Senfølger etter kreftsykdom: Medisinske og Psyko-sosiale utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Senfølger etter kreftsykdom: Medisinske og Psyko-sosiale utfordringer"

Transkript

1 Senfølger etter kreftsykdom: Medisinske og Psyko-sosiale utfordringer Sophie D. Fosså, Alv A. Dahl, Jon H. Loge Nasjonalt Kompetansesenter for Langtidsstudier etter Kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet

2 Målgruppe: Fastleger Sykepleiere Sosionomer NAV personalet Pasienter Pårørende

3 Mest gunstig forløp av kreft Levetid før kreft Aktiv oppfølging Vanlig liv Diagnose Behandling Levetid etter kreft 5-10 år 5-60 år

4 Treatment Surgery Chemotherapy x Radiotherapy x

5 Bedret langtidsoverlevelse p.g.a. - Økt forventet levetid generelt - Økt insidens av cancer - Bedret multimodal behandling (kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, hormonbehandling, immunterapi) med bedret overlevelse

6 Virkningsmekanismer A: av cytostatika Direkte skade på DNA (også strålebehandling) Metabolsk skade Antimetabolitter, enzymanaloger Mitosehemmere Induksjon av apoptose B: av målsøkende medikamenter Hemmer cellens spesifikke intracellulære signalveier eller reseptorer Cetuximab (lymfom), Herceptin (mamma), Sunitinib (nyre)

7 Epidemiologisk bakgrunn I samfunnet er det et økende antall personer med en kreftdiagnose Ca.60% av kreftpasienter lever i >5 år og antall langtids-overlevende øker, p.g.a: - Økt forventet levetid - Økt insidens av cancer - Bedret multimodal behandling (kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, hormonbehandling, immunterapi)

8 Ca.60% av kreftpasienter lever i >5 år og antall langtids-overlevere øker Number of >=5 year cancer survivors in Norway 1998: : All sites Year

9 Prevalence of adult-onset cancer types among 5 year survivors Cancer of Norway (per ): More females than males among long-term survivors Melanoma (10%)

10 Spørsmål: 1.Lever 5 årsoverlevere etter kreftde fleste er helbredet like lenge som alders- og kjønnslike individer uten kreft? 2. Er deres helsetilstand på samme nivå som hos kontrollpersonene uten en sykehistorie av kreft?

11 Health Effects and Cancer Type Percentage Melanoma Gynecological Colon Head & Neck Prostate Sarcoma Leukemia Lymphoma Sellin 2006 Hodgkin's disease

12 Somatiske aspekter: A: Livstruende B: Livskvalitet C: Co-faktorer Sekundærkreft Kardiovaskulære senfølger A Endockrine senfølger Nevrotoksiske senfølger B Livsstil: Fysisk aktivitet, Røyking, BMI Genetiske polymorfismer C

13 Sen-effekter etter kreft Multiple årsaker Selve kreftutviklingen Ny kreft Infertilitet? Behandling Ny kreft Hjertesvikt etter mediastinal strålebeh./adriamycin Polynevropati Infertilitet Fatigue Levesett 1 Røyking Alkohol Fysisk aktiv 1 Sammenligning med normalbefolkning nødvendig Andre 1 Alder Medfødt genetikk

14 A : 1.Ny kreft

15 Examples* First cancer Second cancer O/E 1 EAR 2 Childhood Hodgkin Testis Breast Colorectal All All p< per Conclusion: Risk increase documented, age- dependency *New Malignancies among Cancer Survivors SEER Eds Curtis et al ( 2006)

16 Mortalitet etter Hodgkins lymfom Causes, not HD HD Sec. Cancer Aleman et al, 2003

17 Risiko for nye solide krefttyper blant pasienter med Hodgkin sykdom Kumulativ risk (%) Alle typer kreft Brystkreft Mave-tarm kreft Lungekreft År etter Hodgkin sykdom Dores,J Clin Oncol,2002,20;

18 Kappefelt : Hodgkin slymfom lungeskjerm

19 Second solid non-germ cell cancer (Epidemiology) 20yrs New ca :70 yrs 40%vs20% 35yrs New ca: 70 yrs 30%vs15% Cumulative risk (%) of developing a second solid non-germ cell cancer for seminoma or non-seminoma and the general male population Travis/Fosså JNCI 2005

20 Relative risk of second solid cancer after treatment of testicular cancer at an age of 35 years (~ patients, ) 4 Within radiation field 3 RR *REF 1 0 All *General population 1. Stomach 5. Colon 2. Pancreas 6. Rectum 3. Bladder 7. Mal.melanoma 4. Kidney 8. Lung Travis/Fosså, JNCI 2005

21 Radiotherapy of SEMINOMA stage Gy Gy

22 Second cancer incidence in 5 year TC survivors* ( N=2707) Multivariate Cox Regression Analysis Hazard ratio Ref All differences p <0.05 compared to Ref. Multivar.Cox regr.analysis: 1: Surgery only (Ref); 2: Subdiaphragm. RAD only; 3: Subdiaphr.+mediast.RAD; 4: PVB / BEP; 5: Smoking; All p<0.05 Trend (<0.001) for positive dose-effect relationship Belt-Dusebout(2007);28,4370

23 Second solid cancer: Impact of Calendar year of Diagnosis (O/E 1 ) Testis (1 y surv) Hodgkin (5 y surv) 3 Breast Supradia. Infradia p< Similar results from Netherlands (2007) 4 2 Travis,JNCI (2005),97, HodgsonJCO(2007),25, Belt-Dusebout JCO(25,28,4370

24 Relative risk (RR) of second cancer and initial treatment of TC (Diagnosis at age 35 years) # Cases RR 95% CI Radiotherapy ( ) Chemotherapy only ( ) Radioth. & Chemoth ( ) Radiotherapy only (sites in field) ( ) 2.9 ( ) Travis, JNCI 2005; 97, 1354

25 Hva gjør vi med problemet Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, soleksponering, ernæring, HRT ) Screening sekundær cancer? Brystkreft: år, bestråling mot thorax, årlig kontroll fra 8-10 år Andre? Tidlig diagnostikk Utrede tidlig ved cancer suspekte symptomer/funn

26 A: 2. Hjerte-kar sykdom

27 Mortality due to Cardiac/Cardiovascular disease (CVD) Cancer type SMR 1 Childhood Hodgkin Testis 1.2* 4 Breast 1.12** 5 1 p<0.05 except Breast; *For diagn. age <35 years **After radioterhapy, Left vs Right: RR: Mertens JCO (2001)19: Swerdlow JNCI (2007) 99:186 4 Fosså JNCI (2007)99:533 5 Hooning IJROBP (2006) 64:1081

28 Incidence of CVD in 5 year TC survivors ( N=2707) Multivariate Cox Regression Analysis 4,0 3, Hazard ratio 2,0 1,0 1.0 Ref , Differece compared to Ref. p <0.05 Multivar.Cox regr.analysis: 1: Surgery only (Ref); 2: Subdiaphragm. RAD only; 3: Subdiaphr.+mediast.RAD; 4: PVB / BEP; 5: Smoking; All ( except 2) p<0.05 Trend (<0.001) for positive dose-effect relationship Belt-Dusebout(2007);28,4370

29 Hva gjør vi med problemet kardiovaskulær sykdom? Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, hypertoni, kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet ) Screening Årlig kontroll hos egen lege med fokus på informasjon, symptomer og funn fra CVD Regelmessig kardiologisk oppfølging? Tidlig diagnostikk Lav terskel for utredning av symptomer/funn Erstatning???: NEI

30 B: Endokrine senfølger

31 Hypothyroidism after Breast Cancer compared to controls (HUNT-2) Block Manuell Block CT-Based Reinertsen, submitted

32 TCSs: Endocrine Gonadal function % Endocrine hypogonadism in long-term TCSs Controls Surgery Rad. Chem+ Chem only only 850 >850 Treatment- and cancer-related biochemical hypogonadism in 10-16% Clinical relevance? Clinical hypogonadism in 4-5% Optimal substitution? Nord, Eur.Urol.(2003),44,322

33 Hypogonadisme hos 294 menn behandlet for malignt lymfom relatert til behandlingsgruppe % Normale kjønnshormoner Unormal testosteronproduksjon (lav testosteron og eller høy LH) 0 Lav Middels Høy Behandlingsgrupper: etter forventet skade på testikkelvevet; lav, middels og høy forventet skade.

34 Effect of different cytostatic drugs on longterm recovery of spermatogenesis Good Moderate Poor Adriamycin Vincristine Cyclophosphamide Methotrexate BEP Chlorambucil Cisplatin ABVD Mechlorethamine Thioguanin 6-Mercaptopurine Prednisone Androgens Oestrogens Procarbazine MOPP BEP: Cisplatin, Etoposide, Bleomycin (TC),ABVD: Doxorubicin, Bleomycin, Vinblastin, Darcabazine (HL), MOPP: Nitrogen mustard, Vinblastin, Procarbazine, Prednisone (HL) Meirow,Hum.Reprod.(1995)10;2017

35 Reproduction rate after Cancer : Males versus Females and AGE 0,6 0,4 Males (2122) 0,2 0 Females (3124) Months since cancer diagn. 0,6 Females 0,6 Males 0,4 30 yr (876) 0,4 30 yr (1135) 0,2 0,2 0 >30 yr (2248) Months since cancer diagn. >30 yr (994)

36 B: 2. Andre somatiske seneffekter Polynevropati / Ototoksisitet Redusert tannhelse Muskel og ledd problemer

37 # Pts Cispl. (mg) No Cispl. 850 >850 Self-rep. Raynaud Nerve conduct.velocity Normal After cisplatin: Reduced # Pts. Self-Reported Peripheral sensoric 20 neuropathy NUCG 2002

38 TCSs:Increasing Ototoxicity 100 with increasing Severity groups (%) Hearing impairment - reporte 80 cumulative cisplatin dose or 40 increasing intensity (20%) Severity groups (%) Tinnitus Tinnitus Severity groups (%) No chemotherapy 4 cycles 5 cycles Hearing loss ( audiometry) Hearing impairment - audiom 0 Dose intensive No chemotherapy 4 cycles 5 cycles No chem. Very much (audiometry: 4. quartile) Quite a bit (audiometry: 3. quartile) A little (audiometry: 2. quartile) Not at all (audiometry: 1. quartile) Dose intensive Cum.dose/Intensity 0 No chemotherapy 4 cycles No chem. 5 cycles Cum.dose/Intensity Dose intensive Brydøy, submitted

39 Muskelatrofi/fibrose etter kappefelt Fra Kvaløy S

40 Benskjørhet (osteoporose) Mangel på kjønnshormoner Brystkreft Prostatakreft Barnekreft Underlivskreft Aktivitetshåndboken Helsedirektoratet, 2009

41 Foreløpig konklusjon: Hos 20-30% av tumorfrie kreftoverlevende er sykdommen og behandlingen etterfulgt av delvis livstruende tilstander med nedsatt somatisk helse. Hva gjør vi med problemet? Informasjon og preventive tiltak Før behandling ( for eks.sædbank) og under oppfølgning Pasientens ansvar Forebygge Redusere behandlingsintensitet-hvis mulig Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, hypertoni, kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet ) Screening Mammografi etter mediastinal strålebehandling Årlig kontroll hos egen lege med fokus på informasjon, symptomer og funn fra CVD Tidlig diagnostikk Lav terskel for utredning av symptomer/funn SPØRSMÅL????

42 Psychosocial long-term sequelae Comparison with general population important Statistical (p-value) versus clinical significance (effect size)

43 Psykososiale forhold Arbeidsliv Angst, kreftspesifikk angst Depresjon Personlighet Kognitive funksjoner Seksualitet (Fatigue) (Livskvalitet)

44 Psychological distress No more than in the general population Except major medical problems cranial radiation No excess risk for hospitalisation for psychiatric disorder Except survivors of brain tumours Zeltzer et al. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2008,17(2): Ross et al. N Engl J Med 2003;349:650-57

45 Psychological distress in Long-term Cancer Survivors Fatigue Cases Males Females Hodgkin 1 24% 27% Breast (stage II) 32% Testicular 16% Norm 3 11% 13% Anxiety Cases Males Females Hodgkin 1 20% 2 28% Breast (stage II) 4 25% Testicular 2 19% Norm 3 12% 2 20% 1 Loge,JCO(1999);17:253 2 Fosså,JCO(2003);21: Loge,J Psycho Som Res(1998);45:53 4 Reinertsen/Dahl,in prep.

46 Mer angst, mindre depresjon Angst er en reaksjon på trussel og fare Å ha hatt kreft er en vedvarende trussel Depresjon er en reaksjon på tap Kreftoverleverne har bearbeidet sitt tap og fått et nytt perspektiv

47 Kognitive forandringer ( 20%?) Høyere kognitive funksjoner kan være endret som følge av cellegift-behandling (chemo-brain) Svekket hukommelse Vansker med å finne ord Vansker med flere oppgaver samtidig Dårligere innlæring Nevropsykologiske tester Metodisk vanskelig forskning

48 Arbeidsliv DNR undersøkelsen Primærdiagnose år Primærbehandling for 1-5 år siden Ikke residiv Kurativ behandling av brystkreft stadium 1 og testikkel/prostatakreft Matchede kontroller fra befolkningen

49 DNR undersøkelsen - arbeidsevne Arbeidsevne: fysiske, mentale og sosiale ressurser Like god hos menn med kreft som hos kontrollene Dårligere hos kvinner med kreft enn hos kontrollene Menn med kreft bedre enn kvinner Ingen kjønnsforskjell hos kontrollene

50 DNR undersøkelsen andre forhold Ingen forskjell i levekår 17% endrer arbeidssituasjon pga kreft Kvinne, nervøs, kortere arbeidstid Ingen forskjell i jobbstress eller engasjement Kreftpasientene hadde noe dårligere helse anstrengte seg mer Evne til å stå i arbeid på lengre sikt?

51 Hva er fatigue (trøtthet)? En subjektiv opplevelse av energimangel Mentalt og/eller fysisk En normal opplevelse Rett etter fysiske og psykiske anstrengelser Et symptom Ved somatiske og psykiatriske tilstander Uspesifikt med hensyn på årsak som blodtrykk Del av sykdomsatferd Trøtt observert atferd hos pattedyr Del av infeksjonsberedskap mediert av cytokiner

52 Kronisk fatigue (> 6 måneder): 3 grupper overlevere og friske kontroller % chronic fatigue Normal controls (N=2323) Hodgkinsurvivors I (N=457) Hodgkinsurvivors II (N=53) Testicular survivors (N=791) Loge / Fosså, 1999 / 2003

53 Hva rapporterer kreftoverleverne? Ofte uforberedt på opplevelsen Belastende Andre kreftpasienter: mer belastende enn smerte! Begrensende Livsutfoldelse Livskvalitet Gjeninntreden i arbeidsliv Skaper usikkerhet Frykt for tilbakefall f.eks.

54 Seksualitet parforhold Parforholdets kvalitet Tidligere funksjon Reaksjoner på sykdommen Endrete roller og funksjon Nedsatt fruktbarhet

55 Seksualitet generelle forhold Generelt må seksuelle problemer vurderes i forhold til situasjonen før kreften Personrelaterte tidligere etablerte faktorer Erfaringer og holdninger Alder Kroppsoppfatning Somatisk og psykisk helse

56 Seksualfunksjon: Problemvurdering Problem Stort 24% 24% Middels 26% 34% Lite/ganske lite/ 50% 42% ikke probl. Meget/for det meste utilfreds 52% 60%

57 Personlighet - nervøsitet Høyt nivå av nevrotisisme (angst/ sårbarhet) er forbundet med: Dårlig helse Somatiske plager Bivirkninger Redusert fysisk funksjon Seksuelle problemer Bruk av medisiner Overforbruk av alkohol

58 Posttraumatisk vekst Positive forandringer som følge av markerte traumer som kreft Relasjoner til andre Nye muligheter Personlig styrke Åndelig/eksistensiell endring Verdsetting av livet PTGI-instrumentet 21 spørsmål

59 Pasientens ansvar Livsstil Anbefalt kontakt med helsevesenet

60 Oppfølging for senvirkninger utfordringer og muligheter

61 Informasjon til pasienter Hvor mye skal informeres om senvirkninger? Ved start behandling Ved avsluttet behandling Ved kontroller (hadde jeg bare visst ) Vet lite om pasientpreferanser Lage (kreft)pasienter ut livet? Kronifiserer??? Kreft = en kronisk sykdom riktig informasjon? Når er optimalt tidspunkt for informasjon om senvirkninger? Aktualisert v/ barnekreft

62 Hva vet og ønsker pasientene? Barnekreftoverlevere: 10% vet ikke at de har hatt kreft Preferanser (5 studier US/UK) US: spesialister i primær-helsetjeneste UK: spesialister på sykehus GP manglet tilstrekkelig kompetanse Kontroller mistet relevans over tid Ubesvarte spørsmål Hva ønsker våre pasienter? Hva gir best compliance? Hvilken modell ( seneffektklinikker vs fastlege) gir best helsegevinst?

63 Identifiserte barrierer Pasienten Kunnskapsmangel senvirkninger / risikofaktorer Vanskelig adgang til journalopplysninger Vet ikke nok om viktighet av forebygging / livsstilfaktorer Sykdomsoppfatning; 5års-merket / kurert / redsel for mer kreft Helsepersonell Planer foreligger ikke Kjenner ikke til senvirkninger Manglende kommunikasjon over nivåene Journaler / med. info blir borte System-begrensninger Modeller er ikke utviklet og testet tilstrekkelig Manglende finansiering dyre tester Manglende forskningsbasert kunnskap Mangler Guideline / handlingsprogrammer

64 Anslagsvis 20-30% av kreftpasienter utvikler helsereduserende seneffekter, delvis med tidlig død til følge, særlig etter multimodal behandling og behandling i ung alder (Risikogrupper) Seneffektene (ny kreft, kardiovaskulære problemer) blir ofte av klinisk betydning først etter år når pasienten ikke lenger kontrolleres av onkologer (Fastlegens betydning)

65 Late effects: Multimodal etiology Not all late effects are treatment -related Cancer Curative Treatment Late effects Doctor s responsibility C: Co-Factors: Patient s responsibility Life Style Tobacco Alkohol Diett Physical activity Milieu Occupation Climate Social INTERACTION Norm.Pop.data Other factors Age Gender Hormones Genetics Immune defense

66 Utfordringer 1. ETIKK: Hvilken informasjon skal pasienten/pårørende ha før, under og etter behandlingen? 2. FOREBYGGING: Mindre behandlingsintensitet, men oppnåelse av høye helbredelsesrater 3. HELSEHJELP / BEHANDLING: Organisering, Seneffektklinikker? Fastlege? Spesialist? Internett? 4. FORSKNING: - Forekomst av senfeffekter etter nyere behandling - Årsaksmekanismer (behandling, miljø, genetiske aspekter) - Meget gode forutsetninger for denne type forskning i de skandinaviske land (populasjonsregistre, begrenset emigrasjon, unikt personnummer)

67 Målgruppe: Fastleger Sykepleiere Sosionomer NAV personalet Pasienter Pårørende

68 Takk for oppmerksomheten

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens

Detaljer

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet

Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet (Plateepitelkreft) trude.eid.robsahm@kreftregisteret.no Stomach Rectum, rectosigmoid Melanoma of the skin Breast Corpus uteri Central nervous system FEMALES

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser

Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to landsomfattende etterundersøkelser Fra Studiegruppen ansvarlig for studiene Alle menn behandlet for testikkelkreft i Norge i 1980-1994

Detaljer

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13 Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft

Detaljer

Kreftsykdom og arbeidsliv

Kreftsykdom og arbeidsliv Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Seneffekter og kreftrehabilitering

Seneffekter og kreftrehabilitering Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen

Detaljer

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Seneffekter etter kreftbehandling

Seneffekter etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke

Detaljer

Prioritering som lederu/ordring

Prioritering som lederu/ordring Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling

Detaljer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Detaljer

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder

Detaljer

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen Hjernemetastaser Olav E. Yri, lege/postdoc Oslo universitetssykehus Regional Samling HSØ 18.-19. januar 2018 Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen Antall høyest fra lunge, melanom og bryst

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Fertilitet etter kreft

Fertilitet etter kreft Fra dagspressen Fertilitet etter kreft Hanne Stensheim PhD, Lege Avdeling for Kreftbehandling, OUS HF 30 min 2 Infertilitet etter kreft Disposisjon Alder ved første fødsel øker Infertilitet Epidemiologi

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Kreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI

Kreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI Kreftregisteret Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI 09.09.2019 Lena.holmstrom@kreftregisteret.no Kreftregisteret Populasjonsbasert helseregister Helseregisterloven 11

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard

Regresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler

Detaljer

Kreftregisterets hoveddatabase:

Kreftregisterets hoveddatabase: Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret

Detaljer

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014

Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Økende interesse for immunterapi! Plus chemotherapy Plus radiotherapy Immuno-Oncology Plus other immunotherapy Plus targeted therapy Immunterapi

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Jannicke Rabben, spesialrådgiver Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 08/00323-30 Organisasjonsnummer 991 324 968 merverdiavgift Helse Sør-Øst RHF - beregnet renter for januar og februar 2017 Inngående eksternt produsert, 08/00323-31 Organisasjonsnummer

Detaljer

Fysisk aktivitet & Kreft

Fysisk aktivitet & Kreft Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,

Detaljer

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.

Journaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 15.6.2009-19.6.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 22.06.2009 Presentasjon av arbeidsgruppe

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Ernæringssvikt hos gamle

Ernæringssvikt hos gamle Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller

Detaljer

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter

Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter Prosjektleder: Forsker/PhD Lene Thorsen, Nasj. komp. for seneffekter etter kreft, OUS Radiumhospitalet Tentativ prosjektgruppe:

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk.

Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk. Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk. Brobygging mellom forskning og klinikk. Siv Kjølsrud Bøhn, post doc Klinikk Forskning Medisinsk inovasjon Behandlingsrutiner Nye medikamenter

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket

Detaljer

OPPFØLGING AV KREFTOVERLEVERE MED SÆRLIG FOKUS PÅ SENEFFEKTER

OPPFØLGING AV KREFTOVERLEVERE MED SÆRLIG FOKUS PÅ SENEFFEKTER OPPFØLGING AV KREFTOVERLEVERE MED SÆRLIG FOKUS PÅ SENEFFEKTER Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Oslo, desember 2010 For ikke mange år siden var det slik at flertallet som fikk

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»? Den kroniske kreftpasienten Olav E. Yri 02.02.18 Hvordan kan fastlegen involveres i behandling og oppfølgning av en «kronisk kreftpasient»? Hva menes med «kronisk kreft»? 1 Flere i live 5 år etter kreftdiagnose

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering

Detaljer

Seneffekter blant overlevere av barnekreft

Seneffekter blant overlevere av barnekreft Seneffekter blant overlevere av barnekreft Av Inga MR Johannsdottir, cand. med., ph.d., Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet, overlege, Seksjon for barnekreft

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer