Studieplan Studieår Bachelor i Jus og ledelse. Kull 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studieplan Studieår 2014-2017. Bachelor i Jus og ledelse. Kull 2014"

Transkript

1 Studieplan Studieår Jus og ledelse Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no

2 Side 2/59 Endringshistorikk Dato Sign Endring ABL Første utkast til studieplan AGK Godkjent administrativt Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Innledning Studieplanen inneholder: Utdanningstype jus og ledelse 188,5 sp Innhold og målgrupper for studieprogrammene Juridiske, økonomiske - og ledelsesemner - Bredde Studiet gir kunnskap, ferdigheter og kompetanse i sentrale rettsområder, økonomi og ledelse i privat og offentlig sektor Studiet gir grunnlag for opptak til ulike master program Studiet kvalifiserer til stillinger som omfatter arbeid med juridisk saksbehandling, enkle økonomiske analyser og ledelse av menneskelige ressurser i offentlig og privat sektor Målet for studieprogrammet er at studentene skal ha solid grunnlag for å utøve mange yrker, men også for videre studier. Etter fullført utdanning vil studenten ha kompetanse til å arbeide med ulike oppgaver innenfor juridisk saksbehandling, juridiske analyser, økonomi og ledelsesfunksjoner, kontraktsvirksomhet og forhandlinger i Norge og internasjonalt. Nevnte oppgaver vil være viktige både i eksisterende virksomhet, og ved etablering av nye virksomhet siden all virksomhet skal skje i samsvar med de til enhver tid gjeldende rettsregler og normer. Som eksempler på aktuelle stillinger nevnes saksbehandlere i kommunal og fylkeskommunal sektor, NAV, skatteetaten, forsikring, bank, ulike private bedrifter, saksbehandlere i domstolene, politiet, tinglysning, og ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner.

3 Side 3/59 jus og ledelse vil også danne grunnlaget for å bli siviløkonom, se side 4. Alle fagene i bachelorstudiet er obligatoriske, med unntak av valgfag. Studenter som har tilsvarende fag fra andre studiesteder (innenlands/utenlands) vil kunne få fritak for disse etter en individuell vurdering. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten har/velger fag som overlapper hverandre. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i bachelor i jus og ledelse. Læringsutbytte Ved gjennomført studium skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap God kunnskap om juridisk metode God kunnskap om emnene i jus, økonomi og ledelse som omfattes av studiet God kunnskap om sammenhengen mellom internasjonal og nasjonal rett God kunnskap om de verdiene som ligger til grunn for retten God kunnskap om vekselvirkningen mellom rett og samfunn God kunnskap om økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner God kunnskap om etiske utfordringer Ferdigheter Studenten skal kunne anvende juridisk metode, analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger, økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner på en kritisk, selvstendig og etisk måte. Dette innebærer å kunne: Identifisere problemstillinger i et saksforhold Argumentere skriftlig og muntlig for et standpunkt på en tydelig og presis måte Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål Identifisere, drøfte, løse og gjennomføre økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner Gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Studenten skal kunne bruke kunnskapene og ferdighetene i jus, økonomi og ledelse på selvstendig vis til å: Gjennomføre ulike typer arbeidsoppgaver Løse nye problemer og bidra til nytenking Forstå og vurdere sammenhenger mellom jus, økonomi, ledelse og samfunnet, herunder nevnte sin plass i styring av samfunnsutviklingen Reflektere over forholdet til andre fag Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jus, økonomi, ledelse og håndtere disse på en forsvarlig måte Samarbeide om problemstillinger Formidle juridiske resonnementer Vurdere, forstå og gjennomføre økonomiske forpliktelser og ledelsesfunksjoner Opptakskrav Opptakskrav til bachelorstudiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende.

4 Side 4/59 Kvalifikasjoner Etter tre års studium med bestått resultat vil studenten få graden bachelor i jus og ledelse (188,5 sp). Etter å ha avlagt graden bachelor i jus og ledelse kan det søkes videre på Master i Human Rights and Multiculturalism (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen Master i strategi og kompetanseledelse (120 studiepoeng - 2 år) ved høgskolen I Master i strategi og kompetanseledelse kan det også velges valgfaget arbeidsrett virksomhet i endring (7,5 sp) og masteroppgaven (45 sp) kan skrives innenfor fagområdene jus og ledelse. Avlegges 60 sp i bestemte øk/ledelse fag etter at studenten har tatt master i strategi og kompetanseledelse vil man også få tittelen Siviløkonom Ved Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, juridisk fakultet, kan det søkes via Samordnaopptak på Masterstudiet i rettsvitenskap (300 studiepoeng 5 år) Det kan også søkes på Masterstudier ved andre universitet eller høgskoler Det enkelte universitet eller høgskole vil ved forespørsel kunne gi informasjon om hvorvidt de godkjenner jus og ledelse som opptak til sine masterstudier. Internasjonalisering Høgskolen i Buskerud og Vestfold har samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder både i Norden, Europa og utenfor Europa. Som student på bachelorstudiene kan du søke om å ta deler av studiet i utlandet. Fjerde semester i bachelor i jus og ledelse er tilrettelagt for å ta et semester i utlandet. Vi oppfordrer studenter til å benytte muligheten til å bli kjent med andre deler av verden, og til å skaffe seg kunnskaper og erfaringer som en bare får gjennom et utenlandsopphold. Økte språkkunnskaper, større kulturell forståelse, internasjonal erfaring og nye faglige synsvinkler, er noe av utbytte en får gjennom internasjonale studier. Alle kan reise ut og studere ved utenlandske universiteter, men vi ønsker normalt at studentene må ha avsluttet det første året med normal studieprogresjon, før en kan delta i et utvekslingsprogram. Studenter som tar deler av studiet sitt i utlandet får dette godkjent på forhånd hos oss. Henvendelser om internasjonalisering skal gå til internasjonal koordinator på fakultetet, som vil være behjelpelig med rådgivning om hvor man kan reise, og hvordan en går fram for å få et godt utbytte av utenlandsoppholdet.

5 Side 5/59 Prinsipper for valg av læringsformer Studie- og arbeidsmåter Det vil bli avhold forelesninger, kursundervising, gruppeoppgaver, øvinger (cases) og øvinger med bruk av it-verktøy og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplanene. Studiet forutsetter at ulike arbeids- og studieformer blir benyttet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling både i studietiden og senere. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Ulike former for oppgaver vil utgjøre en viktig del av studieopplegget. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. Valg av studieform og arbeidsmåte må bl.a. sees i sammenheng med mål og emne i det konkrete tilfelle. Eksamen Eksamensbesvarelser, obligatoriske oppgaver og cases vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala. Dette angis særskilt for hvert enkelt fag i de underliggende emneplaner. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Informasjonskompetanse Studenten skal etter endt studium ha kunnskap om aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte for ulike emner, og de må kunne vurdere disse kildene kritisk. Videre må studenten ha kunnskap om krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. I studiet vil dette være et gjennomgående tema i flere av emnene. Det blir gjennomført eget obligatorisk kurs i generell kildebruk og også obligatorisk kurs i kildesøk i nasjonale og internasjonale rettskilder ved opplæring i bruk av Lovdata og Gyldendal Rettsdata hvor studentene skal ha tilegnet seg nevnte ferdigheter. Studenten skal etter endt studium ha kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Studieinnhold jus og ledelse Første året i bachelor i jus og ledelse inneholder emnene privatrett I og privatrett II fra årsstudium i jus og regnskapsfagene grunnleggende regnskap/bedøk og finansregnskap med analyse. Andre året i studiet inneholder fagene avtalerett, obligasjonsrett I og II, introduksjon i dynamisk tingsrett (fra emnet formuerett I) og et valgfag i høstsemesteret. I vårsemesteret gjennomføres fagene dynamisk tingsrett (fra emnet formuerett II), makroøkonomi, elig metode og et valgfag. Tredje studieår inneholder fagene statsforfatningsrett (fra emnet statsforfatningsrett og internasjonal rett), alminnelig forvaltningsrett (fra emnet forvaltningsrett), Human Resource Managemet, arbeidsrett og bacheloroppgave i jus og ledelse. Studentene som tar bachelor i jus og ledelse profilerer utdanningen i andre og tredje studieår. Andre studieår skal studentene i høstsemesteret ha et valgfag, enten i EØS-rett (7,5 sp) eller personbeskatning (7,5 sp), ledelsesfag (7,5 sp, ex.phil (10 sp), ex.fac (10 sp) eller strafferett (15 sp). I vårsemesteret har studentene valgfaget selskapsrett (7,5 sp), bedriftsbeskatning (7,5 sp), ledelsesfag (7,5 sp) eller strafferett (15 sp). I tredje studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp). Tema og problemstilling for bacheloroppgaven skal knyttes til en utforming av

6 Side 6/59 problemstillinger innenfor jus og ledelse med en praktisk undersøkelse i offentlig etat eller bedrift ved bruk av elig metode. Du finner emneplaner for fagene grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap, finansregnskap med analyse og for valgfagene personbeskatning, bedriftsbeskatning, makroøkonomi, elig metode samt aktuelle ledelsesfag i studieplan for Bachelor økonomi og ledelse Du finner emneplan for faget Human Resource Management Ledelse av menneskelige ressurser i studieplan for økonomi og ledelse innen personalledelse og kompetanseutvikling Studentene kan også velge å ta utenlandsopphold i fjerde semester. 60 studiepoeng må være bestått for å få begynne på 3. året i bachelor i jus og ledelse. Studiemodell jus og ledelse Tabell 1 1.år 1. semester Privatrett I (20sp) Rettskilder til fots (1 sp) Kjøps- og avtalerett (10 sp) Erstatningsrett (9 sp) Regnskap og bed.øk (7,5 sp) 2. semester Privatrett II (30sp) Innføring i rettsstudiet (5 sp) Menneskerettigheter (4 sp) Fast eiendoms rettsforhold (9 sp) Familie- og arverett (12 sp) Finansregnskap med analyse (7,5 sp) Mulig overvalg: Ex.phil (10 sp), Ex.fac (10 sp) eller Strafferett (15 sp) 2.år 3.år 3. semester Formuerett (25 sp) Avtalerett (4 sp) Obligasjonsrett I og II (20sp) Dynamisk tingsrett(1 sp) Valgfag: EØS-rett (7,5 sp), Personbeskatning (7,5 sp), Ex.phil (10sp), Entreprenørskap (7,5 sp), Inter-organizational Relationships and Negotiation (7,5 sp), Arbeids- og organisasjonspsykologi (7,5 sp) eller strafferett (15 sp)(eksamen vår) 5. semester Statsforfatningsrett (10 sp) Arbeidsrett (15 sp)(eksamen vår) Human Resource Management (15 sp) Bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp) (innlevering våren) 4. semester Dynamisk tingsrett (6 sp), Makroøkonomi (7,5 sp) Samfunnsvitenskapelig metode (7,5 sp) Valgfag: Selskapsrett (7,5 sp), Bedriftsbeskatning (7,5 sp), Organisasjon og ledelse (7,5 sp), Strategisk ledelse (7,5sp), Ex.fac (10 sp), eller strafferett (15 sp) Mulighet for opphold i utlandet 6. semester Alminnelig forvaltningsrett (7,5 sp) Arbeidsrett (15 sp)(eksamen vår) Bacheloroppgave i jus og ledelse (15 sp)

7 Side 7/59 Tabell 2 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR111 Privatrett I (Obl) 20 A-F To obl. dagskurs som må være bestått for å få gå opp til 6 timers skriftlig individuell eksamen BBED1010H Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap (Obl) 7,5 A-F To obl. oppgaver som må være bestått for å få gå opp til 4 timers skriftlig individuell eksamen EXPHIL100 JUR101 Examen philosophicum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 27,5/37,5 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR122 Privatrett II (Obl) 30 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen BBED1030H Finansregnskap med analyse (Obl) 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen EXFAC100 JUR101 Examen facultatum (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 37,5/47,5/52,5 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR215 Formuerett (Obl) 25 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen EXPHIL100 Examen philosophicum 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen (valgfag) JUR207 EØS-rett 7,5 A-F 3 timers skriftlig BED321 (valgfag) Personbeskatning (valgfag) individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 20 %, 4 t skriftlig individuell eksamen 80 % MAR322 Entreprenørskap (valgfag) 7,5 A-F Case 20 %, Test 10 % og Business plan 70 % ORG323 Inter- 7,5 A-F Two assignments,

8 Side 8/59 BORG1010H JUR101 organizational Relationships and Negotiation (valgfag) Arbeids- og organisasjonspsykologi (valgfag) Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 25/32,5/35 40 % + 60 % 7,5 A-F Gruppepresentasjon 30 % og hjemmeeksamen 70 % (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR216 Dynamisk tingrett (Obl) 6 A-F 3 timers skriftlig individuell eksamen BSØK1010H Makroøkonomisk teori og politikk (Obl) 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen BMET2020H EXFAC100 BED326 JUR212 BORG1050H Examen facultatum (valgfag) Samfunnsvitenskapelig metode (Obl) Bedriftsbeskatning (valgfag) Selskapsrett (valgfag) Organisasjonog ledelse BSTR2020H Strategisk ledelse JUR101 Strafferett (valgfageksamen til våren) Totalt 28,5/31/36 7,5 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 10 A-F 5 timers skriftlig individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 20 %, Skriftlig individuell eksamen 80 % 7,5 A-F 3 timers skriftlig individuell eksamen 7,5 A-F Hjemmeeksamen 40 %, Skriftlig individuell eksamen 60 % 7,5 A-F Ekstern analyse og hjemmeksamen 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen

9 Side 9/59 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR306 Statsforfatningsrett (Obl) 10 A-F 3 timers individuell eksamen ORG307 Arbeidsrett (Obl) (Eksamen til våren) (15) A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen ORG305 JUR303 Human Resource Management (Obl) Bacheloroppgave (Obl) (innlevering våren) Totalt A-F 3 dagers hjemmeeksamen (15) A-F Avhandling 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform JUR307 Alminnelig forvaltningsrett 7,5 A-F 3 timers individuell eksamen (Obl) JUR303 Bacheloroppgave (Obl) (innlevering 15 A-F Avhandling ORG307 våren) Arbeidsrett (Obl) (Eksamen til våren) Totalt 37,5 15 A-F 6 timers skriftlig individuell eksamen

10 Side 10/59 JUR111 Privatrett I 20 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene rettskilder til fots, avtalerett, kjøpsrett og erstatningsrett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler og sammenhenger innen fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av nasjonal rett på fagområdene avtale- og kjøpsrett og erstatningsrett, kunnskaper og forståelse om betydningen av de internasjonale aspektene ved kjøps- og avtaleretten og erstatningsretten og grunnleggende forståelse av juridisk metode. Ferdigheter Etter endt emne skal studenten kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen rettsområdene kjøps- og avtalerett og erstatningsrett Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter ferdigstilt studium kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR100 Privatrett I omhandler følgende områder: I) RETTSKILDER TIL FOTS (1 sp) Studenten skal ha gode kunnskaper om Hva juridisk tenkemåte innebærer med vekt på evnen til å stille og analysere juridiske spørsmål og løse spørsmålene etter gjeldene rett Hvilke rettskilder vi har Oppgaveløsingsmetode (oppgaveteknikk) Generell kildebruk Lovdata Gyldendal Rettsdata Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata og eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen.

11 Side 11/59 II) KJØPS- OG AVTALERETT (10 sp) Avtalerett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Lovfestede og ulovfestede regler og prinsipper om avtaleinngåelse, herunder vedrørende ulike kommersielle avtaleslutningsmekanismer Regler og prinsipper om tolkning og utfylling av avtaler Studenten skal ha kunnskap om: Reglene og prinsippene om inngåelse av avtaler ved anbudskonkurranser Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til inngåelse av avtaler Identifisere, drøfte og løse rettslige problemstillinger knyttet til tolkning og utfylling av avtaler Analysere og avveie grunnleggende hensyn i avtaleretten Formulere og formidle kunnskaper om avtalerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal ved endt studium kunne anvende avtalerettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med avtalerett. Kjøpsrett Kunnskaper Studenten skal ha gode kunnskaper om: Innholdet av selgerens plikter (tingens egenskaper m.m., når og hvor tingen skal leveres) Innholdet av kjøperens plikter (hva som skal betales, når det skal betales) Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av forsinkelse Kjøperens krav som følge av avtalebrudd fra selgers side i form av mangler ved salgsgjenstanden Selgerens krav som følge av avtalebrudd fra kjøperens side Studentene skal ha kjennskap til: Prinsippene for erstatningsutmåling ved avtalebrudd Reglene om ventet (antesipert) mislighold De særlige rettskildemessige spørsmål knyttet til kjøpsloven som en transformasjon av CISG De viktigste reglene om lovvalg i internasjonale kjøpsforhold Reguleringen av følgende emner i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven faller utenfor kravene til kunnskap: Stansningsrett Rettsmangler (vanhjemmel) Direktekrav Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte kjøpsrettslige problemstillinger Formulere og formidle kunnskaper om kjøpsrettslige problemstillinger Anvende kjøpsrettslige regler på praktiske situasjoner

12 Side 12/59 Generell kompetanse Studenten skal Ved endt studium kunne anvende kjøpsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirmaer eller andre institusjoner som arbeider med kjøpsrett. Ha forståelse av de kjøpsrettslige grunnprinsippene og relevante reelle hensyn III) ERSTATNINGSRETT (9 sp) Kunnskaper Studenten skal ha god kunnskap om: Betingelsene for ansvar, dvs. ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Bilansvaret som ordning med objektivt ansvar og tvungen forsikring Skadelidtes medvirkning, lempning, flere skadevoldere og regress Reglene om tapsutmåling, herunder forholdet mellom erstatning, forsikring og trygd Studenten skal ha kunnskap om: Erstatningsrettens nasjonale kilder EMK og EØS rettslige kilder av betydning for erstatningsretten Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte erstatningsrettslige problemstillinger knyttet til ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og tap Analysere sentrale erstatningsrettslige prinsipper Anvende erstatningsrettslige regler på praktiske situasjoner Generell kompetanse Studenten skal: Ved endt studium kunne anvende erstatningsrettslige kunnskaper i domstolene, advokatfirma, forsikringsselskap eller andre institusjoner som arbeider med erstatningsrett. Ha forståelse for de erstatningsrettslige grunnprinsippene og reelle hensyn Ha forståelse av forholdet mellom erstatning og forsikring for å finansiere skader 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

13 Side 13/59 5. DELTAGELSE Obligatorisk fremmøte på dagskurs i Lovdata og dagskurs i Gyldendal rettsdata og generell kildebruk. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det avholdes eget dagskurs i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata. Det avholdes eget dagskurs i bruk av Gyldendal Rettsdata og i generell kildebruk. Nevnte to kurs er obligatoriske og må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studentene oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Obligatoriske arbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave 1-5, 47-51, Universitetsforlaget AVTALERETT Innføringslitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Oversikt over avtaleretten Kapitlene 1,2,3 og 8 inngår. 2009

14 Side 14/59 Woxholth, Geir Avtaleretten i et nøtteskall Del I, del II til og med kapittel 5 samt del IV inngår Hovedlitteratur Hov, Jo og Høgberg, Alf Petter Alminnelig avtalerett Følgende kapitler inngår: Kapittel 2: Avtalerettens kilder, unntatt punktene , - Kapittel 3: Ensidig binding og avtaleinngåelse, unntatt punktene , og Kapittel 8: Tolkning og utfylling av avtaler Lyngdal og Lyngdal Avtalerett 1 Studenthefte, 2014 Selges hos Akademika HBV, campus Ringerike KJØPSRETT Obligatorisk litteratur Selvig og Lilleholt Kjøpsrett til studiebruk, 4.utg. Kapittel 13 og 15.5 og vedleggene faller utenfor. Universitetsforlaget Moss,Giuditta Cordero Lyngdal og Lyngdal Innføring i lovvalg for kjøpskontrakter. s , idunn.no. ISSN Online: ISSN Print: Innføring i forbrukerkjøpsloven Jussens Venner 02/2010 Fagbokforlaget Tilleggslitteratur Se

15 Side 15/59 ERSTATNINGSRETT Innføringslitteratur Lødrup, Peter og Asland, John Oversikt over erstatningsretten, 8. utg 2013 Obligatorisk litteratur Lødrup,Peter og Kjelland, Morten Lærebok i erstatningsrett, 6 utgave. Boken dekker læringskravene, med unntak av Kap 7, III, IV nr. 3-6, V, VI, VII nr. 4-11, VIII, IX og X Kompressavsnitt og fotnoter som faller utenfor. Gyldendal Norsk Forlag AS Tilleggslitteratur: Se

16 Side 16/59 EXPHIL100 Examen philosophicum 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av to hoveddeler: Exphil I Filosofi- og vitenskapshistorie, og Exphil II Etikk. Kunnskaper Gjennom studier av originaltekster og kommentarlitteratur i filosofi- og vitenskapshistorie skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale problemstillinger hos tenkere i den vestlige filosofi- og vitenskapstradisjon, særlig i tilknytning til vitenskap, erkjennelse og etikk. Gjennom studier av viktige bidrag innen systematisk etikk skal studentene ved gjennomført emne kunne redegjøre for sentrale trekk ved forskjellige normative etiske teorier, og sentrale problemstillinger i metaetikk og anvendt etikk. Ferdigheter For begge pensumdelene skal studentene etter endt emne: kunne gjenkjenne, sammenlikne og diskutere ulike posisjoner innen de forskjellige områder som blir tatt opp, samt kjenne til deres eventuelle kjønnede aspekter kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i en vitenskapelig tekst vise ferdigheter i å strukturere stoffet og argumentativt presentere det i et skriftlig arbeid Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne ha opparbeidet kompetanse til å identifisere nevnte problemstillinger og løse disse. 2. INNHOLD Exphil I forener temaene filosofi- og vitenskapshistorie ved å trekke frem historiske bidrag som er særlig egnet til å belyse vitenskapelig tenkemåtes filosofiske bakgrunn. I tillegg blir det mot en historisk bakgrunn presentert viktige bidrag innen etikk. Studentene blir gjort kjent med tenkere fra sentrale epoker i vår vestlige kultur frem til og med vår egen tids vitenskapelige, særlig naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning. Bidragene blir også diskutert i et kjønnsperspektiv. Exphil II gir en systematisk innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir fremstilt fra et samtidsperspektiv. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddeler blir pensum presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. En nærmere redegjørelse for vurderingskriteriene for skrivearbeidet finnes under de spesifikke karakterbeskrivelsene for emnet ved UIO, selvstudium. Se link:

17 Side 17/59 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen. 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger. Avsluttende vurdering I høstsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Exphil I - Filosofi- og vitenskapshistorie Akademika forlag Exphil II: Tekster i etikk Unipub (Exphil I, Ny utgave med endringer høsten 2013,Exphil II, Utgavene fra 2012 og 2011 er nye opptrykk av 2009-utgaven.).

18 Side 18/59 EXFAC100 Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant 10 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 2. år - jus og ledelse (valgfag) Vår 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av rettsfilosofi, rettsteori og språk. Kunnskap Del A, Rettsfilosofi Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om hovedemner som går igjen i teoretisk refleksjon over hva rett og rettslig normativitet er. Del B, Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om sentrale trekk ved den moderne rettens utvikling og innsikt i teoretiske diskusjoner om retten i samfunnet. Del C, Språk Studenten skal etter endt emne ha kunnskap om ulike former for flertydighet og slutningsmåter og deres betydning i jusen. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende sin kunnskap fra ex.fac til å forstå retten og jusen i en filosofisk og rettsteoretisk sammenheng. Denne kunnskapen hjelper en også til å bli en bedre jurist ved å utvikle evnen til å formulere juridisk relevante argumenter på en selvstendig måte. Generell kompetanse Studenten skal etter endt emne gjennom kjennskap til overordnede perspektiver for jusstudiet kunne reflektere kritisk over det de tilegner seg i de øvrige delene av studiet. 2. INNHOLD Del A - Enkelte hovedspørsmål fra rettsfilosofien 1. Rett og språk Det kreves kjennskap til Grunnleggende utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) 2. Rett og normativitet Det kreves god forståelse av: Hovedformene for normativitet; Typer av normer Pliktnormer, kompetansenormer, kvalifikasjonsnormer Regler, retningslinjer, avveininger («juristskjønnet»)

19 Side 19/59 Verdier Det kreves kjennskap til: Rettighetsbegrepet 3. Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag Det kreves god forståelse av: Begrepene likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet. Det kreves kjennskap til Problemet «motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper» Det kreves god forståelse av: To hovedforslag til løsning av slik motstrid Avveiningsmodell Rangordensmodell 4. Rett og praktisk fornuft Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral Det kreves god forståelse av: De viktigste likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom rett og moral. Muligheten av å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer Det kreves god forståelse av: Problemstillingen Det kreves kjennskap til: Følgende tre teoretiske posisjoner i forhold til problemstillingen Teorifamilie 1: Kantiansk rettsteori Teorifamilie 2: Utilitarismen Teorifamilie 3: Den skandinaviske rettsrealismen Del B - Rettsteoretiske spørsmål aktualisert av nyere trekk ved rettsutviklingen Det kreves god forståelse av følgende emner: 1) Rettsteori rett, samfunn og legitimitet Det kreves kjennskap til Sentrale teorier om rettens funksjoner i det moderne samfunn, om forholdet mellom retten og sentrale institusjoner i samfunnet og i staten Grunnleggende trekk ved den moderne rettens legitimitet: - rettigheter, demokrati og rettsstat, og om dilemmaet mellom rettsstatens legitimitet og makt Rettens og rettsstatens plass i de moderne samfunn, herunder om rettigheter som grunnlag for frihet Statens monopol på bruk av legitim tvangsmakt og grunnlaget for viktige trekk ved statens kontroll og regulering av samfunnet 2) Retten i det moderne samfunn og rettslige pluralisme. Det kreves kjennskap til

20 Side 20/59 Sentrale teorier om rettens plass i moderne velferds- og markedsstater med mange samfunnsmessige formål som skal realiseres, også ved hjelp av retten. Forholdet mellom rett og politikk, rett og etikk og rett og vitenskap Problemer knyttet til språkets mangetydighet og ulike verdier i et pluralistisk samfunn 3) Rett, internasjonalisering og globalisering Det kreves kjennskap til Nyere teorier om forholdet mellom staters suverenitet, rettens internasjonalisering og samfunnets globalisering Del C - Enkelte spørsmål vedrørende språk og argumentasjon som er særlig relevante for en rettsanvender Det kreves god forståelse av følgende emner: Språk og fortolkning Definisjonsteori Det kreves kjennskap til følgende emner: Logikk Argumentasjonsteori 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består av forelesninger og kurs, og må sees i sammenheng med egenstudier. Undervisningen går over hele semesteret. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnene Privatrett I og Exphil. 5. Deltagelse Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å delta i forelesinger og kursundervisning. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang.

21 Side 21/59 Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Eng, Svein Rettsfilosofi Universitetsforlaget 2007 Del A Pensum Introduksjon, s. 1 4 I Innledning, s II Rett og normativitet Pliktnormer og kompetansenormer, II 2 3, s Koblingsord, kvalifikasjonsnormer, u/gyldighetsnormer, II (1), s Normteori og definisjonsteori, II , s Rettigheter, II , s Verdier, avveiningsnormer og retningslinjer, II 7 8, s III Noen grunnleggende prinsipper og verdier i det norske rettssystemet av i dag 1 Innledning, s ; Likebehandling, rettferdighet, s ; Frihet, s ; 2.6 Rettssikkerhet, s ; 2.7 Noen felles emner, s ; 3 Motstridsproblemer, s IV Rett og praktisk fornuft A Deskriptivt om likheter, forskjeller og forbindelseslinjer mellom positiv rett og moral, s B Hvilke muligheter har vi til å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? 1 Innledning, s Skandinavisk rettsrealisme, , s ; 2.6, s Utilitaristisk rettsfilosofi, s Kantiansk rettsfilosofi, 4.1.1, s ; 4.1.4, s ; s ; 4.5 s

22 Side 22/59 Sand, Inger Johanne Koskenniemi, Martti Høgberg, Alf Petter 5 Litt om forholdet mellom de tre posisjonene i faktisk forekommende argumentasjon, s Postmodernisme, Habermas: ; ; Rawls: Hermeneutikk: Del B - Pensum Rett, samfunn, tekster og legitimitet kap.i VIII, herav utgår kap.iv.5, IV.6, og hele kap.vii og VIII The Politics of International Law, i European Journal of International Law, 1990, no. 1, s Fotnotene til artikkelen inngår ikke i den anbefalte hovedlitteraturen. Artikkelen er tilgjengelig i UBs e-tidskrifter. Link: Du kan søke i E-tidsskrifter fra denne siden. Del C Pensum I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst. Unipub 2012 Universitetsforlaget 2012

23 Side 23/59 JUR101 Strafferett 15 studiepoeng Norsk Årsstudium i jus (valgfag) 1., 2. og 3. år - jus (valgfag) 1. og 2. år - jus og ledelse (mulig overvalg) HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av faget strafferett. Kunnskaper Studenten skal etter endt emne ha kunnskaper om sentrale regler i strafferett, men også kjennskap til rettergangsordningen, straffens formål, begrunnelse og virkninger. Det gis en grundig innføring i og god forståelse av ansvarslæren (betingelser for straffbarhet) og utvalgte deler av spesiell strafferett. Det gis kjennskap til hovedtrekkene i reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren. Det gis også kjennskap til straffeansvar for foretak. Det gis en oversikt over og kjennskap til reglene om behandling av sivile saker og straffesaker. Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne identifisere, drøfte og løse teoretiske og praktiske konkrete problemer i samsvar med fagtradisjonen innenfor nevnte områder i strafferett. Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD Det kreves god forståelse av: De sentrale deler av ansvarslæren Sentrale regler om legemskrenkelser, drap, tyveri og økonomisk kriminalitet Det kreves kjennskap til Straffeansvar for foretak Deler av reaksjons- og fullbyrdelseslæren Sentrale straffeprosessuelle og sivilprosessuelle hovedprinsipper Domstolenes organisering og sammensetning 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen.

24 Side 24/59 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studenten oppfordres til å besvare to oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret LITTERATUR Med forbehold om endringer. Hovedlitteratur Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget Mæland, Henry John Innføring i alminnelig strafferett, 3.utg. Bergen, Justian Andenæs, Johs. og Bratholm, Anders Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene Kap 1-9, 12, 37-43, 46-47, 60 Universitetsforlaget Knophs oversikt over norsk rett, 14. utg. ( 114, 115, 116,117 og 118). Universitetsforlaget

25 Side 25/59 JUR122 Privatrett II 30 studiepoeng Norsk Årsstudium jus 1. år - jus 1. år - jus og ledelse VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Emnet består av fagene Innføring i rettsstudiet, Internasjonale menneskerettigheter, Fast eiendoms rettsforhold og Familie- og arverett. Kunnskap Etter endt emne skal studenten ha kunnskaper om rettssystemets oppbygging og regler, og se sammenhenger innen fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett. Dette innebærer at studenten skal ha kunnskaper om og forståelse av Nasjonal rett på fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Internasjonale menneskerettigheter og hvordan de påvirker nasjonal rett, og de internasjonale aspektene av fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Hvordan juridisk argumentasjon varierer mellom fagområdene i emnet Grunnleggende forståelse av juridisk metode Ferdigheter Studenten skal etter endt emne kunne anvende juridisk metode til å analysere, drøfte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger. Dette innebærer å kunne Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold Finne frem til, analysere og sammenstille rettskilder med sikte på å fastlegge gjeldende rett Drøfte og løse konkrete rettsspørsmål innenfor fagområdene innføring i rettsstudiet, menneskerettigheter, fast eiendoms rettsforhold og familie- og arverett Utarbeide skriftlige analyser av reglene innen ulike rettsområder Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt Generell kompetanse De nevnte juridiske kunnskapene og ferdighetene skal etter gjennomført emne kunne brukes i ulike former for juridisk arbeid. 2. INNHOLD JUR102 Privatrett II omhandler følgende områder: I) INNFØRING I RETTSSTUDIET (5 sp) Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: Sentrale rettslige grunnbegreper, som begrepene om rett, rettsregel, rettskilde, rettighet, rettsanvendelse, skjønn, plikt (påbud, forbud) og kompetanse Hovedtrekk i det norske rettskildesystemet

26 Side 26/59 Skillet i rettskildelæren mellom relevans-, slutnings- og vektspørsmål Skillet mellom skreven (lovfestet) og uskreven (ulovfestet) rett Hovedprinsipper for tolkning av lov, herunder om skillet mellom presiserende, utvidende og innskrenkende lovtolkning, samt om forholdet mellom tolkning av lover og av ikke-juridiske ytringer Hovedprinsipper for forståelse/tolkning av, og bruk av lovforarbeider og rettspraksis som rettskilde Forholdet mellom generelle rettsregler og individuelle normer, f.eks. slike som er gitt ved avtale Forholdet mellom rettslige og andre normative grunnbegreper, som makt, moral og rettferdighet Skillet mellom generelle (teoretiske) og konkrete (praktiske) drøftelser av rettslige spørsmål Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere rettslige emner og spørsmål Finne frem til sentrale skrevne rettskilder på papir og gjennom internett Påvise og ta hensyn til relevante reelle hensyn for løsning av rettsspørsmål Tolke og anvende lov og andre sentrale rettskilder i samsvar med grunnprinsippene for dette Utarbeide en drøftelse (teoretisk) og eventuelt en mulig løsning (praktisk) av rettslige emner og spørsmål. Generell kompetanse Studenten skal: Kunne planlegge og gjennomføre drøftelser og løsninger av rettslige spørsmål Kunne formidle sentralt fagstoff i fagene under JUR100 Privatrett I og JUR102 Privatrett II, som teorier, problemstillinger og løsninger, - skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet Ha innsikt i grunnleggende fagetiske problemstillinger Kunne gjenkjenne fagrelevante kunnskaper og skjelne mellom etablerte og nye kunnskaper på fagområder studenten kjenner II) INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER (4 sp) Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Begrepet menneskeretter, slik det uttrykkes i sentrale menneskerettskonvensjoner og grunnloven og er utviklet i rettspraksis Sentrale menneskeretter inkludert rettene til liv, legeme, frihet og sikkerhet, den frie tanke, tro og ytring, privat- og familieliv, eiendom, arbeid, helse og velferd, politisk medbestemmelse og rettferdig rettspleie og forvaltning Studenten skal ha forståelse av: Hovedtrekkene i overvåking og kontroll med menneskerettene av FN-organer og Den europeiske menneskerettsdomstol Ferdigheter Studenten skal kunne Identifisere menneskerettslige problemstillinger i et saksforhold Anvende menneskerettslig metode på praktiske situasjoner, herunder drøfte om menneskerettene kommer til anvendelse og om en restriksjon er forholdsmessig og kan rettferdiggjøres

27 Side 27/59 Formulere og formidle kunnskaper om menneskerettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal etter avlagt emne kunne anvende menneskeretter og menneskerettslig metode. III) FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD (9 sp) Kunnskap Studenten skal ha god kunnskap om: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven. Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning) Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semi-konstitusjonelle vern etter menneskerettsloven Studenten skal ha kunnskap om: Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste Allemannsrett Allmenningsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten til fast eiendom og de begrensede rettigheter i fast eiendom Analysere og avveie grunnleggende hensyn og sentrale momenter i fast eiendoms tingsrett Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører fast eiendom Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført emne kunne anvende tingsrettslige kunnskaper og tenkemåter vedrørende fast eiendom.

28 Side 28/59 IV) FAMILIE- OG ARVERETT (12 sp) Familierett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer. Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha forståelse av: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte familierettslige problemstillinger knyttet til avtaleinngåelse og delingsregler i livsfellesskap Analysere og avveie grunnleggende hensyn i den økonomiske familieretten Anvende familierettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om familierettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende familierettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i familieretten Arverett: Kunnskap Studenten skal ha god forståelse av: Arverett etter loven Livsarvingers pliktdel Reglene om testamenters opprettelse, tolking, tilbakekall og bortfall Uskifte for ektefeller og samboere Grensen mellom livs og dødsdisposisjoner Studenten skal ha forståelse av: Sammensatt skifte Hovedtrekkene i bobehandlingen Fordelingen av boets eiendeler Hovedlinjer i lovvalgsreglene (internasjonal privatrett)

29 Side 29/59 Ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere, drøfte og ta stilling til arverettslige problemstillinger Analysere og avveie grunnleggende hensyn i arveretten Anvende arverettslige regler på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om arverettslige problemstillinger Generell kompetanse Studenten skal: Kunne anvende arverettslige kunnskaper Ha forståelse for de særegne mellommenneskelige og etiske spørsmål som reiser seg i arveretten 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen skjer i form av forelesninger, oppgaveseminar, gruppeoppgaver og løsning av oppgaver tilknyttet de ulike rettsområdene i studiet. Den enkelte student må selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette medfører bl.a. at selvstudier må utgjøre en vesentlig del av studiet både individuelt og i grupper. Det legges vekt på at studentene arbeider med både teoretiske og praktiske oppgaver gjennom hele studietiden. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det anbefales at studenten har gjennomført emnet Privatrett I. 5. DELTAKELSE Ikke obligatorisk fremmøte. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Studentene oppfordres til å besvare fire oppgavesett. Tidspunktet for innlevering av oppgaven fastsettes av kursleder. Studentene skal arbeide i grupper med oppgavene og levere et felles produkt fra hver gruppe som vil bli vurdert og kommentert. Avsluttende vurdering I vårsemesteret gis det en skriftlig individuell eksamen på 6 timer. Vurderingsuttrykk Skriftlig individuell eksamen vurderes etter graderte bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A F, der A E er beståtte karakterer med A som beste karakter. F er ikke bestått. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hjelpemidler til eksamen Tillatte hjelpemidler framgår av til enhver tid gjeldende forskrift for eksamen hjelpemidler til eksamen i master i rettsvitenskap Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, med noen få unntak som fremkommer av vedlegg til denne studieplanen Lovlig hjelpemidler til eksamen studieåret

30 Side 30/59 7. LITTERATUR Med forbehold om endringer. ALLE FAG Knophs oversikt over Norges rett, 14. utgave 1-5, 12-13, 18-38, Universitetsforlaget 2014 Norges Lover, studentutgave Fagbokforlaget INNFØRING I RETTSSTUDIET Hovedlitteratur Enten: Andenæs, Mads H Rettskildelære 2009 Eller: Boe, Erik M Innføring i juss, 3. utg. kap. 8-17, med unntak av pkt Graver, Hans Petter I prinsippet prinsipiell om rettsprinsipper Tidsskrift for Rettsvitenskap 2006 Hefte 2-3, side Artikkelen er tilgjengelig i fulltekst i Idunn.no. Artikkelen finnes også med noen rettelser i Graver: Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo 2010 kap. 8. Tilleggslitteratur se

Studieplan Studieår 2014-2017. Årsstudium i JUS Bachelor i JUS. Kull 2014

Studieplan Studieår 2014-2017. Årsstudium i JUS Bachelor i JUS. Kull 2014 Studieplan Studieår 2014-2017 Årsstudium i JUS JUS Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no Side 2/60 Endringshistorikk

Detaljer

Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015

Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015 Side 1/9 Emneplan for Juss og ledelse studieåret 2014-2015 SC-BED101 Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 7,5 Studiepoeng Norsk Scandinavian College of New York HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig

Detaljer

Orientering om første studieår (1. avd.)

Orientering om første studieår (1. avd.) Orientering om første studieår (1. avd.) Fadderuka 2012 Førsteamanuensis ph.d. John Asland Velkommen til rettsstudiet! Rettssystemene er som puslespill Målsetningen med studiet er ikke å legge hele puslespillet,

Detaljer

Orientering om første studieår (1. avd.)

Orientering om første studieår (1. avd.) Orientering om første studieår (1. avd.) Fadderuka 2013 Professor John Asland Velkommen til rettsstudiet! Rettssystemene er som puslespill Målsetningen med studiet er ikke å legge hele puslespillet, men

Detaljer

Studieplan Studieår 2013 2016. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse

Studieplan Studieår 2013 2016. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse og ledelse Side 1/55 Studieplan Studieår og ledelse Det tas forbehold om endringer HiBu - Fakultet for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110

Detaljer

Fagplan 2010 2011. Årsstudium i juss

Fagplan 2010 2011. Årsstudium i juss Side 1/14 Fagplan Årsstudium i juss HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110 e-post adresse: info.honefoss@hibu.no Side 2/14

Detaljer

Studieplan Studieår 2012 2015. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse

Studieplan Studieår 2012 2015. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse og ledelse Side 1/50 Studieplan Studieår og ledelse Det tas forbehold om endringer HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110

Detaljer

Juss og ledelse studieåret 2013-2014

Juss og ledelse studieåret 2013-2014 Side 1/8 Juss og ledelse studieåret 2013-2014 SC-BED101 Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 7,5 Studiepoeng Norsk Scandinavian College HØST/VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig å kunne sette bedriften

Detaljer

Orienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud

Orienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud Orienteringsmøte 1. studieår 9. januar 2019 kl. 10.15 DA aud 4 Eirik Østerud Velkommen til rettsstudiet! Rettsvitenskap Rettssystem, rettslig metode, rettsregler Hva er jusstudiet, og hva lærer dere? https://www.uio.no/studier/program/jus/hva-lerer-du/

Detaljer

Studieplan Studieår 2011 2014. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse

Studieplan Studieår 2011 2014. Årsstudium i jus Bachelor i jus Bachelor i jus og ledelse og ledelse Side 1/42 Studieplan Studieår og ledelse HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: 32117100 Faks.: 32117110 e-post adresse: info.honefoss@hibu.no

Detaljer

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet

Detaljer

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft )

Rettsfilosofifagets andre hovedspørsmål ( Rett og praktisk fornuft ) 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Ex. fac., høsten 2009 Kurs nr. 7 og nr. 8 v/ advokat Marius Emberland, Regjeringsadvokaten Epost: mem @regjeringsadvokaten.no KJØREPLAN (med forbehold om endringer):

Detaljer

Jus i Trondheim - campus og virtuelt klasserom

Jus i Trondheim - campus og virtuelt klasserom Jus i Trondheim - campus og virtuelt klasserom 1. år rettsvitenskap et år med sentrale og interessante juridiske fagområder Der du er når du vil 1. år rettsvitenskap sentrale og interessante fagområder

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester og omfatter 10 studiepoeng. Nivået vil være tilpasset introduksjonsemner

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og omfatter 10 studiepoeng. Nivået vil være tilpasset introduksjonsemner for lavere

Detaljer

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE

STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE 2014/2015 STUDIEPLAN FOR GRADEN BACHELOR I RETTSVITENSKAP VED FOLKEUNIVERSITETET MIDT-NORGE Studieplan og fagplanene er vedtatt ved Høgskolen i Molde i tråd med gjeldende samarbeidsavtale mellom Høgskolen

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: c.c.eriksen@jus.uio.no OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet

Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Rettsfilosofi Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EN INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innledning Borgernes rettssikkerhet har sentral betydning i all offentlig myndighetsutøvelse.

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Rettskilder til fots

Rettskilder til fots Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.

Detaljer

Kommunal økonomi og ledelse

Kommunal økonomi og ledelse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kommunal økonomi og ledelse Beskrivelse av studiet Offentlig sektor står overfor store utfordringer

Detaljer

Rettskilder til fots

Rettskilder til fots Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.

Detaljer

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011 Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

samfunnsvitenskap Søknadsfrist NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Barnehagejuss Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over to semester. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

Studieplan 2009/ Årsstudium i juss ( )

Studieplan 2009/ Årsstudium i juss ( ) Studieplan 2009/2010 210246 Årsstudium i juss (2009-10) Årsstudium i juss er et studium i sentrale juridiske emner. Gjennom studiet gis studentene en grunnleggende innføring i å analysere, drøfte og ta

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR c.c.eriksen@jus.uio.no Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010.

Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010. Dekani vedtak om studieordningen 17. juni 2010. Det vises til fakultetsstyrevedtak 10. juni 2010 for rammer og kompetanse. 1. Fag og emner i studieårene rekkefølge, størrelse, plassering og navn: Etter

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok

Detaljer

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver

Rettskilder til fots. 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver Rettskilder til fots 20. august 2018 Anders Løvlie og Hans Petter Graver «Rettskilder» Generell definisjon: Forhold som tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på Konkret eksempel:

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

Personalledelse og kompetanseutvikling

Personalledelse og kompetanseutvikling Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Personalledelse og kompetanseutvikling Beskrivelse av studiet På arbeidsmarkedet i dag er det ikke

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Studieplan 2007/ Årsstudium i juss ( )

Studieplan 2007/ Årsstudium i juss ( ) Studieplan 2007/2008 210246 Årsstudium i juss (2007-08) Årsstudium i juss er et studium i sentrale juridiske emner. Gjennom studiet gis studentene en grunnleggende innføring i å analysere, drøfte og ta

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210752 Årsstudium i psykologi (kull 2004/2005) Opptakskrav Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse Undervisnings- og læringsmetode Fellesforelesninger, gruppeundervisning

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet

Detaljer

Aktivitet / uke. Påskeferie. Eksamen

Aktivitet / uke. Påskeferie. Eksamen 1. SEMESTER VÅR 17 - MASTER I RETTSVITENSKAP: JUS1111 Privatrett I (20 stp) Rettskilder til fots (1 stp) Velkomstmøte + forelesning (3 timer) Gruppeundervisning (10 timer) Forelesning praktikumoppgave

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Arbeidslivet i dag preges av raske omstillinger og høye kompetansekrav både innen privat og offentlig sektor. God ledelse og personalpolitikk er avgjørende for å lykkes

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

samfunnsvitenskap Søknadsfrist NO EN Offentlig rett Vil du skaffe deg kunnskap om de juridiske spilleregler i offentlig sektor? Årsstudium i offentlig rett gir en grunnleggende innsikt i juridisk metode, forvaltningsrett, kontrakts-

Detaljer

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet

Helse, miljø og sikkerhet Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

Studieplan 2004/ Årsstudium i juss (kull 2004/2005)

Studieplan 2004/ Årsstudium i juss (kull 2004/2005) Studieplan 2004/2005 210504 Årsstudium i juss (kull 2004/2005) Årsstudium i juss er et studium i sentrale juridiske emner. Gjennom studiet gis studentene en grunnleggende innføring i å analysere, drøfte

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Årsstudium i juss Studieplan 2013/2014 Beskrivelse Årsstudiet i juss er et tilbud for studenter med interesse for juridiske emner. Studietilbudet vil være relevant i kombinasjon med de fleste av høgskolens

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer