MØTEINNKALLING SAKSLISTE SØKNAD OM MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLANEN HAMN I SENJA RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE

Transkript

1 I Berg kommune Gi MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/17 17/172 TILSYNSANSVAR BARNEVERN 11/17 15/670 SØKNAD OM MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLANEN HAMN I SENJA 12/17 17/121 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR /1 7 13/821 RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE 14/17 17/184 KOMMUNALT UTDANNINGSSTIPEND - ØKONOMI 15/17 16/73 1 RETNINGSLINJER FOR TILDELING/SALG A V KOMMUNALE BOLIGTOMTER - ENDRING

2 16/17 17/211 MIDT TROMS PAKKEN -SAMFERDSEL 17/ LOVLIGHETSKLAGE P Å SAKSBEHANDLING I BERG KOMMUNESTYRE - KOPI AV BREV TIL FYLKESMANNEN I TROMS 18/17 17/2 19 ETT Å RS ENGASJEMENT FOR PLANLEGGER 19/17 17/220 TURISTVERT SOMMEREN /17 16/530 HØRING AV SØKNAD FRA AKV AF ARM AS, BERGSBOTN OM DRIFTSKONSESJON FOR MASSEUTTAK - UTTALELSE Skaland, Roar Åge Jakobsen ordfører

3 &,_ o3 17 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møtested: Rådhuset i Berg kommune Møtedato: Varighet: Møteleder: Sekretær: Morten Eriksen Bj ørn-harald Christensen Fast e medl emmer Personlige varamedlemmer Morten Eriksen Werner Enoksen Ann Marit Skogstad Knut Ole Rabbmo Henriette Nergård Bård Lysberg Wivi Jakobsen Margrethe Gundersen Kj ell Jensen Unni Lorentzen Esaiassen Fra utvalget møtte: Morten Eriksen Ann Marit Skogstad Knut Ole Rabbmo Fast medlem Fast medlem Fast medlem Medlem Werner Enoksen hadde meldt forfall, og varamedlem var forhindret fra å møte. Medlem Henriette Nergård hadde meldt forfall, og varamedlem Unni Lorentzen Esaiassen var innkalt, men møtte ikke. Fra politisk ledelse møtte: Fra administrasjonen møtte: Fra KomRev NORD IKS møtte: Fra K-Sekret ariat et IKS møtte: Daglig leder Bjørn-Harald Christensen

4 2 Merknader til innkalling og sakliste: Innkallingen og sakliste enstemmig godkjent Behandlede saker: SAKLISTE aknr Tittel U. off. 01/17 Godkjenning av protokollen fra møte /17 Rapportering fra revisor- orientering status i revisjonsarbeidet for Berg kommune 03/17 Vurdering av uavhengighet - oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor 04/17 Oppfølging forvaltningsrevisjonsrapport Ressursbruk og kvalitet i pleieog omsorgstjenestene 05/17 Kontrollutvalgets årsrapport for /17 Kontrollutvalgets årsplan for /17 Gj ennomgang av formannskapssaker 08/17 Referatsaker

5 3 Sak 01/17 GODKJENNING A V PROTOKOLLEN FRA MØTE Innstilling: Protokollen fra møte godkjennes. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen fra møte godkjennes. Sak 02/17 RAPPORTERING FRA REVISOR - ORIENTERING STATU S I REVISJONSARBEIDET BERG KOMMUNE Innstilling: Kontrollutvalget tar revisjonens redegjørelse til orientering. Behandling: I møtet ble det referert fra e-post av til kontrollutvalget fra revisor, og hvor revisor redegjorde for revisj onsarbeidet så langt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar revisjonens redegjørelse til orientering. Sak 03/17 VURDERING AV UAVH ENGIGH ET FORV AL TNINGSREVISOR OPPDRAGSANSVARLIG Innstilling: Kontrollutvalget tar oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Knut Teppan Vik vurdering av egen uavhengighet til etterretning. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

6 4 Vedtak: Kontrollutvalget tar oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Knut Teppan Vik vurdering av egen uavhengighet til etterretning. Sak 04/17 OPPFØLGING FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Innstilling: Kontrollutvalget råt kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldingen fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldingen fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Utskrift av saksprotokoll (iht. KL 77 nr. 6) sendt pr. e-post til: Rådmannen i Berg kommune Utskrift av saksprotokoll og saksframlegg sendt pr. e-post til: Ordføreren i Berg kommune

7 5 Sak 05/17 KONTROLLUTVALGETS Å RSRAPPORT FOR 2016 Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret å fatte slikt v e d t a k: Kontrollutvalgets årsrapportfor 2016 tas til orientering. Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget rår kommunestyret å fatte slikt v e d t a k: Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 tas til orientering.. Utskrift av saksprotokoll sendt elektronisk til: Berg kommune v/rådmannen Sak 06/17 KONTROLLUTVALGETS Å RSPLAN FOR 2017 Innstilling: Behandling: Felles forslag til vedtak: Utkast til årsplanfor 2017 legges til grunnfor utvalgets arbeid Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Utkast til årsplan for 2017 legges til grunn for utvalgets arbeid Sak 07/17 GJENNOMGANG AV FORMANNSKAPSSAKER Innstilling: Gj ennomgangen tas til orientering.

8 6 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Gjennomgangen tas til orientering. Sak 08/17 REFERATSAKER Innstilling: Referatsakene tas til orientering. Behandling: Referert: A. OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER - kommunestyrets vedtak i sak 63/16 Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering.

9 Sak 10/17 KST-Sak 10/17 TILSYNSANSVAR BAR NEVER N Saksbehandler: J orid Meyer Arkivsaksnr.: 17/172 Arkiv: F40 Saksnr.: Ut valg 1 0/1 7 Kommunestyret Møtedato Innst illing: 1. Berg kommunestyre vedtar at kommunens ansvar for tilsyn i fosterhjem, jf lov om barneverntjenester 4-22 og forskrift om fosterhjem 8 og 9 legges til barneverntjenesten gjennom endring i kommunens delegasjonsreglement. 2. Berg kommunestyre vedtar at Lenvik som vertskommune inngår avtaler på vegne av omsorgskommunene og tilsynskommunene og at vertskommunen fakturerer omsorgskommunen med kr per tilsynsbesøk. Beløpet inkluderer godtgjørelse til for/etterarbeid, gjennomføring av tilsynsbesøk, rapportskriving, kostnader til kjøring eller aktiviteter med barnet og administrative kostnader. I sistnevnte inngår opplæring, kurs samt årlige fagdager. Fakturering gjelder uavhengig om barnet bor i en av samarbeidskommunene eller i annen kommune. 3. Tilsvarende utgiftstak vil gjelde for inngåelse av avtaler mellom lenvik interkommunale kommuner som omsorgskommune og andre fosterhjemskommuner. Skaland, Tore-Jan Gjerpe rådmalul Side 3 av22

10 Sak 10/17 Vedlegg: Barnevernloven Forskrift for fosterhjem 8 og 9 Rundskriv Q-1/2014 Merknader til forskrift om fosterhjem 8 og 9- tilsyn med barn i fosterhjem. Avtale vedr dekning av økonomiske utgifter til tilsyn med følgeskriv Andre dokumenter (ikke vedlagt) Veileder fra Bufdir- tilsyn med barn i fosterhjem Kort sammendrag: Barnevernlovens regler i 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem ble endret med virkning fra 1.februar Lovendringen innebærer at plikten til å føre tilsyn med barn i fosterhjem legges til kommunen og ikke spesifikt til barneverntjenesten slik som tidligere. Lovendringen gir kommunen stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem skal organiseres i kommunen så lenge tilsynet blir utført på en forsvarlig måte og at de som skal utføre tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Alle kommunene tilknytta barnevernsamarbeidet i Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken har til nå opprettholdt tidligere organisering av ansvaret for tilsyn i fosterhjem- dvs at barneverntjenesten har ansvaret for at kommunen oppfyller de lovpålagte oppgavene knyttet ti tilsyn av barn i fosterhjem. Dette har vært i felles forståelse mellom kommunene- jfr møter mellom rådmannen i kommunene og barnevernleder. Rådmannen vurderer imidlertid at avgjørelse om organisering av tilsynsansvaret for barn i fosterhjem er av prinsipiell karakter som må forankres i politisk vedtak slik at kravet til tydelig forankring i kommunens delegasjonsreglement ivaretas. Saksopplysninger: Lovendringen i 2014 åpner for at kommunene i større grad kunne organisere ansvaret for tilsynet slik den enkelte kommune vurderte som hensiktsmessig. Det må imidlertid klart framkomme av kommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. I utgangspunktet åpner lovendringen for at ansvaret kan legges slik det har vært før lovendringen, dvs barneverntjenesten, alternativt til for eksempel helse og omsorgstjeneste, ansette egne personer som har ansvaret eller inngå avtale med ekstern aktør. Kommunens plikt til å føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem gjelder fra barnet er plassert og frem til barnet fyller 18 år. Endring i lov og forskrift innebærer ikke en endring i ansvarsfordelingen mellom kommunene der fosterhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) og den kommunen som har omsorgen for barnet (omsorgskommunen) Det er fortsatt slik at fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynet, mens omsorgskommunen har ansvar for oppfølging av det enkelte barnet. (med mindre det er gjort avtale om noe annet) Omsorgskommunen har finansieringsansvaret for både oppfølging av fosterhjemmet og tilsynet med barnet. Fosterhjemskommunens utgifter til tilsynet kan således søkes refundert fra omsorgskommunen. Alternativt kan det inngås en avtale om at fosterhjemskommunen sørger for at det oppnevnes tilsynsperson mens oppdragsavtaler inngås mellom oppdragstaker og omsorgskommunen (Denne ordningen har vært praktisert til nå) Den ordningen som har vært praktisert til nå har bydd på flere utfordringer, blant annet da de ulike kommunene har hatt ulike avlønningsordninger- noen med fastpris, noen med avtale om timelønn og rammer for timetall ved utførelse av oppdrag. Side 4 av 22

11 Sak 10/17 Dette har vært en ordning som har vært vanskelig for kommunene å administrere og det har medført at svært mange kommuner er gått over til en ordning hvor de som fosterhjemskommune organiserer/formaliserer sitt tilsynsansvar ved å skrive avtale med omsorgskommunene og så fakturer disse ut fra antall oppdrag inkl administrasjonskostnader. Stykkprisen som faktureres skal dekke tilsynspersonens for/etterarbeid, tilsynsbesøk og kjøring. I tillegg skal administrative kostnader som fosterhjemskommunen har i forhold til at de påtar seg et utvidet ansvar knyttet til oppdragsavtaler, avlønning, opplæring osv. Berg kommune har per tilsynsansvaret for 5 barn og omsorgsansvaret for 4 barn. To av barn under omsorg bor i Lenvik. Vurdering: Fosterhjemskommunens ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem supplerer barneverntjenestens (omsorgskommunens) egen kontroll og oppfølging av barnets situasjon i fosterhjem. Tilsynet har som oppgave å sikre at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at forutsetningene som ble lagt til grunn ved plassering følges opp. Det framkommer av fostkrift om tilsyn i fosterhjem krav til den som oppnevnes som tilsynsperson for barn. Hensynet til legitimitet og troverdighet ved at tilsynspersonen skal ha en uavhengig rolle i forhold til både barneverntjenesten og fosterhjemmet står sterkt, i tillegg til tilsynspersonens egnethet, ønske om kontinuitet og stabilitet i tilsynsordningen, krav om politiattest, taushetsplikt mv. Kommunen har en plikt ihht forskrift om tilsyn i fosterhjem å sørge for at den personen som skal utføre tilsyn får nødvendig opplæring og veiledning slik at den som utfører tilsynet har tilstrekkelige forutsetninger for å utøve oppdraget. Tilsynspersonen bør ha system- og rolleforståelse kombinert med kunnskap om barn, kunnskap om barns rettigheter, evne til å snakke med barn i en krevende og utsatt livssituasjon og kunnskap om omsorgssvikt. Hva som i hvert tilfelle anses som å være nødvendig opplæring og veiledning vil variere ut fra individuelle forutsetninger og behov. Alle tilsynspersoner bør som et minimum ha en grunnleggende opplæring om tilsynsfunksjonen, kunnskap om omsorgssvikt, samtale med barn og rapportskriving. Det framkommer av proposisjonen til lovendring at formålet med lovendringen er å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et med profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar. Ved vurdering av organiseringen av det kommunale tilsynsansvaret for barn i fosterhjem og kravet til at tilsynsansvaret skal legges til en bestemt instans har rådmannen vektlagt følgende forhold: Organiseringen av tilsynsansvaret bør være likt i de fire kommunene i barnevernssamarbeidet. (Lenvik, Berg, Tranøy og Torsken) Organisering av tilsynsansvaret skal ivareta krav til behandling av personopplysninger. Organisering av tilsynsansvaret skal være faglig forsvarlig, herunder organiseres til en instans som har tilstrekkelig fagkunnskap for å utøve en slik oppgave. Organisering av ansvaret skal ivaretas innenfor økonomiske rammer. Side 5 av 22

12 Sak 10/17 Rådmannen vil innstille på at kommunens ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem fortsatt ivaretas av den kommunale barneverntjenesten, men da organisert og finansiert gjennom at Lenvik som vertskommune for samarbeidet administrerer og inngår avtaler med omsorgskommunene. Barneverntjenesten har allerede i dag denne oppgaven, hvilket tilsier at man har - og benytter nødvendige fagsystemer for registrering av personopplysninger, fagkunnskap og ressurser vurderes å være ivaretatt. Rådmannen ser at det å legge kommunens ansvar for tilsyn i fosterhjem til en annen instans ville muligens bidratt til å styrke tilsynets legitimitet, men vurderer samtidig at tjenestens og kommunenes (samarbeidet) tilsier at tilsynet kan gjennomføres med tilstrekkelig uavhengighet til både barneverntjenesten og fosterhjem. Rådmannen har i tillegg til å vurdere organisering av kommunens ansvar for tilsyn i fosterhjem også sett på en del praktiske forhold rundt utøvelse av tilsyn i fosterhjem. Kommunene har hatt avvik tilknyttet tilsyn i fosterhjem. En av årsakene til avvikene er utfordringer i forhold til å rekruttere tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt en del byråkrati i samarbeidet mellom fosterhjemskommunen og omsorgskommunen. Det er omsorgskommunen som skal tilskrive fosterhjemskommunen og anmode om oppnevning av tilsynsperson når et barn er fosterhjemsplassert. Her kan det i noen tilfeller gå noe tid før en slik anmodning ankommer fosterhjemskommunen. Fosterhjemskommunen skal ved anmodning finne egnet tilsynsperson. I noen tilfeller forespør men allerede engasjerte tilsynspersoner mens i andre tilfeller må man ut å rekruttere nye. Det skal videre etter dette avklares med omsorgskommunen ift finansiering. Herunder avtale hvilken kommune som skal ha ansvaret for inngåelse av avtaler, avlønning og annet. Deretter skal tilsynspersonen få tilstrekkelig opplæring og kunnskap tilknyttet sitt oppdrag til det enkelte barnet, før tilsynspersonen presenteres for fosterhjemmet og barnet. Etter dette kan oppdrag igangsettes. Tiden fra anmodning om oppnevning av tilsynsperson til denne er i gang med sitt oppdrag har i mange tilfeller tatt lang tid mens rapporteringene til fylkesmannen tar utgangspunkt fra barnet er plassert, og da med utgangspunkt i fire besøk per år fra plasseringsdato. Side 6 av 22

13 Sak 10/17 Lenvik kommunestyre behandlet denne saken , sak 141/16 og fattet følgende vedtak: 1. Lenvik kommunestyre vedtar at kommunens ansvar for tilsyn i fosterhjem, jf. Lov om barneverntjenester 4-22 og forskrift om fosterhjem 8 og 9 legges til barneverntjenesten. 2. Lenvik kommunestyre vedtar at Lenvik som fosterhjemskommune fakturerer omsorgskommunen med kr pr. tilsynsbesøk. Beløpet inkluderer godtgjørelse til for/etterarbeid, gjennomføring av tilsynsbesøk, rapportskriving, eventuelle utgifter til kjøring eller aktiviteter med barnet og administrative kostnader. Tilsvarende utgiftstak vil gjelde for inngåelse av avtaler mellom Lenvik som omsorgskommune og andre fosterhjemskommuner. Skaland, Inger Slettum Olsen Virksomhetsleder barnevern Side 7 av 22

14 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Q-1/2014 Vår ref 13/3326 Dato MERKNA DER TIL FORSKRIF T OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - BARN I FOSTERHJEM TILSYN MED 1. INNLEDNING Bamevemlovens i;egler i 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er endret med virkning fra I. februar Barnevernloven 4-22 fjerde, femte og sjette ledd lyder slik etter endringen: Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvar fo r godkjenning og tilsyn av hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å fø re kontroll med at barnet får fo rsvarlig omsorg i fosterhjemmet 0 g at de fo rutsetninger som ble lagt til grunn fo r plasseringen blir fal gt opp. Kommunen skal sørge fo r at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. I Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven fremgår at formålet med lovendringen er å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar. Regelverket for tilsyn må sikre at det både blir ført tilsyn med det enkelte barn og at dette kan skje innenfor stab i le og forutsigbare rammer. Kvaliteten på tilsynet må videre være forsvarlig. Lovendringen innebærer at plikten til å føre tilsyn legges til kommunen og ikke til barneverntjenesten, slik som til tidligere. Kommunen får ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og er gitt et helhetlig ansvar for Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: postmottak@bld.dep.no

15 planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført på en forsvarlig måte og har videre ansvar for at de som skal utøve tilsynet, gis nødvendig opplæring og veiledning. Lovendringen gir samtidig kommunen stor administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet med ham i fosterhjem skal organiseres i kommunen. Videre gis kommunen økt frihet til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne. Det stilles ikke lenger krav til at det skal oppnevnes en bestemt tilsynsfører for det enkelte barnet. I Prop. 106 L ( ) presiseres det samtidig at det ikke er noe i veien for at kommunen velger å benytte dagens tilsynsførere til å gjennomføre tilsynet i tilfeller der denne ordningen har fungert godt, for eksempel fordi barnet selv ønsker å beholde denne bestemte personen. Nærmere regler om tilsynet er gitt i forskrift 18. desember 2003 nr om fosterhjem (fosterhjemsforskriften) 8 og 9. Forskriften gir blant annet nærmere regler om krav til tilsynets innhold, innholdet i tilsynsrapportene og oppfølgingen av tilsynsrapportene. Nedenfor gis kommentarer til forskriften. Reglene om tilsyn med barn i fosterhjem må også ses i sammenheng med barnevernlovens krav til forsvarlige tjenester og tiltak, barnets rett til medvirkning og omsorgsplasserte barns adgang til å ha med en tillitsperson. Krav til forsvarlighet- barnevernloven 1-4 Ny bestemmelse i barnevernloven 1-4 lovfester at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Barnevernet skal allerede i dag yte forsvarlige tjenester, men endringen inpebærer at kravet blir understreket og tydeliggjort. Forsvarlighetskravet gjelder også kommunens ansvar etter barnevernloven for tilsyn med barn i fosterhjem. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Det nærmere innholdet vil utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske nonner. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenesten ytes. Forsvarlighetskravet vil også gjelde organiseringen av kommunens tilsynsansvar. Bestemmelsen innebærer videre at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunens tilsyn med barn i fosterhjem er forsvarlig. Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Innholdet i kravet vil endre seg over tid i takt med blant annet utvikling av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet. Medvirkning og tillitsperson - barnevernloven 4-1 annet ledd Barnekonvensjonens artikkel 12 fastslår at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal ha rett til fritt å gi uttrykk for disse i alje forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Side 2

16 Barnets rett til å bli hørt kommer til uttrykk i ulike bestemmelser i barnevernloven. Barnevernloven 6-3 regulerer barns rettigheter under saksbehandlingen. Alle barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Med virkning fra I.juni 2014 tas en ny overordnet bestemmelse om barns medvirkning inn i barnevernloven 4-1 annet ledd. Bakgrunnen er å tydeliggjøre plikten til, og viktigheten av, at barn og unge i barnevernet får mulighet til god informasjon og medvirkning under hele saken og forløpet i barnevernet. Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av denne overordnede bestemmelsen, og barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barnet. Bakgrunnen for lovendringen er å styrke barn og unges deltakelse og innflytelse i praksis. Bestemmelsen omfatter også kommunens ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. For ytterligere styrking av barnets rett til medvirkning, er det videre presisert i barnevernloven 4-1 nytt annet ledd at barnet kan gis anledning til i møter med barnevernet å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Denne tillitspersonen vil kunne gi barnet større trygghet i sitt møte med barnevernet. Regelen gjelder for barn som er under barnevernets omsorg, og ikke barn som er frivillig plassert. I Prop. 106 L ( ) fremheves at det kan være naturlig at tillitspersonen er til stede sammen med barnet og støtter barnet under tilsynet når han eller hun skal fortelle hvordan situasjonen i fosterhjemmet oppleves. Det vo bli utarbei et forskrift om medvirkning og tillitsperson. Fylkesmannens tilsyn med kommunene Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven, jf. barnevernloven 2-3 b. I medhold av kommuneloven 60 d kan fylkesmannen gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid med lov og forskrift. Tilsynsansvaret omfatter kommunens plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem jf. barnevernloven Alle kommuneplikter som følger av fosterhjemsforskriften vil også være gjenstand for fylkesmannens tilsyn. 2. MERKNADER TIL FOSTERHJEM SFORSKRIFTENS BESTEMMELSER OM TILSYN MED B ARN I FOSTERHJEM 2.1 Merknader til fosterhjemsforskrift en 8 8 Fosterhjemskommunens plikt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Dette omfatter også tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og Side 3

17 språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte, herunder samiske barns rett til å ivareta språk og kultur. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn. Avtalen skal være skriftlig. Blir det inngått slik avtale plikter omsorgskommunen å melde fra til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen om eventuelle misforhold i fosterhjemmet. Fosterhjemskommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven. Fosterhjemskommunen skal legge vekt på å gi tilsynsoppgaver til personer som kan utføre oppgaven over tid. Fosterhjemskommunen skal sikre at den som fører tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Fosterhjemskommunen skal tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet eller besitter kompetanse i minoritetsbarns eget språk eller kultur. Fosterhjemskommunen skal gi tilsynspersonene nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barneverntjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter. Fosterhjemskommunen skal ved barneverntjenestens godkjenning av fosterhjemmet orientere både barnet og fosterforeldrene om kommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn med barnet. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp eventuelle problemer i fosterhjemmet eller forholdet til barneverntjenesten. Til første ledd - kommunens ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem Innledning Forskriften 8 første ledd bygger på endringene i barnevernloven 4-22 der plikten til å føre tilsyn med barn i fosterhjem er lagt til kommunen. Kommunens plikt til å føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem gjelder fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Tilsynsplikten gjelder alle barn i fosterhjem, uavhengig av plasseringsgrunnlag. Plikten til å føre tilsyn betyr at kommunen har ansvaret for at tilsyn med hvert enkelt barn blir utført forsvarlig. Barn plassert i fosterhjem er i en sårbar situasjon og kan mangle mulighet til selv å gi uttrykk for synspunkter på egen livssituasjon. Fosterbarn vil heller ikke alltid ha nære pårørende som kan målbære og fremme deres interesser på tilstrekkelig måte. I tillegg innebærer plassering i fosterhjem at barnet plasseres i et privat hjem med de begrensninger dette har for åpenhet og mulighet for innsyn i hvordan barnet har det i dagliglivet. Et vesentlig formål med tilsynet er å avdekke tilfeller der barn ikke får forsvarlig omsorg. Tilsynets mandat utdypes i forskriften 8 annet ledd. Forskriften gir kommunen et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynet i samsvar med nærmere regler i forskriften 8 og 9. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført forsvarlig, i henhold til gjeldende regelverk og i lys av relevant faglig materiale som til enhver tid foreligger, for eksempel faglige anbefalinger fra myndighetene dersom slike er utarbeidet. Kravet til forsvarlige tjenester og tiltak er presisert i Side 4

18 barnevernloven 1-4 og gjelder også utøvelsen av kommunens tilsynsansvar for barn i fosterhjem. Fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynet Endringene i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem viderefører dagens ansvarsfordeling mellom kommunen der fosterhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) og kommunen som har ansvaret etter barnevernloven 8-4 annet ledd (omsorgskommunen). Det er fortsatt slik at fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynet, mens omsorgskommunen har ansvaret for oppfølgingen av barnet. Dette kommer nå klart fram ved at begrepene fosterhjemskommunen og omsorgskommunen brukes i forskriften. Det følger videre av gjeldende ansvarsfordeling at det er omsorgskommunen som har finansieringsansvaret for både oppfølging av fosterhjemmet og tilsynet med barnet, jf. barnevernloven 9-1, jf Dette innebærer at fosterhjemskornmunens utgifter til tilsynet kan søkes refundert fra den respektive omsorgskommunen. Departementet vil påpeke at det er viktig at fosterhjemskommunen klarerer ulike sider ved betalingsansvaret med omsorgskommunen. Uenighet om betalingsansvar må ikke føre til at tilsyn ikke igangsettes. Nærmere om fosterhjemskommunens organisering av tilsynet Forskriften 8 første ledd stiller ikke bestemte krav til hvordan fosterhjemskommunen administrativt skal organisere tilsynet, men det må fremgå klart av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Når fosterhjemskommunen skal ta stilling til hvilken instans i kommunen som skal ha ansvaret for tilsynet, åpner forskriften for å organisere tilsynsarbeidet tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Forskiiften gir stor frihet for kommunen til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne. I Prop. I 06 L ( ) presiseres det at kommunen kan velge å legge ansvaret for tilsynet til en av de andre tjenestene i kommunen, for eksempel til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene kan videre ansette egne personer som har ansvar for å føre tilsyn. Kommunen kan også velge å benytte eksterne aktører til å gjennomføre tilsynsbesøkene på kommunens vegne, eller at kommuner inngår samarbeid om gjennomføringen av tilsynsbesøkene. Kommunen kan også legge tilsynsansvaret til barneverntjenesten. Et godt tilsyn forutsetter imidlertid legitimitet både innad i kommunen og blant de som direkte er berørt av tilsynet. Uavhengighet overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene er viktig for å etablere troverdighet i tilsynssituasjonen og for å ivareta tilsynsfunksjonen på en forsvarlig måte. At tilsynet føres tilstrekkelig uavhengig av barneverntjenesten eller fosterforeldrene er et viktig element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig. Dette må det tas hensyn til ved valg av organisasjonsmodell. For eksempel vil det for mindre kommuner, med få ansatte i barneverntjenesten, kunne være utfordrende å fremstå med tilstrekkelig uavhengighet dersom barneverntjenesten brukes som tilsynsansvarlig. For nærmere omtale av krav til den som fører tilsynet, vises til forskriften 8 fjerde ledd. Dersom kommunen velger å benytte eksterne aktører til å gjennomføre tilsynet, vil kommunen fortsatt ha ansvaret for at tilsynet utøves på en forsvarlig måte og i tråd med lovens krav. Eksterne aktører er dermed både underlagt kommunens instruksjonsmyndighet, Side 5

19 kommunens internkontrollsystem og fylkesmannens systemtilsyn. Det er viktig at kommunen sørger for at ekstrene aktører er godt kjent med dette. Kommunen må legge tilsynsansvaret til en bestemt instans i kommunen. Forskriften 8 første ledd annet punktum stiller krav om at det skal gå klart fram av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Vi viser i den forbindelse til kommuneloven 39 nr. 2 som sier at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta et eget delegasjonsreglement for sin kommune. I reglementet vil det fremgå hvilken instans i kommunen som har :fatt delegert myndighet fra kommunestyret til å utføre oppgaver som er pålagt kommunen i lov og forskrift. Behandling av pe.rsonopplysninger Ved utføring av tilsyn vil både kommunen som ansvarlig for tilsynet, og den som utfører tilsyn, motta, registrere og behandle taushetsbelagte opplysninger. Kommunen som ansvarlig må sikre at personopplysninger om barn og familier ikke brukes urettmessig eller kommer uberettigede i hende. Hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er sentrale hensyn for ivaretakelse av informasjonssikkerhet, se personopplysningsloven 13. Personopplysningsloven 13 og personopplysningsforskriften kapittel 2 setter generelle krav til informasjonssikkerheten i systemer hvor det skal behandles personopplysninger. Kommunen er å anse som ansvarlig for behandling av personopplysninger knyttet til gjennomføring av tilsyn og utarbeidelsen av tilsynsrapportene, og har det hele og fulle ansvaret for at tilsynet utøves på en forsvarlig måte. Dette gjelder uavhengig av om tilsynet gjennomføres av kommunens egne medarbeidere eller av eksterne. Dersom private benyttes vil disse være underlagt kommunens instruksjonsmyndighet og omfattes av kommunens internkontroll og av fylkesmannens systemtilsyn med kommunen. Det forutsettes at kommunene ved utføring av tilsynet oppfyller de kravene som stilles i personopplysningsloven. Dette innebærer blant annet at kommunen må sørge for å inngå nødvendige databehandleravtaler dersom kommunen velger å benytte eksterne til å utføre tilsynet på kommunens vegne, jf. personopplysningsloven 13, jf. 15 og personopplysningsforskriften kapittel 2. Klare databehandleravtaler mellom kommuner og de som ufører tilsyn, med blant annet bestemmelser om hvilke opplysninger som skal registreres, føringer knyttet til overholdelse av taushetsplikt om de forholdene som konstateres i gjennomføringen av tilsyn, håndtering/registrering av opplysninger i tilsynsrapporten er forutsetninger for at kommunen skal kunne ivareta sin rolle som behandlingsansvarlig og for at fosterfamiliens og barnets rettsikkerhet og personvern ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det understrekes at enhver som utfører tjeneste eller arbeid på kommunens vegne i henhold til barnevernloven er bundet av lovbestemt taushetsplikt etter barnevernloven 6-7. Internkon tro li Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov, se barnevernloven 2-1 annet ledd. Denne plikten vil også gjelde ansvaret for å føre tilsyn med barn i fosterhjem, og inkluderer eksterne Side 6

20 i den grad slike benyttes for å utføre tilsynsoppgaven. Et godt system for internkontrojl er et viktig virkemiddel for å sikre forsvarlig gjennomføring av dette ansvaret. Til an net ledd - Tilsynets mandat Reglene om tilsyn må ses i sammenheng med barneverntjenestens egen oppfølging av barnets situasjon i fosterhjemmet jf. barnevernloven 4-5 og Barneverntjenestens helhetlige oppfølgingsansvar etter omsorgsovertakelse ble presisert i barnevernloven 4-16 i 2013 (i kraft ). Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen som etter en omsorgsovertakelse har ansvaret for å sikre at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. I barneverntjenestens oppfølgingsansvar ligger blant annet å vurdere om omsorgsovertakelsen fungerer etter sitt formål. Barneverntjenesten har også et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon dersom dette viser seg nødvendig. Nærmere regler om oppfølging av barn i fosterhjem går frem av forskriften 7 som blant annet pålegger barneverntjenesten å besøke fosterhjemmet minimum fire ganger per år. Fosterhjemskommunens tilsyn med barnet supplerer barneverntjenestens egen kontroll og oppfølging av barnets situasjon i fosterhjemmet. Av hensyn til barnets rettssikkerhet skal det føres tilsyn med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet ut over barneverntjenestens løpende oppfølging av barnet. Tilsynets mandat går fram i forskriften 8 annet ledd der det heter at fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetningene som ble lagt til grunn ved plasseringen blir fulgt opp. Det skal dermed føres tilsyn med om fosterforeldrene utøver omsorgen for barnet innenfor rammene som er gitt for den enkelte plassering. Innholdet er en videreføring av tidligere formålsbestemmelse som også er tatt inn i barnevernloven 4-22 femte ledd. For å tydeliggjøre kommunens ansvar er forskriften 8 annet ledd formulert som en plikt for fosterhjemskommunen. I forskriften 8 annet ledd annet punktum presiseres at tilsynet også omfatter ivaretakelse av barnets etniske, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns rett til å ivareta språk og kultur. Bestemmelsen har sammenheng med forskriften 4 der det fremgår at barneverntjenesten ved valg av fosterhjem skal ta tilbørlig hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Bestemmelsen omfatter alle minoriteter. Til tredje ledd - Overføring av ansvar mellom kommuner Fosterhjemskornmunen kan inngå avtale med omsorgskommunen om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for tilsynet. Omsorgskommunen overtar i slike tilfeller det ansvaret som forskriften 8 og 9 legger til fosterhjemskommunen. I tillegg presiseres i tretfje ledd siste punktum at omsorgskommunen skal orientere barneverntjenesten i fosterhjemskommunen om eventuelle misforhold i fosterhjemmet. Dette har sammenheng med at det er barneverntjenesten i fosterhjemskommunen som godkjenner fosterhjemmet. Til fjerde ledd - Krav til den som skal føre tilsyn En konsekvens av lovendringen er at tilsynsplikten ikke lenger er formulert som en plikt til å oppnevne en bestemt tilsynsfører til det enkelte barn. Dette er en forutsetning for den fleksibiliteten i valg av organisatoriske løsninger som loven nå åpner for, og legger for eksempel til rette for at kommunen kan ansette personer som har ansvar for å føre tilsyn med Side 7

21 flere barn. Forskriften 8 fjerde ledd stiller samtidig noen krav til den som skal føre tilsyn med barnet. Det fremgår av fjerde leddførste punktum at den som skal føre tilsyn, må være egnet til å utføre oppgaven. Hva som skal til for å være egnet vil bero på en konkret vurdering der blant annet forutsetninger for å kunne skape åpenhet i møte med barnet er sentralt. At barnets opplevelse av hvordan forholdene er i fosterhjemmet blir forsvarlig belyst er avgjørende for at tilsynet skal fungere etter sitt formål. For å få dette til, må barnet kunne medvirke på en god måte. Kommunen må ved valg av tilsynspersoner derfor legge stor vekt på å finne personer soni er egnet til å kunne skape tillit under tilsynet. I kravet til egnethet ligger også en forutsetning om at den som fører tilsyn har nødvendig erfaring og/eller kunnskap om arbeid med barn. Slik kompetanse vil ofte kunne gi den nødvendige egnetheten og vil være et viktig moment i en slik vurdering. Det stilles imidlertid ikke et ubetinget krav til forutgående erfaring og kunnskap om arbeid med barn. Det er viktig å se kompetansekravene til tilsynspersonene i sammenheng med kommunens opplærings- og veiledningsansvar. En god opplæring vil sikre nødvendig kompetanse ved utøvelsen av tilsynet. Hva som er nødvendig kompetanse vil kunne variere. Opplæring kan gi enkelte tilsynspersoner nødvendig kompetanse når de ellers anses personlig egnet for oppgaven. Fosterhjemskommunene må gjøre konkrete vurderinger opp mot den enkelte tilsynspersons samlede kompetanse når de skal vurdere hvorvidt en person er egnet for oppgaven eller ikke. I Prop. 106 L ( ) understrekes hensynet til nærhet og kontinuitet. Det vil ofte kunne være en fordel om samme person over tid fører tilsyn med det enkelte barn. En slik kontinuitet vil kunne lette prosessen med å oppnå nødvendig trygghet i tilsynssamtalene med barnet. Kjennskap til barnet og fosterforeldrene over tid vil også kunne bidra til bedre kvalitet på tilsynspersonens observasjoner under tilsynet. I 8 fjerde ledd annet punktum er det derfor presisert at fosterhjemskommunen skal legge vekt på å gi tilsynsoppgaver til personer som kan utføre oppgaven over tid. Uavhengighet er nødvendig for å etablere legitimitet og troverdighet ved gjennomføring av tilsynet. At tilsynet føres uavhengig av barnevernsaken eller fosterforeldrene er et viktig element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig. I 8 fjerde ledd tredje punktum presiseres at den som skal føre tilsyn må ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Kommunen må derfor sikre at den som fører tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon både i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene. Dersom barnet er plassert i et fosterhjem i omsorgskommunen, og tilsynsbesøkene skal gjennomføres av noen med tilknytning til barneverntjenesten, må uavhengighet ivaretas ved at tilsyn uansett ikke utføres av en person som har hatt direkte befatning med barnevernsaken. Kommunen må også sikre at den som fører tilsyn har et uavhengig forhold til barnets foreldre. Dette følger ikke direkte av forskriften, men av alminnelige krav til et forsvarlig tilsyn. I 8 fjerde ledd siste punktum videreføres kravet om at fosterhjemskommunen skal tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet eller besitter Side 8

22 kompetanse i minoritetsbarns eget språk eller kultur. Formålet bak bestemmelsen er å legge til rette for barnets medvirkning. Politiattest Etter barnevernloven 6-10 stilles krav om politiattest for personer som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem. Regelen er nærmere presisert i forskrift om politiattester 4 der begrepet "tilsynsfører" er erstattet med "personer som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem". Det vises til departementets retningslinjer til forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven (Q- 34/201 1 ). Taushetsplikt Den som fører tilsyn er bundet av taushetsplikt i henhold til barnevernloven 6-7. Eksterne som utfører tilsynsoppgaver for kommunen vil også omfattes av taushetspliktbestemmelsen. Taushetsplikten etter barnevernloven er noe strengere enn det som følger av de alminnelige reglene i forvaltningsloven og omfatter alle opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Dette innebærer at alle som skal utføre tilsyn på kommunens vegne vil være bundet av en streng lovbestemt taushetsplikt ved utførelsen av dette arbeidet. Tillitsperson Etter endringer i barnevernloven 4-1 gis barn som barnevernet har overtatt omsorgen for adgang til å ha me-0 en bestemt tillitsperson i møter med barnevernet ( i kraft I.juni 2014). Formålet er å gjøre det lettere for barnet å formidle sine opplevelser og synspunkter til profesjonelle aktører i barnevemet. Tillitspersonen vil være en person som barnet selv har valgt og er trygg på og vil ha en uformell rolle som støtteperson. Tillitspersonen vil kunne ha en viktig betydning ved å bidra til at barnet kan føle seg trygg slik at tilsynet kan gjennomføres på en god måte. Å kunne skape tillit er imidlertid et ansvar tilsynspersonen har uavhengig av om barnet har med en tillitsperson eller ikke. Både tilsynspersoner og tillitspersoner er bundet av taushetsplikt, etter hhv barnevernloven 6-7 og taushetserklæring som tillitspersonen undertegner. Etter forvaltningsloven 13 b nr. 2 er imidlertid ikke taushetsplikten til hinder for at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for. Departementet legger til grunn at forvaltningsloven åpner for at opplysninger etter en konkret vurdering kan gis til en tillitsperson der dette anses å være til barnets beste. Dersom barnet har en egen tillitsperson, må barneverntjenesten i omsorgskommunen avklare hvordan tilsynspersonen skal samarbeide med tillitspersonen i forbindelse med det enkelte tilsynsbesøk. Til fe mte le dd - Kommu ne ns plikt til op plæring og ve ile dning Etter lovendringen er ansvaret for nødvendig opplæring og veiledning lagt til kommunen. Ansvaret er presisert i forskriften 8 fe mte ledd.første punktum. Kommunens plikt til nødvendig opplæring og veiledning er en viktig del av målet om økt profesjonalisering. Fosterhjemskommunen er ansvarlig for at den som utfører tilsynet fører et godt og forsvarlig tilsyn med det enkelte barn. Opplæringen og veiledning skal sikre at den som fører tilsynet har tilstrekkelige forutsetninger til å utføre denne oppgaven. Side 9

23 .Kommunen har et faglig ansvar for de som utfører tilsyn, og skal sikre at tilsynspersonene får nødvendig opplæring og veiledning både før og under tilsynsarbeidet. Tilsynspersonens oppgave stiller krav til systemforståelse og rolleforståelse kombinert med kunnskap om barn. Nødvendig opplæring må gi generell kunnskap og kompetanse, blant annet om barns rettigheter, å samtale med barn i en krevende og utsatt livssituasjon, kunnskap om omsorgssvikt, barneverntjenestens ansvar for den enkelte plassering, kommunens tilsynsansvar og tilsynsfunksjonen som sådan, det vil si de generelle rammene for tilsynsarbeidet og for fosterhjemsplasseringen. Den som fører tilsyn, må gis tilstrekkelig opplæring til å kunne forstå og samhandle med barn på en god og hensiktsmessig måte. Tilsynspersonen må videre få nødvendig opplæring i å skrive tilfredsstillende rapporter etter tilsynsbesøkene. Forskriften 8 femte ledd annet punktum regulerer ikke uttømmende hva opplæringen skal inneholde. Hva som er nødvendig, vil kunne variere ut fra individuelle forutsetninger og behov. Alle tilsynspersoner må imidlertid få en grunnleggende opplæring om blant annet tilsynsfunksjonen, kunnskap om omsorgssvikt, det å samtale med ham, rapportskriving, barnets rettigheter og barneverntjenestens ansvar for barnet, jf. 8 femte ledd. Kommunen må videre sørge for nødvendig veiledning knyttet til gjennomføring av tilsyn for det enkelte barn. Det er en viktig forutsetning for forsvarlig gjennomføring av tilsyn at den som utfører tilsyn har nødvendig kunnskap om barnet og fosterhjemmet det skal føres tilsyn med Departementet legger til grunn at det i plikten for kommunen til å gi nødvendig opplæring og veiledning ligger ' et tilsvarende ansvar hos tilsynspersonen til å ta i mot og gjennomføre den opplæringen kommunen vurderer som nødve11dig. At tilsynspersonen gjennomfører nødvendig opplæring er avgjørende for vurderingen av vedkommendes egnethet. Fosterhjemskommunen må legge til rette for et tilgjengelig og tilpasset tilbud om opplæring og veiledning for målgruppa. At kommunen har ansvar for nødvendig opplæring og veiledning er ikke til hinder for at for eksempel flere kommuner går sammen om et opplæringstilbud, eller at opplæringen utføres av eksterne som kommunen benytter til å gjennomføre tilsynet. Den enkelte kommune må imidlertid gjennom sin internkontroll sørge for at kommunen oppfyller sin selvstendige plikt. Til s jet te l edd - Inform as jon om tils ynet Et viktig element i barnets rett til medvirkning er å få god informasjon om hva tilsyn innebærer og hvem som fører tilsyn. Barnets rett til medvirkning er tydeliggjort gjennom nytt annet ledd i barnevernloven 4-1 (i kraft I.juni 2014). Bestemmelsen vil fra samme dato utdypes i egen forskrift. Et viktig formål med lovendringen er å sikre at barn og unge i barnevernet får mulighet til god informasjon og medvirkning under hele sakens forløp i barnevernet. Det følger av 8 sjette ledd første punktum at fosterhjemskommunen skal orientere barnet og fosterforeldrene om kommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsynet. Informasjonen skal gis ved fosterhjemskommunens godkjenning av fosterhjemmet. Det ligger i forskriftens krav at fosterhjemskommunen så langt det er mulig skal orientere om hvem som skal føre tilsynet, ikke bare hvilken tj eneste i kommunen som har ansvaret. I tillegg må Side 10

24 kommunen orientere barnet og fosterforeldrene om hva tilsyn innebærer, herunder om fylkesmannens rolle. Barnets foreldre må også få slik infonnasjon. Dersom det ikke er hensyn som taler mot det, bør barnets foreldre også få informasjon om hvem som skal føre tilsyn med barnet. Barnet må videre få informasjon om hva opplysningene de gir til tilsynspersonen skal brukes til. Det er viktig at det går klart frem at barnet fritt kan ta opp eventuelle problemer eller utfordringer i fosterhjemmet, jf. 8 sjette ledd annet punktum. Informasjonen må være tilpasset barnets alder og modenhet. Det følger av de alminnelige regler om barnets rett til medvirkning at barnet skal gis anledning til å gi opplysninger av betydning for hvem som skal føre tilsynet, og om det foreligger forhold som kan ha innvirkning på vedkommendes forutsetninger for å føre tilsynet. Et barn kan for eksempel ha synspunkter knyttet til kjønn og alder. Så langt det er mulig må slike synspunkter tas hensyn til. 2.2 Merknader til fosterh jemsfo rsk riften 9 9. Utføring av tilsyn og rapportering Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle formålet etter 8 annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal samtykke før slikt vedtak fattes. Den som fører tilsyn skal få adgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig, jf. første ledd første punktum. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. 8 annet ledd. Den som fører tilsyn skal ta kontakt med det enkelte barn. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på forholdene i fosterhjemmet. Den som fører tilsyn skal legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er tilstede. Den som fører tilsyn skal utarbeide rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. 8 annet ledd. Det skal gå frem hvilke forhold vurderingene av barnets situasjon bygger på. Det skal videre gå frem om det har vært samtaler med barnet, hvordan barnet er gitt mulighet til å uttrykke sine synspunkter, hva barnet har formidlet og om det bør innhentes ytterligere informasjon fra miljøer som barnet er i. Rapporten skal umiddelbart sendes fosterhjemskommunen. Fosterhjemskommunen skal kontrollere at rapporten fra tilsynet gir tilstrekkelig informasjon til at formålet med tilsynet må anses ivaretatt. Hvis rapporten har mangler, skal den som fører tilsyn skrive tilleggsrapport, og om nødvendig foreta supplerende vurderinger. Endelig rapport som er godkjent av fosterhjemskommunen skal umiddelbart videresendes til barneverntjenesten i omsorgskommunen, og i kopi til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen. Når rapporten viser alvorlige mangler Side 11

25 i barnets omsorgssituasjon skal fosterhjemskommunen sende kopi av rapporten til fylkesmannen. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp rapporten og umiddelbart sørge for å følge opp forhold som gir grunn til bekymring. Fosterhjemskommunen skal ved etterfølgende tilsyn kontrollere at forholdene er fulgt opp. Til første l edd - Til synets om fang Det følger av 9 første leddførste punktum at det skal føres tilsyn så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året. Regelmessige tilsynsbesøk er nødvendig for å kunne føre et forsvarlig tilsyn med barn i fosterhjem. I noen tilfeller vil det være nødvendig å føre tilsyn mer enn fire ganger i året. Det vil for eksempel kunne være behov for noe oftere tilsyn i den første fasen etter plassering, Fosterhjemskommunen har ansvar for at det til enhver tid vurderes hvor ofte det er nødvendig å føre tilsyn med det enkelte barns plassering i fosterhjem. I 9 første ledd annet punktum åpnes for å redusere tilsynets omfang. Dette gjelder dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, barnet er over 15 år og samtykker til å redusere tilsynets omfang og barnet har vært plassert i fosterhjemmet i mer elul 2 år. Dersom omfanget av tilsynet skal reduseres, følger det videre av 9 første ledd tredje punktum at det også er en forutsetning at omsorgskommunen samtykker til reduksjon av tilsynets omfang;.barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for oppfølgingen av barnet og fosterhjemmet, og vil ha nødvendig informasjon i forbindelse med en vurdering av om det er forsvarlig å redusere omfanget av tilsynet. Det er derfor et vilkår at barneverntjenesten i omsorgskommunen er enig i at to årlige tilsyn er tilstrekkelig. Til annet l edd - Adgang ti l fosterhj emmet Det følger av 9 at den som fører tilsyn skal få adgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig. Tilsynspersonen skal ha adgang til fosterhjemmet så ofte som han vurderer det er nødvendig for å kunne oppfylle formålet etter 8 annet ledd. Til tredj e l edd - Tils ynets innh ol d 9 tredje ledd stiller krav til tilsynets innhold. Kravene må utfylles med faglige retningslinjer for hvordan tilsynet utøves, herunder om samtaler med barn. 9 treqje leddførste punktum henviser til bestemmelsen om tilsynets mandat i 8 annet ledd og som også gir rammene for tilsynets innhold. Det følger av 8 annet ledd at det skal føres tilsyn med hvorvidt barnet får forsvarlig omsorg og om forutsetningene som ble lagt til grunn ved plasseringen blir fulgt opp. Tilsynet skal dermed både avdekke hvordan barnet opplever sin situasjon i fosterhjemmet, og være et mer helhetlig tilsyn med hvordan omsorgen for barnet ivaretas. Informasjon fra barn og unge selv er en avgjørende del av vurderingsgrunnlaget. Tilsynspersonen må i forkant av tilsynsbesøket få nødvendig informasjon fra barneverntjenesten. Side 12

26 Den som fører tilsyn skal alltid ta kontakt med det enkelte barn i fosterhjem. Hva slags kontakt som er egnet, vil ha sammenheng med barnets alder og modenhet. Selv om et barn ikke kan snakke kan det for eksempel kommuniseres med gjennom lek, tegning, observasjon og lignende. Det er derfor viktig at tilsynspersonen tar kontakt med alle barn i forbindelse med tilsynsbesøk. Alder og modenhet er imidlertid av betydning ved vurderingen av hvordan konkrete temaer kan tas opp, og ved vektleggingen av barnets synspunkter. Etter 9 tredje ledd tredje punktum skal barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på forholdene i fosterhjemmet. Tilsynspersonen skal legge til rette for samtaler uten at fosterforeldrene er tilstede, og barnet skal forespørres om sitt syn på forholdene i fosterhjemmet når barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Kontakten med barnet og hvordan samtalene gjennomføres, må tilpasses barnets alder og modenhet. Det må legges til rette for at barna gis gode muligheter til å komme frem med sine opplevelser. Barna må lyttes til og tas på alvor. De barna som av ulike grunner ikke vil fortelle hvordan de opplever situasjonen, skal slippe å måtte si noe. Som bakgrunn for samtalene må tilsynspersonen har kj ennskap til grunnlagsdokumenter som plasseringsvedtak og omsorgsplan, eventuelt tiltaksplan. For barn som har tillitsperson kan det være naturlig at tillitspersonen er til stede sammen med barnet og støtter barnet når hun eller han skal fortelle hvordan situasjonen i fosterhjemmet oppleves. Opplysningene fra samtalene med barn og unge inngår som en vesentlig del i vurdering og konklusjon etter tilsynet. I forbindelse med sitt tilsyn må tilsynspersonen også ha samtale med fosterforeldrene. Dersom tilsynspersonen mener at det er behov for å innhente informasjon fra andre som for eks mpel skole eller barnehage, bør dette gå frem av rapporten slik at omsorgskommunen kan følge dette opp, se 9 fjerde ledd. Dersom barnet har en egen tilsynsperson, må barneverntjenesten i omsorgskommunen avklare hvordan tilsynspersonen skal samarbeide med tillitspersonen i forbindelse med det enkelte tilsynsbesøk. Til fjerde ledd - Krav til tilsy nsrap port ens in nh old Tilsynsrapportene er en svært viktig kilde til informasjon når det gjelder omsorgskommunens oppfølging av barn i fosterhjem og fosterbjemskommunens vurdering av om hj emmet fortsatt oppfyller vilkårene for godkjenning som fosterhjem. Forskriften stiller derfor krav til rapportens innhold. Det er av stor betydning at kommunene sørger for at de som skal utføre tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning om utforming av rapportene og hva disse skal inneholde. Det fø lger av 9 fjerde ledd første punktum at det skal skrives rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet jf. 8 annet ledd. Dette innebærer at rapporten skal inneholde selvstendige vurderinger fra den som utfører tilsynet av om barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og om de forutsetninger som ble lagt til grunn ved plasseringen, blir fulgt opp. Oppfølgingen av konkrete forutsetninger formulert i relevante grunnlagsdokumenter og omsorgsplan må kommenteres. Det må gå fram hva vurderingen av barnets situasjon bygger på og om barneverntjenesten bør innhente ytterligere informasjon fra miljøer som barnet er i, jf.fjerde ledd annet punktum. Det må videre gå fram om det har vært samtaler med barnet, hvordan barnet er gitt mulighet til å komme med sine Side 13

27 synspunkter og hva barnet faktisk har sagt, jf. 9 fjerde ledd tredje punktum. Formålet med slike krav til innhold i rapporten er å sikre at barna gis mulighet til å medvirke og til å klargjøre hvordan barnet har medvirket og hva medvirkningen har gått ut på. Rapporten skal umiddelbart sendes til fosterhjemskommunen. Opplysningspl ikt til barneverntjenesten Den som fører tilsyn har en selvstendig opplysningsplikt til barneverntjenesten i omsorgskommunen, jf. barnevernloven 6-4. Opplysningsplikten inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre fonner for alvorlig omsorgssvikt, eller når et ham har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Til femte ledd - Fo sterhjem skommunens oppfølging av rapporten Fosterhjemskommunen har et selvstendig ansvar for å følge opp rapportene, i kraft av sitt totalansvar for tilsyn med barn i fosterhjem. Fosterhjemskommunen skal sikre at rapporten er forsvarlig utformet, og kontrollere at rapporten gir tilstrekkelig informasjon til at formålet med tilsynet anses ivaretatt, jf. 9 femte ledd første punktum. Fosterhjemskommunen kan bestemme at den som fører tilsyn skal skrive tilleggsrapport og foreta supplerende vurderinger hvis det vurderes at rapporten har mangler, jf. 9 fe mte ledd annet punktum. Tilleggsrapport kan være aktuelt der fosterhjemskommunen mener tilsynspersonens vurderinger er uklare eller det er dokumentert forhold som tilsynspersonen ikke har foretatt egne vurderinger av. Normalt bør det ikke gå mer enn en uke fra rapporten er mottatt til den er kontrollert. Godkjente rapporter skal umiddelbart videresendes barneverntjenesten i omsorgskommunen med kopi til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen. Når et barn er frivillig plassert i fosterhjem, må rapporten også sendes barnets foreldre. Fosterhjemskommunen skal sende kopi av rapporten til fylkesmannen når rapporten viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon. Rapporten skal sendes til den fylkesmannen som har tilsynsansvar for barnets omsorgskommune. Til s jet te ledd - Op pfølging av innholdet i rappo rten Omsorgskommunens oppfølging av innholdet i rapporten Barneverntjenesten i omsorgskommunen har i kraft av sitt totalansvar for barnet og plasseringen ansvaret for å følge opp innholdet i rapporten. Barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for å følge opp barnets situasjon i fosterhjemmet. Informasjon fra tilsynet er et viktig grunnlag for barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barnets omsorgssituasjon og av fosterhjemmet, jf. barnevernloven 4-5, 4-16 og fosterhjemsforskriften 7. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp rapporten og umiddelbart sørge for å følge opp forhold som gir grunn til bekymring, jf. sjette leddførste punktum. Dersom rapporten avdekker bekymringsfulle eller uklare forhold ved barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet må barneverntjenesten gjøre nødvendige undersøkelser for å ra klarhet i barnets situasjon og forholdene i fosterhjemmet. Barneverntjenesten har videre ansvar for å Side 14

28 sette i verk nødvendige tiltak og foreta endringer i barnets omsorgssituasjon dersom dette viser seg nødvendig for å sike barnet en forsvarlig omsorgssituasjon. Det er helt vesentlig at de forhold som avdekkes gjennom tilsynet blir fulgt opp av, og at det utvikles gode rutiner for et slikt oppfølgingsarbeid og samhandling mellom fosterhjemskommunen og barneverntjenesten i omsorgskommunen. Barneverntjenesten i omsorgskommunen må sørge for å ha systemer som sikrer at tilsynsrapporter følges opp, og at forhold som gir grunn til bekymring følges opp umiddelbart. Barneverntjenesten i omsorgskommunen må også ta opp eventuelle forhold i rapporten med fosterforeldrene. Barneverntjenesten må vurdere hva slags informasjon fosterforeldrene kan få. Ette;føJgende tilsyn Dersom tilsynsrapporten påpeker bekymringsfulle forhold skal fosterhjemskommunen ved etterfølgende tilsyn følge opp om forholdene er bedret. Dette kan innebære at det i noen tilfeller er nødvendig å føre tilsyn oftere enn fire ganger i året, jf. 9 første ledd. Fylkesmannen vil også kunne føre tilsyn med barneverntjenesten i omsorgskommunens oppfølging av tilsynsrapporten. Side 15

29 Lenvik kommune LENVIK INTERKOMMUNALE BARNEVERNSTJENESTE Deres ref. : Vår ref.: Inger S. Olsen Dato22. august Barnevernloven 4-22.Fosterhjem. Med fosterhjem menes i denne lov private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak a ) etter 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter 4-12 eller 4-8 annet og tredje ledd, b) private hjem som skal godkjennes i henhold til 4-7. Til fosterforeldre skal det velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m., jf Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem, om fosterhjemmenes rettigheter og plikter, om barneverntjenestens plikt til veiledning og oppfølging av fosterhjemmene, og om tilsyn med barn i fosterhjem. Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. 0 Endret ved lover 7 mai 1993 nr. 44, 21 juni 2013 nr. 63 (ikr. 1 feb 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1516). Postadresse: Postboks Finnsnes Besøksadresse: Skolegt 2 Kvistad senter 3. etg. Telefon: Telefax: www. tenvik kommune. no/barnevem Org. nr.: (Lenvik) (Berg) (Torsken) (Tranøy)

30 Forskrift om fosterhjem: 8.Fosterhjemskommunens plikt til å føre tilsyn med bam i fosterhjem Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Dette omfatter også tilsyn med at barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas på hensiktsmessig måte, herunder samiske barns rett til å ivareta språk og kultur. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn. Avtalen skal være skriftlig. Blir det inngått slik avtale plikter omsorgskommunen å melde fra til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen om eventuelle misforhold i fosterhjemmet. Fosterhjemskommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven. Fosterhjemskommunen skal legge vekt på å gi tilsynsoppgaver til personer som kan utføre oppgaven over tid. Fosterhjemskommunen skal sikre at den som fører tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Fosterhjemskommunen skal tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet eller besitter kompetanse i minoritetsbarns eget språk eller kultur. Fosterhjemskommunen skal gi tilsynspersonene nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barneverntjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter. Fosterhjemskommunen skal ved barneverntjenestens godkjenning av fosterhjemmet orientere både barnet og fosterforeldrene om kommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn med barnet. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp eventuelle problemer i fosterhjemmet eller i forholdet til barneverntjenesten. 0 Endret ved forskrifter 15 mars 2012 nr. 226 (i kraft 1 mai 2012), 24 jan 2014 nr. 52 (i kraft 1 feb 2014). 9.Utføring av tilsyn og rapportering Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle formålet etter 6 annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal samtykke før slikt vedtak fattes. Den som fører tilsyn skal få adgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig, jf. første ledd første punktum. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. 6 annet ledd. Den som fører tilsyn skal ta kontakt med det enkelte barn. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis Side 2 av 3

31 anledning til å gi uttrykk for sitt syn på forholdene i fosterhjemmet. Den som fører tilsyn skal legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er tilstede. Den som fører tilsyn skal utarbeide rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. 8 annet ledd. Det skal gå frem hvilke forhold vurderingene av barnets situasjon bygger på. Det skal videre gå frem om det har vært samtaler med barnet, hvordan barnet er gitt mulighet til å uttrykke sine synspunkter, hva barnet har formidlet og om det bør innhentes ytterligere informasjon fra miljøer som barnet er i. Rapporten skal umiddelbart sendes fosterhjemskommunen. Fosterhjemskommunen skal kontrollere at rapporten fra tilsynet gir tilstrekkelig informasjon til at formålet med tilsynet må anses ivaretatt. Hvis rapporten har mangler, skal den som fører tilsyn skrive tilleggsrapport, og om nødvendig foreta supplerende vurderinger. Endelig rapport som er godkjent av fosterhjemskomrnunen skal umiddelbart videresendes til barneverntjenesten i omsorgskommunen, og i kopi til barneverntjenesten i fosterhjemskommunen. Når rapporten viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon skal fosterhjemskommunen sende kopi av rapporten til fylkesmannen. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal følge opp rapporten og umiddelbart sørge for å følge opp forhold som gir grunn til bekymring. Fosterhjemskommunen skal ved etterfølgende tilsyn kontrollere at forholdene er fulgt opp. 0 Endret ved forskrifter 15 mars 2012 nr. 226 (i kraft 1 mai 2012), 24 jan 2014 nr. 52 (i kraft 1 feb Side 3 av 3

32 -- Lenvik kommune n " LENVIK INTERKOMMUNALE BARNEVERNSTJENESTE,_, V Barneverntjenesten i omsorgskommune Gjelder barn plassert i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kommune Deres ref. : Vår ref. : Inger S. Olsen Dato22. august 2016 Avtale vedrørende dekning av økonomiske utgifter knyttet til tilsyn med barn plassert i fosterhjem i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kommuner Avtalen inngås mellom overnevnte kommuner som fosterhjemskommune og kommune som omsorgskommune.... ". ". ". ".... ".. kommune har tilsynsansvar for... "... ".... ". ".. ", født... Som deres kommune har plassert i fosterhjem i vår kommune jf barnevernloven 4-22 og fosterhjemsforskriften 8 og 9. I henhold til barnevernlovens bestemmelser om at omsorgskommunen har finansieringsansvaret overfor fosterhjemmet og tilsynet med barnet, jf barnevernloven 8-4, rundskriv Q-1/2014 og merknader til fosterhjemsforskriften 8 og 9 avtales følgende: Overnevnte kommune skal føre tilsyn 4 ganger per år. Ved behov for flere tilsyn avtales dette skriftlig mellom omsorgskommune og tilsynspersonen. Dersom det vedtas reduksjon av antall tilsynsbesøk må omsorgskommunen opplyse tilsynskommunen om dette. Det vil bli utarbeidet rapport fra hvert tilsynsbesøk som oversendes omsorgskommunen. Det er besluttet fast beløp pålydende kr 2500 per tilsynsbesøk. Beløpet inkluderer lønn, reiseutgifter og rapportskriving i forbindelse med tilsyn. Beløp vil bli fakturert omsorgskommunen etterskuddsvis. Eventuelle kostnader knyttet til gjennomføring av aktiviteter med barneuungdommen under tilsynsbesøk må avtales særskilt mellom tilsynsperson og omsorgskommune. Sted/dato Sted/dato Inger Slettum Olsen Virksomhetsleder Lenvik interkommunale barneverntjeneste Barneverntjenesten i... "... "".".".".kommune Postadresse: Postboks Finnsnes Besøksadresse: Skolegt 2 Kvistad senter 3. elg. Telefon: Telefax: www. lenvik.kommune.no{barnevern Org. nr.: (Lenvik) (Berg) (Torsken) (Tranøy)

33 Sak 11/17 KST-Sak 11/17 SØKNAD OM MINDRE ENDRING - REGULERINGSPLANEN HAMN I SENJA Saksbehandler: Tore-Jan Gj erpe Arkivsaksnr.: 15/670 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg 11/17 Kommunestyret 6/17 Formannskapet Møtedato Formannskapets innstilling: Kommunestyret aksepterer forslag til foreslått endring fremmet i brev fra Hamn holding as i brev den Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 8 av 22

34 Sak 11/17 Saksopplysninger: Bakgru nn/u tf or dr ing: Hamn Holding er eier av deler av nesset ved innkjøringa til Hamn. Her ønsker de å bygge 5-6 kombinert hytte og naust for salg. Grunneier er opptatt at byggene skal ha et god estetisk utforming og tilpassing til terreng og har kommet frem til deler av utbygging vil komme inn på området som er avsatt til boliger. Samtidig er det innlysene at byggene delvis må stå på peler i sj øen når naustfunksjon skal ivaretas. Berget i bakkant av fjæresonen går bratt ned i sj øen og vil kreve uforholdsmessig store inngrep i landskapet (utsprenging med høye stuffer etc), og dette unngås ved å trekke byggene lengre frem i fjæresonen. Samtidig er det nødvendig å trekke de noe lengre vekk fra høyspent området som vist her: Planstatus for området Grunneier har tatt utgangspunkt i reguleringsplan fra 1995 (sist endret k-sak 78/96 - av ) gjelder for området. I denne planen er deler av nesset regulert til bolig, og deler til hytteområde. Areal i sj øen er ikke regulert. En hovedregel i plan og bygningsloven er at ny plan for et område gjelder foran eldre plan for samme område. Ved revisjon av kommuneplan er det derfor viktig at det fremkommer tydelig hvilke eldre reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Det kan synliggjøres på plankart, i planbestemmelser/planbeskrivelse og i digitalt kartmateriale. I planbestemmelsen for kommuneplanen for Berg fremkommer det ikke tydelig, og ved høring av forslag til endring av planen, er det stilt spørsmålstegn om det er reguleringsåplanen eller kun kommuneplanen som gjelder. I planbestemmelsene kap (andre byggeområder) står det at området (AB3 1) er lagt ut til erverv. Status er E (eksisterende) og plankrav RP (reguleringsplan). Dette kan tolkes ulikt, både at reg.plan fortsatt skal gjelde og at det kreves reg.plan. Spørsmålet blir da: hva er rimelig tolkning? Ved revisjon av kommuneplaner er det «normalt» at flesteparten av reguleringsplanene i kommunen fortsatt skal gjøres gjeldene. Vi må da legge til grunn at kommunestyret la til grunn at planer med status E fortsatt skal gjøres gjeldene. Ser vi på det digitale kartgrunnlaget underbygges dette ved at området iht Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (SOS!) som gjalt på dette tidspunkt planen ble utformet, har kode 910, dvs eksisterende reg.plan skal fortsatt gjøres gjeldene. Vi må derfor legge til grunn at reguleringsplan fra 1996 gjelder for området som ønskes utbygd. Høring av forslag til mindre endring av plan Hamn holding as har sendt forslag til endring ut på høring slik PBL krever, og har i vedlagte skriv av redegjort for høringsuttalelsene. Her har Fylkesmannen stilt spørsmålstegn ved hvilken plan som egentlig gjelder for området. Det er det redegjort for ovenfor, og vi anser det avklart. Statens vegvesen har påpekt at de ser det som nødvendig å avvente forslaget i påvente av ny reguleringsplan for FV forbi Hamn. Et slikt forslag finner vi urimelig, fordi denne endringen kun omfatter en økning fra 4-6 fritidsboliger, noe som fører til marginal økning av trafikk. Berg kommune deltar i arbeidsgruppa for utbedring av vei til Hamn og konstaterer at en mindre endring av avkjøring vil bli foretatt uten at nevnte økning har noen nevneverdig betydning. Side 9 av 22

35 Sak Vurdering Endring av reguleringsplan er regulert i PBL Begrepet mindre endringer er definert som Endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller Interesser. I lovforarbeidene påpekes det at endring av arealformål er ikke mindre endring, men justering av grensene mellom to formål kan i de fleste tilfeller anses som en mindre endring. Miljøverndepartementet har også redegjort for sitt syn på hva mindre endring er: Mindre endringer er endringer som relativt sett er mindre i forhold til planen, og som ikke går ut over hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter nytt offentlig ettersyn. Mindre endring kan f eks. være arrondering av formålsgrenser og justering av linjeføring for infrastrukturanlegg. Mindre endringer omfatter ikke innføring av nye eller fjerning av arealformål eller hensynssoner. Derimot vil en justering av grensene mellom to fo rmål kunne anses som en mindre endring. Som mindre endring kan man også justere byggegrenser, frisiktsoner og lignende. Forenklet sagt kan man gjøre justeringer i det som allerede ligger inne i planen, men ikke innføre nye elementer. Vi anser derfor dette forslag om mindre endring til å ligge inennfor rammene av loven og det berører ingen berørte parter eller interesser i området. Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 10 av 22

36 - VEDLEGG l':t..... Dok1d ( ) Berg Kommune Interessenter Berørte naboer Hamn Holding AS Hamnveien Skaland Telefon: FORSLAG TIL MINDRE (BAGATELLMESSIG} REGULERINGSENDRING - DETAUREGULERING Hamn Holding AS søker om å foreta en mindre reguleringsendring av gjeldende reguleringsplan for Hamn i Senja, vedtatt den (sist endret den ), iht. plan- og bygningsloven (pbl) 12-14, 2. ledd. Det er avholdt d ialog- og oppstartsmøte med Berg Kommune, og fagetaten i kommunen har anbefalt at det foreliggende tiltak søkes løst ved mindre/bagatellmessig reguleringsendring. Det område som ønskes endret er i dag regul ert til fritidsbebyggelse. Den foreslåtte endringen gj elder utvidelse av regul eringsområde ut i sjø. Bakgrunnen for de n foreslåtte endring er å legge til rette for bygging av kombinert hytte og naust; på pæler i fj æresonen, og er primært begrunnet md følgende: 1) siden byggene skal være kombinasjon av hytte og naust trenger de direkte adkomst for båt fra sjøen 2) Områdets beskaffenhet, ved at berget i bakkant av fjæresonen går bratt ned i sj øen, vil kreve uforholdsmessig store inngrep i landskapet (utsprenging med høye stuffer etc), og dette unngås ved å trekke byggene lengre frem i fj æresonen 3) For å oppnå tilstrekkelig avstand fra høyspent trasse (hovedstrømstilførsel til Hamn i Senja., samt at endringene medfører en økning av a n tal l boenheter En ser for seg i1111til 5-6 boenhete1. Det er i dag ikke er mulig å ferdes for gående langs sjøen i dette området på grunn av svært kupert terreng, steinur og vegetasjon. Byggetiltaket vil - etter utførelse - bidra til bed re tilgjengelighet for turgåere langs sj øen, ved at det i dag relativt ufr.amkomrnelige om rådet vil opparbeides med bedre gangsti langs sjøen. Gangstien vil være å pen for allmenn bru k. Formålet med endringen av reguleringsgrensen fra 0-linjen i strandlinjen til ca 5 m eters dybdekote, a nsees ikke å være i bruksmessig konflikt med de berørte reguleringsformålene; tvert imot synes formålet å være i tråd med i ntensjonen for reguleringen i det aktuelle om rådet, ved at det allerede er fritidsbebyggelse som er hovedformålet med området. Det understrekes også at området har opparbeidet adkomst fra fylkesvei 886, som er godkjent av Statens Vegvesen. Planstatus Reguleringsstatus for området er vist i kartutsnitt under (utd rag fra gjel dende regu leringskart for Hamn i Senja som viser Indre Hamn). Området som tenkes bygget ut nå er vist med rød ring på reguleringsplankartet under (rød reguleringssone viser eksisterende område godkjent for bygging til fritidsformål).

37 2 Endringene fremgår videre av vedlagt reguleringsplankart og qestemmels r, begge datert den Endringene i plankartet er oppsummert nedenfor Reguleringsgrensen langs sjøsonen meliom eiendbm. 17/81 og grensen mellom reguleringsområde Bl (bolig formål) og Hl (hytte/fritidsbebyggelse) utvides ut i sjø ca meter (slik at den følger dybdekote 5 meter - innenfor rød stiplet linje). Endringene i bestemmelsene er oppsummert nedenfbr -Det aksepteres en fortetting av bygninger innenfor det endrede området, med bygging av nausthytter på rekke på pæler i sjø. -Byggene kan oppføres i 2,5 etasjer -byggene kan bygges på pæler eller annen hensiktsmessig fundamentering i fjæresonen. Konsekvenser av foreslått løsning - forholdet til naturmangfoldloven (nml) Det følger av naturmangfoldloven (nml) 7 at prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen.

38 3 I forbindelse med planleggingen av utvidelsen og de aktuelle byggene er det foretatt en grunnundersøkelse i området av Multiconsult. Denne konkluderer med at områdestabiliteten i området er tilfredsstillende og at det ikke er risiko for omseggripende leirskred i området, og at fj æresonen er godt egnet til å fundamentere det planlagte byggeprosjektet. Foreslåtte endringer ligger innenfor et område som i sin helhet allerede er regulert. Endringene som foreslås innebærer kun små endringer i forhold gjeldende reguleringsplaner. Området som planlegges bebygget ligger i et område som pr i dag er utilgjengelig for gående i strandsonen, da berget går bratt ned i sjøen, uten mulighet til å passere. Kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet vurderes som godt nok, jfr nml 8. Når det gjelder de øvrige kravene i nml 9-12 vurderes ikke foreslåtte justeringer å føre til endringer i fht til allerede vedtatt plan. Bebyggelsesplan Kart-illustrasjonen under viser planlagt bebyggelse i sjø, innenfor område som søkes endret. Den planlagte bebyggelsen består av kombinert naust/hytter, med naust i første plan og boenhet i andre plan. Mellom nausthyttene planlegges felles flytebrygge for beboernes båter. I bakkant av bebyggelsen finnes eksisterende opparbeidet adkomstvei og parkeringsplasser, som tidligere er godkjent som avkjørsel av Statens Vegvesen.

39 4 Eventuelle merknader til planen bes sendt innen 28 oktober 2016 til : Hamn Holding AS Hamnveien Skaland Att; Ole-Henning Fredriksen (Sendes fortrinnsvis på e-post til: ohf@hamnisenja.no) Hamn i Senja, den 6 oktober Med vennlig hilsen Sign. Hamn Holding AS Ole-Henning Fredriksen Ve dlagt: Gjeldende plansituasjon før endring Endring av plansituasjon datert Plansituasjon etter endri ng

40 5 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN (JFR PLAN OG BYG NINGSLOVENS 12-14) PLANER SOM ENDRES: Hyttefelt Hl-Hamn i Senja Gjeldende plansituasjon før endring

41 6 Olir!!ll MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN (JFR PLAN OG BYGNINGSLOVENS 12-14) PLANER SOM ENDRES: Hyttefelt Hl - Hamn i Senja Endring av plansituasjon datert I ø m Hamn t'\.t -- / --

42 7 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN (JFR PLAN OG BYGNINGSLOVENS 12-14) PLANER SOM ENDRES: Hyttefelt Hl - Hamn i Senja Plansituasjon etter endring Måles 20 ni, - /\ -- / -

43 LISTE OVER VARSLEDE INSTANSER INSTANSER SOM VARSLES VED UTLEGGING AV PLANFORSLAG TIL OPPSTART/OFFENTLIG ETTERSYN OFFENTLIGE INST ANSER: Fyl kesmannen i Troms Dokumentene 06/ Arealforvaltning sendt pr. e-post Postboks 6105, 9291 Tromsø fmtq ostmotta k@'! fy lkesmann en.no Troms fylkeskommune, Arealplan Dokumentene 06/ Postboks 6600, 9296 Tromsø sendt pr. e-post 12ostmottak@tromsf lke. no Statens vegvesen, Region nord, Dokumentene 06/ Postboks 1403, 8002 Bodø sendt pr. e-post fi r maqost- n ord@vegvesen.no Statens Kystverk, Dokumentene 06/ ost@kvstverket.no sendt pr. e-post NABOER: Trond Hoel, 17 /2/11 Dokumentene 06/ H<imnveien 1077, 9385 Sk;iland sendt pr P02_ A n dreas Rostad, 17 /81 Dokumentene 06/ andreas.rostad@gmail.com sendt pr. e-post Dan Trulssen, 17/82. 17/72 Dokumentene 06/ d an@trulssen. no sendt pr. e-post Oddvar Nygård, 17 /2/3 Dokumentene 06/ oddvar.nygard@nordlys. no sendt pr. e-post Tor-H e lge Hoel, 17 /7 Dokumentene 06/ Hamnveien 1083, 9385 Skaland sendt pr post Kurt-Roger Fredriksen, 17 /73 Dokumentene 06/ sendt pr. e-post l_ -

44 Sak 12/17 KST-Sak 12/17 KONTROLLUTVALGETS Å RSRAPPORT FOR 2016 Saksbehandler: Tore-Jan Gj erpe Arkivsaksnr.: 17/121 Arkiv: 216 Saksnr.: Utvalg 12/17 Kommunestyret Møtedato Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 tas til orientering. Skaland, Bj ørn Harald Christensen Daglig leder K-sekretariatet Side 11 av 22

45 Sak 12/17 Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet årsrapport for 2016 i møte og tilrår kommunestyet fatte følgende vedak: Kontrollutvalgets årsrapport for 2016 tas til orientering. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 12 av 22

46 ... BERG KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets årsrapport fo r 2016

47 1. INNLEDNING Kommuneloven (lov om kommuner og fylkeskommuner av nr. 107) gir bestemmelser vedrørende internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Gj eldende forskrift om kontrollutvalg, som trådte i kraft , sammen med tilhørende endringer i kommuneloven, gir nærmere bestemmelser om valg og sammensetning av kontrollutvalget, utvalgets ansvar og oppgaver, og om saksbehandling og sekretariat. 2. KONTROLLUTVALGETS FORM Å L OG SAMMENSETNING 2.1. Formål Etter kommuneloven har kommunestyret det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, jf. 76. For å ivareta dette tilsynsansvaret velger kommunestyret selv et kontrollutvalg som skal "forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på sine vegne", jf. 77 nr. 1. Dette er gjentatt i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (av ) Valg - sammensetning Kontrollutvalget skal ikke tillegges andre oppgaver enn det som knytter seg til kontrollag tilsynsfunksjonen. Det vil si at kontrollutvalget ikke skal delta i den aktive politiske beslutningsprosessen. For at utvalgsmedlemmene skal få en uavhengig status i forhold til forvaltningen (underordnede politiske organer og administrasjonen), er det gitt strenge valgbarhetsregler som innebærer at valgte representanter i utøvende politiske organer (organer med beslutningsmyndighet) eller ansatte i kommunen ikke kan bekle vervet som kontrollutvalgsmedlem. I praksis er det kun kommunestyrerepresentanter, som ikke blir tillagt andre politiske oppgaver, som kan inneha dette vervet, samt valgte personer utenom de folkevalgte. Minst ett medlem av kontrollutvalget velges blant kommunestyrets medlemmer Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 2016

48 2 For inneværende valgperiode ( ) består kontrollutvalget av: Morten Eriksen (leder) Bård Lysberg Werner Enoksen (nestleder) Wivi Jakobsen Ann Marit Skogstad Margrethe Gundersen Knut Ole Rabbmo Henriette Nergård Kj ell Jensen Unni Lorentzen Esaiassen 3. SAKSBEHANDLINGEN I KONTROLLUTVALGET Utvalget har truffet sine vedtak i møter. Det er skrevet protokoll fra møtene. Utskrift av møteprotokollene er sendt utvalgets medlemmer, varamedlemmer, ordfører, oppdragsansvarlige revisorer og rådmann. I tillegg legges protokoller fra kontrollutvalgets møter fram for kommunestyret som orientering. Tidspunkt for møtene er blitt fastsatt av utvalget selv, og møtene har blitt holdt for åpne dører. Innkalling til møtene har vært sendt medlemmene/varamedlemmene, ordføreren, oppdragsansvarlige revisorer og rådmann, og inneholdt en oversikt over de sakene som skulle behandles samt saksdokumentene. K-Sekretariatet IKS har sørget for saksutredning og øvrig sekretariatsbistand. 4. KONTROLLUTVALGETS ARBEID I Oppgaver Kontrollutvalgets oppgaver fremgår av Forskrifter om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner - kapittel 3-7: - Tilsyn og kontroll: Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret, herunder påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Innhenting av opplysninger: Kontrollutvalget kan hos kommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 2016

49 3 og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Regnskapsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Uttalelse om årsregnskapet: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. OppjØ/ging av revisjonsmerknader: Når revisor påpeker forhold i årsregnskapet, jf. forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 4 (nummererte revisjonsbrev), skal kontrollutvalget påse at dette blir fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. - Forvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Plan fo r gjennomføring av fo rvaltningsrevisjon: Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Rapporter om forvaltningsrevisjon: Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om funnene i disse. Oppfølging av fo rvaltningsrevisjonsrapporter: Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp. Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret om hvordan kommunestyrets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. - Selskapskontroll: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Selskapskontrollens innhold: Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger ( eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 2016

50 4 Rapportering om selskapskontrollen: Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse. _ Valg av revisjonsordning og valg av revisor: Kommunestyret avgjør selv om kommunen _skal ansette_egne reyisorer, delta i interkommunalt samarbeid om _reyisjon eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes etter innstilling fra kontrollutvalget. Dersom kommunestyret vedtar å konkurranseutsette hele eller deler av revisjonen, foretar kommunestyret selv valg av revisor etter innstilling fra kontrollutvalget. - Budsjettbehandlingen: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge rådmannens innstilling til kommunestyret. 4.2 Aktiviteter gjennom året Kontrollutvalget har i 2016 hatt 4 møter. Møtene har vært lagt til rådhuset. Utvalget har behandlet 35 saker. Utvalget er gjennom året blitt holdt underrettet om revisjonens virksomhet, og har ført tilsyn med at revisjonsarbeidet har foregått i samsvar med gjeldende forskrift og andre bestemmelser. Representanter fra Berg kommunes administrative ledelse har møtt i kontrollutvalget ved noen anledninger for å gi orientering til utvalget. 4.3 Forhold som er behandlet i 2016 Av saker som har vært behandlet i kontrollutvalget, kan nevnes: Regnskapsrevisjon: -1' Berg kommunes årsregnskap for 2015 Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens årsregnskap for ' Rapporteringer.fra revisor Revisor har forelagt kontrollutvalget hovedtrekkene i plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Gj ennom dette har utvalget kunne følge opp at revisor dekker alle sentrale sider ved kommunen. I forbindelse med :fjorårets regnskap ble det også rapportert løpende fra revisor for gjennomførte kontrollhandlinger og resultatet av disse.kontrollutvalget har oppfylt sitt påseeransvar overfor revisjonen gjennom disse rapporteringene, og utvalgets vurdering er at revisjonen har utført sine oppgaver på en forsvarlig måte. Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 2016

51 5 Forvaltningsrevisjon: V' OpJ?følging av politiske vedtak Rapporten ble behandlet i kommunestyret , og etter fem år ble vedtaket i kommunestyret fulgt opp av rådmannen. Svaret som forelå fra rådmannen var etter sekretariatet syn spinkelt og oppfylte ikke kommunetyrets vedtak fullt ut. Kontrollutvalget tilrådde overfor kommunestyret bl.a. at rådmannen ble pålagt å gi kommunestyret en gang hvert halvår skriftlig skjematisk oversikt over kommunestyrevedtak som ikke er efffektuert og når tid dette kan forventes gjennomført. Kommunestyret vedtok (sak 54/16) kontrollutvalgts innstilling. V' Offentlige anskaffelser Rapporten ble behandlet i kommunestyret , og svar fra rådmannen ble gitt i kontrollutvalgsmøte , ved at rådmannen leverte ut et ark hvor det var ført opp rådmannens svar på kommunestyrets vedtak. Her ble det vist til at det var vedtatt nytt innkjøpsreglement i 2015, i tillegg til at rådmannen har betydelig erfaring og kompetanse og at alle som forestår innkjøp i 2016 er pålagt å forelegge sine innkjøp overfor rådmannen. Kommunetyret vedtok i møte å ta saken til orientering etter innstilling fra kontrollutvalget. V' Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger Rapporten ble behandlet i kommunestyret Tilbakemelding fra rådmannen ble gjort i januar 2014, behandlet i kontrollutvalget og kommunestyret i april Imidlertid manglet det svar på hvilke tiltak som ville bli gjort på vann og avløp. Tilbakemelding på dette ble gitt i kontrollutvalgsmøte , ved at rådmannen leverte ut et ark hvor hvor det var ført opp rådmannens svar på det som gjenstod av tilbakemelding på kommunestyrets vedtak. Rådmannen bemerket i sitt svar at det ikke er relevant å utarbeide samme type styringsdokumenter for VA sektoren som innenfor byggforvaltning, og valgte derfor å tolke kommunestyrets vedtak som et ønske om en mer helhetlig plan for drift og vedlikehold av kommunens VA anlegg og tilhørende kommunaltekniske installasjoner. Deretter viste rådmnnen til flere tiltak for å forvalte og styre kommunens VA anlegg. Kommunestyret vedtok i møte åta saken til orientering etter innstilling fra kontrollutvalget. V' Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon i Berg kommune Plan for forvaltningsrevisjon med prioritert liste over forvaltningsrevisjonsprosjekter ble behandlet av kontrollutvalget i møte og av kommunesyret i møte Selskapskontroll: V' Plan for selskapskontroll overordnet analyse Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 20 16

52 6 Berg kommune har p.t. ikke eierandeler i selskaper som utpeker seg som aktuelle for kontroll, men situasjonen vurderes løpende i forhold til endringer i risiko og vesentlighetsbildet. Andre saker:./' Rutiner for varsling ved mistanke om overgrep./' Vurdering av uavhengighet - oppdragsansvarlig revisor./' Vurdering av uavhengighet - oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor./' Budsjettramme kontrollutvalgets virksomhet fo r /' Presentasjon av kontrollutvalget på kommunens hjemmeside på internett Skaland, den 23. februar 2017 Werner Enoksen nestleder!t t medlem. 1/mi.fil, ta, 1,/ Knut t)1e Rabbmo medlem Unni Lorentzen Esaiassen varamedlem Berg kommune - kontrollutvalgets årsrapport for 2016

53 Sak 13/17 KST-Sak 13/17 RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Saksbehandler: Jorid Meyer Arkivsaksnr.: 13/821 Arkiv: H22 Saksnr.: Utvalg 11/14 Kommunestyret 13/17 Kommunestyret Møtedato Kontrollutvalgets innstilling: 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldning fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Skaland, Bjørn-Harald Christensen daglig leder K-sekretariatet IKS Side 13 av 22

54 Sak 13/17 Vedlegg: Skriv av fra rådmannen til Kontrollutvalget. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet saka i møte og har sendt saka til kommunestyret med tilrådning om å fattet følgende vedtak: 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldning fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side 14 av 22

55 Berg kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorid Meyer Arkivsaksnr.: 13/821 Arkiv: H22 RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE ". Sett inn saksutredningen under denne linja '1i- Vedlegg: Skriv av fra rådmannen til Kontrollutvalget. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet saka i møte og har sendt saka til kommunestyret med tilrådning om å fattet følgende vedtak: 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldning fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær... Sett inn saksutredningen over denne linja 1'

56 Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne li11ja w 1. Berg kommunestyre viser til tilbakemeldning fra rådmannen, hvor det er skissert hvilke tiltak rådmannen vil iverksette for å imøtekomme anbefalingen gitt i rapporten Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 2. Berg kommunestyre tar til orientering de tiltakene rådmannen har/skal iverksette, og forutsetter at fokus på å imøtekomme anbefalingene gitt i rapporten tas med i det videre arbeidet. Skaland, Bj ørn-harald Christensen daglig leder K-sekretariatet IKS ::: Sett inn innstillingen over denne linja 1'

57 Berg kommune Levekår Kontrollutvalget Saksnr. 13/821 Arkivkode H22 Avd/Sek/Saksb ADM/LEV/J M Deres ref. Vårdato: Skaland, PUNKTVIS TILBAKEMELDING PÅ RAPPORT; RESSURSBRUK OG KVALITET I PLEIE OG OMSORGSTJENESTENE. Berg kommune hadde gj ennomgang av pleie- og omsorgstjenestene i høst 2013, utført av KomRevNord. Derav rapport «Ressursbruk og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene». Samtidig startet kommunen med et omstillingsprosjekt i de samme tj enestene. Her ble Ressurssenter for Omstilling, RO brukt til gjennomgang av hele pleie- og omsorgstjenestene. Gjennom arbeidet til RO ble rapport fra KomRevNord brukt som bakgrunnsmaterialer. De la fram sin rapport i april 2014, som også inneholdt en tiltaksliste. Svar på sak 11/14, punktvis tilbakemelding til kontrollutvalget: RO hj alp kommunen til å gj ennomgå rutiner for arbeid med sykefravær, heitidskultur og bemanningssituasjonen. Berg kommune har endret turnus ved Berg sykehjem og åpen omsorg for å øke antall heltidsstillinger, og dermed kunne arbeide med nærvær på en mer strukturert måte. Vi ser at sykefraværet har gått ned ved PRO-Berg. Internkontrollen ved Berg sykehjem er under utvikling sammen med kommunens internkontrollsystem. Det er også foretatt en ROS-analyse av de ulike områdene av PRO, og satt inn tiltak der vi fant det nødvendig. Med vennlig hilsen Berg kommune Tore-Jan Gjerpe rådmann Post og besøksadresse: Ingrid Bjerkås-veien 23 E-postadresse: postmottak@berg.kommune.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: 4808.D Skaland

58 Sak 14/17 KST-Sak 14/17 KOMMUNALT UTDANNINGSSTIPEND - ØKONOMI Saksbehandler: Jorid Meyer Arkivsaksnr.: 17/184 Arkiv: 505 Saksnr.: Utvalg 1/17 Administrasjonsutvalget 14/17 Kommunestyret Møtedato Innstilling: 1. Berg kommune setter av kr ,- til «kommunalt utdanningsstipend» for Midlene hentes av disposisjonsfondet. 3. Beløpet innarbeides i budsjett for ettertiden. Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 15 av 22

59 Sak 14/17 Saksopplysninger: Berg kommune har fra 2002 vedtatte retningslinjer for kommunalt utdanningsstipend. I pkt 1. står følgende; «Berg kommune setter årlig av et beløp på budsjettet som skal nyttes til å rekrutterer ønsket fagkompetanse og arbeidskraft til kommunale stillinger.» Det er ikke avsatt midler til formålet «Kommunalt utdanningsstipend» for Berg kommune vil sette av kr til dette formålet. Retningslinjene må følges opp ved ny budsjettbehandling for Skaland, Jorid Meyer levekårsleder Side 16 av 22

60 Sak 15/17 KST-Sak 15/17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING/SALG A V KOMMUNALE BOLIGTOMTER - ENDRING Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 16/73 1 Wenche Pedersen Arkiv: 611 Saksnr.: 29/16 27/16 60/16 15/17 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Møtedato Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endringer i «Retningslinjer for tildeling/salg av kommunale boligtomter»: Nytt punkt 3: Kommunestyret bestemmer hvilke tomter som skal være gratis. Utvalgte tomter er gratis i 2 år fra utlysningsdato. Deretter settes tomteprisen til markedspris. Nytt punkt 7a: I stedet for tilbakeføring etter hovedpunkt 6 kan kommunen kreve subsidiebeløpet betalt tilbake. Subsidiebeløpet vil gå frem av søknadsskjemaet eller annen korrespondanse. Ved vederlagsfr i tomt er subsidiebeløpet kostnad for råtomt samt dokumenterte kostnader til opparbeidelse. Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 15 av 31

61 Sak 15/17 Vedlegg: Retningslinjer for tildeling/salg av kommunale boligtomter vedtatt av kommunestyret Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte «Retningslinjer for tildeling/salg av kommunale boligtomter». I forbindelse med overskjøting av tomter i Kj æsvika Vest er spørsmål omkring salgspris/markedspris reist. I retningslinjenes punkt 3 «Priser» står følgende: Kommunestyret bestemmer hvilke tomter som skal være gratis. Utvalgte tomter er gratis i 2 år fra utlysningsdato. Deretter settes tomteprisen til kr Denne tomteprisen er beregnet ut fra kostnad til opparbeiding av tomter i Kj æsvika Vest. Selv om dette boligfeltet var den utløsende faktoren for å utarbeide retningslinjer for tildeling/salg av boligtomter, er det ikke de eneste boligtomtene kommunen eier. Kommunen eier også boligtorner i Bj orvika boligfelt i Mefjordvær. For å tilpasse retningslinjene slik at de kan gjelde alle kommunale boligtomter foreslår rådmannen å endre punkt 3 som følger: Kommunestyret bestemmer hvilke tomter som skal være gratis. Utvalgte tomter er gratis i 2 år fra utlysningsdato. Deretter settes tomteprisen til markedspris. Tilsvarende endres punkt 7a som følger: I stedet fo r tilbakeføring etter hovedpunkt 6 kan kommunen kreve subsidiebeløpet betalt tilbake. Subsidiebeløpet vil gå.frem av søknadsskjemaet eller annen korrespondanse. Ved vederlagsfr i tomt er subsidiebeløpet kostnad fo r råtomt samt dokumenterte kostnader til opparbeidelse. Rådmannen ber om forståelse for at retningslinjene foreslås endret så tidlig etter innføring. Det skyldes forhold som først ble tydeliggjort da retningslinjene skulle tas i bruk. Vi har i utgangspunktet laget retningslinjene ut fra nye opparbeidede boligtomter, men de bør også gjelde tomter som allerede er opparbeidet. Skaland, Wenche Pedersen Plan- og næringsleder Side 17 av 31

62 BERG KOMMUNE Retningslinjer For tildeling/salg av kommunale boligtomter Vedtatt av kommunestyret Utsikt fra Kjæsvika Vest innover Bergsfjorden.

63 Retningslinjer for tildeling/salg av kommunale boligtomter 1. Formål Det er en uttalt målsetning å styrke bosetningen i kommunen. Dette gjøres bl.a. ved å tildele subsidierte og også vederlagsfrie tomter i kommunes boligfelt. Videre ved å gi regler om fast bosetning, forbud mot å utnytte tildelt tomt til fritidsbolig, samt fortrinnsrett for tomtesøkere som allerede er bosatt i kommunen. 2. Søknad om tomt Kriterier for søknad om kommunal boligtomt: a) Tomtesøker må være over 18 år. b) Kun en i hver husstand kan søke om tomt i samme fe lt. «Husstand» er personer registrert med samme bostedsadresse. c) Søknad om tomt skjer på eget skjema der søkeren fører opp ønsket tomt. Det kan føres opp inntil tre tomter i prioritert rekkefølge. 3. Priser Kommunestyret bestemmer hvilke tomter som skal være gratis. Utvalgte tomter er gratis i 2 år fra utlysningsdato. Deretter settes tomteprisen til kr a. Tildeling av tomt i nytt tomtefelt Første ga ngs tildeling i nytt felt blir normalt kunngjort i lokalavisen samt på kommunens hjemmeside. De som ønsker boligtomt, sender søknad på eget skjema. Tildeling av tomter blir gjort etter følgende prosedyre: a) Søkere som på søknadstidspunktet er bosatt i kommunen, har fortrinnsrett til tomt. b) Hvem som få r tildelt hvilken tomt blir avgjort ved trekning mellom de registrerte tomtesøkerne i de aktuelle tomtefeltene. c) Søkerne får deretter tildelt den første ledige tomta i henhold til sine prioriteringer. Dersom alle prioriterte tomter er opptatte, ka n søker fritt velge blant de som er ledige. d) Trekninga blir gjennomført av ordføreren som påser at trekninga blir utført rettmessig. Det blir fø rt protokoll fra trekninga. e) Den enkelte som få r tildelt tomt må skriftlig akseptere tilbudet innen 2 - to - uker etter at melding om tildeling er mottatt. f) Dersom det er flere søkere enn tomter, blir overtallige søkere stående på venteliste i den rekkefølge som ble gitt ved trekninga. g) Ved tilbakelevering av tomter blir disse fortløpende tilbudt søkere i samsva r med ventelista. h) Etter avvikling av ventelista gjelder reglene for tildeling under punkt 4 b. 4b. Tildeling av tomt i eksisterende felt a) Tildeling av ledig tomt i eksisterende fe lt skjer fortløpende etter hvert som søknader kommer inn. Postmotta k registrerer søknadene. b) Den enkelte som få r tildelt tomt må skriftlig akseptere tilbudet innen 2 - to - uker etter melding om tildeling er mottatt.

64 c) Kjøper få r tilsendt fa ktura på kr når tildelingen er akseptert. Betales ikke fa kturaen innen forfall, fa ller tildelingen bort. Blir ikke kjøpet gjennomført grunnet kjøpers øvrige forhold, blir ikke beløpet på kr tilbakebeta lt. d) Faktura fo r restkjøpesum blir sendt når byggetillatelse er gitt. Betales ikke fa kturaen ved forfall, fa ller tildelingen bort. e) Kommunen kan samtykke i at det tinglyses pant i tomta for kjøpesummen, hvis långiver/panthaver betaler kjøpesummen direkte til kommunen. 5. Vilkår fo r tildeling av tomt a) Det må søkes om byggetillatelse innen ett år etter at søker har akseptert tildelinga. Dersom det ikke søkes om tillatelse i tide, bortfa ller tildelingen. b) Det er ikke tillatt å selge tomta videre. Eiendommen blir ansett som en tomt inntil grunnmuren er ført opp. Kommunen kan tinglyse salgsforbudet som heftelse på tomta. c) Tomtekjøpere som ikke allerede er innbygger i Berg kommune, må melde flytting til kommunen når boligen er klar for innflytting. d) Det er ikke tillatt å benytte oppført bolig på tomta til fritidsbolig eller å la bolighus stå ubrukt i mer enn to år. 6. Tilba keføring av tomt a) Dersom vilkårene i punkt Se og Sd ikke blir oppfylt, skal tomta uten heftelser føres tilbake til kommunen. Dette vilkå ret kan tinglyses på eiendommen. b) Ved tilbakeføring av tomta til kommunen, blir søker belastet fo r kostnadene med dette. Mottatt vederlag for tomta, bortsett fra kr og kostnader, blir betalt tilba ke til søker mot heftefritt skjøte på eiendommen. c) Er tomta bebygd når tilbakeføring kreves, skal kommunen betale verdien av tomt og hus fastsatt etter takst. Kommunale ytelser skal hensyntas og gå til fradrag i takstbeløpet. 7. Tilbakebetaling av subsidiering a) I stedet for tilbakeføring etter hovedpunkt 6 kan kommunen kreve subsidiebeløpet betalt tilbake. Subsidiebeløpet vil gå fram av søknadsskjemaet eller annen korrespondanse. Ved vederlagsfri tomt er subsidiebeløpet kr b) Retten til tilbakebetaling kan kommunen tinglyse på eiendommen. * Vilkårene i punkt 5, 6 og 7 gjelder både betalt og gratis tomt. 8. Overta king Hjemmelen til tomta blir overført fra kommunen ved utstedelse av tinglysingsklart skjøte når byggetillatelse er gitt og kjøpesummen med kostnader er mottatt. Tomteeier må selv sørge for tinglysing av skjøte. Eiendommen blir overtatt av kjøper når skjøtet er tinglyst. 9. Unntak I enkelttilfeller, og når sterke grunner taler for det, kan rådmannen gjøre unntak fra bestemmelser i disse retningslinjene.

65 Sak 16/17 KST-Sak 16/17 MIDT TROMS PAKKEN -SAMFERDSEL Saksbehandler: Tore-Jan Gj erpe Arkivsaksm.: 17/211 Arkiv: NlO Saksnr.: Utvalg 16/17 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Berg kommunestyre slutter seg til de prioriteringer som tidligere er vedtatt med tilføyelser Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 18 av 31

66 Sak 16/17 Saksopplysninger: Som kommunestyret tidligere er blitt kj ent med har Troms fylkeskommune i samarbeid med Midt-Troms regionråd og Statens vegvesen utarbeidet en rapport med forslag til mulige framtidige løsninger for transportsystemet i Midt-Troms. Rapporten var ferdigstilt i august Utredningen ser på hvilke behov og mulige målsetninger en kan ha fremover gir anbefaling om videre valg. Den er strategisk og overordnet som danner grunnlag for eventuelle KVU eller tilsvarende. I forbindelse med regionrådets møte i oktober skulle rådmann i forkant ha sørget for at politisk forankring av hvilke tiltak som bør prioriteres ved å legge saken frem for planutvalg/ kommunestyret. Dette ble ved en forglemmelse utelatt, noe rådmann sterkt beklager. Derfor ble det til nevnte møte spilt inn de prioriteringer som kommunestyret tidligere har har foretatt. Det er det grunn til å tro at kommunestyret fortsatt er temmelig samstemt på hvilke tiltak som bør prioriteres Følgende forslag til prioritering ble gjort av kommunestyret i 2014 og igjen spilt inn: FV 862 Senjahopen - Mefjordbotn Denne strekningen er fortsatt en alvorligflaskehals for sjømattransport fra Senjahopen. Større kjøretøy kan ikke passere hverandre i tunnelene på strekningen, og rasfare på hele strekningen er stor, noe som medfører stadig stengning i vinterhalvåret. I revidert rassikringsplan av er det synligjort behov for rassikringstiltak på totalt 9 steder på denne. Vil derfor presisere følgende behov. Større bredde på tune/ler Flere og større møteplasser Rassikring i henhold til rassikringsplan. FV 86 Finnsæter - Hamn (Torskenpakken) Strekningen er svært smal og svingete med en geometri som ligger langt under kravene i gjeldene veinormaler. SVV har påbegynt planarbeidet, men avsatt midler er betydelig mindre enn behovet. I februar 2017 ble det fremlagt en rapport fra «Sjømatklyngen» som er en sammenslutning av en del sentrale næringsaktører i Troms. Denne rapporten slutter seg i all hovedsak til de prioriteringene Berg kommunestyre har gjort men med noe mer detaljerte forslag til prioriteringer på strekningen Senjahopen Mefjordbotn. Side 19 av 3 1

67 Sak 16/17 Vurdering: Utbedring av strekningen Senjahopen- Mefjordbotn bør fortsatt være høyest prioritert for Berg kommune. Det foreligger nå oppdatert plan for skredsikring som foreslår en rekke tiltak langs denne traseen. Rådmannen merker seg ellers at sj ømatklyngen kun foreslår punktvis utbedring av tunnelene på strekningen, og mener det ikke kan anses som tilfredstillende. Det er rådmanens syn at tunnelltverrsnittene må utvides til 2x3 m, 1 m skulder og høyde 4,6 m i alle tunnelens i full lengde. De som imidlertid må ha høyeste prioritet er å utbedre stigningen opp til Mefjordaksla. Her er det svært mange trailere som kj ører seg fast om vinteren. Stigning kan reduseres i de bratteste partier med sving og radiene kan reduseres i samme partier Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 20 av 3 1

68 Sak 17/17 KST-Sak 17/17 LOVLIGHETSKLAGE P Å SAKSBEHANDLING I BERG KOMMUNESTYRE - KOPI AV BREV TIL FYLKESMANNEN I TROMS Saksbehandler: Tore-Jan Gj erpe Arkivsaksnr.: 17/193 Arkiv: 025 Saksnr.: Utvalg 17 /1 7 Kommunestyret Møtedato Innstilling: Vedtak i kommunestyret den om å be Stortinget avgjøre om Berg kommune skal slås sammen med Senja kommune, erkjennes ugyldig Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 20 av 29

69 Sak 17/17 Vedlegg: Lovlighetsklage Fylkesmannens brev av Saksopplysninger: I innkalling til kommunestyremøte den var det kun satt opp 1 sak på dagsorden: 8/17 Ny folkeavstemming I mail fra varaordfører til ordfører i forkant av møtet, ble det krevd at den fremforhandlede intensjonsavtalen også må behandles. Dette ønskes ble imøtekommet, og ved møtets begynnelse ble det fremlagt revidert saksliste med 2 saker: 8/17 17/1 11 Ny folkeavstemming 9/17 14/332 Kommunereformen - intensjonsavtalen Ved møtets begynnelse ble innkallinga behandlet. Varaordfører ba om ordet og ba om at sak 9/717 trekkes fra dagsorden. Kommunestyret vedtok mot 3 stemmer at saken ikke skal behandles i møtet. Senere ba ordfører om at sak 8/17 også trrekkes. Sakslista var nå uten noen saker til behandling. Deretter ba Jan Harald Jansen om ordet og fremmet på vegne av Berg Arbeiderparti og Felleslista forslag om at Berg kommunestyre skal be Stortinget avgjøre om Berg skal slås sammen med Lenvik. Ordfører tok forslaget opp til votering der forslaget ble vedtatt mot 7 stemmer. Vurdering: Det synes klart at kommunestyret fattet vedtak i en sak som ikke var oppført på sakskartet. Spørsmål om vedtaket er gyldig må vurderes iht Kommunelovens 34 (Endring av sakliste. Forespørsler.) I pkt 1. står det bl. annet:..... Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 113 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. I kommentarutgaven til kommuneloven (Oddvar Overå/Jan Fridthjof Bemtkommuneforlaget) s 324, påpekes det at møteleder bør gjøre oppmerksom på at mindretallets rett til å motsette seg at det treffes vedtak. Mindretallet fikk ikke slik informasjon og ingen som tok ordet i forkant av avstemninga, påberopne seg en slik rett. Etter rådmannens syn hersket det svært mye forvirring blant kommunestyrets medlemmer når denne saken kom opp. Administrasjon fikk heller ikke anledning til å påpeke viktigheten av å informere om adgangen til å motsette seg at det fattes beslutning i saken. Det er derfor rådmannens syn at mindretallet ikke var kj ent med eller bevist på sin rett til hindre at det ble fattet vedtak i saken. Side 21 av 29

70 Sak 17/17 Et mindretall på 6 medlemmer har brakt avgjørelsen i kommunestyret inn for departementet til kontroll av vedtakets lovlighet jf kommunelovens 59 nr.1, men har ved en feil sendt henvendelsen til Fylkesmannen som i skriv av har bedt om at saken sendes til behandling i kommunestyret jf kommunelovens 59 nr 2. Dersom kommunestyret ikke tar klagen til følge, skal departemenetet v/fylkesmannen behandle klagen. Etter rådmannens syn bør kommunestyret ta klagen til følge og kj enne vedtaket ugyldig Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 22 av 29

71 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamanni Saksbehandler Sara HQlthe Jaklln Telefon V!rdato Deres dato Vir ref / Deres ref. Arkivkode 323 Berg kommune Ingrid Bj e.rkåsvei SKALAND Anmodning om lovlighetskontroll av Berg kommunestyres behandling av sak 8/1 7 - oversender klage til underinstansbehandling Fylkesrimnnen har mottatt vedlagte henvendelse fra kommunestyrerepresentantene Ivar Mortensen, Eli Ann Jensen, Wivi Jakobsen, Bengt Larsen, Werner Enoksen og Roall Wang. Av brevet fremgår det at det fremmes krav om lovlighetskontroll av Berg kommunestyres behandling av sak Tre eller flere medlemmer av kommw1estyret kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ, eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet, jf. kommuneloven 59 nr. 1. For kommunale v dtak er myndigheten delegert til Fylkesmannen. Krav om lovlighetskontroll skal framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse, jf. koml. 59 nr. 2. Hvis organet opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til fylkesmannen. Fylkesma1U1en har med andre ord ikke adgang til åta stilling til lovlighetsklagen før den har vært gjennom forberedende klagebehandling i underinstansen. Vi oversender herved klagen til kommunen for underinstansbehandling. Med hilsen Marianne Hovde fagansvarlig,.- -- ' if,it r1k)t t: lsai snr. : 1' Sara Holthe Jaklin seniorrådgiver fylkeshuset, StramJvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø l elefon' 77 Ei4 20 oo Te faks: 77 64' Avde1i11g Justis- og kommunalavd.elingen fr1it1poi;lmotiak@fylkesmannth1.no www fyllcesmamen.no/troms

72 Side 2 av 2 Kopi til: Wivi Jakobsen (e-post) Bengt Latseri (e-post) Werner Enoksen (e-post) Roall Wang ( e-post) Eli Ann Jenssen (e"post) Ivar Mortensen (e""'.post) Dokumentet er elektronisk godlif ent og har ikke hån.dskrevne signaturer.

73 Fylkesmannen i Troms Postboks 6105, 9291 TROMSØ li! Oakld. 1700U00014G! (17/193-3) I '1-, [i).. VEOlfGG Skaland den ArUO!IO 1 3 MARS 2017 LOVEUGHETSKLAGE PÅ SAKSBEHANDLIG I BERG KOMMUNESTYRE Det fremmes lovlighetsklage i forhold til Berg kommunestyrets behandling av sak 8/17, angående vår kommunes beslutning om å sende avgjørelsen om evt. Kommunesammenslåing av Berg med Lenvik o Tranøy til stortinget. Til siste kommunestyremøte var det to saker: Sak 8/17; Ny folkeavstemming Sak 9/17: Kommunereformen - Intensjonsavtalen. Under behandling av innkalling til kommunestyret gikk Guttorm Nergård fra Felleslista på talerstolen og ba om at sak 9/17, kommunereformen - Intensjonsavtalen ble trukket fra sakslista. Berg arbeiderparti og Berg fellesliste var blitt enige om ikke å benytte seg av sitt flertall i kommunestyret til å «tvinge» gjennom et knappest mulig flertall for storkommune. Ordføreren lot kommunestyret stemme over at sak 9/17 ble trukket fra sakslista som gav et resultat på 12 for at saka ble trukket. Ordføreren gikk da på talerstolen og sa at sak 8/17 ny folkeavstemming dermed også ble trukket fra sakslista. I all forvirring som oppstod ble det stemt over Arbeiderpartiets og Felleslistas forslag om å sende saka til stortinget, mot a lternativt forslag fra Berg Sa mlingsliste og Berg Frp om at Berg skulle bestå som egen kommune. Voteringa endte på 8 mot 7 stemmer for at saka sendes til stortinget for avgjørelse. Vi stiller spørsmål omkring følgende: 1. Begge sakene på sakslista ble trukket, kommunestyret hadde dermed ingen saker til behandling. 2. Kommunestyret stemte ikke over hvorvidt det skulle settes ny sak på sakslista om kommunereformens skjebne for Berg Kommune.

74 Tittelen på $aka som er oversendt til fylkesmannen er: Ny folkeavstemming, dette blir feil fordi denne saka ble trukket fra sakslista. Ordføreren har ikke fulgt prosedyrene ette r 34 i kommuneloven. Det ble ikke tcitt opp til votering at ny sak skulle settes på sakslista etter at begge sakene ble trukket. Streaming av møtet kan dokumentere dette. Pa bakgrunn av dette ber vi at fylkesmannen underkjenner vedtaket og at Berg kommunestyre få r saken tilbake for ny behandling. Vennlig hilsen. 6 representanter fra Berg kommunestyre Ivar Mortensen. fu: C1w {wwv Eli Ann Jensen J1-it.' jjløw...j Wivi Jakobsen '.>,. <(. ("I,.,. I I '.. '\.".. \_',,Jl V' {... \.,,, ) Roall Wang { Werner Enoksen/ Jn,

75 Sak 18/17 KST-Sak 18/17 ETT Å RS ENGASJEMENT FOR PLANLEGGER Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 17 /2 19 Arkiv: 416 Saksnr.: Utvalg 18/17 Kommunestyret Møtedato Innstilling: 1. Berg kommune ansetter planlegger i ett års engasjement fra 15. august Det settes av inntil kr i lønnsmidler for Dekning over disposisjonsfondet. 4. Lønn for resterende periode av engasjementet innarbeides i budsjett for Skaland Tore-Jan Gj erpe Rådmann Side 23 av 29

76 Sak 18/17 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Berg kommune har over år hatt for liten kapasitet på plansiden. Dette har medført at vi ligger etter med viktige lovpålagte planoppgaver. Vi kj øper en del tj enester, men det blir kostbart i lengden dersom vi skal bruke ekstern kompetanse/kapasitet for å komme aj our. Rådmannen foreslår derfor å ansette planlegger i ett års engasjement. Saken har vært drøftet med tillitsvalgte og i planutvalg/formannskap hvor rådmannen oppfattet å få positiv respons. Rådmannen vil gi nærmere orientering om saken i kommunestyremøte. Saka legges frem for kommunestyret med innstilling om å avsette midler til ett års engasjement som planlegger. Skaland, Tore-Jan Gj erpe Side 24 av 29

77 Sak 19/17 KST-Sak 19/17 TURISTVERT SOMMEREN 2017 Saksbehandler: Wenche Pedersen Arkivsaksnr.: 17/220 Arkiv: 416 Saksnr.: Utvalg 19/17 Kommunestyret Møtedato Innstilling: 1. Det settes av inntil kr til dekning av lønn for turistvert (sommerjobb for ungdom) i 8 uker, med henvisning til punkt 5-8 i samarbeidsavtale mellom Midt Troms Museum og Berg kommune av Finansieres med midler fra disposisjonsfond. 3. Lønnsmidler til turistvert (sommerjobb for ungdom) innarbeides i kommunens budsjett fra 2018 så lenge samarbeidsavtale mellom Midt-Troms Museum og Berg kommune gjelder. Skaland Tore-Jan Gj erpe Rådmann Side 25 av 29

78 Sak 19/17 Vedlegg: Avtale om samarbeid mellom Midt-Troms Museum og Berg kommune i forbindelse med Midt-Troms Museums overtakelse av tidligere kommunehus på Skaland Saksopplysninger: I tegnet Berg kommune og Midt-Troms Museum samarbeidsavtale i forbindelse med Midt-Troms Museums overtakelse av tidligere kommunehus på Skaland. Fra avtalen sakses følgende punkter som omhandler turistinformasjon: 5. Midt-Troms Museum forplikter seg til å drifte turistinformasjon i sine lokaler for Berg kommune. Turistinformasjonen skal være åpen i normal kontortid i perioden 15. mai til 15. september. Foruten muntlig informasjon skal det også kunne distribueres brosjyremateriell og kart-/ruteinformasjon. Utover nevnte periode skal henvendelser fra turister besvares pr telefon og e-post i museets kontortid. 6. Turistinformasjonen skal være bemannet i perioden 15. mai til 15. september. Midt Troms Museum sørger for nødvendig opplæring og har arbeidsgiveransvar for turistvert( er). 7. Midt-Troms Museum skal der det er mulig tilby sommerjobb til ungdom i Berg i forbindelse med turistinformasj on og eventuelle andre aktuelle oppgaver museet har behov for bemanning til. 8. Midt-Troms Museum skal åpne for å samarbeide med nye etableringer og andre aktører for utvikling av kulturnæring. Lokaler Turistinformasjonen var lokalisert i henhold til avtale i det gamle kommunehuset det første året. Påfølgende år har turistinformasj onen vært samlokalisert med andre aktører i sentrumsgården på Skaland jfr. avtalens punkt 8. Turistvert og åpningstider Da avtalen ble inngått var det en ansatt i Midt-Troms Museum som hadde kontorsted på Skaland. Dermed var perioden på vår og høst ivaretatt av fast ansatt i Midt-Troms Museum. Turistinformasj on har ellers vært bemannet hver sommer av en ungdom fra Berg i perioden fra St-Hans til skolestart i august. Kontortid/åpningstid har vært i henhold til avtale. Arbeidsgiveransvar og lønn Midt-Troms Museum har hatt arbeidsgiveransvar for ungdommen i sommerjobb og Berg kommune har betalt lønnstilskudd til Midt-Troms Museum. I fjor ble det ikke betalt ut lønnstilskudd fra Berg kommune ettersom turistinformasjonen var samlokalisert med Pila Pub & Kultur. Side 26 av 29

79 Sak 19/17 Bergverksmuseets Venner Bergverksmuseets venner arbeider nå med å få på plass en utstilling og tilrettelegging for besøkende i det gamle kommunehuset. Dette skal stå klart til sommeren. Bergverksmuseets venner og Midt-Troms Museum ønsker derfor å flytte turistinformasjonen tilbake til det gamle kommunehuset. Destinasjon Senja (Visit Senja) Destinasjon Senja har ingen planer om å etablere bemannet turistinformasjon i Berg. Det arbeides med en digital lønsning på turistinformasj on som vil kunne plasseres ut der det er ønskelig. Vurdering: Turistinformasjonen på Skaland har vært svært godt besøkt hver sommer, og antall besøkende er stigende år for år. Det gis informasjon om hele Senja-regionen jfr. avtalens punkt 5. Samlokalisering i sentrumsgården har fungert bra, men ettersom Bergverksmuseets venner nå arbeider sammen med Midt-Troms Museum for å legge til rette for utstilling og turistinformasjon i det gamle kommunehuset er det naturlig at turistinformasjonen flyttes dit. Dette vil også gi mulighet for flere opplevelser for turister og besøkende til området. Finansiering av stilling til turistvert ses i sammenheng med kommunens sommerjobbtilbud til ungdom, selv om det er Midt-Troms Museum som har arbeidsgiveransvar. Det er naturlig å avgrense perioden for turistvert til skoleferien - 8 uker. Det innstilles på å sette av inntil kroner til dekning av lønn for turistvert sommeren 2017, og at tilsvarende settes av i kommunens budsjett årlig, så lenge samarbeidsavtalen med Midt-Troms Museum gjelder. Skaland, Wenche Pedersen plan- og næringsleder Side 27 av 29

80 1\-licl t-tro rns l'rl uscum -.lo-111-na-lnr-: -.-.s -sn-1; - - b/ I - A v tale om samarbeid G-"i z o " Mellom Midt-Troms l\1useum og Berg Ulli+m lj:,.1, 'i- \ z_ -pruf:. Mer!madcr: v("i r hei ( lt'( i " 11),'v\"...,.Lt,.\..'-\\; J Sakshoh:." M -;;- \,. FEB 2012 O lufslon; I forbindelse - med Midt-Troms lvluseums over ilat l : v tidligere 111 / li kommunehus på Skaland I. Det presiseres at denne avtalen er et adclenclum til kom munen s overordnede samarbeidsa vtale med regionmuseet. 2. Midt-Troms Museum kj øper tidlige re kommunehus på Skalaud fra Berg kommune jfr kj øpsavtale. 3. Berg kom mune yter ål'iig tilskudd til Midt-Troms ivluseum f.o.m l i en period e på I 0 år. Årlig ti \skudd utgjør kr Midt-Troms Museum forpl ikter seg til å prosjektere og gj ennomføre planer for museum og kompetansesenter for hele region en omkring geologi og industri. Etableri ngen lokaliseres i Berg. 5. Mid t-troms Museum forplikter seg til å drifte turistinformasjon i sine lokaler for Berg ko m m u ne. Turistinformasjonen skal være åpen i normal kontortid i perioden 15. mai til 15. september. Foruten mun tl ig informasjon skal det også kunne distribueres brosjyremateriel I og kart-/ru teinformasjon. Utover nevnte periode skal henvendelser fra turister besvares pr telefon og e-post i museets kontortid. 6. Turistinformasjonen skal være bemannet i perioden 15. mai til 15. september. Midt-Troms Museum sø rger fm nødvend ig opplæring av, og har arbeidsgivernnsvar for turistvert( er). 7. Midt-Troms Museum skal, eler det er mulig, tilby so111me1jobb til ungdom i Berg i fo rbindelse med turistinformasjon og eventuelle andre aktuelle oppgaver museet har behov for bemanning ti I. 8. Midt-Troms Musetun skal åpne for å samarbeide med n ye etableringe r og andre aktorer fo r utvikling av kulturnæring. 9. Det forutsettes at bygning og tomt vedlikeholdes slik at bygg og område rnndt fremstår som velstelt. 10. Avtalen trer i kraft I. I I. S ignatur Sted, dato: Midt-Troms Mt1seum rer '( 11"'<;1 Samarbeidsavta len utferdiges i to eksemplar, hvornv par& 1e bel o

81 Sak 20/17 KST-Sak 20/17 HØRING AV SØKNAD FRA AKVAFARM AS, BERGSBOTN OM DRIFTSKONSESJON FOR MASSEUTTAK - UTTALELSE Saksbehandler: Bjørn Abelsen Arkivsaksnr.: 16/530 Arkiv: U43 Saksnr.: Utvalg 45/16 Formannskapet 20/17 Kommunestyret Møtedato Innstilling: 1. Kommunestyret i Berg konstaterer at utarbeidet driftsplan for masseuttak for Akvafarm AS er i samsvar med reguleringsplan. Masseuttaket skal foretas i et område som i ble naturskadet av flom. 2. Vedr. naturmangfoldet er tiltaksområdet undersøkt og det finnes ingen registreringer i forhold til arkeologiske kulturminner, fredete bygninger og kulturmiljøer, forurenset grunn og kvikkleire. Det er ikke funnet spesielle miljøverdier eller rødlistearter for omsøkte sted. Ut fra omfang og beliggenhet av det aktuelle uttaksområdet, vurderer kommunen det slik at behovet for å ta i bruk føre-var-prinsippet som liten. Det vises for øvrig til vurderingen i forhold til naturmangfoldet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen. 3. Masseuttaket vil være et ledd i Akvafarm AS sin videre utvikling der man i framtiden vil komme til å se at en større del av produksjonen vil komme til å foregå landbasert, noe som vil være mer i tråd med forventede framtidige miljøkrav i oppdrettsnæringa. Samlet sett vil masseuttaket være gunstig for stabiliteten og forskjønningen av terrenget etter masseuttaket, noe som uten tvil vil medvirke til at fordelene med tiltaket vil være klart større enn ulempene. 4. Det anbefales derfor at driftskonsesjon blir gitt som omsøkt. Skaland, Tore-Jan Gj erpe rådmann Side 28 av 29

82 Sak 20/17 Vedlegg: Driftsplan for masseuttak i Bergsbotn (Raset) Det vises til https ://clirmin.no/sites/default/:files/vedlerrg sol.mad om driftskonsesjon_ bergsbotn.pdf. Høringsbrev. Saksopplysninger: Bakgrunnen for saken er søknad av om driftskonsesjon for erverv og uttak av mineralressurser. Saken behandles av Mineraldirektoratet i henhold til mineralloven 43. Kommunen er invitert til å uttale seg i saken etter forvaltningslovens 17. I henhold til kommunens delegasjonsreglement er det formannskapet som normalt avgir slik uttalelse. Rådmannen ønsker likevel at saken forelegges kommunestyret. Mineraldirektoratet har satt 11. april som høringsfrist. Søkeren har oppgitt at uttaksvolumet er beregnet til kbm løsmasse. Uttaket er planlagt benyttet på to utleggingssteder: Akvafarm AS sitt anleggsområde ved Storelva samt nytt industriområde i Raset (Bergsbotn) mellom FV 862 og sjøen. Det er utarbeidet reguleringsplan for masseuttaket og utleggingsområdene. Uttaket vil foregå i et naturskadet område etter at kraftverket i Bergsbotn i ble totalskadet ved demningsbrist. Mineraldirektoratet ber spesielt om merknad fra de instanser hvis ansvar for oppfølging blir berørt. For kommunen sitt vedkommende vil dette særlig angå tiltak som berører naturmangfoldet begrunnede synspunkter på om konsesjon bør gis eller ikke. Vurdering: I kommunen registreres at Akvafarm AS har latt utarbeide driftsplan for å iverksette bedriftens plan for uttak av løsmasser i Raset (Bergsbotn), og at driftsplanen er i samsvar med berørte reguleringsplaner. Vedr. naturmangfoldet er tiltaksområdet undersøkt og det finnes ingen registreringer i forhold til arkeologiske kulturminner, fredete bygninger og kulturmiljøer, forurenset grunn og kvikkleire. Det er ikke funnet spesielle miljøverdier eller rødlistearter for omsøkte sted. Ut fra omfang og beliggenhet av det aktuelle uttaksområdet, vurderer kommunen det slik at behovet for å ta i bruk føre-var-prinsippet som liten. Det vises for øvrig til vurderingen i forhold til naturmangfoldet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen. Masseuttaket vil ellers være et ledd i Akvafarm AS sin videre utvikling der man i framtiden vil komme til å se at en større del av produksjonen vil komme til å foregå landbasert, noe som vil være mer i tråd med forventede framtidige miljøkrav i oppdrettsnæringa. Samlet sett vil masseuttaket være gunstig for stabiliteten og forskjønning av terrenget etter masseuttaket, noe som uten tvil vil medvirke til at fordelene med tiltaket vil klart være større enn ulempene. Det tilrås dermed at driftskonsesjon blir gitt. Skaland, Bj ørn Abelsen Saksbehandler teknisk avleing. Side 29 av 29

83 (!] (!JI ' (!J Ook1d ( ) HØRING AV SØKNAD AKVAFARN AS IN..., 3.f DRIFTSKONSESJON FOR UITAKET BERGSBOTN I 'A BERG KOMMUNE Direktoratet for mineralforvaltning med Berg mesteren fo r Svalbard Berg kommune 9385 SKALAND 8 MAR 2017 Dato: Vår ref: Deres ref: / li l.: - "{) --.b,61/rr Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NOS ORG.NR, NO SVALBARDKONTOR TELEFON Høring av søknad fra Akvafarm AS om driftskonsesjon for uttaket Bergsbotn i Berg kommune (gnr. 13/34 og 13/81). Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjon etter 43 i Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) fra Akvafa rm AS, datert Søknaden med vedlegg er tilgjengelige på DMF sin hjemmeside: under «Saker til høring». Høringsinstansene ka n få tilsendt papirutgave av søknaden ved forespørsel. Høri ngsfristen er 11. april Søknaden Akvafarm AS (org.nr ) har søkt om driftskonsesjon for Bergsbotn masseuttak. Området utgjør 47 dekar, og vedlagt kart viser omsøkt konsesjonsområde. Uttaksområdet ligger innerst i Bergsbotn, nord for RV 862, og området er regulert til «Steinbrudd og masseuttak» i henhold til reguleringsplanen for området (Detaljregulering for masseuttak og industriområde Bergsbotn, vedtatt ). Reguleringsplankart, regu leringsbestemmelser og planbeskrivelse er vedlagt høringsbrevet. Uttaksområdet har bratte skråninger, og deler av konsesjonsområdet er omfattet av hensynssone ras- og skredfare i reguleringsplanen. Det har tidligere vært uttak av masser i området. Søker oppgir at totalt uttaksvolum er beregnet til m3 løsmasse. Massene som skal tas ut, består i hovedsak av elveavsetning/morene/rasmasse og er en blanding av sand, grus, stein og større blokker. Uttatt masse skal primært benyttes som fyllmasser til to utbyggingsprosjekter (som ligger i nærheten av uttaket). Uttakets varighet er estimert til ca. 5 år, men det er opplyst at dette vil være avhengig av utbyggingstakten til de to utbyggingsprosjektene. Akvafa rm AS vil benytte innleid entreprenør til driften av uttaket. Driftsplan med kartvedlegg og et utvalg av søknadsdokumentasjonen er vedlagt høringsbrevet.

84 DMFs behandling av søknaden Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsva rlig forva ltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. DMF er konsesjonsmyndighet i saker med samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m3 masse og et hvert uttak av naturstein. DMF sender søknadene, inkludert driftsplaner, på høring til aktuelle høringsinstanser jf. forvaltningslovens 17. Dette vil normalt være grunneier og andre kjente rettighetshavere, eiere, drivere og beboere og andre kj ente rettighetshavere på naboeiendommer som kan bli berørt samt kommunen(e), fylkeskommunen og statlige forvaltningsorgan. Søker får anledning til å kommentere innkomne uttalelser før DMF fatter vedtak. Innkomne konsesjonssøknader underlegges en skjønnsmessig prøving hos DMF før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis legges vekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten, det vil si om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også legges vekt på: Tiltakets betydning for verd iskaping og næringsutvikling Tiltakets eventuelle innvirkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv Tiltakets innvirkning på omgivelsene og nærliggende områder under drift f)f> miljøm1>ssip,e konsekvenser av rrtvinning Hvilke planer som foreligger for etterbru k eller tilbakefør ing av ormadet Dersom DMF gir driftskonsesjon, knyttes det normalt vilkår til denne, jf. mineralloven 43. Vilkår omfatter blant annet krav om driftsplan, økonomisk sikkerhetsstillelse, mv. DMF gjør oppmerksom på at en driftskonsesjon gitt i medhold av mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Det er søkers ansvar å innhente slik tillatelse. Nærmere om høringsuttalelsene DMF oppfordrer høringsinstansene til å komme med begrunnede synspunkter på om konsesjon bør gis eller ikke, herunder konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør stilles, hensyntatt det ansvarsområdet den aktuelle instans er satt til å forvalte, samt for private parter, de in n spil l som anses reipva nte ut ifra konkrptf' forhold i den aktuelle sak. Dersom høringsinstansen er kjent med forhold som ikke er belyst i tilstrekkelig grad i søknaden, ønsker vi opplysninger om det. Generelle kommentarer knyttet til arealbruk i området skal ikke vurderes ved en søknad om drifts konsesjon. Dette ivaretas gjennom plan- og bygnings loven. Synspunkter knyttet til kommunens allerede vedtatte arealdisponering (arealplan, reguleringsplan og eventuell dispensasjon fra reguleringsplan) vil derfor ikke tillegges særlig vekt ved vår vurdering. 2

85 DMF ber kommune og fylkesmann informere om tiltaket berører naturmangfold, herunder eventuelle effekter og konsekvenser av påvirkning, samt konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør vurderes. DMF viser til at deler av uttaksområdet er avsatt til hensynssone ras- og skredfare i reguleringsplanen, og vi ber spesielt NVE komme med uttalelser om driftsplanen i tilstrekkelig grad tar hensyn til dette. DMF ber fylkeskommunen/sametinget informere om det foreligger kjente kulturminner som kan bli berørt av uttaket, herunder eventuelle effekter og konsekvenser av påvirkning, samt konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør vurderes. Vi ber kommunen spesielt informere oss så snart som mulig om det er særlig berørte parter som ikke stå r på adresselista. Innsendelse av høringsuttalelser Vi ber om at høringsuttalelsen sendes innen fristen 11. april 2017 på e-post til mail@dirmin.no eller ordinær post til: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim. Deler av høringsuttalelser kan bli sitert i vedtaket om konsesjon skal gis eller ikke. Dersom uttalelsen er omfattende, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Ven nlip, hilsen Ingeborg Solberg seniorrådgiver Una Kyrkjebø seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Una Kyrkjebø 3