HELHETSPLANEN FØYKA/ELVELY

Transkript

1 HELHETSPLANEN FØYKA/ELVELY D A R K + A D E P T AUGUST 2013

2 INNHOLD

3 2 INNHOLD 5 HELHETSPLANEN 6 BAKGRUNN 8 FRA BYGD TIL BY 10 VIDEREUTVIKLING AV HELHETSPLANEN 12 HELHETSPLANEN 18 SNITT 20 INFRASTRUKTUR OG TRAFIKK I BY 22 ETASJEPLANER 28 TYPOLOGIER 32 AREALBRUK OG FUNKSJONSFORDELING 34 HØYDER 36 PARKERING 40 VEISNITT 43 BYROM 44 3 AKTIVE BYROM 46 AKTIVITETSLOOPEN 48 PRINSIPPER BAK LOOPEN 52 SAMMENHENGENDE OG AKTIVE BYROM 54 AKTIVITETSPLASSENE 58 SNITT I LOOPEN 60 Loopen HELE ÅRET 64 ASKERELVEN 66 ASKERELVEN SNITT 70 ASKERPARKEN 73 UTVIKLINGSFASENE 74 OVERBLIKK 76 FASENE 85 MATERIALER OG KARAKTERER 86 BEBYGGELSE OG ARKITEKTUR 88 MATERIALEPRINSIPPER 92 REFERANSER 95 MATCHARENA & INNBYGGERTORG 98 MULIGHETSSTUDIE 102 LANDSKAPSSTADION 104 PARKERING OG SHOPPING UNDER STADION 108 EN MULTIFUNKSJONELL BYGNING 110 FASADEKARAKTER 112 kommersielt program 114 innbyggertorget 116 INSTITUSJON 118 snitt 1: TRAFIKK OG STØY 124 TRAFIKK 132 STØY 137 GEOTEKNIKK 138 GEOTEKNISKE VURDERINGER 141 HYDROLOGI 142 vurdering av flomsituasjonen 149 KLIMA OG ENERGI 150 Energi 153 LYSSTUDIER

4 4 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

5 HELHETSPLANEN D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA/ELVELY 5

6 BAKGRUNN Asker En Stasjonsby i vekst Osloregionen har en sterk vekst i beboere og arbeidstakere de senere år. Prognoser og utviklingstrekk tilsier at tilstrømningen til de store byene i Norge, og spesielt i Sør-Norge, vil fortsette i årene framover. Det er viktig at veksten organiseres slik at den finner sted med en arealbruk og en transportløsning som er bærekraftig og miljøriktig. For å sikre gode løsninger for regionen som helhet, er det etablert et plansamarbeid mellom Oslo og Akershus. Det er også etablert ulike samarbeidsfora og organisasjoner som «FutureBuilt» som bidrar med faglig støtte og nettverksbygging mellom de viktigste utbyggingskommunene i regionen. For Asker innebærer den sterke veksten en mulighet til å konsolidere og videreutvikle en utvikling hvor tettstedet og forstaden Asker har fått bymessig karakter og kvalitet. Asker og andre omegnskommuner til Oslo med bymessige anslag, vil kunne inngå i en flerkjernestruktur, framfor den tidligere sentrum-periferistrukturen. Konsentrasjon av bebyggelsen omkring kollektivknutepunkt er den bærende strategi i statlige retningslinjer for areal- og transportplanlegging og er videreført i Stortingsmeldinger, anbefalinger fra Miljøverndepartementet og fra Miljøverndepartementets Fagråd for bærekraftig Bypolitikk: Rikspolitiske retningslinjer - RPR-ATP * Retningslinjen angir prinsipper for planlegging som bygger opp under en effektiv arealbruk og bedre miljø i byer og tettsteder. Utvalgte prinsipper som vektlegges er: Et utbyggingsmønster som begrenser transportbehovet og gir korte avstander til daglige gjøremål. Klare tettstedgrenser og samling av naturinngrep Høyere tetthet i byggesonen kombinert med økt hensyn til grønnstruktur og kulturmiljø. Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Viktige arealpolitiske føringer** Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Byer med urbane kvaliteter*** En god bypolitikk handler om å skape tetthet, nærhet og rom for aktivitet. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom høy utnyttelsesgrad og bykvalitet, eller mellom høy bebyggelse og urbant liv. Det er de urbane kvalitetene vi må bygge oppunder, og disse handler om å skape tilgjengelighet til et mangfold av goder, som nærhandel, grønn rekreasjon, uteliv, kulturtilbud, mulighet for fysisk utfoldelse. En god by må legge til rette for offentlig transport som sikrer at alle har likeverdige muligheter til å ferdes til byen, rundt i byen og mellom byene. En by som tilrettelegger for gang og sykkel bidrar til å redusere utslipp og øke fysisk aktivitet, hvilket igjen har en folkehelsegevinst. Organisering og prosess Askers kommuneplan inneholder en klar strategi for fortetting omkring knutepunkt og eksisterende tettsted, samt en videreutvikling av Asker sentrum på dagens ube- 6 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

7 bygde Føyka-området. Denne strategien var bakgrunn for at Asker kommune initierte en arkitektkonkurranse om byutviklingsgrep for Føyka/Elvely. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Asker kommune og Asker Skiklubb der de gjensidig går inn for å utvikle eiendommene på Føyka. Det er også inngått en planleggingsavtale mellom alle de fem grunneierne på Føyka/Elvely, som definerer planleggingsprosessen fram til regulering. Det er nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for å lede arbeidet framover. I 2011 ble det gjennomført en byplankonkurranse for hele Føyka/Elvely-området. Vinneren av konkurransen, DARK arkitekter, utarbeider en helhetsplan som skal danne grunnlaget for områderegulering. Før arbeidet med reguleringsplanen kan igangsettes må helhetsplanen godkjennes av bestemmende organer i Asker kommune, Asker Skiklubb, Elvely AS, Kirkeveien 226 ANS og Lenken Sameie. Planlagt oppstart av reguleringsprosessen er høsten 2013 med mål om førstegangsbehandling våren Det tas sikte på en områdeplan som er detaljert nok for byggesak for store deler av planområdet. Visjon Asker kommune: Mulighetenes kommune I kommunens policy heter det blant annet at Asker kommune kontinuerlig skal arbeide for å forbedre: ivaretakelse av lokalsamfunn og omverden ved å vektlegge deltakelse og bærekraft i all planlegging det ytre miljøet - ved å legge vekt på å opprettholde biologisk mangfold, redusere klimagassutslipp og energibruk, tilpasse seg sannsynlige klimaendringer, redusere forurensning til luft, jord og vann, øke sortering og gjenvinning av avfall og ved å fokusere på miljø og samfunnsansvar i anskaffelser Visjon Føyka/Elvely: Tett by åpen park idrettsglede Visjonen for Føyka/Elvely indikerer ønske om å fortsette den urbane byutviklingen i Asker sentrum, basert på den tetthet og vitalitet som ligger i den eksisterende bystrukturen, balansert opp mot behovet for den rause byparken, der askerbøringene kan trekke seg tilbake fra den kommersielle larm, der Askerelva trylles frem og der Føykas lange tradisjon som arena for aktivitet og idrettsglede videreforedles. Visjon Føyka/Elvely: Et forbilde innen klimavennlig byutvikling Asker kommune skal utvikle bærekraftige og fremtidsrettede tettsteder for innbyggere og næringsliv. Føyka/Elvely skal være et forbilde innen klimavennlig byutvikling, der helhetlig planlegging skaper et godt og trygt bymiljø med robuste og innovative miljøløsninger. Asker kommune inngår i Futurebuilt-samarbeidet og det vil være muligheter for å bli tilført kompetanse og inspirasjon fra denne organisasjonen i den videre plan- og utbyggingsprosessen. *Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) **St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ***Midtveisrapport 18 juni 2013 Rådet for bærekraftig bypolitikk D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 7

8 FRA BYGD TIL BY Asker kommune har historisk sin forankring i landbruk og skogbruk, men har over tid fått en stadig viktigere rolle som en forstadskommune til den sterkt voksende hovedstaden Oslo. I samspillet mellom hovedstad og sub-urbia, mellom sentrum og periferi, var rollene klart fordelt. Boligteppet med villaer og tujahekker spredde seg vestover, mens sentrum var gravitasjonssentrum og trakk til seg arbeidsplassene, kulturen og handelen. Arealpress i sentrum og en mer bilbasert mobilitet skapte en ny fordeling av målpunkter for både arbeid og fritid på slutten av forrige århundre. Ringveiene og omegnskommunene trakk til seg både ny etablering av arbeidsplasser, kjøpesentra og andre fritidsmål. Resultatet var en lite bærekraftig bystruktur som beslagla store arealer, var transportgenererende og best egnet for bilbruk. Polysentrisk byutvikling er en strategi for en mer miljøriktig byutvikling med en større grad av lokal forankring. Denne retningen innebærer at kommunesentra i Oslos randsone ikke bare skal gi rom for administrasjons og være et transportknutepunkt, men fremstå som genuine og komplette bysentra med det mangfold av arealbruk, byliv og tetthet som vi forbinder med europeiske bysentra. Dette har vært en riktig og fremtidsrettet strategi som flere kommuner har satset på, men for mange har avhengigheten av enkelte store kommersielle eiendomsutviklere skapt monofunksjonelle og lite urbane tettsteder. Asker har i stor grad lyktes i å skape en god småbykarakter hvor målestokk, form, innhold og eierstruktur spiller sammen og gir et mangfoldig bysenter med et bredt tilbud til kommunens innbyggere. Asker har beholdt en lokal identitet, en bymessig organisering av bebyggelse og uterom hvor kulturmiljøer, opprinnelige landskapstrekk og grøntstruktur er tilstede. Utvidelsen av Asker sentrum på Føyka/Elvely gir mulighet for å understøtte og videreføre de gode kvaliteter Asker sentrum har i dag. Samtidig gir området muligheter til å utvikle nye sider av Asker sentrum. I det nye sentrumsområdet skal bymessig utnyttelse og utforming forenes med varierte uterom som gir muligheter til fysisk aktivitet, rekreasjon og sosialt liv for et bredt spekter av befolkningen. CITY AND SQUARE CITY AND LOOP 8 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

9 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 9

10 VIDEREUTVIKLING AV HELHETSPLANEN Områdebeskrivelse Føyka/Elvely ligger direkte vest for Asker sentrum og er på ca m2. Området omfatter hovedsakelig Føyka, idrettsområdene mellom Askerelva og Askerparken og Elvely, området mellom Drammensveien og Kirkeveien. Avgrensningen av helhetsplanen er i hovedsak identisk med avgrensningen i arkitektkonkurransen. Området avgrenses i nord av Gamle Drammensvei, i vest av boligområdet Nedre Askerhagen, mot syd av Drammensveien (Lenken) og mot øst av dagens Asker sentrum. Føyka/ Elvely har eiendommer som er eid av fem ulike grunneiere. Området ligger ca. 400 meter fra Asker togstasjon, som er Norges 5. mest trafikkerte. Dagens Føyka-området består av idrettsanlegg og friområder, samt klubbhus for Asker Skiklubb. Det er flere opparbeidede parkeringsplasser her, og Askerelva og Drengsrudbekken renner gjennom området. Asker Skiklubb og Asker kommune eier hver sin halvdel, og samlet areal er på ca m2. På Elvely eier tre private gårdeiere hver sin bebygde eiendom, i tillegg til Asker kommune som eier gate- og parkeringsareal, samt «Varmestua» drevet av kirkens feltarbeid. Elvelyområdet består hovedsakelig av næringseiendommer med bebyggelse som omfatter forretninger, kontorer og boliger. Samlet areal er på ca m2. I de nye planene for området forutsettes det en integrering med eksisterende sentrum. Føyka/Elvely skal bygges ut med ca m2 fordelt på næring, bolig og service. Områdets parkmessige karakter skal videreutvikles med aktivitetspark, matcharena for fotball, grøntstruktur langs vassdragene og gjennom området. Vei/gatenettet skal prioritere myke trafikanter med egne sykkeltraséer og godt dimensjonerte fortau. Teknisk infrastruktur skal bygges opp fra bunnen av med hovedføringer for vann, kloakk, overvann og energisystem. Askerelva og Drengsrudbekken skal rustes opp og inngå som miljøskapende elementer i bymessige grøntarealer/parker. Det skal gjennomføres omfattende flomsikringstiltak med blant annet fordrøyningssoner og basseng langs elveløpene. Asker og Føyka: Aktiv by Føyka har vært et viktig område i utvikling av Askers rolle som et samlende sted for kommunens befolkning. En arena for identitetsbyggende sport- og idrettsaktiviteter, ulike hendelser og arrangementer. Dette er kvaliteter som er viktige for at innbyggerne i kommunen skal oppfatte Asker sentrum som mer enn et administrasjonssenter og handelssted. I en spredtbygd kommune uten mange tydelige tettsteder, er Asker sentrums betydning som fellesarena for de store arrangementene viktig, enten det er markeder, utstillinger, høytidsdager eller idrettsarrangementer. Å styrke Asker sentrum som sted og som hjertet i kommunen, et område som alle kommunens innbyggere opplever eierskap til, er en motvekt mot samfunnsutviklingen hvor geografisk og sosial mobilitet fører til oppløsning av tradisjonell stedlig og sosial tilhørighet. Ikke minst er en styrket opplevelse av stedstilhørighet og fellesskap spesielt viktig for en kommune hvor mange av innbyggerne pendler ut av kommunen til sin arbeidsplass. Asker har en tett sentrumsbebyggelse som skaper gode offentlige rom med gater, plasser og parker. Mangfold i bruksformål, arkitektur og romforløp kjennetegner attraktive bydannelser. Føyka/Elvely er en mulighet til å utvikle et større mangfold i Asker sentrum. Et sentrum bestående av ulike nabolag og plassrom innenfor en felles romlig struktur. En sterkere sammenheng mellom Asker sentrum og Føyka/Elvely gir muligheter til å skape et samspill mellom øst- og vestsiden. I planforslaget er de viktigste offentlige rommene organisert som et kontinuerlig forløp en «loop» - som danner en sammenhengende gangforbindelse bestående av gater og plasser. Planleggingen av mellomrommene de offentlige sonene i den nye bydelen på Føyka/Elvely skal skape møtesteder og aktivitetssoner med appell til et bredt spekter av byens befolkning. 10 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

11 Bilder fra prosessen IN THE LOOP - VINNERFORSLAGET 5/ / / / / ENDELIG PLAN D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 11

12 HELHETSPLANEN Bebyggelsesstruktur og -mønster Asker sentrum har lyktes i å definere en tydelig kvartalsstruktur hvor bygningene fasader definerer gater og plasser. Bygg og kvartaler er innenfor en skala som gir harmoniske proporsjoner til gaterom og slipper til sol og lys. Vekslingen mellom smale gater og generøse plassrom gir varierte romlige og visuelle opplevelser. Den byggeskikkbelønte buede handlegaten i eksisterende sentrum er et godt eksempel på et godt helhetsgrep hvor arkitektur og gaterom spiller sammen. I det nye sentrumsområdet på vestsiden vil det strukturerende element - ryggraden i organisering av bebyggelsen være gitt av loopen som det gjennomgående offentlige rommet som bebyggelsen skal avgrense og henvende seg mot. I tillegg danner ringgatens trase et gjennomgående byrom sør-nord. Innenfor denne overordnede oppdeling, ligger det et bebyggelsesmønster som skaper små og mellomstore plassrom, visuelle forbindelser og brudd. Bebyggelsen er organisert i kvartaler, men med et åpen og variert bebyggelsesmønster og varierende høyder. SAMMENLIGNING MED KONKURRANSEN Helhetsplanens struktur (grå farge) vises sammen med konkurranseforslaget (sorte linjer) BEBYGGELSE Bebyggelsesstrukturen i helhetsplanen er tilpasset de kontekstuelle forholdene på Føyka/Elvely 12 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

13 Hva skal Asker sentrum tilby kommunens innbyggere i fremtiden? I dag ser vi at de som befolker byene ikke i samme grad er tvunget til å oppsøke byen for arbeid eller andre gjøremål, men at de i større grad velger å oppsøke og oppholde seg i byen. Vi velger i økende grad å bruke tid i bymiljøer fordi de representerer kvaliteter som er viktige for vår livskvalitet. Opplevelser, sosialt liv og varierte publikumstilbud er viktige faktorer for våre valg. Byutvikling og planlegging må reflektere dette skiftet i byens forretningside. «Vinnerne» blant byer og tettsteder om brukere, investeringer og byutvikling er fortsatt knyttet til geografisk lokalisering og teknisk infrastruktur/tilgjengelighet, men i økende grad vektlegges en sosial og kulturell infrastruktur. Asker har arbeidet langsiktig med å utvikle sentrum med gode byrom, gaterettet handel og service, samt et stort kulturhus. Denne strategien vil med en ny sentrumsbydel, basert på integrasjon av fysisk utfoldelse i en bymessig ramme, kunne gi Asker en enda tydeligere identitet som et bymessig tyngdepunkt. Den historiske posisjonen som en av flere stasjonstettsteder i Oslos periferi, kan bli dreid mot en tydeligere bymessig karakter med et stort spekter av aktiviteter og opplevelse. GRØNT OG BLÅTT Primære grønne og blå elementer i helhetsplanen; Askerparken med Føykadammen og Elveparken med Askerelven INFRASTRUKTUR Infrastrukturelle lag i helhetsplanen for lett og tung trafikk D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 13

14 Gamle Drammensveie C4 C3 Innbyggertorget C5 Føykap Askerparken C6 Matcharena D1 Føykadammen Drammensveien D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

15 n C1 A1 C2 Bakerløkka A2 Askerelven Føykagata B1 lassen B2 A3 Bankveien D2 Kirkeveien Asker Stasjon E2 E3 Elvely Torvveien E1 HELHETSplanEN 1:2000 N D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 15

16 16 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

17 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 17

18 SNITT - høyder og byform Askers byform Asker stasjonsby har et sentrumsområde som har opprettholdt en småskalig bebyggelse. De eldre byggene i 2-3 etasjer spiller sammen med nyere 5-6 etasjer omkring gate- og plassrom. Asker Rådhus er fortsatt et dominerende vertikalt element, både fordi den ligger på åsryggen over sentrumsflaten og fordi det med sine 8 etasjer ennå er det høyeste bygget i Asker sentrum. Det nye Asker sentrum på sørsiden av Askerelva bør være en videreføring av eksisterende sentrum og være tilpasset de volumene som er etablert her. Snitt AA viser hvordan nytt og eksisterende sentrum begge er etablert på de flate partiene på hver side av Askerelva. Snittet illustrerer Helhetsplanens foreslått byggehøyder som er tilpasset omgivelsene på østsiden i eksisterende sentrum. Planområdets omgivelser mot nord og sør har ulik karakter og påvirker volumoppbyggingen i prosjektet. Snitt BB viser et tverrsnitt gjennom Føyka Elvely som illustrerer hvordan forslaget har lav bebyggelse opp mot brinken i nord og den eksisterende småhusbebyggelse. Mot sør er omgivelsene preget av store vei- og industrianlegg, her er bebyggelsen utformet som en høyere og skjermende vegg. 18 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

19 B GENERAL A A B TATYS C C SNITt AA LOOP SNITt BB RIVER D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 19

20 INFRASTRUKTUR OG TRAFIKK I BY Infrastruktur og trafikk i by God kommunikasjon og lett tilgjengelighet har vært viktig for framveksten av Asker sentrum. Hovedinnfartsårene for både vei og bane gikk gjennom Asker. I dag utgjør trafikken også en stor utfordring, både i forhold til de miljøbelastningene E18-trafikken påfører stedet og i forhold til barrieredanning og arealforbruk som tog, buss og biltrafikk har i sentrumskjernen. Utformingen av et lokalt gatenett skal sikre tilgjengelighet til bykjernen, men bør samtidig dimensjoneres og utformes slik at ikke bidrar til å redusere en ønsket tetthet og bymessighet i de offentlige rom. Utstrakt bruk av arealkrevende rundkjøringer og et ringveisystem som er løsrevet fra omgivelsene er en utfordring. Ved å skape en større grad av sammenheng mellom infrastruktur og omgivelser, vil den nye strekningen av ringveien framstå mer som gate enn som vei. Det innebærer også at segregering av trafikantgrupper i ulike lag gjennom tunneler eller kulverter ikke er ønskelig, men at kryssinger foregår i ett plan. Gater Nordre del av Kirkeveien fjernes og ringveifunksjonen ivaretas i den nye gaten gjennom Føyka Føykagaten. Denne utformes som en tradisjonell bygate med allébeplanting og kantsteinsparkering. Brede fortau sikrer gode forhold for gående. Kirkeveien mellom Bankveien og Drammensveien (Lenken) gis også en gatemessig utforming, men på grunn av rundkjøringen og nødvendige svingefelt til underjordisk parkering vil veidimensjonene bli større enn i omkringliggende gater. Myke trafikanter Asker sentrum må i størst mulig grad fremstå som et trafikksikkert og attraktivt miljø for fotgjengere og syklister. Loopen har som hovedformål å gi en sammenhengende struktur som knytter sammen de to sentrumsområdene på en trygg og attraktiv måte. En sone for de myke trafikanter som er lett å orientere seg i og oppleve som et sammenhengende forløp gjennom sentrum, selv om den i dag har islag av biler og parkering på deler av strekningen gjennom eksisterende sentrum. Dette er noe som kan endres over tid, tilpasset Asker sentrums fremtidige vekst. Det er viktig at det gis gode løsninger på sykkelveier inn mot sentrum, gjennom området og videre mot omkringliggende målpunkter. Det er utarbeidet et eget trafikknotat av Rambøll. Notatet tar for seg trafikksystemet med tilhørende vegløsninger. Det er fokusert på: vegløsninger i nord: Gamle Drammensvei, Kirkeveien, Semsveien og Askerjordet rundkjøring i Drammensveien adkomst til stadion parkeringssystem og betjening Kryss Det foreslås en ny elipseformet rundkjøring øst for elven for å betjene trafikk nordover og til Trekanten. I møtet mellom Føykagaten og Bankveiens forlengelse, bør Føykagaten framheves som hovedretning og et T-kryss bør ha karakter av en påkobling av en underordnet Bankvei. Et gateløp definert av bebyggelse, romlig innsnevret av vegetasjon og med smal kjørebane hvor det framfor kansteinsparkering primært bør satses på brede fortausarealer med mulighet for varelevering til visse tider. I krysset Gamle Drammensvei og Føykagaten vurderes et T-kryss til åvære den beste løsningen. 20 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

21 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 21

22 ETASJEPLANER Helhetsplanen har lagt til grunn en strategi for arealbruk som vil formaliseres gjennom områdereguleringsplanen hvor gis bestemmelser for arealformål. Målsettingen for Føyka/Elvely utbyggingen har vært at den skal videreføre eksisterende sentrums gode vilkår for byliv og aktivitet i gaterom og på plasser. Hvorvidt det oppnås gode vilkår for «Livet mellom husene» er avhengig av flere faktorer slik som klima, romlige kvaliteter, «dragere»/attraksjoner, aktiviteter og programmer rettet mot publikum på gateplan. «Aktive fasader» - dvs fasader som har innganger med relativt stor tetthet og programmer rettet mot allmennheten er blant de viktigste faktorene. Konsentrasjon av detaljhandel og service har alltid vært en viktig del av byens attraktivitet og eksistensgrunnlag. Hvor stort omfang det er mulig å videreutvikle Asker sentrum som handels- og service område er vanskelig å fastslå. Det vil være et resultat av mange ulike faktorer knyttet til vekst i innbyggertall, reisevaner, livsstil preferanser og demografi. I tillegg vil naturlig nok kvaliteten på tilbudet og den bymessige sammenheng det inngår i, påvirke hvor stort tilbud det er grunnlag for. Handelen vil i første omgang konsentreres på den delen av Føyka/Elvely som ligger nærmest Asker sentrum. Ytterligere handel kan komme på sikt, dersom det oppstår et marked for det. Vi har i Helhetsplanen valgt å illustrere en arealbruk hvor de områdene som er viktigst å sikre har utadrettet/publikumsrettede programmer er vist med rød signatur; områdene som rammer inn hovedplassrommet «Føykaplassen» og kvartalene som ligger langs elva og gatene som forbinder nytt og gammelt sentrum. Mot de øvrige gaterommene er det vist grønn signatur som et fleksibel gateplanareal fortrinnsvis ulik næringsvirksomhet, men boligformål er også mulig. Gul signatur indikerer arealer som ikke er egnet til boligformål, mens mørk grønn vil være egnet kun til boligformål. detaljhandel OG SERVICE KONTOR / detaljhandel / SERVICE Fleksibelt LÅST TIL bolig FLEKSIBLE 1. ETASJER Helhetsplanen legger opp til overveiende fleksibel bruk i bebyggelsenes 1. etasjer. Noen er låst til bestemte formål pga deres beliggenhet eller dimensjoner, men en stor del kan anvendes til de formål som blir aktuelle. 22 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

23 KjERNER Vertikal infrastruktur i helhetsplanen. TYPISK Etasjeplan En typisk etasje i helhetsplanen viser en mulig arrangering av boliger innenfor bygningsvolumene, kontorer på Elvely mot Drammensveien, sentralt plassert hotell og fleksible arealer i Innbyggertorget. D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 23

24 eien mmensv a Gamle Dr C3 C4 C5 Ad ga ng til m atc ha ren Kommersielt under Innbyggertorg a Føykaplassen C6 D2 D1 24 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

25 C1 A1 C2 Ping pong-plassen Actionplassen A2 B1 B2 Føykagata Klatreplassen A3 Konferansesenter Hotellobby Parkourhagen veien Kirke E2 E3 N Elvelyplassen 1 Etasje PLAN 1:1000 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 25

26 26 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

27 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 27

28 TYPOLOGIER Varianter og landmarks De viste typologier representerer de nye bebyggelsertypene som vil kunne finnes på Føyka/Elvely. Felles for dem er at de er utviklet for å skape høyest mulig tetthet samtidig med at det bevares gode lysforhold for boliger og veldefinerede gaterom. Hver typologi består av flere bygninger så størrelsene nedbrydes og det kan varieres i en mindre skala. Alle typologier er tilpasset deres spesifikke kontekst; herunder lysforhold, terreng, eksisterende infrastruktur, programkrav og lignende. Derfor er det meste av den nye bebyggelsen variasjoner over karrebebyggelsen som netopp skaper høy tetthet og veldefinerede uterom slik som gater og gårdsrom. Derutover finnes det noen mer spesialdesignede typologier som løser noen særlige utfordringer ift program eller kontekst. BOLIGKARRÉ En sentralt plassert karré til boligformål, men med fleksible første etasjer. Bebyggelsens nedtrapping i høyder skaper mer lys og luft samt bedre utsikt for flere. ÅpEN KARRÉ En åpen karre på en base skaper mulighet for store butikkarealer i første etasje som henvender seg til flere sider. 2. etasje er et åpent, men privat gårdsrom som henvender seg mot de landskapelige kvaliteter. Nedtrapping i høyden skaper optimale lysforhold. SENTRUMSKARRÉ En sentrumskarré med muligheter for mange forskjellige funksjoner i samme bebyggelse. Tårnet anvendes som hotell, lamellen anvendes som konferansesenter og den tilbakeværende halve karréen er boliger med mulighet for butikker i første etasje. 28 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

29 LandskapSKARRÉ En boligbebyggelse i landskapet. I første rekke er det etasjeboliger med fleksible første etasjer og i skrenten brytes bygningene opp i rekkehus i to-tre etasjer. BLANDET KARRÉ En karré med varierende dimensjoner skaper optimale forhold for både boliger og næring. Fleksible første etasjer gir mulighet for at det kan etableres butikker dersom behovet skulle oppstå. INNBYGGERTORGET Innbyggertorget er en spesiell typologi som løser et spesielt programkrav. Bygget har et offentlig uttrykk, noe som understrekes av de utvendige offentlig tilgjengelige terrassene, og som også fungerer som forbindelsesledd mellom forskjellige nivåer i byen. LandskapSARENA Landskapsarenaen tilpasser seg de eksisterende landskapelige forholdene for å bevare så mye park som mulig. Tribuner er innebygget i skrenter og overdekninger møter høyere beliggende nivåer. D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 29

30 Takhage Matcharena Private hager Takterrasse Skaterområdet Barnehage Innbyggertorget TV / presse 30 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY Føykadammen

31 Klatreplassen Klatreelementer for barn Takhage Private hager Takterrasse Utendørs servering Sykkelparkering Rutsjebaner Sti til Askerparken Ballspil / skøyteløb Lekeplass Opphold Lekeplass Tilskuere Ballspil Opphold Hotell Adgang til matcharena Sykkelparkering Utendørs servering Sti til Askerparken Takterrasse Takhage Parkourhagen Privat gårdhage Takterrasse Takhage Privat gårdhage N PLAN 1:500 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 31

32 AREALBRUK OG FUNKSJONSFORDELING Arealfordelingen som ble gitt i konkurranseprogrammet er i ettertid justert på grunnlag av en behovs- og markedsvurderinger. Det innebærer en større andel boliger, en prioritering av publikumsrettet handel og service til ny Ringvei og til Loopen / Føykaplassen, samt muligheter for hotell på Føyka. Hovedandelen av den nye bebyggelsen på Elvely blir kontorer. Organiseringen av programmene vertikalt gis naturlig med service og detaljhandel på gateplan arbeidsplasser og boliger i de øvre etasjene. Lokalisering av programmene geografisk i området, vil være styrt av flere faktorer. Grunnleggende premisser gis av miljøparametre som støy, støv og luftforurensing (spesielt fra Drammensveien/ Lenken). Det innebærer primært næring på de søndre deler av Elvely. De sentrale publikumsattraksjonene skal bidra til å gi de ulike plassrommene identitet og aktivitet. Slik stasjonsbygget og kulturhuset gir innhold og mening til de to viktigste plassrommene i det eksisterende sentrum, vil vi samle de meste sentrale offentlige og utadrettede byggeprogrammene omkring de nye plassrommene på Føyka; innbyggertorget og hotell/konferansebygg legges til Føykaplassen og et nytt, kommunalt bygg planlegges sentralt på Elvetorget. Eierstruktur og realisering Realisering av planens hovedintensjon en utvidelse av sentrum og et nytt idretts- og aktivitetsområde på Føyka kan finne sted uten å være avhengig av utbygging og transformasjon av Elvelyområdet. Ny Ringvei må etableres i en tidlig fase for å gi muligheter for å utvikle Askerelva som et parklandskap og for å gi god tilgjengelighet til Føykautbyggingen. Bebyggelsen på Føyka utvikles i etapper. Det er naturlig å starte med byggeområder som kan slutte seg direkte til eksisterende sentrum og deretter bygge seg i faser vestover. Elvely transformasjonssone Bygningene på Elvely har ulik standard, varierende kvalitet og ulike eiere. Det skaper usikkerhet i forhold til når en endringsprosess vil finne sted og i hvilken grad den vil være mulig å samordne. En adskillelse og uavhengighet mellom utbygginger på Elvely og Føyka er nødvendig for å sikre at de viktigste elementene i sentrumsutvidelsen kan realiseres innenfor en forutsigbar framdrift. Planen viser utbyggingsområder og føring av loopen som sikrer en fleksibel og robust utbygging i forhold til rekkefølge og uten avhengigheter mellom byggetrinnene. Alternative plasseringer av hotel Tre scenarioer for plassering av hotellet 32 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

33 Føyka Elvely Boliger* M2 / 68 % M2 / 34 % Næring M2 / 57 % Fleksibelt detalje/shopping M2 / 18 % M2 / 9 % Hotell og Konferanse M2 / 9 % Innbyggertorg M2 / 3 % Institusjon m2 / 1 % Total i områder M2 / 69 % m2 / 31 % Total ny M2 I alt 618 nye boliger ved 80 m2 netto / 100 m2 brutto FUNKSJONSFORDELING Primært scenarie for arealbruk og funksjonsfordeling D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 33

34 HØYDER Etasjehøyder 1 Etasje 2 etasjer 3 etasjer 4 etasjer 5 etasjer 6 etasjer 7 etasjer HøydeR Den gjennomsnitlige etasjehøyden ligger på litt under fem, og er optimalisert til å inneholde flest mulige kvadratmetre, men overalt er bebyggelsen blitt tilpasset spesifikke klima-, utsikts- og lysforhold. 34 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

35 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 35

36 PARKERING Parkeringsbehovet i fremtiden er vanskelig å fastlegge. Det er avhengig av hvordan reisevaner utvikler seg, hvor stor betydning sentral lokalisering av bolig innvirker på bilbruk og hvilken kostnad parkeringsløsninger har for den enkelte husholdning. I illustrasjonene som følger planen, er det lagt til grunn vedtatte parkeringsnormer for Asker sentrum. I den videre planleggingen av området, vil det være en politisk beslutning hvorvidt bolig- og næringsformål skal sikres parkeringstilbud tilsvarende dagens normer eller om Asker kommune ønsker å endre policy, for eksempel som følge av Futurebuilt-deltakelsen. Parkeringsarealene er i forslaget forutsatt løst ved anlegg under terreng. Hvis dagens normtall skal oppfylles, vil det kreve større areal enn arealet som avgrenses av bebyggelsen/kvartalet. Det vil være naturlig også å anvende arealet under «loopen» og hovedgaten gjennom området ettersom disse uansett må fundamenteres for å sikre stabilitet. Parkering under bakken i to plan er likevel nødvendig i noen kvartaler for å oppnå normtallene. Det gjelde spesielt i Elvelykvartalene som har et begrenset fotavtrykk, høy utnyttelse og vanskelig kan utnytte tilgrensende arealer. I C-kvartalene er underdekning med en etasje under kvartalene ikke så stor, men det ligger det godt til rette for to etasjers parkering noe som ev kan utnyttes til parkering for andre kvartaler, generell utleie eller offentlig parkering. «Sportsboder» til boligene kan organiseres med ulike prinsipper i noen kvartaler vil det være arealer på bakkeplan som kan være egnet (A-kvartalene) mens det i andre kvartaler kan være mørke arealer som er egnet pga terrengform (C-kvartalene). I de kvartaler hvor det ikke er egnede «mørke arealer» vil arealer til sportsboder komme i tillegg til parkeringsarealet. PARKERING UNDER BAKKEN Parkeringsfasiliteter til Føyka/Elvely plasseres i kjellere under bakken. Parkering i skrenten mot nord (blått felt) er plassert i eksisterende landskap. 36 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

37 PARKERING ETTER ASKERS NORM Virksomhet Norm Utregning Antall ppl. Bolig I ppl per boenhet 618 x stk Næring/kontor 1 ppl per 70m2 (BRA) (BRA)/ stk Sentrumsformål 1 ppl per 30m2 (BRA) (BRA)/ stk Hotel 0.8 ppl per gjesterom 150 gjesterom x stk Total 1506 stk PARKERING I HELHETSPLANEN Felt A2+A3+B2 A1+B1 C1+C2+C3+C4 D1+D2+C5 E1+E2+E3 Total Aktuell parkering 227 stk / m2 221 stk / m2 340 stk / m2 456 stk / m2 332 stk / m stk / m2 A1+B1 C1+C2+C3+C4 A2+A3+B2 D1+D2+C5 E1+E2+E3 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 37

38 Klatreplassen T Klatreelementer for barn Takhage Føykagata Privat gårdhage Sykkelparkering Rutsjebaner Hotellhagen Lekeplass Takterrasse til konferanse Ballspil Opphold Hotell Utendørs servering Takterrasse Parkourhagen Privat gårdhage ing arker Busp Takhage veien Kirke 38 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY Elvely

39 Takterrasse Lekeplass Askerelven Takhage Picnicsted Privat gårdhage på 1 etasje Oppholdstappe Bankveien Takterrasse Askerelven Oppholdsbenk Takhage N Privat gårdhage på 1 etasje PLAN 1:500 Adgang til elven D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 39

40 VEISNITT Gatesnittene på Føyka skal gi gode og funksjonelle løsninger for alle trafikantgrupper, samtidig som de gir grunnlag for gode gate- og byrom. Vi ønsker en veksling mellom vide og smale romlige forløp på Føyka. Forholdene mellom gatebredder og byggehøyder på omgivende bebyggelse skal gi gode proporsjoner og gode dagslysforhold. De to hovedgatene på Føyka/Elvely er «Føykagata», som er Føykagata den nye lenken i Ringveien omkring sentrum, og «Kirkeveien» som er en opprustet utgave av dagens innfartsvei fra sør. Føykagata Føykagata skal være en bygata med blandet bruk hvor en tradisjonell løsning med to kjørefelt og kantsteinsparkering er lagt til grunn for gatesnittet. Sammen med brede fortau og trerekker, skal dette gi et gatebilde som har estetiske kvaliteter, gir enkel tilgjengelighet for handel/service for bilister og gode forhold for fotgjengere. Fortau P-plass Kjørebane Kjørebane P-plass Fortau 4,3 m 2,5 m 3,25 m 3,25 m 2,5 m 4,2 m 20 m FØYKAGATA Den nye gaten i Asker, Føykagata, utformes som en kjørevei med gateparkering og brede fortau på begge sider 40 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY

41 Kirkeveien Kirkeveien vil være den viktigste innfartsåren fra sør også i fremtiden. For å ivareta en ny rolle som fordelingsåre til nye og eksisterende byområder på Elvely og Føyka, er gatesnittet utformet slik at det kan inkorporeres svingfelt. Kirkeveien vil være en viktig del av sykkelveinettet i Asker og i gatesnittet er det gitt rom for separate sykkelfelt på begge sider av kjørebanen med bredde på 2 meter, i tillegg til fortau på min 3 meter. Kanal for Drengsrudbekken Kirkeveien skal etableres mellom fortau og sykkelfelt/rabatt med en bredde på 2.5 meter. Fortau Sykkelfelt Kjørebane Kjørebane Rabat Kjørebane Sykkelfelt Rabat Kanal Fortau >3 m 2 m 3,25 m 3,25 m 1 m 3,25 m 2 m 1 m 2,5 m 3 m >24,25 m KIRKEVEIEN Kirkeveiens profil har kjørebaner og sykkelfelt i begge retninger. Drengsrudbekken legges i dagen og gir det sydlige fortauet en mer rekreativ karakter D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY 41

42 42 D A R K + A D E P T HELHETSPLANEN FØYKA ELVELY