En fortelling om livskraft og håp i et flomtruet land

Transkript

1 høsten 2013

2 En fortelling om livskraft og håp i et flomtruet land Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer den trygge hverdagen deres. Stemme fra Bangladesh Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De blir overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten. Sofia kjemper med det tungrodde byråkratiet på ambassaden og innsikten i at bistands-pengene ikke når frem dit de trengs mest, mens Janne mer og mer mister fotfestet. Hjemme var han en sosial og engasjert lærer, her er han en rik utlending som utnytter den billige arbeidskraften. Samtidig flykter to søstre fra landsbygda i Bangladesh. Hjemme i landsbyen går de begge en dyster fremtid i møte: å bli giftet bort til liv i underdanighet i ektemennenes hus. Hverken Nazrin eller Mina har - tenkt å la seg fange i en kvinnerolle der de må finne seg i alt til og med å leve i frykt for å bli brent i hjel, slik storesøster Mukta ble. De begir seg til Dhaka og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, en fattig og en rik. Kan verden forandres før flommen tar dem? Minnet om søsterens forkullede kropp forfølger dem Utgivelse: September ISBN Pris: 299,

3 Helena Thorfinn jobbet som journalist i mange år før hun skiftet beite og ble utviklingsanalytiker for den statlige hjelpeorganisasjonen Sida og for Redd Barna. Etter tre år ved ambassaden i Dhaka flyttet Thorfinn og familien hennes tilbake til Sverige, der hun nå arbeider for Raoul Wallenberg Institute i Lund. Debutromanen Før flommen tar oss er inspirert av det hun opplevde i Bangladesh. Det var som å befinne seg på 1700-tallet, bare med mobiltelefoner, sier forfatteren. Boken har vekket stor oppmerksomhet i hjemlandet Sverige, der den er pensum for utenriksdepartementets aspirantkurs. Temaet i boken er svært aktuelt, og så langt har boken solgt i hele eksemplarer. Det nære og det fjerne veves sammen til en praktfull roman Dette er en bok for ALLE. bokelskere.no silke forlag høsten 2013 Kjære leser! Det var en dag jeg satt i elvebåten vår på Buriganga-elven utenfor Dhaka sammen med noen andre skandinaver og diskuterte kokkene våre, at det slo meg: Jeg må skrive en roman om dette. Om hvordan vi som har kommet til Bangladesh for å gjøre noe med urettferdigheten, raskt blir en del av den. Om at det fortsatt finnes steder på jorden der livet ser ut som på 1700-tallet... bare med mobiltelefoner. Det var ikke for å jobbe på ambassaden jeg hadde havnet her, tenkte jeg, men for å skildre dette globaliserte mylderet. Og slik ble det. Fra det øyeblikket skrev jeg og skrev og skrev. Om tekstilarbeiderne, tennismatchene og terrorismen. Den fjerne skyggeverdenen som vi blir minnet om gjennom nyhetsnotiser, klær, duppeditter og sikkerhetskontroller, ble min litterære scene. Jeg lot Sofia og Janne, to middelklassemennesker fra Stockholm, ta plass på scenen ved siden av de to bangladeshiske søstrene Mina og Nazrin som flykter fra landsbyen sin. Gjennom de ulike perspektivene prøvde jeg å nå frem til menneskenes drømmer så ulike og så like midt i de absurde forskjellene, strevet, ulikheten, luktene, konfliktene, glitteret, grådigheten og ærligheten. Stakkars barna mine på denne tiden, og stakkars ektemannen min. Jeg ble besatt av å fortelle. Jeg satt med den bærbare datamaskinen min på hønsebur ute på landsbygda, ved parafinlamper sammen med skolebarn som gjorde leksene sine, på hotellrom, i palasser og ved svømmebasseng. Så, tenkte og skrev. Jeg ville fange alle historiene og menneskene som omga meg, nagle fast fortellingene deres i evigheten og vise dere der hjemme hvor komplisert verden er. Komplisert og full av muligheter. Som ansatt i Sida, svenskenes svar på Norad, hadde jeg i oppdrag å jobbe med fattigdomsbekjempelse, likestilling og menneskerettigheter. Litt som Sofia, hovedpersonen i boken. Vi er mange som blir sendt ut av den svenske og den norske staten med lignende oppdrag. Men til forskjell fra Sofia gikk jeg rundt med en klump i halsen hele tiden. Jeg syntes aldri at de rapportene og memoene jeg skrev, helt speilet virkeligheten. Det var jo bare død tekst. Selv om hvert siffer var korrekt, stemte det ikke overens med virkeligheten. Klumpen i halsen vokste, og den dagen på Buriganga-elven fikk jeg nok. Til pokker med virkeligheten. Til pokker med å få hvert siffer rett. Fortell en historie isteden. Og slik måtte det bli. En historie sannere enn virkeligheten: Før flommen tar oss. Jeg håper at du leser boken min! Helena Thorfinn les utdrag fra boken på neste side silke forlag høsten 2013

4 Sofia og Antje gikk langsomt opp. Det var mørkt i trappeoppgangen, og Sofia følte seg ikke helt bekvem med ekskursjonen de hadde invitert seg selv på. Antje var desto ivrigere. Nå, hvisket hun. Nå skal vi få se det virkelige Dhaka. Ikke PR-bildet. Følg etter meg, det virker ikke som om noen bryr seg om oss ennå. Kanskje vi kommer fra Walmart. Eller fra Zara. Det er sikkert oppkjøpere innom hele tiden. Da dørene åpnet seg i andre etasje, bredte det seg ut et fabrikklandskap av samme type som på Hollywood Garment Inc. Forskjellen var at det var dobbelt så mange som jobbet her, og betydelig skitnere og mørkere. Hauger med tekstiler lå langs veggene, og i lange rader satt unge jenter bøyd over gamle symaskiner. Her og der dinglet nakne glødelamper fra et tak som var dekket med spindelvev og fuktflekker. I en del av det store rommet buktet taket seg ned på en urovekkende måte. Mange så på dem idet de kom inn, men ingen kom bort til dem. Under bordene der stoffet ble klippet til eller strøket, stakk det frem nakne ben. Folk sov visst under bordene. Nå later vi som om vi vet hva vi gjør, hvisket Antje. Se ut som om du er interessert i selve varene. Som en oppkjøper. Sofia fulgte Antjes instruksjoner og stilte seg opp og gransket sømmene på et plagg. Bak henne gikk unge gutter omkring med tøyhauger på hodet, og med jevne mellomrom hørtes en hvesende lyd fra en maskin. Alle så ut til å ha en oppgave, være på vei et sted eller sy på noe som snart skulle bli ferdig. En sterk lukt av løk seg inn over lokalet, og i et hjørne så Sofia at noen kvinner satt på huk ved en gassbrenner og tilberedte mat. Ved siden av dem, på en halvferdig vegg som skulle skjule det primitive kjøkkenet, kløv en katt rundt med en nyfanget mus i munnen. Plutselig hørtes et brak. Flere av kvinnene forlot arbeidsplassene sine og løp mot et hjørne av rommet. Det lød opprørte skrik, og en mann i skjorte prøvde å skille gruppen. Antje så på Sofia, som tittet tilbake. De gikk mot den lille gruppen. På gulvet lå en besvimt kvinne. Ved hodet hennes satt en ung jente og gråt og strøk henne over håret. Flere av kvinnene pekte på kvinnens mage og gestikulerte opprørt mot mannen i hvit skjorte. Sofia og Antje oppfattet at de ba om en lege. Mannen ristet på hodet og snakket raskt på bangla til jenta ved kvinnens hode. Jenta begynte å gråte. Noen utdrag fra Før flommen tar oss av Helena Thorfinn hadde hentet et glass vann og forsøkte å sette glasset mot den besvimte kvinnens lepper. Ama, Ama, sa jenta tryglende til kvinnen, som tydeligvis var moren hennes. Hun overøste ansiktet hennes med kyss og dyppet sjalet i vann for å fukte pannen hennes. Kvinnen kviknet til, men besvimte raskt igjen. Mannen i skjorte var stresset. Det var tydelig at han ville ha kvinnen ut av fabrikken. Arbeidskameratene hennes prøvde å løfte henne opp på et bord, men mannen ristet på hodet og pekte på døren. Han prøvde å føyse folk unna og begynte hardhendt å dra kvinnen i bena. Antje gikk bort og prøvde å snakke med mannen. Engelsken hans var dårlig, og han gjentok bare: No problem, no problem. Bare trøtt, en veldig, veldig lat dame. Da Antje gjentok spørsmålet om lege, ristet han bare sammenbitt på hodet, men sluttet å nøkke i kvinnen. Sofia hadde satt seg på huk ved siden av jenta, og flere av kvinnene rundt prøvde å forklare. De pekte opphisset på kvinnens mage og la hånden på pannen hennes. Sofia forsto at kvinnen hadde høy feber. Til slutt kom en skrekkslagen ordflom på stotrende engelsk fra jenta selv. Mitt navn er Rehana Begum, min far er Kalim Pakel fra Nao bidi, og min mor er Moltana Begum fra Tirpur. Jeg er veldig mye seksten år gammel og arbeider som trådklipper på Copenhagen Garments Inc. Jeg elsker veldig mye min mor, som har stor, stor smerte. Jeg har to små brødre, vi bor i Mahendipur, Dhaka, Bangladesh. Deretter brast jenta i gråt og vugget moren. Sofia strøk jenta over ryggen. Og jeg er Sofia fra Sverige. Kanskje jeg kan hjelpe deg. Doktor Wahib lukket døren forsiktig bak seg. Rehana, som hadde sittet stivt og klamret seg til Sofias hånd mens undersøkelsen pågikk, slapp hånden og spratt opp. Sofia og Antje stilte seg bak jenta for å høre hva legen hadde å si. En halvtime tidligere hadde de kommet i hui og hast til Wahibs lille privatklinikk i Gulshan. Ambassadebilen hadde måttet fungere som ambulanse, og på det lille mottaksværelset som var ment for utlendinger, hadde den uvanlige pasienten blitt møtt med bestyrtelse. Amerikanske barn med klemte tomler og norske mødre med forkjølelser hadde måttet vente mens legen tok seg av den tynne kvinnen i skitten sari. Vennligst behandle denne kvinnen med det samme. Vi betaler, hadde Sofia sagt, og den ellers så bistre Wahib hadde sluppet alt han hadde i hendene og tatt seg av kvinnen. Nå så han bekymret på dem over brilleglassene. Dette er ingen hyggelig historie, begynte han. Kvinnen, Moltana, har fått et akutt septisk sjokk. I underlivet hennes har vi funnet skitne tøyfiller, som må ha vært der i flere dager. Hun har fått en alvorlig betennelse i livmorhinnen. I løpet av en times tid kunne den ført til bukhinnebetennelse, blodforgiftning og en rask død. Død, gjentok Antje. Tøyfiller? Sofia rygget tilbake. Som dere sikkert vet får tekstilarbeiderne saftig trekk i lønnen hvis de går på toalettet. Så når de menstruerer, tar de tøyfiller fra fabrikkgulvet og trykker opp i underlivet. Rehana så undrende på Sofia, som for å få en forklaring. Legen så jentas blikk og snakket direkte til henne på bangla. Har moren din hatt vondt i magen? Ja, veldig vondt. I går gråt hun og tok medisin. Hele magen var hard, sånn som dette. Jenta presset den ene tommelen mot håndflaten. Wahib nikket. Han henvendte seg til Sofia og Antje igjen. Dessverre er ikke dette spesielt uvanlig. En kombinasjon av underernæring, utmattelse, dårlig hygiene og dermed mottakelighet for infeksjoner. Jeg har lest om fenomenet, men det er første gang jeg ser det. Pasientene mine er vanligvis ikke tekstilarbeidere. Er det bare tekstilarbeiderne som rammes? spurte Antje. Det er tydeligvis vanligst blant dem, jeg leste en artikkel om det her et sted. Men i prinsippet kan det vel ramme alle kvinner som trykker skitne filler opp i underlivet, svarte Wahib kort. Hva skal de gjøre når de ikke får forlate plassen? Arbeidsgiverne venter at de har urinert før arbeidsdagen begynner, og for å slippe å gå på toalettet drikker de ikke noe hele dagen. De forventes å løse det på en usynlig måte. Som med alt annet kvinner tvinges til å gjøre i dette landet. De skal ikke vises, mumlet Antje. Rehana vred urolig på seg og spurte Wahib om noe på bangla. Ordet medisin ble nevnt. Wahib svarte jenta og la en hånd på skulderen hennes som for å berolige henne. Og naturligvis betaler vi, sa Sofia mildt til jenta. Moren din må få medisin. No problem, penger er ikke noe problem. Nei, det er ikke nødvendig, skjøt Wahib raskt inn. Jeg behandler Moltana gratis. Jeg skammer meg over landet mitt. Over at vi i middelklassen som har penger og utdannelse, så hensynsløst utnytter våre fattige landsmenn. Det er skammelig. Han tok opp en skriveblokk og skalv på hånden av opphisselse. Jeg har satt henne på intravenøst penicillindrypp og vil beholde henne her noen dager. Dere hører fra meg når dere kan komme og hente henne. Da skal hun få penicillin i tablettform og må hvile i minst en uke. Han snudde seg mot Rehana og snakket en stund med henne på bangla. Typisk. Jenta er livredd for at de begge skal miste jobben. Og hun er jo ikke seksten, som hun påstår, det ser dere vel? Maks tolv, altså barnearbeider. Hun sier at Moltana har to småbarn, som blir passet av en svigerinne. Faren har jenta ikke sett snurten av siden den yngste gutten ble født. Wahib ristet opprørt på hodet og mumlet: Egentlig burde jeg skrevet ut næringsrik mat til henne på resept. Mat, lys og rent vann. Og det samme til alle barna. De bor i Mahendipur, sannsynligvis i den verste slummen. Sofia og Antje så på hverandre over hodet på Rehana. Jenta hadde igjen grepet Sofias hånd og holdt den hardt. Wahib så opp. Vet dere hva fabrikken heter? Kan dere snakke med eieren og sørge for at de i det minste ikke mister jobben? Er det Machiatugruppen, kanskje? Eller Bichindurafamilien? Fabrikkene deres er jo kjent for å suge marg og blod ut av jentene. Sofia ristet på hodet. Nei, det er ikke en bengaler som eier den. Det er en danske. Bjarne heter han. Jeg skal snakke med ham. Svensk bestselger

5 På flukt fra en voldelig ektemann. På leting etter en forsvunnet kvinne. Se til meg som liten er er en av de beste spenningsromanene jeg har lest på lenge. Hennes nye bok Til døden skiller oss ad er enda bedre. DAST magazine Ingrid Elfberg Erika sminker over blåmerkene, sier at hun har ramlet i trappen, og har vanskelig for å få puste på grunn av brukne ribben. Både Erika og mannen hennes er politi, og når Erika forsøker å fortelle sannheten om skadene, blir hun ikke trodd. Göran er populær blant kollegene. Anmeldelsene hennes forsvinner eller blir lagt til side av sjefer som tror på Görans bortforklaringer. Gradvis mister Erika livsviljen og håpet. Til slutt flykter Erika. Midt på natten på nyttårsaften forlater hun alt for å begynne på nytt i Göteborg. En venninne lar henne bo i leiligheten sin og har skaffet henne jobb i Göteborg-politiet. Men Göran gir seg ikke. Han kjenner folk på den nye avdelingen hennes, menn som tror godt om ham. Nok en gang utsettes Erika for undrende blikk og tvil. Hun blir satt til å etterforske en sak om en forsvunnet kvinne en tilsynelatende enkel oppgave som skal holde henne ute av trøbbel. Men ledetrådene fører Erika til Göteborgs innerste maktsfærer. Den forsvunne kvinnen har tatt imot bestikkelser og drevet med utpressing. Dessuten har hun vært utro mot mannen sin og vanket i et swingersmiljø. Vitneutsagn og tips peker i alle retninger, og Erika og kollegaen Per blir tvunget til å begi seg inn på Göteborgs skyggeside. Samtidig oppfører Göran seg stadig mer truende. Han vil ha Erika tilbake. Hun er hans kone og hans eiendom. Blodig alvor og litterær lekenhet. Skånska Dagbladet Ingrid Elfberg er født og oppvokst i Östersund, men har røtter i Norge. Hun har i mange år bodd i Göteborg med sin familie. I 2004 mottok hun Ballografpriset for beste kriminalnovelle og fikk rosende omtale av Håkan Nesser. Det inspirerte Elfberg til å skrive debutromanen Se til meg som liten er, som ble en svensk bestselger og en norsk suksess. En av Ingrid Elfbergs store fritidsinteresser er kampsport. Besøk gjerne Elfbergs hjemmeside: En av de beste krimromanene jeg har lest i år. Bokelskerinnen se til meg som liten er av Ingrid Elfberg Evas sønn Sebastian er to år gammel da han blir bortført fra den låste bakgården og voldtatt. Senere, da Sebastian er hjemme igjen og førskolelæreren Mattias dømt og fengslet for overgrepet, er ingenting lenger det samme. Se til meg som liten er er en psykologisk krim som leder tankene til Camilla Läckberg og Liza Marklund. Utgivelse: August ISBN Pris: 299, ISBN Pocket 99, les utdrag fra boken på neste side

6 Erika, kjære vennen min, sa Anna så stødig hun greide, fortell nå, både Krister og jeg trenger å få vite det. Vi vil vite det. Hvorfor ble du ikke boende i Stockholm? Der du har kollegene og vennene dine? Erika lukket øynene for å stenge Annas laserblikk ute, lente pannen mot glasset og pustet. Anna hadde all mulig rett til å spørre. Hun var forbauset over hvor mye tålmodighet de hadde vist henne allerede. Anna og Krister hadde åpnet hjemmet sitt og tatt imot henne uten spørsmål eller krav av noe slag. De hadde nesten ikke hatt kontakt på mange år, og nå hadde hun plutselig bedt om å få bo hos dem, og flyttet til en by hun knapt nok hadde besøkt før. Dessuten hadde hun gitt dem kort varsel. Vi er veldig engstelige for deg. Det forstår du sikkert. Den høyre hånden til Anna smøg seg over bordplaten og la seg over hennes egen. Den var myk og varm, en varme som sved mot huden. Erika nikket og prøvde å finne de rette ordene i smørjen av bilder og følelser. Hvordan skulle hun greie å forklare dette? Årevis med fornedring, undertrykkelse og galskap. For dere skal altså skilles? Anna strøk henne forsiktig, og de brune øynene hennes var store og undrende. Erika nikket og kremtet hest. Ja. Vi skal skilles. Men Göran Ordene satte seg fast. Anna lette etter venninnens blikk, men det glapp unna hver gang hun prøvde å fange det. Det var altså slik som hun og Krister hadde trodd. Den virkelige grunnen til det hastige oppbruddet var vold. Og skadene Erika hadde pådratt seg var avgjort ikke resultatet av at hun hadde snublet mens hun var ute og trente. Både hun og Krister hadde vekslet mellom å være urolige, forvirrede og sinte. Mange ganger hadde de sittet ved kjøkkenbordet og hvisket mens de lyttet etter det minste tegn på at gjesten deres var i nærheten. Erika hadde vært Annas beste venninne siden høyskoletiden. Hun var den vakre, lysende stjerneeleven glad, sterk og morsom. Så hadde hun giftet seg med den praktfulle, mandige, kjekke Göran og flyttet til det nusselige huset i Enskede. Men hva hadde hendt etter det? Skamfull og irritert hadde Anna konstatert at hun ikke hadde det minste peiling. Bestevenninnen var blitt sugd inn i det praktfulle ekteskapet, inn i en annen verden med andre venner i en annen del av landet. Miste kontakten var det man pleide å kalle det. Årene hadde gått. År da det gikk lengre og lengre tid mellom hver gang de snakket sammen eller sendte hverandre hilsener. Hun skammet seg. Fordi hun ikke hadde gitt lyd fra seg, eller utdrag fra Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg prøvd litt mer iherdig å holde kontakten. Aller mest fordi hun hadde følt seg vraket av sin beste venninne. Tilsidesatt av den vakre ektemannen og det nye, frydefulle livet i Stockholm. Derfor hadde hun gitt igjen med samme mynt: Taushet. Men det vil ikke han? spurte Anna forsiktig da Erika ble stille. Hun lukket øynene bekreftende. Anna strøk underarmen hennes forsiktig. Han slår deg, sa hun. Mer som en bekreftelse enn som et spørsmål. Hun fikk et kort, stumt nikk til svar. Med ett savnet Anna Krister så det gjorde vondt inne i henne. Han var bare noen få kvartaler unna, sto i den fuktige heten på restaurantkjøkkenet i Haga og la opp fisk og skalldyr og små kvaster med grønt på tallerkener med omtenksomme bevegelser før han tilsatte duftende fond Anna reiste seg klosset og gikk rundt bordet. La armene om venninnen, begravde ansiktet i håret hennes og gråt. Erika satt helt stille uten å felle en tåre mens hun så tvers gjennom vinglasset. Jeg vet ikke når det begynte, sa Erika åndsfraværende. Stemmen hennes var klar og tydelig. Som om det egentlig skulle bety noe som helst. Likevel er det jo det man gjør. Leter etter svar, mener jeg. Jeg har brukt altfor mye tid på å analysere det allerede. Jeg skulle ha gjort det jeg visste at jeg måtte gjøre. Skulle ha gått fra ham da, for lenge siden. Men man gjør ikke det. Ordene ble hengende i mørket, tørre og krystallklare. Anna slapp sakte taket rundt Erikas skuldre og gled ned på stolen sin igjen. Hun grep tak i osten og skar av en stor bit, som hun stappet inn i munnen og skylte ned med vin. Så tørket hun seg i hele ansiktet med servietten mens hun tok seg sammen. Men vennene dine? Kollegene på jobben, og protesterte hun. Jeg sa til Göran at jeg ville skilles fordi han var sjalu, fordi han ikke lot meg leve mitt eget liv, og fordi han slo og truet meg. Han svarte med å banke meg sønder og sammen og si at han skulle drepe meg dersom jeg forsøkte å forlate ham. Han truet attpåtil med at han skulle ta sitt eget liv. Vennene mine De står på sidelinjen og ser på. Redde og handlingslammede. De klarer ikke å ta til seg sannheten, klarer ikke å innse hva som egentlig skjer. Fordi det skremmer dem. Min sannhet passer ikke inn. Men du kan jo ikke Anna kremtet og tok sats. Det hun hadde tenkt å si lød med ett så selvgodt og nedlatende. Hvorfor kunne ikke en jente som jobbet i politiet slå tilbake? Anmelde. Bare sette en stopper for det. Kollegene hennes, hva faen hadde de gjort? Ingenting? Jeg mener bare at at du bare jeg Du aner ikke hvor inderlig jeg hater ordet bare, svarte Erika trett. Alt er alltid bare. Særlig hvis man står utenfor. Det er bare å anmelde ham. Bare å gå min vei. Bare å flytte. Sende inn skilsmissepapirer. Begjære tvangsauksjon, kreve deling av boet. Hun tidde stille og forsøkte å roe seg ned. Anna tidde, det strammet i halsen. Hun tok en slurk vin, men svelget feil og hostet så voldsomt at hun måtte reise seg og hente en ny serviett. Etter en stund satte hun seg igjen og forsøkte å se fattet ut. Servietten var blitt til en hard kule i hånden. Anmeldte du mishandlingen? spurte Anna med rusten stemme. Erika nikket og fikk et hardt drag over munnen. Men? Jeg anmeldte ham for både trusler og mishandling, flere ganger. Men anmeldelsene mine ble henlagt, svarte Erika saklig. Blikkene deres møttes, og tausheten vokste. Sjefen din, da? Gruppelederen min fikk et helvete på grunn av meg. Jeg mener, hva faen skulle hun gjøre? sukket Erika. En etterforsker som er syk stadig vekk, som har psykiske problemer, migrene, antagelig er pillemisbruker og dessuten lekker som en sil til pressen. Det gikk alle mulige slags rykter om meg. Det enkleste var å sørge for at jeg fikk begynne å jobbe et annet sted. Og trekke et lettelsens sukk når problemet forsvant. Erika så sitt eget sinne speile seg i Annas ansikt. Hun nølte. Egentlig hadde hun tenkt å fortelle om hundevalpen hun hadde fått av Göran, den hun hadde lengtet etter så lenge. Boss, som de hadde gått tur med og lekt med. I et av raserianfallene sine hadde Göran tatt tak i nakkeskinnet hans og klemt ham ned mot bakken, før han hadde satt tjenestevåpenet sitt mot hodet hans og truet med å trekke av. Han hadde tvunget Erika til å si at hun aldri skulle gå fra ham. Aldri noensinne. Hvis hun gjorde det, måtte valpen dø. Med ett ble munnen hennes så tørr at hun ikke klarte å svelge. Jeg er enormt takknemlig for at du og Krister stiller opp for meg, hvisket hun. Men jeg er ikke særlig glad for å dra dere inn i dette. Jeg er faktisk veldig lei for det. Jeg lover at jeg snart skal finne meg et annet sted å bo. Snart. Men i jøssenavn, Erika! Klart vi stiller opp. Det skulle bare mangle! Anna strammet seg opp og smilte. Hun smilte til tross for at avgrunnene i blikket til Erika sugde ut all energien hennes. Sinnet hun følte forsvant som dugg for solen, og hun skammet seg fordi hun ikke hadde forstått fordi hun ikke hadde spurt. Var det fordi han slår deg at du At jeg kom forrige gang? Ja. Gruppelederen min hjalp meg med vikariatet, og dekket over for meg. Men Göran er ikke dum. Selvfølgelig kjente han på seg at noe var i gjære. Han voktet meg som et rovdyr. Jeg ventet bare på at det skulle komme en mulighet. At han skulle senke skuldrene litt. Vi var bedt på fest hos noen venner på nyttårsaften, men han banket meg først, så Stemmen hennes forsvant. Hun måtte finne igjen pusten dypt nede i brystet, og greide ikke å møte blikket til Anna. Han lot meg være igjen hjemme. Selvfølgelig passet jeg på å stikke av. Jeg satt på bussterminalen hele natten og tok første ekspressbuss hit. Erika kjente at Anna så granskende på henne. Det var en liten, nesten hvit løgn hun hadde tydd til. Men akkurat nå var den ikke så viktig. Hun orket ikke å fortelle om hunden. Ikke ennå. Før eller siden dukker han garantert opp her det er ingen som kan stoppe ham, sa Erika anspent. Plutselig gikk det opp for Anna at det var helt mørkt i rommet. Hun reiste seg, hentet en lighter og tente hver eneste oljelampe og hvert eneste lys. Da hun var ferdig, hadde det varme skjæret fra flammene spredd seg og trengt de truende, svarte skyggene unna. Vi er ikke overmennesker, Erika, sa Anna ettertenksomt og satte seg ned igjen. Da vi gikk ut av politihøyskolen var vi så rettskafne, vi følte oss så godt forberedt på alt som skulle komme. Men noen ganger føler jeg at det eneste vi lærte var å ta vare på andre vi ble flinke til å ta beslutninger når andre er i krise og har det vondt. Underveis mistet vi litt av evnen til å ta vare på oss selv. Erika fingret med kanten av glasset mens hun betraktet oljelampens flakkende ild gjennom doble lag av glass og blekgul vin. Flammen ble forstørret og lignet en glødende ildkule. Vet du hva som er det verste? sa Erika med blikket rettet mot et usynlig sted midt i alt det gule. Næh? Anna lette etter koften sin. Hvor pokker hadde hun lagt den? Jeg vil at Göran skal finne seg en ny jente, sa Erika hest. Anna nølte midt i bevegelsen, og sank ned på stolen igjen. Men det er vel ikke så fælt? Jo. For hvis han finner seg en ny punchingbag, får kanskje jeg være i fred.

7 Ny favoritt fra forfatteren av Potensgiverne! En reise de sent vil glemme Et vinnerlodd, et eventyr og kaffe med musikk Kaffe med musikk? Hva er det? Slikt er ikke Viola, Inez og Olga vant med hjemme i det lille kystsamfunnet Brantevik. Men så vinner syklubbvenninnene en bussreise til Tyskland. Nysgjerrige, men nervøse setter de lite bereiste damene seg på bussen. Det blir en reise de sent vil glemme. Kvinnebedårere, innbruddstyver og engler på hotellrommet får Inez å bruke håndvesken som våpen og den blyge Viola til å livne opp. Den største overraskelsen er nok medpassasjeren Svea. At den oppblåste damen skal falle for kvinnebedåreren Erik, det har de aldri drømt om. Men alt er ikke slik det ser ut til å være, og da Sveas løgnaktige ektemann begynner å forfølge bussen, trer venninnene støttende til. Samtidig oppdager mennene deres hjemme i Brantevik både det ene og det andre om å holde styr på huset og savne sin bedre halvdel. Og kaffe med musikk det blir det alltid god stemning av! Lun humor og hovedpersoner med tonnevis av sjarm nok en perle fra Karin Brunk Holmqvist sagt om karins bøker Sjarmerende med deilig humor i bøtter og spann! Magasinet Det gode liv Har ikke ledd så godt på lenge. Unni Lindell Karin Brunk Holmqvist Når man leser en bok av Karin Brunk Holmqvist, trer man inn i en egen verden som er full av varme og glede. Hun er kjent for sine hjertelige og humoristiske skildringer av mennesker som kanskje ikke gjør så mye vesen av seg, men som på mange måter utgjør ryggraden i samfunnet vårt. Som leser ler man gjenkjennende og varmt i møtet med hovedpersonene hennes. Karin Brunk Holmqvist bor i Österlen i Sør-Sverige, omgitt av mann, barn og barnebarn. Når hun ikke skriver, er hun en etterspurt foredragsholder. Tidligere romaner på norsk er Potensgiverne, Rapsgubbene, Sirile gentlemen søkes og Rosa Elefanter. Samtlige er bestselgere, og leserne elsker dem. Totalt er de solgt i eksemplarer. Utgivelse: August ISBN Pris: 299, les utdrag fra boken på neste side

8 utdrag fra Kaffe med musikk av karin brunk holmqvist Da damene kom inn til Inez, hadde hun satt flasken på bordet sammen med et tannglass i plast. De andre satte sine ved siden av. Jeg spanderer ekte marsipan fra Lübeck, sa Viola. Men den var skrekkelig dyr. Inez satte seg i sengen og tilbød venninnene de to lenestolene. De hadde tatt av seg skoene og viftet med tærne. Inez åpnet flasken med store anstrengelser. Grønn og pen er den, sa Olga, og jeg håper den er bedre enn det vi fikk i krusene. Ta en bit marsipan. Viola viklet den gullfargede folien omstendelig opp og brakk marsipanbrødet opp i flere biter. Selge egg på torget, fnøs Inez. Den fyren i Malmö var da skrekkelig. Jeg angrer nesten på at jeg ikke kjøpte honning, fortsatte hun. Det er godt å ha om vinteren når man fryser. Vet dere hva jeg sa som barn? Venninnene svarte ikke, men så på henne. Mor fortalte at hun hadde lest et eventyr for meg da jeg var liten. Det handlet om at biene sanket honning i blomster. Da hun hadde lest ferdig, ville hun være sikker på at jeg hadde forstått, og sa: Skjønner du, Inez? Da svarte jeg: Jeg skjønner hvordan biene flyr og hvordan de sanker honning. Men hvor får de glassene fra? Venninnene lo, og Viola tok et papirlommetørkle opp av vesken og tørket seg rundt munnen. Hysj, sa Olga. Er ikke det rommet til Svea? Hun pekte mot veggen. Jo, vi fikk rom ved siden av hverandre. Venninnene stivnet og så forskrekket på hverandre. Hørte dere det? gispet Inez. Nei, det kan være noe annet, hvisket Viola og skjønte ikke hvorfor hun hvisket. Noe annet! sa Inez irritert. Hører dere ikke hva de driver med? Men dere tror vel ikke sa Viola ulykkelig og bet av en stor bit marsipan. Tror! Herregud, dere hører da vel selv. Det er sikkert han med gullkjedet som hun har dratt med seg inn på rommet. Dunkingen gikk raskere. Hun spikrer ikke opp bilder, i alle fall, fortsatte Inez. Svea stønner, det hører jeg helt klart. Hun har da vel aldri blitt syk? Viola klorte seg nervøst på hendene. Gamle mennesket, holde på med sånt. Hun skulle skamme seg. Men skal det komme så mye lyd når man? Inez ble taus. Å, det kan vel høres ut på så mange måter, kniste Olga, og så lo de og hevet glassene. I samme øyeblikk kom det et brøl fra rommet ved siden av. Nå får de ta seg sammen. Det lyder jo verre enn på et slakteri. Inez vred på seg i stolen. Det kan være en film hun ser på TV, glattet Viola over, men det er klart, den dunkingen Hvordan tror dere mannfolkene hjemme har det? fortsatte hun plutselig og ble overrasket over at hun ikke hadde tenkt på det før. Hvorfor lurer du på det akkurat nå? spurte Inez og tok en slurk av glasset. Hun lukket øynene og koste seg med den. Tanken bare kom, svarte Viola og himlet med øynene da de hørte jamring fra rommet til Svea. Skal vi banke i veggen? spurte Olga spøkefullt og reiste seg. NEI, ropte Inez og trakk i kjoleermet hennes. Det har vært en skrekkelig hyggelig dag, sa Viola, men jeg er trøtt. Vi skal jo til det slottet i morgen. Det har vært bedre enn jeg trodde, innrømte Inez, og de to venninnene smilte varmt til henne og hevet tannglassene. Der ser du, sa Olga blidt, reiste seg og gikk mot døren. Det er frokost mellom åtte og ti. Skal vi møtes i spisesalen klokken åtte? Bare jeg våkner, sa Viola bekymret. Jeg lurte på å ta med vekkerklokken, men tenkte at jeg alltid våkner tidlig, så Jeg skal bestille telefonvekking, sa Olga likefrem. Skal jeg bestille til deg også, Inez? Er det greit med vekking klokken syv? spurte hun, og Inez nikket. Så tastet Olga inn vekkingen på telefonen mens de andre så imponert på henne. Vil du hjelpe meg også? spurte Viola. Klart det. Skål og takk for i dag. Da Olga forlot rommet til Viola, vred Viola låsen raskt om. Det var da en skrekkelig stor seng, tenkte hun da hun krøp ned under dynen og så to stykker. Ja, hun hadde selvfølgelig forsikret seg om at det ikke skulle komme noen andre og legge seg der. Akkurat idet hun skulle til å sovne, hørte hun en ambulanse. Det har da vel ikke hendt Arvid noe? for det gjennom hodet hennes. Ja, ambulanser vekket angsten i henne. hun tenkte alltid på hvor Arvid og Eskil og familien hans befant seg når hun hørte dem. Hun sank ned på den myke, hvite puten igjen. I sengen ved siden av lå engelen med et vakkert smil om munnen. Den glitrende kjolen hennes glimtet i den svake strimen med måneskinn, og den eneste lyden som var å høre, var en svak visling fra heisen som gikk opp og ned. På det lille, runde glassbordet sto en pose godteri og en halmbukk fornøyde lesere!

9 Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist At nød lærer naken kvinne å spinne, gjelder i aller høyeste grad de gamle frøknene Tilda og Elida. Søstrene på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest står stille. Alt er som det pleier, inkludert utedoen, hvor en visitt ofte blir en kald opplevelse. ISBN IB 199, ISBN Pocket 129, Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist Albert og Henning er brødre to gamle ungkarer som støtter hverandre i tykt og tynt. Gubbene er vel kjent av alle i bygda, og alle kjenner de litt eksentriske vanene deres. Albert og Henning lever etter påbudene de en gang fikk av moren sin. Skulle de finne på å gå til køys uten å ha vasket seg i ørene, hører de straks mors strenge stemme i sitt indre. Men gamle gubber er også lure som rever! Noen regler kan de rett og slett velge å glemme. ISBN IB 299, ISBN Pocket 129, Sirile gentlemen søkes av Karin Brunk Holmqvist Det er forargelig at Tomelilla kommune skal bygge en ny vei tvers over Almas og Margits tomter. Men hvis damene ikke hadde blitt tvunget til å flytte, hadde de ikke kommet til Solgläntan aldershjem. Da hadde de ikke skaffet seg sine livs første langbukser med strikk i livet. Da hadde de ikke tatt aldershjem-bestyreren på fersken i armene til kommunalråden, og Alma hadde ikke tenkt ut sin listige plan. Og de hadde i hvert fall ikke satt inn en kontaktannonse i avisen. Men slik ble det og damene gleder seg... ISBN IB 299, ISBN Pocket 129, Rosa elefanter av Karin Brunk Holmqvist Han kom til huset hennes ved elva. Hun holdt ham der. Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er sangpedagog og arbeider i det lille huset sitt ved Themsen i utkanten av London, er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendig truer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb... Minnene veller fram, og Sonia blir revet tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Elvebredden var deres faste tilholdssted, og for Sonia hører Seb og Themsen for alltid sammen. Det var der de var lykkelige, og det var der det uhyggelige skjedde. Møtet med Jez får Sonia til å miste sitt skjøre grep om virkeligheten. I hennes verden blir Jez Blendende skrevet og fullstendig altoppslukende. Jeg elsket den! S. J. Watson En fantastisk spennende bok som burde pryde enhver bokhylle! Mary s bokhylle og Seb samme person, og bare hun kan redde Jez. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham. Du tilhører meg er en britisk bestselger av klassisk merke. Det er en psykologisk thriller av beste slag og leder tankene til Patricia Highsmith og John Fowles Samleren. Det er slutt på Arturs rolige liv. De nye naboene er rare, og Artur blir mistenksom. Det foregår merkelige ting rundt ham! Selma og Artur bor på en liten gård i Tommarp i Sør-Sverige. Både barn og buskap har flyttet for lenge siden, og nå er det bare de to, hønene og katten Murran. Det er et rolig liv helt til de nye naboene flytter inn. ISBN IB 299, ISBN Pocket 129, IB ISBN Pris: 299, pocket Utgivelse: 15. august ISBN Pris: 149, Beritbok silke forlag høsten 2013 silke forlag høsten 2013

10 utdrag fra Se, døden på deg venter Snart som film og tv-serie! Stormende lidenskap, opera og mord Puck blir venn med en gruppe operasangere som skal fremføre Mozarts Cosi fan tutte på Drottningholms Slottsteater i Stockholm. Blant sceneteppene i det unike 1700-tallsteateret ramler Puck rett inn i et vepsebol av lidenskap og intriger. Følelsene stormer blant de temperamentsfulle operasangerne, og det meste kretser rundt den vakre Tove Monrad. Men ingen aner at den kjærlighetshungrende divaen er i fare før det er for sent. Mordet setter en støkk i alle, og det blir vanskelig for Puck å følge ledetrådene. Snart leker morderen katt og mus med henne, og hun savner sin venn kriminalkommisær Christer Wijk. Rekker han å komme henne til unnsetning før morderen slår til igjen? Utgivelse: September ISBN Pris: 149, Gjennom de store sprekkene i gulvet kunne jeg se ned på den tomme, opplyste scenen. Jeg holdt pusten og lyttet. Det var som om hele teaterbygningen gjorde det samme. Hvor var Mattias? Var han gått sin vei? Hadde han latt meg være alene igjen? Redselen som lenge hadde fått håret til å reise seg, krøp plutselig helt inn i hjernevinningene, og tankene tumlet paniske og kaotiske om hverandre. Jeg hadde selv villet være alene her oppe, men nå visste jeg ikke lenger hvorfor. Den varme, støvete luften var kvalm og knugende, og tross skinnet fra to skitne lyspærer lå mesteparten av loftet i det dypeste mørke. Hvem som helst kunne gjemme seg der inne blant taustumper og skrot. Hvem som helst Det knirket i en planke et sted bak meg, og nå hjalp det ikke stort at jeg nettopp hadde sagt til Mattias at en fin, gammel bygning som denne er full av hundre års gamle lyder og stemmer og knirking og knaking. Instinktene var sterkere enn fornuften, og jeg snudde meg forferdet og lynsnart rundt for å flykte ned den mørke, bratte trappen. For sent. Slaget falt i samme sekund som jeg ante faren. Smertene var glødende, gjennomtrengende og uutholdelige. Jeg skrek høyt da jeg falt om kull på gulvet. Midt i smerten og dunkingen i det mishandlete hodet mitt registrerte jeg lyden av skritt som fjernet seg for deretter å komme tilbake igjen. Noen la seg på kne ved siden av meg, og omtåket forestilte jeg meg at hvis jeg bare kunne klare å løfte øyenlokkene, skulle jeg få se ansiktet på det mennesket vi alle var på jakt etter. Det mennesket som nettopp nå var i ferd med å begå mord nummer to. Jeg tror ikke at jeg noen gang har anstrengt meg så intenst som jeg gjorde da. Med en utrolig kraftanstrengelse lyktes jeg til sist med å få øynene opp. Så sank jeg ned i fullstendig mørke. * Det var forferdelig å våkne. Det første som hendte, var at jeg så mengder med små, små, gamle menn, formet omtrent som figurene på en helleristning. De marsjerte mot meg i tette kolonner, og jeg var overbevist om at jeg ville bli trampet flat under alle de små føttene. Jeg følte meg helt elendig. Så hørte jeg noen hviske: Hun holder på å våkne. Og en annen, skarpere stemme: av maria lang Husk at dere ikke spør om noe som kan skake henne opp. Ikke be henne fortelle noe før hun selv vil. Dermed kom hukommelsen og minnene tilbake. Kaotiske, løsrevne, forvirrende og skremmende. Den leende, lettsindige og glade opptakten Paul Sandvalls rolige glede den gangen jeg møtte ham på gaten. Det muntre cocktailselskapet hjemme hos Paul. Tove Monrads lyse latter og vakre stemme. Den fortryllende syttenhundretallsatmosfæren i teateret. Mozarts musikk, som glitret og klang selv i drømmene mine. De lykkelige menneskene etter premieren. Mattias som løftet taktstokken Men også hysteriske utbrudd på scenen og bak den. Dagas ansikt, oversvømt av tårer. Tre dukker uten hoder. Ulrik Annerfelt som plapret om en gardin og en middag på Stallmästergården. Göran, rødflammet av sinne, og den godmodige kjempen Sten Sture, gråblek av bekymring og tretthet. Viserne på et armbåndsur. Trappen opp til sceneloftet. Jills ironiske og ertende blikk. Mattias hender. Mattias kyss. Berøringen av den døde kroppen. Motbydelighet og skrekk. En morder. En ukjent morder midt blant oss. Uttrykket i Einars ansikt. Oppdagelsen. Nei, nei! Jeg ville ikke huske, ikke fortelle, ikke tenke. Men tankene hadde revet seg løs fra viljen og fortsatte å virre rundt i den samme banen med de samme episodene og detaljene. Møtet med Paul Sandvall på Drottninggatan. Gleden jeg følte da han ba oss i cocktailselskap. Selskapet, som var til ære for Mattias, og som Einar så nødig ville gå i. Selskapet, der alt begynte Maria Lang har klart å trollbinde meg atter en gang Beathes bokhylle Dette er krim akkurat slik jeg elsker den! Betraktninger

11 Maria Lang var sin tids Camilla Läckberg. Nils Nordberg en morder lyver ikke alene av Maria Lang Det er sommer og feriestemning, og vi blir kjent med en liten gruppe lett sofistikerte, men svært forskjellige mennesker. De tilbringer noen late ferieuker sammen på en liten øy langt fra de nærmeste naboene. Solen skinner, og dagene går med til å bade, spise deilig mat og sladre. Hver og én i vennegjengen bærer på en hemmelighet. Leseren forstår raskt at det ulmer under overflaten og at ond og brå død snart skal ødelegge feriestemningen. Maria Lang er til og med bedre en Agatha Christie. Anne, Bjørkelangen Libris roser, kyss og døden av Maria Lang Sommeren viser seg fra sin vakreste side når Puck ankommer familien Malmers herregård Rødbergsbruket for å møte Christer Wijk og hans nye kone. Puck tas imot med åpne armer, men hun aner likevel uråd. Det virker som om den vordende brudens familie skjuler et eller annet. Men hva? Kriminalkommissær Wijk er stormforelsket, og det later til at han for én gangs skyld har klart å legge fra seg politirollen. Han merker ingen ting. Dette er krim akkurat slik jeg elsker den! Astrid Terese ISBN Pocket 149, ISBN Pocket 149, ikke flere mord av Maria Lang Ikke flere mord er en klassisk Maria Lang-krim fra 1951 med alle de velkjente elementene fra de besnærende krimgåtene hennes på plass. Vi møter den skarpsindige politimannen Christer Wijk, den nysgjerrige amatørdetektiven Puck Bure samt en død ung mann med en dyster fortid. plottet var bra, skildringene og dialogene var veldig gode. Mary s bokhylle Mord på kirkegården av Maria Lang Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle kriminalkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerne i den lille småbyen, for alle innser at morderen må være en av dem. liker man Agatha Christie eller en litt mer moderne Camilla Läckberg, så liker man garantert denne. Reading Randi ISBN Pocket 149, ISBN Pocket 149,

12 Strålende, fantastisk The Times Ondskap i en liten by Bli med tilbake til Three Pines i bok nr. to om førstebetjent Armand Gamache. Svensk bestselger med suksess i Norge Pensjonistligaen på tyveritokt i nasjonalmuseet IB ISBN Pris: 199, pocket Utgivelse: November ISBN Pris: 149, Det er vinter i Three Pines, og snøtunge trær omkranser den frosne innsjøen. På isen ligger en stivnet kropp. CC de Poitiers døde midt i en folkemengde, under en curlingkamp men det finnes verken vitner eller ledetråder, og i landsbyen surrer ryktene. Da førstebetjent Armand Gamache ved Sûreté de Québec begynner å etterforske saken, oppdager han at CC ikke var et godt menneske. Hun trampet på folk, ble uvenner med de fleste og hadde en skjult agenda da hun ankom Three Pines. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor CC var dårlig likt, men hvem hatet henne tilstrekkelig til å ville se henne død? Kald som døden er den andre boken i den prisbelønte krimserien om Armand Gamache. Serien inneholder hittil åtte bøker og har vunnet stort sett alt av krimpriser i engelsktalende land. Den første boken i serien, Skjulte liv, kom ut våren 2012 på Silke Forlag og fikk svært gode anmeldelser. Märtha, Lynet, Riva, Stina og Anna-Greta kjeder seg på aldershjemmet Diamanten. Dårlig mat og trist oppvartning, for lite mosjon og stadige innsparinger sannsynligvis ville de hatt det mye bedre i fengsel! Apatien brer seg, men så får Märtha en lys idé: De skal begå en forbrytelse og sørge for å bli dømt for den. En eller annen form for økonomisk kriminalitet, Årets morsomste bok! Familien Hele romanen er preget av en humoristisk respektløshet. Forfatteren leker seg gjennom sidene. VG Velkonstruert, morsom, spennende, sjarmerende og fornøyelig. Beritbok et lite kupp av noe slag. Kanskje mot Nationalmuseum Byttet skal de gi til fattige og gamle. Hvis Robin Hood kan, så kan vel vi! mener Märtha. Gjengen setter rullatorene i høygir og tar inn på et luksushotell med massevis av rike gjester. Men alt går ikke som planlagt. Snart blir Pensjonistligaen dratt inn i underverdenen, og hva som helst kan skje. Har vi krimelskere vært med på lignende? Ja, vi har det. Og blir vi noen gang lei av det? Nei, og atter nei! Ingvar Ambjørnsen, VG solgte Solgt til 13 land pocket ISBN Pris: 149, IB ISBN Pris: 199, IB ISBN Pris: 299, silke forlag høsten 2013 silke forlag høsten Våren 2013

13 filmaktuell! Sensommerdager av Joyce Maynard Henry vet ikke hva han skal gjøre for det skjer et eller annet mellom moren og den fremmede. Selv en usikker tenåring kan ikke unngå å legge merke til spenningen mellom dem, og han ser blikkene de sender hverandre, og de stjålne kjærtegnene. Joyce Maynards roman er gripende, rørende og full av lidenskap. Den handler om å våge, om å elske og om å bli sett. Tenåringen Henry lærer seg å håndtere livet, og mellom den fremmede og moren skjer det noe stort, noe uhørt, noe som fanger leseren og ikke slipper taket. Skrevet med en inderlighet og kraft som gjør den til en tilnærmet perfekt underholdningsroman. Altaposten Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen Det er helt utrolig! Magnhild har fått den snobbete søsteren Magdalenas årlige julebrev og freser av sinne. For et skryt! For noen løgner! På toppen av det hele forteller søsteren i det masseutsendte brevet at hun også tenker å feire jul hjemme i Finnmark hos Magnhild. Julebrevpikene er en sarkastisk og morsom roman om venninner, søsterforhold og kvinners opprør mot kravet om det perfekte liv! En morsom, befriende og herlig bok. Familien, Liv Gade Rett og slett en liten lykkepille av en bok! Altaposten leserommet.com ISBN IB 299, ISBN Pocket 149, ISBN IB 299, ISBN Pocket 149, historien om vakre jente av Rachel Simon 1968, Pennsylvania i USA. Regnet pøser ned, og vinden uler gjennom trekronene. Det har allerede vært mørkt lenge da det plutselig banker på døren til Marthas hus. Hun bor alene, og tvilende bestemmer hun seg for å åpne. Utenfor står to fremmede. De sier ikke et ord, men skjelver av kulde og utmattelse, og det er noe ved dem som er annerledes. Historien om Vakre jente er en bok du kommer til å lese med hjertet, en roman full av varme følelser, en beretning om det onde i menneskene, men også om godhet og en påminnelse om at vi aldri skal dømme før vi forstår. Herlig cocktail Trønder-Avisa ISBN IB 299, ISBN Pocket 149, Alt Fifty Shades of Grey ikke lærte deg! kvinnens nytelsesbibel av Ylva Franzén Om kvinnekroppen og kvinnelig nytelse. For kvinner og for par! Kvinnens nytelsesbibel er en håndbok om kvinnekroppens uendelige muligheter for nytelse. Den henvender seg til kvinner som har problemer med å få orgasme, kvinner som vil øke sin kapasitet for tilfredsstillelse, og til par som ønsker tips om hvordan man holder liv i den erotiske kjærligheten. Kvinnens nytelsesbibel er en klassiker i sin sjanger og en hyllest til kvinnekroppen. Det er en viktig bok for deg som kvinne og en inspirasjonskilde for alle par som ønsker å ta kjærlighetslivet til himmelske høyder. Boken gir blant annet tips om hvordan kvinnen kan lære å kjenne sin egen kropp bedre, og hvordan kvinnens partner kan hjelpe til med å forsterke nytelsen. Dette er den beste boken jeg noensinne har lest! Kvinne, 45 ISBN IB 249,

14 Kjære, jeg må fortelle deg av Louisa Young Alltid Amber skapte skandale i utgivelsesåret Kjære, jeg må fortelle deg er en fengslende skildring av en verden i forandring. Det er en bok for deg som liker tv-serier som Downton Abbey og Upstairs Downstairs, filmer som Gosford Park og bøker som Om forlatelse av Ian McEwan og Tilbake til Riverton av Kate Morton. ISBN Pocket 99, alltid amber av Kathleen Winsor Bli med til England på 1660-tallet! Møt hoffknekter, røvere, gatejenter og skuespillere. Ta del i dramatikken som rådet da pesten herjet og London nesten ble utslettet av en mektig ildebrann fra fattigfolks dypeste nød til overklassens prakt og luksus og det overdådige livet ved hoffet. Kong Charles IIs dekadente London har sjelden vært bedre skildret. Jakten på Mr. darcy av Ingrid Schibsted Jacobsen ISBN Pocket 99, Innsiktsfullt om å lide av overdreven romantisme. Forfatteren debuterer med en innsiktsfull roman om hvordan det er å lide av overdreven romantisme. Fortellingen om jakten på Mr. Darcy er i stor grad forankret i forfatterens egne ungdomserfaringer og hennes nære forhold til svulstig kjærlighetslitteratur. Vi trenger kvinner som kan fly! Anne Marie Ottersen, skuespiller ISBN Pocket 99, se til meg som liten er av Ingrid Elfberg Evas sønn Sebastian er to år gammel da han blir bortført fra den låste bakgården og voldtatt. Senere, da Sebastian er hjemme igjen og førskolelæreren Mattias dømt og fengslet for overgrepet, er ingenting det samme lenger. Se til meg som liten er er en psykologisk krim som leder tankene til Camilla Läckberg og Liza Marklund. Jeg tør ikke fly av Erica Jong Internasjonal bestselger og moderne klassiker. Solgt i 20 millioner eksemplarer! Jeg tør ikke fly slo ned som en bombe da den kom på syttitallet: rett på sak fremfor alt svært djerv i sin skildring av kvinnelig seksualitet. Fortsatt like aktuell. ISBN Pocket 99, ISBN Pocket 99, Menn, penger & sjokolade av Menna van Praag Menn, penger & sjokolade handler om lengselen etter det perfekte livet og nødvendigheten av å lære å elske seg selv for å kunne bli lykkelig. Følg Maya når hun lærer seg å ha et forhold uten å nedverdige seg selv, når hun velger rett i livet og begynner å nyte sjokolade istedenfor å bare trøstespise den. Det beste i livet av Rona Jaffe Mad Men fra et kvinneperspektiv. Boken forteller historien om et knippe unge kvinner som faller for New Yorks forbudne frukt. De mister sin uskyld, og vi følger dem gjennom en overgang til voksenlivet der oppvekstens naivitet blir revet bort. Møt Caroline som oppdager at arbeidet på bokforlaget passer henne bedre enn det å være husmor, April som bytter rolle fra gudsord på landet til utsvevende skjønnhet uten forståelse for konsekvensene, og skuespilleren Gregg som elsker feil mann altfor høyt. ISBN Pocket 99, ISBN Pocket 99, silke forlag høsten 2013 silke forlag høsten 2013