Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014

Transkript

1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2014 Kommunestyrets vedtak Sak 92/ des 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kommunestyrets vedtak sak 92/13 behandlet den Sammendrag Satsningsområder og budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Overføring av budsjettrammer Budsjettforutsetninger Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Omstilling av tjenesteproduksjon Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Investeringstiltak Økonomiske vurderinger Dekning av underskudd ROBEK-bestemmelsene Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Kapitalkostnader Lønn og sosiale utgifter Netto driftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd... 40

3 1 Kommunestyrets vedtak sak 92/13 behandlet den Vedtak i Namsos kommunestyre Namsos kommunestyre vedtar å beholde rabattordningene på søskenmoderasjon i kulturskolen. Tiltaket inndekkes gjennom reduserte kostnader på kr ved å fjerne prøveperioden for nye elever. 2. Namsos kommunestyre vedtar å opprettholde dagens tilskuddsordning til lag og foreninger. Tiltaket inndekkes gjennom reduserte konsekvensjusteringer innen Helse og Omsorg med kr ,- 3. Namsos kommunestyre vedtar å øke prisen på meglerpakken til kr 2.600,- 4. Namsos kommunestyre vedtar å framskynde bygging av hurtigbåtrampe med oppstart i Namsos kommunestyre understreker at vurderinger knyttet til støttekontakt og bosted i døgnbemannet bolig skal gjøres på individuelt grunnlag. 6. Namsos kommunestyre vil utrede om innlemming av Kulturhuset i NIB kan gi en rimeligere driftsløsning 7. Namsos kommunestyre vedtar å be rådmannen utrede muligheten for å benytte deler av eksisterende lokaler ved Høknes barneskole til barnehage i Kleppen. Bygget skal tilfredsstille dagens bygningsmessige krav til barnehage, uteareal og adkomst. 8. Namsos kommunestyret vedtar å utrede inntektsgradert betaling skolefritidsordningen. 9. Namsos kommunes arbeidsgiverpolitikk Namsos kommune skal nøye vurdere vakante stillinger og beslutte om de skal videreføres eller avsluttes. De stillinger som skal videreføres skal i det minste utlyses internt og de skal bekles med fast ansatte. IA avtalen skal alltid vurderes med tanke på ansatte med behov for tilrettelegging ved ansettelser i Namsos kommune. Eventuell overtalligheter skal løses gjennom omplassering til annen stilling eller ved naturlig avgang. Namsos kommune skal aktivt jobbe mot ufrivillig deltid. Namsos kommune skal jobbe aktivt for å skaffe kommunen og de ansatte fremtidig økt kompetanse og fleksibilitet. Ett viktig virkemiddel for å nå målet om fleksibilitet og kravet om økt kompetanse skal ansatte som søker å øke sin kompetanse innenfor sitt arbeidsområde, så lagt det lar seg gjøre, gis permisjon uten lønn i henhold til HTA paragraf 14-2.

4 10. Kroppsøving ved Bangsund skole Namsos kommunestyre ser behovet for snarlig oppussing av tilfredsstillende lokaler til gym/ kroppsøving ved Bangsund skole. Kommunestyret har tidligere gjort vedtak om bygging av flerbrukshall på Bangsund som vil ivareta dette behovet. Bygging av flerbrukshall utsettes, men gjennomføres når kommunenes økonomi gir handlingsrom for nye investeringer og rom for økte driftskostnader. 11. Opplæringssenteret Namsos kommunestyre vedtar å be rådmannen utrede hvilke rombehov opplæringssentret har og hvordan vi kan løse rombehovet innenfor egne lokaler. 12. Strategisk plan for utvikling av Otterøya Namsos kommunestyre vedtar å lage en strategisk plan for utvikling av Otterøya i samarbeid med Otterøyrådet 13. Rusforebyggende arbeid Namsos Kommunestyre vedtar å evaluere og utvikle kommunens rusforebyggende arbeid både innholdsmessige og organisatorisk. Arbeidet sees i sammenheng med omstillingsprosjektet og deltakelsen i Ungdata. Ungdomsrådet skal involveres i arbeidet. 14. Nærværsarbeid Namsos Kommunestyre vedtar å jobbe videre med kommunens nærværsarbeid i tråd med tenkningen skissert fra helse- og omsorg. Administrasjonsutvalget får ansvar for å følge opp arbeidet. 15. Fagutvalgene og formannskapet involveres i detaljene i omstillingsprosessen Kommunestyret vedtar at fagutvalgene og formannskapet som et ledd i omstillingsprosessen skal involveres i den detaljerte budsjetteringen av de økonomiske rammene. 16. Lærlingestrategi i Namsos kommune Namsos kommunestyre vedtar å be om en gjennomgang av kommunens strategi og kostnader knyttet til lærlinger 17. Ingen økning på brukerbetaling trygghetsalarmer Namsos kommunestyre vedtar å ikke øke betalingen på trygghetsalarmer. Inndekning skjer ved effektiviseringskrav innen omsorg. 18. Namsos kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å endre budsjettskjema 1A og 2A som følge av vedtatte investeringsbudsjett

5 A. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2014, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden

6 b. Investeringsbudsjett i planperioden

7

8 B. Rådmannen får fullmakt til å iverksette omstillingstiltak som ikke trenger politisk behandling; eks: effektivisering og strukturendringer o.l. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46

9 2 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2012, revidert budsjett for 2013, omstillingsrapport pr samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmålet har i år vært å få utarbeidet et budsjett 2014 i tråd med krav i gjeldende regelverk. I tråd med plan for Omstillingsprosjektet 2013, vil utredede forslag til omstillingstiltak og nødvendige budsjettendringer bli lagt frem til politisk behandling fortløpende gjennom det enkelte år i perioden Økonomiplanen legges fram i balanse, men rådmannen presiserer at innsparingsmålet på 40 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å oppnå en bærekraftig økonomi i planperioden. Det må i planperioden gjennomføres ytterligere reduksjoner i kommunens driftsutgifter i størrelsesorden mill. kroner for å oppnå en bærekraftig økonomi i fremtiden. Økonomiplanen er et sentralt politisk styringsdokument i kommunen. Dokumentet skal synliggjøre den retning som politikerne ønsker at Namsos kommune skal utvikles i. Dette skal konkretiseres gjennom disponering av de midler som står til rådighet. Kommunesektorens inntekter er i ferd med å jevnes ut, og det er viktig at vi ikke styrer veksten i ressursbruken i overkant av realveksten. Vi må forholde oss til reell inntektsvekst og ikke prognosere usikre inntekter i framtid som grunnlag for økt tjenesteyting. Rådmannen har i planforslaget lagt vekt på at fagområdenes budsjettrammer framstår som realistiske i forhold til dagens driftsnivå. Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2013 på 1,0 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for hele landet (1,1 %). Med de økonomiske utfordringen kommunen har, skal følgende handlingsregler gjelde gjennom perioden : Kun drifts- og investeringstiltak med positive driftseffekter på kort/lang sikt er aktuelle Alle tiltak i vedtatte HPØP skal vurderes på nytt etter samme prinsipp Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Kun delvis kompensasjon for konsekvensjusteringer Ved tilsetting i nye stillinger eller ved ledighet er utgangspunktet å benytte midlertidige tilsettinger så langt dette er hensiktsmessig. Målet er å ivareta faste ansattes rettigheter. 3 Satsningsområder og budsjettforutsetninger

10 Arbeidet med omstilling vil og skal ta mye av vår tid og ressurser både i 2014 og i planperioden. Å gjøre Namsos kommunes økonomi bærekraftig, og samtidig ha fokus på tjenester til brukerne og brukernes rettigheter skal være våre viktigste oppgaver i perioden. I dette ligger også en tilpasning av tiltaksdelene i alle vedtatte planverk. Her nevnes som eksempel Folkehelseplan, Omsorgsplan, Forebyggende plan for barn og unge 0-23 år, mm. Arbeidet med Kommunal planstrategi (lovpålagt) for Namsos skal sluttføres i Budsjettforutsetninger Rådmann legger følgende handlingsregler til grunn i kommende budsjettprosesser: Kun drifts- og investeringstiltak med positive driftseffekter på kort/lang sikt er aktuelle Alle drifts- og investeringstiltak som ligger i vedtatte HPØP er skal vurderes på nytt etter samme prinsipp Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Kun delvis dekking av konsekvensjusteringer Budsjett 2014 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. 4 Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Med utgangspunkt i gjeldende strategidel av kommuneplan beskrives følgende hovedsatsingsområder for Namsos i perioden slik: Miljø og bærekraftig utvikling Miljøfokus og bærekraftighet skal være bærende elementer i drift og utvikling av Namsos kommune. Barn og unge Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, og etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Kultur Det kulturelle området skal, innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer, legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Herunder legge til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. I bygd og by skal vi forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og

11 tilreisende får gode estetisk opplevelser som grunnlag for egen identitet, tilhørighet og eget verdigrunnlag. Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Regionbyen Namsos Namsos skal være et livskraftig og attraktiv regionsenter. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at hele Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. Samfunnssikkerhet og beredskap Det forventes at Norge vil få kortere vintre og med hyppigere og mer av kraftig nedbør og sterk vind. Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke har vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur. Ved rulleringer av arealplaner skal det tas høyde for håndtering av bl.a. ekstremvær. Kommunene skal bistå Politiet og den Lokale redningssentralen (LRS) i håndteringen av kriser eller katastrofer som berører innbyggerne. Alle kommunale enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 5 Organisering 5.1 Politisk organisering Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det Norske Arbeiderparti 14 Sosialistisk Venstreparti 7 Høyre 6 Fremskrittspartiet 3 Venstre 3

12 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Den politiske organiseringen i Namsos er fordelt på Kommunestyre, Formannskap, utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, og utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift, Administrasjonsutvalget, Utvalget for klagesaker og Kontrollutvalget. Otterøyrådet uttaler seg i saker som angår Otterøya. I tillegg Ungdomsråd, Eldre råd, Funksjonshemmedes råd Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdal samkommune (MNS), et regionalt samarbeid mellom kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos, har vært et 4-årig forsøk fra Nødvendig forberedelser for videreføring som fast ordning pågår. Etter ble Midtre Namdal samkommunen (MNS) en permanent ordning. Et samkommunestyre består av formannskapene i medlemskommunene. MNS har eget handlingsprogram med økonomiplan og egne budsjett. 5.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef HOVEDKART:

13 6 Rammebetingelser 6.1 Befolkningsutvikling og behov Befolkningsvekst og sammensetning danner grunnlag for beregning av skatt og rammetilskudd. Dette er viktige parametere å vurdere, når inntektsanslagene for planperioden skal beregnes. Rådmannen har lagt vekt på prioriteringen av de ulike tjenestene i forhold til utviklingen av ulike aldersgruppene i planperioden.

14 6.1.1 Befolkningsutvikling prognose Ved starten av året 2013 var det registrert personer i Namsos kommune. Befolkningstallene fra SSB viser at det ved inngangen til 2. kvartal 2013 hadde økt til innbyggere, noe som er en økning på 47 innbygger. Tabellen viser prognosert befolkningsutvikling (middels nasjonal vekst): Pr år 6-15 år år 67 + Sum Kilde: SSB, folketall per 1. jan. (middels nasjonal vekst MMMM) Ut fra prognosen vil antall barn i alderen 0-5 år øke med 9 barn i planperioden, mens det forventes en reduksjon i antall barn i grunnskolealder (6-15 år) fra 2014 til 2017 på 10 barn. Den største veksten i planperioden er for gruppen år, som viser en samlet vekst fra 2014 til 2017 på 212 personer Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkningsveksten i Namsos følger tett under veksten for landet i perioden , men den ligger betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden

15 6.2 Statsbudsjettet 2014 Regjeringens budsjettopplegg for 2014 skal legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Ut over veksten i frie inntekter, foreslås det særligskilte tiltak innen oppvekst, barnehage, barnevern, helse og omsorg og brann. For Namsos kommune vil denne veksten være begrenset ettersom innbyggerveksten er liten i forhold til de forutsetningene som ligger inne i statsbudsjettet Generelle forutsetninger Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 7,7 milliarder kroner, tilsvarende 2 prosent. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett 2013 Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 legges det til grunn en lønnsvekst på 3,5 % og en prisvekst på 3 % som til sammen danner deflatoren i kommunal sektor på 3,00 %. Kolonne Deflator 3,25 % 3,30 % 3,00 % Fra 2005 til 2012 anslås realveksten i de samlede inntektene til kommunesektoren til om lag 61 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Om lag halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Den nominelle veksten (økonomisk vekst inkl. lønns - og prisstigning) er beregnet for Namsos er på 4 %. Tar man da hensyn til den kommunale deflatoren på 3,0 %, vil den reelle veksten for Namsos kommune i 2014 utgjøre 1,0 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnitt for hele landet (1,1 %). Dette er beregnet ut i fra anslag regnskap 2013.

16 Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren i februar 2013, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen i Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,5 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Realvekst i frie inntekter (inkl 1,8 mrd kr skattevekst i 2013) 3,50 % 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Namsos: realvekst regnet fra RNB Gjennomsnitt N-T: realvekst regnet fra RNB For Namsos kommune er realveksten beregnet til å være 1,3 % i 2014 sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett Veksten i de frie inntektene ses i sammenheng med økte utgifter knyttet til befolkningsutviklingen.

17 6.2.2 Pensjon og sosial kostnader. Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon o KLP 20,5 % (22,5 % med ansattes andel) o Statens pensjonskasse 12,4 % (lærerne) (14,4 % med ansattes andel) Overgang fra netto til brutto utgiftsføring av KLP kostnader fra Dette medfører en endring i pensjonskostnadene på fagområdene (økning fra 15,5 % til 20,5 %). Føring av premieavvik, amortisering og bruk av premiefond gjøres på et fellesområde. Endring av prinsipp for føring av pensjonskostnad har ingen netto effekt for kommunen. Innskudd til egenkapital vil i 2014 være på 2,4 mill. kroner. Reguleringspremien for 2014 vil ikke bli dekket av tilbakeført overskudd fra KLP, noe som kan føre til dårlig likviditet og bruk av trekkrettighet i 3. kvartal Det tilbakeførte overskuddet må KLP bruke til å bygge opp egenkapitalfond, jfr. endrede krav til bygging av fond/reserver som følge av økt levealder og konsekvenser av pensjonsreformen Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Det er usikkerhet knyttet til fremtidig skattevekst og rammetilskudd fra og med Årsaken til dette er at sentrale myndigheter planlegger ut ifra ett-årige budsjett, mens kommunesektoren planlegger for en tidshorisont på 4 år. Inntektsforskjeller er den viktigste forklaringen på forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Kommunene har ansvar for grunnleggende velferdstjenester, derfor kan man ikke akseptere store forskjeller mellom kommunene, eller at det er store svingninger over tid. Skatt er mer ujevnt fordelt og svinger mer enn rammetilskudd. Hvilke skatteinntekter og hvor mye kommunene får beholde av dem påvirker ikke bare nivået på kommunenes skatteinntekter, men også fordelingen av skatteinntektene mellom kommunene. Selskapsskatten og naturressursskatten bidrar til større variasjon i inntekter mellom kommunene. Naturressursskatten utgjør en liten del av kommunenes skatteinntekter samlet sett, men har stor betydning for enkelte små og mindre sentrale kommuner. I perioder der kommunene har fått beholde en andel av selskapsskatten, har også variasjonen mellom kommunene blitt forsterket. Denne skatten har vært spesielt viktig for Oslo, men også for andre folkerike kommuner i sentrale strøk. Utformingen av skatteutjevningen (utjevningsgrad, tilleggs kompensasjon m.m.) påvirker også i stor grad den endelige fordelingen av kommunenes skatteinntekter. Uansett utforming bidrar den i stor grad til å gjøre variasjonen i skatteinntekter mellom kommunene mindre. Særlig bidrar inntektsutjevningen for kommuner med under 90 pst. av landsgjennomsnittet i skatt per innbygger til å dra lavinntektskommuner nesten opp på nivå med landsgjennomsnittet. Namsos kommune tilhører disse kommunene. Den delvise utjevningen bidrar likevel til at det fremdeles eksisterer forskjeller i skatt per innbygger mellom kommunene.

18 De endringene som er gjort de siste årene, der blant annet selskapsskatten er tatt bort som kommunal inntekt, utjevningsgraden i skatteutjevningen er økt og skattens andel av kommunenes samlede inntekter er redusert, har ført til at forskjellene i skatteinntekter mellom kommunene etter utjevning nå er på et forholdsvis lavt nivå Nærmere om frie inntekter i rammetilskuddet 2014 Helse og omsorgstjenesten: Styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet for kommunen, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-9 år. Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslår regjeringen å gi tilskudd til 2000 heldøgns plasser i Øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Oppvekst: Valgfag i 9. trinn ble innført høsten 2013, og valgfag i 10. trinn innføres fra høsten Merutgiftene til disse tiltakene er innlemmet i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg ble i statsbudsjettet for 2009 besluttet å innfase ordningen over 8 år. Alle kommunene fikk tildelt en investeringsramme, som kompensasjonen skulle beregnes ut ifra. Namsos kommune benyttet hele sin ramme i 2009 på Sørenget og Bangsund skole. Maksimal foreldrebetaling i barnehagene: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Dette gjelder både for kommunale og private barnehager. Opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økes fra 94 til 96 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Denne økningen vil legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns - og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. I tillegg vil regjeringen innføre 2 barnehageopptak i året gjennom denne opptrappingen. Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet både med øremerkede midler og frie midler i Kommunene skal søke om midler til stillinger, kompetanse og samhandlingstiltak. Fylkesmannen behandler søknadene fra kommunene (Midtre Namdal Samkommune). Teknisk: Utdanning av deltidsbrannpersonell. For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at kommunene får kostnadene kompensert

19 gjennom rammetilskuddet. Kompensasjonen er beregnet med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune Handlingsregler Målsettingen med handlingsreglene er å etablere en kommuneøkonomi for Namsos kommune som er både robust og forutsigbar og som gir handlingsrom for politisk og administrativ styring. Følgende økonomiske handlingsregler er vedtatt av kommunestyret og ligger til grunn for utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan. Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler er ikke tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Dette er en målsetting som pr i dag ikke er innfridd i planperioden. Handlingsregel 5: Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formues bevaring. Dette betyr at økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens bygningsmasse. Rådmannen legger frem HPØP og Budsjett 2014 i balanse. Handlingsregel 2 er det ikke mulig å få gjennomført fullt ut i planperioden uten at omstillingsmålet økes betydelig. Rådmannen presiserer at ytterligere reduksjoner i driftsnivå må gjennomføres, for å oppnå en bærekraftig økonomi i planperioden.

20 6.3 Overføring av budsjettrammer Ved budsjettkontroll for 2. tertial 2013 ble det vedtatt av Namsos kommunestyre at dette prinsippet utsettes inntil Namsos kommunes økonomi er i balanse. 7 Budsjettforutsetninger I budsjettframlegget varslet rådmannen behov for effektivisering og omstilling. Budsjettkontroll for 2. tertial 2013 viser et prognosert underskudd på 15,5 mill. kroner inkl. 5 mill. til forliksavtale Kattmarka. De siste årene har fagområdene ikke blitt kompensert i sin helhet med konsekvensjusteringer og prisvekst. Dette har ført til en «skjult effektivisering» gjennom å dekke dette gapet ved reduksjoner i den ordinære drift. Denne trenden ser vi allerede i inneværende år. Det vil ikke lenger være mulig å fortsette driften på dagens nivå, uten at tjenestenivået reduseres. Handlingsrommet for å dekke variasjoner i driftsbehov og prisvekst er derfor så svekket, at det må til en betydelig omstilling både i tjenestetilbud og investeringstiltak for å dekke framtidige rammebetingelser og behov. Rådmannen foreslår derfor at det i planperioden prioriteres prosjekt både i drifts - og investeringsbudsjettet med tanke på å gjennomføre omstillingsprosessen i Namsos kommune som startet 2013.

21 8 Rådmannens budsjettforslag 8.1 Hovedoversikt Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk MNS/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn Netto avsetninger Regnskaps messig mer/mindreforbruk

22 8.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS/Fylke 950 Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles SUM RAMMEOMRÅDER Omstilling av tjenesteproduksjon Styringsgruppa for Omstillingsprosjektet 2013 behandlet sluttrapporten med omstillingstiltak i størrelsesorden 40 mill. kroner.

23 I rådmannens budsjettforslag er det tatt inn omstillingstiltak fra sluttrapporten med en forventet netto effekt på 11,2 mill. kroner i Målsettingen for arbeidet med omstillingsarbeidet er å få gjennomført de ulike tiltakene som kan gi tilsvarende kostnadsreduksjoner/inntektsøkninger som er opplistet i tabellene under. Resterende omstillingstiltak er fordelt utover i planperioden etter antatt behov for utredninger og konsekvensvurderinger av det enkelte tiltak. Omstilling av tjenesteproduksjon År Sum netto omstilling Ut over planperioden hersker det usikkerhet i forhold til de faktiske effektene av forslagene, fordi de forutsettes iverksatt gradvis i planperioden. Dette er begrunnet i en realistisk utrednings og gjennomføringsperiode. Mange av tiltakene i slutten av planperioden kan medføre både tiltak som fører til endringer i drift og investeringsbudsjett. Disse endringene vil bli innarbeidet etter hvert som man i utrednings og gjennomføringsarbeidet for mer detaljerte oversikter over hvilke tiltak som er realistiske å gjennomføre. Sum omstillingstiltak det enkelte år er vist i tabell nedenfor. Det vises til sluttrapporten av , som beskriver tiltakene mer detaljert Fagområde fellestjenester og administrasjon Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde fellestjenester og administrasjon År Sum fellestjenester og administrasjon Omstillingsmål kr Fagområde oppvekst (inkl. flyktningetjenesten)

24 Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde oppvekst Voksenopplæring: Færre timer etter opplæringsloven paragraf 4a Barnehage: To nye barnehager Kulturskolen: Øke prisen fra 3200 til Kulturskolen:Redusere elevtallet til SFO: Prisøkning 20% Kulturskolen:Ta bort alle rabatter (søsken, flere instrumenter, korps) Kulturskolen: Øke gruppestørrelsen dans/kunst SFO: Bemanningsnorm 18/ Flyktningetjenesten: reduksjon i bemanning Flyktningetjenesten: reduksjon i driftskostnader Innsparingsmål Sum fagområde oppvekst Omstillingsmål kr. 14,7 mill. kroner i Fagområde Helse og omsorg Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde helse og omsorg Øke kapasitet og tilgang på tverrfaglig kompetanse på brukerkontoret Dagsenter-sammenslåing Kommunen betaler ikke multidose Hjemmehjelp fra 2. hver til 3. hver uke Økt satser på egen-betaling, praktisk bistand, noe reduksjon ift korttid Sentralisering av hjemmehjelpstjenesten Støttekontakt: Avslutte samtidige tjenester Innføre sykefraværsprosjekt alle enheter Felles bemanningsfaktor - heldøgnsbemannede tjenesten til mennesker med nedsatt funksjons-evne Midtre Namdal Vekst (Dagtilbud/VTA-plasser) - Redusere tilskuddssats Samlokalisere flere tjenester i Familiens Hus Sentralkjøkken - endring MOT - avvikling av avtale Innsparingsmål År Sum fagområde helse og omsorg Omstillingsmål kr.17,8 mill. kroner i 2017.

25 8.4.4 Fagområde kultur Omstilling av tjenesteproduksjon Fagområde kultur KUBEN - 7% reduksjon Kino - økte billettpriser Kulturmidler - tilskudd fjernes År Sum fagområde kultur Omstillingsmål kr.1 mill. kroner i Teknisk fagområde Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde teknisk Reduksjon 0,6 årsverk bydrift Reduksjon 0,5 årsverk parkering Økte inntekter boligforvaltning Samferdsel Økte gebyrinntekter og salg av tjenester byggesak, kart og oppmåling Namsos brann og redning - reduserte kostnader og økte inntekter Sum fagområde teknisk Omstillingsmål kr. 3,8 mill. kroner i Samkommune Omstilling av tjenesteproduksjon Samkommunen Innsparingsmål År Sum Samkommune Omstillingsmål kr. 0. Rådmannen foreslår at samkommunen også pålegges omstilling av sin tjenesteproduksjon i planperioden. 8.5 Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Rådmannen har i budsjettframlegget til konsekvensjusteringer lagt vekt på å få «korrekte budsjettrammer» ut i fra demografiske endringer (endring i befolkningssammensetning), endring i tidligere inngåtte avtaler, statsbudsjettets varslede endringer i tjenesteproduksjon

26 samt andre endringer som følge av endring i forutsetninger/rammebetingelser. Summen av konsekvensjusteringene i økonomiplanperioden er vist i tabell. Konsekvensjusteringer SUM konsekvensjusteringer Fordelt på de ulike fagområdene gir dette følgende endringer: Konsekvensjusteringer Politisk, stab, interne tjenester Økte kostnader kontroll og revisjon Kirkelig fellesråd, økt tilskudd Eiendomsskatt, nytakstsering, prosjekt Forsikringer og kontingenter Lærlinger Rekrutteringsprogram, årskostnad Prosjektleder / koordinator Rådmann - kostnad ved overlapping 800 Manglende energibudsjett samfunnshuset Kulturprosjekt - "Singing Cities" Grunnlovsjubileum 100 Namsos Rock festival - bortfall tilskudd Sum politisk, stab., interne tjenester Konsekvensjusteringer Fagområde oppvekst PPT over til samkommunen Foreldrebetaling barnehage Dekn.grad til private bhg. øker fra 94 % til 96 % Valgfag 9. og 10. trinn Kulturskoletimen i SFO, helårsvirkning Behovsbasert grunnlag, endring 2012 til IST hypernet Sum fagområde oppvekst Konsekvensjusteringer Fagområde helse og omsorg Helsestasjon og skolehelsetjeneste Ressurskrevende tjenester Husleieinntekter RUS, manglende husleieinntekt i Nødnett Namdal rehabilitering Behovsbasert grunnlag, endring 2012 til Bortfall statstilskudd ressurskrevende Sum fagområde helse og omsorg

27 Konsekvensjusteringer Fagområde kultur Husleie NTE arena Kino, økte huskostnader Kulturhus, økte huskostnader MINK - bortfall av tilskudd Sum fagområde kultur Konsekvensjusteringer Fagområde teknisk Festeavgift, manglende inntekter Utdanning av deltidspersonell brann Bangsundhallen - tas ut av økonomiplan Salg tomter Fossbrenna - reduserte festeinntekter Nødnett Sum fagområde teknisk Konsekvensjusteringer Samkommunen Økte kostnader Samkommunen Sum samkommunen Investeringstiltak Namsos kommune har store behov innenfor oppgradering av bygningsmasse, både nyinvesteringer og restaurering. Det vises til KST sak 81/12 Tilstand 2012 og vedlikehold og KST sak 82/12 Vaktmestertjenesten i kommunale bygg. Med den økonomiske situasjon som kommunen nå er i, foreslår rådmannen at alle investeringer som ikke gir umiddelbar økonomisk innsparingseffekter tas ut av investeringsplan. I de foreslåtte omstillingstiltakene ligger det en forutsetning av at den kommunale bygningsmassen gjennomgås med tanke på å få en mer effektiv tjenesteproduksjon både innenfor administrasjonsbygg, oppvekst, barnehage og helse og omsorg. Det er foreslått bygging av 2 nye barnehager i planperioden, samt boliger til særlige behov og opprusting Namsoshallen. Ut over dette foreslås hurtigbåtrampe i 2015 og stigebil brann i Av de største investeringsprosjektene som er foreslått tatt ut av økonomiplan er rehabilitering skolebygg og samfunnshus samt bygging av Bangsundhallen.

28 Investeringer 2B 2014 årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Med bakgrunn i kommunens generelt anstrengte økonomi, er det fra fagområdet ikke foreslått nye investeringstiltak i perioden. Kommunens pensjonsordning i KLP føres på fagområdet, og i den sammenheng må det i 2014 dekkes et egenkapitalinnskudd til KLP på 2,4 mill. kroner årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Inventar og utstyr skolene Otterøy skole/oppvekstsenter Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Sum Oppvekst årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Helse og omsorg Utredning lokaliteter (Omsorgsbolig - tilpasset bruker med særlige behov, Namsos BSS, Rus og psyk, fysio, kontordel sykeheim) Boliger, særlige boligsosiale behov Sentralkjøkken, inventar og utstyr Sum Helse og omsorg årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Ny brannbil - høydeberedskap Hurtigbåtrampe Namsoshallen, undervisningslokaler Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Tråkkemaskin Energisparing Oasen Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Pålegg brannsikringstiltak kommunale eiendommer Heis Bangsund bo og velferd Inneklimatiltak Sum Teknisk

29 2014 årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Andre Rådhus Felles innkjøp biler Otterøy kirkegård - utvidelse Investeringer 2012, ikke finansiert Namsos kirke - oppgradering EL-tavle Sum andre årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Tilskudd fra andre Tilskudd NT fylkeskommune Bruk av kapitalfond Avvikling Namsos S.hus a.s Bruk av disposisjonsfond 0 Salg av eiendommer 0 Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) 2013 Selvkostområder Biler og maskiner Vannanlegg Avløpsanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende Låneopptak Dette er selvfinansierende tiltak som rådmannen foreslår prioriteres i planperioden.

30 (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) årsbudsjett 2015 øk.plan 2016 øk.plan 2017 øk.plan Totalt låneopptak Avdrag Netto låneopptak Endring i låneopptak Egenfinansiering Lånefinansiering Som oversikten viser er det totale låneopptaket for Namsos kommune en økning utover i perioden fra Dette henger sammen med at de fleste investeringer er skjøvet ut i tid. Samtidig vil rådmannen påpeke at egenfinansieringen bedrer seg i planperioden, noe som skyldes at momskompensasjon (25 % av investeringen) inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet fra Med de økte investeringene vil også tilsvarende momskompensasjon øke. 9 Økonomiske vurderinger 9.1 Dekning av underskudd Budsjettkontroll for 2. tertial 2013, viser et prognosert underskudd på 15,5 mill. kroner inkl. 5 mill. kroner til forlik Kattmarka. Det er usikkert om kommunen vil motta skjønnsmidler i forhold til Kattmarka og om underskuddet dermed endres. I budsjettforslaget foreslår rådmannen en avsetning på 15 mill. kroner i 2014 for å kunne ha tilstrekkelige midler til å dekke inn underskuddet fra Det er i regnskapsvedtaket for 2013 at kommunestyret gjør endelig vedtak i forhold til inndekking av underskudd. Et underskudd kan dekkes inn over 2 år. Rådmannen anbefaler at det i regnskapsvedtaket synliggjøres dekking over 2 år, men at ambisjonene er å dekke underskudd 2013 i Dette har med vår tilpasning til Robek-regel d). 9.2 ROBEK-bestemmelsene En kommune skal registreres i ROBEK dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt, jfr. kommuneloven 60 nr.1: a) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket på økonomiplanen, c) Kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d) Kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Fylkesmannen har til oppgave å kontrollere om kommunen oppfyller disse kriteriene for å være registrert i ROBEK. 9.3 Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Rådmannen har avsatt 15 mill. kroner til disposisjonsfond i 2014 for å ha en reserve til å dekke inn underskudd i Hensikten med omstillingstiltakene er å redusere driftsnivået så

31 mye at kommunen kan starte med å bygge opp sine fondsavsetninger. Slik rådmannens forslag til økonomiplan viser, er det ikke muligheter til å klare kravet på 2 % netto driftsresultat planperioden. Kravet med å redusere drifta med 40 mill. kroner gir ikke nok handlingsrom for en bærekraftig økonomi. Det må derfor fokuseres på ytterligere reduksjon av kommunens utgifter. Arbeidet med omstilling og innovasjon er derfor en kontinuerlig prosess som krever både en sterk politisk og administrativ ledelse. 9.4 Kapitalkostnader Avdragsutsettelse Kommuneloven 50 nr. 7 har en bestemmelse om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Kommunen beregner minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD. Denne forenklede formelen benyttes etter anbefaling fra Norges kommunerevisorforbund. Avdragsutsettelse er benyttet som et virkemiddel for å redusere konsekvensene av økte rentekostnader. Lånegjelden vil reduseres saktere enn opprinnelig bestemt og får direkte følger for evnen til lånefinansiering av nye investeringer Utvikling i lånegjeld Rådmannen legger opp til å minske investeringstakten i planperioden.

32 Utviklingen i lånegjeld viser en økning i planperioden fra 2014 til 2016 mens den reduseres noe i slutten av planperioden som følge av at det ikke er lagt inn noen investeringer i Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er frem til og med 2010 høyere i Namsos enn i gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og høyere gjennom hele perioden sammenlignet med kommunegruppe 11, som Namsos tilhører. Utviklingen viser en reduksjon i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter fra 2007 til og med Endringen skyldes ikke en reduksjon i netto lånegjeld, men en økning i brutto driftsinntekter.

33 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har vært stabil fra 2009 til Selv om gjelden har økt også i 2012 som følge av investeringer, har veksten i brutto driftsinntekter vært større. Ved større investeringer i planperioden vil Namsos kommune igjen kunne overskride 80 % av brutto driftsinntekter i netto lånegjeld Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 3,0 % i 2014 og en gradvis økning til 3,7 % i slutten av planperioden. I økonomiplanen er følgende rentesatser benyttet. År Rente ,0 % ,3 % ,7 % ,7 % Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Bank rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden

34 En renteøkning på 0,25 % vil utgjøre ca. 2,2 mill. kroner i økte rentekostnader slik at det her kan være store svingninger Utvikling i avdrag og rentekostnader

35 Avdrag: De årlige avdragene på låneporteføljen ble i budsjettet for 2011 justert opp fra 29,4 til 31 mill. kroner. Det foreslås å redusere avdraget fra 31 mill. i 2013 til 28,5 mill. i 2014 som følge av en krevende økonomisk situasjon. Det legges opp til å øke avdraget til 31 mill. igjen i 2015 og videre til 32 mill. kroner i 2017 som følge av de planlagte investeringene i planperioden. Rentekostnader: Rentekostnadene forventes å øke i planperioden. Dette skyldes både planlagte investeringer og et noe høyere forventet rentenivå Renter og avdrag andel av frie inntekter De frie inntektene består i hovedsak av statens rammetilskudd og skatteinntekter. Namsos kommune vil i 2014 anvende i overkant av 8 % av de frie inntektene til å betjene renter og avdrag. I planperioden anvendes det mellom ca. 8 % og 10 %. En opplåning i tråd med forslag til økonomiplan vil øke andelen i planperioden, men anbefalt øvre grense vil ikke overskrides dersom forventningene om inntektene innfris.