Kommunestyret. Styret. Daglig leder

Transkript

1

2 Innhold HISTORISK OVERSIKT 2 STYRET 3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art 4 Stilling og resultat 6 Arbeidsmiljø 7 Ytre miljø 7 Fortsatt drift 7 Fremtidig utvikling 7 Disponering av årsresultat 8 RESULTATREGNSKAP 9 BALANSE 10 KONTANTSTRØMSANALYSE 11 NOTER NØKKELTALL 17 REVISJONSBERETNING TABELLER OG DIAGRAMMER ORD OG UTTRYKK 22 Organisasjonskart Kommunestyret Styret Systemansvarlig IK Daglig leder Drift Fjernvarme Tilsyn måling Økonomi/marked HISTORISK OVERSIKT Sunndal Kraftlag ble grunnlagt 10. september Kraftlaget skulle forsyne Sunndalen ovenfor Hov prestegård med strøm. Området fra sjøen og opp til Hov prestegård ble forsynt fra Aura. Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen anmodet i juli 1951 Sunndal kommune om å danne et felles kraftlag for hele kommunen. Fra 15. mars 1953 var dette ordnet og Sunndal Kraftforsyning i drift. Senere er følgende kraftlag sammenslått med Sunndal Kraftforsyning: Stangvik Kraftlags område i Ålvundfjorden fra Sessbø - Mulvik Kraftlag fra Ålvundeid Kraftlag fra Åram - Viset Kraftlag fra Øksendal Kraftlag fra Fra vedtok Sunndal kommune å omdanne Sunndal Kraftforsyning fra kommunal bedrift til kommunalt foretak. I samme vedtak ble det vedtatt å forandre navnet til Sunndal Energi KF.

3 Styret Sunndal Energi KF har et styre på 7 medlemmer, hvorav 5 velges av kommunestyret og 2 av og blant de ansatte. Styret har denne sammensetningen: Styremedlemmer Varamedlemmer Knut Reinset (styreleder) Liv Brevik (nestleder) Jan Silseth Jorunn Anne Solheim Arne Magne Rønningen Anders Nedal (ansattmedlem) Arild Brandal (ansattmedlem) Ingrid Viseth Oddbjørn Flatås Linda Hagen Oddveig Gikling-Bjørnå Stig Rune Andreassen Inger Janne Haugan Vermøy (ansatte) Geir Sæther (ansatte) Foto: Sunndal Energi 3

4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt tiende hele driftsår etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende på Sunndalsøra. Forsyningsområdet er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsområdene nettdrift, kraftomsetning, fjernvarme og øvrig virksomhet. Virksomhetsområdet fjernvarme rapporterer for sjette gang for et helt år i Øvrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF er kraftprodusent gjennom eierskap i Mulvik Kraft AS og Jordalskraft AS, og bredbånds- og TV- leverandør gjennom 51 % eierskap i bredbåndsselskapet SuCom AS. Nettvirksomheten Aktiviteten for driftsavdelingen preges fortsatt av stor aktivitet. Det som kanskje huskes best fra 2010, er uke 11 med det store raset som mer eller mindre raserte vår 22 kv linje fra Julvollan til Mæhle, en strekning på 1,8 km. Feilen medførte at store deler av Sunndalsøra og Sunndalen ble mørklagt. Sunndalsøra fikk strømmen tilbake rimelig fort etter omkoblinger i nettet. Sunndalen ble omkoplet til Oppdal og forsynt ned til Grøa, etter 2 timer 14 minutter. Kundene mellom Grøa og Furu ble strømløse ca. 18 timer før de gjennom provisoriske løsninger fikk strømmen tilbake. Feilen utløste en KILE kostnad på kr ,-. Reparasjonene etter raset kostet Sunndal Energi ca. 1,5 Mkr inkludert kile-kostnaden. Ellers har året 2010 vært kjennetegnet av normale driftsforhold med få feil som har ført til strømavbrudd for våre kunder. Året har likevel for driftsavdelingen vært travel med fullførelse av flere større nyanlegg, og ombygginger av eksisterende anlegg. Det som har tatt mest ressurser det siste året er å ferdigstille oppdimensjonering av 22 kv linjen fra Sjølseng til Brandstad som følge av bygging av flere småkraftverk i Øksendal. På strekningen Sjølseng til Sjølsetøya ble det bygd linje, mens det mellom Sjølsetøya og Brandstad ble lagt kabel. Videre har følgende nye nettstasjoner blitt satt i drift i 2010: Børset Øksendal, Forseth, Skrondal, Skrondalsøya, Jenstad, Aktivitetshuset og Mulvik Kraft. Vi har startet arbeidet med provisorisk forsyning av strøm til tunnelinnslaget i Sandvika med høyspentkabel fra Sunndalsøra. Som følge av raset i mars 2010 har vi lagt ny høyspentkabel mellom vektstasjonen på Furu og nettstasjon Nedre Furu. Det for å ha en forbindelse parallelt med den rasutsatte traséen mellom Julvollan og Mæhle. Det har vært jobbet med nytt gatelys på strekningen Hycast Byggmakker og Sandbrekka Brandeinen. Det har og vært lagt ned stor innsats i forbindelse med bygging av fiberkabel fra Sjølseng til Gjøra, og Sjølseng til Sjølsetøya/Brandstad. Jordlinen på 22 kv linjen er skiftet til jordline med fiberkabel. I tillegg har driftsavdelingen gjennomført tradisjonelt vedlikeholdsarbeid. Alt innmålingsarbeid både for nett og fjernvarme er gjort av driftsavdelingen, for deretter å tegne traséene inn på vårt kartverk. For komplett oversikt over større nyanlegg og ombygginger, henvises til siste del av årsberetningen. I tillegg til arbeidet på egne anlegg har det vært utført regningsarbeid for Statkraft AS, Hydro Aluminium Sunndal, Statnett SF, Statkraft AS, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, Mulvik Kraft AS og SuCom AS med flere. I 2010 har det vært lagt stor vekt på skogrydding langs linjetraséene. Myndighetene, ved DSB, har også fokusert på skogrydding langs linjetraséene det siste året. Det er ingen kjente feil på grunn av trær som har vært i kontakt med høyspentnettet i En ser helt klart sammenhengen mellom økt innsats på skogrydding og antall feil i høyspentnettet. I 2010 er det registrert 7 feil i distribusjonsnettet, og 3 feil er registrert i overliggende nett. Tallene bekrefter at distribusjonsnettet til Sunndal Energi KF har god standard og leveringskvalitet. I forbindelse med revisjoner og ombygginger har det vært 27 utkoplinger det siste året. De fleste av de planlagte utkoblingene skriver seg fra bygging av fibernettet. Totalt overført energimengde i distribusjonsnettet ble 112,2 GWh i 2010 mot 100,6 i 2009, en økning på hele 11,6 GWh. Økningen kommer ene og alene av den kalde vinteren og førjulsvinteren. Maks effektuttak i vårt forsyningsområde var 23,7 MW, og det var budsjettert med en overføring på 101 GWh. Det er beregnet et tap i nettet for 2010 på 8,8 GWh som utgjør et tap på 7,8 %. Tapet har gått opp fra 2009, mest trolig som følge av at flere småkraftverk har blitt tilkoplet nettet og avlesningstidspunktet rundt de to siste årsskiftene. I tillegg ble det solgt 24,2 GWh fjernvarme mot 18,5 GWh i I 2010 er det i fordelingsnettet investert 2,805 Mkr inklusive anleggsbidrag, mot 8,814 Mkr i Av investeringen er det krevd inn anleggsbidrag på 0,968 Mkr. I 2010 er det forhandlet frem en avtale om kjøp av 22 kv linjen fra Aura til Dalaråa av Statnett SF. Kjøpet er gjeldende fra Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF følger det til enhver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan være på nettsiden, samtidig som NVE setter mål for effektiviseringen i nettvirksomheten. I 2007 startet en ny 5 års inntektsrammeperiode, som avsluttes i Fremover blir det en stor utfordring å innfri kravene som NVE setter, samtidig som egne ønsker om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Vi kommer tilbake til dette temaet under kapitlet fremtidig utvikling. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn hører til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utført tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert år, og som for 2010 er gjennomført i sin helhet. Virksomheten har vært basert på målstyring, risikovurdering og prinsippet om internkontroll. I 2010 har det vært lagt vekt på tilsyn av nye installasjoner i nye bolighus, eldre bolighus, skoleundervisning, samt informasjon og systemrevisjoner hos installatørene i Sunndal kommune. I tillegg bestemte DSB i 2009 at Det lokale eltilsynet til Sunndal Energi KF skulle kontrollere (systemrevisjon) installasjonsbedriftene til Nordmøre Energiverk AS og Svorka Energi AS, noe som medførte økt arbeid og belastning for våre to ansatte på tilsyn. Det har også medført en god del arbeid i Det lokale eltilsyn betjenes av to ingeniører. Lokale energiutredninger Gjennom Energiloven er alle everk pålagt 4

5 å utarbeide lokale energiutredninger for hver kommune. Sunndal Energi KF er dermed pålagt å lage en lokal energiutredning for Sunndal kommune. Første utgave av den lokale energiutredningen for Sunndal kommune ble ferdig i 2004, og presentert i et offentlig møte i Sunndal kulturhus torsdag 27. januar I 2008 ble forskriften forandret slik at det nå utarbeides en lokal energiutredning annet hvert år. Som følge av det vil det bli utarbeidet lokal energiutredning i I 2010 har Sunndal Energi bidratt aktivt i arbeidet med utarbeidelsen av Sunndal kommune sin Energi- og klimaplan. Energiutredningen for Sunndal kommune kan leses på vår hjemmeside www. sunndalenergi.no. Enøk Fra ble et eget direktorat opprettet for å organisere enøk-arbeidet i Norge. Direktoratet fikk navnet Enova, og ble lagt til Trondheim. Everkene er pålagt å betale inn 1,0 øre/kwh pr. overført kwh i nettet. For Sunndal Energi KF ble det for 2010 overført 1,033 Mkr. Siden alle våre enøkmidler blir overført til Enova, blir det svært lite å drive enøkarbeid for igjen lokalt. Kraftomsetning Ved inngangen av 2011 hadde Norge en magasinfylling på 42,8 % mot 61 % ved inngangen av Laveste magasinfylling i 2010 var i uke 16 med en fylling på 22,8 %, og høyeste fylling var i uke 40 med en magasinfylling på 71,3 %. Tallene viser at 2010 var et år med magasinforhold under gjennomsnittet, som igjen medførte jevnt høye kraftpriser. Historiens høyeste kraftpris for Midt-Norge ble fredag 8. januar satt til kr. 8,20. I perioder har kraftprisen i Midt-Norge vært vesentlig høyere enn i Sør-Norge, noe som igjen er med å vri konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet. For hele 2010 var gjennomsnittlig spotpris for Møre og Romsdal 46,72 øre/kwh, mot 31,10 øre/ kwh i For Oslo var gjennomsnittlig spotpris 43,60 øre/kwh. Det ble i Norge produsert 122,5 TWh, og forbrukt 130,0 TWh. Det europeiske kraftmarkedet har blitt premissgiver for fastsetting av kraftprisen, og spesielt virker kullprisen, oljeprisen og CO2 avgiften inn på prisfastsettingen. Det viser seg at kraftprisen i Norge følger kurvene for olje og kull mesteparten av tiden. Kraftomsetningsvirksomheten har i 2010 bestått av kjøp av kraft for videresalg i sluttbrukermarkedet, og da hovedsaklig i eget forsyningsområde. Sunndal Energi KF har i 2010 solgt 89,9 GWh eller 87 % (i ,7 GWh) til kunder i eget område, og 8,1 GWh i andres nettområder. Andre leverandører har solgt 13,4 GWh i Sunndal Energi sitt nettområde. Det er en liten økning fra året før. Den massive markedsføringen fra de store kraftselgerne er trolig årsaken. Det er registrert et tap i nettet på 8,8 GWh, mot 6,7 GWh i 2009, av en totalt overført energimengde på 112,2 GWh. Sunndal Energi KF har gjennom hele året hatt konkurransedyktig kraftpris. Vår variable kraftpris ble endret hele 30 ganger gjennom året, i takt med prisendringene i markedet. Konkurransen i kraftmarkedet er fortsatt hard, og vi merker godt at de store aktørene er aktive i vårt område, spesielt gjennom telefonsalg. Sunndal Energi KF tror det er sunt med konkurranse, men det er en forutsetning at konkurransen skjer på grunnlag av riktige opplysninger, og at alle opplysninger om betalingsbetingelser og lignende kommer frem. Vi registrer at det ikke alltid skjer. Fjernvarme 17. juni 2003 var en historisk dag for Sunndal Energi KF. Den dagen vedtok Sunndal kommunestyre, som er generalforsamlingen for Sunndal Energi KF, at det skulle bygges ut fjernvarme på Sunndalsøra. Første fase av utbyggingen hadde en kostnadsramme på ca. 47 Mkr. for Sunndal Energi KF. Byggetrinn 2, som ble ferdig i 2009, har hatt en kostnadsramme på ca. 12 Mkr. Det har vært jobbet med fjernvarmeprosjektet siden 1998, og det har tatt tid å finne en trygg økonomisk plattform for utbyggingen. Sunndal Energi KF har hatt et godt og nært samarbeid med Hydro Aluminium Sunndal og Sunndal kommune, og uten støtte fra Enova hadde det ikke blitt noen utbygging. Varmen som brukes kommer fra renseanlegg nr. 3 av tre renseanlegg ved den nye fabrikken til Hydro Aluminium Sunndal. Sunndal Energi KF har opsjon på å utnytte varmen fra de to første renseanleggene som er bygd, hvis behovet melder seg. Mandag 4. oktober 2004 startet arbeidet med å fylle vann i fjernvarmerørene og onsdag 8. oktober 2004 ble første kunde, som var Sunndal helsetun, tilkoplet fjernvarmenettet, 8 dager etter planen. Mesteparten av 2010 har gått med til å ferdigstille byggetrinn 2. Byggetrinn 2 har gått noe tregere enn forventet på grunn av at det har tatt tid å få på plass en del viktige beslutninger hos enkelte kunder som skulle tilslutte seg fjernvarmeanlegget. I 2010 har Nofima AS, Aktivitetshuset, Klubbhus Sande, Brannstasjon, Booster Håsøran og to eneboliger i Fjellvegen blitt tilkoplet fjernvarmenettet. Videre har det vært lagt ned stort arbeid med å søke om støtte fra Enova om byggtrinn 3, som er kostnadsregnet til 6,9 Mkr og en stønad på 2,44 Mkr. Mengde energi som det søkt om i byggetrinn 3 er 3,81 GWh. I desember 2010 fikk vi ja fra Enova på den omsøkte støtten. I tillegg er Sunndal Energi midt inne i planleggingen om å bygge ut et renseanlegg til på Hydro. Intensjonsavtale med Hydro Aluminium Sunndal ble skrevet under Til sammen er det nå lagt ca m rør og m fjernvarmegrøft. I de samme grøftene er det og lagt fiberrør for fremtidig fiberkabel. Ved årsskiftet var 52 større kunder, 220 leiligheter og 9 eneboliger tilknyttet fjernvarmenettet. Til sammen ble det solgt 24,2 GWh fjernvarme i 2010, mot 18,5 GWh i Flere kunder står for tur å knyttes til fjernvarmenettet i De fleste fjernvarmekundene har fastpris som blir avtalt i desember året før levering. Som følge av de høye kraftprisene i 2010, har fjernvarmekundene spart ca. 30% i forhold til strøm i Virksomhetsområde fjernvarme er organisert som et eget forretningsområde. Fjernvarmevirksomheten ledes av Leder for fjernvarme, som er eneste ansatt. Til nå har fjernvarmedriften gått meget bra, anleggene fungerer som planlagt og det har vært få feil eller mangler til nå. Det viser seg etter hvert at det kreves mer ressurser til vedlikehold og forebyggende arbeid. Kraftverk I mai 2010 ble Mulvik kraftverk satt i drift, med en installasjon på 360 kw. Sunndal Energi er medeier med 50 % i småkraftverket. I 2010 produserte kraftverket 0,38 GWh. Kraftverket vil i et normalår produsere 1,4 GWh. Videre er Sunndal Energi KF medeier med 25 % i småkraftverket Jordalskraft AS, som har en størrelse på 1 MW, og produserte 3,3 GWh i Første generator ble satt i drift i april Sammen med to grunneiere og TrønderEnergi AS har Sunndal Energi KF søkt konsesjon for å bygge ut Erga. Konsesjonssøknad ble sendt høsten NVE har gitt positiv innstilling, og oversendt vedtaket til OED for endelig 5

6 avgjørelse. OED var på befaring i utbyggingsområde i august 2010, og det er forventet vedtak i OED til sommeren Kraftverket vil produsere ca. 36 GWh. Sunndal Energi KF eier 34 % i Småvoll Kraftverk AS. Fiberkabel/SuCom AS Sunndal Energi KF eier i dag 51 % av bredbåndselskapet SuCom AS. I mai 2010 flyttet SuCom AS inn i ledige lokaler i Sunndal Energi KF sitt nye tilbygg. Nytt datarom (serverrom) i kjelleren i Sunndal Energi sine lokaler ble også tatt i bruk av SuCom AS samtidig. I dag er det lagt sammenhengende fiberkabel fra BaneTele sin fiberhytte på Sjølseng til Sunndal Energi KF, og videre fra Sunndal Energi KF til Svømmehallen, og mellom strategiske punkt på strekningen. De siste 3 årene har Sunndal Energi KF bygd sammenhengende fiberkabel på høyspentlinjene. Først fra Sunndalsøra til Gjøra, deretter fra Sjølseng til Øksendal og videre fiberkabel til Brandstad. Tidligere er det hengt opp fiberkabel mellom Øksendal og Jordalsgrenda. I november 2010 ble fiberkabelen til Sunndal Energi KF, koblet sammen med fiberkabelen til Nesset Kraft AS. Det medførte at det er sammen-hengende fiberkabel mellom Sunndalsøra og Eidsvågen. Sunndal Energi KF leier ut fiberkabelen til SuCom AS. Sunndal Energi KF bruker en del av kapasiteten til eget teknisk bruk. Sunndal Energi KF har og tatt over ansvaret for antennemastene som SuCom AS benytter seg av i Sunndal kommune. Alle nye master som bygges utføres av Sunndal Energi KF, som igjen leier mastene ut til SuCom AS. I datarommet i kjelleren til Sunndal Energi KF har SuCom AS etablert en serverpark for utleie av ASP-tjenester til det lokale næringslivet. SuCom AS kjøpte høsten 2007 kabel-tv nettet på Sunndalsøra av Canal Digital. Dermed kunne SuCom AS levere trippelplay på Sunndalsøra, og til de områder som fiber blir lagt frem til ellers i Sunndal kommune. SuCom AS har nå 3300 bredbåndskunder og 2200 kabel TV kunder, hvor ca. 250 er tilkoplet fiberkabelen som er bygd ut de senere årene utenfor sentrum. Første kabel-tv kunde utenfor sentrum ble tilkoblet på Snøva lille julaften Kundene utenfor sentrum har det samme tilbudet som i sentrum i dag, når det gjelder antall tv-kanaler og bredbåndskapasitet. Kabel-tv nettet i sentrum ble og oppgradert til å kunne levere bredbånd. Dermed ble kvaliteten på bredbåndsnettet, hvor kabel-tv leveres, bortimot like bra som om det var fiberkabel Deler av kostnadene med å finansiere fiberutbygginger utenfor sentrum, er finansiert med Høykom midler. Resten er finansiert med egne midler. Gjennom 51 % eierskap i SuCom AS er Sunndal Energi KF indirekte også medeier i bredbåndselskapet Orkidenett AS, som leverer bredbånd til 15 kommuner på Nordmøre og i Romsdal. SuCom AS eier 33,3 % av aksjene i Orkidenett AS. Svorka Aksess og Neas bredbånd eier resterende. Første kvartal 2008 kom Neas Bredbånd inn på eiersiden i OkideNett AS. Våren 2010 kjøpte OrkideNett AS kabel-tv selskapet i Surnadal og Rindal av Nordnett AS, som ble solgt videre til Svorka Aksess AS høsten Selskapet hadde 750 kunder og samarbeidet med Canal Digital. SuCom AS har 6 ansatte. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet er stort sett regningsarbeid utført av driftsavdelingen. Det siste året har driftsavdelingen utført regningsarbeid for andre tilsvarende 1 årsverk. Denne aktiviteten måtte reduseres i 2010 på grunn av høy aktivitet med egne anlegg. Eiendommer Sunndal Energi KF startet høsten 2008 med å bygge på et tilbygg på 180 m2 i delvis tre etasjer og renovere dagens administrasjonsbygg. Arbeidet ble ferdig i august Resultatet ble meget bra, og Sunndal Energi KF har fått et nyopppusset og funksjonelt bygg for fremtiden. Nybygget inneholder nytt inngangsparti, garderober for damer og herrer, ventilasjonsrom med nytt moderne ventilasjonsanlegg, datarom og syv kontorer i andre etasje. SuCom AS flyttet inn i kontorene i nyfløyen i mai Den gamle delen av administrasjonsbygget ble bygd i 1980, og ble 30 år i Etter 30 år var det nødvendig med en fornying/oppussing av bygget. Det står igjen å skifte lysarmaturer og male veggene i verksted og garasjeanlegg. Parkeringsområdet ble også fornyet og utvidet i Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter for 2010, gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin økonomiske stilling. Regnskapet for 2010 er gjort opp med et driftsresultat på ,- kroner og et resultat etter skatt på ,- kroner, mot et driftsresultat på ,- kroner i Årsresultatet for 2010 er litt bedre enn budsjettert, og det må vi si oss fornøyd med. Det ble budsjettert med en omsetning på 101 GWh i 2010, og omsatt 112,2 GWh, som er hele 11,2 GWh høyere enn budsjettert. Videre ble det budsjettert 21 GWh fjernvarme, og omsatt 24,2 GWh, som vi er svært godt fornøyd med. Sunndal Energi KF hadde i 2010 en omsetning på ,- kroner, mot ,- kroner i Driftsinntektene til Sunndal Energi KF er avhengig av kraftprisen og solgt mengde kraft. Omsetningsøkningen fra 2009 til 2010 kommer stort sett av økning i kraftprisen. Egenkapitalen er pr på 102,964 Mkr, og gir en soliditet på 47,54 %. For å styrke likviditeten ble det tatt opp en kassakreditt i Kassakreditten ble ikke brukt i Som følge av stor aktivitet de siste årene har det gått hardt utover likvide midler, da mye av investeringene er finansiert over egenkapitalen. Den langsiktige lånegjelden i selskapet er nå på 39,150 mill. kroner. I tillegg har Sunndal Energi KF et ansvarlig lån på 24 mill. kroner hos eier. I 2010 ble det en mindreinntekt i forhold til tillatt gitt inntektsramme fra NVE på 6,763 Mkr. Det vil si at vi har tatt inn 6,763 Mkr for lite fra våre kunder, som vil kan ta inn igjen fra kundene i 2011 og Saldo mer/mindreinntekt pr er en akkumulert mindreinntekt inkl. renter på 4,459 Mkr. Nye tjenestepensjonsregler er innarbeidet i aktuarberegningen for Beregningene er omarbeidet. Av disse planendringene er det særlig lavere regulering og levealdersjustering som gir betydelig negativ endring. Årets endring vil dermed føre til en inntektsføring på 1,794 MKr., og redusere de totale pensjonskostnadene. I 2010 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 12,090 Mkr, mot 44,029 Mkr i 2009, 31,639 mill. kroner i 2008 og 7,751 Mkr i Av de 12,090 Mkr, har vi tatt inn 1,821 Mkr i anleggsbidrag til nå. Av summen som er investert i 2010 er 3,773 Mkr benyttet i nettet, 2,058 Mkr brukt til fjernvarmeutbygging, 3,178 Mkr til bredbånd, 0,043 Mkr til bygg og 3,038 Mkr til annet. Driftsresultatet fra virksomhetsområdene viser at nettdriften har et driftsresultat på 6,900 Mkr. kroner, kraftomsetning et 6

7 driftsresultat på 9,012 Mkr, fjernvarme et driftsresultat på 7,060 Mkr og øvrig virksomhet på 0,638 Mkr. Sunndal Energi KF skiftet bank etter anbudsrunde sommeren Sunndal Sparebank er nå hovedbank. Regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og regler i regnskapsloven. Støtte til lag og organisasjoner Sunndal Energi KF deler hvert år ut sponsorstøtte til lag og organisasjoner som jobber for barn og ungdom. I 2010 mottok 26 lag og organisasjoner støtte fra Sunndal Energi KF. Personale Ved utgangen av 2010 hadde Sunndal Energi KF 22 ansatte og 21 årsverk, hvorav 4 kvinner og 18 menn. Ved utgangen av 2009 var antallet 20, fordelt på 4 kvinner og 16 menn. En av de ansatte er lærling. I 2010 er det ansatt to montører i faste stillinger og en montør i midlertidig stilling (vikariat for sykdom). Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse KLP, mens arbeidsgiveransvaret er dekket gjennom KS Bedrift. Det valgte styret består i dag av to kvinner og tre menn. De ansatte er representert med to menn i styret, hvor første vara til styret er en kvinne. Arbeidsmiljø Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målrettet arbeid. Sykefraværet i 2010 var på 311 arbeidsdager av totalt 5568 utførte dagsverk, som gir et sykefravær på 5,59 %. I 2009 var sykefraværet 4,78 %. Årsaken til økningen i 2010 er at flere ansatte var langtidssykemeldt i perioder. Trekker en ut de langtidssykemeldte, var korttids- sykefraværet i 2010 på 0,99 %. Sunndal Energi KF har vært medlem av Sunndal Bedriftshelsetjeneste, inntil de la ned sin virksomhet Sunndal Energi KF har fra inngått avtale for alle ansatte om bedriftshelsetjeneste med Hjelp 24. Årlig gjennomføres samtaler med bedrifts-helsetjenesten, hvor årsplan legges opp. Ellers gjennomføres årlig sikkerhetskurs med gjennomgang av driftsforskrifter for høy- og lavspenningsanlegg, samt kurs i førstehjelp og nedfiring. I 2009 anskaffet bedriften hjertestarter som er plassert i resepsjonen. Alle ansatte fikk opplæring i bruk av hjertestarteren. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalget består av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekretær for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. Det er ikke registrert skader eller arbeidsulykker ved bedriften i Skal vi unngå ulykker/uhell ved Sunndal Energi KF også fremover, må det fokuseres på HMS-arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet og arbeidet med trivsel i bedriften. Ytre miljø Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt på det ytre miljø, utover det som naturlig følger av den virksomhet som Sunndal Energi KF driver. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare på og levert godkjent mottak. Med den pågående fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF være med på å fortsterke denne profilen ytterligere, ved å omgjøre spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannbåren varme for oppvarming, og tappevann i næringsbygg og boliger. Når utbyggingen er ferdig er det beregnet at det vil redusere CO2- utslippene med nærmere 7000 tonn. Miljøfyrtårn Sunndal Energi KF ble sertifisert som Miljøfyrtårn i april 2008, og avla rapport for Stiftelsen Miljøfyrtårn for tredje gang i Sunndal Energi KF ble resertifisert som Miljøfyrtårn i desember Sertifiseringen har medført at både ansatte og bedriften er mer opptatt av hvordan vi skal ta vare på miljøet. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2010 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste årene deltatt i selskaper og allianser som tilfører bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredbånd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Mulvik Kraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Trønderkraft AS (innkjøpsselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. Sunndal Energi KF startet i 2004 arbeidet sammen med 2 grunneiere og TrønderEnergi AS med å bygge ut Erga. Småvoll Kraftverk AS ble formelt stiftet våren Sunndal Energi KF samarbeider tett med everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Nordmøre Energiverk AS gjennom eierskapet i Energi 1 Kraft AS. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av følgende organisasjoner: KS Bedrift, Defo (Distriktenes energiforening), Norsk fjernvarmeforening og Sunndal Næringsforening. Fremtidig utvikling Sunndal Energi KFs virksomhet preges i stadig større grad av konkurranse og krav om økt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i å være konkurransedyktig til enhver tid når det gjelder å ha riktig kraftpris og riktig produkt. Den årlige kundeundersøkelsen gir Sunndal Energi KF en viktig tilbakemelding fra everkets kunder om hvordan kundene oppfatter Sunndal Energi KF. Også i 2010 var det en positiv lesning, men undersøkelsen viser også at vi må forbedre oss på flere punkter. Kjernevirksomheten er nettdrift, og derfor er rammevilkårene for nettdrift svært viktig for at everk som Sunndal Energi KF skal overleve. I 2007 startet en ny inntektsrammeperiode som skal vare til Inntektsrammen bygges opp av at vi får dekt 40 % av våre kostnader og 60 % etter normkostnader. På normkostnadsdelen blir vi sammenliknet med de mest effektive everkene i Norge. Det igjen tilsier at effektiv drift ikke bare er et mål, men en nødvendighet. På nettsiden står flere store oppgaver i kø foran oss i 2011, i tillegg til å bli ferdig med de oppgavene vi startet i En viktig oppgave i 2011 blir planlegging og start på bygging av strømforsyning til den nye tunnelen gjennom Oppdølstranda. For Sunndal Energi KF blir det viktig å få lagt en kabel med så stort tverrsnitt at vi kan forsyne Ålvundeid og Ålvundfjord fra Aura. Videre blir det viktig å få med fiberkabel gjennom tunnelen. Andre store oppgaver er ny strømforsyning til Flå, Sunndalsporten og Vik hyttefelt i Ålvundfjord, samt planlegging av strøm til hyttefeltene Trolltind, Hafsåsbakken og Skaviknesset. Vi har og fått innmeldt ønske om nettilknytning av 5 småkraftverk oppover Sunndalen og 2 i Øksendalen som vi må gi svar på om kan tilknyttes. Vi skal alltid få de tilknyttet nettet vårt, men om det er plass på trafoene til Statnett SF må vi få avklart med Statnett SF. Før det kan sies ja, må det gjøres analyser av nettet for å finne ut hvilke tiltak som må settes i verk før flere kraftverk kan tilkoples nettet. I tillegg skal vi ha tid til tradisjonelt vedlikehold og skogrydding. 7

8 I løpet av sommeren/høsten 2011 vil NVE komme med en ny forskrift som legger opp til at alle målerstander skal samles inn automatisk. Forslaget til forskrift krever at everkene i Midt-Norge skal ha installert nye målere til 80 % av sine kunder innen Resten av landet får frist ut For Sunndal Energi KF vil det medføre mye arbeid og en total kostnad på ca Mkr. Som følge av forskriften må vi bestemme oss for leverandør i På fjernvarmefronten er det mange spennende oppgaver som venter oss. Styret i Sunndal Energi KF har allerede vedtatt at Sunndal Energi KF skal bygge ut det andre renseanlegget på Hydro Aluminium Sunndal, for at det skal være nok fjernvarmekapasitet for nye kunder. Arbeidet med prosjektering er allerede kommet godt i gang. Den nye varmeveksleren skal være satt i drift i februar/mars Videre skal det legges fjernvarme til flere større bygg de nærmeste årene. Spennende blir det og om teknologien som vi har samarbeidet med Nofima om og deres resirkuleringsprosjekt vil virke som forutsatt og planlagt. Det arbeides også aktivt med planer om å bygge et nærvarmeanlegg fyrt med biomasse på Ålvundeid skole. Målet er få til et investeringsvedtak i løpet av året. Sunndal Energi KF vil jobbe for at Sunndal kommune skal være i fremste rekke til å ta i bruk alternative energibrukere i forhold til strøm. Videre blir flisprosjektet tatt opp av skuffen for å vurderes på nytt. En annen oppgave vi ser for oss fremover, er hvordan vi skal finne nye utnyttelsesmuligheter for å kunne bruke mer fjernvarme på Sunndalsøra. Det er en oppgave vi må samarbeide med Sunndal kommune og Sunndal Næringsselskap om. Sunndal Energi KF er med på flere spennende prosjekt innen nye muligheter. Et av prosjektene er produksjon av andemat ved bruk av spillvarme. Sunndal Energi KF eier forprosjektet som skal legge grunnlag for kommersiell satsing på bruk av spillvarme i en Midtnorsk bærekraftig dyrking og prosessering av andemat til fiske- og dyrefor. Forprosjektet skal være ferdig første kvartal Spennende blir det og å se om OED gir Småvoll Kraftverk konsesjon, slik at planlegging og bygging kan starte i løpet av året NVE har anbefalt utbygging, og har sendt anbefalingen til OED. Vi forventer positivt vedtak fra OED. Sunndal kommune er en foregangskommune når det gjelder utbygging av bredbånd. Sunndal Energi KF vil i løpet av 2011 ha en sammenhengende fiberkabel fra Gjøra til Sunndalsøra, videre derfra til Øksendal, Brandstad, Jordalsgrenda og videre til Nesset kommune gjennom Nesset Kraft sin fiber. Det vil etter hvert gi våre kunder og innbyggerne i Sunndal kommune landets beste bredbåndsnett med de muligheter det gir. I 2011 står utbygging til Ålvundeid og Ålvundfjord for tur. Full utnyttelse for denne utbyggingen får vi ikke før det er lagt fiber gjennom den planlagte tunnelen i Oppdølstranda. Som følge av svært lave magasintall ved inngangen til snøsmeltingen og lite snø i fjellet, må en regne med høye kraftpriser gjennom hele året DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har det siste året vært opptatt av hvordan everkene vedlikeholder og fornyer sine anlegg. Så for 2011 må Sunndal Energi KF vise at en tar problemstillingene alvorlig. Selv om NVE og Statnett SF har avlyst kraftkrisen for Norge, vil det være viktig for styret i Sunndal Energi KF å benytte alle anledninger en har for å påvirke våre beslutningstakere til å få bygd den nye 420 kv linjen fra Sogndal til Ørskog snarest mulig. Denne linjen vil ha stor betydning for våre kunder ved å slippe eget prisområde i Møre og Romsdal. Og ikke minst vil det ha stor betydning for at Hydro Aluminium Sunndal skal få den strømmen de har behov for. Sunndal Energi KF vil i 2011 være opptatt av å utvikle eierskapene i de selskapene vi er medeiere i. Det gode samarbeidet vi har med Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Rauma Energi AS og Nordmøre Energiverk AS vil vi jobbe aktivt for å opprettholde. Det kommende året blir det travelt på grunn av en del større nettanlegg, fiberbygging og fjernvarmeutbyggingen. I tillegg må det brukes mer ressurser på vedlikehold av det nettet vi har enn tidligere år. Det blir viktig å videreføre det positive engasjementet som de ansatte viser. Sunndal Energi KF er et lokalt everk som vil og skal ha kundene i fokus, og kundene skal vite at de har et lokalt everk gjennom konkurransedyktige kraftpriser, og et godt nett med få feil. Strategiplanen for Sunndal Energi KF ble utarbeidet i Styret i Sunndal Energi KF er nå i gang med å gjennomgå planen, og den forventes å være ferdig til sommeren Styret i Sunndal Energi KF vil takke alle ansatte for et godt samarbeid og for meget god innsats i Disponering av overskudd for 2010 Styret i Sunndal Energi KF foreslår følgende disponering av årets overskudd på kr ,-: Utbytte til eier kr ,- Overført annen egenkapital kr ,- Sum kr ,- Sunndalsøra /

9 RESULTATREGNSKAP Tall i 1000 kr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Salgsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. 2, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader 9, Nettofinanskostnad RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER EKSTRAORD. INNTEKTER OG KOSTNADER Ekstraordinære inntekter 0 Resultat av ekstraordinære poster RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad 11 ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

10 BALANSE PR Tall i 1000 kr EIENDELER NOTER Anleggsmidler Utsatt skattefordel Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, Maskiner og anlegg m.m. 3, Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager og forskudd til leverandører Kortsiktige fordringer 6, Kasse, bank, postgiro Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Sunndalsøra /

11 KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av anleggsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler -196 Endring i pensjonsforpliktelse Reduksjon/økning kundefordringer Reduksjon/økning leverandørgjeld Endring andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av anleggsmidler Utbetaling ved kjøp av anleggsmidler Utlån Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansaktiviteter Innbetaling fra ny langsiktig gjeld Innbetaling fra finansielle anleggsmidler Nedbetaling av gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansaktiviteter Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning stemmer overens med kontanter, post/bankinnskudd pr NOTER NOTE NR. 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Driftsinntekter Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Betalbar skatt/endring utsatt skatt Inntekt resultatføres når den er opptjent som normalt vil være på leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling ett år etter balansedagen, samt varer tilknyttet varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlers økonomiske levetid. Foretaket har tjenestepensjonsordning i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon i Kommunal Landspensjonskasse. Pensjonsforpliktelser er aktuarberegnet pr og bokført i samsvar med beregningene. Betalbar skatt er beregnet på bedriftens skattemessige resultat. Utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier og er ført under anleggsmidler i balansen som immateriellt eiendel. Utsatt skattefordel er ikke bokført. 11

12 NOTE NR. 2, LØNNSKOSTNADER M.V. (Tall i hele 1000) Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Andre lønnskostnader er negativ p.g.a. aktivert lønn som er inntektsført med 1,1 mill. kr. Pensjonskostnader har negativ verdi jfr. note 10. Godtgjørelser: Lønnskostnader daglig leder 807 (kr er fastlønn) Styret 125 Revisor 73 Pensjonsforpliktelsene i selskapet er dekket ved kollektiv pensjonsforsikring, som dekker alle fast ansatte. NOTE NR. 3, AVSKRIVNINGER (Tall i hele 1000) Biler Inventar o.l Datautstyr Ford.nett Bygninger Fjernst. Målere Bredbånd Fjernvarme Kostpris Tilgang i året Anleggsbidrag Salg i året Kostpris Akk.avskr Bokført verdi Årets avskr Avskr.tid 8 år 8 år 4 år 30 år 50år 10 år 15 år 15 år 30 Avskr.plan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Av lønnskostnadene er ,- kr. aktivert i balansen. Foto: Sunndal Energi 12

13 NOTE NR. 4, BRUTTO INVESTERINGER DE 5 SISTE ÅR (Tall i hele 1000) Biler Andre transportmidler 265 Inventar/verktøy Datautstyr Fordelingsnett Bygninger Fjernstyring/telesamband Målere Fjernvarme Bredbånd Sum NOTE NR. 5, BUNDNE INNSKUDD I BANK Av innestående i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidler. NOTE NR. 6, FORDRINGER Utestående fordringer er verdsatt til pålydende. Det er avsatt en delkrederavsetning på kr ,- for forventet tap på utestående fordringer. Netto kostnadsført tap på utestående fordringer utgjør kr ,-. Innbetalt på tidligere avskrevne fordringer er kr ,-. NOTE NR. 7, VARELAGER Varelageret er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt hensyn til nedskrivning for ukurans. NOTE NR. 8, FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer Utgående balanse er uendret fra i fjor og viser aksjeverdier i følgende selskap: Utgående balanse Eierandel Trønderkraft AS kr ,50 % Energi 1 Kraft AS kr ,00 % Sucom AS kr ,00 % Jordalskraft AS inkl. overkurs kr ,00 % Sunndal Nasjonalparksenter kr Småvoll kraftverk AS inkl. overkurs kr ,00 % Mulvik Kraft AS kr ,00 % kr Utlån Utgående balanse viser utlån til følgende selskap: Ansvarlig lån til Jordalskraft AS kr Ansvarlig lån til Sucom AS kr Ansvarlig lån til Mulvik Kraft AS kr kr

14 NOTE NR. 9, SEGMENTINFORMASJON DISTRIBUSJONSNETT (Tall i hele 1000) DISTRIB.NETT 2010 RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader* Driftsresultat MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt Ordinær KILE -962 Tillegg for kapitalkostnader Kostnader i overliggende nett Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Årets beregnede mindreinntekt Inngående saldo merinntekt inkl. renter Årets beregnede mindreinntekt Tilbakeført mindreinntekt inkludert renter 0 Renter mindreinntekt -13 Akkumulert mindreinntekt inkl. renter pr BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital 817 Avkstningsgrunnlag Avkastning 8,4 % * Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader RESULTAT PR. RESULTATENHET (Tall i hele 1000) Marked Distrib. nett Fellesvirksomhet Fjernvarme Øvrig Totalt DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføring Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Varekostnader Lønn og andre personalkostn Andre driftskostnader Avskrivninger Tap på fordringer Sum driftskostnader Fordeling felleskostn Driftsresultat Årets mindreinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt

15 VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOKFØRTE VERDI PÅ DRIFTSMIDLER (Tall i hele 1000) Marked Distr.nett Øvrig virks. Totalt Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Kundespesifikke anlegg Fjernvarme Transportmidler Inventar og utstyr Bygninger Anlegg under utførelse Andre driftsmidler Sum driftsmidler NOTE NR. 10, PENSJONSKOSTNADER Foretakets pensjonsansvar er dekket gjennom den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse. Ordningen gir en definert ytelse i henold til tariffavtalen i kommunal sektor. I henhold til Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader beregnes pensjonsforpliktelsen til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Den påløpte forpliktelsen er estimert gjennom aktuarberegninger. Nye tjenestepensjonsregler er innarbeidet i aktuarberegningen for Beregningene er omarbeidet. Av disse planendringene er det særlig lavere regulering og levealdersjustering som gir en negativ endring. Årets endring vil dermed føre til en inntektsføring og redusere de totale pensjonskostnadene. Netto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift kr kr Reduksjon 2010 kr Sammensetning av årets pensjonskostnad 2010 Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad Endring i pensjonsforpliktelse Sum pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % Diskonteringsrente 4,60 % Årlig lønnsvekst 4,00 % Årlig økning i grunnbeløp 3,75 % Medlemsstatus pr i foretakets pensjonsordning Antall aktive 21 Antall oppsatte 3 Antall pensjoner 10 15

16 NOTE NR. 11, SKATT (Tall i hele 1000) Resultat før skatt Permanente forskjeller: Kontingenter 157 Midlertidige forskjeller: 0 Skattepliktig inntekt Skattefri virksomhet: Kraftomsetning Distribusjonsnett Øvrig virksomhet Skattefri inntekt Skattepliktig inntekt % betalbar skatt 0 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller Endring Omløpsmidler Anleggsmidler Avsetning for forpliktelser Netto pensjonsforpliktelser Underskudd til framføring Sum midlertidige forskjeller % skatt av utsatt skattefordel Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt 0 Endring utsatt skattefordel 0 Sum bokført skattekostnad 0 Utsatt skattefordel er ikke bokført. NOTE NR. 12, ANSVARLIG LÅN Det er avtale om et ansvarlig lån til Sunndal kommune på 24. mill. kr. Lånet forrentes med 6%. Lånet er avdragsfritt. NOTE NR. 13, EGENKAPITAL EGENKAPITAL Egenkapital Årets overskudd Avsatt utbytte Egenkapital Utsatt skattefordel er ikke bokført. 16

17 NØKKELTALL LØNNSOMHET Forklaring Totalkapitalens rentabilitet 12,52% 10,53% 12,00% 8,86% Resultat før ekstraordiære poster + finanskostnader i % av gj.sn. totalkapital. Egenkapitalens rentabilitet 23,49% 19,82% 19,21% 14,31% Resultat før ekstraordinære poster skattekostnad i % av gj.sn. egenkapital. Overskuddsgrad 24,71% 26,47% 27,37% 21,30% Driftsres. + finansinnt. i % av driftsinntekter. Kapitalens omløpshastighet 0,51 0,40 0,44 0,42 Driftsinntekter dividert på gj.sn. totalkapital. LIKVIDITET Likviditetsgrad 1, balanselikviditet 1,56 1,17 1,55 2,16 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2, kassalikviditet 0,43 0,52 0,59 1,04 Mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. SOLIDITET Egenkapitalprosent 47,54% 45,30% 44,92% 50,94% Egenkapital i % av totalkapital. 17

18 REVISJONSBERETNING 18

19 REVISJONSBERETNING 19

20 TABELLER OG DIAGRAMMER NETTVIRKSOMHETEN Det siste året har vært et travelt år med mange nyanlegg, fornying av eldre anlegg samt regningsarbeid for Statkraft, Hydro, Statnett, Sunndal kommune med flere. Følgende større anlegg har vært utført i 2010: Ferdigstillelse av ny 22 kv linje Sjølsetøya - Brandstad Ny nettstasjon Børset-Øksendal Ny nettstasjon Forseth Ny nettstasjon Skrondal Ny nettstasjon Skrondalsøya Ny nettstasjon og kabler Jenstad Ny nettstasjon og kabler Mulvik Kraft AS Ny høyspentkabel mellom nettstasjonene Vektstasjon Furu og Nedre Furu Startet arbeidet med provisorisk forsyning av anleggsstrøm til Sandvika. Nytt gatelys mellom Hycast og Sandbrekka Nytt gatelys mellom Sandbrekka og Brandeinen Skiftet trafo og trafoarrangement på trafo Løykja Sammenkopling av fiber mellom Sunndal og Nesset Legging av fiberrør i kabelgrøft opp Øksendalen Legging av fiberrør i alle fjernvarmegrøfter Innmåling av alle fjernvarme- og fiberrør med GPS Div. lavspentarbeid i flere av lavspentkretsene Mye arbeid som følge av rasuken 15. mars til 21. mars 2010 Strømføring og montering av lysmaster på lektere for hurtigbåt Sunndalsøra og Opdøl Skogrydding på lavspent- og høyspentnettet STATISTIKK OVER ELEKTRISKE ANLEGG År Høyspent linje (m.) Høyspent kabel (m.) Lavspent linje (m.) Lavspent kabel (m.) Transformatorer antall Transformatorer kva Gatelys antall: 2361 (2010) 2324 (2009) Kundedata Antall kunder Antall nybestillinger Målerbytte og lignende Antall opphør Antall avstengninger Kundedata Kontroll av antall nyinstallasjoner Kontroll av antall eldre installasjoner Kontroll av næringsvirksomheter Kontroll av jordfeil Kontroll av gårdsbruk Undervisning av skoleelever

21 KRAFTKJØP Nedenfor, og midt på neste side, vises tabeller over kraftkjøp siden 1987, oversikt over kraftsalg i 2010 og Nordpools spotpris i Aura KRAFTSALG NETT KUNDEGRUPPE 2010 ANTALL KUNDER 2009 ANTALL KUNDER 2010 FORBRUK MWh 2009 FORBRUK MWh Husholdning Næringer små Næringer store Elkjeler Sum overført Tap i nettet Sum Salg fra andre leverandører NORDPOOLS SPOTPRIS SPOTPRIS 2010 øre/kwh Uke 21

22 AVBRUDDSSTATISTIKK PR SUNNDAL År Sum ANTALL RAPPORTER FORDELT ANSVAR OG ÅRSAK Totalt Eget nett ansvarlig Annet nett ansvarlig Driftsforstyrrelse (DR) Planlagt varslet (PV) SUM Driftsforstyrrelse (DR) Planlagt varslet (PV) SUM Driftsforstyrrelse (DR) Planlagt varslet (PV) ILE (kwh) FORDELT ANSVAR OG ÅRSAK År Totalt Eget nett ansvarlig Annet nett ansvarlig SUM DR PV SUM DR PV SUM DR PV KILE (kr) FORDELT ANSVAR OG ÅRSAK År Totalt Eget nett ansvarlig Annet nett ansvarlig Sum DR PV Sum DR PV Sum DR PV ORD OG UTTRYKK SPENNING STRØM EFFEKT ENERGI V: Volt er enhet for elektrisk spenning kv: 1 kilovolt = 1 tusen volt VA: Voltampere gir ytelsen eller effekten til en generator eller transformator kva:1 kiloampere = 1 tusen VA A: Strømmen måles i ampere (A) som er et mål for den mengden elektrisitet som strømmer gjennom ledningen W: Watt er enhet for måling av effekt kw: 1kW = 1 tusen W MW: 1MW = 1 tusen kw kwh: Kilowattime er en enhet for energi MWh:1 megawattime = 1 tusen kwh GWh: 1 gigawattime = 1 million kwh TWh: 1 terrawattime = 1 milliard kwh 22