Eksistensiell utfordring ved hjemmedød

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksistensiell utfordring ved hjemmedød"

Transkript

1 Liv Wergeland Sørbye Eksistensiell utfordring ved hjemmedød Sammendrag An del per so ner som dør hjem me i Norge, har vært syn ken de de sis te åre ne, men sta bi li sert seg på cir ka 15 pro sent. Hensikten med denne artikkelen er å belyse utvalgte eksistensielle utfordringer relatert til det å dø hjemme. Artikkelen omfatter en systematisk gjennomgang av 182 nordiske publikasjoner relatert til hjemmedød fra de siste ti år. Artiklene omhandler fortrinnsvis kreftpasienter og deres pårørende. Mange av forfatterne er sykepleiere som benytter kvalitativ tilnærming. Sentrale begreper i utvalgte artikler er lidelse, livskvalitet, håp og mening. Overfor de pårørende blir det vektlagt behov for informasjon, støtte, trygghet og avlastning. Flere artikler omhandler opple vel sen av det å få hjelp fra et pal lia tivt team. Det foreligger få evidensbaserte resultater angående hvordan en skal organisere en god hjemmedød. Å øke andelen som dør hjemme er tilsynelatende mer et eksistensielt anliggende enn en helsepolitisk utfordring. Nøkkelord: hjemmedød, eksistensielle utfordringer, lidelse, håp og mening Abstract The sha re of peop le who die at home in Nor way has been declining, but has now stabilized at about 15 %. The purpose of this article is to high light se lec ted existential chal len ges related to the dying at home. The article includes a systematic re view of 182 Nor dic publications related to home death in the last ten years. The published articles deal mainly with cancer patients and their fa mi li es. Many of the writers are nurses using a qualitative approach. Key con cepts in the se lected articles are suffering, quality of life, hope and meaning. In the nurse s meeting with the re la ti ves the emphasis is on need for information, support, confidence and relief. Several articles deal with the experience of getting help from a palliative care team. The re are few evidencebased articles concerning how to organize a good death at home. Increasing the proportion of home death is apparently more an existential concern than a health policy challenge. Key words: dying, home, existential chal len ges, suffering, hope and meaning Liv Wergeland Sørbye er professor ved Diakonhjemmet høg sko le. Hun har blant an net fors ket på etis ke utfordringer ved livets slutt og hjemmeboende eldre sin situasjon. Sørbye er medlem av regional komité for medisinsk og helsefaglig forsknings etikk (Sør-Øst, D). Bakgrunn Det hev des at man ge al vor lig syke øns ker å få dø hjem me, men det er få un der sø kel ser som vi ser hvor for det te ikke lyk kes. En dansk stu die vis te at 81 prosent av dødssyke kreftpasienter foretrakk å dø hjemme. Denne preferan sen ble imid ler tid svek ket når dø den nær met seg (1). Til tross for en godt OMSORG 3/

2 utviklet hjemmesykepleie og satsning på kommunal kompetanse i palliativ omsorg har andelen som dør hjem me i Nor ge, sun ket fra 25 pro sent i 1981 (2) til 15 pro sent i dag (3). Det te be kref ter at et vik tig mål for pal lia tiv om sorg er at den dø en de skal få være hjemme så len ge som det er hen sikts mes sig. Li ke vel er det tankevekkende at mange pasienter ved siste innleggelse dør et ter ett til to døgn. Den ne ar tik ke len om ta ler utvalgte eksistensielle utfordringer relatert til det å dø hjemme, med utgangspunkt i nordiske publikasjoner. Eksistensielle utfordringer Begrepet eksistensiell omhandler områder som er knyt tet til vår ek si stens, vår væ ren i uni ver set. Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Sartre er filosofer som er forbundet med eksistensialismen. De behandler spørs mål som er knyt tet til fri het, me ning, en somhet, skyld, angst, ek si stens, kjær lig het. Det å søke et ter me ning og å fin ne me ning er sen tra le an lig gen de i møte med livskriser. Logoterapi tegner et optimistisk syn på men nes kets evne til å vok se til tross for opp le vel se av smer te, død og skyld (4). Når livs tru en de syk dom oppstår, blir den enkeltes verdier utfordret. Bevisstheten om li vets vil kår og gren ser må sees på som ut fordringer. Dersom vissheten om døden oppleves som et pro blem, vil en let te re sky ve den ne viss he ten unna og fordekke med taushet, uvesentligheter eller falske forhåp nin ger. I ste det for å se dø dens rea li tet som ne gativt og pro ble ma tisk, som noe det gjel der å luke vekk, bør en handle konstruktivt (5). Som omsorgsperson kan en se på li vets små og sto re van ske lig he ter som meningsbærende hendelser som rommer muligheter for erkjennelse og menneskelig vekst. Omsorgspersoner er fa rer at nett opp i li vets sis te le ve da ger kan ny erkjennelse utvikles og nære relasjoner styrkes. Religi øs tro kan gi styr ke, og pa si en ten må få mu lig het til å sam ta le om det te (6). Å gå ut av ti den be hø ver ikke nød ven dig vis bety opp hør av ek si stens, men en overgang til en an nen tids so ne. For ikke-re li gi øse kan det være viktig å holde fast på sentrale sekulære menneskelige verdier som mening, kontroll (7). Eget hjem Begrepet hjem vekker positive følelser hos de fleste. Selv per so ner som har hatt en van ske lig opp vekst, har tan ker om hvor dan et godt hjem skal være. Den nordiske velferdsmodellen har gitt de fleste borgere muligheter for å dekke grunnleggende kostnader til egen bo lig. Av dem som har fast inn tekt, be nyt ter man ge en stor an del av sine pen ger til å ska pe et be ha ge lig og til ta len de hjem et ter egne be hov. I egen bo lig trenger in gen å for stil le seg el ler strek ke seg leng re enn en kla rer. Hjem me kan en kas te mas ken være seg selv. Den al vor lig syke slip per å for hol de seg til med pa sienter, velvillige hjelpere, medisinske undersøkelser og faste behandlingsrutiner. En kan spise det en ønsker, og når en øns ker om en øns ker. Det å være hjem me blir også for bun det av om ver de nen med det å være mindre alvorlig syk. Alvorlig syke pasienter innlagt i sy ke hus gir ut trykk for at de øns ker å kom me hjem. Ikke alle har et like rea lis tisk syn på egne kref ter og hvil ke be hov de har for hjelp. De på rø ren de på sin side kan engs te seg unø dig ved tan ken på at de kan skje vil bli ale ne om an sva ret for den dø en de. Metode Denne artikkelen bygger på en systematisk litteraturgjennomgang av nordiske forskningsartikler publisert sis te ti år i da ta ba se ne PubMed, Nursing and Al li ed Health Col lec tion and SweMed. Sø ke ord: «palliative care», «dying» «home», «homecare ser vi ce» og et av de nor dis ke lan de ne. I til legg er det brukt se pa ra te søk på «hope», «meaning», «existential» «re li gi on» og «faith» knyttet til hjemmedød i de nordiske landene. Totalt ble 182 publikasjoner vedrørende hjemmedød lagt inn i EndNote et ter gjen nom le sing av ar tik kelens sammendrag. Av disse artiklene ble 32 artikler ansett for å omhandle eksistensielle tema eller utfordringer. Tretten artikler med følgende tema ble inkludert: hjemmet som arena, lidelse vs. livskvalitet, håp, mening og det å akseptere døden. En svakhet ved dette utvalget er at databasene er knyttet til medisin og helsefaglige publikasjoner. Publikasjoner fra andre nordiske miljøer som arbeider med om sorg for dø en de, blir ikke fan get opp i det te sø ket. Resultater Det viktigste funnet bekreftet en generell førforståel se om at det er gjort lite forsk ning på hjem me død. Ut fra det foreliggende litteraturstudiet er det gjort et utvalg av artikler som er definert under hovedtemaet eksistensielle utfordringer. I tabell 1 presenteres forfatter, årstall, hensikt og metode. Sentrale resultater blir presentert under hvert av hovedtemaene 52 OMSORG 3/2012

3 Ta bell 1. Eksistensielle utfordringer ved hjemmedød utvalgte publikasjoner For fat ter(e) år Hen sikt Me to de Hjem met som are na Sand mfl. 2010(7) Å undersøke motivene for å ta ansvaret for palliativ hjemmeomsorg Dybdeintervju med 20 pårørende. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av en kvalitativ, hermeneutisk metode. Sand og Strang 2006(8) Å fokusere på følelser, oppfatninger og erfaringer av eksistensiell iso la sjon 20 pasienter og 20 familiemedlemmer ble dybdeintervjuet. Alle definerte seg selv som ikke-religiøse. Intervjuene ble tapet, transkribert og analysert med en kvalitativ, hermeneutisk metode. Milberg mfl. 2011(9) Å iden ti fi se re hva som kan være en trygg base når dø den nær mer seg Tolv pasienter og 14 familiemedlemmer deltok. Intervjuene ble ana ly sert med de duk tiv kva li ta tiv inn holds ana ly se. Li del se vs. Livs kva li tet Me lin-jo hans son mfl. 2008(10) Sahl berg-blom mfl. 2001(11) Sæ te ren mfl. 2009(12) Lind quist mfl. 2012(13) Håp Olsson mfl. 2011(14) Benzein og Saveman 2008(15) Me ning Hall berg 2004(16) Öhlen mfl. 2002(17) Å få en dy pe re for stå el se av hva begrepet livskvalitet innebærer for dø en de pa si en ter Å utforske hvordan en gruppe alvorlig syke pasienter vurderte sin egen livs kva li tet i lø pet av sis te måned av livet Å fremme en dypere forståelse av hel se og li del se knyt tet til det å ha en alvorlig kreft Å fremskaffe sy ste ma tisk kunnskap om hvilke ikke-farmakologiske om sorgs ak ti vi te ter (NPCAs) perso na le bruk te i de sis te da ger av en pa si ents liv Å utforske hvordan kreftpasienter opplevde betydningen av og bruken av håp i den sis te fa sen av li vet Å beskrive paropplevelser av å delta i sykepleierinitierte hel se fremmende samtaler om håp og lidelse Å gjennomgå litteratur av empiriske studier om eldre menneskers syn på dø den og dø en de, en ten i en ter mi nal fase av li vet el ler ikke Å vurdere betydning av å lindre lidelser hos personer som lever med livstruende kreft Å akseptere at døden er uunngåelig Karlsson Å mar ke re sy ke plei er nes er fa ringer med etiske dilemmaer i palliativ mfl. 2010(18) om sorg Halsnes og Giske 2009(19) Å lage gode ru ti ner som ga økt trygghet til pasient og pårørende, heve kompetansen til ansatte og bed re det tverr fag li ge sam ar bei det i kom mu nen Det ble gjennomført åtte narrative intervjuer med pasienter i de res hjem i Kva li ta tiv inn holds ana ly se ble brukt til å tol ke be tyd nin gen ved rø ren de livs kva li tet. Livskvalitetsvurderinger ble gjennomført på 47 kreftpasienter i lø pet av de res sis te må ned av li vet ved hjelp av EORTC QLQ-C30 og et spørreskjema om psykososial trivsel. Kvalitative intervjuer med 15 pasienter som hadde avsluttet all kurativ behandling. Studien hadde en hermeneutisk design inspirert av Gadamers on to lo gis ke her me neu tikk. Materialet er hentet fra EU-prosjektet OPCARE9. Et felles skjema ble brukt som ble benyttet for å identifisere ulike omsorgsaktivite ter. An sat te ved 16 palliative en he ter i ni land lis tet i de talj opp hvil ke NPCAs de ut før te over fle re uker. I alt ble 914 ut ta lel ser analysert ut fra (a) karakteristika ved utsagnet (b) og mottakeren av NPCAs. Elleve voksne pasienter deltok med til sammen 20 intervjuer og sju fullførte dagbøker. Deltakerne ble rekruttert fra to palliative en he ter. Med bak grunn i Grounded Theory ble teks ten ana ly sert ved hjelp av kom pa ra tiv me to de. Semistrukturerte evaluerende intervjuer med seks par. Hvert par hadde tidligere sammen deltatt i tre helsefremmende samtaler med sykepleiere. Det ble foretatt innholdsanalyse. Et trinn vis lit te ra tur søk gjort i MED LINE, CINAHL og PsychInfo, bruk te be gre pe ne «død», «hold ning til dø den», «død» og «det å dø» i kombinasjon med «gamle». Totalt 33 publikasjoner ble inkludert. Gjennom gjentatte samtaler delte 16 pasienter sine personlige fortellinger. Deres «livsverden» ble deretter analysert ut fra en fe no me no lo gisk til nær ming. Sju hjemmesykepleiere beskrev sine erfaringer med etiske dilemmaer i palliative hjemmetjenester. Dataene ble analysert ved hjelp av kva li ta tiv inn holds ana ly se. Et kvalitetssikringsprosjekt i en liten kommune med spredt bebyggelse. Prosjektleder kvalitetssikret rutinene ved utreise fra sykehus. En egen turnusplan ble utarbeidet og satset på kompetanseheving av sykepleierne. Færrest mulig skulle være involvert i hvert hjem. Det ble gitt mid ler til bruk av bak vakt også når det var be hov for fulldøgnspleie. OMSORG 3/

4 Hjemmet som arena Uli ke mo tiv kan lig ge bak valg av pal lia tiv om sorg i hjem met. En vik tig kraft er den kjær lig het og hen given het som ut vik les gjen nom et langt sam liv med ek tefel le, for eld re, barn el ler søs ken. Ved å ta an svar skapes også me ning. An svar blir sett på som sel ve es sensen av menneskelig eksistens som er en forutsetning for me ning (4). Ved å be va re de dag li ge, kjen te ru tinene opprettholdes en viss normalitet. Dette kan gi en opp le vel se av at li vet går vi de re, til tross for at dø den truer som en ond skygge. Pasienter og pårørende har ofte begrenset kontakt med omverden den siste tiden og har lite over skudd til be søk. Det kan der for være få ytre impulser som kan redusere eksistensiell ensomhet (8). I den ne pe ri oden er det vik tig at fa mi li en opp lever en velfungerende palliativ hjemmesykepleie. Dette innebærer at familien ikke har noe faglig ansvar, men kan sto le på at det palliative team et tar seg av det te. En slik trygg base kan gi en fø lel se av kon troll og av indre fred (9). Lidelse vs. livskvalitet Be gre pet livs kva li tet er også knyt tet til det å få være hjem me. Å få være hjem me gir et pus te rom i li del sen, selv om syk dom mens ned bry ten de kref ter er til ste de. I gode perioder opplever pasientene bekreftende omsorg fra familien, håp og muligheter for å reflektere over eksistensielle spørsmål (10). En gruppe alvorlig syke pasienter med forventet levetid inntil seks måneder fylte ut spørreskjema en gang i måneden. Resultatene viste at til tross for å ha en ge ne relt la ve re livskvalitetsskåre enn folk flest, opp lev de fle re av pa si en te ne lyk ke og tilfredshet under sin siste levetid. «Kognitiv funksjon» og «emosjonell funksjon» var de dimensjonene som avvek minst fra resultatene i den generelle befolkningen (11). Når en pa si ent vet at han bare har en be gren set livsleng de, er det vik tig at da ge ne blir fylt med gjø re mål som pasienten selv mener er viktig. Erfaringer viser at det kan være de små, dag lig dag se nære ting som be tyr noe. Likevel stjeler ofte praktiske gjøremål både pasien tens kref ter og all ti den hjem me tje nes ten har til dispo si sjon. Det blir lite rom for å få en dy pe re for stå el se av hvil ke tan ker om li del se og død den en kel te al vorlig syke er opp tatt av. En grup pe pa si en ter som ikke mottok kurativ behandling, ble intervjuet (12). Resultatene viste at pasientene levde i en kamp mellom helse og li del se. De ut tryk te hel se gjen nom stre ben mot et nor malt liv, stre ben et ter håp, an svar for eget liv og opplevelse av tilhørighet med sine pårørende. Lidelse ble uttrykt gjennom opplevelser av kroppslig aversjon, usik ker het og frykt for frem tiden, sorg og be hov for trøst, angst, fortvilelse og ensomhet. Pasientene var ensomme i denne kampen. Samtaler om eksistens og død fore kom ikke. Dø den var til slørt i still het. En forsker grup pe slo fast at det er lite prak sis og fer dig he ter når det gjel der å fremskaffe sy ste ma tisk kunn skap om ikke-farmakologiske omsorgsaktiviteter. Det vil si alt det som personalet gjør de siste dagene av pasientens liv for å lindre ulike plager i tillegg til medikamentelle tiltak (13). Ritualer rundt død og døende inkluderte ikke bare åndelige/religiøse spørsmål, men også mer subtile eksistensielle, juridiske og faglige ritualer. Håp En dø en de pa si ent med kreft har gjen nom levd mange stadier i løpet av sykdomsutviklingen. For kronisk syke og eldre pasienter er sykdomsutviklingen gradvis. For man ge av dis se er håp om å iva re ta sin egen omsorg, håp om å fort satt bo i eget hjem og håp om ikke å være til bry svært fremtredende. Be gre pet håp har fle re felles allmenngyldige karakteristikker uansett hvilken diagnose som forårsaker dødstrusselen. I en undersøkelse ble fire typer håp identifisert (14): opprettelse av 1) «over be vist» håp, med fo kus på po si ti ve hen delser, for å ha noe å se frem til, og 2) «si mu lert håp», inkludert bevissthet om mangelen på realisme, men også for søk på å tro på urea lis tis ke grun ner for håp, 3) inn sam ling av og ved li ke hold av øye blikk av håp, ut tryk ker et øns ke om å «gri pe da gen» og hol der på til øye blikk av gle de og ny tel se, og 4) «grad vis ut ryddet» håp, pre get av man gel på ener gi og en fø lel se av at ti den ren ner ut. Det å del ta i sykepleierinitierte hel sefrem men de sam ta ler om håp og li del se kan være nyt tig for al vor lig syke og de res part ne re. En eva lue ring av slike samtaler om eksistensielle spørsmål som håp og lidelse opplevdes positivt. Den syke og part ne ren føl te at de var del av et til lits for hold. Det ga dem mu lig heten til å let te sine be kym rin ger samt en måte å lære og å fin ne nye stra te gi er på for å hånd te re hver da gen (15). Mening Selve aldringsprosessen kan oppleves like vanskelig som det å være ram met av en uhel bre de lig syk dom. Å bevare mening i hverdagen kan være utfordrende. Eldre pasienter opplever å ha alvorlige problemer i daglig li vet på grunn av al der dom med en for fal len kropp. Pasientene ga uttrykk for dialektiske opplevelser av resignasjon, ensomhet og følelse av å være hjemløs i 54 OMSORG 3/2012

5 eget hjem. Pasientens syn på livet, opplevelse av lidelse og be hov for trøst må for stås som en sam men flet tet opplevelse (16). Det å lindre lidelser hos personer som le ver med livs tru en de kreft, be tyr langt mer en å dek ke et fy sisk be hov. I en stu die ble gjen tat te sam ta ler om pasientenes «livsverden» analysert (17). Ut fra en helhet lig tolk ning ble lind ret li del se sett på som en opple vel se av «å være i en levd re treat». Begrepet retreat blir van lig vis for bun det med å trek ke seg til ba ke fra hverdagens impulser, krav og gjøremål for å være stil le og be. I denne aktuelle studien ga det mening å ha et sym bolsk per son lig sted hvor en kun ne være en ten i sel skap med and re el ler i en som het. Den ne levde re trea ten kun ne gi en fø lel se av å være hjem me, lage fred, hvile, trygghet og pusterom i personens lidelse. Å ak sep te re at li vet er slutt I hjemmesituasjonen er måltidene en viktig del av de daglige gjøremålene. Det kan skape frustrasjon når pasienten ikke lenger klarer å nyttiggjøre seg mat og drik ke. Alle vet at får ikke pa si en ten i seg næ ring, så er levetiden svært begrenset. Ernæringsproblemer er en viktig årsak til reinnleggelse i sykehus. Det samme gjelder utrygghet hos pasienten og engstelse blant de pårørende. Sykepleierne har en sentral rolle i å formidle at nå nærmer dødsøyeblikket seg. Mange sykepleiere opplever maktesløshet, frustrasjon og bekymring knyttet til etiske dilemmaer i palliativ omsorg. De øns ker å til freds stil le alle par ter; pa si en ten, på rø ren de og and re palliative fag folk (18). Når det skjer en forver ring i pa si en tens til stand, er det van ske lig å være den som skal si at nå er ti den inne. Er fa rin ger fra et prosjekt om praktisk tilrettelegging av hjemmedød i en li ten kom mu ne vis te at det var mu lig å få det til. Å gå sammen med pasientene og familiene deres inn i døden var personlig krevende for helsepersonell. God organisering og planlegging var avgjørende. Å skulle for kla re og sam ta le om dø den, vite at ti den er kort, og se sor gen og li del sen det te fø rer med seg, kan være svært ubehagelig. Ubehaget og utfordringen ved å skulle formidle alvorlige beskjeder kan føre til at en utsetter samtaler med pasient eller pårørende lenger enn en vet at en bør (19). Oppsummering Mange av de utvalgte studiene har få informanter. De eksistensielle temaene omhandler lidelse, håp og mening relatert til vissheten om en kort forventet levetid. Det er vanskelig å generalisere ut fra de enkelte funn, men litteraturgjennomgangen viser at møtet med døende skaper følelser og engasjement. Videre utfordringer kan være å tydeliggjøre for på rø ren de hva som vil skje når døds øye blik ket nærmer seg, for å hind re unød ven dig inn leg gel se i sy kehus. Helsepersonell må også formidle at de innehar kompetanse og trygghet til å kunne ivareta en verdig hjemmedød. De kan benytte følelser, tanker og planer om pasientens egen begravelse som inngangsport til er kjen nel se av dø den. Referanser 1. Neer gaard, M.A., A.B. Jen sen, J. Sondergaard, I. So ko low ski, F. Ole sen og P. Vedsted Preference for place-of-death among terminally ill can cer patients in Den mark. Scand J Caring Sci, 25(4): NOU 1984:30. Pleie og om sorg for al vor lig syke og døende mennesker. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 3. Statistisk sentralbyrå Dødsårsaker. 4. Frankl, V. (red.) Vilje til mening. Oslo: Arneberg forlag. 5. Vevatne, K Profesjonalitet, eksistensialisme og relasjonell omsorg. Michael (Det nor ske medicinske Selskab), 7: dnms.no/index.php?setpublikasjon=true&seks_ id=80023 [lest ] 6. Sand, M., M. Ols son og P. Strang What are motives of fa mi ly members who take responsibility in palliative can cer care? Mortality. 15(1): Sør bye, L.W. og L.T. Und heim Å ta menneskets åndelige dimensjon på alvor. I T. Danholt og G. Nord hel le (red.). Åndelighet mening og tro. Oslo: Gyldendal Akademisk. 8. Sand, L. og P. Strang Existential loneliness in a palliative home care set ting. J Palliat Med, 9(6): Mil berg, A., R. Wahl berg, M. Ja kobs son, E.C. Olsson, M. Ols son og M. Friedrichsen What is a «secure base» when death is approaching? A study applying attachment theory to adult patients and fa mi ly members experiences of palliative home care. Psycho-Oncology, 21: Me lin-jo hans son, C., G. Od ling, B. Axels son og E. Da ni el son The meaning of quality of life: narrations by patients with incurable can OMSORG 3/

6 cer in palliative home care. Palliat Sup port Care, 6(3): Sahl berg-blom, E., B.M. Ternestedt og J.E. Jo hansson Is good «quality of life» possible at the end of life? An explorative study of the experiences of a group of can cer patients in two dif fe rent care cultures. J Clin Nurs, 10(4): Sæ te ren, B., U.A. Lindstrom og D. Nå den Latching onto life: li ving in the area of tension between the possibility of life and the necessity of death. J Clin Nurs, 20(5 6): Lind qvist, O., C. Tishelman, C.L. Ha ge lin, J.B. Clark, M.L. Daud, A. Dick man mfl Complexity in Non-Pharmacological Caregiving Activities at the End of Life: An In ter na tio nal Qualitative Study. PLoS Med, 9(2):e Ols son, L., G. Ostlund, P. Strang, E.J. Grassman og M. Friedrichsen The glimmering embers: experiences of hope among can cer patients in palliative home care. Palliat Support Care, 9(1): Benzein, E.G. og B.I. Saveman Healthpromoting conversations about hope and suffering with couples in palliative care. Int J Palliat Nurs, 14(9): Hall berg, I.R Death and dying from old peop le s point of view. A literature re view. Aging Clin Exp Res, 16(2): Ohlen, J., J. Bengts son, C. Skott og K. Segesten Being in a lived re treat embodied meaning of alleviated suffering. Can cer Nurs, 25(4): Karls son, M., A. Roxberg, A.B. da Sil va og I. Berggren Community nurses experiences of ethical di lem mas in palliative care: a Swe dish study. Int J Palliat Nurs, 16(5): Hals nes, M.E. og T. Gis ke Døyr trygt heime. Sykepleien, 3: OMSORG 3/2012

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer

Finnes en ideell stemmerettsalder?

Finnes en ideell stemmerettsalder? Finnes en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for 16-åringer 1 Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (In sti tutt for sam funns

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1

Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1 Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1 Hans Christian Sandlie Artikkelen setter søkelys på utviklingslinjene i ungdommens boligetablering. Internasjonalt peker nyere studier i retning

Detaljer

Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? 1

Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? 1 Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten? 1 Knut Halvorsen Does the welfare state un der mi ne employment commitment? The re is a risk that welfare sta tes offering generous benefits will, over time,

Detaljer

Bok og nettside som integrert læreverk F

Bok og nettside som integrert læreverk F faglige perspektiver MAGMA 0312 fagartikler 63 Bok og nettside som integrert læreverk F Øy vind Bøh ren er professor i finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI, hvor han leder Senter for eierforskning

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Hva er den «gode død»?

Hva er den «gode død»? PLEIE AV DØENDE Hva er den «gode død»? Av Beate André, RN, RMN, Master of Nursing Science, PhD. Avdeling for sykepleieutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Trondheim, Norge Introduksjon I Norge dør 46

Detaljer

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg t e m p o Hvor dan reg ner vi ut kli ma ef fek ten av våre transportvalg? Og hvor dan på vir ker det reg ne styk ket om en også tar hen syn til an tall pas sa

Detaljer

Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem

Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem Pleie av døende Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem Av Inger- Lise Wille Fagutviklingssykepleier ved Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Sør-Trøndelag. Wille har videreutdanning

Detaljer

Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering

Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering Har opplæringstiltak i sykehjem betydning for pleie og omsorg i livets sluttfase? Rapport fra Kunnskapssenteret nr 1 2009 Kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Rapporten er en del av et større prosjekt, initiert

Detaljer

Uten oss går det ikke pårørendes erfaringer med psykisk krise

Uten oss går det ikke pårørendes erfaringer med psykisk krise Uten oss går det ikke pårørendes erfaringer med psykisk krise Marit Borg, Ellinor Haugård og Bengt Karlsson* Ellinor Haugård, Introduksjonssenter for utlendinger, Drammen. Bengt Karlsson, Høgskolen i Buskerud,

Detaljer

Jeg vil leve til jeg dør

Jeg vil leve til jeg dør Dotorsavhandling Sundsvall 2013 Jeg vil leve til jeg dør Livslyst hos hjemmeboende kronisk syke eldste eldre Veiledere: Ove Hellzén Ingela Enmarker Institutionen f r H lsovetenskap, Mittuniversitetet SE-831

Detaljer

Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen!

Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen! Pappa n min sitter i fengsel, men ikke si det til noen! Omsorgspersoners erfaringer og opplevelser i forhold til barn som har en av sine nærmeste i fengsel En beskrivende, fortolkende og kvalitativ studie

Detaljer

sammendrag English Summary

sammendrag English Summary forskning nr 3, 2014; X: 242-248 doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0133 Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Hjemmesykepleier har en unik mulighet til å oppdage pasienter med depressive symptomer,

Detaljer

Hva er viktig for god omsorg?

Hva er viktig for god omsorg? 1 Hva er viktig for god omsorg? En studie av kreftpasienters og sykepleieres oppfatning Hovedfagsoppgave Kirsti Kvåle Bergen, juni 1997 Universitetet i Bergen Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisinske

Detaljer

Erfaringer fra veien ut og inn i fellesskapene

Erfaringer fra veien ut og inn i fellesskapene Erfaringer fra veien ut og inn i fellesskapene En kvalitativ studie om hva som bidrar til deltakelse i fritidsaktivitet blant mennesker med psykiske lidelser AV: HANNE TRETTERUD LUND OG GRO KILLI HAUGSTAD

Detaljer

En sykepleiers erfaringer i møte med pårørende og seg selv

En sykepleiers erfaringer i møte med pårørende og seg selv En sykepleiers erfaringer i møte med pårørende og seg selv Betty-Ann Solvoll, Gøril Ursin, Berit Støre Brinchmann og Anders Lindseth Betty-Ann Solvoll, sykepleier, 1.amanuensis, Universitetet i Nordland

Detaljer

Matlyst gir Livslyst. Folkehelsearbeid. Liv Wergeland Sørbye Evelyn Jakobsen

Matlyst gir Livslyst. Folkehelsearbeid. Liv Wergeland Sørbye Evelyn Jakobsen Liv Wergeland Sørbye Evelyn Jakobsen ARBEIDSRAPPORT-2012 2022012202012012 Matlyst gir Livslyst Folkehelsearbeid Et samarbeidprosjekt mellom Utviklingssenter for hjemmetjenester i Bærum kommune og Diakonhjemmet

Detaljer

MAGISTERUPPSATS. Pasienters opplevelse av postoperativ informasjon i forbindelse med kataraktkirurgi. Fredrik Husby Strand

MAGISTERUPPSATS. Pasienters opplevelse av postoperativ informasjon i forbindelse med kataraktkirurgi. Fredrik Husby Strand Specialisering inom ögonsjukvården-oftalmologisk omvårdnad, 60 hp MAGISTERUPPSATS Pasienters opplevelse av postoperativ informasjon i forbindelse med kataraktkirurgi Fredrik Husby Strand Examensarbete

Detaljer

Vil ikke klage vil ikke plage

Vil ikke klage vil ikke plage Enslige eldre Vil ikke klage vil ikke plage Hvordan er det for enslige eldre i distriktene å ha uhelbredelig kreft? De fem som er intervjuet i denne studien har alle kjent på hvordan det er å leve i spenning,

Detaljer

Et annerledes og ensomt foreldreskap

Et annerledes og ensomt foreldreskap nøkkelbegreper Barn, funksjonsnedsettelser, familier, stigma, annerledeshet, åpenhet Bente Berg Cand.sociol, rådgiver, Lærings- og mestringssenter for barn, unge og deres familier (LMS-barn) uxbebb2@ous-hf.no

Detaljer

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Alternativer til tvang I Sett fra et brukerog fagperspektiv Ressurshefte Dagfinn Bjørgen, Aina Storvold, Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum

Detaljer

Standard for omsorg og behandling ved livets slutt

Standard for omsorg og behandling ved livets slutt Standard for omsorg og behandling ved livets slutt 1 Innhold Bakgrunn........................................................................... 3 Standard............................................................................

Detaljer

Mer meg. - om pårørende søsken sine opplevelser med kreft. Diakonhjemmet Høgskole Mastergrad i familieterapi og systemisk praksis MGFAM-C-FA3

Mer meg. - om pårørende søsken sine opplevelser med kreft. Diakonhjemmet Høgskole Mastergrad i familieterapi og systemisk praksis MGFAM-C-FA3 Mer meg - om pårørende søsken sine opplevelser med kreft Diakonhjemmet Høgskole Mastergrad i familieterapi og systemisk praksis MGFAM-C-FA3 Renate Buhaug Sjaastad Masteroppgave 26. april 2013 Antall ord:

Detaljer