MAL FOR STUDIEPLAN HBV

Transkript

1 Godkjenning: Geir Salvesen Instituttleder MAL FOR STUDIEPLAN HBV Mal for studieplan (felt med * er obligatoriske og må fylles ut) * Studieprogrammets navn (norsk) Kompetanse for kvalitet, mat og helse * Studieprogrammets navn (engelsk) Competence for Quality; food and health Studieretning Kvalifikasjoner for rammeplanstyrte utdanninger * Studiets nivå Bachelor, Videreutdanning for lærere * Studiepoeng 30 * Antall semester i studieprogrammet 2 * Kull/Studiestart 2014 * Studiested Vestfold * Kort om studieprogrammet Videreutdanning i skolefaget mat og helse er et 30 studiepoengs tilbud til lærere i grunnskolen. Faget mat og helse er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og gir faglig og fagdidaktisk kompetanse til å undervise i faget i grunnskolen. e skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske matkulturelle trekk integreres i faget.

2 Godkjenning: Geir Salvesen Instituttleder Mat og helse er et håndverks- og opplevelsesfag som omfatter teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter til å kunne planlegge, lage og vurdere ernæringsmessig gode og smakfulle måltider for og med barn og unge. Faget henter og utvikler kunnskap fra forskningsfelt innen ernæring, helsefremmende arbeid, didaktikk og andre relevante fagfelt. Modulen bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn (2010), Kunnskapsløftet (2006) og aktuelle helsepolitiske styringsdokumenter. * Opptakskrav Utdanningsdirektoratet foretar opptak. Forøvrig: Allmennlærerutdanning el. annen utdanning som gir undervisningskompetanse i grunnskolen. * Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier * Læringsutbytte Se emnebeskrivelser * Læringsaktiviteter Forelesninger, praktisk matlaging, gruppearbeid, selvstudier, presentasjoner, diskusjoner, veiledninger, kommunikasjon via internettløsninger. Praksis Nei. Læringsaktiviteter i arbeidsliv * Vurdering og eksamen Modul 1: Individuell semesteroppgave Modul 2: Praktisk eksamen * Internasjonalisering og studentutveksling Nei *Innpassing Autorisasjon/sertifisering *Evaluering av studiet Undervegs evaluering høst og vår

3 Annet *Studiemodell Studieprogram 1. sem høst sem Vår sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Mat og helse emne 1 Mat og helse emne 2

4 Mal for emneplan * Emnenavn (norsk) Mat og helse emne 1 * Emnenavn (engelsk) Competence for Quality; food and health topic 1 * Emnekode KK MH8100 * Emnenivå Bachelor, grunnnivå * Omfang (studiepoeng) 15 * Undervisningsspråk Norsk * Antall semester 1 * Kort om emnet Emne 1 i videreutdanningen mat og helse, retter blikket mot temaene mat, helse, ungdom og skole. Emnet konsentrerer seg om helsepolitikk, fagdidaktikk, trygg mat, ernæring, kosthold og helse. Det bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn (2010), Kunnskapsløftet (2006) og aktuelle helsepolitiske styringsdokumenter. *Forkunnskapskrav Læererutdanning * Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om hovedpunkter i fagets historie og om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold har kunnskap om matvaregruppene

5 har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet Ferdigheter kan redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold kan vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (kun 1-7.trinn) kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (kun trinn) kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk Generell kompetanse kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever * Læringsaktiviteter Praktisk arbeid Forevisninger/demonstrasjoner Forelesninger Arbeid individuelt og i gruppe Mappemetodikk Bruk av kostberegningsprogram

6 Presentasjoner Selvstudium Faglige diskusjoner/aktuelle tema Veiledning Ekskursjon/er Bruk av IKT Praksis Nei *Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav 80 % * Eksamen Modul 1: Individuell semesteroppgave. Gradert karakter * Hjelpemidler til eksamen Alle *Evaluering av emnet Midtvegsevaluering Annet * Litteratur (pensum) LITTERATUR, høsten 2014 Amilien, V., Krogh, E. (2007) Den kultiverte maten. Fagbokforlaget Bere, E., Øverby, N.C., (2011): Om mat og ernæring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Bugge, A. (2010): Forbuden frukt smaker best en studie av nordmenns spise- og drikkemønster av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdige leskedrikker og lignende. Sammendrag. Fagrapport nr SIFO Hallås, O., Holthe, A., Vindenes. A., & Styve, E.T, (2013): De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. In: Pareliussen, I., Moen, B.B., Reinertsen A., Solhaug, T.: FoU i praksis 2012 conference proceedings. Akademika forlag Trondheim, pp Hentet fra Helsedirektoratet(2011): Utviklingen i norsk kosthold Liten utgave. Hentet fra: Holthe, A, Hallerås, O., Styve, E.T. Vindenes, N., (2013). Rammefaktorenes betydning for tilretteleggingen av opplæringen i de praktisk-estetiske fagene en casestudie. Acta Didactica, Vol. 7 Nr. 1 Art. 6. Norge. Hentet 07.desember 2013:

7 Holthe, A., Wilhelmsen B. U. (2009): Mat og helse i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. Jensen, I.L.F(2007): De første lærebøkene i huslig økonomi for folkeskolen. I: Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red): Norsk læreboks historie - en kultur og danningshistorie. 11 artikler. s Oslo: Novus Forlag Jensen, I.L.F(2008): Mat og helse, dannelse og mestring. I: Arneberg og Briseid (red): Fag og danning mellom individ og fellesskap. Fagbokforlaget (kopi av utkast til artikkel ligger på Fronter) Jensen, I.L. F (2010): Vurdering for og vurdering av læring i mat og helse. I: Dobson, S., Emgh, R. (2010): Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget Landslaget for mat og helse i skolen: Tidsskrift for mat og helse i skolen. Temahefter deles ut. Müller, H., Harman, B., (2008). Mat og helse. I: Halvorsen E.M. (2008): Didaktikk for grunnskolen. Fagbokforlaget Forskningskampanjen 2011: Sjekk skolematen. Miljølære.no: Hentet fra Mæland, J.G. (2010): Forebyggende helsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel: 6, 9, (Kopier deles ut) Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostholdsråd. Kapittel 28 og 29. Hentet fra: Prøven, R.E. (2006): Hygiene og mikrobiologi. Gyldendal Samdal O., Leversen, I., Torsheim, T., Manger M. S., Brunborg G. S. og Wold B. Trender i helse og livsstil blant barn og unge. HEMIL-rapport 3/2009. HEMIL-senteret og Universitetet i Bergen. Hentet fra Suhr I.(2009): Mad - Grundkogebog & Køkkenskole. 7. udgave. Wilhelmsen, B.U., Hothe, A. Elevaktiv læring med muntlig i mat og helse. I: Traavik(red.), Hallås(red.), Ørvig(red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Universitetsforlaget Relevante nettadresser: Mat på data og matvaretabellen: Hentet fra:

8 Mal for emneplan * Emnenavn (norsk) Kompetanse for kvalitet Mat og helse 2 * Emnenavn (engelsk) Competence for Quality; food and health topic 2 * Emnekode KK MH8200 * Emnenivå Bachelor / grunnnivå * Omfang (studiepoeng) 15 * Undervisningsspråk Norsk * Antall semester 1 * Kort om emnet Emne 2 i videreutdanningen mat og helse, har hovedfokus på mat i et kulturperspektiv. Studiet konsentrerer seg om kunnskap fra forskningsfelt innen kultur, trend, forbruker sensorikk og miljøkunnskap. Studiet legger i tillegg erfarings basert kunnskap til grunn. Emnet bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn (2010), Kunnskapsløftet (2006) og aktuelle helsepolitiske styringsdokumenter. *Forkunnskapskrav Mat og helse 1 * Læringsutbytte har kunnskap om innholdet i de mest sentrale styringsdokumentene som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen har kunnskap om hvordan didaktiske kategorier som mål, innhold, elevforutsetninger, rammebetingelser og vurdering inngår i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes læringsarbeid i mat og helse har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy har betydning for elevenes læring i faget på ulike trinn har kunnskap om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold har kunnskap om matvaregruppene og ulike merkeordninger for mat har kunnskap om begrepet trygg mat, hvordan trygg mat kan sikres i matvareproduksjonskjeden og hvordan skolen kan sikre trygg mat i sin drift har kunnskap om ulike måltidstradisjoner i et flerkulturelt perspektiv

9 har kunnskap om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet FERDIGHETER kan lede læringsarbeidet i mat og helse ved å differensiere og variere undervisningen, og ved å gjennomføre en læringsorientert vurderingspraksis kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, skapende evne og evne til å arbeide systematisk med faglige problemstillinger kan planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene kan bruke mangfoldet i elevgruppen som ressurs og tilrettelegge for matlaging for elever med ulike behov kan bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet kan formidle smaksopplevelser ved hjelp av sensoriske uttrykk kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster kan finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse kan omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold kan planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeidet i mat og helse ut fra læreplanens intensjon og innhold kan konkretisere og integrere mål i læreplanen i tverrfaglige emner (kun 1-7.trinn) kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene (kun trinn) kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk GENERELL KOMPETANSE kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle kan bidra til å skape et godt læringsmiljø og utvikle gode relasjoner til og mellom elever * Læringsaktiviteter Praktisk arbeid Forevisninger/demonstrasjoner Forelesninger Arbeid individuelt og i gruppe Mappemetodikk Bruk av relevante IKT- program Seminarer Presentasjoner Selvstudium Faglige diskusjoner/aktuelle tema

10 Veiledning Ekskursjon/er Praksis Nei *Deltakelse/obligatoriske arbeidskrav 80% * Eksamen Studenter som tilfredsstiller kravene, skal gå opp til praktisk individuell eksamen våren Til eksamen skal kandidatene vise praktiske ferdigheter, teoretisk innsikt og fagdidaktisk/ formidlingskompetanse i tråd med fagplanen for studiet. Se også Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Vestfold. Gradert karakter. * Hjelpemidler til eksamen Ja *Evaluering av emnet Midtveges evaluering Annet * Litteratur (pensum) Listen ferdigstilles januar 2015 Amilien, V., Krogh, E. (2007) Den kultiverte maten. Fagbokforlaget Bere, E., Øverby, N.C., (2011): Om mat og ernæring. Høyskoleforlaget (Utvalgte kapitler) Carlsen, H.,B., (2011): Mad og æstetik. Hans Reitzels Forlag Holthe, A. og Wilhelmsen, B. U. (2009): Mat og helse i skolen. Bergen, Fagbokforlaget Holm, L og Kristensen, S.T. (red) (2012): Mad, mennesker og måltider. Munksgaard. 2.udgave Jensen, I.L.F. (2008): Mat og helse, mestring og dannelse I: Arneberg P. og Briseid G. Fag og danning. S: Bergen, Fagbokforlaget. Lavik, R., Kjørstad, I. (2005): Kjøtt, holdninger og endring 1997 til 2004, Oppdragsrapport SIFO. Tilgjengelig fra: SIFO - Publikasjoner Landslaget for mat og helse i skolen: Tidsskrift for mat og helse i skolen. Nr. 1/2011 og nr.1/2012 Neegaard, G. Jacobsen, K. A. Reinvang, R. Kvalvaag, R.W. (2004): Når Gud bestemmer menyen: regler om mat og drikke i verdensreligionene. Yrkeslitteratur. Oslo.

11 Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet(2010): Att undervisa om konsument-kompetens en strategi för konsumentutbildning. Förslag på konsumentutbildningens mål och innehåll. Prøven, R.E. (2006): Hygiene og mikrobiologi. Gyldendal (Grunnleggende praktisk kjøkkenkunnskap) Thoresen, V. W, (2007): Forbruker og medmenneske. Barne- og likestillingsdepartementet, Høgskolen i Hedemark og Consumer Citizenship Network. Torjusen, H., Vittersø, G. (1998): Bærekraftig matforbruk. Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnadsberegninger. Side ; Bærekraftige menyer. Aakervik, G. (2000): Innvandring, helse og mat. Almater forlag.