Skolebruksplanen - høyringsfråsegn frå Tertnes videregående skole

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga Postboks Bergen Vår ref.: Stig Stordal Dykkar ref.: Tertnes, 27. september 2012 Skolebruksplanen - høyringsfråsegn frå Tertnes videregående skole Innleiing Tertnes videregående skole støttar forslaget om to store skular med ulike utdanningsprogram i Åsane, der Tertnes videregående skole blir ein stor skule med studiespesialisering (ST). Nedanfor kjem vi med merknader til planen på følgjande punkt: Nødvendig utbygging for å auke kapasiteten ved Tertnes videregående skole må skje samtidig med utbygginga av den nye skulen i Åsane (U. Pihl vgs/åsane vgs). Vi kan ikkje sjå at det er teke høgde for det i planen. Studiespesialisering med formgiving (ST-FO) bør halde fram på Tertnes videregående skole. Studiespesialisering med toppidrett bør halde fram på Tertnes videregående skole Framtida for Service og samferdsel må planleggast på ein så god måte at ein unngår at tilbodet blir flytt meir enn nødvendig mellom skulane i Åsane. Behova for elevane med synshemming synspedagogisk gruppe - og kompetansen som er opparbeidd, må bli ivaretatt. Utbygging ved Tertnes vgs må skje samtidig med utbygging av Åsane vgs I skulebruksplanen er det framlegg om å overføre ST-elevane samla frå U.Pihl/Åsane vgs til Tertnes vgs. som steg 2 i strukturendringa i region Nord, samtidig som SS vert flytta til Åsane vgs. Dette er i samband med utbygging av den nye U.Pihl/Åsane vgs. Det er i kap. 9 angitt i perioden Utbyggingsbehovet ved Tertnes vgs er i avsnitt s. 179 angitt til 1350 m2 med eit kostnadsoverslag på 54 mill. kr. Denne utbygginga er derimot angitt først i perioden (avsnitt 9.1 s. 195). Dette rimar ikkje i forhold til tidspunktet for overføring av elevar frå U. Pihl/Åsane. Nødvendig utbygging for å auke kapasiteten ved Tertnes videregående skole, slik at vi kan ta imot ST-elevane frå U.Pihl/Åsane vgs samla, må skje samtidig med utbygginga av den nye skulen i Åsane (U. Pihl vgs/åsane vgs). Besøksadresse/Postadresse: Tertnesveien 29, 5113 Tertnes - Telefon Telefaks E-postadresse: post.tev@hfk.no Heimeside: Foretakssnummer:

2 Studiespesialisering med formgiving (ST-FO) bør halde fram på Tertnes videregående skole I skulebruksplanen er eksisterande tilbod i studiespesialisering med formgiving ved Tertnes videregående skole utelate (sjå tabell i avsnitt s. 40) og dermed heller ikkje tatt med i planleggingsgrunnlaget. Skulen er heller ikkje nemnt under framlegg til hovudgrep i høve til fagtilbodsstruktur (kap. 7.2 s. 137). Skuleåret hadde Tertnes videregående skole 41 elevar, og dette skuleåret har elevtalet på dette tilbodet auka til 53 elevar. Det har vore ein betydeleg auke dei siste åra: Frå 29 elevar i skuleåret til 53 elevar i Held tendensen frå i år fram med ein heil klasse med opptil 30 elevar på kvart årstrinn, vil elevtalet kunne auke til opptil 90 elevar i Vi meiner det er mange argument for at tilbodet bør halde fram ved skolen: Utifrå auken i elevtala og elevgrunnlaget i Åsane meiner vi at det er behov for eit tilbod innan studiespesialisering med formgjeving utan at det vil konkurrere med Knarvik vgs. Utifrå det som er nemnt om mangel ved planleggingsgrunnlaget for studiespesialisering med formgjeving, stiller vi spørsmål ved om Knarvik vgs. kan ta imot alle formgjevingselevane i region Nord. Studiespesialisering med formgiving er eit tilbod innan studiespesialisering og høyrer difor naturleg til ein studiespesialiserande skule. Da elevane har dei same fellesfaga som ordinær studiespesialisering, er det store moglegheiter for fleksibilitet i ressursutnytting (blandingsklasser/personale/økonomi). Som ein framtidig stor skule innan studiespesialisering er det ønskjeleg med eit breitt og mangfaldig undervisningstilbod innan studiespesialisering. Elevane kan da velje programfag mellom programområda innan studiespesialisering: Formgjevingselevar kan velje programfag frå realfag, samfunnsfag, språk eller økonomi, og elevar frå realfag, samfunnsfag, språk og økonomi kan velje programfag frå formgjeving. Dette gir òg god ressursutnytting (personale/økonomi) for skulen. Ved innføring av Kunnskapsløftet for nokre år sidan vart det ei stor omlegging av tilbodet innan formgjeving i fylket. Tertnes videregående skole vart ved denne omlegginga tildelt dette tilbodet. Vi har over tid bygd opp eit tilbod i gode lokale, godt fagmiljø og elevtalet har gått opp. Ei slik oppbygging har tatt tid og er ressurskrevjande. Det vil vere svært uheldig på nytt å måtte bygge opp eit slikt tilbod ved ein annan skule (Årstad vgs). Formgjevingslokala er bygd for formgjevingsaktivitetar. Det er avgrensa i kor stor grad formgjevingslokala ved ei ombygging kan auke klasseromskapasiteten ved skulen for å ta imot elever/klasser frå U. Pihl. Studiespesialisering med formgiving beriker skulen og skulemiljøet bl.a. med sine estetiske og kreative bidrag. Det vil vere kapasitet for studiespesialisering med formgjeving innafor det skulen er foreslått dimensjonert til (8 parallellar). Elevtala i dagens skulestruktur og framlegg til skule- og tilbodsstruktur for studiespesialisering ved Tertnes vgs (sjå s i skolebruksplanen) inkluderer både formgjeving og toppidrett. Om studiespesialisering med formgjeving og toppidrett ikkje held fram ved Tertnes vgs., vil ein forrykke balansen mellom dei to skulane i Åsane. Det vil bli stor skilnad i storleik med om lag 500 elevar på Ternes vgs. og over 1000 elevar ved den nye Åsane videregående skole. 2

3 Formgjevingsseksjonen ved skolen har utarbeidd eit eige notat til skolebruksplanen som er vedlagt. Studiespesialisering med toppidrett bør halde fram på Tertnes videregående skole I skulebruksplanen er tilbodet innan studiespesialisering med toppidrett (sommaridrettane) som HFK har i samarbeid med Olympiatoppen Vest, lagt litt ope. Alternativa er anten å halde fram på Tertnes vgs eller flytte tilbodet til Amalie Skram vgs. Toppidrett symjing er tenkt flytta til Amalie Skram vgs. p.g.a. nye flotte symjelokale. Utifrå følgjande argumentasjon ønskjer vi halde fram med dette tilbodet ved skolen: Vi har gode og eigna idrettsanlegg som ligg nær skulen. Vi har over tid bygd opp eit godt og fungerande tilbod i samarbeid med Olympiatoppen Vest. Ei slik oppbygging har tatt tid og er ressurskrevjande. Personalet har opparbeidd kompetanse og erfaring for korleis ein kan tilpasse opplæringa/ undervisninga for denne elevgruppa. Vi har fått gode tilbakemeldingar på dette samarbeidet og korleis dette fungerer. Som ein framtidig stor skule innan studiespesialisering, er det ønskjeleg med eit breitt og mangfaldig undervisningstilbod innan studiespesialisering. Eit tilbod med studiespesialisering med toppidrett er berikande for skulen og skulemiljøet. Det gir òg god ressursutnytting (personale/økonomi) for skulen. Det vil vere kapasitet for studiespesialisering med toppidrett innafor det skulen er foreslått dimensjonert til (8 parallellar). Elevtala i dagens skulestruktur og framlegg til skule- og tilbodsstruktur for studiespesialisering ved Tertnes vgs (sjå s i skulebruksplanen) inkluderer både formgjeving og toppidrett. Om studiespesialisering med formgjeving og toppidrett ikkje held fram ved Tertnes vgs. vil ein forrykke balansen mellom dei to skolane i Åsane. Det vil bli stor skilnad i storleik med om lag 500 elevar på Tertnes vgs. og over 1000 elevar ved den nye Åsane videregående skole. Service og samferdsel Framtida for Service og samferdsel må planleggast på ein så god måte at ein unngår at tilbodet blir flytta meir enn nødvendig mellom skulane i Åsane. I skulebruksplanen er Service og samferdsel foreslått flytt frå Tertnes vgs til Åsane vgs. når byggeprosjektet der er ferdigstilt. Samtidig blir det antyda at om den nye skulen i Åsane vgs på sikt vert for stor, kan kanskje nokre lettare yrkesfag flyttast til Tertnes vgs. I forhold til dette har vi behov for å gje følgjande kommentarar: Service og samferdsel er eit tilbod som for kort tid sida blei flytta frå Åsane vgs til Tertnes vgs. Å etablere eit slikt tilbod på eit tidlegare gymnas, har vore krevjande, òg fordi tilbodet i ein overgangsfase låg på begge skulane. Oppbygging av tilbodet har tatt tid, det har vore ressurskrevjande og krevjande for personalet. Det er først no etter 3-4 år at vi begynner å bli fornøgde med tilbodet som vi kan gi. Vi er difor opptekne av at framtida for Service og samferdsel må planleggast på ein så god måte at ein unngår at tilbodet blir flytta meir enn nødvendig mellom skulane i Åsane. 3

4 Om ein i det vidare arbeidet med skulebruksplanen og skuleplanlegginga i Åsane ser behov for å flytte/ha nokre lettare yrkesfag til Tertnes vgs., er Service og samferdsel eit aktuelt tilbod. Det er fleire overlappande fag/kompetanse/personale mellom studiespesialisering og Service og samferdsel. Det er difor særs viktig at dette blir vurdert grundig før ein flytter Service og samferdsel over til Åsane vgs. Dersom ein kjem til at tilbodet vert flytt over til Åsane vgs., bør det skje samla. Synspedagogisk gruppe Ved Tertnes vgs. har vi i dag eit tilbod for synshemma elevar med samansette funksjonshemmingar. Dette er kort omtalt i skulebruksplanen under spesialpedagogisk arbeid i avsnitt Opplæring for elevar med synshemmingar s. 94. Desse er likevel ikkje registrert i dagens skulestruktur for særskilt tilpassa opplæring (TO) avsnitt s. 43, eller i framlegg til fagtilbodsstruktur i avsnitt 7.2 s. 138 eller i strukturelle alternativ for region Nord avsnitt s. 40. I framlegget for region Nord er tilbodet for særskilt tilrettelagt opplæring (TO) i Åsane samla på U.Pihl/Åsane. Vi ser det som nødvendig å få ei nærmare avklaring på kva som skal skje med desse elevane i denne gruppa. Det er ikkje gitt at denne gruppa bør flyttast til U.Pihl/Åsane. I denne vurderinga bør ein ta omsyn til følgjande: Behova for tilrettelegging desse elevane har i forhold til funksjonshemminga deira. Ivareta kompetanse som er opparbeidd overfor desse elevane. Elevane sine val av utdanningstilbod. I dag ligg dette tilbodet under studiespesialisering. Ansvarleg lærar for synspedagogisk gruppe har utarbeidd eit eige notat til skolebruksplanen. Notatet er vedlagt. Innhaldet i denne høyringsfråsegna er behandla i Arbeidsmiljøutvalet , Skuleutvalet og Skulemiljøutvalet Alle utvala har einstemmig slutta seg til fråsegna. Saka er òg lagt fram og drøfta i fellesmøte med personalet og i informasjons- og drøftingsmøte med tillitsvalde. Med helsing Tertnes videregående skole Stig Stordal rektor Vedlegg: Innspel frå formgjevingsseksjonen Innspel frå ansvarlig lærar for synspedagogisk gruppe 4

5 Skolebruksplanen Innspill fra Formgivingsseksjonen ved Tertnes videregående skole I Skolebruksplanen står det at i hele Hordaland fylke går 206 elever på studiespesialisering med formgiving (ST-FO) Dette tallet er feil. I punkt er det spesifisert hvilke skoler disse elevene er fordelt på. Her avsløres det hvor feilen ligger. Verken elevene på formgiving ved Tertnes vgs eller Olsviksåsen vgs er med i tallgrunnlaget. De har talt 56 elever på Vg1 ST-FO, mens det riktige tallet må være nærmere 90 elever. Totalt har de talt opp 206 elever på utdanningsprogrammet, mens det riktige tallet må være nærmere 290 elever. Dermed har utvalget foreslått endringer for ST- FO på et feilaktig grunnlag. Høsten 2012 har vi flere elever på Vg1 enn før og slik ser elevtallet ut på ST- FO på Tertnes videregående skole: Vg1: 30 elever Vg2: 15 elever Vg3: 10 elever Til sammen: 55 elever Vi har hatt en vekst i søkertall hvert år siden utdanningsprogrammet ble plassert her og fikk nå i høst elever som fyller to klasser.

6 Historikk: Vi har behov for å orientere om bakgrunnen for denne studieretningen og hva som har skjedd i forbindelse med Kunnskapsløftet. Reform 94: Under Reform 94 lå den tilsvarende studieretningen under yrkesfag. Yrkesfaglig: Frisør Grunnkurs 1. år Tekstil Interiør mm. 2. år 3 år Tegning/form/farge Allmenn påbygg 2. år 3. år I tillegg fantes det et forsøksprosjekt under studiespesialiserende som ble kalt Estetisk allmennfag på Årstad videregående skole

7 Kunnskapsløftet: Yrkesfaglig: Design og håndverk Vg1 Frisør, tekstil, interiør osv. Vg2 og Vg3 + Studiespesialisering med formgiving Vg1- Vg2- Vg3 Årstad videregående skole fikk ikke beholde Studiespesialisering med formgiving. Argumentet var at dette var en yrkesfaglig skole uten andre studiespesialiserende program. De beholdt det yrkesfaglige utdanningsprogrammet: Design og håndverk Vg1 og flere Vg2 og Vg3 løp innen dette området. Tertnes videregående skole ble på denne tiden bygget ut med tanke på bla ST- FO og fikk gode verkstedslokaler. Disse lokalene egner seg best til formgivingsaktiviteter. Skolen fikk også opprettet en Design og håndverks klasse og en Vg2 interiørklasse. Vg2 interiør ble nedlagt høsten 2010 da det ikke var stort nok søkertall. Vi har beholdt Vg1 klassen Design og Håndverk. På ST-FO har vi arbeidet systematisk med å gjøre utdanningsprogrammet kjent. Vi har informert elever og foreldre på ungdomsskoletrinnet om forskjellen på yrkesfaglig og studiespesialiserende formgiving. Det er noe vi fremdeles holder på med. Antall elever har økt år for år. Høsten 2012 har vi to formgivingsklasser på Vg1 med til sammen 30 elever.

8 ARGUMENTER FOR Å BEHOLDE STUDIESPESIALISERING MED FORMGIVING PÅ TERTNES VIDEREGÅENDE SKOLE Vi har elever fra Åsane, Arna, sentrum og de sørlige bydeler. Bare Åsane og Arna har en befolkning på ca og har dermed et stort elevgrunnlag. Vi mener det er ikke er noen konkurranse mellom Knarvik og Tertnes vedr. dette utdanningsprogrammet, da Knarvik er et stort område i seg selv, samtidig som de mottar elever fra distriktene rundt. Viktig at vi har et bredt valg av fag innen studiespesialiserende. Nå kan elever fra samfunnsfag, språk og realfag velge fra formgivingsfag og omvendt; formgivingselevene har et stort valg av valgfrie programfag. Formgivingsfag er studiespesialiserende og bør være på en studiespesialiserende skole. Vi har hatt en jevn økning med elever på St-Fo. I år har vi to klasser på St- FO. Tertnes vgs er en studiespesialiserende skole, derfor tilbys studiespesialiserende med formgiving (ST-Fo) her. Det var argumentet da ST-Fo ble opprettet her og det argumentet gjelder fortsatt. Vi tilbyr et godt utvalg utdanningsprogram og ønsker ikke å redusere dette tilbudet. Fylket har fokus på å hindre frafallet av elever i den videregående skolen. Vi ser at elever trives med å ha praktiske fag sammen med teoretiske. Det gir en god veksling i arbeidsmetoder og innfallsvinkler. Elevene våre får utvikle flere sider ved seg selv enn det en ren teoretisk linje tilbyr.

9 Vi har bygd opp ST-Fo fra grunnen av. Det tar tid. Stort informasjonsarbeid med å gjøre det kjent for elever på ungdomsskoletrinnet og deres foreldre. Vi har hatt mange 10.klasse elever på hospitering på Åpen skole og Utdanningsvalg. Vi har stilt ut i lokalmiljøet og fått mange oppslag i lokalavisen. Problem etter Kunnskapsløftet at utdanningsprogrammet blitt mindre synlig. Det står for eksempel ikke oppført som et eget program på elevenes søkersider, men ligger under studiespesialisering. Dermed blir det usynlig og vanskelig for 10. klasse elevene å forstå at dette utdanningsprogrammet må de velge allerede fra Vg1. Realfag, samfunnsfag, økonomi og språk velges jo som kjent fra Vg2. Vi har bedt direktoratet om å sette formgiving som et eget utdanningsprogram, slik som Musikk, dans og drama og Idrettsfag, men ikke fått gehør for det. Fremdeles er det rådgivere ved ungdomsskoler som ikke vet at det finnes både et yrkesfaglig og et studiespesialiserende utdanningsprogram som har formgivingsfag. Design og formgiving er synonyme begreper og det er ikke rart at det er vanskelig å se forskjellen. Økonomiske argumenter: bygget opp en ny fagseksjon ved skolen. Det tar tid. Utvikle verksteder med utstyr og maskiner. Skape en kultur som fungerer sammen med resten av skolen. Det er mye bortkastet tid og penger (og tid er penger) dersom fagene blir lagt ned. Skolen har verksteder som ikke egner seg til vanlige klasserom. De kan ikke uten videre brukes til teorirom. Vi lærere må kunne forlange å ha en mer forutsigbar og stabil arbeidsplass. I de siste årene har ST-FO blitt flyttet hit og dit, lagt ned et sted og plassert et annet sted. Og nå vil man legge ned igjen.

10 Formgiving med kunst, design og arkitektur er viktige fag innen dagens samfunn. Samfunnet trenger mennesker med kunnskaper innenfor dette feltet. Design er et vekstområde innenfor næringsliv og entreprenørskap. Media, visuelle uttrykk og design er blant de største næringene i dagens samfunn. Det er synd at ikke flere skoler kan tilby dette, men det bør i hvert fall ikke taes vekk fra skoler som har fått dette til. Ved at utdanningsprogrammet legges ned et sted og plutselig opp et annet sted, gjør at det blir vanskelig å rekruttere elever. Dannelsesperspektivet: Utvikling av det hele mennesket. Det skapende og kreative. Stimulere flere sider ved mennesket. Det kan virke som Norge ikke forstår nok verdien i dette. Vi ser at i andre land, som for eksempel USA, er estetiske fag et av flere obligatorisk fag ved de fleste universitetene. De ønsker at studentene skal få en breddekunnskap og ikke bare gå til spesialisering. Viser til Vi er enige i at formgivingsfag bør være studiespesialiserende. Elevene må ha studiekompetanse for å studere videre kunst, design og arkitektur. Vi er også klar over at de færreste av våre elever blir designere og arkitekter, men utdanningen de får er viktig også innen andre studier. Teknologi, samfunnsfag, næringsliv og helse har vinklinger der den estetiske dimensjonen er viktige. Samtidig er kunst, design og arkitektur i stor grad samfunnsfag. Arkitektur handler for eksempel bla om byplanlegging, transport, møteplasser, skape arenaer for naturopplevelser, tilrettelegge for funksjonshemmede, nye løsninger for fremtidens samfunn. (Se feks Bergen Arkitektskoles diplomutstilling.) Vi ligger sentralt til. Det er en fordel da vi kan oppsøke byens gallerier og studere byrommet/arkitektur.

11 Formgivingsfag tilfører resten av skolen inspirasjon ved at elevarbeid stilles ut. Ungdommelig energi og kreativitet får et synlig uttrykk og gir et inspirerende bidrag til skolemiljøet.

12 Elever med synshemming, fremtidig organisering Innspill fra ansvarlig lærer for synspedagogisk gruppe ved Tertnes videregående skole Sitat fra skulebruksplan: « Opplæring for elevar med synshemmingar Elevar som er blinde og sterkt svaksynte har rett på opplæring i punktskrift og i nødvendige tekniske hjelpemiddel (jfr. Opplæringslova 3-10). For å sikre at desse elevane får eit godt tilbod må skolane og OT/PPT samarbeide med kompetansesentra og fylkessynspedagogtenesta. Synspedagogisk gruppe ved Tertnes vgs. har særleg tilrettelagt opplæring for synshemma med samansett funksjonshemming. Talet på synshemma elevar i gruppa år er om lag 98. For gruppa år er talet 150 elevar.» s 93 Elever med synshemming er en heterogen gruppe med store variasjoner i behov for til rettelegging og oppfølging. Dette medfører store utfordringer for den enkelte skole. Flere argumenter taler dermed for at kompetanse på området bør samles på et sted, for eksempel ved en knutepunktskole. Per i dag er Greåker videregående skole i Østfold den eneste knutepunktskole for synshemmede i landet. I Hordaland fungerer synspedagogisk gruppe ved Tertnes videregående skole på mange måter som en knutepunktskole i gavnet, men ikke i navnet. Den erfaring og det fagmiljøet Tertnes videregående skole etter hvert har opparbeidet seg, taler for at kompetanseoppbyggingen bør kunne fortsette ved skolen, og ende opp med en godkjenning som knutepunktskole. En knutepunktskole vil dessuten kunne være et ressurssenter for andre videregående skoler i fylket. Problemstillingen studieforberedende versus yrkesrettet retningsvalg, er lite relevant for denne sansetapgruppen, fordi man vil finne synshemmede elever som velger ulike fagkombinasjoner på lik linje med andre elever. For elever med iop, vil det heller ikke skolens linjetilbud ha avgjørende betydning, da deres tilbud likevel vil være spesialtilpasset. Det grunnleggende behovet, og den største utfordringen, er å dermed å kunne gi et godt tilbud etter føringene i opplæringsloven 3-10, og få et så godt som mulig tilpasset og tilrettelagt opplegg for elevene gjennom skoleløpet.

13 Primært bør derfor Tertnes videregående skole kunne fortsette med kompetanseoppbyggingen ved skolen. En oppsplitting av fagmiljøet, eller flytting til andre skoler, vil sannsynligvis sette tilbudet til synshemmede elever tilbake.