Barnehager: Struktur og ressursbruk

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft

2 Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 40/2002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 50,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2001 for barnehagene i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I det videre arbeid i prosjektet skal vi på tilsvarende måte analysere nøkkeltall for 2002 og 2003 når disse foreligger. Neste rapportering vil bli basert på grunnlagstall for 2001 og Takk til deltakerne i arbeidsgruppen som har bestått av representanter fra barnehagetjenesten i kommunene. Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Denne rapporten er ført i pennen av Kenneth Andresen, Agderforskning etter innspill fra Liv Bente Hannevik Friestad og Nina Jentoft, begge fra Agderforskning, og representantene i arbeidsgruppen fra ASSS-kommunene. 3

4 Innhold 1 Innledning Produksjonsmodell for barnehager Datagrunnlag Kostra funksjonsinndeling Organisering av barnehagedriften Analyse Bakgrunnsvariabler Prioritering Dekningsgrader Barnehagestruktur Produktivitet Andre indikatorer Private versus kommunale barnehager Oppsummering av hver kommune Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Vedlegg Bestilling av tilleggsdata Korreksjon av tallene til Tromsø kommune Levekårsindeks

5 Tabeller Tabell 1: Innbyggertall Tabell 2: Prosentvis fordeling Tabell 3: Utvalgte levekårsdata, Tabell 4: Andel yrkesaktive kvinner år og år, Tabell 5: Bosettingsstruktur Tabell 6: Prioritering Tabell 7: Betalingssatser i kommunale barnehager, Tabell 8: Høyeste og lavest betalingssats for full plass Tabell 9: Andel brukere i forhold til innbyggere i barnehagealder, Tabell 10: Barnehagebarn i kommunale og private barnehager Tabell 11: Antall barn og utgifter til barneparker Tabell 12: Andel barn med oppholdstid over 33 t/uke Tabell 13: Barn som krever ekstra ressurser Tabell 14: Årsverk i forhold til antall brukere og oppholdstimer Tabell 15: Utgifter i forhold til antall brukere og oppholdstimer Tabell 16: Andel barn med plass i åpen barnehage, prosent av alle barn med plass Tabell 17: Potensiale for reduksjon bruttoutgifter til funksjon 201 dersom lik bruttoutgift per korrigert oppholdstime som den kommunen med lavest utgift per korrigert oppholdstime Tabell 18: Utgifter til og bruk av lokaler og skyss i forhold til antall brukere Tabell 19: Levekårsindeks og delindekser, Figur Figur 1: Barn med plass i barnehager, etter type barnehage, prosentvis fordelt Figur 2: Andel årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Figur 3: Prosentvis fordeling av bruttoutgifter på funksjoner Figur 4: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private og kommunale barnehager Figur 5: Korrigerte oppholdstimer per private og kommunale barnehage

6 1 Innledning Dette er rapportering av analyser basert på KOSTRA data for barnehager i kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes og Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Arbeidet er utført på oppdrag fra ASSS kommunene 2 Produksjonsmodell for barnehager Drift av barnehager er regulert i lov av 5. mai 1995 nr.19 om barnehager (barnehageloven) som trådte i kraft , og forskrifter. Departementet har hatt ute på høring et forslag om å lovfeste en plikt for kommunene til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Bakgrunnen for forslaget er Stortingets behandling av St. meld. nr. 27 ( ) Barnehage til beste for barn og foreldre, jfr. Innst. S. nr. 207 ( ). Forslaget er ment å være et virkemiddel for å nå Stortingets og Regjeringens mål om at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass. Resultatet av dette er en utvikling i retning av at alle som ønsker det skal få plass i barnehage og at tilbudet skal være tilpasset den enkeltes behov i forhold til oppholdstid. Dersom disse nye linjene blir innført vil det føre til nye krav både til kapasitet, fleksibilitet og kommunikasjon med markedet, det vil si foreldre, for å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Nedenfor vil vi drøfte ulike sider ved tilbudet, det vil si produksjonen eller driften av barnehagetjenester. Resultatene som forventes oppnådd i driften av barnehager er lite kvantifiserbare og det er sannsynlig at det vil være gjenstand for ulik vurdering avhengig av hvem som vurderer resultatet. Barnet og hans eller hennes foresatte kan ha en vurdering av resultatet, pedagogene vil som eksperter vurdere resultatet ut fra sitt faglige ståsted og man kan tenke seg at politikere vil vurdere resultatene ut fra sin rolle i samfunnet. Barnehager kan analyseres som en produksjonsprosess hvor man ved hjelp av et utvalg innsatsfaktorer som arbeidskraft, leker, lekeapparater og bygninger fremstiller en type tjenester som tilbys til sterkt subsidierte priser til kommunens barn for at det ønskede resultat for barna skal oppnås. Den "produksjon" som skjer i barnehager kan illustreres slik vi har gjort det i "produksjonsmodellen" under. Slik modellen er tegnet illustrerer den noen poeng som er viktige i en styringssammenheng. For det første definerer vi barnehagen som en tjenesteprodusent. De sentrale tjenestene i barnehager er opphold og pedagogisk veiledning, som gjerne måles i oppholdstimer. Det vil si timer hvor det er et møte mellom barn og ansatte. Tjenesten kan ha varierende omfang og kvalitet både innenfor en barnehage, innenfor en kommune og mellom kommuner. Hva som blir resultatet for barnet av barnehagetjenestene vil være avhengig av tjenestenes omfanget og kvalitet, men også av barnets egne forutsetninger ( egeninnsats ) samt påvirkning fra hjem og omgivelser ellers. 6

7 Hjem Omgivelser Ressurser Barnehage Produktivitet Skolens Skolens tjenester Barnehagens tjenester tjenester Barnas egeninnsats Resultat - Brukervurdert - Ekspertvurdert - Politikervurdert Effektivitet I kommunaløkonomisk styringssammenheng er utfordringen å få et best mulig resultat for det budsjett man har til rådighet. Det innebærer for det første at det må være en sammenheng mellom det resultatet man ønsker å oppnå og de tjenester som tilbys til barna. Dernest innebærer det at tjenestene må være fremstilt til en lavest mulig kostnad. At tjenestene fremstilles til en lavest mulig kostnad kalles produktivitet. At man får best mulig resultat for den ressursinnsats, budsjett, man anvender kalles for effektivitet. Internt på en barnehage er altså den styringsmessige utfordringen knyttet til å tilby oppfølgings- og veiledningstjenester med en kvalitet og et omfang som gir best mulig resultat innenfor det budsjett man har til rådighet. Det vil si at tjenestene tilbys (produseres) til så lave kostnader som mulig. En av forutsetningene for at man skal kunne oppnå maksimalt resultat for det budsjett man har er maksimal produktivitet. Ulike forhold kan medføre at det innenfor barnehager kan oppstå det man kan kalle produktivitetsbrist. Slike forhold kan for eksempel oppstå som følge av manglende (markeds-)press fra omgivelsene eller som en følge av informasjonsasymmetri mellom budsjettildeler og tjenesteprodusenten I barnehagene har man tradisjon for å måle særlig en type innsatsfaktorer, nemlig innsats av arbeidskrafttimer. Alle barnehager rapporterer årlig årsverk innenfor ulike stillingskategorier og fordelt på såkalt basisbemanning og annen bemanning. I hvilken grad de ansatte er til stede i barnehageavdelingene eller bruker av sin tid til møter og liknende, blir ikke registrert. Det blir heller ikke registrert hvor mange timer barna faktisk er i barnehagen i løpet av ett år. Det er kun et omtrentlig mål for den tid de kan være i barnehagen som registreres. Man har derfor ikke et mål for den faktiske produksjon av barnehagetjenester. Det er også vanskeligheter knyttet til å måle resultatet av barnehagenes virksomhet. Det skyldes både at det er vanskelig å operasjonalisere barnehagenes målsetning og at barnas utvikling ikke kun er avhengig av barnehagens virksomhet men også avhengig av en rekke andre faktorer. Å kvantifisere resultatet av barnehagenes virksomhet er som vi skjønner vanskelig. I mangel av noe bedre har man både i ASSS-prosjektet og i KOSTRA brukt antall barn i barnehager og henholdsvis standardiserte plasser og oppholdstimer som indikator for barnehagenes resultat, 7

8 uten at man har noen mulighet til å kontrollere om det er forskjeller mellom kommunene med hensyn til barnas behov og med hensyn til hva de har fått med seg av kunnskaper og holdninger gjennom oppholdet i barnehagene. I tillegg fokuserer man ressursinnsatsen, for eksempel årsverk per barn og oppholdstime, og ikke barnehagenes faktiske tjenesteproduksjonen, for eksempel timer i et år som den barnehageansatte og barna faktisk er til stede. 3 Datagrunnlag Data er hentet fra KOSTRA tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse data blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. Analysene er basert på KOSTRA data publisert av SSB per Kostra funksjonsinndeling I KOSTRA er barnehagetilbudet regnskapsmessig inndelt i tre funksjoner som vist nedenfor. Denne funksjonsinndelingen er således også lagt til grunn i utarbeidelsen av nøkkeltallene i faktaarkene. Grunnen til at det heter førskole og ikke barnehage er at barn i førskolealder er målgruppen. Det er heller ikke bare barnehager som omfattes av funksjonene, men også for eksempel barneparker, PP tjenesten for barnehager og tilrettelagte tiltak i forhold til funksjonshemmede. Funksjon 201, Førskole: Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.), barneparker. Inventar og utstyr. Funksjonen omfatter ikke tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper (jf. funksjon 211). Funksjon 211, Styrket tilbud til førskolebarn: Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Funksjon 221, Førskolelokaler og skyss: Investeringer, drift og vedlikehold av barnehagelokaler, bl.a. energi, rengjøring og vaktmestertjenester. Nyanskaffelser, nybygg. Utvendige arealer/lekeplasser m.m. Kapitalkostnader. Inventar og utstyr føres under funksjon 201. Skyss av barnehagebarn (eksklusiv skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn). Å sammenlikne kostnader og inntekter knyttet til barnehagetjenestene er ikke mulig med mindre man omformer tilbudets sammensetning til mer sammenlignbare størrelser. I ASSS prosjektet har vi brukt begrepet «standardiserte plasser» som er beregnet på følgende måte: 8

9 Standardiserte plasser beregnes ved at antall barn i de kategorier av oppholdstider som brukes i årsmeldingsskjemaet, multipliseres med en ukentlig oppholdstid for de samme kategorier. Oppholdstiden er oppgitt av kommunen. Dette er altså et anslag som kommunene gjør i forhold til reell oppholdstid i de ulike oppholdstidsintervallene. Barn i aldersgruppen 0-2 år er multiplisert med 2. Ved å legge sammen antall barn multiplisert med oppholdstid, for alle kategorier, fås samlet antall timer oppholdstid for alle barn i barnehage. Oppholdstiden for barnehagebarna divideres deretter med 45. «Standardiserte plasser» er således uttrykk for antall «plasspoeng» dersom alle barn hadde hatt en oppholdstid på 45 timer i uken. I KOSTRA har de brukt følgende måte å beregne korrigert oppholdstime som tilsvarer det vi tidligere har kalt standardiserte plasser i ASSS prosjektet: Korrigerte oppholdstimer i private barnehager (korrigert for alder og oppholdstid): Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Definisjonen er hentet fra faktaark nivå 2 i KOSTRA barnehage. Vi regner med at samme definisjon brukes for korrigert oppholdstime i kommunale barnehager. Metoden er nesten lik det vi tidligere har anvendt i ASSS prosjektet. Vektene er noe ulike og vi har ikke vektet 3 åringene med 1,5 i ASSS prosjektet. Det er ingen indikator for økonomisk effektivitet i private barnehager. Sannsynligvis fordi det er vanskelig å få en god nok og sammenlignbar oversikt over regnskapene til de private barnehagene. Vi har imidlertid data over årsverk, antall private barnehager og antall barn i private barnehager. Ut fra dette er det mulig å lage indikatorer for teknisk produktivitet i de private barnehagene. Vi har i analysekapitlet laget en sammenligning av teknisk effektivitet i private og kommunale barnehager. 3.2 Organisering av barnehagedriften Som basis for analysene setter vi her opp organiseringen av barnehagedriften slik den er oppgitt fra kommunene. Organisering kan ha betydning for utfallet i enkelte indikatorer. Oppsettet er imidlertid i denne omgang mest ment som en opplysning til kommunene og er foreløpig ikke inkorporert i analysene siden det er vanskelig og ressurskrevende å si noe sikkert om organiseringen sin effekt på de enkelte nøkkeltall. Fredrikstad Per utgangen av 2001 var barnehagesektoren i Fredrikstad kommune organisert slik : En kommunedelssjef i hver av de fem kommunedelene, i direkte linje under rådmannen, har ansvar for alle virksomhetene innenfor oppvekst og omsorg. Kommunedelssjefen er direkte overordnet den enkelte barnehagestyrer. Fredrikstad kommune har 17 kommunale barnehager, og 28 ikke-kommunale barnehager. To kommunale barnehager har to avdelinger, de øvrige har tre avdelinger eller mer. Fire av de kommunale barnehagene har avdelinger / bygninger som ligger fysisk atskilt, to av dem med mer enn 1 kilometers avstand mellom avdelingene. De øvrige barnehagene 9

10 har virksomheter hvor alle avdelinger er lokalisert i samme bygning med unntak av de som har familiebarnehageavdelinger. Virksomhetslederne eller barnehagestyrerne har budsjett - og økonomiansvar ( mål og rammestyring), ansvar for renhold og vedlikehold, samt personalansvar ( annonsering, tilsettinger, intervjuer, føring av søkerlister etc). Kommunedelssjefen ansetter virksomhetsledere. Kommunedelssjefen og hans stab har ansvar for virksomhetsoppfølging, ansvar for gjennomføring av tiltak i vedtatt barnehageplan, ansvar for handlingsplanlegging for tjenesteområdene, tilsyn private ( + kommunale ) barnehager, ansvar for faste styrersamlinger for kommunale og private barnehager, opptak av barn til barnehager med kommunalt opptak ( alle kommunale og noen private barnehager med avtale), vedtak om tildeling av ressurser i fht opplæringslovens 5.7 og i fht retningslinjer for bruk av 10% av statstilskuddet øremerket funksjonshemmede barn, m.m. De fleste kommunale barnehagene har 20% stilling for merkantil hjelp. Ansvar for fakturering av egenbetaling ligger i kommunedelssjefens stab / kommunedelsadministrasjon. Bærum Bærum kommune har en seksjonssjef for barnehageseksjonen. Seksjonssjefen har 6,6 årsverk/konsulenter i sin stab. Disse jobber med tilsyn, godkjenninger, opptak m.m. Barnehagesjefen med stab ble i 2001 ført på funksjon 201 førskole. Fra og med 2002 er dette endret til funksjon 120 Administrasjon. I 2001 var det en styrer for hver fysiske barnehage/hvert hus i Bærum kommune (ca 45 stk). Barnehagene er svært ulike i størrelse fra 1 til 6 avdelinger. Barnehageseksjonen er i gang med en omorganisering. Fra vil antall barnehager bli redusert til ca 30 ved at barnehager som ligger i nærheten av hverandre vil bli slått sammen og få en styrer. I 2001 var det i hovedsak ikke merkantilt personale knyttet til barnehagene. (Unntatt 2 spesielt store barnehager.) Fra og med 2002 er det merkantilt personale knyttet til de kommunale barnehagene. De kommunale barnehagene er tilført til sammen 12 årsverk. Barnehagestyrerne har fullt budsjettansvar, personalansvar samt faglig ansvar. Drammen Barnehagene i Drammen er nylig omorganisert - fra å være 22 virksomheter med hver sin virksomhetsleder til å bli 4 virksomheter med 4 virksomhetsledere. Dette får effekt fra 2002?. 10

11 Kristiansand Per hadde Kristiansand kommunes barnehagetjenester følgende organisering: Barnehageetaten ledes av en barnehagesjef med stabsfunksjoner innen opptak, tilsyn, opplæring/veiledning, spesialpedagogiske/tilrettelagte tjenester, personal og økonomi. Barnehagesjefen er underlagt og rapporterer direkte til rådmannen. Kommunen hadde 33 kommunale barnehager, 34 private barnehager og 40 private familiebarnehager. En del av de kommunale barnehagene er slått sammen, og omfatter bl.a. 10 kommunale familiebarnehager. For øvrig har kommunen 8 private barneparker. I hovedsak er styrerfunksjonen basert på fysisk tilstedeværelse. I 2001 har en del barnehager hatt felles ledelse/styrer for flere barnehager/hus. De fleste daglige driftsoppgaver er delegert til barnehagene. Blant annet ansettelser/personalansvar, budsjettansvar, daglig oppfølging av drift/vedlikehold og løpende opptak. Barnehager med mer enn 4 avd. får 20% merkantil assistent. Administrasjonsoppgaver sentralt er i hovedsak etatens planarbeid og saksbehandling til ulike politiske og administrative utvalg, budsjettildeling, ulike rapporteringsoppgaver fra etaten, hovedopptak, tildeling av spesialpedagogisk hjelp, ekstraassistanse for funksjonshemmede og tospråklig assistanse. Barnehagesjefen har overordnet personalansvar for ca styrere/stab, og representerer etaten i politiske- og administrative utvalg. Sandnes I Sandnes kommune er barnehagesektoren organisert ved at det er en barnehagesjef, 2 barnehageledere som har ansvar for 11 kommunale barnehager hver, en styrer i hver av barnehagene. Ingen barnehager har merkantil personalet. Styrer har følgende administrative oppgaver: sende personalmeldinger som viser endring i stillinger sjekke om riktig lønn utbetales ha kontroll på antall barn i barnehagen sende inn opplysninger i forbindelse med kontantstøtte delta i intervju av eget personalet, innhente referanser og skrive innstilling til ansettelsesutvalget skrive økonomirapport levere forklaring på sykefravær 11

12 Stavanger Kommunen har112 barnehagevirksomheter : - 44 kommunale barnehager, varierende i str fra 1-9 avdelinger private med driftsavtale og samordnet opptak - 47 private med eget opptak ( i stor grad 4 avd andelsbarnehager/bedriftsbarnehager). Særtrekk; Svært lav andel familiebarnehager, i 2001 kun 2 stk. Ytterligere 2 er godkjent og nettopp startet opp høst 02. Problemer med å få nok barn. Kommunen gir gratis pedagogisk veileder. 600 barn på søkerlisten uten barnehageplass høsten 02. Private barnehager kan ha ledige plasser men foreldrebetalingen er vesentlig høyere. Foreldrebetalingen i Stavanger kommune for barnehager tilknyttet det kommunale opptaket er inntektsgradert med 10 nivåer. Organisering: 2 nivå modell. Rådmannsnivået og virksomhetsleder nivå. Adskilt fagavdeling økonomiavdeling og personalavdeling. Barnehagene sorterer faglig under direktør for oppvekst og levekår, som og er nærmeste overordnede. Direktør oppvekst og levekår har 4 fagsjefer, (fagområdene skole, barnehage, helse/omsorg, sosial/rehabilitering og medisinsk faglig avd). I praksis ivaretar fagsjef barnehage direktørens ansvar/myndighet. I direktørens stab er det per dato 5 årsverk direkte knyttet til ivaretagelse av barnehagefeltet, inkludert fagsjef. Forvaltningsoppgaver tilknyttet barn med spesielle behov ivaretas foreløpig sentralt. Regnskap/økonomi og personaloppfølging tilligger ikke stab oppvekst og levekår. Barnehagene. Alle har full styrerstilling. Ansettelse av styrer tilligger direktør for oppvekst og levekår. Bemanningsnorm 1 pedagog 2 øvrige per avdeling. Barnehager over 3 avd har 50% stilling ekstra, kan selv definere ønsket kvalifikasjoner (eks merkantil, pedagog ol). Barnehagen har budsjettansvar og kan ansette i henhold til budsjett (ikke stillingshjemler). Barnehagene styrer på nettobudsjett og har foreløpig ikke inntektene knyttet til den enkelte virksomhet. Foreløpig et relativt detaljert oppbygging av budsjettet. Det vil bli foretatt flere endringer i løpet av 2003, antatt at antall virksomheter reduseres, budsjett tildeling basert på grovere rammer, inntektene knyttet til den enkelte virksomhet. Styrer har full ansettelsesmyndighet og ivaretar barnehagen drift på alle områder (økonomisk ansvar, faglig ansvar, ansvar for brukere og for personalet). Opptaket har tidligere vært foretatt sentralt, gjennomføres i virksomhetene våren 03. Virksomhetene måles via basis (balanced scorecard basert) på områdene økonomi, brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet og produksjon. 12

13 Bergen Bergen kommune er organisert i byrådsavdelinger og bydeler. Seksjonsleder for barnehage, tilknyttet Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, har det overordnede ansvaret for barnehagesektoren med utredninger, planlegging og gjennomføring av vedtatte planer for barnehagesektoren. Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har i tillegg ansvar for: Registrering av søknader om barnehageplass (vil fra høsten 2002 gjelde både kommunale og private barnehager) Saksbehandling av søknader om prioritert barnehageplass Saksbehandling av søknader om økonomisk moderasjon To-språklig assistanse I de åtte bydelene er oppvekstsjef øverste leder for barnehagesektoren. Den enkelte bydelsadministrasjon har ansvar for: Tildeling av budsjett / regnskapsmessig oppfølging av barnehagene Ansettelse av styrere i barnehagene Søknader om statstilskudd til barnehagene (merinntak, endringer etc.) Tilsyn med barnehagene Styrer i de kommunale barnehagene har alltid 100% stilling, også i en-avdelings barnehager. Den vanlige bemanningen er 1 pedagogisk leder og 2 assistenter pr. avdeling. 4-avdelings barnehager har i tillegg en merkantil ressurs på 25%. Denne ressursen benyttes stort sett til styrervikar. Styrer ansetter personalet i barnehagen, foretar opptak av barn (via det kommunale intranettet) og har budsjettansvar for barnehagen. De kommunale barnehagene har et resultatkrav på 18,5 enheter pr. avdeling på årsbasis. En enhet er ett barn over tre år, to enheter er ett barn under tre år, begge i heldagsopphold. Pr hadde Bergen kommune 63 kommunale og 178 private barnehager, herav 5 statlige eller fylkeskommunale. De kommunale barnehagene har fra en til fem avdelinger; flertallet er på fire avdelinger. De fleste private barnehagene er små, men i denne gruppen finner vi også de største barnehagene i Bergen med over hundre barn. I 2001 hadde de i gjennomsnitt 40 enheter pr. barnehage. 13

14 Trondheim 60 kommunale barnehager 11 private med samarbeidsavtale ( samordnet opptak) 118 private barnehager med eget opptak herav ca 60 private familiebarnehager. Ca 800 barn har et tilbud i åpen barnehage Det er ca 7400 barn med barnehageplass i Trondheim Organisering 2 nivå modell. Rådmannsnivået og enhetsledernivå Interne tjenester som bistår enhetene. Økonomitjenesten, Personaltjenesten, IT-tjenesten, Vurderingstjenesten, Innkjøpskontor Barnehagene sorterer faglig under direktør for utdanning og sosiale tjenester som er enhetsledernes nærmeste overordnede. I Rådmannens fagstab er det 5 årsverk som jobber med barnehagesaker. 3 av disse stillingene er kontaktpersoner mot enhetene. Barnehagene Barnehagene varierer i størrelse fra 1 til 7 avdelinger 1 avd. barnehage har styrer i 50% stilling, mens 2. avd. barnehage har 70% styrerstilling. Fra og med 3 avdelinger har styrer hel stilling. Styrerne har fullt personalansvar, økonomiansvar innenfor eget budsjett, opptaksmyndighet og de fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Virksomhetene måles på områdene faglige krav stilt i lederavtalen, økonomi, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet 14

15 Tromsø I Tromsø kommune er det vedtatt at barnehageutbygging (i sentrum) i all hovedsak skal skje i privat regi. Ved årsskiftet ble det drevet 84 barnehager; 22 kommunale, 5 fylkeskommunale og 57 private (inkl. 7 eid av studentsamskipnaden). Av de 22 kommunale barnehager er 4 barnehager tilrettelagt for spesielle grupper. Det vil si 1 mottaksbarnehage for flyktninger, 1 samisk barnehage, 1 allergi sanert barnehage og 1 tilpasset multifunksjonshemmede barn. Det er altså større tetthet av barn med ekstrabehov i de kommunale barnehagene. Det er 8 distriktsbarnehager. Disse vil i perioder ha lavere barnetall enn kapasiteten skulle tilsi. Gjennomsnittlig driftskostnad per plass er derfor høyere en ved en sentrums barnehage. De resterende 10 kommunale barnehager er vanlige barnehager. Herav 2 to-avdelings barnehager, 3 tre-avdelings barnehager og 5 fire-avdelings barnehager. Alle de kommunale barnehagene hadde i år 2001 egen styrer, men ikke sekretær ressurs, jf. bemanningsnorm. Regnskapsbilag ble forberedt i barnehagen, men ble punchet sentralt. Sentralt var det ansatt 1 Barnehagesjef og 2 konsulenter. I år 2002 er det gjort store organisasjons endringer. Tromsø kommune gjennomførte 2 nivåsystemet fra 1. mars Kommunen er organisert med Rådmannen og resultatenhetene som ledelse. Det er opprettet 14 støtteenheter. Pedagogisk utviklingsstøtte har tilsatt 4 førskolelærere som er veiledere i barnehagespørsmål til rådmannens stab og alle barnehagene i kommunene. Disse har også ansvar for saksforberedelse av forvaltningsoppgavene innenfor Barnehageloven. 15

16 4 Analyse 4.1 Bakgrunnsvariabler Tabell 1: Innbyggertall FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1-5 åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen Barn 0-5 år med innvandringsbakgrunn Folkemengde i alt Tabell 2: Prosentvis fordeling I % av folkemengde: FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1-5 åringer 6,1 % 7,2 % 6,3 % 6,9 % 8,0 % 7,3 % 6,8 % 6,8 % 7,6 % 1-2 åringer 2,4 % 2,9 % 2,6 % 2,7 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,7 % 3,1 % 3-5 åringer 3,7 % 4,3 % 3,7 % 4,2 % 4,8 % 4,4 % 4,1 % 4,1 % 4,5 % 0-åringer 1,1 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % Barn 0-5 år med 0,4 % 0,7 % 1,4 % 0,8 % 0,7 % 1,0 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % innvandringsbakgrunn I % av 0-5 åringer: 0 åringer 15,2 % 15,0 % 16,9 % 16,1 % 15,9 % 16,3 % 16,2 % 17,0 % 16,0 % 1-2 åringer 33,7 % 34,0 % 34,3 % 32,8 % 33,4 % 33,2 % 33,7 % 33,1 % 33,8 % 3-5 åringer 51,0 % 50,9 % 48,8 % 51,0 % 50,7 % 50,5 % 50,1 % 49,9 % 50,2 % Barn 0-5 år med innvandringsbakgrunn 5,2 % 7,9 % 18,1 % 9,4 % 7,1 % 11,2 % 6,3 % 6,2 % 4,0 % Av innbyggertallene ser vi at det er en del forskjeller mellom kommunene hva angår andel av innbyggere som er i barnehagealder. Dette kan imidlertid ikke tolkes som indikasjon for etterspørsel siden innbyggerne selv avgjør om de ønsker barnehageplass. Vi har ikke data som kan si noe om hva den reelle etterspørselen er. Innbyggere i barnehagealder er derfor kun potensielle brukere/etterspørrere etter barnehageplass. Det er verd å merke seg at særlig Drammen men også Stavanger har relativt høy andel barn med innvandrerbakgrunn. De av disse barna som er i barnehage trenger sannsynligvis mer ressurser, for eksempel i form av morsmålsassistenter. Tabell 3: Utvalgte levekårsdata, 2001 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel arbeidsledige år 2,6 0,9 2,6 3,1 2,7 3,4 2,9 2,8 1,9 Andel skilte og separerte 16-12,6 11,0 14,3 11,5 9,6 10,9 11,6 11,6 10,9 66 år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 3,9 2,2 3,7 4,4 3,3 3,6 4,3 4,4 5,2 Kilde: SSB 16

17 Det er små forskjeller mellom kommunene i levekårstallene i tabellen ovenfor. Vi har valgt ut tallene på basis av antatt betydning for etterspørselen etter barnehageplasser og mulig økt behov for ekstraressurser. Sammenhengen er usikker og de små forskjellene mellom kommunene og usikkerheten om den reelle sammenhengen gjør imidlertid at sannsynligheten er liten for at dette er årsaker til vesentlige forskjeller i etterspørselen etter barnehageplasser. Vi vil allikevel drøfte noen mulige sammenhenger. Den av levekårsindikatorene som sannsynligvis har mest betydning for etterspørselen er andel skilte og separerte år. De av disse som er enslige og yrkesaktive og samtidig har barn i barnehagealder vil sannsynligvis etterspørre en barnehageplass. På bakgrunn av dette burde Drammen ha den største etterspørselen etter barnehageplasser. Varierende press i arbeidsmarkedet vil kanskje også ha betydning for etterspørselen etter barnehageplasser. Lav ledighet kombinert med høy yrkesdeltakelse blant kvinner gir sannsynligvis økt etterspørsel etter barnehageplasser. Bærum burde ut fra dette ha den høyeste etterspørselen siden kommunen har den laveste arbeidsledigheten og den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner. Høy ledighet kan kanskje føre til mindre etterspørsel etter plasser, men det vil sannsynligvis bli flere som faller inn under ulike moderasjonsordninger for eksempel som følge av lavere inntekt ved arbeidsledighet. Tabell 4: Andel yrkesaktive kvinner år og år, 2001 Andel yrkesaktive kvinner år Andel yrkesaktive kvinner år Kilde: SSB/AKU FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 56 % 64 % 59 % 55 % 62 % 60 % 61 % 60 % 62 % 67 % 69 % 67 % 61 % 67 % 66 % 67 % 66 % 66 % I tabellen ovenfor har vi vist andelen yrkesaktive kvinner i to aldersgrupper. Merk at arbeidssøkere stort sett regnes som yrkesaktive. Det er mindre forskjeller mellom kommunene når en ser på yrkesdeltakelsen blant åringer enn når man ser på åringer. Dette kan tyde på at det i fremtiden blir mindre forskjeller mellom kommunene når det gjelder yrkesdeltakelse. Det er i den unge gruppen at en i større grad finner kvinner med barn i barnehagealder. Kristiansand har fremdeles den klart laveste yrkesdeltakelsen. Ellers er det nokså små forskjeller mellom kommunene. Dette trekker i retning av at etterspørselen etter barnehageplasser kan være mindre i Kristiansand enn de andre kommunene. Tabell 5: Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 89,6 98,5 95,5 93,7 86,7 97,4 94,8 94,0 83,8 Tromsø og Sandnes er de kommunene som utmerker seg med å ha lavest andel av befolkningen som bor i tettsteder. Også Fredrikstad har en relativt lav andel her. Vi kan ikke si bastant om dette vil ha noen påvirkning på kommunenes ressursbruk til barnehage gitt et likt tilbud. Det kan imidlertid ha noen betydning på utnyttelsesgraden til barnehageavdelinger. Tromsø har antydet at det på grunn av spredt bosetting er vanskeligere å hele tiden ha fulle avdelinger sett i forhold til bemanning. Dette kan føre til at kommunen har relativt dyre 17

18 barnehageplasser. Senere skal vi se at kommunene har lavest antall årsverk per oppholdstimer og nest høyest bruttokostnad per oppholdstime. 4.2 Prioritering Tabell 6: Prioritering FRE BÆR DRA KRS SAN STA* BER TRH TRØ Netto driftsutgifter barnehagesektoren i 2,3 3,8 3,5 2,6 3,9 9,8* 4,1 2,6 3,2 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til barnehager per * innbygger Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år i kroner Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år * i kroner. * Stavanger kan ikke sammenlignes med de andre kommunene siden de er forsøkskommune med rammefinansiering I KOSTRA er prioritering indikert med til sammen 5 indikatorer. I tabellen over har vi tatt med fire av disse. Vi har endret en av indikatorene (Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år i kroner) som i KOSTRA var angitt per innbyggere totalt i kommunen. Dette for i større grad å vise investeringer i forhold til brukergruppen. Vi har ikke vist avskrivninger siden det blir ansett for å være en usikker indikator med hensyn til kvalitet og sammenlignbarhet. Netto driftsutgifter er kommunens bruk av frie midler til sektoren. Brukerbetalinger og statens direkte overføringer til barnehager er dermed trukket ut av tallene. For å kunne kalle dem prioritering må de sees i sammenheng med etterspørselen, sammensetningen av barna som er i barnehage og med organisering av tjenesten. Det siste går særlig på forholdet mellom kommunal og privat drift av barnehagene. Indikatoren over netto driftsutgifter til barnehagesektoren som andel av kommunens netto driftsutgifter kan være nyttig, ikke som en prioriteringsindikator, men som en indikator for hvor stor andel sektoren utgjør av det totale budsjettet. Netto driftsutgifter per innbygger i brukergruppen kan også anvendes som en ren informasjon til kommunene om hvor mye ressurser som brukes på barnehagesektoren i forhold til antall innbyggere i kommunene. Informasjonen må allikevel ikke benyttes som grunnlag for omprioriteringer siden det er en altfor grov indikator. Stavanger bruker en betydelig større andel av kommunens totale netto driftsutgifter til barnehagesektoren. Stavanger har også betydelig høyere netto driftsutgifter per innbygger enn de andre kommunene. Dette har sammenheng med at kommunen er med i Forsøk med rammefinansiering og dermed ikke får overføringer som er direkte øremerket til barnehagesektoren. Det er ingen av de andre ASSS kommuner som er i samme situasjon. Nettoutgiftene er avhengig av forholdet mellom kommunens egen utgifter, overføringer fra staten til barnehager og foreldrebetaling. Alle disse er spesifisert i grunnlagsdata men SSB sier det er mye usikkerhet knyttet til disse. Vi har foretatt en egen datainnsamling av brukerbetalinger fra ASSS kommunene. I tabellen nedenfor har vi gjengitt høyeste og laveste 18

19 betalingssats. En kan ikke lese av dette hvilken betydning satsene har for nettutgiftene til kommunene. Grunnen er at vi ikke vet sammensetningen av oppholdstider, sammensetning av søsken eller sammensetningen av andre moderasjoner. Det kan allikevel nevnes at Bergen har de klart laveste betalingssatsene og en kan forvente at kommunen har relativt høye nettoutgifter. I tabellen ovenfor ser vi at Bergen har de nest høyeste nettoutgiftene per barn 1-5 år. Drammen har de høyeste nettoutgiftene, noe som kan tyde på at det er mange barn med betydelige moderasjoner. Flere kommuner har gratisplasser det vil si at foreldrene ikke betaler for plass, eller at det gis fritak for en del av tilbudet, for eksempel spesialpedagogisk hjelp eller alvorlige funksjonshemminger. Dette kommer ikke frem i tabellen nedenfor. I tillegg er det noen tilfeller der sosialkontoret dekker foreldrebetalingen. I slike tilfeller er hovedregelen at utgiften skal belastes sosialkontoret. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. Tabell 7: Betalingssatser i kommunale barnehager, 2001 Høyeste full plass Laveste full plass Søskenmoderasjon pr mnd % fra og med barn pr mnd 7-12 nr. 2 Årspris: kr Fredrikstad pr mnd 1-6 og pr mnd Årspris: kr Bærum pr mnd 1-6 og pr mnd Årspris: kr Drammen pr mnd 0 Årspris kr Kristiansand i mnd i mnd 8-12 Årspris: kr Sandnes pr mnd 8-12 Årspris: kr Stavanger pr mnd 1-12 Årspris: kr Bergen 3110 i mnd 1-6, 2870 i mnd 8-12, Årspris: kr Trondheim Årspris: kr Tromsø pr mnd pr mnd pr mnd 8-12 Årspris: kr pr mnd 1-12 Årspris: kr pr mnd 1-12 Årspris: kr pr mnd 1-12 Årspris: kr pr mnd 1-12 Årspris: Kr % fra og med barn nr. 2 40% fra og med barn nr. 2 25% for barn nr. 2, 50% for barn nr. 3 25% for barn nr. 2, 50% for barn nr. 3 og 75% for barn nr. 4 50% for barn nr. 2, 100% for barn nr. 3 Merknader Betaling for kost til selvkost kommer i tillegg Pluss kostpenger. Laveste sats gjelder husstander med inntekt under kr Husstander med inntekt under kr kan søke om 50% friplass. Husstander med inntekt på mindre enn 3G kan søke om reduksjon i foreldrebetalingen Enslige forsørgere med bruttoinntekt under kr og rett til stønad til barnetilsyn, kan søke om individuell vurdering. I en del tilfeller innvilges friplass. Satsen på 690 gjelder foresatte som ikke er enslige forsørgere 0 Det kan søkes om reduksjon i foreldrebetaling ved lav inntekt pr mnd 1-12 Årspris: kr % for barn nr. 2 og 75% fra og med barn nr. 3 Sats inkl. kost. Har kun søskenmoderasjon, ellers er det sosialkontoret som betaler for plass etter vurdering. 19

20 Tabell 8: Høyeste og lavest betalingssats for full plass Kommune Høyeste full plass Laveste full plass Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Kilde: Kommunene Merknad: Søskenmoderasjon er ikke med, antall mnd det betales for er 11 Når det gjelder indikatoren for investering vil den være påvirket av hvordan kommunene organiserer dette. For eksempel kan tilskudd til private barnehager for å dekke et topplån bli registrert som driftsutgift mens rimelige/ gratis tomter til private barnehager registreres som investering. Investeringsutgiftene er i tillegg til det ovennevnte problematiske fordi de varierer mye fra år til år. Investeringsutgifter bør sammenlignes over flere år. I Bergen, Sandnes og Bærum går relativt mye av kommunenes totale netto driftsutgifter til barnehager. For Bærum og Bergen gjenspeiles dette i netto driftsutgifter til barnehager per innbygger. Drammen har imidlertid en høyere andel enn Sandnes når en ser på netto driftsutgifter per innbygger. Drammen, Bergen og Bærum skiller seg ut ved at de har klart de høyeste netto utgiftene per barn 1-5 år. Dette kan både skyldes ulikheter i kostnadsnivå (eksempelvis lønninger), lave egenbetalinger fra foreldre, lav effektivitet eller at disse kommunene faktisk prioriterer barnehager fremfor andre tjenester og at kvaliteten er bedre enn i de andre kommunene. En annen årsak kan være høy andel kommunale barnehager og/eller store overføringer til private barnehager. 20

21 4.3 Dekningsgrader Tabell 9: Andel brukere i forhold til innbyggere i barnehagealder, 2001 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel barn 1-5 år med barnehageplass 53,1 71,5 61,8 61,1 48,4 68,2 58,1 64,3 63,6 Andel barn 0 år med barnehageplass i 0,9 1 2,1 3,8 1,4 3,2 0,6 1,1 2,9 forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i 32,0 43,0 39,0 34,3 24,7 43,7 32,5 38,2 46,4 forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i 67,1 90,6 77,8 78,4 64,1 84,3 75,4 81,7 75,1 forhold til innbyggere 3-5 år Andel 6 åringer med barnehageplass av alle 0,2 0,3 0,3 0,4 0,3 0,2 0,2 0,5 0,3 barn med plass Andel barn 1-5 år i barnepark i forhold til 8,8 7,6 0,0 5,0 0,0 ** 9,6 * 1,3 innbyggere 1-5 år * Trondheim har 3 barneparker men har ikke tall for antall barn ** Har ikke fått tall fra Stavanger Det er store forskjeller mellom kommunene hva gjelder antall barn som er i barnehage. Særlig Bærum, men også Stavanger har de klart høyeste andelene barn som går i barnehage mens Sandnes har den laveste andelen. De to sistnevnte kommunene har til dels et felles barnehagemarked, noe som kan gi noe usikkerhet i tallene. Forskjellen mellom Bærum og Sandnes er 23,1 prosentpoeng for andelen barn 1-5 år i barnehage. Det er som ventet størst andel av barn i alderen 3-5 år som går i barnehage. Bærum har den klart høyste andel av 3-5 åringer i barnehage. Tromsø har den høyste andelen av barn 1-2 år i barnehage. Kristiansand og Stavanger har en relativt høy andel 0 åringer i barnehage. Sandnes skiller seg særlig ut med relativt få barn i aldersgruppen 1 2 år i barnehage. Det er svært få 6-åringer med barnehageplass. Dette er barn med utsatt skolestart og kan være barn som trenger relativt mye ressurser. Trondheim har flest barn med utsatt skolestart, men disse utgjør bare 0,5% av alle barn med plass. Fredrikstad, Stavanger og Bergen har lavest andel med 0,2% 6-åringer av alle barn med plass. Vi har også laget en egen indikator for andel barn 1-5 år i barneparker. Denne andelen kommer i tillegg til andel barn 1-5 år med barnehageplass. Dette er gjort fordi dette er et tilbud til de som ikke vil ha annen plasstype eller til de som ikke får annet tilbud. Drammen og Sandnes har ingen barneparker. Bergen har flest barn i barneparker, nesten 10%. Også Fredrikstad, Bærum og Kristiansand har en del barn i barneparker. Her hadde det vært nyttig med en indikasjon på den faktiske etterspørselen etter barnehageplasser. Barn på venteliste eller antall søknader om barnehageplasser i forhold til tilgjengelige plasser kunne vært mulige indikatorer for dette. Vi har imidlertid ikke data for ventelister som er nøyaktige nok. En årsak til dette er for eksempel at barn som står på venteliste til kommunal plass får en plass i privat barnehage uten at dette blir registrert. Ventelistene ved opptakstidspunkt er derfor ikke oppdatert særlig lenge. Det er imidlertid enighet i arbeidsgruppen om at behovet for barnehageplasser er større enn tilbudet. Stavanger gjennomførte en undersøkelse av om barn i kontantstøttealder som stod på venteliste hadde fått plass i private barnehager. De fant at få av dem som stod på venteliste hadde fått plass. 21

22 4.4 Barnehagestruktur Tabell 10: Barnehagebarn i kommunale og private barnehager FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel barn i kommunale barnehager i 48,2 47,1 54,0 49,0 55,0 43,1 33,0 55,3 22,2 forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med kommunalt 28,6 48,4 40,2 34,9 41, ,1 28,4 67,1 driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage uten kommunalt 20,5 0 0,9 13,3 3,9 16,5 7,7 9,8 3,3 driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i statlige og fylkeskommunale 2,7 4,5 4,9 2,8 0 5,4 3,2 6,5 7,4 barnehager i forhold til alle barn i barnehage* Andel plasser i åpen barnehage i forhold til 1 0,9 1,8 1,4 3,8 1,2 1,1 6,6 0 innbyggere 0-5 år Rekkefølge Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med kommunalt driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage uten kommunalt driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i statlige og fylkeskommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage* Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år * Egen beregning: Differanse mellom 100 og andel barn i kommunale og private barnehager. Trondheim, Sandnes og Drammen skiller seg ut med en relativt høy andel barn i kommunale barnehager. Særlig Tromsø, men også Bergen har relativt høye andeler barn i private barnehager med kommunalt driftstilskudd og de laveste andelene barn i kommunale barnehager. Disse to kommunene har derfor i størst grad privat drift av barnehagene. Bortsett fra Sandnes er det en del barn i fylkeskommunale og statlige barnehager. Dette gjelder særlig i Tromsø og Trondheim. Trondheim og Sandnes har de høyeste andelene plasser i åpne barnehager. Tromsø har ingen plasser i åpne barnehager. I figuren nedenfor har vi vist den prosentvise fordelingen av barn med plass fordelt på typer av barnehager. Sandnes og Trondheim har den høyeste andelen barn i åpne barnehager, noe som er i overensstemmelse med tabellen over. Det nye i dette oppsettet i forhold til tabellen over er at vi har skilt ut barn i familiebarnehager. Fredrikstad, Bærum og Kristiansand har de høyeste andelene i familiebarnehager. Særlig Tromsø men også Bergen har mange barn i ordinære private barnehager. Drammen, Sandnes og Trondheim har de høyeste andelene barn i ordinære kommunale barnehager. 22

23 Figur 1: Barn med plass i barnehager, etter type barnehage, prosentvis fordelt 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Barn med plass i åpne barnehager, private og kommunale Barn med plass i familiebarnehager, private og kommunale Barn med plass i ordinære private barnehager* Barn med plass i ordinære kommunale barnehager * Beregnet fra grunnlagstall I tillegg til disse fire kategoriene av barnehager har vi statlige og fylkeskommunale barnehager samt barneparker. Ingen av disse er med i nøkkeltallene, bortsett fra at kommunenes utgifter til barneparker er inkludert i kommunenes registrerte utgifter i KOSTRA. Vi har derfor gjennomført en egen datainnsamling om utgifter og antall barn i barneparker. Resultatene av dette er vist i tabellen nedenfor. Som vi ser utgjør dette svært lite for alle kommunene sett i forhold til de totale bruttoutgiftene per barn i kommunale barnehager. De totale bruttoutgiftene varierer fra i overkant av til nesten kroner per barn (se senere tabell). Tabell 11: Antall barn og utgifter til barneparker Indikator FRE BÆR DRA KRS SAN STA* BER TRH** TRØ Antall barn i barneparker parker 60 Kommunale netto overføringer til drift av barneparker 480 Kommunale netto overføringer , , til drift av barneparker per barn i kommunale barnehager, kroner * Mangler data for Stavanger ** Har ikke tall for antall barn. 23

24 Tabell 12: Andel barn med oppholdstid over 33 t/uke Indikator FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage Rangering Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 75,1 93,2 75,8 56,7 60,2 75,3 89,6 71,3 76, I KOSTRA er oppholdstidene i rapporteringen til KOSTRA kun delt i to, det vil si oppholdstid over og under 33 timer per uke. Som vi ser av tabellen har Bærum og Bergen relativt høye andeler barn med oppholdstid over 33 timer eller mer per uke. Det er grunn til å anta at det er mer ressurskrevende å drive barnehage jo flere korttidsplasser det er i barnehagene, særlig knyttet til administrative ressurser. Dette fremkommer imidlertid ikke av utgiftsindikatorene. For eksempel har Bergen de høyeste brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime. Jfr. tabell 14. Tabell 13: Barn som krever ekstra ressurser Indikator FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel barn fra språklige og kulturelle 4,5 5,1 14,9 6,0 6,3 6,6 4,3 4,0 2,6 minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager som er 3,8 3,2 2,3 5,2 2,4 5,2 4,5 3,5 5,8 tatt opp etter barnehageloven 9 i forhold til alle brukere Rangering: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager som er tatt opp etter barnehageloven 9 i forhold til alle brukere I tabellen over har vi vist to indikatorer for barn som med større sannsynlighet krever ekstra ressurser. Tromsø har den klart laveste andelen barn (2,6 %) i barnehage som kommer fra språklige eller kulturelle minoriteter. Drammen har den høyste andelen med 14,9%. Det er ikke gitt at disse barna krever ekstraressurser, men sannsynligheten for det er større enn for andre barn. Det er ikke alle barna som er tatt opp etter 9 i barnehageloven, som mottar ekstra ressurser. Videre kan det hende at barn som er tatt opp etter andre opptakskriterier, viser seg å ha en funksjonshemming som blir oppdaget etter oppstart i barnehage. Disse burde også vært tatt med i oversikten over funksjonshemmede barn i barnehagen på rapporteringsdato i desember. Ut fra grunnlagsdata er det er ikke mulig å få tall for hvor mange barn som faktisk mottar ekstra ressurser. Det var mulig i 2000 rapporteringen, men i årets rapportering er det ikke skilt på dette. I rapporteringsskjemaet spørres det kun etter hvor mange som er tatt opp etter 9. 24

25 4.5 Produktivitet Tabell 14: Årsverk i forhold til antall brukere og oppholdstimer Indikator FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Korrigerte oppholdstimer per årsverk totalt i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn med barnehageplass i 6,8 5,9 6,5 7,8 6,6 6,1 6,1 7,2 5,8 kommunale barnehager korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet Rangering: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet * Korrigert for alder: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Årsverk basisvirksomhet inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter I tabellen ovenfor sammenstiller vi de to eneste indikatorene for teknisk effektivitet. Det knytter seg noe usikkerhet til sammenligning av årsverk totalt siden noen kommuner kjøper for eksempel renholdstjenester og dermed ikke registrerer disse årsverkene på barnehagesektoren. I tillegg kan det mellom kommunene være ulik grad av opphopning av barn som krever ekstraressurser i kommunale barnehager. Videre må disse indikatorene sees i forhold til geografi og bosettingsstruktur. Dette viser seg særlig å gjøre utslag i Tromsø som har mange små distriktsbarnehager, og dermed vanskeligere kan fylle opp alle avdelinger i en del barnehager. Se for øvrig eget vedlegg der Tromsø har gjort en rettelse av antall årsverk (Det er rapportert 3 årsverk for mye til KOSTRA) og illustrert en del forskjeller mellom ordinære sentrumsbarnehager, distriktsbarnehager og styrkede barnehager. Videre er det sannsynligvis mer korrekt å sammenligne indikatorer der årsverk til basisvirksomhet er brukt. Dette skyldes at kommunene har ulik organisering av for eksempel vaktmester og renholdstjenester. Årsverk til disse er med i totale årsverk, men dersom dette er skilt ut i egne enheter rapporteres ikke årsverkene på barnehagesektoren. Trondheim og Bærum har de høyeste andelene korrigerte oppholdstimer per årsverk totalt i kommunale barnehager. Dersom vi antar at innhold og kvalitet i tjenestene i gjennomsnitt er lik i alle kommunene kan vi si at de er mest produktive, det vil si at et årsverk i Trondheim og Bærum produserer flest oppholdstimer. Ser vi på oppholdstimer ber årsverk til basisvirksomhet har Fredrikstad byttet plass med Bærum. Fredrikstad har med andre ord den nest høyeste produktiviteten målt ved basisårsverk. Videre er Kristiansand den kommunen 25