Statsbudsjettet 2018 NHOs innspill til energi- og miljøkomiteens ansvarsområder

Transkript

1 Stortingets energi- og miljøkomite Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Statsbudsjettet 2018 NHOs innspill til energi- og miljøkomiteens ansvarsområder Næringslivets Hovedorganisasjon gir med dette våre innspill og vurderinger av forslaget til statsbudsjett for 2018 på energi- og miljøkomiteens ansvarsområder. Generelt Vi deler i hovedsak regjeringens vurdering av situasjonen i norsk økonomi. I løpet av det siste året har vi passert bunnpunktet i lavkonjunkturen, og oppsvinget i økonomien favner bredere. Dette gjenspeiles også i NHOs egen medlemsundersøkelse. Budsjettstimulanser, rentekutt, kronekurs og lønnsmoderasjon har sammen bidratt til å forhindre et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi. Samtidig er situasjonen fortsatt utfordrende i deler av økonomien, særlig på Vestlandet og i deler av industrien. Og flere av faktorene som har dempet tilbakeslaget i norsk økonomi, vil gi mindre drahjelp fremover. Økonomien nærmer seg likevel en normaltilstand, og vi trenger ikke ytterligere generelle stimulanser over statsbudsjettet. Perspektivmeldingen forteller tydelig at de siste årenes vekst i oljepengebruk ikke er bærekraftig. Vi er derfor positive til at regjeringen nå har lagt opp til lavere vekst i oljepengebruken. Det økonomiske opplegget er nøytralt og synes godt tilpasset den økonomiske situasjonen etter vår oppfatning. Det er bra at de midlertidige utgiftsøkningene i tiltakspakkene nå avsluttes. Samtidig er det viktig å legge til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Økonomiens langsiktige bærekraft hviler på at det skapes nok lønnsomme arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter. NHOs hovedprioriteringer i dette statsbudsjettet er å sikre avvikling av maskinskatten i tråd med regjeringens forslag, opprettholde fremdriften i arbeidet med fullskala CO2-håndtering, sikre en offensiv satsing på samferdsel som følger opp NTP, oppgradering av verksteder og utstyr innenfor yrkesfaglig opplæring, samt intensivering av arbeidet med effektivisering i offentlig sektor. Statsbudsjettet for 2018 (kapitler fordelt energi- og miljøkomiteen) NHO er opptatt av at det "grønne skiftet" gjennomføres med bruk av tiltak og virkemidler som reduserer utslipp, samtidig som de stimulerer til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet. Vi er positiv til regjeringens strategi for grønn konkurransekraft som ble lagt frem samtidig med statsbudsjettet, selv om vi nok kunne ønsket tydeligere signaler på noen områder. NHO mener Norges klimaforpliktelse for 2030 har en god og riktig innretning som bør ligge fast, med et klart skille mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Vi har forventninger til regjeringen og Stortinget om at de snarlig får på plass en avtale med EU om felles gjennomføring

2 av klimaforpliktelsene for Dette vil skape nødvendig forutsigbarhet for næringslivet, og like konkurransevilkår med europeiske konkurrenter. Statsbudsjettet for 2018 viderefører satsingen på flere viktige områder for næringslivet innen klima- og energiområdet. NHO er bl.a. glad for at bevilgningen til Klima- og energifondet opprettholdes og videreføres på et høyt nivå også etter at Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging er avviklet. Vi har tidligere uttrykt bekymring for hvilken effekt nedleggelsen av fondet vil ha for langsiktig og forutsigbar tilførsel av midler til Enovas virksomhet. NHO forventer at regjeringen også i fremtidige budsjetter sikrer stabil og økt finansiering, slik at Enova settes i stand til å gjennomføre større prosjekter uten å måtte vente på neste års bevilgningsvedtak. Samtidig er det også områder hvor statsbudsjettet burde signalisert tydeligere ambisjoner og økt satsing. NHO vil særlig legge vekt på følgende saker: Arbeidet med å realisere fullskala karbonfangst og -lagring må fortsette. Det må avsettes tilstrekkelige midler i statsbudsjettet til at prosjektene videreføres iht. fremdriftsplanen. Regjeringen og Stortinget må bidra til en fortsatt konstruktiv og god prosess for å sikre etablering av et CO2-fond for næringslivets transporter innen Innretningen på opptrappingsplanen for biodrivstoff mot 2020 må endres, slik at omsetningskravet avgrenses til å gjelde lavinnblanding i massemarkedet, mens høyinnblandet biodrivstoff over 30 % fritas for veibruksavgift på produktspesifikasjon og unntas fra omsetningskravet. Den raske innføringen av flat CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor får dramatiske konsekvenser blant annet for bruk av LNG i skipsfarten, og bør skje mer gradvis, slik at virksomhetene det gjelder gis bedre tid til å tilpasse seg. Realisere fullskala CO2-håndtering Arbeidet med å realisere fullskala karbonfangst og -lagring (CCS) er avgjørende for at verden når sine klimamål i 2030 og Norge har vært et foregangsland når det gjelder innsats på dette området, og innsatsen vår skaper internasjonal interesse. CO2-håndtering er også ett av de fem prioriterte innsatsområder i den norske klimapolitikken, slik den ble vedtatt i forrige stortingsperiode. I tråd med dette er har man kommet godt i gang med å skape en verdikjede fra fangst ved de tre anleggene (Norcem, Klemetsrud og Yara) og til å utrede lagringsløsninger på sokkelen (Statoil og Total). Gassco er også i gang med å utrede transportløsningen. NHO forstår at dette arbeidet er krevende og innebærer usikkerhet. Dessverre skaper budsjettforslaget slik det nå ligger betydelig usikkerhet. Vi merker oss at de 360 mill. kronene som for 2017 har vært bevilget til konseptstudier er blitt til 20 mill. kroner i budsjettforslaget for 2018 i påvente av ny vurdering av satsingen som varsles senest i revidert nasjonalbudsjett. Vi minner om at det allerede er lagt ned mye ressurser og innsats i planlegging og pilotering av fullskala CO2-håndtering, også fra de industrielle aktørene som deltar i prosjektene. Budsjettforslaget innebærer at videre arbeid med forprosjektering av fangstanleggene settes på vent, med de konsekvenser det gir for tap av kvalifisert personell og kompetanse som vil ta tid å bygge opp igjen. Rammebetingelsene for fullskala karbonfangst, transport og -lagring må være forutsigbare over tid, slik at prosjektene som nå er under utvikling, blir realisert. Uten dette vil industriens egne veikart for økt verdiskaping med nullutslipp være svært krevende å nå. 2

3 Vi forventer at fremdriftsplanen som er lagt for CCS-arbeidet fortsatt gjelder, og forutsetter at det avsettes tilstrekkelige midler i statsbudsjettet til at prosjektene videreføres iht. plan. Etablering av CO2-fond NHO viser til omtalen i statsbudsjettet av arbeidet med etablering av et CO2-fond for næringslivets transporter, og slutter oss til departementets beskrivelse. Det er etablert en prosess med myndigheter og næringslivsorganisasjoner, der innsatsen nå rettes inn mot å etablere et felles data og analysegrunnlag med flere parallelle utredninger. Arbeidet med utredninger vil pågå frem mot vinteren/våren 2018, og vil forhåpentlig danne grunnlag for oppstart av forhandlinger våren NHOs utgangspunkt ved inngangen til eventuelle forhandlinger er en miljøavtale med tilhørende CO2-fond etter modell av NOx-fondet. I miljøavtalen med staten vil næringsaktørene forplikte seg til konkrete utslippsreduksjoner for avtaleperioden, mot at medlemmene fritas for hele eller deler av CO2-avgiften på drivstoff. I stedet betales en korresponderende medlemsavgift til CO2-fondet. Medlemsbedriftene kan søke støtte fra fondet til dekning av merkostnader ved investering i lavog nullutslippsteknologi på materiell og kjøretøy. Statens bidrag i miljøavtalen vil være øremerking av hele eller deler av inntekten fra CO2-avgiften til utslippsreduserende tiltak i næringstransporten. NHO mener at et CO2-fond må omfatte så mye som mulig av næringslivets transporter som inngår i det nasjonale klimaregnskapet. Det vil si lastebiler, busser, varebiler, landbruksmaskiner, anleggsmaskiner, ferger, nærskipsfart og fly. Opptrappingsplan for biodrivstoff NHO viser til omtalen av opptrappingsplanen for biodrivstoff i statsbudsjettet som er en oppfølging av Stortingets vedtaket om å øke omsetningskravet til 20 prosent innen Regjeringen har fastsatt at omsetningskravet økes til minimum 8 prosent fra 1. oktober Det generelle omsetningskravet for biodrivstoff økes videre til 10 prosent, og delkravet for avansert biodrivstoff til 3,5 prosent fra 1. januar 2018 i tråd med forslaget som har vært på høring. Høringsfristen for nivå i 2019 og 2020 var 3. oktober 2017, og departementet varsler at de vil komme tilbake til oppfølgingen av disse. Som medelt Klima- og miljødepartementets i høring om saken, mener NHO at biodrivstoff sammen med el og hydrogen er avgjørende for å realisere det grønne skiftet i transportsektoren med de muligheter som ligger i industrielle satsinger i Norge. Men biodrivstoff er i dag dyrere enn fossilt drivstoff selv uten veibruksavgift. Opptrappingsplanen mot 2020 innebærer at biodrivstoff som i dag er fritatt fra veibruksavgift ilegges fulle avgifter på 3,5 kr per liter. Den foreslåtte opptrappingsplanen kan i praksis gjøre biodrivstoff til et uaktuelt klimatiltak for næringsaktørene som ønsker å ligge i forkant og bruke høyinnblandet biodrivstoff for sine flåter, og slik ramme de planlagte investeringer for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Norge. NHO har derfor i høringen foreslått at omsetningskravet avgrenses til å gjelde lavinnblanding i massemarkedet, mens høyinnblandet biodrivstoff over 30 % fritas for veibruksavgift på produktspesifikasjon og unntas fra omsetningskravet. Rendyrking av omsetningskrav for lavinnblanding og avgiftsfritak for høyinnblanding vil etter vår vurdering samlet gi økt etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff, -og sikre tilgang og bruk både i massemarkedet og næringstransporten. NHO oppfordrer regjeringen og Stortinget til å vurdere å endre innretningen på opptrappingsplanen i en slik retning i forbindelse med oppfølging og fastsettelse av nivå for omsetningskravet for 2019 og

4 CO2-avgiften NHO er i utgangspunktet enig i prinsippet om flat CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor. I statsbudsjettet heves CO2-avgiften for alle som har hatt fritak eller redusert sats opp til høyeste sats fra 1. januar 2018, noe som innebærer innføring av en helt ny avgift, -eller en firedobling av eksisterende avgift, fra ett budsjettår til det neste. Dette rammer for eksempel den delen av sjøtransporten som har gått over til LNG for å drive mer klima- og miljøvennlig. Avgiftsfritaket har kompensert for økte kostnader ved ombygging til LNG-drevne skip, og har bidratt til at Norge er verdensledende på LNG i maritim sektor. Økt CO2-avgift på LNG gjør dette drivstoffet mindre konkurransedyktig mot diesel, noe som gir risiko for tilbakegang i LNG-bruk og hemmer innfasing av biogass da LNG og infrastrukturen viktig for overgangen. NHO mener en så rask opptrapping av CO2-avgiften er uheldig og bør skje mer gradvis, slik at virksomhetene det gjelder gis bedre tid til å tilpasse seg. Vannkraftbeskatningen Vannkraften utgjør 96 prosent av elproduksjonen i Norge og er nøkkelen til elektrifisering og grønn omstilling. Stortinget fremhevet imidlertid i sin behandling av Energimeldingen at våre eksisterende vannkraftverk må rustes opp for minst 110 milliarder kroner frem mot Dette krever et investeringsvennlig skattesystem. I regjeringens budsjettforslag foreslås det å øke grunnrenteskatten for kraftverk med 1,4 prosentenheter, altså mer enn reduksjonen i selskapsskatten på 1 prosentenhet, slik at den samlede marginalskatten (selskapsskatt pluss grunnrenteskatt) øker sammenlignet med i dag. Flere utfordrende sider ved kraftverksbeskatningen gjør at vi mener det er uheldig å øke den samlede marginalskatten for kraftverk. Vi ber derfor Stortinget om å gå imot forslaget om å øke den samlede marginalskatten for kraftverk. Et sentralt prinsipp for grunnrentebeskatningen er at en investering som er samfunnsøkonomisk lønnsom før skatt også skal være lønnsom etter skatt. Etter næringens vurdering er det ikke slik i dag, blant annet fordi det ikke gis fradrag for faktiske rentekostnader, men kun gis et skjermingsfradrag med lav rente. Derfor bør skjermingsrenten heves. Garantiordning for fornybarinvesteringer i utviklingsland Basert på tilbakemeldinger fra våre medlemsbedrifter, er vi ikke enig med Regjeringen i at nåværende ordning underlagt GIEK fungerer tilfredsstillende for fornybarinvesteringer i utviklingsland. Det er fortsatt behov for et forsterket instrument her, slik Stortinget tidligere har anmodet Regjeringen om å etablere. Den sentrale barrieren for utvikling av fornybar energi i utviklingsland er at mesteparten av kostnaden tas ved bygging av kraftverket, enten det er vind, vann eller sol, og før det genererer inntekt basert på langsiktige kraftavtaler. En styrket garantiordning vil gi lavere lånekostnader for utbyggere og sikre prosjektfinansiering av kostnadseffektive klimakutt og teknologioverføring. Særskilt rabatt for elbiler og endring i engangsavgiften NHO er enig med regjeringen i at avgiftsfordelene for elbiler bør fases ut over tid. NHO støtter derfor forslaget om å avvikle den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen og fritaket for engangsavgift for elbiler. De fleste avgiftsfordeler for elbiler vil fremdeles bestå med regjeringens forslag. 4

5 Vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Ole Erik Almlid Viseadministrerende direktør 5