MOTTATT 7/ MAR2017 DOARJJAOHCAN MÅTKMATEAMI OVDAPROEKTII INTERREG SÅPMI OKTAVUODAS. Buorre beaivi, ja såddet gildii ruhtadoarjjaohcama

Transkript

1 MOTTATT 7/ MAR2017 Såmi Ealåhussearvi Samisk næringsforbund-saamen Yrittäjyhdistys e- mail lemet 11 ),tlf Giligeaidnu 100. N-Deatnu-Tana Org nr Deanu gielda-tana kommune Ealåhusossodat 9845 Deatnu-Tana Deatnu-Tana, DOARJJAOHCAN MÅTKMATEAMI OVDAPROEKTII INTERREG SÅPMI OKTAVUODAS Buorre beaivi, ja såddet gildii ruhtadoarjjaohcama kr måtkkokeami ovdaprokktii. Ovdaprokaktaohcan lea oaivvilduvvon leat oassin InterReg Såpmi våldoruhtadeami olis. Ohcejoga gildii såddejuvvo maiddåi oasseruhtadeami ohcan. Ovdaprokktii leat jo 12 fitnodaga oasi våldån. Fitnodagat gullet Detnui, Ohcejohkii ja Kår4ohkii. Mii doaivut searvvi ruhtadeamiohcan gildii lihkustuvvå. Mielddusin uovvu ovdaprokavtta oaivilålus ovdaprokktii, mii lea sihke såmegiela ja dårogiela verkivnnas. Searvvi prokakta ovddasteaddji lea vuostta:s"lektor Lemet-Jon Ivvår, mob , leadgapoastta lemet'dsadji.no Dearvuodaiguin SÅMI EALÅHUSSEARVI Elle Ristiinna Saba ovdaolmmo \k, Lemet-Jori Ivvår beaivvålajodiheaddji Mielddusat

2 Såmi Ealåhussearvi Samisk næringsforbund-saamen Yrittäjyhdistys lemeta adj, no, tlf Giligeaidnu 100, N-Deatnu-Tana Org nr Tana kommune Næringssavdelingen 9845 Tana Tana den SØKNAD OM STØTTETIL FORPROSJEKTOM REISELIVI FORBINDELSEMED INTERREGSÂPMI God dag! Herved sendes søknad om støtte på kr ,- til forprosjekt om reiseliv. Søknad om midler til forprosjekt er ment som delfinansiering i tillegg til hovedfinansieringen i forbindelse med Interreg Såpmi. Det sendes også søknad om delfinansiering til Utsjok kommune. Det er allerede 12 foretak som har tatt del i forprosjektet. Disse foretakene hører hjemme i Tana, Utsjok og Karasjok. Vi håper kommunen gir et positivt svar på vår søknad om støtte. Vedlagt følger forprosjektets beskrivelse, som er både på samisk og norsk. Forbundets prosjektkoordinator er 1. Lektor Lemet-Jon lvvår, mob , e-post lemet@sadji.no. Med hilsen SÅMI EALÅHUSSEARVI Elle Ristiinna Saba, Leder Lemet-Jon Ivvår, daglig leder. Vedlegg

3 Måtkkofteami buyttadeapmi ja lågideapmi Deanuleagi såmegiliin Ovdapro eavtta plåna oktan doaibmabijuin Interreg Såpmål Utsjoki/Deatnu/Tromsa Såmi ealåhusearvi Samisk næringsforbund Saamen Yrittåjilyhdistys org.nr

4 Såmi måtkkokeapmideanuleagigiliin- Oktiigeassuja doaibmabijut Såmi måtkkokeapmidoaibmaguovlun Såmi ealåhussearvi i1ge såmi måtkkokeami leat sierra doaibmaguovlun Deanuleagis. Dån doaibmaårvvokallan vuolgå barggahus berokumis, nissonolbmo ja nuoraidoainnus ja såmi kulturoainnus. Måtkkokanea1åhus lea dål jo dehå1a barggahusbealli dadjat miehtå såmi servodagain ja doallå bargosajiid nissoniidda ja nuoraide. Dasto gåibådus alit ohppui ja giellamåhttui ja bålvalusgelbui, ja dan viiddis barggahusa dahkå ealåhusa bivimuhin nuoraide geat håliidit åssat ieaset guovilus. Såmi måtkkokeami råpmaeavttuid berreada mannat vai dårbbaka åsahallamat dahkkojit. Eavttuid berre muhttit vai dat eai båze ovdii hehttehussan såmi måtkkokeami rivttes ja dehå1a ovdåneapmåi, erenoamå2it boazodoallo- ja dålveturismii. Danin berre mohtorjohtolatlåga, måljggabealat 1uonddulågaja boazodoallolåga ja dasa gullii njuolggadusat 'adamannot dån oaivila buorideapmåi. Oktasa bargu a1mmo1a vuoda ja ealåhusa ovddasteaddjiid gaskkas lea dehåla eaktu dasa ahte såmi måtkkokeapmi bures beasså ovdånit. Dåt mearkka a ahte ealåhusa ferte gulustuvvot go råpmaeavttut rievdaduvvojit ja go doaibmabijut åsahuvvojit mat våikkuhit såmi måtkkokeami ealåhusdoaimmaide. A1mmo1a eisevålddi ja gåvpemårkana doaivagat ja rnihttomearit eai leat ovtto seammalåganat. Buorredohkffla ovdåneapmi såmi måtkkokeapmåi eaktuda ahte ealåhus ie oaidnå vejo1a vuodaid åsahit gånnihahtti buktagiid eavttuid siskkobealde mat ovtto doibmet. Doaibmabijut Såmi måtkkokeami ovddasteaddjit 7-8 giliin ovdånahttet såmi måtkkokeami vårås oddaåigåsa buyttadeami ja oktasa organiserema Deanuleahkåi. Ovddasteadjiid bargu lea maiddåi bearråigeahuat ahte dehåla råhkadusa doaimmat ålggahuvvojitja adahuvvojit. Ahte eisevålddit åimmahuget ealåhusa dårbbuid huksendoaimmaide ja mårkanfievrredeapmåi. Ovddidit måhtu såmi måtkkokanbuktagiid badjel. itsabitja Mmmustahttit såmi måtkkoheamifearånguovilu Ferte gåvdnat vuodu åsahit såmi måtkkokeami vårås fearånguovllu ja mårkanfievrredeami vårås. Calmmustahttima oktavuodas berre deattuhit dålå såmi åiggi ja såmi årbevieruid, ja earå såmi kultuvrrala årvvuide. historjjåla Side1

5 anastusaid ja guovlluid iegvuodaide. Såmi buyttadeaddjiid ja såmi fålaldeaddjiid galgå vuoruhit. Ealåhusa organiseren ja Ca1mmustahttinbadjel råjåid, vuosttaettiin Norggas, Ruotas ja Suomas, addå fearånguvlui nannosat ja beaktilabbo doaimma. Dån oainnu berre maiddåi åsahit Barentsguovllu turismastrateglljn. Såmi måtkkogteapmi ga1ggagii ovdånit kulturheivvolauat ja gollobeaktilis ealåhusvuogådagain. Måhttu gåvpemårkana ja dohko beassan ja bisuheapmi galgå sihkkarastot. Gåvpemårkana ge1bbo1agvuohtaja doppe diedut lea dehålag go åigu doalahit ja råhkadit odda ja gånnihahtti buktagiid. Måtkkokeaprni lea mållmmiviidosa ealåhus. Årkta1agturisma ja turisma earå eamiålbmotguovlluin leat dadistaga lassånan. Såmi måtkkokanovddasteaddjit berrejit leat doaimmas gaskkariikka1ag måtkkokan i1juin. ikrkta1a Council lea dån vårås dehålag oktasa bargoguoibmi. Doaibmabijut: Duvdit nu ahte såmi måtkkokeami buyttadeaddjit ja ovddideaddjit besset ålggahit barggu åsahit såmi måtkkokeami fearånguovllu. Ovdånahttit såmi måtkkokanbuktagiid leat vuolggahuvvon guovllu årbevierus ja såmi kultuvrras. Vuolggahit oktasa barggu earå eamiålbmogiin doppe gos måtkkogteapmi lea bures ovdånan. Ovdånahttit beakkån såmi måtkkoftanmåtkkiid Lunddo1a såmi måtkeguovlluid, omd. giliin, galgå addit vejo1agvuoda ovdånahttit sin iegvuodaid. Måtkkokeami vårås siskkåldas almmolag servodaga råhkadusaid' gielddain berre eisevålddi ruhtadit. Ferte rahat garrasat dan ala ahte guovllu buyttaovddideapmi lassåna. Dat mielddisbuktå ahte guovllu buktagat mat vuolggahuvvojit nanu ja luohtehahtti historjjå1ag årbevierus,ja dan seammås buktå leavttu guov11u1a båikeovdåneapmåi. Såmi biepmut ja biebmoårbevierut galget C'a1mmustahttoteanet. Lea maiddåi doaivva gievrudahttit buktagiid mat leat vuolggahuvvon mearrasåmiid ja såmi eanadoallo kultuvrras. MåtkkcAteami råhkadusat leat doaibmavuogit mat leat lågiduvvon dan vårås ahte våldit diktut gussiiddårbbuid dihto båikkis dahje guovilus. MåtkkcAteami råhkadusat eai leat prinsihpas ieiddes gånnihahtti, muhto IåMå vuodu dasa ahte måtkklatanfitnodatla gåvpejohtu ja dan ovdåneapmi lokte bålvalusdåsi sihke guoviluolbmuide ja måtkkålamaide. Side 2

6 Såmi måtkko teapmi nåkce ii maiddåi nannudahttit dålveturismma ja loktet bero tumi oalgeåigodagain nu mo giddat ja C"akC'at. Dat såhttå dåhpåhuvvat buriid boazofearån buktagiid olis, beasså mårkaniid oktavuodas, guovssahas ja maiddåi meahcåsteamiidturisma olis. Geassebadji lea dehå1a såmi giliid måtkko teamis. Såmi duodji ja geaidnoguoravuovdima berre eanet duvdit sihke buyttadeamis, buktaga buorideamis ja a1mmusteamismat fållojuvvojit turistagåvppa eamis geassit. Buktagiid berre ovdånahttit mat galget C'a1mmustahttot olggobeale Davvinjårgga turismmas. Såmi måtkko teapmi såhttå maiddåi doaibmat dehå1a oassin go odda måtkemohkit åsahuvvojit earåid olis, omd. Lofuhtii, Levii ja Davvinjårgii. Mearridit såmi måtkemohkiid ja buktagiid lea dehå1a åsaheames buorre vuodu såmi måtkko teami lavdåi. Danin ferte ålggahit buriid råhkademiid mat vulget erenoamå såmi årbeviro1a eallimis ja fearånat Deanuleagi boazodoalus, måilmmi stuoråmus Cåzådagaluossabivddus ja leagi rikkis meahcåsteami åddejumis. Guovllu såmi museat ja ku1turguovddå2atleat dehå1accatgo åigu eanet Calmmustahttit guovllu historjjå ja kultuvrra. Dåt åsahusat leat stuorra veahkkin go åigu giliid buyttademiid loktet. Doaibmabijut: Buoridit oktasa barggu såmi giliidovddasteddjiid gaskkas sin måtkko teami buyttadeami ja organiserema hårråi, erenoamit siskkobealde bero tahtti buktagajoavkkuid mat addet buori gånniheami. Ovdånahttit buktagiid mat vuolggahuvvojit såmi årbevierus, ealåhusas ja kultuvrras. Buoridit duojåriid oktasa barggu, våldoealåhusa ja astoåiggeovddasteaddjud gaskkas. Såmi årbeviro1a biepmu mearriduvvo leat årktala biebmun Buoridit vuovdinfierpmådagaid odastuvvon årbeviro1a buktagiidda. Ealåhus ferte eanet beaggit nuoraid ja nissoniid gaskkas. Lasihit regionåla bero tumija åddejumi såmi måtkko teami a1mmo1a råhkadusaide. Buktagiid buorrevuoda- ja etihkala'g bissusturrodagaid galget sihkkarastit jos ceavzilis såmi måtkkokeami galgå juksat såmi giliin Ealåhus galgå gievrudahttit buorrevuodasturrodagaid sihkkarastima go råhkadi gohtet oktasa etihkala njuolggadusaid såmi måtkko teapmåi ja muduid såmi guovlluide måtkko teapmåi. Dåt oaivil galgå leat vuoddun dån lågan bargguin. Etihka1a njuolggadusat galget åsahuvvot olles såmiguovllu måtkko tanea1åhussiinu ahte oinnola rihkkosiid såhttå bissehit. Nu maiddåi Side3

7 ahte buktagat mat jo gåvdnojit gåvpemårkanis galget heivehuvvot dån lågan njuolggadusaide. Giliidealåhusat iea ja daid searvvit galget åsahit bissusturrodagaid ja oktasa etihka1a njuolggadusaid mat galget åsahallot sin doaimmain, ja dasto åsahit dan vårås buriid dårkunvugiid. Etihka1a sturrodagat såhttet geavahuvvot ovdamunnin ja siskkildit go nammagålvohuksemiid dahkå sånii fearånguvlui. Buktagiid buorrevuodagåibådusaid ja buktagiid dovddaldemiid muitalit maiddåi ahte såmi buktalågideaddjit ga1gga ii vuoruhit go juolluduvvojit doarjagat såmi måtkko teamis buktaovddidemiide. Doaibmabijut: Åsahit såmi fearånguovilu gos maiddåi biddjo leaktu nammagålvohuksema såmi måtkko teami buyttadeamis, ja ålggahuvvo ovdånahttinbargu buktadovddaldeami sihkkarastimis mii buktå eanet gåvpemårkana muittuhemiid ja nu buoret gånniheami. Ealåhus ie ja daid searvvit råhkadit bissusturrodagaid ja oktasa etihka1a, njuolggadusaid ja åsahallå dåid sin doaimmaide, ja dasto åsahit dån vårås buriid dårkunvugiid, Etihka1a sturrodagat åsahallojit buorrevuoda sihkkarastimis ja såhttet geavahuvvot ovdamunnin go dåid siskkilda go nammagålvohuksemiid dahkå såmi fearånguvlui. Lasi gelbbola vuobtaaddå buoret årvolassåneami Dutkan ja dutkama1mmustahttima såmi kultuvra ja servodat ja måtkkoteami oktavuodain doaibmå dåid råjåid dehå1a gealbobuyttadeapmi ja odasteamibuyttadeapmi. Dål ferte buoridikgoahtit gåvpemårkangaskkusteami ja statistihka såmi måtkko teami birra. Dån lågan diedut lea åvkkål.aua ealåhusa ieas plånenbargguide ja ovdånahttindoaimmaide, maiddåi a1mmo1avuhtii boahtå åvkin go dutkå ja ie1ggada dån gåvpesuorggi. Dån vårås ferte maiddåi åsahit våldungaskkaomiid, omd. go åigu mihtidit beavttuid måtkko teami doaimmain. Såmi guoviluid måtkko teami meriid berre maiddåi våldut mat såhttet geavahuvvot årvviatallamis birrasa ja servodaga våikkuhusaid mat badjånit turismmas. Dån vålduma såhttå dahkat oktasauat a1mmo1a åsahusain ja måtkko tanea1åhusaserviin. Såmi kulturmåhttu berre eanet gåvdnot måtkkcatanea1åhusaoahppoplånain. Såmi nuorat galget oahpahuvvot ja oalgguhuvvot Davvi-Norgga, Davvi Side 4

8 Suoma ja Davvi-Ruota måtkko teapmåi. Ge1bboIa vuohtaie gudet ealåhusa dåsiin galgå maiddåi adahit. Buktafålaldagaid sihkkarastima giella- ja bålvalusmåhtu lasiheapmi lea earå dehå1a doaibmabijut. Doaibmabijut: Såmi kultunnåhttu ferte oac'cutstuorit sajit giliid måtkko tanbarggus. Lasi måhtu buyttaovddideamis mas våldo eanet vuhtii gussiide/oastiide. Lågidit gealbolassåneami doaimmaide vuovdimis ja mårkanfievrredeamis, ja maiddåi bålvalusa ja årvojodiheamis. Stuoråt bero tupmi gealboovddideamis giliguovllu såmi buyttadeaddjiid searvvis. Vuoruhit prokavttaid mat ovddidit såmi årbevieruid ja såmi kultuvrra måtkko teamis. Pro eaktagolutja ruhtadeami evttohus Ovdaprokavtta gollogovva ja evttohus man vugiin dåid goluid ga1gga ii gokcat,oidnojit dås vuolåbealde: Golut Bålkå prokavttajodiheaddjåi, 10 månu bålkå kr Måtkkit jna Golut gifiidoktavuodadåecain Raporteren " Oktiibuot ovdaprokaktago1ut kr Ruhtadeapmi Interreg Såpmi, 50% Såmediggi, 30% Ohcejoga gielda, 7% Deanu gielda, 8% Ie2as oassi, 6% Oktiibuot ruhtadeapmi kr " " kr Boahtte låvki Ovdaprokavtta oktavuodas, leat mii ovttas giliidovddasteddjiin oon muhtin muddui hårjeheami såmi måtkko teamis dihto giliid siskkobealde mas deaddu lea giliguovllu årbevierut. Prokaktajodiheaddji lea fårrolågaid Roavvenjårgga Universitehtain manan dehåla måtkko teami oahpposåniid Cada, erenoamåiit man låhkåi geavat1auat huksen vuovdinårvvo1a måtkko tanbuktagiid. Side5

9 Haddebidjan ja bålvalusmeannudeapmi (gussiid hålddakt)'saddå leat dåid beliid gaskkas guovddå2is. Diedusge galggakimmet oahpåsmuvvat vuohkkasamos vuovdinvugiide ja mårkanfievrrideami goanståide. Gussiid meannudeapmi lea dehåla bealli dasa ahte birget boahtteåiggis ja doalahit ekonomiija stivrejumi. ÅvkkålaS"lea maiddåi boahtit diehtit ja måhttit hålddakt fitnodaga ekonomiija govccabuktosameriid ja gåvppakami nullajoru, ja dan våttis vuoddogoluid hålddakami. Buohkat giliid ovddasteaddjit ja oassevåldit besset gullat makkår goansttaid galggakdje fitnodagat geavahit birgehallat dan vuostta vihtta jagi doaibmaåigodagas. Namuhat duw ahte ie'±askapitåla våtnivuohta dåidå leat våldosivva dasa ahte ollu fitnodagat såmis gopmånit. Dåt guoskå erenoamåz'it måtkkokansuorgi fitnodagaide sivas go sin ekonomiijaid våikkuhit garrasit jagi siskkobeale åigodagat (geassit ollu guossit, dålvit fas unnån, muduid jaskat). Dån dilis lea omd. dehåla:sburiid åiggiid rudas guodahit iezaskapitålii. Fuones åiggit bohtet buohkaide, ja jos ii leat guodahan dahje fitnodaga olbmos lea 'amerihkas fuolki' mii boahtå ja gådju. Muduid lea våttis gåvdnat reaidduid bisuhit fitnodaga CuoCCat. Våldoprokavttas lea oaivil bovdet oasålauaid guossåstallat måtkk1atanfitnodagaid mat cevzet bures ja mas leat iesgudet lågan buktagat fållojuvvon. Nuppi bealis fas oahpåsmuvvat buyttadeaddjåi mas leat du'sk moattelågan buktagat lågiduvvon. Dåt erohus addå dårbbu vålljet rivttes strategiija. Dåt buohtastahttin gohcoduvvogåvpemårkanfågas 'benchmarking'. Våldoprokakta galgå maiddåi deattuhit gåvdnat giliide oktasa'svugiid gåvpemårkanhålddakamis, omd neahttavuovdin Coavddus. Dan beaivvi go gåvpi doaibmagoahtå, ja goluid gokcagoahtå vuovdima jorahemiin, dalle lea gåvppakami vuostta'slåvki lihkostuvvagoahtån Giliid ovddasteaddjit gårtet maiddåi våldoprokavttas doallat Calmmis mii dåhpåhuvvå guovilu badjelråjå plånejuvvon instittauvnna huksemat mat leat åvkin måtkkokeami doaimmaide, muhto mat eai leat vel gergejuvvon. Dåt gullå omd. oktasa johkasåmi guovddåzaåsaheami maid leat guovllus vuordån badjel 20 jagi. Våldoprokakta årvaluvvo bistit 3 jagi, ja "addå måksi moanaid miljovnna kruvnnu. Side 6

10 Ovdapro ektii galgå åsahuvvot progeaktajovkko vålljejuvvon oassevåldi giliin mas galgå leat våldoovddasvåstådus pro eavtta adaheamis. Fåga1a jodiheaddji lea Såmi ealåhussearvvi Lemet-Jon Ivvår. Sus lea gaskkariikka1a ekonomiija mastergråda BI gåvpeallaskuvllas, ja lea guhkesåigge våsåhus prcaeavttajodiheamis.son lea 1eama allaskuvlalektorin Såmi Allaskuvllas.. Ovdaprokavtta åvki earåide Ovdaproeakta addå raporterejuvvot dan låhkåi ahte omd. earå såmi måtkk*atanoassevåldiide,nu ahte dat såhttet åvkkuhit pro eavtta våldojurdaga ja adahuvvon doaibmabijuid mas sihke doaimmaid buorit ja fuonit bealit idihuvvojit. LJI/ Side7

11 Produksjon og organisering av reiselivet i samiske grensebygder i Tanadalen, Plan til forprosjekt med tiltak for Interreg Såpmi Utsjoki/Deatnu/Tromsø Såmi ealåhusearvi Samisk næringsforbund Saamen Yrittäjiiyhdistys org.nr

12 Samiskreiselivi Tanadalensbygder- Sammendragog tiltak Samiskreiselivsom satsingsområde Såmi ealåhussearvi-samisk næringsforbund definerer samisk reiseliv som et eget satsingsområde i Tanadalen. Satsingen begrunnes utfra sysselsettingshensyn, fra et kvinne- og ungdomsperspektiv og utfra et samisk kulturperspektiv. Reiselivsnæringen er allerede en viktig sysselsettingsfaktor i mange samiske samfunn og sysselsetter mange kvinner og ungdom. Kravet til høyere utdanning, språklige ferdigheter og servicekompetanse, samt utstrakt sesongsysselsetting gjør at næringen kan være attraktiv for ungdom som ønsker å bo i sitt lokalsamfunn. Rammebetingelsene for samisk reiseliv bør gjennomgås med sikte på mulige tilpasninger. Rammebetingelsene bør endres dersom de hindrer en kontrollert og akseptabel vekst og dersom det hindrer utviklingen av særskilte tilbud innen samisk reiseliv, spesielt innen reindrifts- og vinterturisme. Spesielt bør motorferdselloven, lov om utmark og reindriftsloven med tilhørende forskrifter gjennomgås nærmere med dette for øye. Samarbeid mellom det offentlige og næringens aktører er en viktig forutsetning for en positiv utvikling av samisk reiseliv. Dette innebærer bl a at næringen skal høres når rammebetingelser endres og tiltak som påvirker næringsutøvelsen iverksettes. Offentlige myndigheters målsettinger og markedets ønsker er imidlertid ikke alltid sammenfallende. En positiv utvikling av samisk reiseliv forutsetter at næringen selv evner å se muligheter til lønnsomme produkter innenfor de rammer som gis. Tiltak: Samiske reiselivsaktører fra 7-8 bygder utvikler en modeme produksjon og fellesorganisering og av samisk reiseliv i Tanadalen. Aktørenes oppgave blir også å se til at viktige infrastrukturelle oppgaver påbegynnes og gjennomføres. At myndighetene ivaretar næringens behov for investeringsmidler og til markedsføring. Fremme kunnskap om markedet til samisk reiselivsprodukter. Etableringav samiskprofillområde Det må skapes et grunnlag for samisk profilområde og markedsføring i reiselivsbransjen. I presentasjon av profilområdet bør det legges vekt på samisk samtid og samiske tradisjoner, andre kulturelle samiske verdier, til den historiske forankring og til regionale ulikheter. Samiske tilbydere bør Side1

13 prioriteres. Organisering av næringen internt og over landegrensene til i første rekke Norge, Sverige og Finland, vil gjøre profilområdet mer funksjonelt. Dette bør også innebygges i Barentsregionens turismestrategi. Samisk reiseliv må utvikle en hensiktsmessig og en kostnadseffektiv næringsstruktur i sin virksomhet. Kunnskaper om markedet og tilgang til salgskanaler må sikres. Tilgang til markedskunnskap og tilbakemeldinger fra markedet er viktig for utvikling av nye varige lønnsomme produkter. Reiselivet er en global næring. Arktisk turisme og turisme i andre urfolksområder er stadig økende. Samiske reiselivsaktører bør bli aktive på den internasjonale reiselivsarena. Arctic Council vil være en viktig samarbeidspart i denne sammenheng. Tiltak: Påvirke til at samiske reiselivsaktører påbegynner arbeidet med å etablere et profilområde for samisk reiseliv. Utvikle samiske reiselivsprodukter basert på lokal tradisjon og samisk kultur. Etablere samarbeid med andre urfolk der reiselivet er langt fremkommet. Utvikle attraktive samiske reisemål Naturlige destinasjonsområder, eks. bygder, må gis mulighet til å utvikle sin egenart. Reiselivsmessig infrastruktur1i kommunene bør kunne finansieres av offentlige midler. Det må satses sterkere på lokal produktutvikling. Dette vil bidra til at produktene bygges på mer pålitelige historiske tradisjoner, og samtidig bidrar til lokal stedsutvikling. Samisk mat og mattradisjoner profileres sterkere. Det er også ønskelig å styrke produkter basert på samisk fjordfiske og jordbruk i reiselivet. Samisk reiseliv kan være et viktig element til å styrke vinterturismen og i skuldersesongene på våren og høsten. Dette kan skje ved utvikling av gode tilbud innen reinopplevelser, påskefestivaler, nordlys og utmarksturisme. Sommersesongen er viktig for samiske bygders reiseliv. Reiselivet er et viktig marked for duodji. Det samiske veisalget må gis et kvalitetsløft på både presentasjons og produktsiden. Det bør legges vekt på kvalitetsøkning på 1) Reiselivsmessig infrastruktur er funskjoner og fysiske elementer tilrettelagt for å møte behov besøkende har på ett sted. Reiselivsmessig infrastruktur er i prinsippet ikke lonnsomt i seg selv, men danner grunnlag for omsetning og utvikling i reiselivsbaserte bedrifter. Reiselivsmessig infrastruktur bidrar i stor grad til å øke servicetilbudet både for lokalbefolkningen og tilreisende. Side 2

14 produktene som tilbys til turistmarkedet om sommeren. Det bør utvikles samiske produkter som eksponeres mot segmenter utenom Nordkappturismen. Samisk reiseliv kan også inngå som et viktig element i utvikling av nye reiseruter i samarbeid med reiselivsaktørene. f eks i Lofoten, Levi og Nordkapp. Identifikasjon av samiske reisemål og produkter er viktig for å skape en plattform for samisk reiseliv. Dette gjør at det bør satses på unike samiske tilbud. I første rekke gjelder det opplevelser basert på reindrift, lakseoppleverlser i verdens største vassdrag og samisk utmarksturisme, og tilbud innen samisk kultur og naturforståelse. Samiske festivaler er viktige reiselivsmessige tilbud. Samiske museer og kultursentre er viktige institusjoner i formidling av lokal historie- og kultur og derfor viktige samarbeidesparter for bygdene. Tiltak: Forbedre samarbeid mellom bygdeaktørene i samisk reiselivsproduksjon og organisering, særlig innenfor interessante produktgrupper som gir god lønnsomhet. Utvikle produkter som tar utgangspunkt i samiske tradisjoner, næring og kultur. Forbedre samarbeidet mellom samiske duodjiutøvere, primærnæringa og fritidsaktører. Samisk tradisjonsmat identifiseres som arktisk mat. Forbedre salgskanalene for nyutviklede og tradisjonelle produkter. Næringen må gjøre seg enda bedre i forhold til ungdom og kvinner. Øke den regionale interessen og forståelsen til forbedret samisk reiselivsinfrastruktur. Kvalitetssikringmed etiske standarderskal gi et bærekraftigsamisk reiselivi bygdene Næringen må styrke kvalitetssikringen der utarbeidelse av felles etiske regler for samisk reiseliv og reiseliv i samiske områder ligger som et fundament. De etiske regler skal søkes implementert i hele reiselivsnæringen i samiske området slik at åpenbare brudd på etiske standarder kan opphøre. Eksisterende tilbud bør i størst mulig grad tilpasses disse standardene. De etiske standardene skal også legges til grunn når nye tilbud utvikles. Bygdenæringen selv og organisasjonene må utarbeide standarder og felles etiske regler og implementere disse i sin virksomhet, samt innføre evaluerings-metoder. De etiske standardene inngår i kvalitetssikringen av samisk reiseliv og vil kunne nyttes som konkurransefortrinn og inngå i varemerkeoppbyggingen i det samiske profilområdet. Side3

15 Kvalitetssikring og autensitetskravet tilsier at samiske tilbydere prioriteres ved tildeling av midler til produktutvikling innen samisk reiseliv. Tiltak: Opprette et samisk profilområde som også gir fart i merkevarebygging for samiske reiselivsproduksjon, og igangsette utvikling av produktkvalitetssikring som gir større markeds-gjenkjennelse og lønnsomhet. Næringen må selv og organisasjonene utarbeide standarder og felles etiske regler og implementere disse i sin virksomhet, samt innføre gode evalueringsmetoder. De etiske standardene inngår i kvalitetssikringen av samisk reiseliv og vil kunne nyttes som konkurransefortrinn og inngå i varemerkeoppbyggingen i det samiske profilområdet. Økt kompetanse gir bedre verdiskapning Forskning og forskningsformidling i skjæringspunktet mellom samisk kultur og samfunn og reiselivet må spille en viktig rolle innen kunnskapsproduksjonen og i innovasjonsprosessene. Forbedring av markedsinformasjon og statistikk i samisk reiseliv må utvikles. Dette har stor betydning for næringens egen planleggings- og utviklingsinnsats, for det offentlige og i forbindelse med forsknings- og utredningsarbeid. Det etableres bedre overvåkingsinstrumenter, som bl.a. forbedret og tilpasset statistikk for å måle effekten av reiselivssatsingen. Volumutviklingen innenfor turismen bør også overvåkes i de samiske områdene for å brukes i vurdering av de miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av turismen. Dette kan med fordel gjøres som et samarbeid mellom reiselivsorganisasjoner og offentlige institusjoner. Samisk kulturkunnskap bør sterkere inn i den generelle reiselivs-utdanningen. Samisk ungdom bør i større grad rekrutteres til reiselivet i Nord-Norge. Kompetanseheving innen de ulike nivåer i næringen må gjennomføres. Kvalitetssikring av tilbud, språk- og servicekunnskap er andre viktige tiltak. Tiltak: Samisk kulturkunnskap må få større plass i bygdenes reiselivsarbeidet. Øke kunnskapen innenfor produktutviklingen som tar hensyn til kundene. Tilrettelegge for kompetansehevende tiltak i salg og markedsføring, i tjenesteyting og kvalitetsledelse. Side 4

16 Større fokus på kompetanseutvikling blant samiske produsenter i bygdeområdet. Prosjekter som øker samiske tradisjoner og kultur i reiselivsproduksjonen må prioriteres. Kostnader og forslag til finansiering av forprosjekttiltakene Kostnader Lønn til prosjektleder, 10 måneders lønn kr Reiser mv. kr Kostnader i konttakt med bygdeaktører kr Rapportring kr Totale forprosjektkostnader kr Finansiering Interreg Såpmi, 50% kr Samtinget, 30% kr Ohcejoga gielda-utsjok kommune, 6% kr Deanu gielda-tana kommune, 8% kr Egen andel, 6% kr Finansiering alt Vegen videre I forbindelse med forprosjektet, har vi sammen med en gruppe aktører fra de ulike bygdene fått en viss trening i samisk reiselivsproduksjon med vekt på lokale tradisjoner. Prosjektlederen har i samarbeid med bla. Laplands Universitetet i Rovaniemi trimmet og øvd i teori og praksis på hvordan man bygger opp salgbare samiske reiselivsprodukter som kundene etterspør. Det er også meningen å få rede på reiselivsproduktenes enkelte elementer, prising, servicebetjening og ikke minst mange tips særlig om markedsføring av tjenester mv. Kundebehandling er viktige elementer i dette, og noe om økonomistyring til overlevelse. Betydningen av produktenes dekningsbidrag, de skumle faste kostnadene og likviditetsproblematikken blir viktige ting å holde rede på for få bedriftene til å holde seg, gå med overskudd og overleve på sikt. Alle aktørene får kunnskap til at de fleste små og mellomstore bedrifter har store utfordringer særlig etter 4-5 års drift. Manglende egenkapital er grunn til at mange bedrifter vakler, og særlig reiselivs bedrifter som driver innenfor store sesongsvingninger. Det er viktig å bygge opp en solid egenkapitalbase for å kunne stå Side5

17 imot dårligere tider. De kommer uansett, dersom man ikke har en 'rik merikansk onkel' i bakhånd som en buffer. I hovedprosjektet er det meningen å invitere seg inn med aktørene i eksisterende reiselivsvirksomheter på den ene siden med differensierte produkter, og på den annen side hos de med fokusert produktproduksjon for å lære av de som har lyktes. Dette blir en form for benchmarking. Hovedprosjektet vil også legge opp til en felles presentasjon og salg av samiske reiselivsprodukter fra bygdene i Tanadalen (nett-salg). Når salget ruller og går, og utgiftene får sin inndekning vil 'resultatet' fra prosjektet bli kronet med hell. Bygdeaktørene på begge sider vil også i hovedprosjektet holde et våkent øye med planlagte grenseoverskridende institusjonsbygginger som er viktige for områdets reiseliv, men som ikke er blitt realisert ennå. Dette gjelder særlig felles elvesamisk kompetansesenter for villaks til Tanavassdraget som alle tre grensekommuner har venter på i over 20 år. Hovedprosjektet vil etter all sannsynlighet foregå over en treårs periode, og antagelig koste noen millioner kroner. Forprosjektet vil få en liten prosjektgruppe utpekt blant deltakende bygder som har hovedansvaret for prosjektets gjennomføring. Den blir ledet av daglig leder i Samisk næringsforbund Lemet-Jon Ivvår. Han har utdanning fra Handelshøgskolen BI med mastergrad i intemasjonal bedriftsledelse. Han har lang erfaring i prosjektledelse og vært høgskolelektor ved Samisk høgskole. Forprosjektets anvendelighet for andre Forprosjektet vil bli rapportert slik at det vil være enkelt for andre samiske reiselivsaktører å kunne gjøre nytte av prosjektideen og de praktiske gjennomførte tiltakene - der både pro og cons-vektene vil bli blottlagt. LJI/ Side6