Veileder i informasjonssikkerhet ved tilknytning mellom kommuner, fylkeskommuner og helsenettet

Transkript

1 Veileder i informasjonssikkerhet ved tilknytning mellom kommuner, fylkeskommuner og helsenettet Veilederen er et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Utgitt med støtte av: Versjon 1.0

2 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN OM NORMEN OM VEILEDEREN MÅLGRUPPER NORSK HELSENETT DENNE VEILEDEREN I SAMMENHENG MED ANDRE DOKUMENTER DEFINISJONER KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET VED KOMMUNENS TILKNYTNING TIL HELSENETTET KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET FØR TILKNYTNING Etablere styringssystem for informasjonssikkerhet Gjennomføre risikovurdering Etablere konfigurasjonskontroll og dokumentasjon Etablere hendelsesregistrering Gjennomføre opplæring Ivareta taushetsplikt Etablere rutiner for tilgangsstyring Etablere rutiner for avviksbehandling Etablere evt. databehandleravtale Håndtere kommunesamarbeid i forbindelse med tilknytning til helsenettet Etablere sikkerhet i tilkoblingsløsningen Etablere kryptering Etablere meldingsformidling KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET ETTER TILKNYTNING (I DRIFTEN) Kontrollere styringssystemet for informasjonssikkerhet Revidere risikovurderinger Gjennomføre sikkerhetsrevisjoner Identifisere og håndtere sikkerhetshendelser (avvik) Følge opp konfigurasjon og dokumentasjon Følge opp hendelsesregistrering Sikre at taushetsplikten overholdes Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Oppdatere Adresseregistret - HER Oppdatere løsninger mot ondsinnet programvare KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET VED AVSLUTNING AV TILKNYTNINGEN TIL HELSENETTET Følge opp konfigurasjonsstyring Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Følge opp meldingsformidling TEKNISKE LØSNINGER REFERANSEMODELLER EKSEMPEL 1 ENKELT KOMMUNE EKSEMPEL 2 KOMMUNESAMARBEID MED FELLES SIKKER SONE OG FELLES SERVER EKSEMPEL 3 VERTSKOMMUNE OG INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) EKSEMPEL 4 - KOMMUNE MED DATABEHANDLER...25 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 2 av 29

3 3.5 EKSEMPEL 5 - MODELL DER ALLE JURIDISKE ENHETER ER TILKNYTTET TIL HELSENETTET 26 4 REFERANSER VEDLEGG SJEKKLISTE - KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET FØR TILKNYTNING TIL HELSENETTET SJEKKLISTE - KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET ETTER TILKNYTNING (I DRIFTEN) TIL HELSENETTET SJEKKLISTE - KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET VED AVSLUTNING AV TILKNYTNINGEN TIL HELSENETTET DELTAGERE I REFERANSEGRUPPEN FOR UTARBEIDELSE AV VEILEDEREN EGENSKAPER VED RUTEREN SOM NORSK HELSENETT UTPLASSERER...29 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 3 av 29

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I takt med at kommuner og fylkeskommuner skal tilknyttes helsenettet, er det behov for en veiledning for disse partene, da det er mange dokumenter, lover og regler å forholde seg til. Veilederen gir førende anbefalinger og råd om hva som må ivaretas av gjeldende tekniske og administrative krav til informasjonssikkerhet når en kommune eller fylkeskommune tilknyttes helsenettet. Denne veilederen angir kravene for tilknytning til helsenettet, innbefattet kravene til den basistjenesten som kalles meldingsutveksling (grunnleggende tilknytning). 1.2 Om Normen Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (Normen) ble lansert i august Normen skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet hos den enkelte virksomhet, og i helsesektoren generelt. I tillegg skal Normen bidra til å etablere mekanismer og regler som sikrer at virksomhetene kan ha gjensidig tillit til at øvrige virksomheters behandling av helseog personopplysninger gjennomføres på et forsvarlig sikkerhetsnivå. 1.3 Om veilederen Veilederen er utarbeidet for styringsgruppen for Normen, med støtte av Helsedirektoratet, av selskapene Advokatfirmaet Wiegaard, INCERTUS og KITH, og kvalitetssikret av Pharos AS. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med representanter fra sektoren (se kap. 5.5). Veilederen er avgrenset til å gi anbefalinger konkret om informasjonssikkerhet ved tilknytning til helsenettet. Generelle krav til informasjonssikkerhet, f.eks. i tilknytning til intern organisering, etablering av styringssystem for informasjonssikkerhet mv., er ikke behandlet her. For generelle informasjonssikkerhetsforhold henvises det til Normen. Veilederen tar ikke for seg de enkelte tekniske metodene/kravene fra Norsk Helsenett for tilknytning (valg av utstyr, linjekapasiteter, konfigurasjoner av nettverk, programvare eller den enkelte tjeneste). Dette er områder som ivaretas av Norsk Helsenett i form av tjenestebeskrivelser og avtaler (se Ved å legge tilleggstjenester oppå grunntilknytningen vil egne, skjerpede krav kunne gjelde. Slike tilleggskrav vil kunne følge av Normen og av egne avtaler om tilleggstjenestene, og er ikke behandlet nærmere her. Denne veilederen behandler teknologiske og administrative forhold. Bortsett fra Norsk Helsenett er den ikke knyttet opp mot spesifikke leverandører, tekniske løsninger eller produkter. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 4 av 29

5 Av hensyn til enkelhet slås kommuner og fylkeskommuner sammen i teksten videre, og det henvises bare til kommuners tilknytning til helsenettet. 1.4 Målgrupper Målgruppene for veilederen er personell som har ansvar for, og oppgaver i forbindelse med, å knytte kommuner til helsenettet. Følgende vil være aktuelle brukere av denne veilederen: Personell med ansvar for IT og sikkerhet i kommunene Internt eller eksternt personvernombud Databehandler Norsk Helsenett (jfr. pkt. 1.5) I tillegg vil veilederen være aktuell for leder med formelt databehandlingsansvar i kommunen, dvs. rådmann (øverste administrative sjef i kommunen (i fylkeskommuner: fylkesrådmannen)). Enkelte aktører som benytter helsenettet i sin virksomhet, f.eks. fastleger, apotek og Statens legemiddelverk, vil kunne anse veilederen som et relevant verktøy i et kontinuerlig arbeid med å sikre trygg kommunikasjon gjennom helsenettet. En rekke ulike leverandører av konsulenttjenester innen sikkerhet og tekniske løsninger vil kunne ha nytte av veilederen i sitt arbeid for oppdragsgiverkommunen. Også underleverandører til Norsk Helsenett vil ha nytte av veilederen. Det er imidlertid hhv. kommunen og Norsk Helsenett selv som er ansvarlig for de leverandørene de benytter. Pasientombud, ledere og helsepersonell vil også kunne ha nytte av veilederen. 1.5 Norsk Helsenett Norsk Helsenett tilbyr kommunikasjonsløsninger gjennom helsenettet, som er den anbefalte infrastrukturen for samhandling og informasjonsutveksling i helsesektoren i Norge. Alle aktører, både offentlige og private, som samhandler i helsenettet må ha tillit til at andre virksomheter har tilfredsstillende informasjonssikkerhet på det nivået Normen krever. Alle virksomheter som er tilknyttet - eller vil knytte seg til - helsenettet, må derfor avtalerettslig forplikte seg, overfor Norsk Helsenett, til å følge Normen. Tilknytningsavtalen med Norsk Helsenett innebærer at virksomhetens forpliktelser vedrørende sikkerhet hos andre virksomheter er ivaretatt ved kommunikasjon via helsenettet. Norsk Helsenett er også selv forpliktet til å følge Normens krav etter tilknytningsavtalen for sine tjenester. Av denne grunn vil derfor Norsk Helsenett også være en målgruppe for denne veilederen. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 5 av 29

6 Norsk Helsenett får ved selv å være forpliktet av Normen, og i kraft av å administrere helsenettet, en garantistrolle; de tilknyttede virksomhetene skal ha tillit til at all dataoverføring i helsenettet er sikret på det nivå som Normen krever. Brudd på Normen kan gi sanksjoner i henhold til tilknytningsavtalen, i alvorlige tilfeller utestengelse fra helsenettet. 1.6 Denne veilederen i sammenheng med andre dokumenter Denne veilederen må ses i sammenheng med andre dokumenter som det er aktuelt for kommunen å forholde seg til vedrørende informasjonssikkerhet. De viktigste er: Dokument Omhandler Kommentar Normen og tilhørende støttedokumenter (faktaark og veiledninger) Datatilsynets kommuneveileder (+ Datatilsynets øvrige, relevante veiledere som f.eks. tynnklientveilederen) Tilknytningsavtalen med Norsk Helsenett Merk: Denne avtalen kalles også "Normalavtalen" eller bare "Avtalen" Norsk Helsenetts tjenestebeskrivelser for kommuneløsningene Norsk Helsenetts tjenestebeskrivelser for tilleggstjenester Generelle krav til informasjonssikkerhet for virksomheter i helsesektoren Generelle føringer og anbefalinger for informasjonssikkerheten i kommunene Avtalevilkårene for kommunens tilknytning til Norsk Helsenett, herunder også forhold om informasjonssikkerhet Norsk Helsenetts egne løsninger for tilknytning til helsenettet Spesifikke vilkår og krav knyttet til tilleggstjenestene som Norsk Helsenett kan tilby til kommunene. Alle tilknyttet helsenettet, inkludert Norsk Helsenett selv, skal følge kravene i Normen. Normen finnes på: Rådene i Datatilsynets kommuneveileder, som er utarbeidet i samarbeid med kommunesektoren, vil gjelde i tillegg til anbefalingene i denne veilederen. Veilederen finnes på: Tilknytningsavtalen mellom Norsk Helsenett og kommunen er en privatrettslig avtale. Avtalevilkårene kan i prinsippet fremforhandles Kommuneløsningene er basert på fire modeller som skal dekke de fleste kommuners behov. Kommuneløsningene finnes på: For tilleggstjenestene vil det kunne være egne krav til informasjonssikkerhet utover grunnkravene i denne veilederen. Kravene oppgis av Norsk Helsenett, og vil også kunne følge av Normen Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 6 av 29

7 Sammenhengen mellom dokumentene i tabellen ovenfor er illustrert i figuren nedenfor: Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 7 av 29

8 1.7 Definisjoner Definisjoner er hentet fra Normen. Nye begrep er definert og samlet etter definisjoner fra Normen. Definerte ord er markert i kursiv i teksten. Definisjoner fra Normen (av 7. august 2006) Med autentisering menes i Normen prosessen som gjennomføres for å bekrefte en påstått identitet. Med "sterk autentisering" menes i Normen at det benyttes en prosess som er basert på sterkere identifisering enn bare bruk av brukeridentitet og passord, f.eks. bruk av engangspassord, smartkort eller biometriske parametere. Med autorisere/autorisert/autorisasjon menes i Normen at en person i en bestemt rolle kan gis eller er gitt bestemte rettigheter til lesing, registrering, redigering, retting, sletting og/eller sperring av helse- og personopplysninger. Autorisasjon kan bare gis i den grad det er nødvendig for vedkommendes arbeid, er begrunnet ut fra tjenstlig behov og er i henhold til bestemmelser om taushetsplikt. Med avvik menes i Normen enhver håndtering av helse- og personopplysninger som ikke utføres i henhold til gjeldende regelverk, retningslinjer og/eller prosedyrer samt andre sikkerhetsbrudd. Med behandling menes i Normen enhver formålsbestemt bruk av helse- og personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter, jf. helseregisterloven 2 nr. 5 og personopplysningsloven 2 nr. 2). Med databehandler menes den som behandler helse- og personopplysninger på vegne av den databehandlingsansvarlige, jf. helseregisterloven 2 nr. 9 og personopplysningsloven 2 nr. 5. Det presiseres at en databehandler er en ekstern person eller virksomhet utenfor den databehandlingsansvarliges virksomhet. Det vil si at den databehandlingsansvarliges egne medarbeidere ikke er dennes databehandlere. Med databehandlingsansvarlig menes den som bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes, hvis ikke databehandlingsansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven, jf. helseregisterloven 2 nr. 8 og personopplysningsloven 2 nr. 4 (her benyttes begrepet "behandlingsansvarlig"). Det presiseres at det er virksomheten som er databehandlingsansvarlig for behandling av helseog personopplysninger. Ansvaret skal ivaretas av den daglige ledelsen av virksomheten, og virksomheten er pliktsubjekt. helse- og personopplysninger benyttes i Normen som en fellesbetegnelse for helseopplysninger og/eller personopplysninger. Med integritet menes i Normen at helse- og personopplysninger må være sikret mot utilsiktet eller uautorisert endring eller sletting. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 8 av 29

9 Med konfidensialitet menes i Normen at helse- og personopplysninger må være sikret mot at uvedkommende får kjennskap til opplysningene. Med konfigurasjon menes i Normen informasjonssystemets utforming inklusive både teknisk utstyr og programvare. Med konfigurasjonsendring menes i Normen en endring av informasjonssystemets utforming som følge av installasjon, oppgradering eller fjerning av utstyr eller programvare. Med kvalitet menes i Normen at helse- og personopplysninger må være korrekte, oppdaterte, samt relevante og tilstrekkelige som grunnlag for å yte helsehjelp. Med Normen menes Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Andre dokumenter i tilknytning til Normen, som for eksempel faktaark og veiledninger, er ikke omfattet av begrepet. Med tekniske tiltak menes i Normen tiltak av teknisk karakter som ikke kan påvirkes eller omgås av medarbeidere, og ikke er begrenset av handlinger som den enkelte forutsettes å utføre. Eksempler på slike tiltak kan være sterk autentisering eller konfigurering av en brannmur slik at den kun utfører bestemt trafikk eller en meldingstjeneste som er laget slik at alle meldinger automatisk blir kryptert. Med taushetsplikt menes i Normen lovpålagt eller avtalt plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til helse- og personopplysninger, jf. helsepersonelloven 21 og helseregisterloven 15, samt annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten, jf. personopplysningsforskriften 2-9. Taushetsplikt innbefatter både en passiv plikt til å tie og en plikt til aktivt å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger, herunder å skaffe seg kjennskap til opplysninger man ikke er autorisert for og ikke har tjenstlig behov for. Med tilgang menes i Normen at helse- og personopplysninger om en eller flere bestemte pasienter er eller gjøres tilgjengelige for autorisert personell. Beslutning om tilgang skal treffes etter en konkret beslutning basert på at det iverksettes tiltak for medisinsk behandling av pasienten. Med tilgjengelighet menes i Normen at helse- og personopplysninger som skal behandles, er tilgjengelig til den tid og på det sted det er behov for opplysningene. Nye definisjoner Med DDos (Distributed Denial of Service, distribuert tjenestenektangrep) menes det at mange datamaskiner deltar i et organisert tjenestenektangrep mot et bestemt mål. Formålet med et slikt angrep vil være å hindre en eller flere tjenester (f.eks. e-post, web m.m.) i å fungere normalt. Med EDI (Electronic Data Interchange) menes elektronisk overføring av forretningsdata mellom IT-systemer i standardiserte formater. Med forretningsdata forstås informasjon som elektroniske og strukturerte dokumenter og blanketter. Et typisk eksempel er laboratoriesvar. Med helsenettet menes nettverket som administreres og driftes av Norsk Helsenett AS Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 9 av 29

10 Med hendelsesregister menes et logisk register der hendelser i informasjonssystemet er nedtegnet, se neste definisjon. Med hendelsesregistrering menes registrering av hendelser i et informasjonssystem, bl.a. med sikte på å forebygge, avdekke og hindre gjentakelse av sikkerhetsbrudd. Med "interkommunalt selskap" menes et selskap opprettet i samsvar med lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskap. Et samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner (og/eller andre interkommunale selskaper), kan organiseres gjennom et interkommunalt selskap. Et interkommunalt selskap er et selvstendig rettssubjekt og er rettslig og økonomisk adskilt fra deltakerkommunene. Med kommune menes i dette dokumentet en juridisk enhet som kommune og fylkeskommune. Med Norsk Helsenett menes Norsk Helsenett AS. Med "samarbeidskommune" menes i denne sammenheng kommune som etter avtale har overlatt oppgaver, f.eks. informasjonssikkerhetsoppgaver, til en annen kommune ("vertskommune", se egen definisjon) i samsvar med reglene i kommuneloven kapittel 5. Med sikker sone menes den delen (de delene) av kommunens informasjonssystem som behandler helse- og personopplysinger, hvor kun autoriserte brukere gis tilgang. Med "vertskommune" menes kommune som etter avtale har påtatt seg å utføre informasjonssikkerhetsoppgaver for en annen kommune ("samarbeidskommune", se egen definisjon) i samsvar med reglene i kommuneloven kapittel 5. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 10 av 29

11 2 KRAV TIL INFORMASJONSSIKKERHET VED KOMMUNENS TILKNYTNING TIL HELSENETTET I dette kapitlet beskrives sikkerhetskrav når kommunen tilknyttes helsenettet. Kommunen har selv ansvaret for egen informasjonssikkerhet. Kommunen må etablere og vedlikeholde sikkerhetstiltak for å beskytte seg mot risikoen som er til stede ved å knytte seg til helsenettet, også selv om Norsk Helsenett fokuserer på sikkerhet og leverer sikkerhetsløsningene. Kommunen har ansvar for at kun parter som har underskrevet avtale om å etterleve Normen gis tilgang til helsenettet via kommunens tilknytning (f.eks. private sykehjem). Kapitlet er inndelt i krav før tilknytning og etter tilknytning (i driften). 2.1 Krav til informasjonssikkerhet før tilknytning Etablere styringssystem for informasjonssikkerhet Kommunens ledelse skal sørge for å ha etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet. Kommunen bør bygge videre på allerede etablere systemer som måtte finnes, og vurdere om det må gjøres endringer i det som følge av tilknytningen til helsenettet. Norsk Helsenett kan, i henhold til tilknytningsavtalen, kreve dokumentasjon og innsyn i relevante deler av kommunens styringssystem. Tilsvarende kan kommunen kreve dokumentasjon og innsyn i relevante deler av Norsk Helsenetts styringssystem. Faktaark 2 Styringssystem for informasjonssikkerhet gir utfyllende informasjon Gjennomføre risikovurdering Basert på akseptkriterier skal kommunen gjennomføre risikovurdering før tilknytning til helsenettet. Risikovurderingen skal gjelde tilknytningen og tjenestene som tas i bruk i helsenettet (f.eks. meldingsformidling). Norsk Helsenett risikovurderer sin del av den tekniske løsningen. Det er likevel kommunen som er ansvarlig for at risikovurderingen blir gjennomført og dokumentert. Risikovurderingen bør minst omfatte tiltak: som skal forhindre uautorisert adgang til nettverksutstyret som skal sikre at datatrafikken blir initiert fra innsiden av sikkerhetsbarrieren som skal sikre at kun eksplisitt angitt trafikk kan passere sikkerhetsbarrieren som skal sikre at personer utenfor virksomheten, uansett ressurser og kunnskap, ikke skal kunne få tilgang til og/eller kunne endre eller slette helse- og personopplysninger. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 11 av 29

12 Normen krever minst to uavhengige tekniske tiltak mellom eksterne nettverk og helse- og personopplysninger for å hindre uautorisert bruk av tilknytningen til helsenettet. Modeller med vertskommune og interkommunale selskaper bør risikovurderes særskilt fordi det kan være ulik bruk av helsenettet fra kommune til kommune for å hindre overføring av ondsinnet programvare for kryptering av helse- og personopplysninger som overføres til annen virksomhet over helsenettet som skal sikre at avvik oppdages (hendelsesregistrering og analyser av hendelsesregistre) Det heter i tilknytningsavtalen til Norsk Helsenett: Risikovurdering rundt kommunens tilgang til helsenettet skal utleveres på forespørsel. Denne er å betrakte som en del av Norsk Helsenetts bidrag til kommunens egen sikkerhetsdokumentasjon og sikkerhetsvurdering. Denne dokumentasjonen bør kommunen gjennomgå i forbindelse med sin risikovurdering. Selv om kommunen har satt enkelte oppgaver/tjenester ut til en databehandler eller en driftsleverandør, er kommunen ansvarlig for å risikovurdere også disse områdene. Kommunen kan gjerne få databehandleren/driftsleverandøren til å gjennomføre risikovurderingen, for eksempel ved at dette er tatt inn som et krav i avtaler med databehandler og/eller driftsleverandør. Faktaark 5 Fastsettelse av akseptkriterier for tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet og Faktaark 7 Risikovurderinger gir mer veiledning Etablere konfigurasjonskontroll og dokumentasjon Kommunen skal gjennom konfigurasjonskontroll ha oversikt over alt utstyr og programvare som benyttes i behandlingen av helse- og personopplysninger. Kommunen må etablere en prosedyre for godkjenning av konfigurasjonsendringer og oppdatering av dokumentasjonen når det gjøres endringer. Når vertskommunen eller et interkommunalt selskap benyttes i tilkoblingsløsningen skal konfigurasjonskartet vise dette. Før tilknytning til helsenettet gjelder konfigurasjonskontrollen spesielt for rutere, brannmurer med mer som brukes i datanettverket for den tekniske tilknytningen. Den bør også omfatte kommunikasjonsprogramvare (og eventuelt fagsystemer) som for eksempel brukes til kommunikasjon av EDI-meldinger i helsenettet. Dokumentasjonen bør inneholde: Et konfigurasjonskart som bør ha et detaljeringsnivå som viser: fysiske/logiske nettverk og deres inndeling i ulike nettverkssoner, TCP/IP adresser, VLAN, brannmurer, rutere, servere (enten logiske eller fysiske), eksterne kommunikasjonsliner, kryptering, eventuelle VPN, det bør angis på hvilke maskiner de ulike programsystemene kjøres I tilknytning til konfigurasjonskartet bør det utarbeides en tekstlig beskrivelse som viser logiske elementer og konfigurasjonsparametre som er vanskelig å visualisere i en tegning Norsk Helsenett tilbyr en konfigurasjonsbeskrivelse av tilknytningspunktet. Kommunen skal selv ha kontroll med tilknytningspunket. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 12 av 29

13 2.1.4 Etablere hendelsesregistrering Kommunen skal etablere hendelsesregistre og rutiner for hendelsesregistrering, slik at den har en overordnet oversikt over aktiviteten i for eksempel et fagsystem eller datanettverk. Hendelsesregistrene skal gjøre det mulig å oppdage uønskede hendelser og forhindre gjentagelse. Kommunen skal ha rutiner: for hva som bør hendelsesregistreres for hvilke hendelser som skal varsles/rapporteres og hvordan disse følges opp Kommunen må minimum hendelsesregistrere: meldingstrafikk pålogging til applikasjoner med kommunikasjon mot helsenettet trafikk i sikkerhetsbarriere(r) mot helsenettet, herunder o forsøk på tilgang mot sikkerhetsbarrieren(e) både innenfra og utenfra o forsøk på å omgå brannmurregler som forbyr trafikk hendelser i operativsystemer som benyttes mot helsenettet Dette kommer i tillegg til hendelsesregistrering i fagsystemene for å oppfylle krav i helselovgivningen. Faktaark 15 - Logging og oppfølging gir mer veiledning Gjennomføre opplæring Kommunen skal gi opplæring i informasjonssikkerhet til alle som bruker og/eller drifter informasjonssystemene. Opplæringen må gjennomføres før tilknytningen tas i bruk, men også når nye systemer/tjenester innføres og når nye medarbeidere begynner. Opplæringen bør omfatte: bevisstgjøring på kravene i Normen lederens ansvar vedr. bruk av helsenettet innføring i rutiner ved bruk av helsenettet for medarbeidere og samarbeidspartnere (f.eks. databehandler) tekniske forhold om helsenettet (spesielt for driftspersonellet) Faktaark 9 - Opplæring av ledere og medarbeidere gir mer veiledning Ivareta taushetsplikt Kommunen skal sikre at alle medarbeidere er bevisst taushetspliktens innhold og omfang. Taushetsplikten gjelder helse- og personopplysninger og annen informasjon med betydning for informasjonssikkerheten. Kommunen må sørge for at alle aktuelle ansatte er kjent med taushetsplikten og har signert taushetserklæring. Ved bruk av databehandler skal leverandørens personale ha undertegnet taushetserklæring. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 13 av 29

14 2.1.7 Etablere rutiner for tilgangsstyring Kommunen skal etablere rutiner for tildeling, administrasjon og kontroll av tilgangsrettigheter (autorisasjon) ved bruk av helsenettet. Tilgang tildeles medarbeiderne etter roller og arbeidsoppgaver, men medarbeiderens rolle skal ikke alene gi tilgang til helse- og personopplysninger og bruk av helsenettet. Faktaark 14 - Tilgangsstyring gir mer veiledning Etablere rutiner for avviksbehandling Kommunen må ha rutiner for hvordan avvik som involverer helsenettet skal oppdages og håndteres. Rutinene må ivareta at kommunen varsler Norsk Helsenett dersom det oppdages feil eller mangler i forbindelse med tilknytningen. Tilsvarende må kommunen kreve at Norsk Helsenett rapporterer avvik som angår kommunen. Faktaark 8 Avviksbehandling gir mer veiledning Etablere evt. databehandleravtale Kommunen kan benytte en databehandler ved tilknytning til helsenettet. I så fall skal kommunen og databehandleren inngå en databehandleravtale som dekker de behandlinger databehandleren foretar på vegne av kommunen. Forhold som bør tas i betraktning ved bruk av databehandler/leverandør, er nærmere beskrevet i Faktaark 10 - Bruk av ekstern driftsenhet (databehandler) Håndtere kommunesamarbeid i forbindelse med tilknytning til helsenettet Kommuner som samarbeider om felles IT-drift kan ha felles tilknytning til helsenettet. Den kommunen som tar på seg oppgaver for andre kommuner med tanke på tilknytning (og andre oppgaver i forbindelse med bruken av helsenettet) kalles for en vertskommune. De kommunene som overlater oppgaver til vertskommunen, kalles samarbeidskommuner. En slik samarbeidsmodell vil innebære at vertskommunen behandler helse- og personopplysninger på vegne av en eller flere samarbeidskommuner. I så fall vil vertskommunen være databehandler for samarbeidskommunen, og partene må inngå en databehandleravtale som sikrer at vertskommunen behandler helse- og personopplysningene i samsvar med kravene i Normen. Det er samarbeidskommunen - som er databehandlingsansvarlig og som overlater behandlingen av opplysningene til vertskommunen - som vil ha ansvaret for at en databehandleravtale blir etablert. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 14 av 29

15 Etablere sikkerhet i tilkoblingsløsningen I henhold til Normen må kommunen etablere minst to uavhengige tekniske tiltak mellom helsenettet og kommunens helse- og personopplysninger. Dette kan oppnås ved valg blant følgende virkemidler: brannmur(er) settes opp med regler for å styre kommunikasjonsparter, tjenester og trafikkretning terminalserverløsning for styring av skillet mellom tilkoblingen til helsenettet og kommunens sikre sone VLAN for segmentering av kommunens interne nettverk katalogtjeneste i nettverket for å styre tilganger til helsenettet Dersom flere kommuner er tilknyttet helsenett, enten via en vertskommune eller et interkommunalt selskap, endrer det ikke kommunenes individuelle plikter. Det innebærer at hver kommune med rimelighet må forvisse seg om at helse- og personopplysninger den forvalter er forsvarlig sikret, herunder også i forhold til de øvrige kommunene som inngår i samarbeidet. Det innbefatter normalt en fysisk eller logisk segmentering av helse- og personopplysningene i samsvar med den enkelte kommunes ansvar. Avtaler og rutiner vil ikke alene være tilstrekklig for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet, de må suppleres med tekniske tiltak. Norsk Helsenett utplasserer en teknisk sikkerhetsløsning som kommunen må forholde seg til og inkorporere i sitt eget nettverk. Disse sikkerhetstiltakene fra Norsk Helsenett utgjør en del av sikkerheten i tilkoblingsløsningen. Eksempler på sikkerhetstiltak er at Norsk Helsenett: utplasserer en sikkerhetsbarriere (ruter/brannmur) som er ferdigkonfigurert inn mot kommunens sikre sone. Hovedhensikten med ruteren er å sikre helsenettet og aktører i helsenettet. Egenskapene til ruteren/brannmuren er angitt i vedlegg 5.5. gjennomfører sentrale tiltak for å hindre at ondsinnet programvare sprer seg til/fra kunder i helsenettet gir garanti for bl.a. opptid og tjenestekvalitet i nettet etter avtale med kunden gjennomfører overvåkning av nettet fra og med utplassert sikkerhetsbarriere hos kommunen Følgende ivaretas ikke av Norsk Helsenett og kommunen må selv: sørge for å kryptere helse- og personopplysninger før de sendes over helsenettet sørge for sikker autentisering av brukere ved tilgang til helse- og personopplysninger etablere løsninger mot ondsinnet programvare i kommunens interne nettverk Punktene ovenfor er et utgangspunkt når den enkelte kommune skal etablere tekniske løsninger. Avtalen med Norsk Helsenett vil gi ytterlige informasjon Etablere kryptering Overføring av helse- og personopplysinger i åpne nett skal krypteres. Helsenettet er ikke et kryptert nett. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 15 av 29

16 Krypteringen skal gjøres fra kommunens sikre nettverkssone til kommunikasjonspartnerens nettverkssone hvor helse- og personopplysninger behandles. Faktaark 24 Kommunikasjon over åpne nett gir mer veiledning Etablere meldingsformidling Som nevnt beskriver ikke denne veilederen tjenester. Meldingsformidling er imidlertid en så grunnleggende tjeneste for bruk av helsenettet at basiskrav beskrives under dette punktet. Med meldingsformidling menes i denne sammenheng EDI-meldinger. Følgende momenter er sentrale: alle meldinger skal krypteres ende til ende, dvs. fra applikasjon til applikasjon (ebxmlrammeverket sikrer at dette er ivaretatt) kommunen bør som et minimum ha anskaffet og installert et virksomhetssertifikat for de meldingene der det er et krav, må det fremgå hvem som har sendt meldingen (virksomhet) ved hjelp av virksomhetssertifikatet (ebxml-rammeverket sikrer dette) det skal benyttes nasjonale meldingsstandarder der slike finnes (se kommunen er ansvarlig for rett adressering. Adressekatalogen HER benyttes løsningen som benyttes skal levere meldingene innen avtalte frister Norsk Helsenett er ansvarlig for å drifte en postkassetjeneste i helsenettet som skal benyttes for meldingsformidlingen om samarbeidskommunene eller et interkommunalt selskap benytter felles meldingsformildingssystem for flere kommuner gjelder de samme reglene for kryptering og adressering for den enkelte kommune Faktaark 16 Prosedyrer for meldingskommunikasjon gir mer veiledning. 2.2 Krav til informasjonssikkerhet etter tilknytning (i driften) Her beskrives krav og anbefalinger som kommunen må ivareta så lenge den er tilknyttet helsenettet Kontrollere styringssystemet for informasjonssikkerhet Kommunens ledelse har ansvar for at det minimum én gang i året kontrolleres at styringssystemet for informasjonssikkerhet, som basis for tilknytningen til helsenettet, fungerer etter hensikten Revidere risikovurderinger Kommunen bør gjennomføre eller revidere eksisterende risikovurderinger når: nye tjenester/systemer blir innført og disse har betydning for informasjonssikkerheten avvik inntreffer og disse har betydning for informasjonssikkerheten endringer i konfigurasjonen blir gjennomført og disse har betydning for informasjonssikkerheten Norsk Helsenett endrer egne risikovurderinger kommunens organisasjon blir endret Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 16 av 29

17 det skjer endringer i bruken av databehandler, f.eks. ved tjenesteutsetting av kommunale tjenester det skjer endringer i en vertskommune eller i et interkommunalt selskap Gjennomføre sikkerhetsrevisjoner Kommunen skal gjennomføre sikkerhetsrevisjon (minimum årlig), som bl.a. skal omfatte tilknytningen til helsenettet. Hensikten med sikkerhetsrevisjonen er å kontrollere at: Normen følges det er etablert nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner sikkerhetstiltakene og rutinene fungerer etter formålet Norsk Helsenett kan i henhold til tilknytningsavtalen kreve revisjon av kommunens styringssystem og tekniske løsning med en måneds skriftlig varsel. Kommunen, på sin side, kan kreve dokumentasjon på at Norsk Helsenett tilfredsstiller regelverkets krav til sikkerhetsrevisjon i Norsk Helsenetts egen virksomhet. Faktaark 6 - Sikkerhetsrevisjon gir mer veiledning Identifisere og håndtere sikkerhetshendelser (avvik) Kommunen skal påse at avvik behandles fortløpende i henhold til etablerte avviksrutiner. Avvik bør løses på det nivået i organisasjonen det oppstår. Korrigerende tiltak skal dokumenteres. Kommunen skal holde Norsk Helsenett oppdatert om alle hendelser som utgjør eller kan utgjøre en trussel mot sikkerheten i helsenettet. Norsk Helsenett skal holde kommunen oppdatert om alle hendelser som utgjør eller kan utgjøre en trussel mot sikkerheten i helsenettet. Ved stans i krypteringsløsningen mellom kommunen og kommunikasjonspartneren skal kommunikasjonen skrus av og det skal sendes melding til kommunikasjonspartneren om avviket. Videre kommunikasjon skal ikke være mulig før krypteringen er reetablert. Om avviket har medført uautorisert utlevering av helse- og personopplysninger med betydning for konfidensialiteten, skal Datatilsynet varsles. Faktaark 8 - Avviksbehandling gir mer veiledning Følge opp konfigurasjon og dokumentasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger oppdatert dokumentasjon og konfigurasjonskart over tilknytningen til helsenettet. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 17 av 29

18 2.2.6 Følge opp hendelsesregistrering Kommunen må jevnlig gjennomgå hendelsesregistrene for å avdekke avvik. Kommunen bør foreta tilfeldig gjennomgang (stikkprøver) av utvalgte hendelsesregistre for å avdekke avvik som ikke fanges opp av daglige varslingsmekanismer og/eller rapporter. Alle hendelsesregistre skal oppbevares i minst tre måneder. Faktaark 15 - Logging og oppfølging gir mer veiledning Sikre at taushetsplikten overholdes Kommunen bør jevnlig verifisere at egne nyansatte og databehandlers personale har undertegnet taushetserklæring Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Tilgang til bruk av helsenettet skal dokumenteres med opplysninger om hvem som er gitt tilgang og for hvilken periode tilgangen gjelder. Kommunen må jevnlig kontrollere tilgangsregistre for å avdekke uautorisert tilgang, samt deaktivere brukerkontoer som ikke er i bruk. Faktaark 14 - Tilgangsstyring gir mer veiledning Oppdatere Adresseregistret - HER Kommunen er i henhold til tilknytningsavtalen forpliktet til å holde relevante opplysninger om kommunen, med tilhørende kommunikasjonsparter, oppdatert i Adresseregisteret HER i henhold til de prosedyrer som til enhver tid gjelder for registeret Oppdatere løsninger mot ondsinnet programvare Kommunen skal løpende oppdatere løsninger som forhindrer overføring av ondsinnet programvare i helsenettet. 2.3 Krav til informasjonssikkerhet ved avslutning av tilknytningen til helsenettet Her beskrives krav og anbefalinger som kommunen må ivareta ved opphør av tilknytningsavtalen med Norsk Helsenett. Opphør av tilknytningsavtalen kan ha sin årsak bl.a. i: at kommunen ikke lenger ønsker å være tilknyttet kommunesammenslåinger at Norsk Helenett avslutter avtalen som følge av brudd på bestemmelsene i avtalen Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 18 av 29

19 2.3.1 Følge opp konfigurasjonsstyring Kommunen må revidere konfigurasjonskartet slik at kartet og eventuell annen dokumentasjon viser situasjonen etter at helsenettet er frakoblet. Kommunen må endre regler og konfigurasjoner i brannmurer og rutere Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Alle autorisasjoner som er gitt for bruk av helsenettet trekkes tilbake. Alle tilganger som er gitt i ulike systemer og i nettverket, herunder brannmurer, trekkes tilbake Følge opp meldingsformidling Kommunen må endre adressater i alle systemer som sender meldinger via helsenettet slik at meldingene ikke kommer på avveie. Videre må kommunen sørge for å informere sine kommunikasjonsparter (f.eks. helseforetak mv.) om endret adresse. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 19 av 29

20 3 TEKNISKE LØSNINGER REFERANSEMODELLER I dette kapitlet vises fem eksempler på tekniske løsninger (eksempel 1-5) for tilknytning av kommuner til helsenettet. Eksemplene er referansemodeller som viser anbefalte metoder for tilknytning og bruk for å ivareta krav i Normen. Referansemodellene tar ikke for seg tekniske løsninger internt i kommunen, men fokuserer på tilknytningsgrensesnittet mot helsenettet. Normen krever at all kommunikasjon med virksomheter/tjenester utenfor kommunen "fortrinnsvis" bør foregå ved hjelp av én kanal, dvs. én nettjenesteleverandør. For kommunen vil begrepet "fortrinnsvis" være vanskelig å etterleve idet kommunene har lovpålagte tjenester som kan kreve andre kommunikasjonskanaler (f.eks. nettverk mellom samarbeidende kommuner, eksterne løsninger for skoler, Internettforbindelse, forbindelse til leverandører for tjenesteutsatte områder som pleie og omsorg), og kan derfor bruke flere. Referansemodellene bygger på dette. Dersom det benyttes flere nettjenesteleverandører mot systemer hvor det behandles helse- og personopplysninger, må alle tilfredsstille kravene i Normen. I eksemplene benyttes begrepet "sikker sone" (i overensstemmelse med Datatilsyntes kommuneveileder). I praksis benyttes også begrepet "sensitiv sone" om sikker sone. I sikker sone plasseres alle systemer (f.eks. journalsystem) som inneholder helse- og personopplysninger. I figurene vil sikre soner være soner som er tilknyttet indre sikkerhetsbarriere. Datatilsyntes kommuneveileder benytter ellers begrepet "intern sone". I intern sone plasseres alle systemer (f.eks. saksbehandlingssystem og økonomisystem) som ikke fører helse- og personopplysninger. I figurene vil intern sone tilknyttes ytre sikkerhetsbarriere. I eksemplene er det brukt begrepet felles sikker sone. Dette er en sone som er delt mellom flere kommuner. I en felles sikker sone må det være separate logiske registre for den enkelte kommune 1. 1 Tilgang på tvers av kommuner er bare mulig under forutsetning av at endringer i lovverket blir vedtatt Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 20 av 29

21 3.1 Eksempel 1 Enkelt kommune Eksemplet nedenfor viser en kommune med avdelinger (pleie og omsorg, legekontor, helsestasjon og fysioterapi) som er relevant for samhandling mot helsenettet. Figuren nedenfor illustrerer: Kommunen drifter og administrerer IKT-løsningene i egen organisasjon Kommunen benytter ikke databehandler En privat tjenesteyter på pleie- og omsorgstjenester benytter kommunen som databehandler Det benyttes ikke fjernaksess for vedlikehold og oppdateringer Bruk av terminalserverteknologi som en del av sikkerhetstiltakene (utgjør en del av sikkerhetsbarrierene og styring av rettigheter) Ruteren Kommunikasjonskanal til helsenettet er styrt og konfigurert av Norsk Helsenett og er en del av sikkerhetsbarrieren (trafikkfilter) mellom kommunen og helsenettet Kommunen benytter meldingsformidling (EDI) i helsenettet Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 21 av 29

22 3.2 Eksempel 2 kommunesamarbeid med felles sikker sone og felles server Eksemplet nedenfor er en avart av eksempel 3 som viser tre samarbeidende kommuner om tilknytningen til helsenettet. Figuren illustrerer: Tre kommuner er tilkoblet en felles indre sikkerhetsbarriere Det er etablert en felles sikker sone Delt database i felles sikker sone med logisk separate databaser Tilsvarende tekniske virkemidler som i eksempel 3 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 22 av 29

23 3.3 Eksempel 3 Vertskommune og interkommunalt selskap (IKS) Eksemplet nedenfor viser interkommunalt IKT-samarbeid (vertskommune) eller interkommunalt selskap (IKS) der en eller flere av samarbeidende kommunene er tilknyttet helsenettet. Figuren på neste side illustrerer: En privat tjenesteyter på pleie- og omsorgstjenester benytter vertskommunen som databehandler slik at alle systemer med helse- og personopplysinger fra de enkelte kommunene er fysisk plassert i vertskommunenes / det interkommunale selskapets lokaler Det er etablert en felles sikker sone for kommunene i vertskommunen / hos det interkommunale selskapet Delt database i felles sikker sone med logisk separate databaser De tekniske løsningene ivaretar et logisk skille mellom hver enkelt kommunes helse- og personopplysninger, ved bruk av følgende virkemidler: o Brannmurer for styring og hendelsesregistrering av trafikk o VLAN for oppdeling av fysiske nett i logiske nett o Kryptering av trafikk mellom den enkelte kommune og vertskommunen / IKS o Bruk av terminalserverteknologi som skille mellom kommunene og tilgangsstyring til applikasjonene o Bruk av instanser i databaser som skille der det benyttes felles systemer o Bruk av funksjoner i katalogtjeneste for tilgangsstyring og rettigheter Alle kommuner med avdelinger i sikker sone som har behov benytter helsenettet Kommunen benytter meldingsformidling (EDI) i helsenettet Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 23 av 29

24 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 24 av 29

25 3.4 Eksempel 4 - Kommune med databehandler I dette eksemplet vises en kommune som bruker databehandler for helse- og personopplysninger. Figuren nedenfor illustrerer: Det benyttes supporttilknytning fra leverandør (se Veileder for fjernaksess for vedlikehold og oppdateringer mellom leverandør og helsevirksomhet) Alle avdelinger i kommunen som bruker databehandler er koblet opp til databehandler gjennom helsenettet Databehandleren skal ha avtale med Norsk Helsenett. I slike tilfeller skal tilknytningen skje gjennom helsenettet Tilsvarende tekniske virkemidler som i eksempel 3 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 25 av 29

26 3.5 Eksempel 5 - Modell der alle juridiske enheter er tilknyttet til helsenettet Eksempelet viser en modell hvor alle juridiske enheter er koblet direkte til helsenettet. Kommunen benytter helsenettet som kommunikasjonsleverandør mellom alle virksomheter. Figuren illustrerer: Kommunen drifter og administrerer IKT-løsningene i egen organisasjon Bruk av terminalserverteknologi som en del av sikkerhetstiltakene for andre formål enn EDI kommunikasjon (utgjør en del av sikkerhetsbarrierene og styring av rettigheter) Ruteren kommunikasjon til helsenettet er styrt og konfigurert av Norsk Helsenett og er en del av sikkerhetsbarrieren (trafikkfilter) mellom kommunen og helsenettet Kommunen benytter meldingsformidling (EDI) i helsenettet. Den private tjenesteyteren har tilgang inn i felles sikker sone via helsenettet. I denne sonen kan det etter Normen ikke ligge behandlingsrettede helseregistre som er felles for flere virksomheter. Hver virksomhet må ha egne registre Supportleverandør er tilknyttet helsenettet og yter support via helsenettet Alle avdelinger i kommunen som bruker databehandler er koblet opp til databehandler gjennom helsenettet Tilsvarende tekniske virkemidler som i eksempel 3 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 26 av 29

27 4 REFERANSER Øvrig relevant og nyttig informasjon vedrørende tilknytning til helsenettet vil kunne finnes i disse dokumentene / på disse nettstedene: Datatilsynets kommuneveileder (Veiledning i informasjonssikkerhet for kommuner og fylker, TV-202:2005): aspx Normen, faktaark og veiledere: Norsk Helsenetts kommuneside: KITHs statusoversikt over meldingsstandarder: Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 27 av 29

28 5 VEDLEGG 5.1 Sjekkliste - krav til informasjonssikkerhet før tilknytning til helsenettet Nr Oppgave før tilknytning Faktaark Utført 1. Etablere styringssystem 2 2. Gjennomføre risikovurdering 5 og 7 3. Etablere konfigurasjonskontroll og dokumentasjon 4. Følge opp hendelsesregistrering Gjennomføre opplæring 9 6. Ivareta taushetsplikt 7. Etablere rutiner for tilgangsstyring Etablere rutiner for avviksbehandling 8 9. Etablere evt. databehandleravtale Håndtere kommunesamarbeid i forbindelse med tilknytning til helsenettet 11. Etablere sikkerhet i tilkoblingsløsningen 12. Etablere kryptering Etablere meldingsformidling Sjekkliste - krav til informasjonssikkerhet etter tilknytning (i driften) til helsenettet Nr Oppgave i driftsfasen Faktaark Utført 1. Kontrollere styringssystemet 2 2. Revidere risikovurderinger 5 og 7 3. Gjennomføre sikkerhetsrevisjoner 6 4. Identifisere og håndtere sikkerhetshendelser (avvik) 8 5. Følge opp konfigurasjon og dokumentasjon 6. Følge opp hendelsesregistrering Sikre at taushetsplikten overholdes 8. Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Oppdatere Adresseregistret - HER 10. Oppdatere løsninger mot ondsinnet programvare 5.3 Sjekkliste - Krav til informasjonssikkerhet ved avslutning av tilknytningen til helsenettet Nr Oppgave ved avslutning Faktaark Utført 1. Følge opp konfigurasjonsstyring 2. Følge opp autorisasjon og tilgangsstyring Følge opp meldingsformidling 16 Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 28 av 29

29 5.4 Deltagere i referansegruppen for utarbeidelse av veilederen Navn Rolle / stilling Virksomhet Tor Ottersen Seniorrådgiver Helsedirektoratet Egil Rasmussen Prosjektleder Stavanger kommune Håkon Edvardsen IKT-rådgiver Tannhelsetjenesten Troms fylkeskommune Braar Larsen Senioringeniør Datatilsynet Ove Olsen Sikkerhetssjef Norsk Helsenett AS Wenche Celius Markedsansvarlig Norsk Helsenett AS 5.5 Egenskaper ved ruteren som Norsk Helsenett utplasserer Punktene nedenfor viser tekniske forhold ved den ruteren som Norsk Helsenett utplasserer. Ruteren administrerers av Norsk Helsenett og kan ikke overstyres av kommunen. Brannmurfunksjonalitet (ruter): o Tillater trafikk initiert internt ved lokasjonen og ut mot helsenettet, samt at den dynamisk tillater returtrafikk for trafikk som er initiert lokalt o All trafikk initiert utenfra og inn er blokkert med mindre det spesifikt er åpnet for slik trafikk. Åpning skjer bare til spesifiserte tjenester og etter skriftlig melding fra kommunen. (Kommunen skal gjennomføre en risikovurdering av trafikken som tillates.) Enkel innholdskontroll (IPS): o Innkommende trafikk inspiseres og kontrolleres med tanke på vanlige angrep som DDos. Tilsvarende kjøres kontroll av trafikken for å kontrollere at de mest vanlige protokollene følger standard (ftp, http, esmtp, tcp, icmp) Kryptering av kommunikasjonslinjen: o Det er etablert linjekryptering fra ruteren i kommunen til helsenettet. Krypteringen gjelder kun trafikken fra tilkoblingspunktet til helsenettet. Kontrollert ruting: o Filtrering av ruting mot linjeleverandør og passordbeskyttet ruting-peering mot helsenettets sentrale mottak. Med ruting-peering menes sammenkobling av rutinginformasjon og tilgangen til dette er passordbeskyttet. Hendelsesregistrering: o Aksess til ruteren hendelsesregistreres. Ruteren kan også fungere som punkt for hendelsesregistrering av trafikkflyt. Denne blir imidlertid kun slått på ved analysebehov i for eksempel feilsituasjoner og lignende. Veileder i informasjonssikkerhet 1.0 side 29 av 29