BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t Telefaks:\t Foretaksregisteret: NO MVA BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen og Vidar Stenstad (NBI) OPPDRAGSGIVER(E) Kommunal og regionaldepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A00851 Åpen Harald Ryen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen 22N ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Bjarne Kristoffersen Geir Berge ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) I:\Pro\22N197\22N197_rapport Kjell Schmidt Pedersen, direktør SAMMENDRAG Målet med prosjektet var å etablere et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for å fatte beslutninger vedrørende eventuell endring av kriterier for bruk av brennbar isolasjon innenfor dagens sikkerhetsnivå slik det er definert i TEK. Prosjektet skulle i størst mulig grad komme frem til bruksområder for brennbar isolasjon der det må vurderes hvorvidt dagens kravspesifikasjoner er for strenge eller for svake. Enkelte forslag til endringer i REN er også beskrevet, både i form av endring av krav og ordlyd. Videre var det ønskelig å beskrive tilfeller der brennbar isolasjon kan benyttes uten at det er nødvendig å utarbeide utførlig dokumentasjon i form av angivelse av pre-aksepterte løsninger. Prosjektarbeidet ble delt opp i mindre delaktiviteter: - Oversikt over ulike brennbare isolasjonsprodukter og deres egenskaper - Status over kriterier til bruk av brennbar isolasjon i dagens forskrift og veiledninger - Bruksområder som må dokumenteres ved prøving - Bruksområder som anses akseptable basert på faglige vurderinger - Fremtidig regelverk for bruk av brennbar isolasjon Prosjektet har vært et samarbeid mellom SINTEF NBL og Norges byggforskningsinstitutt, og er gjennomført med midler fra Kommunal- og regionaldepartementet. SINTEF NBL har fått bevilget prosjektmidler fra KRD til en videreføring av prosjektet i STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Sikkerhetsnivå Safety level EGENVALGTE Brennbar isolasjon Combustible insulation Funksjonsbaserte forskrifter Performance based regulations

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BRENNBAR ISOLASJON MATERIALER OG EGENSKAPER MATERIALTYPER Plastisolasjon Løs isolasjon VIKTIGE BRANNTEKNISKE MATERIALEGENSKAPER Antennelighet Flammespredning Varmeavgivelseshastighet Varmeavgivelse Røykproduksjon Produksjon av giftige gasser BRANNEKNISKE EGENSKAPER NOEN RESULTATER FRA BRANNTESTER PRØVINGSMETODER FOR BYGNINGSDELER MED BRENNBAR ISOLASJON ISO 9705 Metode for prøving av overflatematerialer i storskala brannrom NT-FIRE 035 Prøving av brennbar løs isolasjon NT-FIRE 036 Prøving av rør- og kanalisolasjon SP FIRE 105 Prøving av utvendig isoleringssystem for fasader BRENNBAR ISOLASJON I BYGNINGER REGELVERK TIDLIGERE NORSKE FORSKRIFTER Byggeforskrift av 1987 med veiledning (BF 87) Melding HO-1/94 Plast i bygninger (Plastmeldingen HO-1/94) DAGENS NORSKE FUNKSJONSBASERTE FORSKRIFTER Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 (TEK) REN veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 (REN) Brennbar isolasjon brukt på tak Brennbar isolasjon i innvendige vegger, etasjeskillere og i elementer for kjøle- og fryserom Brennbar isolasjon brukt som tilleggsisolasjon i yttervegger Brennbar isolasjon på rør- og kanaler UTENLANDSKE FORSKRIFTER Forskrifter knyttet til bruken av brennbar isolasjon i Sverige Forskrifter knyttet til bruken av brennbar isolasjon i Danmark ANBEFALINGER FOR BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON BASERT PÅ DAGENS REGELVERK GENERELT BRUKSOMRÅDER SOM MÅ DOKUMENTERES VED PRØVING Tilleggsisolering av yttervegger Sandwich-elementer i vegger, etasjeskillere, kjøle- og fryserom Skumplastisolasjon på tak Løs isolasjon Rør- og kanalisolasjon... 30

3 3 4.3 BRUKSOMRÅDER SOM ANSES ALLMENT AKSEPTABLE BASERT PÅ FAGLIGE VURDERINGER Grunnlag for vurdering Revidert Unntaksliste FREMTIDIG REGELVERK FOR BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON GENERELT PRODUKTER SOM IKKE DEKKES AV EUROKLASSENE PRØVINGS- OG KLASSIFISERINGSSTANDARDER pren Brannteknisk klassifisering av materialer pren (SBI) Metode for prøving av overflatematerialer pren ISO Metode for prøving av antennelighet UNNTAKSLISTE I EUROKLASSE-SYSTEMET REFERANSER.41

4 4 1 INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet i prosjektet Bruk av brennbar isolasjon. Prosjektet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og er utført i løpet av år 2000 av SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium (NBL). I tillegg til personale fra NBL, har også Vidar Stenstad fra Norges byggforskningsinstitutt deltatt i deler av prosjektet. Det er i dag flere begrensninger forbundet med bruk av brennbar isolasjon i bygninger. I mange tilfeller skyldes det materialenes branntekniske egenskaper. I Byggeforskrift 1987 var det spesielt krav (Kap ) at Uklassifiserte bygningsmaterialer av plast skal ha brannteknisk godkjenning. Statens bygningstekniske etat kan unnta plastmaterialer fra godkjenningsplikten. Den nye Tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven 1997 (TEK) /1/ er en funksjonsbasert forskrift, og gir i større grad mulighet for bruk av brennbare materialer under forutsetning av at det kan dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet. En rekke krav til brennbare materialer i ulike anvendelser er gitt Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 (REN) /2/. De samme kravene finner en også i en egen melding fra Statens bygningstekniske etat, Plast i bygninger. Melding HO-1/94 /3/ - angitt som Melding HO-1/94 i denne rapporten. Målet med prosjektet var å etablere et kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for å fatte beslutninger vedrørende eventuell endring av kriterier for bruk av brennbar isolasjon innenfor dagens sikkerhetsnivå slik det er definert i TEK. Prosjektet skulle i størst mulig grad komme frem til bruksområder for brennbar isolasjon der det må vurderes hvorvidt dagens kravspesifikasjoner er for strenge eller for svake. Forslag til endringer i REN er også beskrevet, både i form av endring av krav og ordlyd. Videre var det ønskelig å beskrive tilfeller der brennbar isolasjon kan benyttes uten at det er nødvendig å utarbeide utførlig dokumentasjon i form av angivelse av pre-aksepterte løsninger. SINTEF NBL har fått bevilget prosjektmidler fra KRD til en videreføring av prosjektet i Dette arbeidet vil omfatte vurderinger av ubesvarte spørsmål i denne rapporten, samt kunne ta for seg konkrete spørsmålsstillinger som mottas av myndigheter og institusjoner i forbindelse med bruken av brennbar isolasjon. Videre er målet med neste års arbeid å sette opp scenarier forbundet med bruk av brennbar isolasjon i og på bygninger i ulike risiko- og brannklasser. Med utgangspunkt i forskrifter og lover er det deretter ment å foreta en vurdering av tilhørende akseptkriterier.

5 5 2 BRENNBAR ISOLASJON MATERIALER OG EGENSKAPER 2.1 MATERIALTYPER Brennbar isolasjon kan deles inn i 2 hovedgrupper: - plastisolasjon - løs isolasjon i form av for eksempel cellulosefiber, spon, kork etc. Begge hovedgruppene består av en rekke produkter som varierer i egenskaper ut fra blant annet råmaterialer, oppbygging, samt eventuell mengde og type av brannhemmende tilsetningsstoffer Plastisolasjon De fleste av basisplastene som anvendes i dag ble satt i produksjon fra 1950 årene. Dette innebærer at mange av plastenes fundamentale egenskaper fortsatt ikke er så godt kjent som tilfellet er for mange andre materialer. I de senere årene har mange plastmaterialer hatt en sterkt økende anvendelse også i bygg- og anleggssektoren. I 1998 gikk ca. 25% av plastforbruket i Norge til byggsektoren/4/. Basismaterialet for plastmaterialer er som regel råolje /5/. Ved cracking lages monomerer som er karbonforbindelser med små molekyler. Ved kjemiske prosesser (polymerisasjon) foredles dette videre til lange molekylkjeder som kalles polymerer, og som er basismaterialet i plast. Betegnelser som polymer og plast er vanligvis benyttet i forbindelse med plastisolasjon. Med polymer menes det materialet som dannes med polymerisasjon, mens plast betegner det ferdige materialet som består av selve polymeren og nødvendige tilsetningsstoffer. Plastisolasjon kan i henhold til Byggdeltaljblad A hovedsakelig deles inn i 3 typer: - Termoplast inneholder lineære eller forgrenede polymerkjeder. Kjedene bindes sammen fysisk. De kan varmes opp slik at de kan formes (termoplastisk), og de får tilbake sine opprinnelige egenskaper når de kjøles ned igjen. Den reversible reaksjonen forutsetter at oppvarmingen ikke har vært for sterk. - Herdeplast inneholder polymerer som er tverrbundet til et tredimensjonalt nettverk. Når en herdeplast har passert overgangen til fast form, kan den ikke gå tilbake til flytende form igjen. Reaksjonen er derved ikke reversibel og plasten kan ikke formes på nytt. - Armert plast er som regel herdeplast som blir armert med glassfiber. Armeringen forbedrer fasthetsegenskapene. Tilsetningsstoffer tilsettes som regel plastmateriale av ulike årsaker, som for eksempel: - Fyllstoffer kan for eksempel senke prisen, samt forbedre fasthetsegenskaper, dimensjonsstabilitet og slitasjeegenskaper - Myknere tilsettes for å gjøre plastmaterialet mer elastisk - Stabilisatorer kan tilsettes for å sinke nedbryting på grunn av for eksempel varme, oksygen og UV stråling - Smøremidler tilsettes for å hindre klebing av plastoverflaten mot andre materialer - Brannhemmende tilsetningsstoffer tilsettes for å bedre de branntekniske egenskapene - Esemidler tilsettes skumplast for isoleringseffekt - Baktericider og fungicider tilsettes for å styrke motstand mot bakterie- og soppdannelse

6 Løs isolasjon Flere typer brennbar isolasjon havner inn under betegnelsen løs isolasjon. En kort beskrivelse av de mest brukte typene følger under. Celluloseisolasjon: Råvarene til celluloseisolasjon fremskaffes gjennom gjenvinning av cellulosefiber, det vil si returpapir. Markedsføring av celluloseisolasjon er derfor knyttet til det miljømessige fortrinnet, blant annet at tilvirkningen skjer uten utslipp til naturen. Ved tilsetting av kjemikalier har celluloseisolasjon oppnådd brannhemmende egenskaper. Brannhemmende tilsetningsstoffer er hovedsakelig bor-baserte (borsyre, borax dekahydrat), der det med sitt store innhold av kjemisk bundet vann bidrar til å beskytte isolasjonen ved brann. Gjenbruk av oppmalte tekstiler med tilsetning av brannhemmende kjemikalier kommer også inn under denne produktgruppen. Trefiberisolasjon: Trefiberisolasjon er et rent naturprodukt som fremstilles av granfiber i form av mekanisk defibrert masse. Dette vil si at vanndamp tilsettes før man maler massen for å få frem fiberne. I denne prosessen beholder fiberne sine naturlige egenskaper, og ved tilsetting av brannhemmende midler oppnås en brannhemmende effekt. Brannhemmende tilsetningsstoffer er blant annet ammoniumpolysulfat. Isolasjon av kork: Korkplater til tak- og bygningsisolering fremstilles av granulert, damp- og varmebehandlet naturkork. Ved denne prosessen bindes materialet sammen med korkens egen harpiks uten bruk for ytterligere tilsetningsstoffer. I følge en dansk produsent har dette produktet gode isolerende egenskaper samt stor motstandsevne mot brann. 2.2 VIKTIGE BRANNTEKNISKE MATERIALEGENSKAPER Plasters branntekniske materialegenskaper avhenger av en rekke forhold som blant annet plastens form og anvendelsesområde, eksponering, ventilasjonsforhold og oksygentilgang. Ved en vurdering av de branntekniske materialegenskapene til en plast, er det viktig å ta hensyn til de branntekniske egenskapene nevnt i underkapitlene som følger. Noe av innholdet i disse er hentet fra kompendiet PLAST BRANN. Termisk nedbryting, branntekniske egenskaper, modifisering /4/ Antennelighet I henhold til NS 3900 /6/ er antennelighet definert som mål på hvor lett et prøvelegeme kan antennes av en ekstern varmekilde under angitte prøvingsbetingelser. Antenneligheten til en plast påvirker startforløpet til forbrenningsprosessen, flammespredning på overflaten og overtenning av et rom.

7 7 Flere faktorer vil være avgjørende ved bestemmelse av graden av antennelighet til et plastmateriale: - plastens kjemiske sammensetning - plastens fysikalske og termiske egenskaper som for eksempel densitet, varmeledningsevne, spesifikk varme og tykkelse (spesielt for tynne materialer) - plastens form - størrelsen av eksponering i form av tennkilde og varmestråling Tid til antennelse er under gitte betingelser avhengig av densitet, varmeledningsevne og spesifikk varme. For tynne materialer er tid til antennelse i tillegg avhengig av tykkelsen. /7/ Flammespredning I henhold til NS 3900 er flammespredning definert som spredning av en flammefront, og kan generelt forklares som et uttrykk for hvordan et materiale bidrar til brann ved at flammen sprer seg langs overflaten. Flere faktorer vil være avgjørende ved bestemmelse av graden av flammespredning til et plastmateriale: - plastens kjemiske sammensetning - plastens fysikalske og termiske egenskaper som for eksempel tykkelse, densitet, varmeledningsevne og spesifikk varme - plastens orientering og geometri - forhold til omgivende atmosfære som eksponering og strømningsforhold Forenklet kan en si at hastighet for flammespredning er omvendt proporsjonal med tid til antennelse. Dette betyr at lang tid til antennelse medfører lav flammespredning, mens kort tid til antennelse gir høy flammespredning Varmeavgivelseshastighet I henhold til NS 3900 er varmeavgivelseshastighet definert som den varmemengden som avgis per tidsenhet ved forbrenning av et materiale under angitte prøvingsbetingelser. Varmeavgivelseshastigheten er ofte betegnet som den enkeltvis viktigste parameteren knyttet til brann. Selv om dødsfall i forbindelse med brann som oftest er knyttet til giftighet av røykgasser, er varmeavgivelseshastigheten den parameteren som best kan forutsi graden av risiko /8/. Det bør nevnes at all brannrøyk i utgangspunktet er giftig, og at størrelsen av røykproduksjonen er proporsjonal med varmeavgivelseshastigheten Varmeavgivelse I henhold til NS 3900 er varmeavgivelse definert som den varmemengden et materiale avgir under forbrenning. Varmeavgivelsen uttrykker størrelsen av energiavgivelsen ved forbrenning av et materiale, og benyttes ved risikovurderinger for brann i et rom eller en bygning.

8 8 Flere faktorer vil være avgjørende ved bestemmelse av graden av varmeavgivelse fra et plastmateriale: - plastens kjemiske sammensetning - fordeling av plastmaterialet - ventilasjonsforholdene ved forbrenningen Tabell 1 Forbrenningsvarme pr. masseenhet for noen plaster hentet fra /4/. Plastmateriale Forbrenningsvarme [MJ/kg] Polyetylen (PE) 46 Polystyren (PS) 42 polykarbonat (PC) 31 Polyuretan (PUR) 25 Polyvinylklorid, hard (PVC) Røykproduksjon I henhold til NS 3900 er røyk definert som synlig suspensjon av faste eller flytende partikler i gass, forårsaket av forbrenning eller pyrolyse. I forbindelse med brann er et materiales røykproduksjon særlig viktig med tanke på hvordan den synlige røyken kan forhindre rømning fra en brennende bygning. Flere faktorer vil være avgjørende ved bestemmelse av graden av røykproduksjon fra et plastmateriale: - plastens kjemiske sammensetning - forbrenningsbetingelser som ventilasjonsforhold og temperatur - oksygentilgang Røykproduksjon beskrevet som røykmengde, partikkelutbredelse og lysgjennomtrengelighet er faktorer som alle påvirker sikten. Denne vil videre avhenge av hvordan røykpartiklene sprer og absorberer lys, belysning i rommet, emisjon eller refleksjon av lys og bølgelengde på lyset. Produksjon av røyk betegnes som en sekundær egenskap for materialet, og begrensning av røykproduksjon kan skje ved forbedring av de øvrige branntekniske materialegenskapene beskrevet ovenfor. Ved å forhindre at et materiale antennes og brenner, forhindres også røykproduksjonen i vesentlig grad Produksjon av giftige gasser Røykforgiftning er den vanligste årsaken til dødsfall ved brann i bygninger. I røyken fra en vanlig husbrann vil det sannsynligvis være hundrevis av ulike kjemiske forbindelser, og mange av disse gassene vil være giftige på ulike vis. Av dem som dør av røykforgiftning, dør de aller fleste fordi de puster inn for store mengder karbonmonoksid (CO). Blåsyre (HCN) kan også være en kritisk giftgass i brannrøyk.

9 9 Tabell 2 Sammenheng mellom sammensetning og nedbrytingsprodukter for noen plaster /4/. HCN HCl NO X SAMMENSETNING DEKOMPONERINGS- PLAST PRODUKTER C H N O Cl CO/ CO 2 PMMA x x x x PS x x x PE x x x PP x x x PC x x x x PVC x x x x x PUR x x x x x x x Ut fra arbeidet med å kartlegge sammensetningen av forbrenningsgasser fra ulike materialer og ved ulike forbrenningsbetingelser, har en blant annet konkludert med at for de aller fleste plaster vil giftighet kunne relateres til nettopp produksjon av CO og HCN, samt hydrogenklorid (HCl). Produksjon av CO og HCN ved brann er en komplisert prosess, der mange faktorer spiller sammen: - ventilasjonsforhold (gjelder særlig for CO) - plastens geometri - ulike former for eksponering (luft, flammer, varme etc.) - temperatur Også produksjon av giftige gasser betegnes som en sekundær egenskap, og begrensning av denne, som for røykproduksjon, kan skje ved forbedring av de øvrige branntekniske materialegenskapene beskrevet ovenfor. 2.3 BRANNEKNISKE EGENSKAPER NOEN RESULTATER FRA BRANNTESTER I en undersøkelse utført av Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut (SP) /9/ ble 14 ulike materialer prøvet i henhold til ISO 9705 /10/ Fire Test Full scale room test for surface products, nærmere beskrevet senere i rapporten. Av disse materialene inngikk fire ulike plastisolasjonsmaterialer. Materialene ble testet uten konstruktiv tilleggsbeskyttelse (platekledning) av noen slag. Følgende produkt av brennbar isolasjon ble prøvet: - 40 mm ekstrudert polystyrenplate, brannhemmet (33 kg/m 3 ) - PUR skumplate med aluminiumbelagt papirbelegg (40 kg/m 3 ) - 40 mm ekspandert polystyrenplate, brannhemmet (30 kg/m 3 ) - 80 mm ekspandert polystyrenplate, brannhemmet (15 kg/m 3 ) Vurdering og klassifisering av materialene ble gjort med utgangspunkt i et klassifiseringssystem som ble foreslått i det nordiske forskningsprogrammet EUREFIC ( European reaction to fire classification ) /11/. Klassifiseringssystemet omfatter 5 klasser, fra A som den strengeste til E, og er basert på tid til overtenning, varmeavgivelse og røykproduksjon frem til eventuell overtenning. Alle de 4 ovennevnte plastmaterialene ga overtenning før det var gått 2 minutter. Dette betyr at ingen tilfredsstiller Eurefic-klasse E, det vil si den laveste klassen, uten tilleggsbeskyttelse.

10 10 I en undersøkelse utført av Dansk Brandteknisk Institut (DBI) /12/ er 20 ulike isolasjonsmaterialer (steinull, glassull og 18 ulike brennbare materialer) prøvet i henhold til NT Fire 035 Prøving av brennbar løs isolasjon /13/. Konklusjonene fra denne undersøkelsen er at mineralullproduktene (steinull og glassull) gir de beste prøvingsresultatene. Det er ingen tegn til glødende forbrenning eller utbredt flammende forbrenning ved prøving av disse to produktene. For plastisolasjon er det liten forskjell mellom polyuretan- og polystyrenproduktene. Det ene av de prøvede isolasjonsmaterialene av brannhemmende ekspandert polystyren tilfredsstilte kriteriene knyttet til testen. Når det gjelder celluloseisolasjon, viste prosjektet at type og mengde brannhemmende tilsetningsstoff har stor innflytelse på prøvingsresultatene. Ovennevnte prøvingsmetoder er mer utfyllende beskrevet i neste kapittel. 2.4 PRØVINGSMETODER FOR BYGNINGSDELER MED BRENNBAR ISOLASJON Det finnes i dag prøvingsmetoder som benyttes blant annet ved brannteknisk prøving av bygningsdeler med brennbar isolasjon. Av disse brukes enkelte metoder kun for prøving av brennbar isolasjon i form av løsmasse og rør- og kanalisolasjon. De harmoniserte prøvingsmetodene, knyttet til det nye europeiske systemet for klassifisering av materialers egenskaper ved brannpåvirkning, vil gjøres gjeldende om ikke alt for lenge. Noen av disse er nærmere beskrevet i kapittel 5. Eksisterende prøvingsmetoder for brannteknisk prøving og klassifisering av brennbar isolasjon er først og fremst henvist til og beskrevet i NS 3919 /14/ og Plastmeldingen HO-1/94. Kapitlene under inneholder en beskrivelse av prøvingsmetodene som eksisterer i dagens system ISO 9705 Metode for prøving av overflatematerialer i storskala brannrom Metoden, som også kalles the Room/Corner-test, er beskrevet i internasjonal standard ISO 9705:1993(E) /10/, og i NORDTEST metode NT FIRE 025/ISO 9705:1993 /15/. I henhold til Plastmeldingen HO-1/94 kan metoden benyttes ved brannteknisk prøving av overflater, sandwichelementer og elementer for kjøle/fryserom. ISO 9705 er også valgt til å være referansescenariet for den nyutviklede SBI-metoden, som er beskrevet i kapittel 5. ISO 9705 anses derfor for å være en viktig metode også i det nye europeiske systemet, selv om det foreløpig er uklart om, og i tilfelle hvordan, den kan brukes til å brannklassifisere bygningsmaterialer. I skrivende stund arbeides det med å omarbeide ISO 9705 til en CEN-standard. Standarden beskriver en avansert storskala metode for prøving av overflatematerialers branntekniske egenskaper. Prøvingen gir muligheter for å vurdere - Flammespredning i overflaten - Hastighet for varmeavgivelse - Røykproduksjon - Produksjon av giftige gasser

11 11 Prinsipp for prøvingen Sideveggene, endeveggen og taket i et rom med lengde 3,6 m, bredde 2,4 m og høyde 2,4 m kles med overflatematerialet som skal prøves. Totalt utgjør dette 32 m 2 av produktet som skal prøves. Antennelseskilden er en propanbrenner som er plasser i et av de bakre hjørnene i rommet. Varmepåkjenningen fra brenneren er 100 kw i de første 10 minuttene av testen, og 300 kw i de neste 10 minuttene. Total prøvingstid er 20 minutter. En skisse av apparaturen er vist i figuren under. Figur 1 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til ISO Forbrenningsgasser samles ved hjelp av en avtrekkshette for videre analyser. Gassanalyse gjør det mulig å beregne varmeavgivelse, og å vurdere produksjonen av giftige gasser fra prøvematerialet. Røykproduksjon bestemmes ved å måle dempning av en lysstråle i røyken i avtrekkskanalen. Denne lysdempningen relateres til volumstrømmen, slik at resulterende enhet for røyktettheten er [m 2 /s] ([m 3 /s] x [1/m]). Prøvingsrapporten gir informasjon om dimensjoner, forbehandling og kondisjonering av prøvestykkene, samt informasjon om montering og om betingelsene som prøvingen er utført ved. Følgende resultater skal rapporteres: - Tid til eventuell overtenning [s] - Total avgitt varme[mj] - Maksimal hastighet for varmeavgivelse [kw] - Gjennomsnittlig hastighet for varmeavgivelse [kw] - Maksimal hastighet for røykproduksjon [m 2 /s] - Gjennomsnittlig røykproduksjon [m 2 /s] - Total produksjon av CO (karbonmonoksid) [g]

12 12 Følgende resultater gis i kurveform: - Hastighet for varmeavgivelse [kw] - Hastighet for røykproduksjon [m 2 /s] - Hastighet for produksjon av CO og CO2 [g/s] - Varmestråling til senter av gulvet i brannrommet [kw/m 2 ] - Massestrøm i avtrekket [kg/s] I tillegg kan resultater fra målinger av flere gasskomponenter også inngå i rapporten. Kriterier for klassifisering I henhold til Plastmeldingen HO-1/94, skal overflateprodukter prøves i henhold til ISO 9705 og klassifiseres etter følgende kriterier: Tabell 3 Kriterier for klassifisering av overflateprodukter prøvet i henhold til ISO Klasse Minimum tid til overtenning [min] Hastighet for varmeavgivelse Maksimum (eksklusive brenner) [kw] Maksimum (inklusive brenner) [kw] Gjennomsnitt (eksklusive brenner) [kw] Maksimum [m 2 /s] Hastighet for røykproduksjon * Gjennomsnitt [m 2 /s] A B C D E * Røykproduksjon måles ved å bestemme hvor mye en lysstråle dempes av røyken i avtrekket. Dette relateres så til volumstrømmen V (m 3 /s) i avtrekket, og resulterende enhet for røykproduksjonen (også kalt røykens lysdempningsareal) blir da m 2 /s. Røykproduksjonen beregnes ved hjelp av følgende formel: I I 1 0 RSP = ln( ) V L Der RSP = røykproduksjon (Rate of Smoke Production), enhet m 2 /s L = diameter på avtrekksrøret fra røykhetten I 0 = Lysintensitet ved full lysgjennomgang i avtrekksrøret (ingen røyk) I = Lysintensitet når det er røyk i avtrekksrøret V = volumstrømmen i avtrekksrøret [m 3 /s]

13 NT-FIRE 035 Prøving av brennbar løs isolasjon Metoden er beskrevet i NT-FIRE 035 /13/ Building Products: Flammability and smouldering resistance of loose-fill thermal insulation. I henhold til Plastmeldingen HO-1/94 kan metoden benyttes ved brannteknisk prøving av andre brennbare isolasjonsprodukter enn plast, f.eks. løs isolasjon, cellulosefiber, sagflis, spon og tilsvarende materialer samt granulert plastisolasjon som ikke er tildekket med kledning. Prinsipp for prøvingen En bestemt mengde løs isolasjon tørkes i 16 timer ved 40 C, og fylles deretter i en åpen trekasse med indre mål 600 mm x 300 mm x 100 mm. Motstand mot flammebrann: En trekrybbe tilsvarende krybbe 4 i Britisk standard BS 5852, plasseres oppå isolasjonen og antennes. Dersom det oppstår brann med rask utvikling i isolasjonen, skal brannen slokkes, og observasjonen rapporteres. Hvis ikke, skal prøvematerialet beholdes i trekassen inntil all ulming eller flammebrann er sloknet, eller til forbrenningssonen når til 25 mm fra noen av kantene på kassen. Det utføres minst 5 tester med trekrybbe. Motstand mot glødebrann: En stålsylinder oppvarmet til 445 C plasseres inni isolasjonen. Dersom det oppstår brann med rask utvikling i isolasjonen, skal brannen slokkes, og observasjonen rapporteres. Hvis ikke, skal prøvematerialet beholdes i trekassen inntil all ulming eller flammebrann er sloknet, eller til forbrenningssonen strekker seg over 150 mm fra senter av stålsylinderen. Det utføres minst 5 tester med stålsylinder. Kriterier for klassifisering I henhold til Plastmeldingen HO-1/94, skal brennbare isolasjonsmaterialer prøves i henhold til NT FIRE 035, og følgende kriterier skal være tilfredsstilt: a) Flammebrann: Forbrenningssonen må ha en begrenset utbredelse og ikke komme nærmere den omgivende trerammen enn 25 mm. b) Glødebrann: Forbrenningssonen må ikke være lengre enn 150 mm fra senterlinjen i sylinderen som benyttes som tennkilde under mer enn en av de første fem enkeltprøvingene NT-FIRE 036 Prøving av rør- og kanalisolasjon Metoden er beskrevet i NT-FIRE 036 /16/ Pipe Insulation: Fire Spread and Smoke Production Full Scale Test. I henhold til Plastmeldingen HO-1/94 kan metoden benyttes ved brannteknisk prøving og klassifisering av rør- og kanalisolasjon. Plastmeldingen beskriver videre at for større kanaler eller der flere kanaler tilsammen utgjør en større overflate, bør de branntekniske egenskaper tilfredsstille det generelle overflatekrav prøvet etter ISO Prinsipp for prøvingen Prøvelegemene (rør eller kanaler) monteres tett i tett i taket i et rom med grunnflate 2,4 m x 3,6 m. Apparaturen som anvendes og prinsippet for målemetoden er angitt i NT FIRE 025.

14 14 En propanbrenner er plassert 0,5 m fra bakveggen i rommet, og 1 m over gulvet. Brenneren antennes, og avgir 150 kw i 15 minutter. I løpet av testen observeres brannutviklingen i objektet. Forbrenningsgasser samles ved hjelp av avtrekkshetten i løpet av prøvingen, og blir deretter nærmere undersøkt. Analyse av røykgassene gjør det mulig å beregne varmeavgivelsen fra produktet, og til å vurdere produksjon av giftige gasser under forbrenningen av prøvematerialet. Røykproduksjon bestemmes ved å måle demping av en lysstråle i røyken i avtrekksrøret. Dempningen blir relatert til volumstrømmen i avtrekket, og resulterende enhet for røyktetthet blir da [m 2 /s] - også kalt røykens lysdempningsareal. Prinsippet for prøvingen er vist i figur 2 under. Figur 2 Skisse av apparaturen som anvendes ved prøving i henhold til NT FIRE 036. Kriterier for klassifisering I henhold til Plastmeldingen HO-1/94, klassifiseres brennbar rørisolasjon etter følgende kriterier: Tabell 4 Kriterier for klassifisering av rør- og kanalisolasjon prøvet i henhold til NT FIRE 036 Klasse Varighet av prøving [min] Maksimal varmeavgivelse (eksklusive brenner) [kw] Maksimal røykproduksjon * [m 2 /s] Brennende dråper PI Kun enkelte tillatt PII Kun enkelte tillatt PIII Ingen begrensninger

15 15 Røykproduksjon måles ved å bestemme hvor mye en lysstråle dempes av røyken i avtrekket. Dette relateres så til volumstrømmen V (m 3 /s) i avtrekket, og resulterende enhet for røykproduksjonen (også kalt røykens lysdempningsareal) blir da m 2 /s. Røykproduksjonen beregnes ved hjelp av følgende formel: 10 I0 RSP = lg( ) V L I Der RSP = røykproduksjon (Rate of Smoke Production), enhet m 2 /s L = diameter på avtrekksrøret fra røykhetten I 0 = Lysintensitet ved full lysgjennomgang i avtrekksrøret (ingen røyk) I = Lysintensitet når det er røyk i avtrekksrøret V = volumstrømmen i avtrekksrøret [m 3 /s] Det er viktig å merke seg at røykproduksjonen ved prøving i henhold til ISO 9705 og NT FIRE 036 beregnes på 2 ulike måter ved hjelp av henholdsvis naturlig logaritme (ln) og briggsk logaritme (lg) SP FIRE 105 Prøving av utvendig isoleringssystem for fasader Metoden er beskrevet i SP FIRE 105 /17/ External wall assemblies and facade claddings. Reaction to Fire. I henhold til Plastmeldingen HO-1/94 må isolering utvendig på yttervegger i bygninger tilfredsstille kriteriene knyttet til denne prøvingsmetoden. Prinsipp for prøvingsmetoden Prøvingsmetoden skal simulere et brannforløp der flammene brer seg ut gjennom et vindu og oppover en yttervegg. Tennkilden er plassert i den nederste etasjen, mens resten av konstruksjonen utgjør de to ovenforliggende etasjene. Øverste etasje avsluttes med et horisontalt takskjegg. Metoden er anvendelig for to typer veggkonstruksjon: - utvendig vegg i form av hele konstruksjonen, for eksempel isolasjon mellom korrugerte stålplater, mur- eller komposittvegg, trekonstruert vegg etc. - fasadekledning i form av materialer og konstruksjoner festet til en bakenforliggende fasadestruktur, der førstnevnte kan være betong, mur, trevirke, mens sistnevnte kan være isolert kledning av korrugert stål eller mørtel Testriggen av stål er laget slik at prøvestykket skal bygges som en yttervegg med dimensjoner 4000 mm x 6000 mm (bredde x høyde). På toppen av veggkonstruksjonen er et horisontalt takskjegg plassert 500 mm ut fra veggens overflate. På selve veggen er 2 fiktive vinduer plassert i senter i en høyde av 2210 mm og 4910 mm. Disse skal representere vinduene som ligger over vinduet flammene kommer ut fra. Prøvestykkets montering avhenger av hvilke av de to ovennevnte veggkonstruksjonene som skal prøves. Utvendig vegg monteres direkte på stålriggen, mens fasadekledningen bør monteres på en vegg av lettbetong som igjen er festet til stålriggen. Prøvestykket eksponeres for en brannbelastning av 60 liter heptan, plassert sentrert under veggkonstruksjonen. Dette representerer en eksponering på ca. 75 MJ/m 2, og prøven avsluttes når all heptan er forbrukt.

16 16 I tillegg til måling av varmefluks i senter av det nederste vinduet, måles temperaturen under takskjegget ved hjelp av 2 termoelementer plassert 100 mm ut fra veggen og 100 mm under takskjegget. Innbyrdes avstand mellom termoelementene er 300 mm. Figur 3 Testriggen benyttet ved prøving i henhold til SP FIRE 105 (engelsk figurtekst) Kriterier for klassifisering I henhold til Melding HO-1/94 karakteriseres resultatet etter prøving i henhold til SP FIRE 105 som akseptabelt dersom følgende tre kriterier er tilfredsstilt: a) Brannspredningen på eller under overflatekledningen må ikke være høyere enn til underkant av vinduet som er 2 etasjer over brannrommet. b) Eksterne flammer må ikke antenne takskjegget, det vil si at temperaturen under takskjegget ikke må overstige 500 C i en 2 minutters periode og heller ikke 450 C i en 10 minutters periode. c) Nedfall. Det må ikke falle ned stykker fra fasaden som kan skade brannmannskaper.

17 17 3 BRENNBAR ISOLASJON I BYGNINGER REGELVERK 3.1 TIDLIGERE NORSKE FORSKRIFTER Byggeforskrift av 1987 med veiledning (BF 87) I Byggeforskrift av 1987 /18/er det i Kap. 30:54 angitt at Isolasjon skal være ubrennbar. Bygning i bygningsbrannklasse 3 og 4 kan likevel ha brennbar isolasjon. Slik isolasjon skal ha kledning K2 på begge sider. Denne regelen omfatter annen type brennbar isolasjon enn plastisolasjon, det vil for eksempel si celluloseisolasjon. Videre beskriver Melding HO-1/94 at Plastisolasjon kan bare brukes når den er klassifisert eller godkjent for den aktuelle bruk, dvs. materialer angitt i henhold til denne meldingen. Det ble imidlertid i 1990 gitt et begrenset endret bruksområde for brennbar isolasjon slik at den også kunne omfatte bygningsbrannklasse 1 og 2 under forutsetning av at isolasjonen var tildekket, beskyttet og brukt slik at den ikke reduserer det sikkerhetsnivået som BF 87 forutsetter til vern mot brann. Det er viktig å være klar over at definisjonene av bygningsbrannklasse var annerledes i BF 87 i forhold til hva som er tilfelle i dagens REN (hvor begrepet brannklasse er benyttet). Videre ble det satt begrensninger vedrørende bruk av enkelte typer skumplastisolasjon. Bygningsmaterialer av plast (herunder skumplastisolasjon) var kun tillatt benyttet når de enten var spesielt godkjent for formålet, eller var unntatt fra godkjenningsplikten. En fyldig beskrivelse av anvendelsesområdene og unntakene fra godkjenningsplikten for blant annet isolasjonsmateriale var gitt i veiledningen til BF87 /19/ Rett og Slett Melding HO-1/94 Plast i bygninger (Plastmeldingen HO-1/94) Hensikten med Melding HO-1/94 Plast i bygninger /3/ var å sikre enklere adgang til og mer betryggende bruk av plastbaserte materialer og produkter i bygninger. HO-1/94 var en presisering og utdyping av Byggeforskrift 1987 kapittel 12:24 som krevde at alle uklassifiserte bygningsmaterialer av plast skal være godkjente. Det er samtidig åpnet for at en del materialer kan unntas fra slik godkjenningsplikt. Denne meldingen fastslår hvilke prøvemetoder og resultater som kan danne grunnlag for klassifisering. Meldingen fastslår også hvilke prøvemetoder og -resultater som medfører unntak fra godkjenningsplikten. Videre beskrev Melding HO-1/94 at Ved bruk av prøvemetoder og bruksområder som angitt i meldingen, blir listen over produkttyper som er unntatt fra godkjenningsplikten, inntatt i Ren og Slett en veiledning til Byggeforskrift 1987 sidene 15-17, i det vesentlige uaktuell. Listen vil derfor ikke bli ajour- eller videreført. Denne meldingen erstatter unntakslisten. Utgangspunktet for HO-1/94 var at plast og andre brennbare materialer generelt bør kunne brukes i bygninger så lenge anvendelsen ikke strider mot funksjonsmessige branntekniske krav som gitt i Byggeforskriften eller mot forutsetningene i denne meldingen.

18 18 Generelle krav angitt i Melding HO-1/94 var: - Bygningsmaterialer av plast må ikke medvirke til hurtigere brannspredning enn de materialer som bygningsbrannklassen krever - Bygningsmaterialer av plast kan ikke brukes dersom de ved brann avgir brennende dråper med mindre de er tilfredsstillende tildekket Melding HO-1/94 angir prøvingsmetoder og klasser, samt bruksområder for brennbar isolasjon brukt i: - sandwich-elementer og tilsvarende produkter og utførelse - plastisolasjon i yttervegger - ventilasjons- og rørinstallasjoner - andre brennbare isolasjonsmaterialer enn plast Innholdet i Melding HO-1/94 er delvis overført til REN. I henhold til REN Kap. XI, 11-2 ble meldinger og rundskriv som var gitt til tidligere forskrift, deriblant Melding HO-1/94, opphevet fordi de bygde direkte på opphevde regler. Ettersom Melding HO-1/94 ikke vil bli revidert før det nye harmoniserte europeiske regelverket for brannklassifisering av bygningsprodukter trer i kraft, er denne fremdeles gyldig som en veiledende tekst. Dette betyr at løsninger beskrevet i Melding HO-1/94 Plast i bygninger har status som preaksepterte løsninger i forhold til TEK. 3.2 DAGENS NORSKE FUNKSJONSBASERTE FORSKRIFTER Teknisk Forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven /1/ angir overordnede funksjonskrav (med noen unntak). Ytelsesnivåer (eksempelvis brannmotstand), som tidligere var angitt i forskriften, er nå flyttet ned til veiledningsnivå og er dermed ikke bindende. Dette betyr at en enten kan velge å prosjektere byggverk i henhold til den fortolkning som er gitt i veiledningen (myndighetenes eksempel av tolkning av funksjonskravene pre-aksepterte løsninger ), eller brannsikkerheten kan alternativt dokumenteres utførlig i hvert enkelt tilfelle ved hjelp av blant annet beregningsmodeller/analyser. Med pre-aksepterte løsninger menes i første rekke prinsipper og løsninger som er angitt i REN veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 (REN) /2/, men også løsninger angitt i anerkjente publikasjoner. Eksempler på sistnevnte er Byggforskserien fra Norges Byggforskningsinstitutt og Melding HO-1/94 Plast i bygninger, sistnevnte beskrevet i Dokumentasjon ved bruk av veiledningen, eller gjennom analyse og/eller beregning, kan i dag benyttes som alternative og likeverdige metoder for å tilfredsstille gjeldende krav Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 (TEK) I henhold til Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 (TEK) /1/ klassifiseres et byggverk med hensyn på Risikoklasser og Brannklasser:

19 19 - Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og helse, inndeles byggverk i risikoklasser som legges til grunn for å bestemme nødvendige tiltak for å sikre rømning ved brann. - Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne mv ved brann. Følgende utdrag er hentet fra TEK 7-23: - Byggverk skal utføres slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann. - Byggverk i brannklasse 1 og 2 skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. - For byggverk i brannklasse 1 beregnet for virksomhet i risikoklasse 1 og 2 stilles det ikke krav til stabilitet og bæreevne ved brann utover det som følger av forskriften for å ivareta personsikkerheten ved rømning. - Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. - Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Følgende utdrag er hentet fra TEK 7-24, pkt. 2: - Det skal velges materialer og overflater som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det legges vekt på tid til overtenning, varmeavgivelse, røykproduksjon og utvikling av giftige gasser REN veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 (REN) I REN veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997 (REN) /2/ skiller en mellom ubrennbare materialer, begrenset brennbare materialer og øvrige uklassifiserte materialer der det siste i praksis vil si brennbare materialer. De to første materialklassene er knyttet opp mot spesielle prøvingsmetoder og klassifikasjonskriterier. All brennbar isolasjon vil selvfølgelig bli å betrakte som brennbare materialer. I veiledningen er det skissert pre-aksepterte løsninger der brennbar isolasjon kan inngå i ulike konstruksjonselementer i og på bygninger. Kapitlene under gjengir RENs beskrivelse av bruksområder for brennbar isolasjon Brennbar isolasjon brukt på tak Brennbar skumplastisolasjon brukt på tak har en utbredt anvendelse, og da vanligvis på betongog stålplatetak. REN angir generelt i 7-24 pkt. 2 at Takflater isolert med brennbar isolasjon må være slik utformet at brann ikke kan spre seg over store flater, til underliggende brannceller eller fra en brannseksjon til en annen. Tak med brennbar isolasjon må derfor deles i arealer på høyst 400 m 2. Ved seksjonering erstattes brennbar isolasjon med felt av ubrennbar isolasjon i en bredde på min. 2,4 m. Seksjoneringen av takflaten bør være sammenfallende med underliggende branncelleoppdeling av bygningen.

20 20 REN beskriver videre at Dersom den brennbare isolasjon er tildekket eller bygget inn mellom ubrennbare materialer slik at oksygentilførselen forhindres, vil det ikke være nødvendig med oppdeling. I REN 7-23 tabell 1 angis ytelsesnivåer for bærende bygningsdelers brannmotstand utfra brannklasse. Tabellen er gjengitt under. Tabell 5 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand utfra bygningens brannklasse Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. En praktisk tolkning av dette er at konstruksjonsdeler som kan kollapse lokalt uten at dette påvirker øvrige (hoved-) konstruksjoner, kan betraktes som sekundære bygningsdeler. Fotnote 2 betyr at bygningsdelene må utføres i ubrennbare materialer. Fra fotnote 1 framgår det at i bygning uten loft eller med loft som ikke kan nyttes som hoveddel (NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger), kan takkonstruksjon oppføres uten krav til brannklasse om et av følgende forhold er tilstede: - takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel (dimensjonert for tosidig brannbelastning) - bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen utført i ubrennbare materialer - bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjonen er beskyttet mot brann nedenfra med overflate i klasse In 1. Bygning i risikoklasse 4 kan ha overflate In 2. Isolasjonen må være ubrennbar Brennbar isolasjon i innvendige vegger, etasjeskillere og i elementer for kjøle- og fryserom. REN 7-24 pkt. 2 angir generelt at Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til økt risiko for brannspredning i en bygning. Isolasjon må derfor i utgangspunktet være ubrennbar. Brennbar isolasjon (som skumplast og cellulosefiber) kan likevel benyttes såfremt den anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Overflateegenskapene klassifiseres i henhold til Eurefic-klassene, angitt i 7-24 tabell 1. Tabellen, som angir nødvendig Eurefic-klasse avhengig av bygningens risikoklasse og brannklasse, er gjengitt nedenfor.

21 21 Tabell 6 Krav til Eurefic-klasse avhengig av anvendelsesområde (risikoklasse) Eurefic-klassene baseres på prøving iht. ISO 9705 (se kapittel 2.4.1). Eurefic-klasse E vil i praksis si sandwich-elementer kledd med tynnplatestål. Brennbar isolasjon i veggelementer kledd med 13 mm gips vil erfaringsmessig kunne tilfredsstille klasse B /9/. REN angir at brennbar isolasjon i innvendige vegger og etasjeskillere, herunder også isolasjon i elementer for kjøle- og fryserom, kan ha anvendelsesområder som angitt i Tabell 6. Yttervegger er ikke nevnt, med unntak for utvendig tilleggsisolasjon, se kapittel Det er i tillegg åpnet for at det kan benyttes cellulosefiber som isolasjonsmateriale i bygninger i brannklasse 1 samt i boliger inntil tre etasjer, forutsatt at materialet tilfredsstiller NT Fire 035 (se kapittel 2.4.2). Det er viktig å være oppmerksom på en skrivefeil i forbindelse med cellulosefiber benyttet som beskrevet i avsnittet ovenfor. I siste del av siste punkt under Isolasjonsmaterialer ( 7-24, side 62) skal teksten og tildekkes av materiale med In 1 overflate strykes Brennbar isolasjon brukt som tilleggsisolasjon i yttervegger REN 7-24 pkt. 2 angir generelt at Utvendig isolering på yttervegger i bygninger må være dokumentert ved prøving. Fasade-materiale og isolasjon prøves som en enhet. Aktuell prøvingsmetode for denne type prøving er SP Fire 105 (se kapittel 2.4.4). Videre definerer REN at Bruk av brennbar isolasjon som utvendig isolering forutsetter at underlaget er ubrennbart. Brennbar isolasjon må brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner. Der isoleringen utgjør en sammensatt del av værhud og ligger tett an mot underlaget, kan den likevel føres forbi branncellebegrensende konstruksjon. Brennbar isolasjon kan ikke benyttes som tilleggsisolasjon på yttervegger i bygninger i brannklasse 3 og i bygninger som brukes til formål som faller inn under risikoklasse 6. Dette begrunnes med at brannvesenet har begrensede muligheter for å kontrollere en brann i høye bygninger, og at nødvendig rømningstid normalt er lang i slike bygninger. Utvendig isolering med brennbar isolasjon på ellers ubrennbar isolasjon eller ubrennbar konstruksjon, kan benyttes på bygninger i brannklasse 1 forutsatt at den brennbare isolasjonen er tildekket med overflate Ut 2 (f.eks. trepanel). Spesielt viktig er tildekning av den brennbare isolasjonen i underkant av veggen for å hindre antennelse.

22 22 Forbudet mot bruk av brennbar isolasjon som tilleggsisolasjon på yttervegger i bygninger i brannklasse 3 og risikoklasse 6 er en skjerpelse i forhold til Melding HO-1/94 som kun satte begrensingen til sykehus og pleieinstitusjoner Brennbar isolasjon på rør- og kanaler I henhold til REN 7-21, pkt. 2 nyttes klassene PI, PII og PIII for rørisolasjon og mindre kanaler, der PI angir strengeste klasse. Materialene skal prøves i henhold til NT Fire 036, og klassifiseringskriteriene er tidligere angitt i kapittel Bruk av brennbar isolasjon på rør- og kanaler kan bidra til rask brannspredning og utvikling av store mengder røyk. Dette blant annet fordi rør og kanaler ofte er plassert i sjakter og hulrom hvor en brann er vanskelig å oppdage og kontrollere. REN angir videre at Ettersom det er den reduserte sikten som vanligvis gir kritiske forhold under rømning først, er det viktig at brennbar isolasjon på rør og kanaler har tilfredsstillende branntekniske egenskaper. Bruksområde for brennbar rør- og kanalisolasjon er i REN delt inn i 2 områder: - brannceller som ikke er rømningsvei, og - brannceller som er rømningsvei Angivelsene av disse er vist under. Brannceller som ikke er rømningsvei I brannceller som ikke er rømningsvei angir REN i 7-24, pkt. 2 at brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, 5 og 6, og i bygninger i brannklasse 2 og 3 må derfor ha egenskaper minst klasse PII. I andre bygninger kan slik isolasjon være i klasse PIII. Isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakter/hulrom som er vanskelig tilgjengelig, må ha klasse minst PII. Brannceller som er rømningsvei Bruk av brennbar rør- og kanalisolasjon i brannceller som er rømningsvei er underlagt strengere krav enn bruksområdet nevnt foran. REN, 7-24, pkt. 2 angir at For å sikre forholdene i rømningsvei må derfor isolasjon på rør og kanaler som legge i rømningsvei ha klasse PI. Isolasjon på enkeltstående små rør og kanaler, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, kan likevel ha klasse PII. 3.3 UTENLANDSKE FORSKRIFTER Ved sammenligning av norske og utenlandske forskrifter er det naturlig å bruke de nordiske landene Sverige og Danmark som sammenligningsgrunnlag. Det kan nevnes at antall produsenter av celluloseisolasjon er langt større i Sverige enn i Norge. Bruken av celluloseisolasjon er blant annet derfor langt mer utbredt i Sverige enn hva vi er vant til i Norge. Kapitlene under gir en kort presentasjon av forskriftene knyttet til brennbar isolasjon i Sverige og Danmark.

23 Forskrifter knyttet til bruken av brennbar isolasjon i Sverige Det svenske Boverkets Byggregler, BBR, inneholder föreskrifter och allmänna råd till bl.a. planoch bygglagen, PBL. Boverkets föreskrifter och allmänna råd har betegnelsen BFS 1998:38. Sverige har som Norge funksjonsbaserte forskrifter, noe som prinsipielt betyr bruk av materialer som tilfredsstiller funksjonskravene. Det er imidlertid heller ikke i de allmänna råd noen direkte krav eller anbefalinger vedrørende bruk av brennbare isolasjonsmaterialer. I BFS 1998:38 kapittel 5:5 Skydd mot brandspridning inom brandcell (hentet fra Internett adressen ) framgår det under 5:51 Materialkrav, ytskikt och beklädnad at Material i byggnadsdelar och fast inredning skall ha sådanna egenskaper eller ingå i bygnadsdelarna på et sådant sätt at de vid brand inte ger upphov till andtändning eller snabb brandspridning och inte heller snabbt utvecklar stora mängder värme eller brandgas. De får inte smälta och droppa utanför brandhärdens omedalbara närhet. Rådene til dette punktet går ut på at materialer som er dårligere enn Klasse III, i arealer der personer vistas mer än tillfälligt, bør beskyttes mot påvirkning av brann under brannens innledningsfase så at samme egenskaper som hos overflate Klasse III oppnås. I boliger og i pleieinstitusjoner og hoteller bør slike materialer beskyttes med kledning med minimum 10 minutters brannmotstand Forskrifter knyttet til bruken av brennbar isolasjon i Danmark I Danmark er det strenge regler knyttet til bruken av brennbar isolasjon. Anvendelsesområdene er bl.a.: - i B60 etasjeskillere - på tak forutsatt at underliggende konstruksjon er minst A30 - i yttervegg forutsatt at brennbar utvendig isolasjon i bygning inntil 4 etasjer kles med kledning og seksjoneres for hver 50 m 2, samt ved etasjeskillere og branncellebegrensende vegger - i småhus forutsatt tildekking på oversiden med ubrennbar isolasjon - brennbar isolasjon i yttervegger skal kles med kledning klasse 1 Følgende eksempel fra regelverk tas fra Bygningsreglement 1995 med endringer gitt i Tillæg 1 til Bygningsreglement (hentet fra Isoleringsmaterialer Stk. 1. Isoleringsmaterialer skal mindst være klasse A materiale med en brændværdi, der ikke er større end 3,0 MJ/ kg." Stk. 2. Isoleringsmaterialer, der ikke er mindst klasse A materiale med en brændværdi, som ikke er større end 3,0 MJ/ kg, kan dog anvendes følgende steder:" a. I hule mure, i gulvkonstruktioner på BS-etageadskillelse 60, i terrændæk og krybekælderdæk og i tagkonstruktioner, såfremt den underliggende konstruktion er udført mindst som BD-bygningsdel 30.