Analyse av skatteinngang
|
|
- Lucas Møller
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 kartlegging av årsaker til svikt i 2011 og 2012 Kristiansand kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Gunleik Vøllestad (E&Y) 1
2 Innhold Hovedfunn Oppsummering Om oppdraget Bakgrunn Mandat Hypoteser Om skatteinngangen Inntektsutjevningen Effektberegninger Mulige indikatorer og årsaksforhold Befolkningsutvikling Inntektsnivå Yrkesdeltakelse Gjeld Boligpris Selskapsskatt 2
3 Hovedfunn Skatteinntektene for Kristiansand i 2011 og 2012 utviklet seg svakere enn landsgjennomsnittet. Våre beregninger viser at en skatteinntektsprosent for Kristiansand lik nivået i 2010 ville gitt om lag 72,4 mill kr i høyere inntekter for kommunen i 2011 og Blant sammenlignbare byer (Fredrikstad, Drammen, Arendal, Sandnes og Stavanger) er det imidlertid bare Sandnes og Stavanger som har hatt en positiv utvikling i «skatteinntektsprosenten» i perioden Selv når det tas hensyn til inntektsutjevningen, har inntektstapet målt mot utviklingen på landsbasis likevel ikke vært ubetydelig for Kristiansand. Skatteinntektene for Kristiansands omkringliggende kommuner i 2011 og 2012 utviklet seg også svakere enn landsgjennomsnittet og avviker relativt lite fra utviklingen i Kristiansand Det vil si at denne utviklingen er regional, ikke lokalisert til Kristiansand alene 3
4 Hovedfunn Befolkningsutviklingen i Kristiansand har vært noe svakere enn i sammenlignbare byer. Når man ser på Kristiansandregionen, har en større andel av befolkningsøkningen skjedd i de omkringliggende kommunene. Det har av den grunn også skjedd en økt grad av innpendling til Kristiansand fra disse omkringliggende kommunene Utviklingen viser at det har vært en noe høyere vekst i arbeidsledigheten i Kristiansand enn landsgjennomsnittet, men ikke vesentlig. 4
5 Hovedfunn Når man ser på inntektsutviklingen (brutto inntekt etter skatt), viser denne at Kristiansand har hatt en noe svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. Utviklingen i Kristiansand er derimot lik eller litt bedre enn de sammenlignbare byene (med unntak av Stavanger og Sandnes) Statistikken viser at utviklingen i rentefradraget (og i skattefradrag generelt) er relativt lik i Kristiansand sammenlignet med landet som helhet, Agder-fylkene og de sammenlignbare byene Rentefradraget har økt i 2011 sammenlignet med 2010, uten at utviklingen i rentenivået skulle tilsi en så stor økning. Det er da grunn til å anta at dette skyldes økning i husholdningenes gjeldsgrad. Økningen i boligprisene i Kristiansand synes å ha avtatt de senere årene sett i forhold til de sammenlignbare kommunene, sammenlignet med årene forut (årene fra ) 5
6 Oppsummering Hovedkonklusjonen synes å være: Den reduserte økningen i skatteinngangen synes å være et regionalt fenomen, og gjelder ikke Kristiansand isolert. Det synes ikke å være en entydig årsak til denne utviklingen, men en generell utviklingstrend i flere faktorer de siste årene: Noe redusert befolkningsutvikling og en større andel av befolkningsøkningen skjer i nabokommunene til Kristiansand Større grad av innpendling fra nabokommunene Arbeidsledigheten er litt høyere enn landsgjennomsnittet Inntektsutviklingen i husholdningene avviker ikke mye fra utviklingen generelt, men indikerer heller ikke at Kristiansand og omegn er et pressområde Utviklingen i boligprisene indikerer heller ikke at Kristiansand og omegn er et pressområde, sett i forhold til sammenlignbare byer. 6
7 Bakgrunn for oppdraget Kristiansand kommune hadde vesentlig lavere skattevekst enn landsgjennomsnittet i 2011 og I rapporten «Regional analyse Kristiansandregionen» fra Telemarksforskning fremgår det at «Kristiansandregionen har vært en av de sterkeste vekstregionene etter Det er regionens attraktivitet for bedrifter i basisnæringene som har vært den viktigste drivkraften for det. Utviklingen i 2011 er imidlertid svakere enn på lenge, både med hensyn til arbeidsplassvekst og tilflytting». Dette er med å forklarer noe av den svake veksten fra 2010 til 2011, men vi ønsker en analyse der man ser på andre viktige forhold som påvirker skatteinngangen i kommunen (inntektsnivå, yrkesdeltakelse, kvaliteten i skatteinnfordringen med mer). Analysene er i det alt vesentlige basert på offentlig tilgjengelig informasjon og statistikk. 7
8 Mandat Kartlegge mulige årsaker til sviktende skatteinngang i Kristiansand i 2011 og Kommunenes skatteinntekter stammer fra inntektsskatt og formuesskatt fra personlige skattytere. Aksjeselskaper og andre upersonlige skattytere skatter kun til staten. Fra 2010 til 2011 ble skatteøret til kommunene satt ned fra 12,8 % til 11,6 %. Det innebærer at alle kommunene får en reduksjon i sine skatteinntekter i I 2012 øker skatteøret til kommunene til 11,6 %. 8
9 Hypoteser mht årsak Befolkningsutvikling, bosettingsmønster, tilflytting og fraflytting, pendling mv Arbeidsmarkedet, yrkesdeltakelse, antall personer i arbeid og utenfor arbeidsmarkedet Inntektsutviklingen for personer i arbeid Boligmarkedet, dvs utviklingen av boligmarkedet mht forskjellige boenheter Gjeldsbelastning, herunder effekt av rentefradraget Effektiviteten i skatteinnkrevingen 9
10 Sviktende skatteinngang i 2011 Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2011 Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) Hele landet , Oslo , Rogaland , Hordaland , Akershus , Sør-Trøndelag , Buskerud , Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Aust-Agder , Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Vest-Agder , Østfold , Vestfold , Oppland , Telemark , Hedmark ,9 Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2011 Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) 10 Vest-Agder 3 563,9-6, Sirdal 79,0-0, Mandal 278,5-3, Åseral 30,2-3, Søgne 219,5-3, Songdalen 103,2-6, Lyngdal 132,0-6, Kristiansand 1 828,5-6, Lindesnes 76,6-6, Farsund 182,0-7, Vennesla 227,2-7, Flekkefjord 187,4-7, Audnedal 27,8-9, Kvinesdal 122,3-9, Marnardal 39,8-11, Hægebostad 29,8-14,1 10
11 og 2012 Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2012 Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) Hele landet , Vestfold , Troms , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag , Rogaland , Nordland , Hordaland , Hedmark , Møre og Romsdal , Buskerud , Finnmark , Østfold , Sogn og Fjordane , Oppland , Akershus , Vest-Agder , Oslo , Telemark , Aust-Agder ,5 Fylkesvis rangering av %-vis endring skatt 2012 Skatt til primærkommunen %-vis endring (mill kr) 10 Vest-Agder 3 731,7 4, Lyngdal 146,4 10, Kvinesdal 135,6 10, Audnedal 30,0 7, Songdalen 110,6 7, Hægebostad 31,8 7, Sirdal 84,5 7, Lindesnes 81,1 5, Marnardal 42,1 5, Mandal 293,9 5, Søgne 230,9 5, Vennesla 238,2 4, Farsund 190,2 4, Flekkefjord 193,9 3, Kristiansand 1 891,5 3, Åseral 31,0 2,6 11
12 Skatteinngang Hele landet Bokført skatt landstall kr Nominell skattevekst fra året før 5,9 % 6,7 % -3,2 % 6,8 % Skatt i kr pr innb Vekst fra året før 4,5 % 5,4 % -4,5 % 5,4 % 1001 Kristiansand Bokført kommuneskatt kr Nominell skattevekst fra året før 6,0 % 10,3 % -6,3 % 3,4 % Skatt i kr pr innb Vekst fra året før 4,4 % 8,7 % -7,6 % 2,4 % Skatt i pst av landsgjennomsnittet 97,7 % 100,8 % 97,5 % 94,8 % 12
13 Skatt i pst av landsgjennomsnittet Skatt i pst av landsgjennomsnittet Fredrikstad 84,3 % 85,4 % 81,9 % 81,1 % 0602 Drammen 97,9 % 99,7 % 99,0 % 97,8 % 0906 Arendal 89,1 % 87,9 % 88,4 % 85,9 % 1001 Kristiansand 97,7 % 100,8 % 97,5 % 94,8 % 1102 Sandnes 112,7 % 113,2 % 111,7 % 113,1 % 1103 Stavanger 134,2 % 138,6 % 142,9 % 145,7 % Med unntak for Stavanger og Sandnes har alle disse byene hatt en fallende skatteinntektsprosent.* Dette synes derfor ikke å være noen spesiell utvikling for Kristiansand. *Skatteinntekter pr innbygger i kommunen, målt mot gjennomsnittlig nivå på landsbasis 13
14 Skatt i pst av landsgjennomsnittet Skatt i pst av landsgjennomsnittet Lillesand 104,5 % 101,6 % 92,7 % 89,9 % 0928 Birkenes 75,4 % 77,2 % 70,2 % 69,7 % 1001 Kristiansand 97,7 % 100,8 % 97,5 % 94,8 % 1014 Vennesla 78,0 % 78,8 % 74,9 % 73,1 % 1017 Songdalen 79,2 % 77,7 % 75,6 % 74,8 % 1018 Søgne 91,1 % 91,1 % 90,1 % 88,7 % Generelt fallende skatteinntektsprosent synes også å være gjeldende for omkringliggende kommuner, dvs. å være et regionalt fenomen. 14
15 Om kommunenes inntektssystem Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør sammen med momskompensasjonen om lag 80 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). 15
16 Om inntektsutjevningen i inntektssystemet Inntektsutjevningen utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak (se illustrasjon). Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) blir kompensert for 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) trekkes 60 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent av landsgjennomsnittet (kommune C) blir i tillegg kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. 16
17 Skatt og netto inntektsutjevning Kristiansand Skatt på inntekt og formue Netto inntektsutjevning Sum skatt og netto inntektsutjevning Skatt i pst av landsgjennomsnittet 97,7 % 100,8 % 97,5 % 94,8 % Andel skatt og netto inntektsutjevning 97,8 % 99,2 % 97,5 % 96,5 % 17
18 Andel skatt og netto inntektsutjevning Andel skatt og netto inntektsutjevning Fredrikstad 94,1 % 94,5 % 94,1 % 94,2 % 0602 Drammen 97,9 % 98,8 % 98,1 % 97,7 % 0906 Arendal 94,4 % 94,7 % 94,4 % 94,4 % 1001 Kristiansand 97,8 % 99,2 % 97,5 % 96,5 % 1102 Sandnes 104,3 % 104,3 % 103,2 % 103,9 % 1103 Stavanger 113,5 % 114,7 % 115,7 % 116,9 % Denne oversikten viser at inntektsutjevningen gjør at de forskjellene som utviklingen i skatteinntekter gir, i noen grad kompenseres gjennom inntektsutjevningen. 18
19 Andel skatt og netto inntektsutjevning Andel skatt og netto inntektsutjevning Lillesand 100,8 % 99,6 % 95,6 % 94,6 % 0928 Birkenes 93,3 % 94,0 % 93,5 % 93,6 % 1014 Vennesla 93,5 % 94,1 % 93,8 % 93,8 % 1001 Kristiansand 97,8 % 99,2 % 97,5 % 96,5 % 1017 Songdalen 93,6 % 94,1 % 93,8 % 93,9 % 1018 Søgne 95,0 % 95,3 % 94,6 % 94,6 % 19
20 Effektberegninger Kristiansand (=skatteandel i 2010 videreført i 2011 og 2012) Skatteandel 100,8 % 97,5 % 94,8 % Skatt i kr pr innb Vekst fra året før 8,7 % -7,6 % 2,4 % Skatteandel 100,8 % 100,8 % 100,8 % Skatt i kr pr innb Vekst fra året før 8,7 % -4,5 % 5,4 % Effekt av skatteandel lik 2010 (=100,8 %) Sum Skatt Netto inntektsutjevning Sum skatt og netto inntektsutjevning Beregningene viser at en skatteinntektsprosent for Kristiansand lik nivået i 2010 ville gitt om lag 72,4 mill kr i høyere inntekter for kommunen i 2011 og
21 Mulige indikatorer og årsaksforhold Befolkningsutvikling Inntektsnivå Yrkesdeltakelse Gjeld Boligpris 21
22 Skatteinngang Vi har sett på skatteinngangen i Kristiansand i perioden fra 2001 til 2012 og sammenlignet den med: skatteinngangen i omkringliggende kommuner (omegn), dvs kommunene Lillesand, Birkenes, Songdalen, Vennesla og Søgne Figur 1 viser at samlet skattinngang i perioden har økt fra ca NOK mill til ca NOK mill for Kristiansand og ca NOK 500 mill til ca NOK 875 mill for omkringliggende kommuner. Sammenlignbare byer, dvs Fredrikstad, Drammen, Stavanger og Sandnes Denne oversikten viser at det bare er Stavanger som har hatt en atypisk utvikling i de kommunale skatteinntektene, sammenlignet med de øvrige kommunene. 22
23 Skatteinngang (indeksert) Når man kun ser på utviklingen i perioden for disse kommunene Skatteinngangen i 2001 settes til indeks 100 viser figur 1 at det er liten forskjell i skatteutviklingen mellom Kristiansand og omegn, og det er bare Stavanger og Sandnes som har en atypisk skattevekst sammenlignet med de andre byene; Fredrikstad og Drammen har hatt en svakere inntektsvekst enn Kristiansand i denne perioden. 23
24 Skatteutvikling siste tre år Utviklingen i kommunenes skatteinntekter de siste tre år viser en større nedgang i skatteinntektene i 2011 for Kristiansands omegn enn for Kristiansand og motsatt, en noe større økning for omegnskommunene i Sammenlignet med byene, er utviklingen mer sammensatt Utviklingen i Stavanger og Sandnes er som tidligere bedre enn for de andre kommunene I tillegg har utviklingen i Drammen vært bedre Utviklingen i Kristiansand og Fredrikstad har vært nokså lik, og en del svakere enn de øvrige kommunene. 24
25 Befolkningsutviklingen Sett i 12-årsperspektivet fra 2000 til 2012 har befolkningen i Kristiansand, med unntak for Fredrikstad, økt mindre enn de øvrige byene Utviklingen i Stavanger er høyere enn de øvrige byene. Når man ser på utviklingen de siste fire årene, har Kristiansand en svakere befolkningsutvikling enn alle de kommunene vi sammenligner med Sandnes er her den kommunen som øker mest 25
26 Befolkningsutvikling i regionen Når man ser på befolkningsutviklingen lokalt i Kristiansandregionen, ser man at alle kommunene har hatt en betydelig befolkningsøkning, hvor Søgne har økt mest. Ser man på utviklingen de siste fire årene, ser man at befolkningsutviklingen i Kristiansands omegn har vært noe sterkere enn i selve Kristiansand. 26
27 Pendling arbeid/bosted Ifølge figur 1 viser utviklingen en økning i netto innpendling til Kristiansand, dvs at økt andel av veksten i bosettingen skjer i omegnskommunene, hvor arbeidsplassene er i Kristiansand. Figur 2 viser at andelen av befolkningen i arbeidsfør alder øker noe raskere i Kristiansand enn i landet som helhet, men det er små marginer. 27
28 Utvikling i arbeidsledighet Utviklingen i arbeidsledighets-statistikken viser at Kristiansand har hatt en litt mer negativ utvikling de siste par årene enn landet som helhet, fylkene Aust- og Vest-Agder og de sammenlignbare byene. Disse forskjellene alene er ikke svært store. 28
29 Gjennomsnittsinntekt etter skatt Inntektstall for 2012 foreligger ennå ikke Statistikken viser at Kristiansand ikke ligger langt unna landsgjennomsnittet, eller utviklingen i sammenlignbare kommuner. Unntakene er igjen Stavanger og Sandnes. 29
30 Inntektsfradrag Inntektsfradragene er av betydning for skatteinngangen. Det viktigste fradaget er rentefradraget, som igjen er en funksjon av husholdningenes gjeldsnivå og rentenivået Disse to figurene sammenligner utviklingen i fradragene mellom Kristiansand, Agder-fylkene og hele landet Kristiansand og øvrige sammenlignbare byer Dette viser den samme utviklingen og forholdet som den øvrige statistikken viser Stavanger og Sandnes er, også her, i en kategori for seg For øvrig avviker ikke utviklingen i Kristiansand fra utviklingen i landet som helhet, Agder-fylkene eller øvrige sammenlignbare byer. 30
31 Inntektsfradrag Husholdningenes renteutgifter er i stor grad bestemt av utviklingen i interbankrenten (NIBOR) Statistikken fra Norges Bank viser at Pengemarkedsrenten steg bratt i 2008 (finanskrisen) og falt deretter bratt i 2009, for deretter å vise en svak stigning. Statistikken over utlånsrenter viser samme utviklingen Når inntektsfradraget viser at det har skjedd en ikke ubetydelig økning i 2011 sammenlignet med 2010 og 2009, indikerer det at husholdningenes gjennomsnittlige gjeld har økt i Dette fører til en reduksjon i skattepliktig inntekt og i skatteprovenyet Dette er en utvikling som er nokså lik i alle deler av landet. 31
32 Boligprisutvikling Oversikten over prisutviklingen (målt pr. kvadratmenter bolig) viser at fra 2005 til 2012 har prisen i Kristiansand ikke økt i samme grad og takt som utviklingen i de sammenlignbare byene. Oversikten viser utviklingen fra 2005 til 2012, med år 2005 som basis
33 Antall boligomsetninger Utviklingen i antall omsetninger av henholdsvis eneboliger og blokkleiligheter viser ikke at utviklingen i Kristiansand avviker særlig fra utviklingen i sammenlignbare kommuner. 33
34 Selskapsskatt 34
35 kartlegging av årsaker til svikt i 2011 og 2012 Kristiansand kommune 35
Skatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSkatteinngangen pr. november 2015
Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2016
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2016
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2015
Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2016
november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2015
November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2016
oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2015
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2015
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2015
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2016
september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerHøringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene
Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble
DetaljerEffektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune
Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet
September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerNy kostnadsnøkkel for båt og ferje
Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Lars Tore Rydland Sandnessjøen, 12. juni 2017 1 Inntektssystemet: Fordeling av frie inntekter Midler fylkeskommunene disponerer fritt Rammetilskudd (51 %) og skatt (49
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerOm statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.
Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten
DetaljerI dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerEiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1
EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,
UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 1 Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene, 1995-99 Terje
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerInnspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016
Innspill høring inntektssystemet Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Flå Hemsedal Krødsherad Hol Hole Kongsberg Drammen Nes Ringerike Stavanger Oslo Modum Hurum Gol Øvre Eiker Lier Trondheim
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerBoligMeteret august 2011
BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerHøringsforslag - revidert inntektssystem. Kristiansand, 4. februar 2016
Høringsforslag - revidert inntektssystem Kristiansand, 4. februar 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerUførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning
DetaljerØkende antall, avtakende vekst
Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende
DetaljerUførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerStatsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag. ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune.
Statsbudsjettet 2016 Konsekvenser for Nord-Trøndelag ved en rådmann Denne gang Ola Stene, Levanger kommune. Statsbudsjett etter en rådmanns hjerte Forutsigbart følger opp kommuneprop en og «revidert» Mye
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerGSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger
DetaljerKommunenes skatteinntekter hva består de av?
Kommunesektorens organisasjon (KS) 11.06.2019 Kommunenes skatteinntekter hva består de av? I denne artikkelen gi vi en oversikt over hvordan kommunenes skatteinntekter er sammensatt av ulike kategorier
DetaljerAnalyse av markeds og spørreundersøkelser
Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som
DetaljerBRUKTBOLIGOMSETNING 3/04
NBBL A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund Omsetningsstatistikk for boligsamvirket 3. kvartal 24 BRUKTBOLIGOMSETNING Figur 1: Utvikling i totalpris og kjøpesum i boligsamvirket, kroner i tusen 13 12 11
DetaljerUtilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen
Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/5319-33 Dato 6. september 2019 Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen Vi viser til brev av
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerMarkedsinformasjon 1. tertial 2018 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling
Markedsinformasjon 1. tertial 2018 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // første tertial 2018 Et svakt tertial for byggevarehandelen En solid vekst i proffomsetningen til
DetaljerFørstegangskjøpere. En rapport fra
Førstegangskjøpere 217 FØRSTEGANGSKJØPERE AV BOLIG I NORGE 27-217 En rapport fra Førstegangskjøpere i Norge 27-217 Rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Ambita mars 218 Norges Eiendomsmeglerforbund
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerSEPTEMBER Eiendom Norges boligprisstatistikk
SEPTEMBER 217 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Nasjonal prisutvikling 3 Regional prisutvikling 4 Avvik pris/prisantydning 7 Lagt ut for salg 8 Volum / antall solgte boliger 9 Omsetningstid
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerLister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier. 2. Desember 2015
Lister-regionen Utvikling, drivkrefter og scenarier 2. Desember 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerEr Aust-Agder attraktivt?
Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i
DetaljerMarkedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling
Markedsinformasjon 3. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // tredje tertial 2017 Et svakt tertial for byggevarehandelen En solid vekst i proffomsetningen til
DetaljerAndre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer
Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
DetaljerFylkeskommunale inntekter fra naturressursskatt
Offentlig ISBN 978-82-8368-045-4 Fylkeskommunale inntekter fra naturressursskatt På oppdrag fra Samarbeidande Kraftfylke Mars 2019 THEMA Rapport 2019-03 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer: KFY-19-01
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerStatlige overføringer til kommunene (i Vestfold)
Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Simen Pedersen Tønsberg den 27. januar 2014 Agenda Del 1 Dagens overføringssystem fra stat til kommune Del 2 - Statlige overføringer til kommunene i Vestfold
DetaljerNOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring
NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 1 1 1 Utvalgets sammensetning: - Professor Lars-Erik Borge, Trondheim, leder - Fylkesdirektør Helga Riise,
DetaljerSkolebidragsindikatorer i videregående skole analyse
Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK
DetaljerOm statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper
Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe
DetaljerElg og hjort i Agder. v / Morten Meland
Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerSelvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall
1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190
DetaljerOm tabellene. Januar 2018
Sesongjusterte hovedtall om arbeidsmarkedet. 2018 Om tabellene 2018 Alle tallene i disse tabellene er sesongjustert. "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert
DetaljerKommuneproposisjonen 2015
Kommuneproposisjonen 2015 Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen,
DetaljerIfølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015
Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 14/3665-5 08.07.2014 Fylkesvise skjønnsrammer 2015 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen
DetaljerFruktbarhet i kommune-norge
Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom
DetaljerSpørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak
Detaljer