Rettskrivningsproblematikk i nyere tid

Transkript

1 Særemne i språk Rettskrivningsproblematikk i nyere tid - sett i et historisk og teoretisk perspektiv Skrevet av Victor Hansen, klasse 3B

2 Innhold Forord 4 1 Prinsipper innen språknormering Interne språklige prinsipp Entydighet Enkelhet Korthet Etymologi Variasjon Nyanser Logikk Stabilitet Fasthet Forholdet til andre språk eller språkvarianter Tilnærming eller tilpassing Reaksjon Forholdet mellom språkene og språkbrukerne Forholdet til generelle samfunnsideologier 6 2 Historisk oversikt Knud Knudsen reformen reformen reformen Ny tellemåte reformen reformen 8 3 Rettskrivningsvedtak Geografiske navn Dataord Verb med infinitiv på es Sammensetninger Enkeltord Diftongere og monoftongere Aids, hiv og ufo Forkortinger Curriculum vitae Dinosaurus og andre ord på saurus Andre ord 10 4 Rettskrivningsframlegg Enklere rettskrivningssystem Tokjønnssystem eller trekjønnssystem Bestemt form flertall av intetkjønnsord Fortid av noen verb Enkeltord Sideformer ut av rettskrivningen 12 2

3 4.2 Geografiske navn Verb med infinitiv på es Preteritum av verb av typen fryse, krype, nyte og stryke Preteritum av andre sterke verb Preteritum av svake verb Endinga a faller ut Endinga et tillates Endinga te faller ut Langformer og kortformer av infinitiver Kjønn på substantiv (genus) Intetkjønnsord på um Intetkjønnsord på ium tas ut Andre substantivframlegg Adjektiv Sammensetninger Aksent i ord av typen allé Enkeltord 16 5 Norvagisering Norvagiseringsregler Rettskrivningsvedtak Ord fra engelsk Bulleteng, gobeleng og madreng S i stedet for c Rettskrivningsvedtak S for c og sc Enkel eller dobbel sluttkonsonant Norvagisering i et moderat tempo? 19 Logg 20 Kilder 20 3

4 Forord Etter flere hundre års dansk styre vokste nasjonalismen mye etter at Norge ble fritt i Denne nasjonalismen gjaldt også språket. Vi ville ha et eget norsk språk. Det man aldri helt klarte å bli enige om, var hvordan dette norske språket egentlig skulle være. I all hovedsak hadde vi to retninger. Den ene gikk ut på å lage et helt nytt språk basert på norske dialekter, med røtter tilbake til norrønt. Ivar Aasen gjorde et enormt arbeid i den forbindelse, men hans verk, og det som seinere skulle bli nynorsk, omhandles ikke nærmere i denne oppgava. Den andre retningen gikk ut på å fornorske det danske språket som man allerede hadde. Nesten samtidig med Aasen, arbeidet overlærer Knud Knudsen med gradvis å fornorske dansken. Han mente at fornorsking var det mest hensiktsmessige, og da særlig av pedagogiske hensyn. Hans synspunkter fikk etter hvert mer medhold på grunn av landsmålets framgang i 1880-åra. Folk var redde for at landsmålet rett og slett skulle vinne over dansken. De første endringene i datidens riksmål kom allerede i 1862, og siden da er det blitt gjort mange endringer. I 1929 ble riksmålet omdøpt til bokmål. Denne oppgava skal i hovedsak dreie seg om endringene bokmålet har gjennomgått i de siste to rettskrivningsperiodene ( og ). Debatten og endringene rundt norvagisering er veldig sentralt i disse periodene, og vil bli behandlet særskilt. I tillegg skal det etter beste evne prøves å se på endringene som er blitt gjort og foreslått i sammenheng med de rettskrivningsreformene som har vært, samt hvilke teoretiske prinsipper som er lagt til grunn. 4

5 1 Prinsipper innen språknormering Lars Vikør lagde i 1994 en systematisk oversikt over ei rekke prinsipp innen språknormering. Det fins mange måter å strukturere prinsippene på, og Vikørs framstilling er helt objektiv. Vikør understreker at en persons språksyn eller ei språkstridsgruppes språksyn som oftest er ei sammenblanding av flere forskjellige prinsipp i denne oversikten. Det er heller ikke sånn at alle argument automatisk kan forbindes til ett av disse av disse prinsippene. 1.1 Interne språklige prinsipp Entydighet Prinsippet om entydighet kan deles inn i tre underprinsipp. - Det ortofone entydighetsprinsippet betyr at det bør være samsvar mellom skrift og uttale. - Det morfologiske entydighetsprinsippet betyr at de forskjellige orda og formene bør ha skrivemåter som best mulig gjør at vi kjenner igjen ordet. Av den grunn skriver vi stivt og rødt sjøl om uttalen er stift og røtt. Ved å skrive stivt og rødt vises sammenhengen til stiv og rød i hankjønn. Av samme grunn skriver vi både gi og gav. - Det leksikalske entydighetsprinsippet går ut på at ett ord bare bør ha én betydning. Dette prinsippet blir ikke alltid fulgt, reklamere kan både bety klage på og gjøre reklame for Enkelhet Språket bør være så enkelt å lære og bruke som det som er mulig. Reglene kan derimot ikke gjøres enklere enn det talemålet er. Derfor har vi for eksempel bevart systemet med tre kjønn, sjøl om det er enklere med et tokjønnssystem Korthet Et godt råd for å skrive godt offentlig norsk er: Skriv kort!, og unngå overflødige uttrykk Etymologi Ord bør beholde opprinnelig form og betydning så mye som mulig. Dette prinsippet lar seg ikke kombinere med prinsippet om ortofoni (1.1.1a) Variasjon For å gjøre språket rikere og mer fleksibelt, bør en tillate ulike skrivemåter, bøyningsformer og betydninger av et ord. Prinsippet som en motsetning til prinsippa om entydighet (1.1.1) og enkelhet (1.1.2) Nyanser Språket bør ha så mange nyanser som mulig, altså mange ord som bare er nyanser av ett og samme begrep. Dette faller ofte sammen med det leksikalske entydighetsprinsippet (1.1.1c) Logikk Uttrykk og setningskonstruksjoner bør være så logiske som mulig, og ikke gi skurring på kommunikasjonslinja mellom sender og mottaker av en tekst Stabilitet Når en språknormal en gang er fastlagt, bør den helst ligge fullstendig fast, eller i det minste forandres minst mulig. 5

6 1.1.9 Fasthet Det bør ikke være flere alternative skrivemåter og bøyningsformer av samme ord. Valgfrihet og variasjon etter punkt er altså et vonde. 1.2 Forholdet til andre språk eller språkvarianter Tilnærming eller tilpassing Man prøver tilnærme eller tilpasse språket til et annet språk. Et godt eksempel på dette prinsippet har vi hatt i Norge i lang tid, der prinsippet lenge var en samnorskpolitikk som skulle føre bokmål og nynorsk sammen. Bokmål skulle nærme seg nynorsk, og omvendt Reaksjon En språklig politikk, en reaksjon, som tar sikte på å gjøre et språk mest mulig ulikt et annet språk. Begrepet purisme i denne sammenhengen er som regel rettet mot spesielle andre språk, som man prøver å unngå. Et eksempel på dette er at man hele tida har prøvd, og prøver, å holde anbehetelses -orda utafor nynorsk, fordi disse er tyske prefikser og suffikser. 1.3 Forholdet mellom språket og språkbrukerne Flertallsprinsippet går ut på å bruke former som blir brukt av flest mulig mennesker, og valgfrihetsprinsippet gir språkbrukerne mulighet til å velge de formene som passer dem best. Prestisjeprinsippet er en akseptabel språkvariant som er favorisert av de med høg sosial status, mens det motsatte, motprestisjeprinsippet, gir lavstatusklasser egen prestisje og sjølfølelse. Hvis man følger støyfrihetsprinsippet, benytter man ordformer som i minst mulig grad oppfattes som avstikkende og markerte. Hvis man følger det motsatte prinsippet, omveltningsprinsippet, bruker man nye og provoserende ord for å bryte med folks språkvaner. Ususprinsippet betyr at en bør følge den aksepterte og etablerte skriftmålsbruken, men ta inn endringer og fornyinger som kommer. Det estetiske prinsippet lar en bruke et mest mulig estetisk og vakkert språk, rasjonaliseringsprinsippet går ut på at språket skal være mest mulig rasjonelt, mens eufemismeprinsippet går ut på at en bruker finere ord for å være mest mulig objektiv og saklig. For eksempel ved å bruke ordet innsatte i stedet for fanger. 1.4 Forholdet til generelle samfunnsideologier De fleste morderne nasjonalspråk har nasjonalisme som ideologi, nemlig at språket i størst mulig grad skal være spesielt for den aktuelle nasjonen, helst også med røtter tilbake i historia. Tradisjonalismen dyrker tradisjonen, og er prinsipielt imot forandringer i språknormen. Språkplanlegginga bør ta hensyn til demokratiet, og gjøre det lettest mulig for flest mulig folk å ta imot informasjon og delta aktivt i samfunnslivet. Verken språklig liberalisme eller anarkisme er aktuelt her til lands, der liberalismen går i mot språkstyring, men lar språket utvikle seg normalt, mens anarkismen går ut på at alle skal få lov til å skrive som de vil. 6

7 2 Historisk oversikt Norsk er et ganske nytt språk sammenlikna med mange andre språk, og det er ikke uvanlig at det gjøres en del endringer til å begynne med i en prosess der man ønsker å lage et stabilt språk. Stabilt i den forstand at det ikke blir så store behov for å gjøre omfattende endringer. Forskjellen er at endringene i mange andre språk skjedde for mange hundre år siden, mens stabiliseringsperioden i Norge fortsatt pågår. 2.1 Knud Knudsen Knud Knudsen var overlærer ved Katedralskolen i Kristiania. Han så derfor veldig godt hva elevene sleit med, og mente at rettskrivningen burde forandres slik at den svarte bedre til norsk tale. Knudsen skreiv allerede i 1845 en artikkel at han mente at "den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund" burde legges til grunn for et annerledes skriftspråk. I 1862 skjedde første forandring som en følge av Knudsens arbeid. Forandringa var bare ortofon, og gikk ut på at stumme vokaler ble fjernet fra ord. Blant anna ble Miil til Mil og troe til tro. Noen fremmedord fikk forenkla skrivemåte. For eksempel ble Charakteer til karakter reformen Reformen ble raskt gjennomført på grunn nasjonalfølelsen etter unionsoppløsninga i Nå skulle norsk skrift være norsk uttale, og ikke dansk skrift. Det viktigste i denne reformen var at de danske, bløde konsonantene b, d og g ble byttet ut til fordel for de norske, harde konsonantene p, t og k. For eksempel skreiv man nå løp, gate og kake i stedet for det man tidligere skreiv, løb, gade og kage. Her ser vi igjen det ortofone entydighetsprinsippet. Flere utrydninger av danske fenomener i 1907-reformen gjaldt flertallendinger i substantiv (heste ble til hester og huse til hus), preteritumsendingen av en type verb (kastede ble til kastet), langformer av enkelte ord (have ble til ha, fader til far) og dobbelkonsonant i utlyd av noen ord (bal ble til ball og hug til hugg) reformen Reglene for dobbel konsonant, dobbeltkonsonant i utlyd og flertallsending av substantiv ble fullført. I mange ord fikk vi ll og nn i stedet for ld og nd (ble fjeld til fjell og mand til mann). Æ ble også i mange ord skiftet ut med e (læse ble til lese og sæk til sekk). Dessuten ble endelsen tion gjort om til sjon (nation ble til nasjon). I tillegg ble ei rekke valgfrie former innførte. Man tillot hunkjønn i riksmål (sola ble sidestilt med solen), endinga a i bestemt form intetkjønn flertall (husa ble sidestilt med husene), og preteritumsformer på a ble sidestilt med et (valgfritt kasta eller kastet). Man kunne også velge mellom bein og ben, bru og bro og golv og gulv. Alle endringene var for å tilnærme riksmålet til landsmålet. De obligatoriske endringene ble ganske raskt gjennomførte, mens de valgfrie formene i liten grad ble brukt i presse og lærebøker. Man valgte med andre ord i stor grad å holde på riksmålsformene, og holdt samnorskformer ute av riksmålet. 7

8 Fra og med 1929 het skriftspråkene riksmål og landsmål henholdsvis bokmål og nynorsk reformen I 1938-reformen ønsket man å fortsette tilnærminga mellom bokmål og nynorsk, og gjorde mange av de valgfrie endringene fra 1917 obligatoriske. Blant endringene var obligatorisk hunkjønn i over tusen ord. Fram, bru, nå, snø og språk ble nå eneformer, mens de siden reformen hadde vært sidestilt med frem, bro, nu, sne og sprog. Danske telleord som syv, tyve og tredve ble tatt ut av rettskrivningen. I tillegg ble særere former som sjøl, mjølk og vogge sidestilte med selv, melk og vugge. Også kløyvd infinitiv ble godtatt. Dette førte til ramaskrik, fordi det var et klart brudd med tanken om den dannede dagligtale som normgiver for skriftspråket. Nå ble folkelige former plutselig obligatoriske. 2.5 Ny tellemåte 1. juli 1951 ble det innført ny tellemåte, og også dette var i tråd med samnorskpolitikken. Nå skulle det ikke lenger skrives enogtyve, femogtredve eller firogfemti, men tjueen, trettifem og femtifire, som var den tradisjonelle norske tellemåten. Dette er den eneste reformen i norsk språk som er gjort etter rasjonaliseringsprinsippet. (Det tar kortere tid å si tjueen.) reformen Denne reformen var ikke like dramatisk som de to forrige, men gikk i korte trekk ut på å gjøre rettskrivningen klarere. Antall sidestilte former ble kraftig redusert, i de fleste tilfeller degradert til sideformer. Dette innebar blant anna at antallet obligatoriske hunkjønnsord, obligatoriske endinger på a i bestemt form intetkjønn flertall og obligatoriske diftongformer ble kraftig redusert. Eksempelvis ble trøtt, mjøl og dogg hovedformer, mens trett, mel og dugg ble sideformer. I 1972 ble Norsk Språkråd opprettet og erstattet Norsk Språknemnd. (Norsk Språknemnd ble startet i 1952.) De startet arbeidet med en ny reform reformen Reformen i 1981 var et brudd med samnorskpolitikken. Felleskjønn ble tatt tilbake, for eksempel ble det valgfrihet mellom boka og boken. En del særnorske ord fortsatt fikk ha hunkjønn som hovedform. I disse tilfellene ble hankjønn sideform. For eksempel var kua hovedform, mens kuen ble sideform. Dyrene og trollene ble igjen sidestilt med dyra og trolla, mens formene på ene før 1981 hadde vært forbudte. Fortidsformen av verb på et kom også tilbake (klippet og klippa likestilte former). Norsk rettskrivning har på 1900-tallet med andre ord vært ganske kaotisk og forvirrende. Først gikk man inn for en samnorskpolitikk, mens reformen i 1981 jo braut med denne linja. Det verste er at bruddet med samnorskpolitikken i 1981 ikke betydde at det var slutt på endringer i rettskrivningen for framtida. 8

9 3 Rettskrivningsvedtak For at det ikke skulle bli gjort endringer for ofte, bestemte man seg for at Språkrådet bare kunne fatte nye rettskrivningsvedtak hvert fjerde år. Vedtaka blir gjeldene fra slutten av fireårsperioden, men det kreves alltid at Kulturdepartementet godtar endringene først, etter 5 i vedtektene for Norsk Språkråd fra Språkrådet står derimot fritt til å i prinsippet gjøre endringer hvert år når det gjelder ord som ikke er blitt normerte tidligere, forkortelser, tegnsetting, datering og andre talluttrykk, stor eller liten forbokstav, særskriving eller sammenskriving og orddeling. For endringer av disse tinga, kreves det altså ingen godkjenning av Kulturdepartementet. Rettskrivningsvedtaka fra perioden var på ingen måte like omfattende som i de reformene som er nevnte i del 2, her dreier det seg hele tida mer om mindre justeringer i forhold til tidligere vedtatte normer. Her er et sammendrag av de normene. Norvagisering nevnes ikke i denne delen, men dette temaet omhandles i del Geografiske navn I noen geografiske navn med bestemte artikler ble det fattet vedtak om at de igjen skulle ha enkel bestemming, mens de tidligere hadde hatt dobbel bestemming. For eksempel skal De forente arabiske emiratene etter denne endringa hete De forente arabiske emirater. Tilsvarende skal det nå hete Den dominikanske republikk og Den sentralafrikanske republikk, mens Den dominikanske republikken og Den sentralafrikanske republikken var det som var riktig før Dette kan ses på som nok et brudd med samnorskpolitikken, i og med at ett av kjennetegnene for nynorsk jo er nettopp dobbel bestemming. Jemen ble obligatorisk norsk skrivemåte av ortofone grunner (før kunne man velge mellom Jemen og Yemen). Derfor heter en fra Jemen altså jemenitt, og språket som snakkes der er jemenittisk, mens det tidligere også kunne skrives med y først. Før skulle vi skrive Tchad. Bokstavsammensetningen ch er et fremmedelement i norsk skriftspråkstruktur, og formen Tsjad ble innført som obligatorisk form. Språket blir da tsjadisk (mot tidligere tchadisk), mens en innbygger i Tsjad kalles tsjader (mot tidligere tchader). 3.2 Dataord I starten på dataalderen fikk vi også en del nye dataord. Nye ord kom inn i det norske språket, ord som aldri før hadde vært normerte en gang. Vi fikk tilgang på e-post med vår egen e-postadresse, og da kunne vi e-poste med hverandre. En harddisk fikk plass i ordlista med hankjønnsform, og det ble bestemt at alle sammensetninger med mus skulle ha valgfri binde-e, altså valgfrihet mellom musematte/musmatte og museknapp/musknapp med flere. Det store spørsmålet ble jo da hva man skulle gjøre med det engelske ordet Internet, som plutselig ble et så høyaktuelt ord. Skulle det ha stor eller liten forbokstav, og skulle det være én eller to t-er? Man kom til at Internett skulle være egennavn og skrives med dobbel konsonant til slutt, fordi den siste konsonanten er kort. Grunnen til at det Internettet vi kjenner er egennavn, er at fellesnavnet internett kan være lokale og mindre internett. Egennavnet er med andre ord det internettet hvor man kan bli nådd over hele kloden, altså Internettet. 9

10 3.3 Verb med infinitiv på es Mange verb av typen synes, møtes, føles, mislykkes og trives har fått endinga -tes eller des i perfektum partisipp. Det vil si at det nå skal hete har syntes, har møttes, har føltes, har mislyktes og har trivdes. Tidligere var bokstaven t sjelden å se i perfektum partisipp, det vanligste var endinger på bare es. Det virker sannsynlig at denne endringa er gjort etter enkelhetsprinsippet. Nå ender alle verb med infinitiv es, på tes i perfektum partisipp, mens det tidligere var mye forskjellig. I tillegg tror jeg flertallet sier det slik nå er blitt bestemt at det skal skrives. 3.4 Sammensetninger Mange ord med flere ledd er nå blitt normerte og gitt én skrivemåte. Dette var på ingen måte nye ord i De ble bare normerte da. Dette gjelder rødbetsaft, reservedelslager, doktorgradskandidat, kneleddsmekanisme, kjøpslovsparagraf og mange, mange flere ord. 3.5 Enkeltord Diftongere og monoftongene Disse to formene ble obligatoriske, mens man tidligere også kunne benytte formene diftongisere og monoftongisere Aids, hiv og ufo Før kunne alle disse orda, som også er forkortelser, skrives med både små og store bokstaver. Etter dette vedtaket må man nå skrive aids, hiv og ufo, mens man tidligere altså kunne skrive AIDS, HIV og UFO om man ville Forkortinger Nå skal det bare være ett punktum i forkortingene hoh. (høyde over havet), moh. (meter over havet) og muh. (meter under havet), mens det tidligere skulle være henholdsvis h.o.h. m o.h. og m u.h Curriculum vitae Nå skal det bøyes et curriculum vitae, vitaet, vitaeer eller vitae, vitaeene. Forkortelsen, som er mer kjent, kan skrives valgfritt med store eller små bokstaver, på lik linje med PC/pc og TV/tv. Det skal bøyes slik: et CV/cv, CV-et/cv-et, CV-er/cv-er, CV-ene/cv-ene Dinosaurus og andre ord på saurus Etter denne reformen ble valgfri i i flertall ikke lenger mulig. Nå skal det bøyes en dinosaurus, dinosauren, dinosaurer, dinosaurene. Tidligere var flertallsformene dinosaurier og dinosauriene også tillatte Andre ord Formen gjengive for gjengi ble fjernet (akkurat som blive og have ble fjernet i 1907). Verbet å knytte fikk fortidsformen knøt, mens formen knytte var eneste tillatte form tidligere. Formen ræv kom inn i språket, og ble sidestilt med den tidligere enste tillatte formen rauv. Formene reip og rep ble sidestilte (rep var sideform før), og den jødiske skriftsamlinga, Talmud, skal skrives med stor forbokstav, mot tidligere med liten forbokstav. 10

11 4 Rettskrivningsframlegg Forslag til rettskrivningsendringer for perioden er, med noen få unntak, ennå ikke blitt godkjente av Kulturdepartementet, men sendt tilbake til Språkrådet for at rådet skal kunne arbeide videre med en del spørsmål. For de vedtaka som er blitt godkjente, henvises til del 5 om norvagisering. Forslaga er ikke blitt underkjente, men Kulturdepartementet mener at Språkrådet trenger mer tid til å arbeide med saken, og at det arbeidet tar lenger tid enn fire år (som er det en rettskrivningsperiode varer). Departementet mener at det nå er tid for en omfattende opprydning og forenkling, og nettopp derfor trenger Språkrådet mer tid. Rettskivningsforslaga denne gang er mer omfattende en vanlig, og departementet venter derfor med å gjennomføre endringer til Språkrådet har gjennomgått alle de aktuelle spørsmåla. Med i dette ligger også et fortsatt håp om å unngå alt for hyppige rettskrivningsendringer. Det forutsettes dessuten at rettskrivningsvedtaka for perioden i all hovedsak blir stående uendret i lang tid framover, og at seinere endringer bare bør være marginale og absolutt nødvendige. 4.1 Enklere rettskrivningssystem I rettskrivningsframlegga for perioden er det blitt foreslått å fjerne systemet med sideformer helt fra bokmål. Dette gir absolutt bedre grunnlag for å kalle det for en rettskrivningsreform, uansett når den blir satt ut i live. Systemet med hovedformer og sideformer har jo eksistert i bokmål helt siden Det blir ment at skillet mellom hovedformer og sideformer ikke har noen praktisk funksjon i bokmål, blant anna fordi radikale nynorskformer (som i dag er sideformer i bokmål) blir så lite brukte, at nytteverdien av å ha dem i rettskrivningen i det hele tatt, er lav Tokjønnssystem eller trekjønnssystem I 1981 fikk rundt 900 hunkjønnsord a som hovedform i bestemt form entall, og en som sideform. Det vil si at brua, kjerringa og øya er hovedformer, mens elever og privatpersoner kan bruke sideformene bruen, kjerringen og øyen om de vil. I det nye forslaget foreslås det at det blir valgfritt å bruke hunkjønn (endinga a) eller hankjønn (endinga en for alle substantiv som kan ha a i bestemt form entall. Med andre ord kan man, dersom dette blir vedtatt, velge mellom brua og bruen, mens bruen tidligere var sideform Bestemt form flertall av intetkjønnsord Intetkjønnsord som har endinga ene som sideform, men hvor endinga a er hovedform, bør få valgfri ending a eller ene i og med at systemet foreslås forandret. Dette innebærer at blant anna barnene og beinene blir sidestilt med barna og beina. Det er nå knapt noen som sier de to førstnevnte formene, og dette blir da derfor i strid med flertallsprinsippet. Men, for å skape en konsekvens i rettskrivningen, foreslås de sidestilte, sånn at hovedregelen om valgfri ending mellom a og ene gjelder alle intetkjønnsord Fortid av noen verb 11

12 Verb som nå har sideform på eid, skal etter forslaget bli hovedform, og sidestilt med de andre fortidsformene av det samme verbet. Dette gjelder for eksempel fortid av å gli. Før var gleid sideform, men nå blir formen sidestilt med gled og glei. Kortformene ba, dro, sto og ga, som nå er sideformer, foreslås dessuten gjort om til hovedformer sammen med bad, drog, stod og gav Enkeltord Sideformene fjøre, gæren, gærning, røke og viss foreslås gjort om til hovedformer, og sidestilt med fjære, galen, galning, røyke og hvis Sideformer ut av rettskrivningen For det første foreslås det at kløyvd infinitiv tas ut av rettskrivningen. Kløyvd infinitiv er i dag tillatt som sideform i bokmål, men er veldig sjelden å se i skrift. Flere sideformer det vil gjøres kål av er lærerer og beverer, og tilsvarende ord som ender på er. Disse skal nå få lærere og bevere som eneste tillatte form i flertall. Sideformer på dde i preteritum og dd i perfektum partisipp foreslås også tatt ut av rettskrivningen. Det vil si at verb som dreie, føye og pleie bare kan hete dreide, føyde og pleide, mens dreidde, føydde og pleidde er tillatte sideformer i dag. Av alle ovennevnte eksempler ser vi at former som er sjeldne å se i bokmål heller blir tatt ut av rettskrivningen enn oppgradert til sidestilte former. Dette gjelder også ei rekke enkeltord. Formene bonn (for bunn), dauv (for døv), fekk (for fikk), flaum (for flom), greitt (for greit), haust (for høst), ho (for hun), kor (for hvor), korfor (for hvorfor), måndag (for mandag), nase (for nese), såg (for så), og mange, mange flere ord foreslås alle helt fjernet fra rettskrivningen. 4.2 Geografiske navn Vedtaka angående enkel bestemming fra forrige periode (punkt 3.1), foreslås videreutviklet til også å gjelde De masuriske sjøer, De vestindiske øyer, Den forbudte by, Den kinesiske mur og Det karibiske hav. Endringen går ut på det samme. Man går fra doble bestemminger som Det karibiske havet, og tar tilbake den tradisjonelle formen med enkel bestemming. 4.3 Verb med infinitiv på es Igjen et eksempel på at vedtak fra forrige periode (punkt 3.3) foreslås videreutviklet. Forslaget går ut på at alle verb som ender på tes i preteritum, også skal ende på tes i perfektum partisipp. Det samme gjelder verb på des (-des i preteritum og i perfektum partisipp). 4.4 Preteritum av verb av typen fryse, krype, nyte og stryke Verb som nå har valgfrihet mellom endinga ø og au i preteritum, skal etter forslaga nå få valgfrihet mellom endinga ø og øy. Denne endringa er enda et brudd på samnorsktanken, fordi formene med au i preteritum jo hører den nynorsken til. 12

13 Det foreslås altså å sidestille formene frøys, krøyp, nøyt og strøyk, som aldri har eksistert i skriftlig bokmål, med frøs, krøp, nøt og strøk. De tradisjonelle nynorske formene fraus, kraup, naut og strauk vil man da kvitte seg med. Grunnen til at man ønsker å gjøre denne endringa, er at preteritumsformene på øy er veldig utbredte i muntlig tale rundt om i hele landet. Formene på au er dessuten sjeldne å se i skriftlig bokmål, og det er også et argument for å fjerne dem. 4.5 Preteritum av andre sterke verb Her er enda et eksempel på at former mange synes virker atypiske i bokmål, men veldig typiske i nynorsk, foreslås tatt ut av rettskrivningen. Formene vart, vov, drap, galdt, gret og stal er i dag tillatte sideformer i bokmål, men foreslås altså nå tatt helt ut. 4.6 Preteritum av svake verb Det foreslås også en del mindre endringer når det gjelder valgfriheten i preteritum av enkelte verb. Det gjelder da særlig former som folk flest vil karakterisere som veldig sære i skriftlig bokmål Endinga a faller ut I noen verb virker fortidsending a litt i bokmål, og a-ending i disse verba foreslås derfor tatt ut av rettskrivningen. Dette gjelder fortidsformene baka, gapa, skapa, svara og tala, og bakte, gapte, skapte, svarte og talte blir da formene som står igjen Endinga et tillates Et prinsipp fra rettskrivningsreformen i 1981 sier at man skal kunne bruke endinga a der man har et, og omvendt. Derfor slippes det inn en del fortidsformer som i utgangspunktet virker litt sære. For eksempel tillates hellet, hulet (ut) og mela (fordi hella, hula (ut) og melet er tillatte former i dag) Endinga te faller ut Nå er både a, et og te tillatte endinger i enkelte verb, men nå foreslås det at formen te skal tas ut, og at bare endingene a og et blir stående igjen. Dette gjelder blant anna verbene blåne, brøye og røyte. Fortidsformene blåne, brøytte og røytte forsvinner, mens blåna/blånet, brøyta/brøytet og røyta/røytet blir stående igjen som sidestilte hovedformer. 4.7 Langformer og kortformer av infinitiver I 1907 forkortet man danske, lange infinitiver som blive og have. Nå foreslås det at de lange infinitivene bløde, drage, glide, grøde, sprede og tiltrede skal lukes bort, slik man gjorde for litt under hundre år siden. I andre ord går man den andre veien. Blant anna skal kortformene gle, glø og ska bort, mens man vil beholde glede, gløde og skade. De korte formene er ikke så vanlige i bokmål, og det er nok grunnen til at man vil fjerne dem. 13

14 4.8 Kjønn på substantiv (genus) Her foreslås det noen endringer i bestemmelser om hvilket kjønn ord skal ha. Det foreslås at ord med suffikset ning skal få valgfritt hunkjønn eller hankjønn. Dette gjelder for eksempel valgfrihet mellom festningen og festninga. Unntaket som bekrefter denne regelen blir personbetegnelser. De skal fortsatt bare være hankjønn. Det betyr at det fortsatt skal hete flyktningen og slektningen. Dette gjelder allikevel ikke personbetegnelser der det biologiske kjønnet er hunkjønn, for eksempel blir det valgfrihet mellom formene dronninga og dronningen. Men ning i slutten av et ord behøver ikke bety at det er suffikset ning. Ord som bare ender på ning, uten at det er suffiks, skal fortsatt ha hankjønn som eneste tillatte kjønn. Dette gjelder blant anna femkroning, terning og sogning. Nå har mange ord med suffikset skap valgfrihet mellom hankjønn og intetkjønn. Nå foreslås det å endre på dette. Det ønskes at brorskap, farskap og vennskap skal få intetkjønn som eneste tillatte kjønn. Jåleskap og vrienskap, derimot, skal få hankjønn som eneste tillatte kjønn. Orda domene og kjemikalie skal få intetkjønn som eneste tillatte kjønn, mens det nå er valgfritt mellom hankjønn og intetkjønn. 4.9 Intetkjønnsord på -um Disse orda har nå et temmelig forvirrende bøyningssystem med mange tillatte sidestilte former. Det foreslås at antallet valgfrie former blir redusert for å forenkle bøyinga. Orda depositum, futurum, minimum, multiplum og ultimatum, med flere, skal nå bøyes etter følgende mønster: et depositum, depositumet, i ubestemt form flertall depositum eller depositumer, og i bestemt form deposituma eller depositumene. Formene deposita i bestemt form og depositaene skal tas ut. Plenum for også tilsvarende bøyning (mot nåværende enformer plena og plenaene i flertall). Av ukjent grunn skal orda pensum, forum, serum og visum få lov til å beholde formene uten um i flertall, altså pensa og pensaene i tillegg til de nåværende formene pensum/pensumer og pensuma/pensumene. Ord som (blant anna) har med verbbøying og substantivbøying å gjøre, slike som femininum, maskulinum, perfektum og supinum, med flere, får obligatorisk um i bestemt form entall, mens i flertall får de obligatorisk bortfall av um. I flertall skal det da altså hete femininer i ubestemt form og feminina/femininene i bestemt form. Sentrum skal etter forslaget miste formene sentra i ubestemt form flertall og sentraene i bestemt form. Det betyr at bare henholdsvis sentre og sentrene blir de eneste formene som blir stående igjen. Det samme gjelder spektrum. 14

15 4.10 Intetkjønnsord på ium går ut Orda adverbium, glossarium, gymnasium, mycelium, pelarhonium, scenarium, spermium og stipendium foreslått fjernet fra rettskrivningen, slik at bare adverb, glossar, gymnas, mycel, pelargonia, scenario, spermie og stipend står igjen. Nå velger man selv hva man vil bruke Andre substantivframlegg Formene ferdsle, framførsle, gjømsle, hengsle, og vigsle med flere foreslås tatt ut av rettskrivningen, slik at bare ferdsel, framførsel, gjømsel (og gjemsel), hengsel og vigsel (og vielse) står igjen som obligatoriske former. Jeg har knapt sett formene med le til slutt, og kan anta at det er frekvensen av denne endinga som gjør at den ønskes fjernet. Bøyinga av sko skal nå i flertall være bare sko i ubestemt form og skoene i bestemt form, mens nå er også skor og skorne tillatte former. Dessuten vil man at bare realia og vitalier skal stå igjen, og at realier og vitalia tas ut. Jeg synes dette strider med prinsippet om enkelthet, men det vel har å gjøre med hva flertallet i folket sier Adjektiv Det er ikke mange endringene som foreslås angående adjektiv, men noen få er det dog. Nå vil man fjerne sære nynorske komparativ- og superlativformer som høgre, høgest, inst, nedst, nørdre, ytst og øvst. Da blir i så fall bare høgere, høgest (og selvsagt høyere, høyest), innerst, nederst, nordre, ytterst og øverst bli stående igjen. Grunnen til dette er nok at de førstnevnte formene virker fremmede for de fleste bokmålsbrukerne. Noen nynorske ord med suffikset sam er blitt tatt inn i bokmål og i tillegg gitt en mer bokmålsk vri med suffikset som. Nå vil man ta ut formene på som, trolig fordi at også de virker fremmede for veldig mange. Dette gjelder blant anna blygsam, keisam og utakksam. Blygsom, keisom og utakksom vil man fjerne Sammensetninger Som i vedtaka for , blir det her normert en del flere ord som ikke har vært normerte før. For eksempel foreslås det at sammensetninger med millenium- skal begynne med millenium-. Det skal altså hete milleniumskifte, og ikke millenieskifte eller milleniumsskifte. (Dette ble jo veldig aktuelt i overgangen til et nytt årtusen det fantes jo ingen normering av ordet!) 4.14 Aksent i ord av typen allé Nå er det i grunnformen valgfritt å skrive alle eller allé, men man må allikevel utelate aksenten i bøyde former. Det foreslås nå at aksenten kan beholdes også i de bøyde formene slik at det blir lov å skrive alléen, alléer og alléene på lik linje med formene uten aksent. 15

16 4.15 Enkeltord Nå foreslås det at man skal få lov til å skrive kjip, sjøl om i og y er så kry at ikke j foran seg vil se. Dette foreslås helt klart av ortofone grunner, men er riktignok et brudd på den nevnte regelen. Grunnen er at skrivemåten kjip nå dominerer totalt, sjøl om den er aldri så mye feil etter regelen. Språkkonsulent i Språkrådet, Vigleik Leira, uttalte ovenfor meg i privat e-post at den gamle regelen om ikke j foran i og y ikke holder lenger. Jeg la merke til at han sa at den gamle regelen holder ikke lenger. Skrivemåten kj gir klar beskjed om uttalen, mens kip jo ikke gjør det. Ellers er det snakk om små endringer i en hel haug med ord. Her nevnes bare noen av dem fordi det tross alt ikke er av de viktigste endringene som ble foreslått for perioden Nå foreslås det at det blant anna bare skal hete difteri, kasserolle, koffein, privilegium, skylight og zymologi, mens man nå har de sidestilte formene difteritt, kasseroll, kaffein, privileg, skeileit og cymologi. 16

17 5 Norvagisering Norvagisering har vært av de mest omfattende og omstridte vedtaka Språkrådet har gjort den siste tida. Det ser allikevel ut til at Språkrådet tenker å fortsette med denne norvagiseringspolitikken. 5.1 Norvagiseringsregler Språkrådet vedtok på sitt årsmøte februar 1998 en del prinsipp for norvagisering. De etterlot seg følgende uttalelse: Språkrådet mener for øvrig at norvagiseringen bør foregå i et moderat tempo hvor man tar rimelig hensyn til reaksjoner fra publikum. Ett av prinsippa for norvagisering er at en bør arbeide for at flest mulig av importorda som går inn i allmennspråket, blir norvagiserte, det vil si at de blir gitt en skrivemåte som samsvarer bedre med den norske ortografien. Et annet punkt sier at hvis importordet er vanskelig å tilpasse norsk lydstruktur, så skal man prøve å finne et norsk avløserord i stedet for. Det tas noen forbehold fra disse punktene i seinere punkter, for eksempel at man vil være mer tilbakeholden med å norvagisere termer som er vanlige i internasjonal bruk. Derfor ønsker man at vi fortsetter å skrive for eksempel pasteurisere. Hvis vi hadde valgt å norvagisere det ordet, ville det ha hett pastørisere, noe det altså ikke kan. Dessuten mener Språkrådet at man, etter å ha tillatt og brukt en norvagisert form i 20 år, bør vurdere å gjøre om denne formen til eneste tillatte form. 5.2 Rettskrivningsvedtak for perioden Vedtaket fra 1996 om å slippe inn norske former som sørvis, gaid og seif er ikke like populært hos alle. For eksempel har Finn-Erik Vinje i Dagbladet uttrykt at han ikke liker at det nå er valgfritt mellom engelske og nye, norske former. Mener man dette alvorlig, bør det være en ny, obligatorisk form, har han sagt. Vinje er langt fra den eneste som ikke vil benytte de norvagiserte formene. Det var mye diskusjon om dette temaet i mediene i 1996, men utfallet er nok blitt at man skal prøve å fortsette med norvagiseringa, slik det kommer fram av norvagiseringsreglene fra 1998 som er skrevet om i punkt Ord fra engelsk I mange ord ble det gitt valgfrihet mellom norsk og engelsk skrivemåte. Språkrådet tilrår å bruke den norske formen. Etter norvagiseringsreglene som ble vedtatt i 1998, betyr det at man i år 2016 bør vurdere å la de norske formene være eneform. Det er blitt utarbeidet en rekke konkrete norvagiseringsregler. De er så mange og detaljerte, at jeg ikke kommer til å fordype meg veldig på området, annet enn å nevne de aktuelle i forbindelse med de endringene som er gjort. 17

18 På den norske formen skal man skrive ai og ei i engelske ord der uttalen er slik. I vedtaka for perioden fikk vi inn formene fait, gaid, keitering, konteiner, seif, streit og taime. Alle disse formene er sidestilte med de engelske formene fight, guide, catering, container, safe, straight og time. Engelske ord er først og fremst kommet inn i norsk etter 2. verdenskrig. Første gang vi fikk inn en norvagisert form av denne typen, var da formen teip ble tillatt i 1966, og sidestilt med tape. Fra og med 1979 kunne man skrive ålreit i stedet for all right. Her kan en merke seg at nå, 20 år seinere, ser den førstnevnte norske ut til å ha vunnet over den engelske. På samme måte vil man at man skal skrive sj der man sier sj. Derfor slapp man inn formene finisj, ketsjup, klinsj, polisj, sjartre, sjåk og skvåsj, som nå er sidestile med de engelske formene finish, ketchup, clinch, polish, chartre, chok og squash. Dette fenomenet har man også sett i tidligere endringer. I 1938 prøvde man å tillatte formene bridsj for bridge og metsj for match, men det ble så heftige protester på dette at den norske skrivemåten ble trukket tilbake i Gjennomslag, derimot, har den norske formen kløtsj for clutch fått. Skrivemåten kløtsj ble godkjent i 1984, og brukes i dag oftere enn den engelske versjonen. Av andre norske former som ble tatt inn, kan jeg nevne hedde (sammen med det engelske heade), kikk (engelsk kick), pønker (engelsk punker), skup (engelsk scoop) og sørvis (engelsk service). Dessuten ble ordet kaps (på norsk kalt skyggelue) sluppet inn. Av former som ikke ble godkjente, kan jeg nevne boke, dipslei, pøbb, pøkk, sjov, taksi og tim. De eneste riktige skrivemåten er booke, display, pub, puck, show, taxi og team. Begrunnelsen for at disse formene ble avviste, kjenner jeg ikke Bulleteng, gobeleng og madreng Disse franske orda skulle ble tidligere skrevet bulletin, gobelin og mandrin. Man har alltid uttalt ordet bulleteng, og det er nok derfor man også vil skrive det slik. Dessuten er det et faktum at det allerede i 1907-reformen ble bestemt at franske ord som endte på in skulle skrives æng. Før 1907 skreiv man med andre ord bassin og terrin. Etter 1907-reformen skulle man skrive bassæng og terræng. (Og dette ble igjen erstattet med dagens skrivemåte basseng og terreng i 1917-reformen.) S i stedet for c Bokstaven c er uvanlig i norsk, og allerede i Knud Knudsens tid byttet man i mange tilfeller ut c med k eller s. Dette fortsatte man med i vedtaka fra denne perioden. For eksempel fikk decennium, encyklika, incest og cisterne en valgfri sideform med s: desennium, ensyklika, insest og sisterne. 5.3 Rettskrivningsvedtak Av rettskrivningsframlegga for perioden , var det bare norvagiseringsframlegga som ble godkjente av Kulturdepartementet. (Resten er, som tidligere nevnt, sendte tilbake til Språkrådet for en grundigere gjennomgang.) Alle disse endringene gjelder fra 1. juli i år S i stedet for c og sc Etter 1. juli er det for eksempel lov å skrive seleber, selle, sellofan, sellulose og sirka i tillegg til de nåværende formene celeber, celle, cellofan, cellulose og cirka. Fra og med 1. juli skal 18

19 det i tillegg bli lov til å skrive sene, fasinere og fasisme i tillegg til scene, fascinere og fascisme Enkel eller dobbel sluttkonsonant Den andre norvagiseringsendringa fra 1. juli går ut på at det blir tillatt med dobbel sluttkonsonant i engelske ord som nå har bare en sluttkonsonant. For eksempel blir labb, bagg, gagg, pegg, skipp, handikapp, hitt, hott, jett, plott og vebb alle sidestile med formene med bare enkel konsonant til slutt. 5.4 Norvagisering i et moderat tempo? I vedtaket fra 1998 het det at arbeidet med norvagisering bør foregå i et moderat tempo. Tallmateriale viser at dette langt fra har vært tilfelle, trass i de endringene som har vært for de siste periodene. Fra 1963 til 1998 ble 168 allmennord norvagiserte, det vil si i snitt litt under fem ord i året. Til sammenlikning fikk vi i perioden inn 751 utalandske ord som var problematiske i forhold til det norske ortografiske systemet. Særlig tallet på engelske ord som har kommet inn i norsk har økt de siste åra på grunn av dataens og Internetts inntog. Men allikevel har vi altså ikke fått en tilsvarende økning i norvagisering av engelske ord. Kan det da være at det blir norvagisert i et moderat tempo? Nei, konkluderer fagnemnda som la fram norvagiseringsframlegga for år 2000 med. Nemnda hevder hvis vi ser på norvagiseringa som et oppryddingstiltak for å gjøre det ortografiske mønsteret klarere, så har vi en situasjon som blir bare verre og verre hvis tempoet fortsetter å være like lavt som det er nå. 19

20 Kilder Det kongelege kulturdepartement Rettskrivingsvedtak i perioden Engelstad, Arne, Ingelin Engelstad, Olav Veka og Mari Beinset Waagaard Bruer. Drammen Kulbrandstad, Lars Anders Ikke lenger hovedformer og sideformer i bokmål? I: Språknytt 2-99: 1-4. Lundeby, Einar Knud Knudsen riksmålets fader, bokmålets bestefar. I: Språknytt 4-95: 1-4. Løland, Ståle Rettskrivningsreformer i dette århundret. I: Språknytt 1-97: Norsk språkråd. Norvagiseringsframlegg i år Norsk språkråd. Rettskrivingsvedtak (gjeld frå 1.juli 2001). Norsk språkråd. Rettskrivingsvedtak 2000 (ikke gyldige). Norsk språkråd. Utsett reform skal sikre ein meir stabil rettskrivingssituasjon. Norsk språkråd Årsmelding 1995: Norsk språkråd Årsmelding 1998: Omdal, Helge og Lars Vikør Språknormer i Norge. Gjøvik Sandøy, Helge Lånte fjør eller bunad? Bergen Wangensteen, Boye Utviklingen av bokmålet fra 1938 til i dag. I: Språknytt 1-97: Logg Dato Tid Hva jeg gjorde/resultat minutter Leste i Språknormer i Norge time og 30 minutter Leste i Språknormer i Norge timer Leste i Språknormer i Norge minutter Leste i Språknormer i Norge minutter Leste i Språknormer i Norge timer Leste i Språknormer i Norge timer Leste relevante artikler i diverse Språknytt timer Samlet stoff fra Internett timer Leste relevante artikler i diverse Språknytt timer og 30 minutter Leste rettskrivningsvedtak og , leste Lånte fjør eller bunad og skreiv deler av særoppgava timer Skreiv deler av særoppgava timer Skreiv deler av særoppgava timer Skreiv deler av særoppgava timer Skreiv deler av særoppgava timer Skreiv deler av særoppgava timer Skreiv ferdig, korrekturleste og retta særoppgava 20