrevet. Innsats for å bidra til styrking av foreldrerollen, med vekt på psykisk helse og levevaner. Godt samarbeid mellom tjenester mot barn. Økt fokus på utjevning av sosiale helseforskjeller gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og helsefremmende levevaner. Øke kompetanse barnehager og skoler for å sikre nødvendig kompetanse til å lede og drive frem et systematisk arbeid med helsefremmende barnehager og skoler. Rana kommune er pådriver for helsefremmende arbeidsplasser. Rana kommune utvikler egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass. Rana kommune som sådan fremmer gode levevaner. Tilrettelegging for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. Fortsette en sterk og tydelig tilretteleggerrolle for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport, og for å sikre uformelle møteplasser. Utprøving av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. 15 Side33

34 Kommunedelplan folkehelsearbeid Overordna mål for kommunens folkehelsearbeid i planperioden 1 Rana kommune skal ha god styring med folkehelsearbeidet Politikere, administrativ ledelse og ansatte i Rana kommune skal ha god forståelse og kompetanse om folkehelseutfordringer og folkehelsearbeid for å ivareta kommunens ansvar og oppgaver etter folkehelseloven. Sosiale ulikheter i hele skal være utgangspunkt for planlegging og i tjenesteyting Foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet Kommunen skal ha helsefremmende skoler og barnehager I løpet av planperioden skal Rana kommune utvikle egen organisasjon som en «Helsefremmende arbeidsplass» 7 Andel med psykiske symptomer og lidelser i Rana kommune skal reduseres til landsgjennomsnittet i løpet av planperioden. 8 I løpet av planperioden skal frafall i videregående skole i Rana reduseres til landsgjennomsnittet. 9 Andel med overvekt og fedme, målt ved menn på sesjon skal i løpet av planperioden reduseres til landsgjennomsnittet 7. Handlingsdel resultatområder og tiltak Tiltak som sannsynligvis har mest å bety for befolkningens helse (for eksempel lav arbeidsledighet, gode oppvekstvillkår, forebyggende til tak mot frafall i videregående skole, utjevning av utdanningsnivå, inkluderende arbeidsliv, gode velferdsordninger) er de tiltakene som er vanskeligst å evaluere. De viktigste arenaene for å fremme helse og redusere helseforskjeller er utenfor helsetjenestene, og det er nødvendig med et langsiktig og systematisk arbeid for å lykkes. Det er også sånn at innsats mot én risikofaktor kan fremme helse på flere områder eller redusere forekomsten av flere sykdommer. Vi vet for eksempel at tilrettelegging for opplevelse av mestring, god selvfølelse, trygghet og respekt i barnehage og skole vil fremme både psykisk og fysisk helse, og samtidig bidra til å redusere frafall i videregående skole og henvisning til spesialundervisning. Handlingsdelen inneholder 17 resultatområder, hvorav de 11 første utgjør et mer generelt grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid i Rana kommune. De 6 siste resultatområdene viser hvordan kommunen avdelingsvis prioriterer innenfor ulike satsingsområder og hvilken rolle de spiller i folkehelsearbeidet. 16 Side34

35 7.1. Kunnskapsgrunnlaget Kommunedelplan folkehelsearbeid Et systematisk folkehelsearbeid må drives kunnskapsbasert. God oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Folkehelseloven pålegger kommunene å ha løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kunnskapen som følge av den løpende oversikten benyttes som grunnlag for å identifisere folkehelseutfordringer i kommunen og for å utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Det samlede oversiktsdokumentet skal foreligge som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Det løpende oversiktsarbeidet skal videre ligge til grunn i vurderinger om det er behov for justeringer av løpende tiltak, og/eller behov for å iverksette nye tiltak. I Rana kommune sitt oversiktsdokument 2013 er det identifisert elleve hovedutfordringer der kommunen plikter å gjøre tiltak. Tiltak Starte opp det løpende oversiktsarbeidet; oppdatering og kvalitetssikring av opplysninger og data i oversiktsdokumentet, herunder ulykkesstatistikk. Utarbeide en samlet, skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år, som grunnlag for arbeid med planstrategien Systematisering og implementering av folkehelsearbeid i plansystem Folkehelsearbeidet utenfor helsetjenesten med fokus på bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler helse, har i lengre vært skippertakprega og til dels personavhengig. Med folkehelseloven ble rammer og ansvar for kommunene mye tydeligere, og styring og systematisering er en forutsetning for et treffsikkert folkehelsearbeid. Tiltak Kommunen skal utarbeide internkontrollsystem etter folkehelselovens 4, 5, 6 og 7, herunder skriftlige rutiner som sikrer at kommunen har løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt rutiner som sikrer justering/vurdering av strategier og tiltak. Kommunen skal bruke oversiktsdokumentet aktivt i all planlegging alt fra planstrategi, kommuneplaner, kommunedelplaner og økonomiplan til budsjett og virksomhetsplaner. Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Mål og strategier må være i tråd med kommunens satsingsområder i folkehelsearbeidet og innarbeides i avdelingenes gjeldende internkontrollsystem. Folkehelsekoordinator skal medvirke i planprosesser i større grad. Status for folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan for folkehelsearbeid skal rapporteres jevnlig i kommunestyre, politiske utvalg og kommunale råd. Ungdomsrådet vektlegges særlig Kompetansebygging Folkehelseutfordringene har blitt mer sammensatte og det det er vanskelig å gripe kompleksiteten i det moderne folkehelsearbeidet. I praksis har folkehelsearbeidet dreiet seg fra et levevaneperspektiv til et 17 Side35

36 Kommunedelplan folkehelsearbeid påvirkningsperspektiv, og fokus på sosiale helseforskjeller er blitt mye tydeligere. I samme takt utvikler det seg uendelige muligheter av strategier og tiltak for å imøtekomme utfordringene. Kommunene skal, etter at folkeheleloven trådte i kraft fremme befolkningens helse og bidra til reduserte helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunene er tillagt. I praksis betyr dette at kommunene trenger folkehelsearbeidere på alle nivå i alle sektorer, og folkehelsearbeidet er ikke fullstendig før vi vurderer og tar hensyn til sosial fordeling av både utfordringer og tiltak/løsninger. Den samlede fagkompetansen i Rana kommune er bred, og ulike profesjoner og faggrupper har hver for seg kompetanse innen ulike folkehelsetema som er svært viktig. Men generelt oppleves det både i kommunen og i befolkningen sprikende oppfatning og manglende samla forståelse om folkehelseutfordringer, utviklingstrekk, hvordan bakenforliggende faktorer påvirker folkehelsa og skaper helseforskjeller, samt tenkningen rundt moderne folkehelsearbeid der system- /samfunnsperspektivet er sentralt. Mange yrkesgrupper i kommunene, for eksempel lærere, barnehageansatte, planleggere, og økonomer er ikke er opplært til å tenke folkehelsearbeid gjennom sine utdanninger. Innføring av «nytt» tankesett og nye arbeidsformer i en hel kommune krever kompetansebygging. Det er behov for felles forståelse av utfordringer, roller, ansvar, mål og virkemidler. Videre vil ulike avdelinger/etater vil ha ulike kompetansebehov, avhengig av rolle og ansvar i folkehelsearbeidet. Tiltak Folkehelse skal være tema på politikeropplæring. Kompetansebehov i kommunens avdelinger skal kartlegges i samsvar med roller, mål og strategier i kommunens folkehelsearbeid. Kompetansebygging i organisasjonen skal skje i samarbeid med RKK. Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune skal gjøres allment tilgjengelig for befolkningen, og kommunen skal bidra til at informasjon overføres til frivillig sektor og næringsliv Sosial ulikhet i helse Forskning viser at både levealder, egenvurdert helse og kroniske sykdommer samvarierer systematisk med posisjon i det sosiale hierarkiet sosial ulikhet i helse. I dagens samfunn er utdanning den mest stabile indikatoren på sosial posisjon, som i grove trekk er påvirket av tre forhold: familiære forhold, individuelle egenskaper og samfunnsbetingede muligheter og begrensinger. Sammenhengene mellom folkehelse og utdanningsnivå i befolkningen er komplekse. Men utdanning og mulighet til å mestre og utvikle sine evner vil gi oss kunnskap, tilhørighet, styrket selvbilde, samt større evne til å mobilisere ressurser til å håndtere belastninger og utfordringer. Forenklet kan man si at læring gir mestring, og mestring gir helse. Særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Moderne folkehelsearbeid der utjevning av sosiale helseforskjeller er et overordnet mål, har fått mye mer fokus etter at ny lov om folkehelsearbeid trådte i kraft. Folkehelsearbeidet må først og fremst strebe mot en jevnere fordeling av påvirkningsfaktorer. Tiltak for å jevne ut og fremme gode oppvekstvillkår, jevne ut utdanning og arbeid er grunnleggende i alt folkehelsearbeid og vil potensielt være effektive. Tiltak rettet mot levevaner/atferdsmessige risikofaktorer, er også potensielt svært 18 Side36

37 Kommunedelplan folkehelsearbeid effektive. Helsestasjon, barnehage og skole vil være kommunens viktigste arenaer for en mer jevn fordeling av både utdanning, psykisk helse og levevaner Psykisk helse I følge Kommunehelsa statistikkbank er det flere personer i Rana som bruker legemidler mot psykiske lidelser (blant annet angst og depresjon), sammenlignet med resten av landet, og dette er identifisert som en av hovedutfordringene i kommunen sin «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2013». Den nasjonale rapporten fra flere kommunale Ungdata-undersøkelser viser at psykiske problemer øker generelt i barne- og ungdomsbefolkningen i Norge, særlig blant jenter. De samme resultatene ser vi i Rana. Dette kan peke på behov for systematisering av befolkningsretta tiltak for å redusere antall nye tilfeller, fremfor forebygging og behandling av enkeltdiagnoser. Det innebærer en større innsats på arenaer utenfor helsevesenet, med særlig fokus på barn, unge og foreldre. Tidlig innsats, samarbeid med foreldre og systematisk samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole er avgjørende. Psykisk helse er et sammensatt tema og det er mange bakenforliggende faktorer som vil ha betydning for enkeltmenneskers psykiske helse. Utover den betydning genetiske faktorer har, kan psykisk helse påvirkes negativt av belastninger, bekymringer og problemer gjennom oppveksten. På samme måte som hos voksne, så er kilde til god psykisk helse hos barn trygghet, sosialt nettverk, sosial støtte, tilhørighet, mestring, å bli sett og føle at det er behov for en. Som mennesker henter vi de psykisk helsefremmende kreftene i hverdagen der vi oppholder oss, og kommunen kan gjennom sine tjenester bidra til å redusere antall nye tilfeller med psykiske plager og lidelser gjennom viktige tjenester der vi møter barn og familier, herunder helsesøstertjeneste, barnehage og skole. Forutsetningen er godt samarbeid mellom tjenester og godt samarbeid med foreldrene. Disse tjenestene er også viktige for å fange opp og gjøre tiltak mot risikogrupper og enkeltindivider (tidlig innsats). Arbeidsplassen er den viktigste arenaen i møte med voksenbefolkningen, og kommunen kan i samarbeid med NAV og partene i arbeidslivet være pådriver for «Helsefremmende arbeidsplasser». En helsefremmende arbeidsplass supplerer det tradisjonelle, forebyggende arbeidet med fokus på helsefremmende faktorer som også bidrar til å fremme psykisk helse Frafall i videregående skole Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktorene for helse. Sammenhengene mellom folkehelse og utdanningsnivå er komplekse, men utdanning og mulighet til å mestre og utvikle sine evner vil bidra til å gi oss kunnskap, tilhørighet, styrket selvbilde, samt større evne til å mobilisere ressurser til å håndtere belastninger og utfordringer. En av de elleve identifiserte hovedutfordringene i Rana er at kommunen har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen 2013 viser at Rana har 28,8 % frafall, mens landsgjennomsnittet er 25,4 %. Frafallet inkluderer personer som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Det er forskjeller mellom kjønnene på gjennomføringsgrad og frafallet på yrkesfag er høyere enn på allmenne fag. En tredjedel av frafallet begrunnes med mangel på lærlingeplasser. Det har vist seg en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanning og barnas skoleprestasjoner. Det gjøres mange tiltak for å redusere frafall i videregående skole, både på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Fra kommunenes side må vi se på helheten i det helsefremmende arbeidet mot barn og unge. Helsesøstertjeneste, barnehage og grunnskole er kommunens viktigste tjenester i arbeidet med å forebygge sosial reproduksjon, herunder forebygge frafall i videregående skole. Mye av skolens 19 Side37

38 Kommunedelplan folkehelsearbeid innsats for å redusere frafall har nå mer fokus på universelle tiltak som retter seg mot hele målgruppen barn, unge og foreldre. Mestring er det ordet som best beskriver det positive selvbildet som vi ønsker at alle barn skal få oppleve i løpet av barnehage og skoletida. Skoleavdelingens målretta innsats for å vektlegge god tilpasset opplæring og gode grunnleggende ferdigheter er svært viktige satsingsområdene for å møte utfordringen med frafall i videregående skole. Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall i videregående skole. For å bidra med å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid fra kommunens side, og jobben starter i helsestasjon, barnehage og grunnskole, samt samarbeid mellom disse tjenestene. Tidlig innsats i utdanningsløpet vektlegges, og foreldre, ansatte i barnehage og lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle nivåer Livsstilsfaktorer Vi vet at levevaner influerer sterkt på folkehelsa og at levevaner er sosialt skjevfordelt. Røyking, spisevaner og fysisk aktivitet er eksempler på levevaner som er sosialt skjevfordelt, der grupper med lav utdanning og lav inntekt har høyere forbruk av tobakk, et mindre sunt kosthold og er mindre fysisk aktive på fritiden en de med lang utdanning og høy inntekt. Forskjellene i levevaner gjenspeiler høyere forekomst av fedme og livsstilssykdommer knyttet til kosthold og fysisk aktivitet blant grupper med lav utdanning og/eller lav inntekt. Et unntak er bruk av alkohol der konsumet er høyere i høyere sosioøkonomiske lag av befolkningen. Det har imidlertid skjedd store endringer i sosial ulikhet i helsevaner over tid. På 1950-tallet var røyking mest utbredt blant menn med høy utdanning, mens i dag er det mest vanlig blant kvinner med lav utdanning 7. En effektiv reduksjon av disse risikofaktorene vil bidra vesentlig til redusert sykelighet og dødelighet i befolkningen. Samtidig skal vi bidra til å utjevne de sosioøkonomiske forskjeller i levevaner. Innsatsen på dette området må først og fremst rettes mot årsakene til de usunne vanene. Valg av levevaner speiler et komplekst samspill av individuelle valg, sosiokulturelle og fysiske årsaker. Men vi vet at grunnlaget for sunne levevaner legges tidlig i barneårene, og mye av siktemålet for folkehelsearbeidet på kommunalt nivå er å etablere sunne levevaner på et så tidlig tidspunkt som mulig i livet. Det kan være vanskelig å endre levevaner, spesielt for barn og unge. Derfor vil det være viktig at kommunen gjennom alle sine tjenester bidrar til å fremme gode levevaner og bidrar til at gode levevaner normaliseres inn i barn sin hverdag helt fra starten av. Helsestasjon, barnehager og skoler har en helt sentral rolle i dette arbeidet, og har et viktig ansvar for å bidra til å styrke foreldrenes forutsetninger for å velge gode levevaner for barn, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. En av hovedutfordringene i vår kommune er at hele 35 % av menn, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. I tillegg har mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker viktigheten av å normalisere sunne levevaner inn i hverdagen for denne gruppen, helt fra starten av. Når det gjelder rollen som tilrettelegger for økt egenorganisert fysisk aktivitetsnivå og økt aktiv transport ivaretar Kommunedelplan idrett og friluftsliv og Plan for sammenhengende sykkelvegnett i Rana en stor del av dette ansvaret. I tillegg driver Mo i Rana bydrift sammen med Polarsirkelen friluftsråd og Rana turistforening frem viktige prosjekter for å tilrettelegge for turløyper i nærhet til boligområder. Dette arbeidet er en svært viktig del av folkehelsearbeidet i Rana kommune. For å fremme gode levevaner i Rana vil mulighetsrommet være en mer offensiv satsing i helsestasjons- og skolehelsetjenesten mot utfordringer knyttet til levevaner, herunder kvalitetssikre innsatsen for å bevisstgjøre/styrke kunnskapen om sammenheng mellom gode levevaner og senere helse blant alle foreldre. Både befolkningsretta tiltak og tiltak i risikogrupper vil være nødvendig. Videre 7 Sosial epidemiologi, Mæland, Elstad, Næss, Westin Side38

39 Kommunedelplan folkehelsearbeid at kommunen sine barnehager og skoler jobber helsefremmende i henhold til fastsatte kriterier, og er pådrivere overfor foreldrene. Det vil være viktig å fremme sunne levevaner inn i hverdagen til alle barn, samtidig som en har fokus på de barna som trenger ekstra oppfølging. I tillegg til kommunens arbeid med tilrettelegging for egenorganisert aktivitet og aktiv transport i henhold til gjeldende planer, spiller frivillig sektor sine tilbud innen organisert aktivitet en svært viktig rolle. Rana kommune kan bli bedre på tilrettelegging for samarbeid med frivillig sektor. Videre er mulighetsrommet at kommunen går foran som et godt eksempel som «Helsefremmende arbeidsplass», og at kommunen som sådan i større grad fremmer gode levevaner i møte med befolkningen, herunder støtter seg til myndighetene sine retningslinjer for sunt kosthold. Det gjelder alt fra kommunale tjenester til foreldremøter, møter med brukere/pasienter, kurs, kulturelle og sosiale aktiviteter etc. Tiltak Rana kommune skal fremme sunne levevaner i all tjenesteyting og all møtevirksomhet 7.8. Tannhelse Tannhelse er en sterk markør på sosial ulikhet i helse, og alle forhold i samfunnet som fremmer god folkehelse fremmer også god tannhelse og omvendt. Potensiale for å redusere sosiale ulikheter i tannhelse er god tannhelse for alle fra tidlig alder, og her vil samarbeid med barnehage og skole være viktig. Samtidig vil eldre pleietrengende øke i årene fremover. Disse har flere tenner i behold enn tidligere. Det medfører en utfordring når de selv får redusert evne til renhold og stell av tenner. Her er det avgjørende at pleie- og omsorgstjenesten utfører tilfredsstillende munn- og tannstell daglig. Både helsestasjon, barnehageavdelingen, skoleavdelingen, helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen har gjennom mange år hatt et samarbeid med tannhelsetjenesten, men samarbeidet har til dels vært personavhengig. Det vil være viktig å inngå et mer systematisk samarbeid med tannhelsetjenesten Samarbeid med frivillig sektor I Rana antas det stor aktivitet i frivillig sektor. Samtidig viser resultater fra Ungdata-undersøkelsen at elever på ungdomstrinnet er mindre aktive i fritidsorganisasjoner sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nye utfordringer som psykisk uhelse, ensomhet og levevaner krever nye tilnærminger i helsepolitikken. Her har frivillig sektors bidrag i folkehelsearbeidet alltid vært av stor samfunnsmessig verdi. Frivillig sektor har alltid bidratt til fellesskap, trivsel, aktiviteter og velferd. Drivkraften i frivillig sektor er ønske om å drive med aktiviteter som gir mening, ofte sammen med andre. Frivillige organisasjoner innen en rekke områder som for eksempel friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur, miljø spiller en viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av at de aktivitetene som organisasjonene bidrar med og ved at det gir egenverdi for den enkelte å engasjere seg frivillig 8. Frivillig sektor er i endring, og en ser en fremvekst av ikke-medlemsbasert frivillighet, som for eksempel deltakelse i aktiviteter på frivillighetssentral, leksehjelpordning, aktiviteter som utløses på sosiale medier, natteravner etc. 9 Samtidig ser vi at det er sosiale forskjeller i organisasjonsdeltakelse høy inntekt/utdanning/deltakelse i arbeidsliv øker sannsynligheten for deltakelse i organisasjonslivet. I tillegg er det mindre deltakelse av personer fra ikke-vestlige land i tradisjonelle frivillige organisasjoner. 8 Lov om folkehelsearbeid 9 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen 21 Side39

40 Kommunedelplan folkehelsearbeid Folkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for samarbeid med frivillig sektor, og budskapet i folkehelsemeldingen er at regjeringen vil stimulere til økt samarbeid mellom kommune og frivillig sektor om folkehelsearbeidet. Rana har ikke en samlet frivillighetspolitikk, det finnes ikke en samlet oversikt over aktivitet i frivillig sektor, det finnes ikke en samlet oversikt over nåværende samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, og det oppleves en manglende forståelse for hvilken rolle frivillig sektor kan og bør spille. Dette understreker et behov for en samlet systematisering og synliggjøring av retning og prioriteringer fra kommunens side. Det finnes mange eksempler på kommunal tilrettelegging for frivillighet, for eksempel å knytte frivillige oppgaver til etablerte møteplasser som eldresentre, skoler, ungdomsklubber etc. Selv om frivillig og offentlig sektor kan ha samme mål, så har sektorene grunnleggende forskjellige roller og ansvar. Lovpålagte oppgaver og tjenester er kommunens ansvar, og kommunale oppgaver skal ikke uten videre erstattes av frivillige. Kommunen skal ikke bruke frivillighetens engasjement til å oppfylle sine mål uten at dette er samme mål og hensikt som til de frivillige organisasjonene har selv. Frivillig sektor er kultur- og verdiformidlere. Tilbud gitt av frivillig sektor er først og fremst et supplement til kommunens tjenestetilbud. Frivillige lag og foreninger skal alltid selv velge hvilket ansvar og hvilke oppgaver de skal ha. De skal være tro mot sitt formål ikke mot kommunen 10. Tiltak Rana kommune skal starte opp et arbeid for å systematisere samarbeid med frivillig sektor, herunder vurdere å ansette en frivillighetskoordinator Samarbeid med næringslivet Næringslivet er en samfunnsaktør med stor innflytelse på flere områder som berører befolkningens helse. Høy sysselsetting er viktig for befolkningens helse, samtidig som arbeid er en viktig helsefremmende faktor for den enkelte. Skattebidrag fra næringslivet til fellesskapet fremmer utjevning og bedring av sosiale levekår. Næringslivet støtter frivillige lag og organisasjoner, og bidrar til å skape sosiale møteplasser som for eksempel arbeidsplasser, kjøpesenter, butikker, marked og kafeer. Næringslivet bidrar også med lærlingeplasser til ungdom, som vil ha en stor betydning for frafallsproblematikken i kommunen. På den andre siden kan næringsaktivitet ha negativ betydning for befolkningens helse. For eksempel vil økt tilgjengelighet og forbruk av bearbeidede matvarer med høyt innhold av sukker, salt og fett ha en negativ helseeffekt. Bedre fremtidig folkehelse vil være positivt både for næringslivet og for samfunnet for øvrig. Det er blant annet viktig at voksne i arbeidsfør alder har god nok helse til å stå i jobb. I henhold til folkehelseloven skal kommunene medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, herunder næringslivet. Medvirkning kan for eksempel skje ved at det gis råd eller uttalelser eller ved at kommunen deltar i ulike samarbeidsorganer. Tiltak Rana kommune skal være pådriver for at næringslivets arbeidsplasser blir en sentral arena i folkehelsearbeidet. 10 Sammen om det gode liv, veileder for lokal frivillighetspolitikk, KS 22 Side40

41 Kommunedelplan folkehelsearbeid Helsefremmende arbeidsplasser Det tradisjonelle HMS-arbeidet i Norge har i stor grad hatt fokus på forebygging og risikovurdering. I det forebyggende perspektivet har det vært fokus på å lete etter kilde til problemer og redusere disse. En helsefremmende arbeidsplass supplerer det forebyggende arbeidet med fokus på helsefremmende faktorer. Det kan være alt fra livsstilsendring hos den enkelte medarbeider til organisatoriske og relasjonelle forhold på arbeidsplassen som bidrar til å skape helsefremmende arbeidsplasser. Stikkord kan være myndiggjøring, tillit, medvirkning og mestring. Arbeidsplasser er på lik linje med barnehager og skoler en svært viktig arena i folkehelsearbeidet. Alle tiltak som bidrar til at voksne i arbeidsfør alder har god helse til å stå i jobb er avgjørende i folkehelsearbeidet der voksenbefolkningen er målgruppe. «Helsefremmende arbeidsplasser» er begynt å bli et begrep på samme måte som «Helsefremmende barnehager» og «Helsefremmende skoler». Folkehelsealliansen i Nordland har «Helsefremmende arbeidsplasser» som 1 av 4 satsingsområder, og arbeider for å fastlegge kriterier for helsefremmende arbeidsplasser i samarbeid med blant annet NAV, KS og Arbeidstilsynet. Rana kommune er den største arbeidsplassen i kommunen og må gå foran som et godt eksempel som «Helsefremmende arbeidsplass». Å gå foran som et godt eksempel vil være en måte å medvirke til andre arbeidsplasser i kommunen blir inspirert til et mer helsefremmende arbeidsliv. Dessuten kan det få en positiv effekt på sykefraværet i Rana kommune som arbeidsplass. Tiltak Rana kommune skal aktivt arbeide for å være en «Helsefremmende arbeidsplass» i samarbeid med aktører i arbeidslivet og NFK Helse- og sosialavdelingen Helse- og sosialavdelingen spiller flere viktige roller i kommunens folkehelsearbeid. Avdelingen har ansvaret for å utvikle det brede og tverretatlige folkehelsearbeidet, ansvaret for å utarbeide og oppdatere løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, gi premisser til andre offentlige organer om ivaretaking av helsehensyn, helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste og helseopplysning, samt ansvaret for å utarbeide og oppdatere kommunedelplan for folkehelsearbeid. Videre har Helse- og sosialavdelingen ansvaret for at kommunen utøver en ansvarlig alkoholpolitikk i tråd med lovgivning og politiske vedtak. I den sammenheng er det viktig at kommunen også har en lokal strategi for å møte utfordringer knyttet til rus. Helse- og sosialavdelingen er også tilsynsmyndighet på fagfeltet miljørettet helsevern, blant annet i barnehager og skoler. Helsesøstertjenesten og jordmortjenesten har en viktig rolle innenfor flere satsingsområder i det brede befolkningsrettede folkehelsearbeidet, så vel som i å avdekke problemer, intervenere tidlig i problemforløp og sørge for iverksetting av tiltak eller henvisning til andre instanser. Nasjonale mål for forebyggende og helsefremmende tjenester rettet mot barn og unge er blant annet at helsestasjonstjenesten skal bli bedre tilpasset nye utfordringer knyttet til psykisk helse og levevaner. Det er også mål i Rana kommune. Det viktigste bidraget vil være å styrke foreldrenes forutsetninger for å ta gode valg på vegne av barn. En offensiv satsing for å styrke foreldrerollen og dermed påvirke foreldrenes levevaner og holdninger gjennom kvalitetssikret foreldreveiledning vil være viktig. Endringsfokusert veiledning og motiverende intervju er metoder for å ta opp problemstillinger på en ikke-konfronterende måte. Frisklivstilbud, med fokus på levevaner og tidlig intervensjon i høyrisikogrupper er også et viktig verktøy for å dempe vekst i bruk av sykehustjenester, særlig hvis man også oppretter tilbud til barn, ungdom og foreldre. Også Helsedirektoratet anbefaler at frisklivssentraler, med vekt på 23 Side41

42 Kommunedelplan folkehelsearbeid endringsfokusert arbeidsmetodikk for å endre livsstil, etableres som en del av kommunenes helsetjenester, eventuelt i interkommunale samarbeid. En regional frisklivsmodell ble utredet i delprosjektet «Forebyggende helsetjenester Regional Helsepark» i På grunn av omstilling og budsjettkutt evner ikke Rana kommune på nåværende tidspunkt å prioritere videreføring av det opprinnelige frisklivstilbudet. Kommunen ønsker da å bruke Frisklivssentralens erfaring og kompetanse for å styrke det tverretatlige folkehelsearbeidet. Med utgangspunkt i identifiserte utfordringer og prioriteringer skissert i denne planen vil det være klokt å dreie innsatsen mot kompetansebygging mot helsefremmende barnehager og skoler. Tiltak Helse- og sosialavdelingen skal drive frem det systematiske folkehelsearbeidet i kommunen, herunder oversiktsarbeid, IK-system for folkehelsearbeid og oppfølging av kommunedelplan folkehelsearbeid. Helsestasjonen skal øke satsingen på befolkningsretta tiltak gjennom foreldreveiledning og fokus på styrking av foreldre sine forutsetninger for å fremme psykisk helse og gode levevaner. Satsingen suppleres med en offensiv innsats på samme tema i høyrisikogrupper. Helse- og sosialavdelingen utreder om frisklivssatsingen kan videreføres, evt. om frisklivskoordinator kan innta en ny rolle - og at frisklivstilbud eventuelt kan innarbeides i andre kommunale helsetjenester Barnehageavdelingen Barnehagene er en av de viktigste arenaene i kommunens samlede folkehelsearbeid. Systematisk samarbeid med skoleavdeling, helsesøstertjeneste og andre tjenester mot barn er en forutsetning i det helhetlige folkehelsearbeidet. Sentrale folkehelsetema i barnehagene er inkludering, mestring, fysisk aktivitet og sunne matvaner, og voksne må gå foran som gode eksempler. I et folkehelseperspektiv er barnehagene også en viktig arena for integrering av innvandrere, språklæring og forberedelse til skolegang. Full barnehagedekning, redusere sosiale forskjeller i barnehagebruk og sørge for at alle barn kan møte til skolestart med tilfredsstillende språkferdigheter er viktig i folkehelsearbeidet. Barnehagene i Rana er kommet langt i arbeidet med å bli «Helsefremmende barnehager». Kriteriesettet for helsefremmende barnehager bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, folkehelseloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler: 1. Barnehagen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø 2. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag 3. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. 4. Barnehagen har tannpuss med i de daglige rutiner Barnehagen skal bidra til gode vaner for tannpuss 5. Barnehagen er tobakksfri Det er ikke tillatt å bruke røyk eller snus i barnehagens åpningstid. 6. Samarbeid mellom barnehage og hjem Barnas fysiske og psykososiale helse er tema på foreldremøter og i foreldresamtaler. 7. Barnehagen samarbeider med andre instanser Det etableres tverrfaglig samarbeid med andre instanser for helhetlig tenkning. 8. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen 24 Side42

43 Kommunedelplan folkehelsearbeid Barnehagene skal ha internkontrollsystem for å sikre at bestemmelser i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler etterleves. Det er viktig at kriterier for «Helsefremmende barnehager» innarbeides som en del av det skriftlige internkontrollsystemet. Tiltak Barnehageavdelingen skal videreføre det målretta helsefremmende arbeidet ved hjelp av selvevalueringsverktøyet knyttet til fagområdet «Den helsefremmende barnehagen». Arbeidet med å være helsefremmende barnehager skal forankres i årsplaner, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Barnehageavdelingen skal revidere internkontrollsystemene for å sikre at bestemmelser i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler etterleves. Kriteriesett for «Helsefremmende barnehager» innarbeides i internkontrollsystemet Skoleavdelingen Skolene har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer og utjevner god læring og god helse, og er en av de viktigste arenaene for folkehelsearbeidet. Det er fortsatt store utfordringer i arbeidet med å redusere helseforskjellene i Norge, og skolene har kanskje det viktigste bidraget til utjevning gjennom integrering/inkludering, læring, mestring og sunne levevaner. Høsten 2013 ble Ungdataundersøkelsen gjennomført blant alle elever på ungdomstrinnet i Rana kommune. Formålet med undersøkelsen var å få bedre kunnskap om ungdoms helse, trivsel og hvordan ungdom i Rana har det både på skole og på fritiden. Resultatene fra Rana viser at ungdomsgenerasjonen i Rana generelt har tette bånd til foreldrene, høy skoletrivsel og få har erfaring med tobakk, rus og kriminalitet. Hovedinntrykk er at Rana stort sett kommer bedre ut resultatmessig sammenlignet med andre kommuner i Nord-Norge og landsgjennomsnittet, og at Rana i stor grad har de samme utfordringene i ungdomsbefolkningen som landet for øvrig. Skolene har gjennom opplæringsloven et bredt mandat, herunder sikre at elevene har et godt psykososialt arbeids- og læringsmiljø gjennom individrettet og systematisk arbeid. Både opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler hjemler krav om et godt fysisk og psykisk arbeids- og læringsmiljø, og pålegger skolene skriftlige internkontrollsystem for å sikre at krav i lov og forskrift etterleves. Helse- og sosialavdelingen har tilsynsansvar på området miljørettet helsevern i skolene, og mener at skolene til nå ikke har gode nok internkontrollsystem for å sikre at bestemmelsene ivaretas. Skoleavdelingen sin overordna «Plan for skole og kvalitetsutvikling » setter kurs og retning for kvalitetsutvikling i alle grunnskolene i Rana og vil være et viktig verktøy i kommunens folkehelsearbeid. Planen gir felles målsetninger innen viktige satsingsområder for alle skolene, herunder godt lederskap, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, god vurderingskultur og et godt fysisk og psykososialt arbeids- og læringsmiljø. Planen vil være med å imøtekomme flere folkehelseutfordringer, blant annet frafall i videregående skole og høy andel med spesialundervisning. I tillegg har Rana kommune inngått et 3-årig regionalt samarbeidsprosjekt for å skape helsefremmende skoler, i regi av Polarsirkelen friluftsråd. Det langsiktige systematiske arbeidet med å få helsefremmende skoler i Rana starter opp ved å ta i bruk evalueringsverktøyet knyttet til fagområdet «Den helsefremmende skolen». Arbeidet med å skape helsefremmende skoler i regionen må også ses i sammenheng med Indre Helgeland Regionråd sin strategiplan. Kriteriesettet for 25 Side43

44 Kommunedelplan folkehelsearbeid «Helsefremmende skoler» bygger på FNs barnekonvensjon, opplæringsloven, folkehelseloven og gjeldende forskrifter for skoler, herunder forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det foreløpige utkastet har følgende kriterier: 1. Skolen arbeider systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø 2. Alle elever er fysisk aktive minst 60 minutter hver dag 3. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges 4. Skolen er tobakk- og rusfri 5. Skolen har skolehelsetjeneste som tilsvarer min. 10 % stilling pr. 60 elever 6. Elever og foresatte medvirker aktivt i skolens prosesser 7. Skolen har helsefremmende undervisning 8. Samarbeid mellom skole og hjem 9. Skolen samarbeider med andre instanser 10. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen Det forutsettes at skolen følger gjeldende lover og forskrifter, og det helsefremmende arbeidet i skolene skal bidra til god helse, trivsel, læring og gode holdninger, samt å motvirke frafall. Tiltak Skoleavdelingen skal delta i prosjektet «Helsefremmende skoler» i regi av Polarsirkelen friluftsråd. SFO deltar på lik linje. Arbeidet med å bli «Helsefremmende skoler» skal forankres i skolenes årsplaner, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Skolene skal etablere/revidere internkontrollsystemene for å sikre at bestemmelser i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler etterleves. Kriteriesett for «Helsefremmende skoler» innarbeides i internkontrollsystemet Kulturavdelingen Sosiale miljøfaktorer kan være vanskelig å måle, men trivsel, møteplasser, kulturtilbud eller sosialt nettverk er eksempler på faktorer som fremmer helse i et samfunn. Et mangfoldig, bredt og rikt kulturliv er med å fremme befolkningens helse. HUNT-undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse, og vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av deltakelse og mestring. Rana kommune har over tid utviklet et kulturtilbud med stort mangfold og variert innhold, både i regi av kommunen, av frivillige og i samspill mellom offentlige og frivillige ressurser. Kulturavdelingen drifter både kulturskole, bibliotek, kino og fritidsavdelingen. Kulturavdelingen sin strategiske plan har som formål at avdelingen skal arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet, idrett og fritidstilbud, i tråd med føringene i kommuneplanen og den nye kulturloven. Oversiktsrapporten viser at både menn og kvinner i Rana mener de har et godt kulturtilbud. Men, andelen som er fornøyd med kulturtilbudet stiger med utdanningsnivået. Resultater fra Ungdataundersøkelsen høsten 2013 kan tyde på at andelen ungdom som deltar i ulike fritidsaktiviteter i Rana er lavere enn landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. 26 Side44

45 Kommunedelplan folkehelsearbeid Mulighetsrommet for kulturavdelingen kan være økt fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud. Mange kultur- og fritidstilbud har høy pris for mange grupper i samfunnet vårt, og ekskluderer dermed muligheten for å delta. Økt lavterskel kulturtilbud generelt og økt kulturtilbud til innvandrergrupper, samt øke oppmerksomheten på sunne levevaner gjennom ulike kulturtilbud kan bidra til reduserte helseforskjeller. Tiltak Kulturavdelingen skal øke fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud. Kulturavdelingen skal øke fokus helsefremmende levevaner i sine tjenester og ulike arrangement, med spesielt fokus på barn, ungdom og utsatte grupper Omsorgsavdelingen Med forventede befolkningsendringene i Rana, er det viktig å gjøre tiltak rettet mot de eldre i kommunen. Tiltak som fremmer helse og vedlikeholder funksjonsnivået vil kunne bidra til å redusere eller utsette behov for tjenester fra omsorgsavdelingen. Folkehelseutfordringer som er identifisert i Rana Kommune viser at kommunen har en høyere andel personer med: psykiske sykdommer, type 2 diabetes samt høyt blodtrykk og kolesterol enn i landet forøvrig. Overvekt er ofte en medvirkende årsak til disse utfordringene. Dette kan skyldes for lavt aktivitetsnivå, uriktig kosthold eller en kombinasjon av disse. Dette er utfordringer som det må fokuseres på gjennom hele livsløpet hos innbyggerne i kommunen. Inaktivitet øker risikoen for utvikling av ulike sykdommer/plager og kan føre til uheldige helsekonsekvenser. Alle bør ha tilbud om fysiske aktiviteter tilpasset egne forutsetninger og behov slik at de får utnyttet egne ressurser. Å sørge for at den enkelte har tilstrekkelig kunnskap om kosthold og ernæring er blant de tiltak som kan bidra til et bedret kosthold. Omsorgsavdelingens utfordring ligger i det å informere og formidle kunnskap om kosthold som kan ha en helsefremmede effekt. Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen har et samarbeidsprosjekt for å prøve ut hverdagsrehabilitering som metode. Dette er eksempel på innovasjon og fornyelse av tjenester i kommunen og er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Omsorgsavdelingen ønsker å prøve ut metoden innenfor et avgrenset område i egen avdeling først. Dette for å få beskrevet effekten og evaluert metoden før videre implementering i øvrige avdelinger. Metoden krever et fokusskifte og en bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett. Brukerne må selv være aktiv i sin egen rehabiliteringsprosess og beskrive hva som er/vil være viktig for dem å mestre. Erfaringer fra bruk av metoden tilsier at det ved å arbeide målrettet kan behovet for varig og omfattende hjelp i mange tilfeller reduseres og behovet for institusjonsplasser utsettes. Omsorgsavdelingen ønsker å tilrettelegge og tilpasse aktivitet for brukerne ut fra individuelle behov. Det er av stor betydning at fokus på aktivitet, ernæring og hverdagsrehabilitering forankres i virksomhetsplan og handlingsplaner i avdelingene, samt at behov for nødvendig kompetanseheving framkommer i kompetanseplan. Tiltak Omsorgsavdelingen skal prøve ut hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode i tråd med politisk vedtak. 27 Side45

46 Kommunedelplan folkehelsearbeid Teknisk avdeling Teknisk avdeling har flere roller inn mot kommunens samlede folkehelsearbeid, for eksempel tilretteleggerrolle for møteplasser, universell utforming, økt fysisk aktivitetsnivå, samarbeid med frivillig sektor og planarbeid. En av de identifiserte hovedutfordringene i oversiktsdokumentet peker på at folkehelseperspektivet er lite synlig i kommunens planverk. Teknisk avdeling som har ansvaret for en stor del av kommunens planarbeid vil spille en viktig rolle for å møte denne utfordringen. I et planperspektiv vil tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og friluftsliv ved at det avsettes tilstrekkelige arealer til aktivitet og rekreasjon, herunder turløyper, områder for friluftsliv, grønne lunger og idrettsanlegg være viktig. Videre er tilrettelegging for økt aktiv transport med trygge gang- og sykkelforbindelser mellom boliger, skoler og arbeidsplasser viktig. Også når det gjelder psykisk helse er fysisk planlegging sentralt. Kommunen må sikre at det avsettes arealer til uformelle møteplasser både i kommunale planer og i private planer og prosjekter. Ansvar for å ivareta plikt til universell utforming er av stor betydning fordi deltakelse, mestring og inkludering er helsefremmende faktorer for alle enkeltmennesker. Bygninger, anlegg og uteområder må utformes slik at de ikke utestenger personer med nedsatt funksjonsevne. Det må være selvsagt at representanter for brukere og organisasjoner for funksjonshemmede er med i planleggingen fra starten av når kommunen selv er byggherre. I et planperspektiv er det også av stor betydning at fagkompetanse innen miljørettet helsevern involveres i planer og saker der dette er hensiktsmessig. Teknisk avdeling har utarbeidet kommunedelplan for idrett og friluftsliv Planen har som mål å legge til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelse for innbyggerne, og skal sikre mest mulig effektiv og målrettet kommunal ressursbruk. Planen er tverrsektoriell og omhandler Rana kommunes samlede aktivitet innenfor området fysisk aktivitet og naturopplevelse, herunder skoleplasser og barnehageområder, spillemiddelprioritering av idretts- og nærmiljøanlegg, idrettsaktivitet og friluftsliv. Ansvaret for gjennomføring av de fleste tiltak, samt oppfølging av planen er lagt til teknisk avdeling. Ved gjennomføring av tiltak prioriteres barn og unge ved å bedre uteområdene ved skoler og barnehager, utarbeide digitale orienteringskart i alle skoler, prioritere oppkjøring av skiløyper nær skoler og boligområder, og påvirke til et sunnere kosthold ved idrettsarrangement og på idrettsarenaer (spesielt der kommunen gir tilskudd). Videreutvikling av samarbeid med aktører som NAV, Moheia bad og Polarsirkelen friluftsråd for å skape lavterskeltilbud prioriteres. Mulighetsrommet for teknisk avdeling vil være videreføring av folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan for idrett og friluftsliv og realisering av Plan for sammenhengende sykkelvegnett. Videre arbeide for en tydeligere synliggjøring av folkehelseperspektivet i plansystemet, samt forbedre rutiner for å innhente helsekompetanse i saker og planer der dette er av betydning. Det vil også være viktig å tydeliggjøre i partnerskapsavtaler/samarbeidsavtaler med lag og foreninger at kommunen vektlegger deltakelse, medvirkning og sosial inkludering, og at kommunen ønsker et helsefremmende serveringstilbud på idrettsarrangement. Tiltak Teknisk avdeling skal tydeliggjøre kommunens helsefremmende arbeid ved å sette folkehelserelaterte kriterier i samarbeidsavtaler med ulike lag/organisasjoner (for eksempel bred rekruttering, inkludering, helsefremmende servering) Teknisk avdeling skal videreføre samarbeid med frivillig sektor, samt videreføre innsatsen med å tilrettelegge for fysisk aktivitet, friluftsliv og aktiv transport i samsvar med gjeldende planer. 28 Side46

47 8. Oppsummering folkehelsetiltak Kommunedelplan folkehelsearbeid Dette kapittelet oppsummerer folkehelsetiltak i planperioden. I tillegg er det foretatt en vurdering av effekter/gevinster av mange tiltakene for å synliggjøre hvordan kommunen imøtekommer folkehelseutfordringer. Noen tiltak vil gjelde kommunen som sådan, mens noen tiltak vil være de ulike avdelingenes ansvar. Noen tiltak kan ha effekt på flere områder og vil imøtekomme flere utfordringer på ulike nivå. I tillegg er tidspunkt for gjennomføring tatt med på de fleste tiltak. Tiltak Effekt/gevinst Ansvarlig Tidspunkt Starte opp det løpende oversiktsarbeidet; oppdatering og kvalitetssikring av opplysninger og data i oversiktsdokumentet, herunder ulykkesstatistikk. Sikre god styring med folkehelsearbeidet. Folkehelsekoordinator 2014 Utarbeide en samlet, skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år, som grunnlag for arbeid med planstrategien. Sikre at folkehelseperspektiv ivaretas i kommunens planarbeid. Folkehelsekoordinator Første gang 2015 Kommunen skal utarbeide internkontrollsystem etter folkehelselovens 4, 5, 6 og 7, herunder skriftlige rutiner som sikrer at kommunen har løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt rutiner som sikrer justering/vurdering av strategier og tiltak. Bidra til å sikre tilstrekkelig styring med det langsiktige folkehelsearbeidet H/O-avdeling 2014 Kommunen skal bruke oversiktsdokumentet aktivt i all planlegging alt fra planstrategi, kommuneplaner, kommunedelplaner og økonomiplan til budsjett og virksomhetsplaner. Sikre forankring av folkehelsearbeid og at folkehelsearbeid følges opp. Alle avdelinger Hele planperioden Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Mål og strategier må være i tråd med kommunens satsingsområder i folkehelsearbeidet og innarbeides i avdelingenes gjeldende internkontrollsystem. Sikre tverrsektorielt ansvar og oppfølging av folkehelsearbeidet. Sikre systematikk og langsiktighet i folkehelsearbeidet. Alle avdelinger Hele planperioden 29 Side47

48 Kommunedelplan folkehelsearbeid Folkehelsekoordinator skal medvirke i planprosesser i større grad. Sikre at folkehelseperspektivet i større grad implementeres i kommunens plansystem Alle avdelinger Hele planperioden Status for folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan for folkehelsearbeid skal rapporteres jevnlig i kommunestyre, politiske utvalg og kommunale råd. Ungdomsrådet vektlegges særlig. Forankring, økt kunnskap og forståelse i politisk ledelse Styringsgruppe Hele planperioden Folkehelse skal være tema på politikeropplæring. Økt forståelse for et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Hvert 4. år Kompetansebehov i kommunens avdelinger skal kartlegges i samsvar med roller, mål og strategier i kommunens folkehelsearbeid. Kompetansebygging i organisasjonen skal skje i samarbeid med RKK. Sikre nødvendig kompetanse Hele kommunen Kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune skal gjøres allment tilgjengelig for befolkningen, og kommunen skal bidra til at informasjon overføres til frivillig sektor og næringsliv. Kommunen medvirker til at helsemessige hensyn ivaretas av andre sektorer og virksomheter Folkehelsekoordinator Årlig Rana kommune skal starte opp et arbeid for å systematisere samarbeid med frivillig sektor, herunder vurdere å ansette en frivillighetskoordinator Bedre tilrettelegging for samarbeid med frivillig sektor vil bidra til en fortsatt aktiv frivillig sektor. Styringsgruppe Rana kommune skal være pådriver for at næringslivets arbeidsplasser blir en sentral arena i folkehelsearbeidet. Bidra til at voksenbefolkningen i arbeidsfør alder har god helse. Folkehelsekoordinator Rana kommune skal fremme sunne levevaner i all tjenesteyting og møtevirksomhet Synliggjøre og fremme gode levevaner i befolkningen. Hele kommunen Hele planperioden Rana kommune skal aktivt arbeide for å være en «Helsefremmende arbeidsplass» i samarbeid med aktører i arbeidslivet og NFK.. Rana kommune går foran som et godt eksempel for arbeidsplasser i kommunen. Hele kommunen Hele planperioden 30 Side48

49 Kommunedelplan folkehelsearbeid Tiltak Effekt/gevinst Tidspunkt Helse- og sosialavdelingen Helse- og sosialavdelingen skal drive frem det systematiske folkehelsearbeidet i kommunen, herunder oversiktsarbeid, IK-system for folkehelsearbeid og oppfølging av kommunedelplan folkehelsearbeid. Sikre at folkehelsearbeidet ivaretas etter folkehelselovens bestemmelser Hele planperioden Helsestasjonen skal øke satsingen på befolkningsretta tiltak gjennom foreldreveiledning og fokus på styrking av foreldre sine forutsetninger for å fremme psykisk helse og gode levevaner. Satsingen suppleres med en offensiv innsats på samme tema i høyrisikogrupper. Generelt økte muligheter for å nå mål om reduserte forskjeller i levevaner og helse i kommunens befolkning Helse- og sosialavdelingen utreder om frisklivssatsingen kan videreføres, evt. om frisklivskoordinator kan innta en ny rolle - og at frisklivstilbud eventuelt kan innarbeides i andre kommunale helsetjenester. Barnehageavdeling Barnehageavdelingen skal videreføre det målretta helsefremmende arbeidet ved hjelp av selvevalueringsverktøyet knyttet til fagområdet «Den helsefremmende barnehagen». Forebygge uhelse i voksenbefolkningen, herunder reduserte sosiale helseforskjeller Hele planperioden Arbeidet med å være helsefremmende barnehager skal forankres i årsplaner, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Barnehageavdelingen skal revidere internkontrollsystemene for å sikre at bestemmelser i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler etterleves. Kriteriesett for «Helsefremmende barnehager» innarbeides i internkontrollsystemet. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade Skoleavdeling Skoleavdelingen skal delta i prosjektet «Helsefremmende skoler» i regi av Polarsirkelen friluftsråd. SFO deltar på lik linje. Arbeidet med å bli «Helsefremmende skoler» skal forankres i skolenes årsplaner, øvrige styringsdokumenter og arbeidsmåter. Skolene skal etablere/revidere internkontrollsystemene for å sikre at bestemmelser i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler etterleves. Kriteriesett for «Helsefremmende skoler» innarbeides i internkontrollsystemet. God kvalitet i grunnskolen vil bidra til bedre læringsmiljø, redusert frafall i videregående skole, lavere andel som har behov for spesialundervisning og økt trivsel i skolen. God kvalitet og helsefremmende arbeid i skolen vil fremme helse og bidra til reduserte helseforskjeller i Ranas befolkning Side49

50 Kommunedelplan folkehelsearbeid Kulturavdelingen Kulturavdelingen skal øke fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud. Kulturavdelingen skal øke fokus helsefremmende levevaner i sine tjenester og ulike arrangement, med spesielt fokus på barn, ungdom og utsatte grupper. Bidrar til å redusere helseforskjeller Hele planperioden Omsorgsavdelingen Omsorgsavdelingen skal prøve ut hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode i tråd med politisk vedtak. Teknisk avdeling Teknisk avdeling skal tydeliggjøre kommunens helsefremmende arbeid ved å sette folkehelserelaterte kriterier i samarbeidsavtaler med ulike lag/organisasjoner (for eksempel bred rekruttering, inkludering, helsefremmende servering). Teknisk avdeling skal videreføre samarbeid med frivillig sektor, samt videreføre innsatsen med å tilrettelegge for fysisk aktivitet, friluftsliv og aktiv transport i samsvar med gjeldende planer. Brukere av omsorgstjenester opplever økt deltakelse, mestring av daglige oppgaver og dermed økt livskvalitet. Bidrar til sosial inkludering og sunnere levevaner. Bidrar til økt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen 32 Side50

51 9. Oppfølging av planen Kommunedelplan folkehelsearbeid Iverksetting av tiltak og gjennomføring av planen er hele kommunens ansvar. Kommunens arbeid etter folkehelseloven og tiltak/prioriteringer i kommunedelplan for folkehelsearbeid følges opp av folkehelsekoordinator og styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og rapporteres jevnlig til politisk ledelse. Systematikken i Rana kommune sitt folkehelsearbeid er som følger: Forberede Kommunen har kunnskap om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Kommunen peker ut hovedutfordringer som skal prioriteres å ta tak i først. Planlegge Kommunedelplan for folkehelsearbeid beskriver hvordan kommunen samlet organiserer og utøver folkehelsearbeidet, hvordan kommunen prioriterer og hvordan kommunen samlet møter hovedutfordringene og etterlever bestemmelser i folkehelseloven. Utføre Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i virksomhetsplaner, og rapportere om måloppnåelse i årsmelding. Mål og strategier, som må være i tråd med kommunens satsingsområder i folkehelsearbeidet innarbeides i avdelingenes gjeldende internkontrollsystem. Evaluere Kommunens løpende oversiktsarbeid er grunnlag for å vurdere behov for og eventuelt iverksette justeringer av eksisterende mål, strategier og planer, eller vurdere behov for og eventuelt iverksette snarlige tiltak. 33 Side51

52 Arkiv: 124 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kåre Nordnes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Rana kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 7/ Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Rana kommune. Rådmannen i Rana 17. februar Saksopplysninger Bakgrunn. 1. Sterke statlige føringer i planarbeidet. Arbeidet med den kommunale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner har hatt statlige handlingsplaner som det viktigste grunnlag og da spesielt den statlige handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (justis- og beredskapsdepartementet) samt strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet). Disse planene må ses i sammenheng og der er i disse to planene i alt listet opp 87 tiltakspunkter som det på ulike måter skal arbeides med i virketiden for planene. Mange av disse punktene angår i stor utstrekning det kommunale ansvar og også det ansvar andre statlige instanser har lokalt. Det er en stor oppgave å være seg bevisst hvilke forventninger som legges på i særdeleshet det kommunale nivå og den kommunale handlingsplanen har derfor fått et sterkt preg av følge opp disse forventningene og velge ut de som i særlig grad vil stille krav til kommunens tjenester i perioden fram mot En kommunal handlingsplan for arbeidet mot vold i nære relasjoner har vært etterlyst i kommunestyret i Rana og enkelte vil nok mene at en slik plan burde foreligget før. På den annen side så har det vært svært nyttig og kunne basere kommunens planarbeid på de ovennevnte dokumenter som først forelå i Der har vært statlige handlingsplaner mot vold i nære relasjoner før, bl.a en for perioden , men det er først med de to siste planene man så inngående omtaler forventningene til de kommunale og andre lokalt forankrede tjenester. Sånn sett har det vært fornuftig å arbeide med den kommunale planen nå. Side52

53 2. Prosjektgruppe og arbeidsform I arbeidet for å få på plass en handlingsplan mot vold i nære relasjoner har det vært nedsatt en prosjektgruppe med følgende deltakelse: Ann Marit Tverå, fagsjef i barn og familieavdelingen, Silja Trones, leder i helsesøstertjenesten, Inger Ritha Olsen, leder i barnevernet, Bodil Karlsen, leder av krisesenteret, Tanja Sandvik, inspektør ved Lyngheim barneskole, Ingeborg Johansen, spesialpedagog barnehagene, Roar Aasland, SLT-koordinator, Reidun Breirem, familievoldskoordinator ved Mo Politistasjon. Svein Kolstad, rådgiver hos helse og sosialsjefen har vært gruppens prosjektleder. Der har vært holdt 4 møter i prosjektgruppen i perioden fra slutten av september 2013 til utgangen av året, og der er også gjennomført en type høringskonferanse den der det møtte personer fra politi, hjelpeapparat og skole/barnehage. Det er ikke lagt opp til noen annen form for høring. Det skal også framheves at det regionale ressurssenter (Tromsø) om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved sin medarbeider Marianne Ryeng har bidratt med nyttig og løpende veiledning i planarbeidet. 3. Planens omtale av deltjenestenes rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Noen deltjenester for barn og unge og deres familier og det ansvar disse tjenestene har for å forebygge, avdekke og bistå til at hjelp gis er beskrevet i planen. Mange deltjenester er ikke omtalt selv om de har viktige oppgaver også når det gjelder vold i nære relasjoner. Gjennomgangen av hvordan tjenestene hver på sin måte ivaretar sitt ansvar på dette området gir et gjennomgående positivt inntrykk. Ansatte ønsker å bli mer bevisst, arbeide på gode måter og er villige til å delta i opplæring og veiledning for å øke kompetansen også når det gjelder vold i nære relasjoner. Samarbeidsordninger som fins, som sltsamarbeidet mellom kommune og politi og de tverrfaglige team i skolene, har vært virksomme i en årrekke og fungerer gjennomgående godt. Dette erfaringsgrunnlaget utgjør nok grunnen til at det i diskusjonene i plangruppen har vært lite forslag til at den praksis som er i tjenestene eller det samarbeid som er etablert burde vært radikalt forandret. Fagutvikling, økt bevisstgjøring og gode hjelpemidler og verktøy når behovet er der er det som etterspørres. 4. Handlingsplanen på Rana Kommunes hjemmeside. Kommunens handlingsplan (utkastet) er lagt inn på kommunens hjemmeside. I tillegg vil man der finne en statlig veileder for kommunale handlingsplaner. Foruten å gi veiledning er den statlige veilederen en kunnskapsbase om vold i nære relasjoner med lenker til en rekke sentrale dokument, deriblant en eksempelsamling på kommunale planer. Der er også lagt ut en håndbok for helsepersonell i saker der det er mistanke om fysisk barnemishandling. Selv om denne er laget spesielt for helsepersonell vil andre som arbeider profesjonelt med barn ha nytte av håndboken. Side 2 av 3 Side53

54 5. Økonomi og administrative konsekvenser. Handlingsplanen vil ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser. Der er ingen forslag til organisatoriske tilpasninger i planen og de forventninger som stilles til tjenestene framgår av planen selv. Det vil påhvile koordinator for planarbeidets oppfølging et særlig ansvar. Vedlegg: 1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Side 3 av 3 Side54

55 RANA KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER UTKAST. BEHANDLES AV KOMMUNESTYRET VÅR Side55

56 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Innhold 1 Innledning Handlingsplaner som samordningsverktøy. Koordinator for planens oppfølging Målformuleringer Hva er vold. Definisjoner Omfang av vold i nære relasjoner Nasjonal statistikk Lokal statistikk Eksisterende tjenester Rana Kommune Samarbeidsordninger Barn og familieavdelingen Helsesøstertjenesten Familiesenteret Barnevernet Krisesenteret Kommunens legevakt Fastlegene Skoler og barnehager Regional familieverntjeneste Spesialisthelsetjenesten Barn og ungdomspsykiatrien Sykehusmottaket Politiet Hjelpetelefoner Alarmtelefon for barn og unge Vern for eldre nasjonal kontakttelefon Arbeidsform ved utforming av planen Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Bedre føre var. Forebygging og synliggjøring Trygghet til å handle. Om kunnskap og kompetanse Alle skal nås. Om hjelpe- og behandlingstilbudet Sammen blir vi bedre. Samordning og samarbeid Side56