Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010"

Transkript

1 TeMa: Beite Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais

2 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi

3 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Per Øivin Sola / Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Annonsesalg Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 3/2010: 15. september 2010 Styret Leder Øystein Finsrud / 2653 Vestre Gausdal Nestleder Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Hans Terje Hamremoen / Hamremoen gård, 3535 Krøderen Styremedlem Odd Grundt / Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Fredrik Solberg / Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Avlsutvalg Runar Bakke / Elvehøy, 3330 Skotselv Leder Oppturer og nedturer En av vårens store begivenheter, okseauksjonen på Staur, ble et meget vellykket arrangement for oss. Det ble satt ny prisrekord på auksjonen da oksen Erlend av Bakke ble solgt for kr ,-. De 17 charolaisoksene som ble solgt på auksjon i år, ga en gjennomsnittspris på kr ,-. Dette må vi si oss veldig godt fornøyd med. Prisene på Charolais på Staur og økningen i seminbruk hittil i år, viser at det er stor interesse for rasen. Når dette leses har fristen for påmelding til testomgangen gått ut. Jeg håper at alle som har kandidater til Staur, har meldt på disse. Vi trenger alle påmeldinger vi kan få slik at vi får inn det beste avlsmaterialet som kan gjøres tilgjengelig for alle. Utvalget før forrige testomgang ble noe redusert pga. restriksjoner for blåtunge. Det er også i år mange som blir rammet av dette, men det er gledelig at Østfold i år kan levere okser til Staur igjen. Håpet er at det lempes ytterligere på restriksjonene neste år, slik at vi igjen får med hele landet. For å få den avlsmessige fremgangen vi ønsker, er det viktig at det er stor konkurranse om plassene og at oppslutningen om Staur fortsatt er god. At det er et stort antall gode kandidater som blir påmeldt, er et luksusproblem vi gjerne vil ha. Våren er også tid for landbruksoppgjør. Vi blir stadig minnet på at vi driver den produksjonen i landbruket som har dårligst vederlag for arbeidet vi gjør. I skrivende stund har Norges Bondelag og Staten nettopp blitt enige om en ny jordbruksavtale. Det er ingenting i denne avtalen som tilsier at forskjellen i inntekt mellom ammekuproduksjon og gjennomsnittet i norsk jordbruk skal bli nevneverdig mindre. Med et stadig synkende antall melkekyr, ser det ut til at en stor del av storfekjøttet som skal produseres her til lands må baseres på ammekyr. Det er viktig at det produseres mat på de ressursene vi har her i landet, nemlig grovfôr og beite. Ammekuproduksjon er en av de næringene som utnytter dette best. En slik bærekraftig produksjon må kunne være grunnlag for en akseptabel inntekt, hvilket resultatet av avtalen heller ikke i år gir håp om. For landbruket generelt ble det heller ingen etterlengtet inntektsøkning i år, så norsk matproduksjon skal nok fortsatt baseres på idealisme og sterk dugnadsånd. Dette går kanskje noen år til, men det er lite som taler for noen stor rekruttering til næringen, ei heller videre satsing fra de etablerte. En stor begivenhet for NCHs medlemmer i år er turen til Texas. Programmet for turen er presentert senere i bladet. Dette er en unik mulighet til å oppleve et landskap og driftsform i stor kontrast til det vi har her hjemme. Vi håper det varierte programmet faller i smak slik at vi igjen kan få til en minnerik medlemstur! Til slutt vil jeg få ønske alle medlemmer en riktig god sommer! Øystein Finsrud Øystein Finsrud Leder i NCH Geir Lillevik / Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / 2665 Lesja Forsidebilde: Forsidebilde: Per Øivin Sola 3 Charolais-Nytt

4 Norges dyreste okse er en CHarOlais Okseauksjon på Staur er i ferd med å bli et stort arrangement. Her er det ikke bare de som skal kjøpe okse som møter opp. Arrangementet har blitt en viktig sosial møteplass for ammekuprodusenter. I år ble det også satt ny publikumsrekord. Bortimot 450 personer var innom auksjonsområdet i løpet av dagen. Ole Bjørner Flittie, NCH Charolais var andre rase ut i ringen, og da ble det virkelig fart på budgivningen. Erlend av Bakke ble kåret til beste okse innenfor Charolais denne testomgangen og det var tydeligvis flere som kunne tenke seg denne oksen. Hans Terje Hamremoen fikk til slutt tilslaget, etter å ha budt kroner. Men det var tydeligvis flere som kunne tenke seg seminokse denne dagen og etter hvert ble gjennomsnittsprisen for de fem Charolais seminoksene hele kroner. Det var ikke bare seminoksene som gikk for gode priser denne dagen. Snittprisen på de 17 charolaisoksene ble kroner. Salgsoksene ble solgt for i snitt. Det viser at mange krysningsbesetninger er ute etter Staur-okser. Vi i CharolaisNytt tok en prat med et par av dem: Alf Kristian Granberg kjøpte oksen Eno av Bjørnerud. Alf Kristian har drevet bruksdyrkrysning med bruk av Charolais på NRF i flere år. Han har etter hvert bygd opp en ammekubesetning ved siden av melkeproduksjon på 100 tonn. Han har i noen år brukt Limousin på sin besetning, men ville nå over igjen på Charolais. Alf Kristian var ute etter en okse med grei fødselsindeks, gode bein og en lang god skrott. Alf Kristian var forberedt på å måtte gi så mye som kroner for å få en vanlig salgsokse på Staur. Han vil likevel inseminere en del av besetningen videre, både melkeku og ammeku. Han trekker frem eliteoksen Aramir av Stang, en okse han synes har gitt svært gode resultater hos han. Den har gitt lette kalvinger og fine avkom. Trond Ruud Olsen fikk tilslaget på Edmonton av Flittie. Trond Ruud Olsen har en krysningsbesetning med 150 kalvinger i året. Han var derfor ute etter en okse med lav fødselsindeks, kollet, bra tilvekst og gode bein. Trond sier han er helt avhengig av at det meste går av seg selv, derfor er det en sånn okse som passer best inn i hans opplegg. Olsen har flere ganger kjøpt okse på Staur og er svært fornøyd med det. Det er lurt å legge penger i en skikkelig okse, det får han igjen for mange ganger mener Trond og datteren Bjørg. Hans Terje Hamremoen som kjøpte Norges dyres te okse var en glad mann etter auksjonen. Selger Runar Bakke virket også godt fornøyd. Hans Terje forteller til CharolaisNytt Alf Kristian Granberg Hans Terje Hamremoen Trond Ruud Olsen at han var innstilt på å gå høyt for å få tilslaget på oksen. Hans Terje mener dette er en okse han kommer til å få god bruk for. Erlend er en okse som kommer til å høyne nivået generelt i hele besetningen, mener Hans Terje. En okse med en spennende avstamning og uten spesielle svakheter. Hans Terje inseminerer hele besetningen i dag, noe som er svært arbeidskrevende i forhold til å følge med på brunst. Erlend vil han bruke på minst 30 % av besetningen, noe som vil være arbeidsbesparende samtidig som han fortsatt vil ha 100 % «semin». Hans Terje ser frem til få kalver av den spennende genetikken som ble kjøpt. 4 Charolais-Nytt

5 Charolaistilhengeren Norsk Charolais har gått til innkjøp av en til henger. Den vil bli sett på mang en stand eller utstilling i tiden fremover. Trolig markedets kraftigste beitpusser Hammerslagere på 1,9 kg tar opp til 10 cm. Svært konkurransedyktige priser. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. Espen Hestvik Johansen 8854 Austbø Tlf Charolais-Nytt

6 Oppsummering av testomgangen Den franske seminoksen Saumur må sies å være vinneren av årets test på Staur for Charolais sitt vedkommende. Oksen hadde tre sønner i test hvorav to kom i semin mens den tredje ble tredje rangerte salgsokse. De tre oksene presterte over gjennomsnittet av Charolais-årgangen for alle registrerte egenskaper på Staur, med unntak av marmorering hvor Erlend av Bakke var noe under gjennomsnittet for rasen. Vegard Urset, avlssjef, TYr Dette var ikke årgangen hvor det ble oppnådd rekorder når det gjelder tilvekst. Til det var fjorårets innhøstingssesong for komplisert. Kvaliteten på grovfôret var ikke så topp at vi kunne vente oss rekordoverskrifter. Det betyr imidlertid ikke at oksene fra årets test er dårligere for tilvekstevne, de har bare ikke hatt muligheten til å oppnå rekordtilvekster. Samtidig er det ikke noe poeng i seg selv å sette tilvekstrekorder på Staur. Det kommer helt an på hva man ønsker å avle for på Staur. Når det gjelder egenskapen tilvekstevne er det faktisk større muligheter for avlsmessig framgang i felt (ute i beset ningene) enn å avle på egenskapen i test. Dette fordi det er en lett målbar egenskap i felt og en egenskap som er veldig arvelig. Skal man bruke Staur til det Staur er best på, bør kraftfôrnivået være moderat. Dette for å kunne ta ut variasjonen i grovfôropptak mellom dyr, og dermed kunne avdekke hvilke dyr som er de gode på grovfôrutnyttelse. Historiske registreringer Som beskrevet i en egen artikkel i bladet ble det for første gang registrert marmorering på testoksene på Staur. Dette er en viktig spisekvalitetsegenskap. Charolais er av rasene med størst variasjon for egenskapen. Det betyr at det er gode muligheter for å avle på egenskapen dersom ønskelig. Samtidig er det en komplisert egenskap for raser som Charolais med høy vektlegging av tilvekst. Dette fordi avl for tilvekst øker andelen lyse muskelfibre som videre fører til mindre mar morering. Det er imidlertid ikke alle dyr som er slik teorien viser. Det kan finnes dyr med høy kjøttproduksjonsevne som også er bra på marmorering. Disse er vi interesserte i. Det kan derfor være et poeng å ta inn egen skapen marmorering med noen prosents vektlegging i rangtallet. Utfordringer for en fenotypetest Teststasjonen på Staur er en såkalt fenotypetest. Dette innebærer at dyrene skal stå under så like miljøforhold som mulig for å gjøre oss i stand til å se hva ved et dyrs prestasjoner som skyldes dets arveanlegg. Det er tross alt dette som er av interesse i avlsarbeidet. Om oksen har fått bra fôr hjelper ikke seminavkommene til denne noe. På Staur skal vi altså kåre dyret med de beste genene, ikke oppdretteren som har det beste oppdrettet. Vi har en utfordring å gi helt like miljøforhold til okser som er født på forskjellig tidspunkt. Her er noen eksempler: De eldste oksene var ferdige i test før den strengeste kulda slo inn i slutten av januar, mens de yngste fortsatt sto i test. Et uisolert fjøs gjør det vanskeligere å standardisere miljøforholdene. De yngste oksene står i test utover våren når det blir lysere dager og vårsola begynner å varme. Dette kan gjøre at disse får en høyere tilvekst i denne perioden uten at dette har noe med genene å gjøre. Også her må vi ta konsekvensene av å holde på i et uisolert fjøs. I første del av testen fôres det med silo fra plansiloen med fôr fra første slått, mens i andre del fôres det med fôr fra andreslått. De eldste oksene vil derfor ha en større del av testen på førsteslåttfôr, mens de yngste vil få lite førsteslåttfôr siden de starter i test i november og vil derfor få en større andel av testen på andreslåttfôr. For kvaliteten på fenotypetesten er det derfor viktigere med jevn kvalitet (noenlunde likt fôr fra de ulike slåttene) enn å oppnå kjem pe kvalitet på enkelte av slåttene (med den fare at en av de andre slåttene ikke får samme gode kvalitet). For enkelte okser kan vi etter endt test konkludere med at oksen vokste 1900 gram per dag i snitt til tross for miljøforholdene mens andre okser vokste 1900 gram per dag i snitt, men disse nøyt godt av enkelte miljøfaktorer. I 2011 er det derfor planer om å få klart et system som tar hensyn til ulike miljøforhold ved stasjonen. Dette er en del av Forskningsrådsprosjektet «Mer og bedre biff» ( ) som også har gitt oss en forbedret avlsverdimodell. Det er vår avlsforsker Marte Holtsmark som skal jobbe med dette. Kalvingsvansker På grunn av forbedringen av modellen for avlsverdiberegning i november 2009, opplevde vi at noen av oksene på stasjonen fikk til dels betydelige forandringer i avlsverdier. Den nye modellen avdekket at enkelte okser forventes å gi høyere fødselsvekt på avkommene enn tidligere antatt. Store fødselsvekter øker faren for kalvingsvansker og er derfor en egenskap som må tas på alvor. I tillegg til å ikke ta ut okser med for høy avlsverdi, for forventet fødselsvekt på avkom, ble det også for Charolais prioritert å ta ut seminokser som forventes å gi lite kalvings vansker som far til kalven. Dette til tross for et noe lavere rangtall enn andre aktuelle dyr, for å tilby markedet okser med gode fødselsegenskaper. Det er imidlertid verdt å bemerke at en ikke vet om en okse gir lite kalvingsvansker som far til kalven, før oksen selv har fått avkom. Det er derfor knyttet større usikkerhet til en ungokse enn til en eliteokse, men å ta ut forventede lettkalvere er uansett et bra utgangspunkt for at det faktisk blir en okse som gir lite kalvingsvansker. 6 Charolais-Nytt

7 Rekordoksen Erlend av Bakke. seminoksene av Charolais Charolais hadde i år muligheten til å ta ut fem okser til semin. Dette er en økning på én okse fra tidligere år. Økt seminbruk den siste tiden gir flere fødte kalver etter inseminering. Det gir videre muligheter for flere seminokser med tilstrekkelig antall avkom bak seg. Som tidligere nevnt ble det tatt ut to sønner til semin etter den franske oksen Saumur. Testvinneren Erlend av Bakke er en kombinasjon av Saumur og Le Rebel og utmerket seg særlig på egenskapene tilvekst, grovfôropptakskapasitet og muskeldbyde. Halvbroren Esso av Oppegård har Hiver som morfar og utmerker seg særlig på tilvekst, fôrforbruk per kilo tilvekst, og muskeldybde. Avlsutvalget i Norsk Charolais hadde før denne testomgangen sagt at det kunne være aktuelt å hente okser ned på lista for å sette i semin okser som forventes å gi lite kalvingsproblemer som far til kalven. De slapp å gå langt ned på lista for å hente den første av disse. Oksen By/Lund Elegant er et bevis på at det har vært gjort en god jobb i det norske avlsarbeidet. Oksen er nemlig en kombinasjon av to okser som er eller har vært eliteokser By/Lund Elegant forventes å avle avkom med fødselsvekter lavere enn snittet for rasen. Oksens sterkeste egenskaper på test er tilvekst, grovfôropptakskapasitet, fôrforbruk per kilo tilvekst og eksteriør. Den neste forventede lettkalveren som ble tatt inn i semin var Espen av Bakke. Oksen har svensk seminokse både til far og morfar (Best x Saturnus) og forventes å være en okse som gir lite kalvingsvansker som far til kalven. Oksens sterkeste egenskaper i test er grovfôropptakskapasitet og eksteriør. Den femte plassen i semin kommer kanskje litt mer overraskende på folk: Baltasar av Bakke-sønnen Ecko av Grøtholm var en okse som seilte opp som aktuell da vi etter hvert så at okser med høyere Rangtall gjorde seg uaktuelle til seminplass. Av avstamningsmessige grunner og at noen okser hadde enkelte svakheter som ikke gjorde de fortjente til semin tjeneste kom Ecko av Grøtholm som en verdig seminkandidat. Ecko er en veldig rolig og snill okse med svært gode bein. Express av Oppegård står som reserve for de to Saumursønnene og Ecko av Grøtholm. Testnr. Navn Kjøper Pris, kr (eks.mva) Innsetter Erlend av Bakke Hans Terje Hamremoen Runar Bakke Esso av Oppegård Halvor Gjerdingen Marlen og Geir Lillevik By/Lund Elegant Terje og Toril B. Wandsvik / Stian Hofstad Asbjørn Helland Ecko av Grøtholm Hans Aasnæs Olav Lie Espen av Bakke Matheas Amb Runar Bakke Express av Oppegård Kjetil Tovsrud Marlen og Geir Lillevik Edmonton av Flittie Trond M. Ruud Olsen Tronn Flittie Emir av Finsrud Håvard Ottem Øystein Finsrud AHB Emil Pål Kirkeby Andreas Hansen Brandvold Estello av Kindseth Ståle Haukelid Toril B./Terje Wandsvik Eno av Bjørnerud Alf Kristian Granberg Pål Kirkeby Everton av Berg Raaen/Lillelund Kjøttfe DA Hallvard Olai Berg Ess av Langmo Asle Horghagen Bodil og John A. Langmo Egon av Hamremoen Halvor Gjerdingen Hans Terje Hamremoen Edmonton av Veistad Erling Gresseth Erling Gresseth Elmer av Bakke Raaen/Lillelund Kjøttfe DA Runar Bakke Emil av Nergaard Kjell Arne Dahl Inge Hansen Auksjonsresultater fra Staur Teststasjonen på Staur. 7 Charolais-Nytt

8 Ku og kalv på gjødslet kulturbeite. Beite en viktig ressurs Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon er en av de mange produksjonsformene vi har å velge mellom når det gjelder produksjon av storfekjøtt. Det er en sammensatt produksjon der fôring av ammekua står for det mest intensive vi har i storfekjøttproduksjonen, og fôring av rasktvoksende okser er representant for den ekspensive produksjonen. av Toralv Matre tidligere forsøksleder ved institutt for husdyrfag, nlh Fôrutgiftene dominerer kostnadssiden og en stor del av dette er knyttet til fôringa av ammekua. Det høye fôrforbruket, FEm per kg produsert slakt, tynger produksjonen, men bare 10 15% av dette trenger å være konsentrert fôr. Innhøsta grovfôr og beite har en stor plass. Det er rom for variasjoner i rasjonssammensetningen og det er mulig å gjennomføre en billig fôring. Det er den ekstensive delen av produksjonsformen som setter spesielle krav til fôrgrunnlaget, og som et eksempel på dette er den prosentvise sammensetningen av årsfôret for ei ammeku som kalver enten på våren eller høsten satt opp i figuren. Dette er tenkte rasjoner for ei lita ammeku (600 kg levendevekt) som melker ca kg i de månedene hun går sammen med kalven. Det er tanken at årsfôret skal gi energibalanse, men det er i perioder gitt rom for underfôring eller overfôring for å utnytte fôrgrunnlaget. Figuren viser at for ei ku som kalver på våren, kan opp mot 60 % av fôret være beite, mens tilsvarende ved høstkalving vil være ca. 25 %. Ved vårkalving er det planlagt at det meste av melkeproduksjonen skal foregå i beiteperioden. I tillegg skal kua bygge opp holdet slik at det gir muligheter til billig fôring den etterfølgende innefôringsperioden. Denne kua trenger ca FEm, og er beiteperioden fem måneder vil dette bli omtrent 9 FEm om dagen. I tillegg til dette skal kalven ha gress ved siden av melka. Det kan litt ut i beitesesongen utgjøre 1 2 FEm om dagen. For å tilfredsstille denne kua og kalven trengs det beite med stor grasproduksjon og kvaliteten må være god. Dette vil være gjødsla kulturbeite, gjerne innmark, det har ofte alternativ verdi og trenger ikke være det vi i denne sammenheng kaller billig fôr. Ved høstkalving er det tanken at den drektige kua skal beite utmark uten kalv. Det er regnet en beiteperiode på fire måneder og kua skal da opprettholde holdet eller helst bygge det opp frem mot innsett. Til dette trenger hun drøyt 5 FEm om dagen. Det er muligheter for at 1 2 år gamle kasterater kan finne dette ved beiting i utmark, og det er rimelig å tro at den drektige kua, som er regnet for å være et svært godt beitedyr, vil være i godt hold ved slutten av beiteperioden. Figuren viser eksempel på årsfôret for ei ammeku i et produksjonsopplegg med enten kulturbeite eller utmarksbeite. I praksis er det vanlig at man har tilgang på begge beitetypene og at enten kua kalver om høsten eller våren vil disse bli benyttet. Det vil få innvirkning på innefôringen og det vil vise seg på sammensetningen av årsfôret. Ved å ta utmarksbeite inn i rasjonen til ei ku som kalver om våren bør en større del av produksjonen tas i innefôringsperioden, det setter større krav til innefôret og beiteprosenten blir lavere. For ei ku som kalver om høsten er det aktuelt å bruke kulturbeite 8 Charolais-Nytt

9 En flokk med Charolaiskrysninger på utmarksbeite. både vår og høst og beitet vil få en større plass enn det som er vist i figuren. Ved oppbygging av en besetning med ammeku er det mange som har krysset seg fra melkeku. Det kan være at kombinasjonen av melkeku og ammku er et brukbart alternativ. De kan gjerne være direkte konkurrenter om maten, men det kan vel tenkes at denne kombinasjonen fører med seg ekstra god utnyttelse av produksjonsgrunnlaget. En samordning av kalvingstidspunktene gjør det mulig å la ammekua ta over kalven fra melkekua etter at denne har hatt ansvar for råmelksfôringa. Kravet til innefôret vil være forskjellig for melkekua og ammekua og i mange tilfeller er fôrgrunnlaget slik at det kan styres unna de store problemene. Når det gjelder beite vil det ved vårkalving være kamp om kulturbeitene, men er det tilgang på både kulturbeite og utmarksbeite kan problemet løses ved å legge kalvinga til høsten. Da kan melkekua bruke kulturbeitet, mens ammekua beiter i utmarka. Resultatet kua og kalven oppnår i beiteperioden har i første omgang sammenheng med tilgang på gras. Dette er et spørsmål om gressvekst og areal, men i tillegg må det være gjennomtenkte planer for bruken av beitearealet, og beitene trenger godt stell for å produsere. Et godt plantedekke er grunnlaget for gressproduksjonen, men i tillegg må det tilføres gjødsel og vann, og temperaturen er og medvirkende. Når disse faktorene samarbeider vokser gresset godt og det synlige resultatet er for ofte dårlig avbeiting. Det skjer også at en eller flere av disse faktorene ikke er til stede. Da bremser gressveksten, det blir for sterk avbeiting og dette kan prege gressveksten utover i beiteperioden. Godt samsvar mellom gressvekst/areal og dyretall er viktig for å få en avbeiting som sikrer god gjenvekst for gresset. På innmarksbeite er det enkelt å høste overskuddsgress eller pusse bort daugress. Dette er et større problem på ulendt beite, men avbeitinga kan styres med beitepresset. Det må tilpasses hvert enkelt beite og det er anbefalte normtall, beitedyr per arealenhet, som kan benyttes. Ved dårlig avbeiting blir det mye daugress i beitet, gjenveksten blir dårlig og slike beiter holder dårlig utover høsten. Deling av beitearealet i flere skifter letter arbeidet med å styre avbeitinga og det gir mulighet for å la gresset hvile mellom avbeitingene. Videre blir det mulig å utnytte det vi kan kalle «tidlig» og «seine» beiter og det er mulig å samordne tidspunktene for gjødsling og beiteslipp. Dette vil være til god hjelp når grasveksten skal tilpasses dyretallet. Flere beiter gir også mulighet til å gruppere dyr som passer sammen i en beitegruppe. Beitegresset har høy fôrverdi og er å regne som fullfôr. Likevel trenger både ku og kalv tilskuddsfôring for å sikre mineralfor syningen. For kalvene kan det også være aktuelt å gi kraftfôr i tillegg til rasjonen av melk og gress mot slutten av beiteperioden. Beitedyra skal trives og de trenger tilsyn og stell gjennom hele beiteperioden. I dårlig vær bør det være ly å finne for vind og regn, mens det i varme sommerdager er like viktig å finne god skygge. Vann er livsviktig og i 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Vårkalving Høstkalving aller beiter skal det være jevn tilgang på rent vann. I permanente beiter som årlig blir beita av ungdyr er det gjerne parasittsmitte. Parasittene kan gjøre beitelivet utrivelig for kalver og ungdyr som er på beite for første gang. Det er spesielt viktig å ha dette i bakhodet når en ser etter beitedyra. De dyra som er plaga viser som regel dette ved et generelt negativt kroppsspråk som gjerne er kombinert med magesjuke. Uventet dårlig avbeiting kan ha sammenheng med at trivselen hos beitedyra ikke er god. Det kan være en påminnelse om at ikke alt er slik det skal være og det kan være grunn til å ta en nærmere titt på enkeltdyr i flokken. Da kan en rette opp skaden før den blir for stor. Konsentrert fôr Grassurfôr Ubehandlet halm Beite Figuren viser hvor mange prosent av de ulike fôrtypene en kan ha ved henholdsvis vår- og høstkalving. 9 Charolais-Nytt

10 sambeiting med sau En positiv sideeffekt av husdyrholdet som blir stadig mer lagt merke til av allmennheten er pleien av kulturlandskapet. av Ola-Jørn Tilrem norsk limousin Kulturlandskapet engasjerer stadig flere og har fått spesiell oppmerksomhet fra reiselivet. Kort og godt fordi man i de senere årene har fått erfare at kvaliteten av opplevelsene ved å reise i vårt vakre land blir forringet ved at landskapet gror igjen i takt med nedlegging av gardsbruk. Sau og ammeku er gode kulturlandskapspleiere. I norsk sammenheng er det ikke så vanlig med sambeiting mellom disse dyreslagene. Det kan kanskje ha sin årsak at i Norge er man ofte fra veterinært hold frarådet å blande sau og storfe. Årsaken er sykdommen ondartet katarrfeber, et slags herpes 2 virus som kan smitte fra sau til storfe. Tilstanden som er relativt sjelden oppstår gjerne hos enkeltindivid i en gruppe, forårsaker meget høy feber og får i de aller fleste tilfellene dødelig utgang. Det er faglig enighet om at smitten skjer kun under lammingstiden. Det skulle derfor ikke være noen grunn til å unngå sambeiting mellom disse dyreslag i selve beitesesongen. Sambeiting skal i tillegg også være gunstig for å redusere smittepress fra parasitter. På Kalver Calves Lam Lambs Hver for seg Mono grazing Sambeiting Mixed grazing Hver for seg Mono grazing Sambeiting Mixed grazing Nolan & Connoly 1989 kontinentet og spesielt på de britiske øyer er slik sambeiting med sau og storfe meget vanlig. Sau og kveg fyller ut hverandre på beite og har ofte forskjellige preferanser i plantevalg. Dette fører til en mer effektiv utnytting av plantemassen i beite. Sauen tar for eksempel lettere graset nær kurukene som ellers blir vraket av storfeet. Storfe på sin side har større appetitt på mer utvokste planter som sauen vraker utover beitesesongen. Etter denne nedbeitingen kommer nytt, ungt og næringsfullt plantemateriale opp som gjenvekst. Dette fører så til at kvaliteten på beite holder seg lenger utover sesongen samt at den totale produksjon i beite øker. Noe som igjen gir seg utslag i økt tilvekst både hos sau og storfe. Dette er dokumentert gjennom forskning både i inn og utland (Brelin, 1979; Nolan & Connoly, 1989; Nolan,1991; og NLVF i 1997). Tabellen nedenfor er utarbeidet av Inger Hansen, Bioforsk, Tjøtta og viser daglig tilvekst hos kalv og lam i beiter der beitedyr gikk hver for seg kontra sambeiting. En utfordring med beite er å avpasse antall dyr i forhold til areal gjennom hele beitesesongen. Det gjelder å komme tidlig i gang med beitingen. Ofte blir det «for mye» gras i den sterke forsommerveksten Nolan 1991 Brelin 1979 NLVF og så blir det for lite utover ettersommeren. Dette fører gjerne til at en del gras rekker å komme i blomsterstadiet. Smakelighet og næringsinnhold faller og disse plantene vrakes derfor av beitedyrene. Kommer man ikke til med beitepleier vil produksjonen på disse arealene stort sett være tapt for resten av beitesesongen. Å bruke sauen til en slags «gjestearbeider» for å hjelpe til med å holde graset nede på forsommeren for så å slippe sauen i utmarken når den vegetative mengdeveksten i kulturbeita avtar, er derfor en modell som kan fungerer godt med tanke på gjenvekst og utnyttelsesgrad av beita. Men også for melkeproduksjonen til søyene i den tiden lammene vokser raskest. Etter noen tiår har man lært den Gammel-Norske Sauen å kjenne som en meget effektiv beitepleier med en meget variert meny. Den har egnet seg godt i sambeiting. I kratt og ulent terreng kommer sauen lettere til. Kua når høyere i vegetasjonen. Sammen åpner de landskapet. Det er en oppfatning at enkelte raser er mer nøysom enn andre både hos sau og storfe. Det stemmer nok også. I praktisk drift er det imidlertid slik at alle dyr uansett rase beiter det beste foret først, før de tar det som er dårligst. Hvor «åpent» man vil ha landskapet avhenger derfor av hvor lenge man lar dyrene gå før de får tilgang til nytt beite. Når tilgangen til mat i beite kommer ned mot vedlikeholdforkravet da stopper tilvekst og melkeproduksjon opp uansett rase. Dyrene er på beite for å produsere, ikke bare for å eksistere. Det er derfor i denne sammenheng vanskelig å hente vesentlig produksjonsøkonomi ut av nøysomhet. Da er det bedre å ha flere skifter å rullere mellom slik at det produseres jevnt både på dyr og planter. 10 Charolais-Nytt

11 Godt stell av beitene betaler seg God beitekultur betinger at beitene pusses. Det bidrar til å hindre igjengroing og motvirker at uønskede ugrasog grasarter tar overhånd. Bekjemping av sølvbunke, lyng, kjerr og kratt, krever robuste gras-og kvistknusere. Slike redskaper er godt egnet for nabosamarbeid, leiekjøring, beitelag o.l. av asbjørn Tarebø produktsjef felleskjøpet snittere i mange utgaver Det produseres snittere både for front- eller bakmontering og for enkelte modeller, en kombinasjon. Skal maskinen benyttes til flere jobbtyper kan en multiklipper være aktuell. Dette er en maskin som kan arbeide bak traktoren eller ut på siden, samtidig som den kan svinges opp eller ned for slått av vei- og grøftekanter. De mest vanlige klipperne har vertikalroterende rotor med mulighet for bruk av forskjellige knivtyper, avhengig av det dominerende bruksområdet. Regulering av arbeids høyden skjer ved bruk av slepesko, støttehjul eller valse. Valse gir den mest nøyaktige høydejusteringen. Velg riktig knivtype Det er viktig å velge en knivtype som passer for det arbeidet en skal utføre. Universalkniven med vakuumblad er en «allrounder». Velegnet for bruk i frukt og bærhager, i halmstubb, og for pussing av beiter. Hammerkniven er godt egnet under tøffere forhold. Den kommer til sin rett i utmark med kraftig undervekst og småkjerr, men kan være følsom for stein. Cup slagjernkniv er en formpresset kniv mer lik slageren på en fôrhøster. Den tåler stein bedre, samtidig som den gir er reint kutt. Velegnet på friluftsområder hvor det settes ekstra krav til eksakt klippehøyde. sikkerhet er viktig Kjøring med beietepusser krever omtanke. Sørg for at deksler er intakte og at ingen oppholder seg i området rett bak maskinen. Stein og andre fremmelegemer vil kunne gjøre stor skade hvis det ikke tas forholdsregler. Jevnlig pussing For å opprettholde en høy produksjon på beitet er det en fordel å kjøre over med snitteren etter hver beiteomgang for å «jevne beitet», slå ned uønsket vegetasjon, ugras og lignende. Erfaringer viser at beitepussing rett etter beitingen gir raskere gjenvekst. Modell FRO svært robust klipper for front- eller bakmontering. sølvbunke en utfordring Sølvbunke kan være et problem, spesielt på beiteareal med låg beiteintensitet og med dårlig drenert og kalkfattig jord. Sølvbunken har liten produksjon, er lite smakelig, og gir dermed dårlig utnytting av beitearealet. Sølvbunke sprer seg bare ved naturlig frøsetting. Hvordan holde nede eller fjerne sølvbunke fra beitet? Sprøyting er dyrt og krever omfattende omlegging. Beitepusseren er derfor et godt alternativ. Høy pussing har liten effekt og gir ingen reduksjon i antall sølvbunketuer. En vil kunne se en reduksjon i tuenes størrelse, men etter kort tid vil de være som før. Lav pussing med stubbhøyder på 2 5 cm vil gi reduserte tuer i omfang, men de dør sjelden helt ut. Over tid vil denne behandlingen gi et mindre areal dekt med sølvbunketuer. Lav stubbhøyde om høsten er det mest effektive, men dette skader også det ønskede beitegraset som bør gå inn i vinterdvalen med en lengde på ca. 10 cm. Svært lav pussing, bortimot jordarbeiding, kan drepe en del sølvbunketuer, men det vil gå ut over de ønskede grasartene. Men graset vil som oftest komme raskt tilbake uten varig skader. Hester spiser sølvbunke En annen måte er å ta en lav pussing tidlig på året og satse på beiting av sølvbunke-gjenveksten. Størst effekt av beitingen får en ved høyt beitetrykk. Hester er effektive de er de eneste som virkelig setter pris på dette fôret. Konklusjon For å holde sølvbunken på et akseptabelt nivå uten sprøyting vil det være riktig å legge opp til én gangs lav pussing pr. år, fortrinnsvis på høsten og over flere år. Flere gangers pussing pr. år har ikke gitt noe bedre resultat enn én behandling. Modell FHP for klipping av vei- og grøftekanter, i frukthager og på beiter. Universalkniv (tv), hammerkniv og Cup slagjernkniv (th). 11 Charolais-Nytt

12 satser for fullt på avl Charolaisnytt besøker Kristian Hovde på Brumunddal i Ringsaker kommune en kald vårdag. Da vi kommer inn gjennom fjøsdøra, er det et yrende liv. For de som følger med, er Hovde et velkjent besetningnavn i avlssammenheng. Fra Hovde er det levert flere okser som har gått inn til semin både av NRF, gamle norske melkeraser, og nå Simmental. Elvis P. Hovde er en av de to simmentaloksene som gikk i semin fra Staur dette året. av Ole Bjørner Flittie, NCH satser på ammeku Kristian satser på ammeku og kjøttproduksjon, der avl er viktigste drivkraft. I fjor kjøpte han rekordoksen Dentatus av Dovre for kroner. Oksen var første kollete limousinokse i semin. Ifølge Kristian er han Norges dyreste røde angus. Kristian er helt klar på at det lønner seg å legge penger i de beste oksene. Han har ca. 200 insemineringer i året, og bruker både de norske oksene og import. Kristian er veldig godt fornøyd med inseminørene. På Hovde består storparten av mordyra av krysninger. Målet er å ligge på ca. 25 mordyr av hver av rasene Charolais, Limousin og Simmental, resten skal være krysningskyr for å produsere kjøtt. Heterosiseffekten er suveren, og Kristian mener det er helt bortkastet og ha en renraset besetning kun for å produsere kjøtt. Kristian sier at en krys nings ku av Simmental og Charolais, og med bruk av Limousin som farrase, er en god mix for å produsere kjøtt. Da kommer de beste egenskapene innenfor de ulike rasene frem, mener Hovde. Likevel, siden avlsinteressen er så sterk som den er, ser ikke Kristian det som usannsynlig at den renrasa delen av besetningen vil øker enda mer. Når det gjelder Charolais, liker Kristian best en middels stor type mordyr som er brukbart kjøttsatt, helst kollet og med gode kalvingsegenskaper. Han ser gjerne at det er noe innslag av canadisk i charolais, siden kalvene er mer vitale og livskraftige når de blir født. Kristian er svært begeistret for dyr det er Tarzan av Lenna blod i. Det er ikke så rart, siden ni okser slaktet seg i U+ og 4 i E sist år, med Tarzan som morfar. Tarzan er en okse som gir avkom med gode bein, og derfor vokser oksene jevnt helt ut. Det hjelper ikke hvor bra en okse er hvis ikke beina holder, mener Kristian. Gode bein, sammen med livskraft på kalven ved fødsel, er egenskaper Norsk Charolais bør fokusere på fremover mener han. Daffe kalver ved fødsel tar mye tid, og her mener han Limousin har en styrke i forhold til Charolais. Han bruker nå en Pinay-sønn til å bedekke et 20-talls oppkryssete kviger. Denne oksen har Farot som morfar, en okse han også har stor sans for. Ellers insemineres det med eliteoksene Armir av Stang og Vegas av Stang om dagen. Av ungoksene bruker han Virgil-sønnen Diplom av Hamremoen. Av importoksene bruker han den franske kvigebedekkeren Sapristi, den britisk kollete oksen Cockerington Urchin og den franske stjerneoksen Sidney. Kristian planlegger nøye hvilke kombinasjoner som passer for sine dyr, og oksekatalogen er derfor selvskreven sengelektyre. For Kristian, som har vært avlsinteressert siden han var liten, er det viktig at barna også får være med, slik at de fatter interesse for gardsdrift og avl. Datteren Mariel på to år fikk fem simmentalkviger i dåpsgave, mens sønnen Emil på et år fikk fem charolaiskviger. 12 Charolais-Nytt

13 Driftsopplegg og beite På Hovde er det kalving året rundt, dette for å utnytte driftsbygningene best mulig. En del av ammekyrne står foreløpig på bås, mens kalvene løper fritt bak. Dette fungerer bra og kalvene blir utrolig tillitsfulle og trivlige. Likevel må det brukes mye tid til renhold. Kristian ser derfor frem til at byggingen kommer igang i løpet av sommeren. Da blir det liggebåser til 70 kyr. Det blir både påbygg og ombygging av det gamle melkefjøset. Kristian har også et eget talle fjøs med kviger og oppfôring av okser med plass til rundt 300 dyr. Sist år slaktet han 45 okser med Charolais som far. Alle disse var etter krysningskyr med mix av Simmental, Charolais, Hereford og Angus. Disse hadde en snittvekt på 407 kg. Der oksene slaktet seg i følgende klasser: 4 i E, 11 i U+, 8 i U, 14 i U, 6 i R+ og 2 i R. På fettklassene var fordeling slik: 1 i 1+, 5 i 2, 13 i 2, 20 i 2+, 4 i 3 og 2 i 3. Han mener en krysning med Charolais er en garanti for at dyret vokser og klassifiserer seg bra. Kristian slipper store deler av flokken på utmarksbeite om sommeren. De kyrne som får kukalv om høsten slippes sammen med kalven på beite om sommeren. Oksekalver som er født om høsten avvennes før beiteslipp og mora sendes til fjells. Kristian synes det er greit at kukalven går med mora i fjellet om sommeren selv om de både er gamle og store nok til å avvennes. Kalvene lærer på denne måten hvilke områder de skal gå i, samtidig som de ikke blir vill kviger når de er i fjellet neste sommer. Han synes de vokser svært bra i fjellet første sommeren når de går sammen med mora. Ellers går store deler av vårkalverne på innmarksbeite. De tas inn til inseminering utover sommeren så det er praktisk å ha dem i nærheten av gården. I tillegg er det greit at sommerkalverne kalver innagjerds for tilsynets skyld. driftsfakta Hovde kalvinger i året på krysningskyr og renrasekyr av Charolais, Limousin og Simmental 250 okser leveres til slakt i året 170 tonn melkekvote i samdrift Austbø Charolais Besetningen er på 55 renrasede mordyr hvor det benyttes 100 % semin. Kjøttfulle, funksjonelle dyr med godt lynne. Austbø Charolais v/ Espen Johansen og Hilde Langskjær 8854 Austbø tlf / Charolais-Nytt

14 Texastur Så er det endelig klart for en presentasjon av programmet for den lenge annonserte Texasturen til Norsk Charolais! Turen er lagt opp av Erling Gresseths kanadiske venner, Candice og Helge By, som sammen med Erling vil være reiseledere under den ni dager lange turen. av Odd Grundt, NCH Alamo har en sentral plass i amerikansk westernhistorie. Vi reiser fra Gardermoen fredag 12. november og ankommer Forth Worth i Texas samme ettermiddag. Hva vi skal finne på denne dagen avhenger av ankomsttidspunkt og er ennå ikke avklart. Men på lørdag er vi i gang: Vi skal besøke Historic Stockyards som er et gammelt anlegg for omsetning av storfé med verdens første innendørs rodeobane og får blant annet se driving av longhornkveg gjennom gata. Så følger gourmet western-lunch i historiske lokaler. Etter lunch er det fritt fram for shopping, barbesøk, museumsbesøk osv. etter ønske, før vi samles til felles middag i den 15 mål store westernbaren Billy Bob s. Her er det 40 bardisker, mekanisk rodeo, videospill, biljard og country-musikk alt vi orker. Søndagen begynner vi med en litt sen, varm frokost, før vi fortsetter vandringen forbi historiske severdigheter eller runder av shoppingen. Det blir mulig å kjøre den historiske jernbanen Vintage Grapevine Railroad med damplokomotiv, byen har også et populært kunstmuseum. Forth Worth er en by proppfull av severdigheter, så det vil ikke være noe problem å fylle tiden. Middagen inntar vi på et førsteklasses steakhouse før vi tilbringer resten av kvelden på Billy Bob s. Mandag gir vi oss veiene i vold. Første stopp er en charolaisbesetning. Hvilken besetning det blir er ennå ikke avklart. Candice og Helge By skal besøke området nå i mai, og vil gjøre seg kjent med besetningene slik at vi skal kunne få besøke virkelige «krembesetninger». Deretter kommer vi til småbyen Bandera, som blant annet har et populært gjestegårdsenter som er bygget på en tømmerghoggerleir fra Her er også et kunstmuseum som viser det historiske Amerika, vi vil drive i gatene en stund for å oppleve en gammel western småby, før vi kjører til en hesteranch i nærheten hvor vi skal tilbringe de neste to nettene. Tirsdag byr på muligheter for ridetur, opptil to stykker per dag, så sant du ikke veier over 118 kg (du har fem måneder å slanke deg på, Erling!), turene går i det nydelige åslandskapet rundt gården. Det er muligheter for fiske, turer, bading i utendørs svømmebasseng og kveldsunderholdning. Hvis noen ønsker rideinstruksjon, kan det ordnes også (koster ekstra). Onsdag blir det en del busskjøring, vi for later Bandera og kjører til Kings Ranch ved Kingsville. Her er det store forhold, selv for en trønder, med 3200 km med gjerder, storfé, eget gårdsmuseum, butikker, utstilling av saler, vogner og biler. Her blir det lunch og omvisning, før vi kjører videre til Corpus Cristi, en havneby ved Mexicogulfen, hvor vi skal tilbringe natten. Torsdag besøker vi en ny charolaisbesetning (det er heller ikke bestemt ennå hvilken dette blir), før vi ender i Laredo, en by ved grensen mot Mexico. Her vil vi se Rio Grande fra den amerikanske siden, hvor det er mange meksikansk-inspirerte butikker og opplevelser tilgjengelig. Her kan vi få kjøpt førsteklasses meksikansk kunsthåndverk, uten å måtte krysse grensen. Fredag drar vi videre til San Antonio. Her begynner vi med elvebåtcruise, som er den beste måten å få oversikt over strandpromenaden på. Fra båten velger vi ut hvor vi har lyst til å gå etterpå, restaurantene ligger i vannkanten og kan by på stemningsfulle kvelder med levende musikk. San Antonio er en by proppfull av severdigheter, katedral, seaworld, gallerier og håndverksbutikker, for å nevne noe. Middagen spiser vi på Azuka, en ganske spesiell restaurant med Latin- Amerikansk mat, vin og levende musikk. Lørdag skal vi oppleve Alamo, et av de mest kjente historiske minnesmerkene i Amerika, proppfullt av gjenstander og ikoner fra westernhistorien. Deretter tilbringer vi igjen kvelden i San Antonio, i et forsøk på å få med oss litt av alt det vi ikke rakk dagen før. Søndag går flyet tilbake til Gardermoen, det vil si for dem som ikke har tenkt å bli med til Canadian Western Agribition. Det lander mandag morgen (22. november). Hvis noen ønsker å bli med Erling videre til Canada, vil programmet bestå i å se store charolaisbesetninger ute på prærien på mandag og tirsdag. Onsdagen brukes på utstillingen, 2000 dyr av 13 raser fordelt over 50 mål under tak. Torsdag er det charolaisauksjon og rodeo-finale. Fredag er det nasjonalt Charolais-show, og lørdag går flyet til Gardermoen med landing på søndag. Forth Worth er en gammel kvegby som byr på mange severdigheter. Strandpromenaden i San Antonio skal vi oppleve både fra elven og senere til fots. Hva koster så alt dette? Tur 1 (9 dager i Texas) Kr ,-* per person i dobbeltrom Kr ,-* per person i enkeltrom. Tur 2 (6 dager i Cananda) Pris på tur 2 blir sendt ut sammen med påmeldingsskjema. Dette inkluderer: Flyreise, buss, alle måltider og overnatting. Inngangspenger og billetter til alle fellesaktiviteter som er nevnt her. Aktiviteter som er foreslått som muligheter for interesserte er ikke inkludert. Alkoholholdig drikke er heller ikke inkludert. For videre planlegging av turen, ber vi alle som er interesserte i å være med om å sende e-post til Odd Grundt, online.no eller på telefon , innen 15. juni Dere vil da motta påmel dingsskjema for bindende påmelding. * Prisene regnet ut med kurs USD kr 6,50 14 Charolais-Nytt

15 UTeNriKs av Ole Bjørner Flittie, NCH USA Verdenskongressen Oklahoma/ Texas mai. Etter stor suksess i World Charolais Congress i Canada, er American International Association Charolais planlagt å være vert i 2010 kongressen. Programmet ser som vanlig spennende ut med stopp i Oklahoma, Texas og en pre-konferanseturné som starter seks dager før kongressen i Montana. Denne hendelsen er alltid en stor hit med mange deltakere og er en utmerket måte å møte engasjere Charolais-oppdrettere fra hele verden. Canada 50-årsjubileum for den Canadiske Charolaisforeningen markerer 50-årsjubileet for den kanadiske Charolaisforeningen. Den 15., 16. og 17. juni feires denne avgjørende anledningen med «Charolais Homecoming og 50-årsjubileum». Arrangementet vil bli avholdt i Moose Jaw, Saskatchewan, en liten by med en rik historie i seg selv. Denne hendelsen vil vare i tre hele dager med minner, møter, nettverk, og mye moro. Arrangementskomiteen har som mål å samle pioneerene, de unge, og tidligere og nåværende medlemmer fra hele landet for å feire denne historiske begivenheten, en gang i livet hendelse. New Zealand Eksport til Thailand. Selv om oksen fikk navnet Kaitoke Korporal som kalv, var det aldri i vårt sinn at denne oksen skulle ende opp på en militær gård i Thailand, sier sjefen i Charolais Bull i New Zealand. I en spesiallaget boks, forlot Korporal New Zealand den 13. september med et stopp i Singapore før han kom til Thailand. Thai agenter plukket ut to okser i mai, men to dager senere ble avreisen avlyst, fordi kassene de skulle reise i bare var en meter høye. To måneder senere kom de tilbake for å kjøpe etter å ha laget en større kasse, men dessverre hadde de to oksene de hadde plukket ut tidligere i imellomtiden blitt solgt til en annen kunde. Men de hadde satt Korporal som reserve ved første besøk og var bestemt på å kjøpe ham når de kom tilbake. De tilbakemeldinger vi har hittil, sier at Korporal trives godt i sitt nye land og miljø. Sverige Nye seminokser i Sverige. Viking Genetics kjøpte to svenske charolaisokser inn til semin. De to ble: VB Eastwood som er en kombinasjon av Viril x Saturnus fra Sandby Charolais, mens VB Dennis er etter Hercules x Truls av Høganes fra Fogdegården Charolais. Årets auksjon av charolaisokser på Gismestad ga noe lavere priser enn tidligere år, men årets dyreste okse gikk til samme pris som rekorden på Staur. Emil av Lommagården, gikk nemlig for hele kroner. Emil er en sønn av Best av Backagården, med FVC Bacardi som morfar. Frankrike Nye franske okser. Det er kommet nye tall fra Frankrike. Flere nye okser har fått meget sterke indekser, samt at okser som Populair, Pinay og Sisteron klarer seg fortsatt svært bra. Presenterer her de nye oksene: Tamilly TAMILLY er en sønn av MAGENTA x Ficus og er den store nykommeren med en interessant profil for ytelse, type og mors kvaliteter. TRIFON er en nylig evaluert okse, med outcross-egenskaper fra sin far Nectargerc, en sønn av oksen Invincible som kan finnes igjen i stamtavlene til mange dyr og som er veldig god på vekst, muskler og melk. TRIFON forsterker ytelse, ramme og mors kvaliteter. Hans tidlige tall tyder på at han skulle brukes på de mer utviklede type kyr. TRIFON er etter en Genk-datter. Den andre nye oksene som viser høyt nivå er: TERNOIS (Jumper x DICTA- Ternois TEUR) gir ekstra verdi til alle stadier: på avvenning og på kjøttproduksjon og med hensyn til maternell kvaliteter. TANZANIEN (Lakanal x Ibiscus) er også en stor utøver med svært melkeaktig døtre, Tanzanien noe som plasserer ham blant de oksene som bringer store forbedringer på denne egenskapen. URFE(Oural x Hastings) er den nye toppoksen for kviger. Med sin noe uvanlige stamtavle bør Urfe han være en okse spesielt for bruk på kviger. I tillegg til kalver som er lettfødt, gir han døtre med volum, vekst, vekt og mye melk. 15 Charolais-Nytt

16 registrering av marmorering Testomgangen vi nettopp er ferdig med kom med historiske registreringer fra Staur. Dette er første gang vi har registrert mengden intramuskulært fett (marmorering) på oksene på stasjonen. Marmorering er en kjøttkvalitetsegenskap med stor betydning for spisevaliteten. Vegard Urset, avlssjef, tyr Intramuskulært fett (marmorering) er en velkjent spisekvalitetsegenskap som har betydning både for mørhet, saftighet og smak på kjøttet. Mørhet Gjentatte erfaringer med seigt biffkjøtt bidrar til å redusere storfekjøttets konkurranseevne sett opp mot andre kjøttslag. Mørhet er en av de viktigste egenskapene ved kjøttet for om forbrukeren skal gjøre gjenkjøp. Det er mange faktorer som påvirker mørheten i kjøttet. Dette kan være hvordan dyret er fôret og stelt, håndtering før slakting (stress), mørningsprosessen etter slakting, opptining ved eventuell frysing og hvordan kjøttet blir stekt. Men selv ved helt lik behandling i alle ledd viser det seg å være en veldig stor variasjon. En stor del av denne variasjonen er genetisk betinget. Det er mulig å registrere mørhet på et slakt men per i dag er metodikken for dyr og tidkrevende til at det kan gjennomføres rutinemessig registrering på slakteriet. Det er imidlertid et håp om at billigere og mer effektiv måte å registrere dette på skal være på plass i løpet av få år. Forskningsrådsprosjektet «Mer og bedre biff» som TYR er med på jobber med nettopp dette. Vanskelig egenskap i avlsarbeidet Å registrere mørhet på slaktelinja er for så vidt interessant og kan være av interesse for avlsarbeidet da opplysninger kan bli rapportert tilbake til avlsarbeidet på lik linje med Hans Sandaker fra Nortura scanner en av årets angusokser på Staur. I bakgrunnen holder Kjell Joar Dybdal på å klippe oksen. slaktevekt, slakteklasse og fettgruppe. Imidlertid er ikke dette effektivt avlsarbeid da dyret allerede er slaktet og dermed ikke aktuelt som avlsdyr (med mindre det var en seminokse med sæddoser på lager). Å kunne registrere et dyrs egenskaper for mørhet mens det ennå er i live gir muligheter for å sette på de beste dyrene for egenskapen og å luke ut verstingene slik at de ikke får spredt sine gener videre. Som et resultat av forskningrådsprosjektet «Betydningen av arvelige årsaker til variasjon i mørhet» er vi nå i stand til registrere mørhet indirekte gjennom ultralydmåling. Dette gjør vi ved å finne mengden intramuskulært fett (marmorering) i oksenes ryggmuskel. Siden det er en høy genetisk sammenheng mellom marmorering og mørhet og siden mengde intramuskulært fett er svært arvelig har vi fra og med i år valgt å registrere egenskapen på oksene på Staur. Siden dette er første året med registreringene er ikke egenskapen med i rangeringen av dyr, men vil kunne være aktuell for de raser som har med egenskapen i avlsmålet. Hva viser resultatene? Alle de 22 Charolaisoksene som fullførte testen på Staur ble ultralydscannet når de hadde passert ett års alder. Som tidligere år ble det registrert ryggmuskeldybde og tykkelse på fettrand, samt opplyst dersom oksen har dobbel fettrand. Mengde intramuskulært fett måles i prosent. De 22 oksene av Charolais hadde i gjennomsnitt 1,3 % intramuskulært fett i ryggmuskelen. Høyeste mengde ble målt til 3,1 prosent mens laveste mengde ble målt til 0,3 prosent (med andre ord en ganske tørr biff). Standardavviket var på 0,8. Av fire okser som skiller seg ut i nedre del av lista, med henholdsvis 0,3 %, 0,3 %, 0,4 % og 0,5 %, er to sønner etter den svenske oksen Best. Denne oksen hadde fire sønner i test i år og tre av disse ender opp med svært lave tall (0,3, 0,4 og 0,8 %). Samtidig er det interessant å se at den fjerde sønnen etter Best har 2,6 prosent intramuskulært fett og dermed Charolaisårgangens nest høyeste tall. Dette er reserveoksen Edmonton av Flittie. Oksen med høyest score på marmorering var AHB Emil med 3,1 % fotograf: irene fosså, norsvin 16 Charolais-Nytt

17 Når oksens ryggmuskel er scannet, kommer et bilde med tverrsnitt av muskelen opp på skjermen på ultralydapparatet. Ut fra dette kan mengden intramuskulært fett beregnes. fotograf: irene fosså, norsvin intramuskulært fett. Bare en av de fem oksene som ble tatt ut til semin har bedre tall enn gjennomsnittet. Vektleggingen av tilvekst med førti prosent i rangtallet kan være en medvirkende årsak til dette. Vi vet nemlig at det er en genetisk negativ sammenheng mellom tilvekst og mørhet. Ensidig avl for tilvekst gir dyr med større andel lyse muskelfibre og dermed tørrere kjøtt. Sammenlignet med testoksene av de andre rasene ser vi at Charolais og Limousin har lavest gjennomsnitt for mengde intramuskulært fett (1,3 %), men vi ser også at Charolais er blant rasene med størst variasjon (standardavvik på 0,8). Det vil si at det er store muligheter for å få til en avlsmessig framgang dersom en velger å vektlegge egenskapen i avlsarbeidet. Krav til å inkludere en egenskap i avlsarbeidet For at vi skal ta inn en egenskap inn i avls arbeidet er det flere krav en egenskap må oppfylle. Økonomisk interesse Marmorering/mørhet er ikke et moment i dagens slakteoppgjør, men er viktig for produsentøkonomien likevel. Mindre variasjoner i kjøttet når det gjelder seigt/ mørt kjøtt øker gjenkjøpslysten og kjøtt med bedre mørhet øker betalingsvilligheten. Dette gir muligheter for å produsere mer kjøtt og å ta ut en høyere kilospris. Arvelig Arvegraden for mengde intramuskulært fett er svært høy; 0,70. Til sammenligning ble det i samme undersøkelse funnet en arvegrad på 0,31 for tilvekst. Mengde intramuskulært fett er med andre ord mye mer arvelig. Variasjon mellom dyr Det er vanskelig å avle på en egenskap når det er liten variasjon mellom dyrene. Hvis alle dyrene er helt like for en egenskap spiller det ikke noen rolle hvilke dyr en setter på videre. Det blir litt som å avle for kollet Highland Cattle. Når det finnes bare horna dyr av rasen blir det vanskelig å få fram kolla dyr. Charolais er blant rasene med størst variasjon i gruppen vi har målt når det gjelder marmorering. Den er med andre ord av rasene med størst muligheter for avlsmessig framgang for egenskapen (dersom resul tatene er representative for hele populasjonen). Mulig å registrere Mørhet er vanskelig å registrere direkte på levende dyr. Men siden det er en høy sammenheng mellom marmorering og mørhet (sammenheng på 0,70), og siden marmorering kan registreres på levende dyr ved hjelp av ultralyd er dette en egenskap vi kan registrere indirekte. Marmorering/mørhet oppfyller alle kravene som skal til for at en egenskap kan tas inn i avlsarbeidet. Selv om det ikke betales for egenskapen per i dag er det som tidligere nevnt viktig for produsentøkonomien likevel. Videre er det mye som tyder på at det ikke er mange år til det finnes effektiv metodikk for å registrere egenskapen på slaktelinja og dermed ta inn egenskapen som en del av slakteoppgjøret. Da er det viktig at vi i mellomtiden har avlet for egenskapen og kan være i stand til å tilby et best mulig avlsmateriale den dagen man får betalt for egenskapen. For mer informasjon, se TYR-magasinet nr side 12 og Charolais-Nytt

18 storfekjøttkontrollens årsoppgjør 2009: «Best i klassen, men fortsatt stort forbedringspotensial» Norsk Charolais har en avlsplan, hvor man har satt seg klare mål fram mot I denne artikkelen ser vi på en del nøkkeltall fra Storfekjøttkontrollens årsmelding for 2009 i forhold til avlsplanen. Storfekjøttkontrollen er et viktig hjelpemiddel for å se hvordan utviklingen har vært for de ulike egenskapene. av Grethe ringdal, animalia og Per Øivin sola, NCH Trenden fortsetter antall mordyr øker Det mest gledelig ved årsoppgjøret for Charolais er den positive økningen i antall mordyr. Totalt er det nå mordyr i Storfekjøttkontrollen, og av disse er Charolais. Det er en økning i antall mordyr på hele 21 % siden Det er Nord-Trøndelag fylke med 679 mordyr som har flest mordyr av Charolais i Storfekjøttkontrollen. Charolais topper statistikken på slaktetilvekst Charolais ligger på topp når det gjelder slaktetilveksten for kategori «Ung okse» i 2009 med 636 gram per dag. Landsmiddelet for «Ung okse» i Storfekjøttkontrollen ligger på 534 gram per dag. Statistikken viser imidlertid at resultatene varierer mye mellom de beste og de dårligste dyrene. Den beste tredjedelen har en slaktetilvekst på hele 767 gram per dag, mot den dårligste som er på 501 gram per dag. Alder ved slakt for «Ung okse» har vært stabil på 17,2 måneder de siste tre årene for Charolais. Landsmiddel for 2009 viser 18,1 måned, og Norsk Charolais har et mål om å nå 17,0 måneder i Dette viser at mange fortsatt har en del å hente på å fôre sterkere og få dyrene raskere slaktemodne. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo for «Ung okse» var i samme periode 349 kg, noe som er kun ett kilo fra avlsmålet om 350 kilo i Flere kalvene har blitt veid ved avvenning Antall dyr som er veid ved avvenning og ved ett års alder har økt, men fortsatt er det alt for mange som ikke veier dyrene sine. I 2009 ble 72 % av Charolaiskalvene registrert med fødselsvekt i Storfekjøttkontrollen, mens andelen i 2008 var 74 %. I 2009 hadde 36 % av kalvene en registrert avvenningsvekt (200-dagers vekt), en økning fra 28 % i For årsvekten (365-dagers vekt) var økningen på 4 prosentpoeng fra 17 % i 2008 til 21 % i Selv om Charolaisfolket er de flinkeste til å veie, burde tallene vært mye høyre også for denne rasen. langt til målet om 3 % dødfødte kalver Den gjennomsnittlige Charolaiskua kalver første gang når hun er 27,3 måneder gammel og i snitt er det 12,9 måneder mellom hver kalving. For Charolais er det i 2009 registrert 4,5 % dødfødte kalver av totalt fødte kalver, mot 5 % i På landsplan har andelen dødfødte kalver økt fra 3,7 til 3,9 %. Det er fortsatt et stykke til for å nå avlsmålet på 3 %, men tallene viser at man er på rett vei. Tallet for «Store kalvingsvansker» har gått ned fra 5,1 % i 2008 til 4,1 % i «Noen kalvingsvansker» har hatt en økning fra 5,1 % i 2008 til 5,7 % i Fokus på kalvedødelighet og vektregistreringer Norsk Charolais bør fortsette å jobbe for å få ned andelen dødfødte og kreperte kalver. En levende kalv er selve grunnlaget for hele produksjonen og bør derfor vektlegges enda mer i avlsarbeidet. Fokus bør også rettes mot driftsforhold ute i besetningene; fôring før kalving, samt stell og miljø for mor og kalv etter kalving. Veiing av dyr er et av de viktigste tiltak man kan gjøre, både i egen besetning og for fellesskapet. Registrering av vekter har stor betydning for å øke sikkerheten på avlsverdiene. Dette er noe Norsk Charolais bør ta tak i og vise medlemmene sine hvilken nytteverdi vektregistreringen har. Både i egen besetning og for avlsfremgang for rasen som helhet. Medlemmer av kontrollen anbefales å bruke kontrollen aktivt og ta en titt på egne tall på årsoppgjøret og andre rapporter i Storfekjøttkontrollen. Hvis tallene er høye for enkelte egenskaper over flere år, bør det vurderes en gjennomgang av besetningen. Ta kontakt med rådgivningsapparatet for dette. 18 Charolais-Nytt

19 Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Dillerud Charolais v / Knut Otto Espeseth Fjellskarveien SANDE Tlf e-post: 19 Charolais-Nytt

20 Kyr med kalv på frodig, gjødslet vårbeite er spesielt utsatt for graskrampe. Graskrampe Det er kanskje bra at veterinærer ikke har tillatelse til å kjøre med sirener og blålys, siden vi stort sett ville komme til å misbruke dem! Faktisk er det svært få telefoner som får meg til å sette fra meg en kopp med nylaget kaffe og løpe til bilen. Men graskrampe (hypomagnesaemia) er en slik telefon. av adam Martin, NVH Sykdommen er så akutt at minutter kan være avgjørende. Det er selvfølgelig slik med sykdommer hvor det står om liv eller død at forebyggende arbeid er bedre enn behandling. For å lykkes med å forebygge kan det være nyttig å vite litt om sykdommen og hvordan den oppstår. Til tross for at mange sier det motsatte, kyr og andre pattedyr har mye magnesium i kroppen. Problemet er at det meste er bundet i skjelettet, det gjør det utilgjengelig for kroppen. Det betyr i praksis det magnesiumnivået i blodet er direkte avhengig av fôret og hvor mye som daglig skilles ut gjennom melk, urin og avføring. Derfor vil alt som medfører redu sert inntak eller økt utskillelse av magnesium føre til økt risiko for gras krampe. Vanligvis forekommer graskrampe på to tider av året. Den verste tiden er våren, men det er også en viss risiko om høsten. Gras som vokser fort inneholder relativt lite magnesium, fordi det ikke er i stand til å ta opp magnesium fra jordsmonnet like fort som det vokser. Gjødslede beiter medfører derfor større risiko enn ugjødslede. Været veksler fort både vår og høst, og kalde perioder og perioder med mye regn nedsetter fôropptaket (og derved magnesiumopptaket) til kyrne, rett og slett fordi de er tilbøyelige til å ligge mer i dårlig vær. Det er interessant å merke seg at for en ku trengs det tilstrekkelig energi for å kunne ta til seg magnesium fra fôret. Å ha kyr gående lenge på dårlig høstbeite kan derfor medføre risiko. For kyr som melker er det melka som medfører det største tapet av magnesium. adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver - sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produk sjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produk sjon. For kyr som kalver om våren og høsten, betyr det at det skal melke mest når risikoen for graskrampe er størst. Studier som er gjennomført i Skottland og Nord-Irland viser at mellom 30 og 50 % av alle ammekyr har for lave nivåer av magnesium i blodet. Så vidt jeg vet er det ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser i Norge i den senere tid. Men det er ingen grunn til å tro at situasjonen he er noe bedre! Det er betyr at hver andre eller tredje amme ku er på randen av katastrofe denne våren. Graskrampe er ofte et besetningsproblem, slik at hvis du har ett tilfelle, bør du starte forebyggende behandling av risikodyr umiddelbart. Heldigvis er det mange måter å forebygge graskrampe på, men de har alle sine fordeler og ulemper, og mange metoder virker slett ikke så bra! Slikkestener med høy magnesiumkonsentrasjon er den vanlige, forebyggende metoden i ammekubesetninger. Men det er bevis for at denne metoden ikke er særlig effektiv. Noen kyr elsker slikkestener, andre rører dem aldri. Mange tror at kyrne selv vet når de trenger ekstra magnesium, og vil skikke mer når de trenger det. Jeg beklager å måtte si at dette dessverre ikke er riktig! Noen tilsetter magnesiumklorid i drikkevannet tilsvarende 40 g / ku / dag. Dette betinger at kyrne drikker fra vanningstrauet. Dessuten vil kyrne drikke mindre i regnvær, når risikoen er størst. Det finnes forskjellige magnesiumholdige pulver man kan spre på jordene, dette kan virke bra når kyrne stripebeiter. Mange ammekubønder fester sin lit til mineralnæring med høy magnesiumkonsentrasjon, men det kan være vanskelig å få tak i og det kan være vanskelig å være sikker på at alle kyr får riktig mengde. Et annet alternativ er å bruke mineralbolus (bolus er en kule eller stor tablett som dyret tvinges til å svelge). Imidlertid inneholder slike vanligvis ikke nok magnesium til å gjøre særlig forskjell. Ett produkt som er mye brukt verden over er «Rumbul Magnesium Bullets» (fra Agrimin Limited), de inneholder 40 g magnesium og varer en måned i vomma. Man gir vanligvis to boli til hver ku. Dette er en svært pålitelig metode, men også svært arbeidskrevende, og det er heller ikke lett å tak i dette produktet i Norge. Når dyret først er dødt, er det ikke alltid lett å fastslå magnesiumnivået i blodet, og de dør svært fort! Når du ser om dyra dine om våren og finner et dødt dyr uten synlig årsak, er det på høy tid å gi magnesiumtilskudd. På en gård jeg kom bort i mistet de åtte kyr på under to uker, før de fant ut at problemet var så alvorlig at de burde foreta seg noe. Ikke la det skje med deg, alle ammekubønder i Norge bør ha forebygging av graskrampe som en fast og viktig del av driftsopplegget. 20 Charolais-Nytt

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009

Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009 Tema: Endringer i avlsverdiberegningene FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009 Tema: Årsoppgjør SFK FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 TEMA: Hunndyrene i fokus Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser Oksekatalogen for kjøttfe 2015 Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser Bestillingsrutiner Priser BIFF NATUR & BIFF AXX Anbefalte seminokser til krysningsbesetninger i selvrekrutterenede storfekjøttproduksjon

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015

Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015 Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015 Bli med til Berlin, byen som er selve symbolet på det gjenforente Europa, byen der øst møter vest, byen der historien lever!

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer