Innholdsfortegnelse... ii. Figurer... ii. 1 Innledning Samlet fornøydhet Kvalitet i undervisningens innhold og gjennomføring...

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse... ii. Figurer... ii. 1 Innledning... 3. 2 Samlet fornøydhet... 5. 3 Kvalitet i undervisningens innhold og gjennomføring..."

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... ii Figurer... ii Innledning Samlet fornøydhet Kvalitet i undervisningens innhold og gjennomføring Kvalitet i praksisopplæringens innhold og gjennomføring De to kretsløpene integrasjon, progresjon og samarbeid Samarbeid om en helhetlig utdanning forankring og organisering Sammenheng og integrasjon i en helhetlig utdanning Resultatkvalitet Oppsummering Litteraturreferanser... 2 Figurer Figur : Undervisning og praksisopplæring alt i alt for ABF-studenter og campusstudenter... 5 Figur 2: Innholdet i undervisningen for ABF-studenter og campusstudenter... 6 Figur 3: Praksisopplæringen for ABF-studenter og campusstudenter... 7 Figur 4: Samarbeid lærested/praksisbarnehage for ABF-studenter og campusstudenter... 8 Figur 5: Sammenheng mellom teori og praksis for ABF-studenter og campusstudenter... 9 Figur 6: Resultatkvalitet for ABF-studenter og campusstudenter... 0 RAPPORTNR ii

3 Innledning Dette notatet er en eksplorering av en problemstilling som sprang ut av arbeidet med hovedrapporten fra prosjektet om oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene i 203 (Finne m. fl. 203). Det var ikke anledning til å gå tilstrekkelig dypt inn i problemstillingen i rapporten; derfor leveres dette notatet separat. Metodisk bygger det på hovedrapporten og gjenbruker også i høy grad illustrasjoner og analyser etablert der, med data fra prosjektet tilpasset behovet i dette notatet. Som et tiltak for å øke formalkompetansen i barnehagesektoren, og for å styrke tilgangen av motiverte søkere til førskolelærerutdanningen, er det utviklet tilbud til ansatte i barnehagene om å gjennomføre førskolelærerutdanningen på deltid over fire år i kombinasjon med at de arbeider i barnehage gjennom hele studiet. Denne arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanningen (ABF) skiller seg fra andre deltidsutdanningsprogram på flere måter. Viktigst i denne sammenheng er forutsetningen om at studenten arbeider i barnehagen, og at arbeidsplassen skal brukes systematisk som læringsarena i sterkere grad og større omfang enn det som vanligvis skjer gjennom praksisopplæringen. Dette realiseres ved at noe undervisning legges til barnehagene, ved at undervisningen i stor grad tar utgangspunkt i studentenes arbeidserfaring, og ved at den enkelte barnehage forplikter seg til å være en støtte og læringsarena for studentene gjennom hele studiet, ikke bare i de organiserte praksisperiodene. Mange ABF-studenter gjennomfører også en eller flere praksisperioder i den barnehagen der de er ansatt. En større oppmerksomhet rundt bruk av barnehagen som læringsarena er også et trekk ved den nye barnehagelærerutdanningen, noe som gjør ABF-erfaringene ekstra interessante. Kunnskapsdepartementet har bedt om en ekstra analyse av ABF-studentenes opplevelse av studiekvalitet sammenliknet med andre førskolelærerstudenter. Målgruppen er vanskelig å avgrense entydig, både i våre data og i offentlig statistikk. Kunnskapsdepartementet oppgir å ha finansiert 385 studieplasser i denne kategorien i 203. Dette utgjør ca. fire prosent av det samlede studenttallet ved førskolelærerutdanningene samme år. Hvor mange andre studieplasser for dette formålet som lærestedene selv har finansiert, er ikke kjent. DBH-data om registrerte studenter på utdanningsprogram med "arbeidsplass" eller "deltid 4 år" i tittelen våren 203 oppviser i alt 354 studenter. I vårt materiale, et spørreskjema som er besvart av hver tredje førskolelærerstudent i landet, er det hele 644 førskolelærerstudenter som har krysset av for at studiet deres er arbeidsplassbasert, altså 28 prosent av respondentene eller over en og en halv gang så mange som hele det registrerte antall arbeidsplassbaserte studenter. Dette kan tyde på en underregistrering i offisiell statistikk, for eksempel ved at en del av deltidsstudieprogrammene ved høgskolene ikke er registrert som arbeidsplassbaserte, selv om de reelt sett kan inneholde slike opplegg. Det er imidlertid vel så sannsynlig at betegnelsen ikke er godt kjent blant studentene, særlig blant de som ikke selv benytter seg av dette utdanningstilbudet. Mange studenter jobber i barnehage uten å inngå i et ABF-studium, men kan allikevel oppfatte studiet sitt som arbeidsplassbasert når de blir spurt om å krysse av for ja eller nei for dette i et spørreskjema. Å avgrense gruppen til de som både har krysset av for at de går på et arbeidsplassbasert studium og et deltidsstudium, vil heller ikke gi en god avgrensning, ettersom kvalitative data kan tyde på at studenter i et fireårig ABF-løp ikke nødvendigvis tenker på dette som et deltidsstudium. Vi har imidlertid også spurt studentene om de har hatt praksis (som en del av studiet) ved en barnehage hvor de selv jobber. 249 førskolelærerstudenter har svart ja på dette; ca. 3 prosent av vårt materiale. Kombinerer vi svarene på dette spørsmålet med svarene på spørsmålet om studiet er ar av 2

4 beidsplassbasert, er det 5 studenter som har svart ja på begge. De utgjør ca. åtte prosent av vårt utvalg, noe som er langt nærmere den andelen på ca. fire prosent som de offisielle tallene skulle tilsi. Det er langt fra alle ABF-studenter som har praksis i egen barnehage, men denne avgrensningen er det nærmeste vi kommer en sikker avgrensning av en gruppe som faktisk er ABF-studenter i et fireårig studieløp. Formelle og uformelle ordninger som utnytter barnehagen godt som læringsarena, er ikke bare ABF-studenter forunt, men vi antar at innslag av dette er sterkest og mest systematisk i ABFstudiet. Analysen kan gi tydeligere utslag for det som kjennetegner ABF dersom vi sammenlikner med en gruppe studenter som vi er sikre på har minimalt av ABF-kjennetegn i studiet sitt. Vi definerer derfor det vi i dette notatet kaller campus-studenter, som er de som verken har krysset av for at de har et arbeidsplassbasert studium, at studiet deres er et deltidsstudium, eller at de har hatt praksisopplæring i egen barnehage. Disse utgjør 50 prosent av materialet. Etter det gjenstår det ca. 42 prosent av studentene som verken er klart innenfor vår ABF-studentavgrensning eller klart innenfor vår campusstudent-avgrensning. Noen av dem kan være ABF-studenter, og mange kan ha ABF-liknende trekk ved utdanningen sin på en eller annen måte, men vi er altså usikre på hvilke av studentene det gjelder, så vi holder dem utenfor for å gjøre en "renest" mulig sammenlikning. Ettersom vi bruker praksisopplæring i egen barnehage som ett av utvalgskriteriene for å definere ABF-utvalget, er det på sin plass å diskutere hvilken betydning dette kan ha for analysen. De avgrensninger av ABF-gruppen som er lagt inn ovenfor, gjør at erfaringer fra praksis i egen barnehage vil være overrepresentert i ABF-gruppen. Det er ikke slik at disse studentene utelukkende har praksis i egen barnehage, men de som ikke har hatt noen formell praksisopplæring i egen barnehage, er altså ikke representert. Dette betyr at en del av erfaringene knyttet til praksisopplæringen i vårt utvalg vil være sterkere preget av styrker og svakheter ved dette, enn om ABF-studenter uten praksisopplæring på egen arbeidsplass hadde vært med i gruppen. Vi antar at dette kan gi en utvalgsskjevhet i resultatene når det gjelder deler av praksisopplæringen, uten at vi vet hvor stor eller hvilken retning det vil dra, men at det har liten konsekvens for resultatene når det gjelder undervisningen, integrasjonen, og det totale læringsutbyttet. Sammenlikningene i figurer og tall i det følgende vil være mellom på den ene siden de 5 som vi har definert som ABF-gruppen, og på den andre siden de 978 som vi har definert som campusgruppen. Den gruppen vi har i fokus, ABF-gruppen, markeres i figurene med oransje sirkler. Campus-gruppen, som er den vi sammenlikner med, markeres med oransje sirkler som er litt mindre og litt lysere. Gitt disse begrensningene, vil vi understreke at dette er en eksplorerende tilnærming, der vi har rendyrket to grupper som vi er sikre på har henholdsvis fullt innslag og tilnærmet null innslag av det som kjennetegner ABF-studiet. Dette metodiske valget gir gode indikasjoner på forskjellene i opplevd studiekvalitet mellom de to studiemodellene, men presisjonsnivået er ikke så høyt som om vi hadde hatt en entydig avgrensning av ABF-gruppen. Vi anser det imidlertid som tilstrekkelig for å si noe kvalitativt om forskjellene, hvilket vi gjør i kommentarene til de enkelte datapresentasjoner i det følgende av 2

5 2 Samlet fornøydhet Vi har bedt studentene vurdere hvor fornøyd de er alt i alt med både undervisningen og praksisopplæringen. Svarene er sammenfattet i Figur. Figur : Undervisning og praksisopplæring alt i alt for ABF-studenter og campusstudenter De studentene som vi regner som ABF-studenter, er i gjennomsnitt mer fornøyd med undervisningen enn campusstudentene, med forskjeller i skår på 0,4 til 0,5 skalapoeng. Når det gjelder fornøydheten med praksisopplæringene, går forskjellen motsatt vei: ABF-studentene er mindre fornøyd enn campusstudentene, med forskjeller fra 0,2 til 0,5 skalapoeng. På alle disse spørsmålene, med unntak av c (organisering og gjennomføring av praksisopplæringen), er forskjellene mellom ABF-gruppen og campusgruppen statistisk signifikant. Vi utdyper og tolker disse forskjellene mer i det følgende. 3 Kvalitet i undervisningens innhold og gjennomføring Vi har bedt studentene karakterisere innholdet i undervisningen. Svarene er sammenfattet i Figur av 2

6 Figur 2: Innholdet i undervisningen for ABF-studenter og campusstudenter Påstand a om hvorvidt fokus i undervisningen bør ligge på (undervisnings)metode eller teori, er normativ. Her skiller ABF-studentene seg ut ved å være litt mindre metodeprioritert enn campusstudentene, men på langt nær så teoriorientert som lærerutdannerne (se Figur 34 på side 6 i hovedrapporten). ABF-studentgruppen skårer alle de øvrige variablene høyere enn campusstudentene. Forskjellene er tydelige, fra 0,2 til 0,6 skalapoeng, og statistisk signifikante etter den testen vi har brukt. Ettersom dette gjelder alle variablene som karakteriserer innholdet i undervisningen, konkluderer vi med at ABF-studentene klart oppfatter kvaliteten på innholdet i undervisningen bedre enn campusstudentene. Disse funnene er i godt samsvar med de to studentgruppenes samlede vurdering av kvaliteten i undervisningen i forrige kapittel. 4 Kvalitet i praksisopplæringens innhold og gjennomføring Figur 3 omfatter både påstander om hva som gjøres i praksisopplæringen, hvordan det gjøres og utbytte av opplæringen. I figuren er påstand g (om krav til teoribruk) reversert for at en positiv tilstand skal vises som et høyt snitt av 2

7 Figur 3: Praksisopplæringen for ABF-studenter og campusstudenter Dette bildet er litt mer sammensatt enn de øvrige. Sammenliknet med campusstudentene er ABFstudentene betydelig mer kritiske til praksislærernes manglende bruk av teoretisk forankret kunnskap. Dette er faktisk ett av de få gjennomsnitt i hele undersøkelsen som er nede i rød sone på skalaen (den nederste tredelen). Undervisningen kan ha gitt dem en større bevissthet og et bedre begrepsapparat til å reflektere over egne erfaringer i barnehagen. Da kan det virke demotiverende dersom praksislærere eller andre førskolelærere som de arbeider med, ikke gjør eksplisitt bruk av dette begrepsapparatet. ABF-studentene mener også i høyere grad enn campusstudentene at de i praksisopplæringen får bruk for det de har lært på lærestedet. På de øvrige indikatorene på kvaliteten på innholdet i undervisningen er det imidlertid ingen forskjeller av betydning. Selv ikke på spørsmålet om de mestrer praksisoppgavene sine, er de mer rutinerte ABF-studentene mer selvsikre. Forskjellen gjelder altså først og fremst ikke egentlig praksisopplæringen, men forholdet mellom teori og praksis, der ABF-gruppen igjen gir teorien en litt høyere karakter enn campusstudentgruppen. Hvordan spiller det inn at erfaringer med praksisopplæring i egen barnehage er overrepresentert her? Det er det vanskelig å si noe sikkert om. En av innvendingene mot en slik ordning er at det kan være vanskelig å skille rollene som henholdsvis assistent eller leder versus student eller praksislærer. To fordeler er at det går raskt for studenten å sette seg inn i situasjonen i barnehagen og at assistentarbeidet kan gi ytterligere trening dersom rolleavklaringen ellers håndteres bra. Ingen av disse synes å dra svarene på disse spørsmålene i noen entydig retning. Derimot er det interessant at de to studentgruppene svarer helt likt på spørsmålet om de får anledning til å reflektere over praksis (a). Ut fra den større vektleggingen på barnehagen som læringsarena burde en kanskje forvente at ABF-studenter skåret denne kvaliteten ved praksisopplæringen høy av 2

8 ere enn campusstudenter. Alternativt kan det være slik at praksisperiodene ikke er justert inn til det læringsklima som øvrige aktiviteter i ABF-studiet legger til barnehagen som læringsarena. Alle praksisbarnehagene i ABF-ordningen er ikke nødvendigvis også ABF-barnehager. 5 De to kretsløpene integrasjon, progresjon og samarbeid 5. Samarbeid om en helhetlig utdanning forankring og organisering Studentenes oppfatninger om samarbeidet mellom lærestedet og praksisbarnehagene er sammenfattet i nedenstående figur. Figur 4: Samarbeid lærested/praksisbarnehage for ABF-studenter og campusstudenter Forskjellene er små mellom ABF-studenter og campusstudenter. ABF-studentene er litt mer kritiske til det faglige samarbeidet enn de øvrige, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Derimot kunne en kanskje forvente at ABF-studentene vurderte dette aspektet høyere, ettersom en tettere faglig integrasjon framstår som et sentralt element ved ABF-studiemodellen. 5.2 Sammenheng og integrasjon i en helhetlig utdanning Tre påstander om den indre sammenheng mellom teoriundervisningen og praksisopplæringen er samlet i Figur av 2

9 Figur 5: Sammenheng mellom teori og praksis for ABF-studenter og campusstudenter ABF-studentene oppfatter ikke praksisopplæringen å være en like integrert og fullverdig del av utdanningen som det campusstudentene gjør. Til gjengjeld betrakter de sammenhengen teori/praksis marginalt bedre enn campusstudentene. 6 Resultatkvalitet Vi har i hovedrapportens kapittel 2.6. gjort rede for hvordan vi har forstått resultatkvalitet vesentlig som læringsutbytte og hvordan vi har beregnet den i seks komponenter. ABF-studentenes oppfatning av resultatkvaliteten er sammenliknet med campusstudentenes i nedenstående figur av 2

10 Figur 6: Resultatkvalitet for ABF-studenter og campusstudenter ABF-studentene vurderer læringsutbyttet høyere enn campusstudentene. Både jobbrelevans, utviklingskompetanse og kollegaledelse/eksterne relasjoner slår ut statistisk sett. At det slår ut på utviklingskompetanse, henger sammen med det vi tidligere har sett om at ABF-studentene setter fagligheten i studiet høyere enn de andre. Da burde de kanskje også ha satt høyere skår på pedagogisk kompetanse om små barn; vi vet ikke hvorfor de ikke gjør det. En skulle tro at nettopp på dette punktet burde et sterkere begrepsapparat gi et sterkt utslag. At de får mer utbytte av det de lærer om kollegaledelse, kan bety at de er bedre i stand til å se relevansen av det de lærer enn det som studenter uten egen arbeidspraksis i sektoren er. Da er det noe mer overraskende at de også skårer undervisningen høyere på eksterne relasjoner; en skulle tro at de kjente bedre til slike fra tidligere, ettersom de allerede har arbeidserfaring fra barnehage. (På dette punktet går kritikken mot undervisningen i våre kvalitative data mest på at den er fraværende og mindre på at den ikke er relevant.) 7 Oppsummering Hvis vi sammenlikner ABF-studentene med de øvrige målgruppene i førskolelærerutdanningen (se hovedrapporten), er de fortsatt mest lik andre førskolelærerstudenter, totalt sett. Også når vi sammenlikner ABF-studentene, slik de er definert med forbehold her, med campusstudentene, slik de er definert her, er det mange likheter i gjennomsnittlige oppfatninger av studiekvalitet. Det er imidlertid en del interessant forskjeller. De viktigste er at ABF-studentene rangerer undervisningen høyere enn praksisopplæringen, mens campusstudentene rangerer de to delene av studiet noenlunde likt. ABF-studentene er også mer kritiske til praksislærernes manglende bruk av teori enn campusstudentene; det kan til dels være sine egne kolleger de snakker om her. Det underliggende kan være at med sin tidligere yrkeserfaring fra barnehagene har ABF-studenter en rikere egen erfaring å knytte det faglige stoffet i undervisningen til enn studenter som kommer direkte fra videregående skole av 2

11 Det som gjør en førskolelærer til en førskolelærer, må være pedagogisk kompetanse på små barn. Det er derfor lett å tro at det er dette ABF-studentene setter størst pris på, ettersom de er så mye mer fornøyde med undervisningen enn campusstudentene. Det er imidlertid utviklingskompetansen som slår ut som det området der de opplever sterkest læringsutbytte. Vi gjentar derfor hva utviklingskompetansen består i, slik vi har definert den på side 25 i hovedrapporten: evne til refleksjon over egen og andres praksis, interesse for kontinuerlig faglig oppdatering, interesse for forskning og utviklingsarbeid, og endrings- og utviklingskompetanse. Dette er overraskende. Vi vet imidlertid fra andre sammenhenger at når personer med realkompetanse får et begrepsapparat for å forstå det de gjør i jobben sin, og ikke minst tilegner seg teorier om hvorfor de bør gjøre som de gjør, så får mange et løft, ikke bare kompetansemessig, men også motivasjonsmessig. Så det er mulig at det er en styrket evne til refleksjon, snarere enn det konkrete lærestoffet i undervisningen, som tiltaler. På den andre siden så vi at ABF-studentene nettopp ikke skilte seg fra campusstudentene med tanke på muligheten til å reflektere over praksis i praksisopplæringen. Den faglighet og refleksjonsevne de tar med seg inn i praksisperiodene, forsvinner jo ikke selv om de for eksempel måtte ha mindre tid til samtale med praksislæreren sin enn ønskelig. Eller det kan rett og slett være gleden over å bli student, å komme inn i en læringssituasjon som er annerledes enn barnehagens hverdag. På den andre siden vet vi at mange også synes det er vanskelig å gå tilbake til skolebenken, lære seg å skrive vitenskapelig for å kunne produsere en bachelor-oppgave, og så videre. Her dukker det med andre ord opp mange spennende problemstillinger som ikke kan belyses tilstrekkelig i dette notatet. Vi understreker at disse diskusjonene derfor sikter mer mot å stille spørsmål enn å besvare dem. Når det gjelder organisering og integrering av undervisning og praksisopplæring, samarbeid mellom barnehage og lærested, og den indre sammenhengen mellom teori og praksis, er det nærmest forbausende like oppfatninger i de to gruppene. ABF-studentene er kanskje en liten smule mer kritisk enn de andre. Undersøkelsen vår har imidlertid ikke gått i detalj inn i de elementene i ABFordningen som er forskjellige fra de øvrige førskolelærerutdanningstilbudene. En hypotese er at de forskjellene vi har registrert, har mer å gjøre med ABF-studentene og deres erfaringsbakgrunn enn de har å gjøre med ulikhetene i utdanningstilbudet. Til slutt minner vi også om at vi i avgrensningen av ABF-gruppen har måttet gjøre noen tilnærminger som ganske sikkert har redusert nøyaktigheten av analysene. Hovedinntrykket er imidlertid klart: ABF-studenter setter i gjennomsnitt betydelig større pris på undervisningen enn campusstudenter. Vi har også sett på (men ikke dokumentert ovenfor) hvordan det ville påvirke sammenlikningen dersom vi inkluderte de studentene som falt i den usikre (og utelatte) kategorien. Svaret på dette er at de ligger ganske nært campusstudentene i snittverdi, og de har ikke bemerkelsesverdig varians (spredning, polarisering) i de mest aktuelle variablene heller, noe som styrker analysen. De funnene vi har presentert her, likner for øvrig på de funnene vi presenterte i hovedrapporten i sammenlikningen mellom heltids- og deltidsstudenter. Her som der har vi knyttet ulikhetene til studentenes erfaringsbakgrunn. De to analysene styrker dermed hverandre, i alle fall i forhold til hvordan studiekvaliteten oppleves for studenter med liten og mer omfattende egen yrkespraksis fra barnehagesektoren. På den annen side kan vi ikke utelukke at også integrasjonsaspektet i utdanningstilbudet er av betydning, slik vi har antydet ovenfor. Her er det rom for ytterligere interessante undersøkelser av 2

12 8 Litteraturreferanser Finne, Håkon, Siri Mordal og Trine Marie Stene (203): Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 203. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn, Regional utvikling av 2

13 Teknologi for et bedre samfunn

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013

Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Oppfatninger omkring studiekvalitet i lærerutdanningene i 2013 Nasjonalt råd for lærerutdanning Rådsmøte 2/2014 Tromsø/Malangen 2014-06-12 Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn hakon.finne@sintef.no

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014 Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen. Hva innebærer det?

Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen. Hva innebærer det? Praksisbarnehage ved NLA Høgskolen Hva innebærer det? 1 Samarbeids- og årsavtale Samarbeidsavtale inngås vanligvis for 2 eller 4 år mellom barnehagens eier og NLA Høgskolen. Nye avtaler skal inngås med

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

Følgeevaluering Kompetanse for framtidens barnehage Evaluering av ABLU Prosjektleder Linn Renée Naper

Følgeevaluering Kompetanse for framtidens barnehage Evaluering av ABLU Prosjektleder Linn Renée Naper Følgeevaluering Kompetanse for framtidens barnehage Evaluering av ABLU 29.11.2017 Prosjektleder Linn Renée Naper Følgeevalueringen Del 1: Implementeringsfasen rapportert juni 2016 Del 2: Årlig oppfølging,

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST.

Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. INTERNT NOTAT Kort om risikovurderinger i plan og budsjettarbeidet ved HiST. Risikovurderinger Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle underliggende enheter å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 3.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Se siste side om rutiner for innsending av skjemaet.

BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Se siste side om rutiner for innsending av skjemaet. BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN Se siste side om rutiner for innsending av skjemaet. Vurderingsrapport (NB! Rapporten brukes også til skriftlig midtveisvurdering av studenten) Fra Forskrift om studier og eksamen

Detaljer

Samarbeidsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/barnehage mellom Høgskolen i Bergen og x eier

Samarbeidsavtale om praksisopplæring i lærerutdanning/barnehage mellom Høgskolen i Bergen og x eier 1. Varighet Avtalen varer i seks år, fra 1.8.2013 31.7.2019. Behov for eventuelle justeringer blir vurdert årlig, og hver av partene kan si opp avtalen med seks måneders varsel. Partene skal så tidlig

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Rapport 2: PPU3120D våren 2011 (V10-V11)

Rapport 2: PPU3120D våren 2011 (V10-V11) Rapport 2: PPU3120D våren 2011 (V-V11) Innledning: Følgende rapport viser en gjennomgang av svarene på studentundersøkelsen på PPU 3120D våren 2011 (etter uke 0 i 20). Det er kun studenter på PPU deltidsstudium

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Utvikling av lærerrollen

Utvikling av lærerrollen Utvikling av lærerrollen Forskningsbasert kunnskap nøkkelen til broen over gapet mellom teori og praksis i lærerutdanningen? Finn Daniel Raaen Hva slags vitenskapelighet trenger lærere som profesjonsutøvere?

Detaljer

MÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord:

MÅL: HVORFOR? Fordi vi ønsker en livskraftig BLU-BU med god dialog campus partnerbarnehage, - stikkord: Innledning Strategiplan for styrer skal være et styrende dokument for ledere av BLU-BUs partnerbarnehager i samarbeid med HSN og studentene i praksis. Praksis er en svært viktig del av barnehagelærerutdanningen,

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen 3. år deltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage Aldersgruppe:

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere Sammendrag FoU-prosjekt 164017 Utvikling av gode yrkesfaglærere Hva kjennetegner en god yrkesfaglærer? Hva slags kompetanseutvikling trenger en yrkesfaglærer for å holde seg faglig oppdatert og gi elevene

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen 2. år Deltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage Aldersgruppe:

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Av 19 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 4 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Rapport. Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 2013. Forfattere. SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling 2014-04-09

Rapport. Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 2013. Forfattere. SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling 2014-04-09 - Åpen Rapport Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningene 2013 Forfattere Håkon Finne, Siri Mordal, Trine Marie Stene SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling 2014-04-09 FORORD Dette er

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Spørreskjema til elever på VK1

Spørreskjema til elever på VK1 Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnerapport PROF1015 - Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnet PROF1015 PROF1015 er det første av tre emner som samlet utgjør profesjonsfaget i det femårige lektorprogrammet. Emnet

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 2.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013 Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning Noroff Fagskole AS April 2013 Utdanningssted: Noroff Fagskole AS Utdanningstilbud: Filmproduksjon 1 Dato for vedtak: 3. april 2013 Utdanningslengde:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2007 Arkivsaksnr.: 08/19052 Forslag til vedtak: Formannskapet tar resultatene fra brukerundersøkelse i trondheimsbarnehagene i 2007 til orientering.

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA

KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA KVALITET OG UTVIKLING I PPUY-PRAKSIS: ERFARINGER FRA UIA Lærerutdanningskonferansen 20. april 2017 Sudieleder Ingvild Ruhaven Praksisleder Leif Jensen PPU-Y FOR STUDENTER MED TEKNISK BAKGRUNN LÆRERUTDANNINGER

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning

Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning 10 studiepoeng Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Forventet læringsutbytte Målgruppe Etter fullført praksisveilederutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer