KODEBOK FOR ASK W - PART - DER - SPL- ORT - CAP - FL - F - INFL - R - M - O - INV - OINV - SCA - MCA - PUNC - X

Transkript

1 < ' ::> Korpuset ::> Utskriftsvennlig versjon ::>Brukerveiledning KODEBOK FOR ASK W - PART - DER - SPL- ORT - CAP - FL - F - INFL - R - M - O - INV - OINV - SCA - MCA - PUNC - X Leksikalske feilkoder Morfologiske feilkoder Syntaktiske feilkoder Andre feilkoder En viktig del av tilretteleggingen av materialet i ASK, er feilkodingen. Kodeboka gir en oversikt over fremgangsmåten i kodingen, og de ulike feilkodene, med en rekke eksempler fra korpuset. 1:: Feilkodingsprosessen 2:: Feilkodene - Kodeoversikt med eksempler 3:: Metodiske bemerkninger om bruk av feilkoder 1:: Feilkodingsprosessen a:: Feiltagger Feilkodingen har foregått på den måten at all språkbruk som avviker fra den norske normen (bokmål) har blitt markert med en tagg - en merkelapp ( <sic>avvik</sic>). Inne i denne taggen ligger informasjon om hvilken type feil (type), og et forslag til korreksjon (corr). Noen feilkoder har også undertyper (desc). For eksempel vil en ortografisk feil som 'vidio' kodes slik: <sic type= ORT corr= video >vidio</sic> Se på utdrag fra kodet tekst Feilkodene tildeles enkeltord, ikke lengre sekvenser av ord. Det vil si at med unntak av noen få koder, er det bare ett ord inni hver tagg. For eksempel vil substantivfraser som i sin helhet er markert for feil kategori, feilkodes for hvert ord: En rød bil -> den røde bilen *<sic>en rød bil</sic> <sic>en</sic> <sic>rød</sic> <sic> bil</sic> (1 of 15) [ :11:11]

2 Resultatet av feilkodingen er en søkbar katalog over ulike feiltyper i tekstene og grammatisk korrekte rekonstruksjoner av alle tekstene. I kodeboken er det hovedsaklig informasjonen som ligger i type og desc - altså feilkodene - som er beskrevet. Mer informasjon om korreksjonene (corr) og rekonstruksjonene finner du her. b:: Prinsipper for lik koding Siden det har vært flere kodere som har jobbet med ASK-materialet, har det vært viktig å sørge for en praksis som gjør at kodingen har blitt mest mulig lik fra person til person. Det har derfor vært tre viktige retningslinjer for kodingen: :: Beskrivelse- ikke analyse Å tildele en feilkode er ikke å si noe om hva avvikene skyldes. Feilkodene er kun beskrivelser av hva som skiller innlærerens tekst fra den norske normen. En viktig retningslinje for koderne har vært å ikke analysere, og det har derfor ikke blitt tatt stilling til om avviket skyldes transfer, overgeneralisering eller lignende. Slike analyser er det opp til forskeren å gjøre. :: Sannsynlighetsprinsippet Sannsynlighetsprinsippet sørger for at de ulike koderne velger den innholdsmessige tolkningen av innlærerteksten som er mest sannsynlig i forhold til konteksten. Om ordene 'Barnas bøker' ut fra konteksten tolkes som 'barnebøker', vil det derfor kodes som SPL (ordelingsfeil) og korrigeres til 'barnebøker', selv om 'barnas bøker' også er korrekt i norsk. På samme måte vil 'rød vin' tolkes som 'rødvin', om konteksten ikke sier noe annet. Et annet eksempel er setningen - Vennskap er veldig viktig i mannens liv. Her vil 'mannens' korrigeres til 'menneskets' på grunnlag av konteksten, som viser at det er snakk om mennesker generelt, ikke bare menn. :: Prinsippet om minimal endring Les mer om dette i artikkelen om feilkoding og the comparative fallacy Dette prinsippet sørger for at lokaliseringen av selve avviket innenfor en setning blir mest mulig likt, ved at koderne skal velge den strukturelle rekonstruksjonen som utgjør minst mulig inngrep i originalteksten. Om man har en setning hvor den avvikende setningen kan tilskrives to alternative feil, velger man den som gjør det minste inngrepet i teksten. Hvis du bor i et demokratisk land som er Norge,... Her kan man velge å beskrive avviket som overflødig er (feiltype R), eller at Norge og er har feil rekkefølge (OINV). 1. Hvis du bor i et demokratisk land som Norge. (2 of 15) [ :11:11]

3 2. Hvis du bor i et demokratisk land som Norge er. Men i dette tilfellet vil altså det første utgjøre den minimale endringen. C:: Variasjon i lokaliseringen av avvik Til tross for disse prinsippene vil det alltid tas ulike valg hos de ulike koderne, det er ikke til å unngå. Den innholdsmessige rekonstruksjonen vil være relativt enhetlig, men den strukturelle rekonstruksjonen kan variere mer ettersom koderne kan lokalisere avviket i ulike deler av setningen. Kodingen er uansett bare en tilrettelegging, en systematisering av avvik, og brukerne må selv sjekke om de er enige i både den innholdsmessige tolkningen av setningene, og lokaliseringen av avviket, samtidig som man kan komme til å måtte lette under ulike koder for å finne det en er ute etter. Eksempler på setninger som kan tolkes på flere måter: 1. Vi pleide å ha det gøy hele tiden, å gå på kino, på d isco, på hytte. Her kan man korrigere feilen enten som feil ord (W) hyttetur, eller som feil form (F) - hytta. 2. I mars fikk jeg en veldig glad samtale. Det var advokaten som ringte. Her kan man enten vurdere det som feil valg av ord (W) på to alternativer steder i setningen fikk som korrigeres med hadde eller samtale til telefon. Glad må i begge tilfeller korrigeres til for eksempel hyggelig, 3. Man kan ringe alltid hvor man er. Dette avviket kan enten vurderes som gal plassering av adverbial i helsetning (MCA), eller at alltid er galt valg av ord, og skal korrigeres til uansett. 4. Det var sommer i 1999, da jeg kom til Norge. I denne setningen kan avviket lokaliseres til ordet da, men man kan vegle å si at det er et overflødig da (R) eller at det er galt ord (W) og skal erstattes med subjunksjonen at. 2:: Feilkodene - Kodeoversikt med eksempler Feilkodene kan deles inn i fem hovedtyper. De tre mest sentrale er leksikalske, morfologiske og syntaktiske feilkoder, og i tillegg finnes det koder for tegnsettingsfeil (PUNC) og uidentifiserbare feil (X). Alle kodene kan i prinsippet kombineres med underkoden AGR. Denne koden brukes for å markere at avviket enten er en følgefeil, eller at det er et avvik som har oppstått som følge av kodingen av teksten. Spesielt kombinasjonen F AGR er verdt å merke seg. Mer om dette etter kodeoversikten. a:: Leksikalske feilkoder Leksikalske koder brukes på avvik ved valg av ord, ortografi og orddanning: W Galt valg av ord (3 of 15) [ :11:11]

4 ORT PART SPL DER CAP FL Ortografisk feil Avvikende sammensetninger Feilaktig særskrevne ord Avvikende avledninger Feil bruk av stor/ liten forbokstav Ord fra andre språk enn norsk. W - Feil valg av ord W indikerer galt valg av ord i den gitte konteksten. Et krav til denne koden er at det er brukt et ord som eksisterer i norsk språk. For ord som ikke er norske eller ikke eksisterer, se kodene PART, DER og FL. Koden omfatter både galt valg av ord innad i ordklassene, og på tvers av ordklassene. Innen samme ordklasse: Selv om jeg hadde ikke noen bedre liv og glad liv. (lykkelig) Fordi bare med jobb vi kan ønsker en fremtid. (skape) Noen ganger pleier jeg å treffe på kaffeen eller restaurand. (gå) Jeg ønsker å fortsette meg bolig har i STED (skaffe) Barna skal lære skole i Norge (gå på) Å føle det som handler i spillet ( hender) Vennskap blir ikke missunnelig (venner) Preposisjoner: Jeg er veldig glad for at jeg bor i et nydelig sted. (på) I sommeren er det veldig vanskelig... (Om/På) Subjunksjoner : Jeg var heldig at min kone fikk prioritet. (fordi) Noen liker hva den andre ikke liker. (det) Jeg drømmer for å studere heri Norge (om) Jeg likte måten hvordan de lever (som... på) Modale hjelpeverb: Og trodde vi vil bli sammen hele livet. (skulle være) Det betyr at kroppen av mottaker skal akseptere organen av giver. (må) I framtida skal domminere datamaskina (vil) Mye/mange: Jeg skal få mye venner. (mange) Noen/noe: Selv om jeg hadde ikke noen bedre liv og glad liv. (noe) På tvers av ordklasser: For eksempel: utdaning, økonomisk... (økonomi) (4 of 15) [ :11:11]

5 Refleksiv vrs.pronomen: Om sommeren pleide vi og svømme og sole seg. (oss) Jeg ønsker å gifte seg. (meg) De/det: I mange land er de foreldrene som bestemmer (det) Men jeg bør forandre meg på noen hvis de passer meg godt (det) Og /å: Filmene er ulike å behandler mange forskjellige problemer. (og) /Ulike søk med W PART - Avvikende sammensetninger Denne koden har blitt brukt ved forekomster av sammensatte ord som ikke eksisterer i norsk. Enten fordi det består av to eller flere leksemer som ikke kan settes sammen i norsk, eller fordi det første leddet har en annen form enn det som er vanlig. I tillegg har koden blitt bruk på rent ortografiske sammenskrivingsfeil i faste uttrykk. Ikke-eksisterende sammensetninger: franskmenneskene (franskmennene) norskspråk (det norske språket) bilsbråk (bilstøy) litterærverket (det litterære verket) sammevenner (venner) alarmvekkende (alarmerende) adopsjonsfamilien (adoptivfamilien) blodhoytrykk (høyt blodtrykk) fyltgyldig (fullverdig) kirurglege (kirurg) automatmaskiner (automater) Motsatt rekkefølge på leddene bydrabant (drabantby) grønne-grå (grå-grønne) kona-naboene (nabokona) Forleddet i feil form: barnaoppdragelsen (barneoppdragelsen) barnsbøkene (barnebøkene) fuglersang (fuglesang) / ulike søk med PART SPL - særskrivingsfeil (5 of 15) [ :11:11]

6 SPL brukes i tilfeller der innlæreren uttrykker i to ord, et innhold som i norsk utrykkes med ett ord. Det kan være enten rent ortografiske orddelingsfeil, eller det kan være ord som ser ut til å være ment som en frase. Typiske orddelingsfeil: rekke hus (rekkehus) kjempe dyrt (kjempedyrt) fritids aktiviteter (fritidsaktiviteter) beste venner (bestevenner) hver andre (hverandre) 50 åring (50-åring) ferdig mat (ferdigmat) drabant byer (drabantbyer) øst tyskland (øst-tyskland) alt for (altfor) i steden (isteden) en gang (engang) en hver (enhver) Fraser (første ord er bøyd) barnas bøker (barnebøker) blinde veier (blindveier) adoptive foreldre (adoptivforeldre) Fugeformativ legges til i korreksjonen høns gård (hønsegård) DER - avledningsfeil Dette er koden for ord som mangler, har overflødige eller avvikende avledningsaffikser, evntuelt andre avvik som kan knyttes til avledninger. Manglende affiks: en 40-år (en 40-åring) humoriske (humoristiske) Overflødig affiks: en dose alvorlighet (alvor) gassutslippelser (gassutslipp) lykkeheten (lykken) ønskelse (ønske) rolighet (ro) tilbehører (tilhører) (6 of 15) [ :11:11]

7 Avvikende affiks: beboende (bebodde) diskriminasjon (diskriminering) plagende ( plagsomt) tilfreddstilling (tilferddstillelse) flerkulturet (flerkulturelt) Prefiks: påvendt (omvendt) FL - ord fra andre språk Dette er en feilkode som markerer ord fra andre språk, både i sin egentlige form og i fornorsket variant, og (lån) ord som finnes i norsk, men som har fått engelsk/tysk/fransk skrivemåte (noen slike er å finne på ORT også). Dette kan være en problematisk kode fordi koderne kjenner bedre til tysk og engelsk enn til de andre morsmålene som er representert i ASK. Ord fra andre språk: planning (planlegging) tenda (telt, albansk) and (og) monat (måned) Helt eller delvis fornorsket: marktplass (markedsplass) entvikling (utvikling) storie (historie) kvotasjon (sitat) velfareordningen (velferdsordningen) fjernsehen (fjernsyn) Ord som finnes i norsk, med har et annet språks ortografi history (historie) example (eksempel) explosie (eksplosjon) populaire (populær) Viet nam (Vietnam) ORT - ortografiske feil (7 of 15) [ :11:11]

8 Ortografiske feil er i noen tilfeller vanskelig å skille fra andre typer koder. Derfor kan denne koden inneholde en del avvik som kunne ha vært kodet annerledes. Det er viktig å skille mellom feil av typen INFL og ORT. Ortografiske feil gjelder kun for et ords lemma og ikke bøyningsendelser. Likevel vil for eksempel manglende forenkling av dobbeltkonsonant når skriftnormen krever det regnes med i denne feiltypen, og manglende stumme ende-konsonanter. selfølgelig (selvfølgelig) forsjellig (forskjellig tryggt (trygt) flye (flyet) menneskihet (menneskehet) veninne (venninne) husett (huset) rengjerningen (regjeringen) hende (henne) vare (være) (selv om 'vare' og 'hende' er ord i norsk, vil konteksten vise intensjonen) CAP - feil bruk av stor/liten bokstav Feil mht stor og liten forbokstav, gjerne i forbindelse med egennavn eller måneder. Koden brukes ofte i kombinasjon med underkoden AGR i tilfeller hvor feilkoderne har fjernet eller lagt til et ord i begynnelsen av en setning, eller ved endring fra komma til punktum og motsatt. Men dette er da bare for følgefeil å regne. b:: Morfologiske feilkoder ::> Se eksempler fra korpuset Morfologikodene tar utgangspunkt i feil valg av bøyningsendelser. F Feil morfosyntaktisk kategori. INFL Rett kategori, men form fra en annen klasse. F - Feil morfosyntaktisk kategori (8 of 15) [ :11:11]

9 Dette er vanlige bøyningsfeil, hvor innlæreren har valgt gal morforsyntaktisk form i forhold til den gitte konteksten. For eksempel bestemt form der det skal være ubestemt, og presens for preteritum. Men etter dene nerven krig så kommer god nyheter. (kom) Jeg synes Norge ha en godt framtid med alle karakterer. (har) jeg drømmer for å studerer her i Norge. (studere) Jeg vil si at vi må jobber mer enn nå elle før. (jobbe) mennesker skal ha en god liv med frihet. (godt) etter ti dager på åpent plass. (åpen) fordi vi trenger de. (dem) Jeg hadde en koleksijon av åtti bilder før men desverre det har jeg mistet på grunn av krigen (dem) dette kulturet. (denne) For jeg som eier ingen bil..(meg) jeg skal skrive først at det må bli uten krig i alle landet. ( land) bedre enn foreldrenes mine ( foreldrene mine sin) Min framtiden. (framtid) Jeg syntes at fremtiden skal bli litt mer efektivt. (synes, effektiv) i mange andre rike land som Norge er det samme problem.(porblemet) Hvis du bor i en demokratisk land (et) De var dårlig og bra ( dårlige) så kommer god nyheter.(gode) INFL - Feil form, men rett morfosyntaktisk kategori Hovedregelen for denne koden er at innlæreren har valgt en endelse som kan representere korrekt kategori, men som brukes på ord av en annen underklasse av ordklassen. INFL representerer i stor grad det vi er vant til å kalle overgeneraliseringsfeil, selv om ikke kodene innebærer en slik analyse. Det omfatter både avvik mht endelser og indre bøyning (omlyd). (9 of 15) [ :11:11]

10 Feil klasse: flyen (flyet) jobbde (jobbet) adopteret (adoptert) Svak/sterk bøyning: gådde (gikk) storere (større) andene (endene) lander (land) fortelte (fortalte) ungere ( yngre) Overflødige endelser: naboener angrepte (angrep) narkotiker poesiene pentagonen roligt foreldrer/foreldrere c:: Syntaktiske feilkoder Dette er koder for avvikende ordstilling og ord som er overflødige eller mangler. O M R Gal ordstilling på ordnivå eller frasenivå Ord som mangler. Ord som er overflødig. O - Gal ordstilling - på ord eller frasenivå Koden O har 4 undertyper som dekker over de noen av de vanligste ordstillingsfeilene vi har i norsk som andrespråk: inversjonsfeil og plassering av setningsadverbial. Vi har tatt utgangspunkt i feil som er velkjente fra forskning på norsk mellomspråk, altså kjente problemområder. Det er allikevel ikke en analyse, bare en finere inndeling. INV OINV Manglende subjekt/verb-inversjon Subjekt/verb-inversjon i kontekter som ikke skal ha det. (10 of 15) [ :11:11]

11 SCA MCA Avvikende plassering av setningsadverbialer i leddsetninger Avvikende plassering av setningsadverbialer i hovedsetninger :: O uten undertype O uten undertype markerer ulike typer ordstillingsfeil rekkefølgen av enkeltord, adledd i en frase, syntaktiske ledd etc. Men nå skal kommer for min hjemmeland bedre fremtid Korreksjon : en bedre framtid for mitt hjemmeland Det som ønsker jeg mest er at i fremtiden lever jeg Korreksjon: Det som jeg ønsker mest er at jeglever i fremtiden Et hus rødt (et rødt hus) Nok stor for oss (stor nok) Etter dagen reiste de (dagen etter) :: O INV - Ordstilling hvor subjekt/verb-inversjon mangler Denne koden markerer det vi er vant til å kalle for underinversjon/underinvertering...., mener jeg at overalt mange journalister blir drept. I begynnelsen det var veldig vanskelig. :: O OINV - subjekt/verb-inversjon i kontekster som ikke skal ha det Oinv er det vi kjenner somoverinversjon. Selv om er det press Kort sagt er det flere ting må du ta hensyn til.... at jeg så mitt folk og hva har de opplevd i løpet av krigen Jeg er enda ung og ønsker jeg at fremtida skal... :: O SCA - avvikende plassering av adverbial i leddsetninger Når det gjelder plassering av adverbialer i leddsetninger er det to ting som er viktig å presisere. For det første er det hva somdefineres som setningsadverbial, og for det andre at dette er en struktur hvor også den norske normalen er i endring. MER HER. (11 of 15) [ :11:11]

12 .., fordi jeg har ikke vært i Norge før. (ikke har vært) Men hvis jeg kjøper ikke bolig,... (ikke kjøper) Man kan si at det er viktig også at (at det også er viktig at) Mennesker som kommer aldri til å forstå en. :: O MCA - plassering av adverbial hovedsetninger. Som for koden SCA er det her snakk om midtadverbialer, og plasseringen i forhold til setningens finitte verb. En katastrofe samtidig er en mulighet for journalister. Man kan ringe alltid hvor man er. Det kan være også en løsning. R - overflødig ord R er koden for overflødig ord eller frase. Den må ikke bare være overflødig i svakeste forstand, men føre til at setningen blir ugrammatisk eller uidiomatisk. Det er en telefon hvor (som) du kan ta den med hvor som helst. Jeg vil gjerne ha en bolig som er nær til sentrum Hvis du bor i et demokratisk land som er norge,... Etter tid dager senere giftet jeg meg... Vi hadde tok mange bilder Jeg kan ikke la være det Det tilhører til Der, i nærigheten, finnes det den Elbrus Fjelle Til og med de som dør, forlater de aldri minnene som lever i bestevennene substantivfraser: Den boka snakker om Jose (Boka) Den gjennomsnittsvekten går opp Det kunne ta flere måneder før en hørte det "siste nytt". I tillegg til å markere redundante enkeltord, blir denne koden brukt i tilfeller hvor modale verbfraser eller perfektive verbfraser er brukt der det skal være enkle verbfraser. For eksempel skal være til er, har vært til er. For at avvik som rekker over flere ord bare skal markeres en gang, har man brukt underkoden AGR om hovedverbet som følger etter. (12 of 15) [ :11:11]

13 Modaler til enkle verbfraser (overflødige modale verb): Noen skal gå ut alene og måte nye mennesker (går ut alene) Folk skal bli tiltrukket av mindre steder...(blir tiltrukket) Perfektumsfraser til enkle verbfraser (overflødig har/hadde): Etter vi har flyttet hit fra STED,... ( Etter vi flyttet) For fem år siden har jeg vært på en cruice (var jeg) Vi hadde snakket om hva skal skje i fremtiden (snakket ) M - manglende ord Dette er koden for avvik hvor et ord eller en syntaktisk kategori mangler, for eksempel manglende subjekt, kopula og subjunksjoner. Kommunen bygde billige boliger for de Ø jobbet og bodde i kommunen. (som) I landsbyen er Ø ikke så stort. (det) Derfor får jeg Ø kjølig om sommeren. (det) De liker å bo Ø en bolig (i) Vi hilser Ø hverandre når vi... (på) Fordi jeg følte Ø ikke så trygg. (meg) Kanskje var det Ø mer frisk levemåte? (en) Du kan Ø sms i sted av snakke med en venn (sende) På samme måte som med R, brukes også denne koden på avvik som har med sammensatte og enkle verbfraser å gjøre. R brukes da ved motsatte forhold av M - når innlæreren har brukt en enkel verbal der det skal være en sammensatt, enten modal eller perfektiv. Det modale eller perfektive hjelpeverbet som mangler settes inn vha M, og hovedverbet bøyes som F AGR, om det er nødvendig. Har/hadde mangler: Samfunnet forandret seg fra før til nå veldig mye. (har) Det ser ut som Norge blitt som andre land. (har) Det fleste av dem sittet bare hjemm og passet på barn. (har) Har/hadde mangler og hovedverb også må endres: Hvis jeg klarer skulle jeg skaffe ( hadde) (klarer til klart F AGR) Modal mangler: Så da vil jeg at barna min få beste oppdragelse. (skal) (13 of 15) [ :11:11]

14 Modaler (hovedverb må endres med F AGR): Men jeg vil ikke at noen annen går igjenom det (skal) Vil vil at barna blir høflige og lydige, men..(skal) d:: FEILKODER FOR AVVIKENDE TEGNSETTING Det finnes tre typer tegnsettingsfeilkoder: PUNCM PUNCR PUNC Tegnsetting mangler tegnsetting overflødig tegnsetting mangler ::> Se eksempler fra korpuset e:: X - UIDENTIFISERBARE FEIL I noen tilfeller har koderne kommet til tekstutdrag som ikke lar seg forstå rent innholdsmessig, eller som lar seg forstå men hvor det er vanskelig peke påhva som er feil. Disse tekstutdragene markeres med X, og får kun en korreksjon om innholdet lar seg rekonstruere. Ofte er deler av setningen forståelig, men setningen som helhet har av praktiske hensyn allikevel blitt kodet som X. Norsk kultur er en kultur som er fin å lære av, eller å vise for dette kulturet. Også er det fint hvis foreldrene støtte barna dine med å utvikle denne sans og gir en god oppdragelse som passer til den aksepsjonsevnen og fredelig liv med andre. Om vinteren skogen er helt hvidt; om våren er den lyse-grøn med mange forskellige dyr og fugler inne, under beiner er det mange blader Å følge prinsipet om moral kultur som vi har i alle verden, var glede for meg Det er ikke ofte at toppidrettsfolk går i en dårlig vei. Så de presenterer sine varer pennelig følget av en god musikk da ble men kjøp Handling lett. Vi finnes i god melodi og mann kan reise i tidensrom hørende det. (14 of 15) [ :11:11]

15 Jeg skjær ikke enn kam, men det er et menneske som ikke oppfattes. 3:: Metodiske bemerkninger om bruk av feilkoder Om bruk av AGR (15 of 15) [ :11:11]