Planbeskrivelse 2-43 Deler av Gevingåsen,nye næringsarealer & vegforb. til Geving

Transkript

1 Planbeskrivelse 2-43 Deler av Gevingåsen,nye næringsarealer & vegforb. til Geving Arkivsak: 05/01130 Arkivkode: R Stjørdal Sakstittel: DELER AV GEVINGÅSEN, NYE NÆRINGSAREALER & VEGFORBINDELSE TIL GEVING 1. Bakgrunn: Hovedintensjon med foreliggende reguleringsplan er å utvikle områder for ny næringsvirksomhet på Gevingåsen og samleveg fra Geving til Fv 24. Den nye vegen vil kunne utløse ny virksomhet i tilliggende områder samtidig vil vegen gi ny adkomstmulighet til Fv 24 for eksisterende bebyggelse i Geving. Nærheten til Værnes og til forsknings- og utdanningsmiljøet i Trondheim er avgjørende lokaliseringsfaktorer i dette området. Økt pendling vil kreve bedre tilgjengelighet til overordnet veg- og transportsystem, og derfor vil ny samleveg fra Geving til Fv 24 være positivt. 2. Gjeldende planer: Området som det fremmes reguleringsplan for, ligger i uregulert område. Kommunedelplan for Lånke, vedtatt den danner premissene for arealbruken. Samlelvegen er en forlengelse av hovedvegen i reguleringsplan for Geving III, godkjent For Fv 24 gjelder reguleringsplan for bygging av gang- og sykkelveg, godkjent Utsnitt kommunedelplan Lånke, vedtatt

2 I kommuneplansammenheng gjelder følgende rekkefølgebestemmelser som berører planområdet: Område Geving 3 kan ikke bygges ut med siste byggetrinn før det er etablert ny samleveg som knytter området til Fv 24 over Gevingåsen. (2.3) Næringsarealer i området Hell vest kan ikke bygges ut før det er opparbeidet næringsarealer i Midt-Norsk Næringspark, langs ny samleveg til Gevingfeltet.(2.6) 3. Grunnlagsdata 3.1. Landskapsanalyse: På grunn av områdets beliggenhet, ble Multiconsult AS høsten 2004 engasjert i å utarbeide en analyse for regulering av veger og næringsarealer. Utredningen omfattet en landskapsanalyse, og spisse ut temakart for topografi og byggegrunn med føringer i framtidig utbygging (rekkefølge). Analysen omfattet også en beregning av kostnader for opparbeidelse av VVAanlegg m.v. Videre inneholder analysen en vurdering av utbyggingspotensialer utover de arealer som tidligere er vurdert i kommuneplansammenheng Kartgrunnlag, oppmåling og prosjektering: Digitalt kartgrunnlag i koordinatsystem Euref 89 er benyttet. Nøyaktigheten i kartgrunnlaget er noe usikker, dette p.g.a. tett vegetasjon og primært 5-meters koter. Det er en veksling mellom 1-meters og 5-meters koter som kan gjøre kartet noe forvirrende m.h.t bratthet. Før detaljprosjekteringen må ny datafangst innhentes, spesielt for samlevegen. Området er 3Dmodellert i planprosessen, og det er foretatt fullstendig beregning av alle veger der vegkroppen er lagt til bake på plankartet med inntegning av skjæring- og fyllingsutslag. Planen er tegnet opp i h.t.t MD veileder for utarbeidelse og overføring av digitale reguleringsplaner. For opptegning og prosjektering av areal- og vegplan er benyttet AutoCAD/NovaPOINT areal- og vegmodul. 3.3 Grunnforhold: På grunnlag av kvartærgeologis kartverk består grunn i området av grunnlendt mark m/berg i dagen, morenemasser og marine avsetninger (leire og silt). Grunnlendt mark og morenemasser betyr vanligvis god byggegrunn. De områder som det er registrert marine avsetninger, leire og silt ligger innenfor byggeområdene. Slike grunnforhold gir dårligere byggegrunn med bl.a. fare for setninger under store bygg. Foreløpig er det ikke avdekket dårlig byggegrunn, for eksempel kvikk leire. Før byggetiltak tar til, både av veger og øvrige tiltak, skal det foretas geotekniske undersøkelser. Bestemmelser for dette er tatt inn i planbestemmelsene. 4. Beskrivelse av planen: 4.1. Generelt: Planområdet omfatter ny samleveg i en lengde av 1080 for alt 1 og 2, 1060m for alt 3 inkl. næringsarealer, grøntområder og bruk av eksisterende boliger. Reguleringsplan fremlegges i 3 alternativer. Forskjellen mellom alternativene er at alt 1 viser samelveg i tråd med trase vist i kommunedelplan. Dette trasevalg medfører erverv og innløsning av 3 boligeiendommer. Alt. 2 har en annen linjeføring forbi de 2 boliger lengst nord som medfører erverv av 1

3 boligeiendom. Alt.3 har en linjeføring som medfører at alle boligeiendommene kan opprettholdes som boligformål. Det er små forskjeller på alternativene m.h.t. størrelse på næringsarealene, for alt 1 og 2. Alternativ 3 gir ca 6,0 daa mindre næringsarealer og alt. 2 og 3 medfører større terrenginngrep, mesteparten fjell som må betraktes som en ressurs. Alternativene er vist nedenfor. Alt. 1 Alt. 2

4 Alt Arealbruk. Foreslått arealer for næring er ikke i samsvar med kommunedelplan for Lånke. Etter gjennomført landskapsanalyse er det sterke anbefalinger fra Multiconsult AS om å redusere arealet avsatt til industri i kommunedelplan noe, bl.a. å sette av et grøntområde langs samlevegen for å bevare noe av helheten i landskapet. Dette fordi store deler av den bratte, nordvendte lia av Gevingåsen er godt synlig fra sentrale deler av Stjørdal. Videre anbefales flytting av nesten hele ervervsarealet (E) mot øst. Derfor velger en ikke å ta med dette området i denne planprosessen. Utvidelse av næringsarealer, evt. boligområder utover gjeldende kommunedelplan bør som prinsipp tas i en større sammenheng, for eksempel ved rullering av kommuneplanarbeidet. Arealer avsett til industri utgjør i underkant av 40 daa i alt 1 og 2 og 33 daa i alt 3. Arealstørrelser som etterspørres for næringsarealer varierer noe, men med en hovedtyngde på 2 til 5 daa. Avsatt område kan i stor grad tilpasses den enkelte virksomhet. Før utbygging er det satt krav om bebyggelsesplan. Alternativ 2 og 3 viser mindre område til boliger (B 1). Dette er eksisterende boliger som kan inngå i planen uten innløsning, jfr. pkt Planlagte veger: Dimensjonerende grunnlag for samleveg er benyttet Håndbok 017 standardklasse S2 med adskilt gang- og sykkelveg med feltbredder tilpasset fremtidig arealbruk. Fartsgrense 60 km/t. Grunnlaget for beregning av støy er benyttet beregnet ÅDT opptil Total lengde på vegen er ca 1080 m i begge alternativene.

5 Normalprofil samleveg: Stigningmessig vil vegen ha en sammenhengende signing fra Fv24, med maks stigning på 8 %, jfr. linjepålegg. Det er lien forskjell stigningsmessig mellom de respektive alternativene, men små tilpassinger til eksisterende adkomstveger i området Linjepålegg samleveg: Topografien i området tilsier at vegen vil gjøre betydelige terrenginngrep. Ved detaljprosjekteringen må utslaking av skråninger (skjæring og fyllinger) og andre tilpasninger til eksisterende terreng inngå. Det må vurderes andre løsninger enn tradisjonell fjellskjæringer i fjell. For å illustrere inngrepet ved Måssåhatten er det laget en 3D- visualisering av inngrepet ved dette partiet.

6 Visualisering av ny veg. Måssåhatten til venstre i tenkt kjøreretning mot Geving Samlevegen knyttes til Fv 24 i et eksisterende og kanalisert kryss. Gang- og sykkelvegen som går parallelt med samlevegen er knyttet sammen med eksisterende busslomme og ført over Fv 24 i plan (gangfelt) til eksisterende gang- og sykkelveg på nordsiden. Øvrige veger er dimensjonert etter standardklasse A2 med blandet trafikk. I alternativ 2 er deler av eksisterende veg opprettholdt som adkomst til boligområdet B1, dvs. adkomst til eksisterende boliger som inngår i planen. For øvrig er det foretatt linjepålegg for eksisterende private veger som skal ha adkomst til ny samleveg. 4.4 Eksisterende veger som tilknyttes ny samleveg. Innenfor planområdet er det flere private veger som skal tilknyttes ny samleveg. For disse er det utarbeidet linjepålegg der vegnormalenes krav til stigning i kryss er lagt til grunn. Alternativ 1 og 2 har en linjeføring og arealbruk som forutsetter bygging/omlegging av 150 m private veger, mens alt 3 forutsetter bygging/omlegging av 90 m private veger. Samlet sett har alternativ 3 en linjeføring som enklest kan ivareta gode tilknytninger til private veger.

7 Tilpassing eksisterende adkomster alt. 3 Alt 1 og 2 forutsetter at det bygges ca 120m ny privat veg som erstatter eksisterende adkomstveg Stigning veg 2

8 4.5. Støy: Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 Retningslinjer for vegtrafikkstøy planlegging og behandling etter plan- og bygningsloven angir veiledende grenser for vegtrafikkstøy. Retningslinjene angir en veiledende støygrense på dba ekvivalent beregnet utenfor fasade på boliger. Videre er de nye retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T ( ) vurdert. Disse retningslinjer anbefaler at det beregnes to støysoner rundt støykilden (samlevegen), en rød og en gul sone. I den røde sonen bør støyfølsom bebyggelse unngås, mens den gule sonen er vurderingssone som det tillates oppført ny bebyggelse såfremt det kan dokumenteres avbøtende tiltak. Gjeldende plansituasjon legger opp til en arealbruk i alt 1. som ikke har støyfølsom bebyggelse, mens alt. 2 og 3 har en situasjon som tilsier at støy er et tema for eksisterende eiendommer. I dette tilfelle er det riktig å benytte retningslinjene i rundskriv T-8/79 med en grenseverdi utenfor fasade på 55 dba. Støyberegning er utført med grunnlag i vegens geometri for alle alternativene Forbi aktuelle boliger ligger vegen i en skjæring på 3-5 m forbi B1 i alternativene der boligene inngår. Forbi disse boligene er det mest ugunstigste tilfelle benyttet ved beregningen, dvs. 3 m skjæring. Beregningen viser at avbøtende tiltak anses unødvendig. Imidlertid finner vi det riktig å avsette arealer til skjermingstiltak i arealplan. Endring av helning på skjæring og høg fjellskjæring på motsatt side kan gi økte verdier som medfører krav om skjerming. Boligområde B2 (alt. 3) må støyskjermes for å tilfredstille kravet om akseptable verdier for utendørs støynivå.. Støyberegning for område B1 (gjelder alt 1, 2 og 3) TRAFIKK : ÅDT, døgntrafikk : 2500 % tunge kj.tøy : 10 Hastighet, lett (km/t) : 60 Hastighet, tung (km/t) : 50

9 Stigning (promille) : 65 GEOMETRI : Vinkelrett avstand a : 25 Vegbanehøyde hb : -3 Mottakerhøyde hm : 2 Vinkel (<= 180 gr.) : 180 MARK : marktype m/h : m BEREGNET STØYNIVÅ : Frittfelt Foran fasade LA ekv 49.3 dba 52.3 dba LA max 63 dba 66 dba For område B2 (alt. 3) forutsettes det bygging av en støyskjerm på 1,8 m. BEREGNET STØYNIVÅ B2 I ALT 3 MED 1,8 M STØYSKJERM Frittfelt Foran fasade LA ekv 51.9dBA 54.9 LA max 67dBA 70

10 5. Oversikt over eiendommer som berøres: Grunneier Kommentar 162/19 og 162/291 Stjørdal kommune Erverv av veggrunn 162/75 Tom-Roar Myhre og Emelin A. Myhre Innløsing av hus/eiendom i Alt /79 Inga Hegre Innløsing av hus/eiendom i Alt /3 Per Holan Erverv av veggrunn. Redusert erverv Alt /61 Åge Nilsen Eiendommen må innløses før opparbeidelse av industriområde i Alt 1 og /11 Martin Skulbørstad Erverv av veggrunn 166/3 Bjørnar A. Engan Erverv av veggrunn Ovennevnte oppstilling viser konsekvenser for eksisterende eiendommer innenfor planområdet. Alternativ 1 (kommunedelplanens forslag) medfører straksinnløsning av 2 boligeiendommer og innløsning av ytterligere en boligeiendom når industriområdet skal opparbeides. Alternativ 2 er en mellomløsning der 2 boligeiendommer kan inngå og den 3. innløses først ved opparbeidelse av industriområdet, mens alt 3 viser har en tilpassing der alle 3 boligeiendommene kan inngå. Imidlertid blir industriområdet redusert med ca 6,0 daa i alt. 3. Vi antar at totalkostnadene i alt 3 vil ligge laver enn alt 1 og 2. I denne vurderingen ligger det kostnader til innløsning av grunn og opparbeidelse av veger. Det kan nevnes at alt 3 har en litt kortere veglinje som anslagsvis utgjør kr ,- og mindre kostnadskrevende tilpassinger til eksisterende veger. Videre vil grunnerverv være vesentlig lave med alt. 3 fordi alternativet medfører ingen innløsning av bebygde boligeiendommer og at kostnader til generell grunnerverv blir mindre da den blir liggende i større grad på kommunal grunn. Stjørdal kommune Etat teknisk drift /J.Fossum