Senfølger etter kreftsykdom: Medisinske og Psyko-sosiale utfordringer
|
|
- Sondre Thorvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senfølger etter kreftsykdom: Medisinske og Psyko-sosiale utfordringer Sophie D. Fosså, Alv A. Dahl, Jon H. Loge Nasjonalt Kompetansesenter for Langtidsstudier etter Kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet
2 Målgruppe: Fastleger Sykepleiere Sosionomer NAV personalet Pasienter Pårørende
3 Mest gunstig forløp av kreft Levetid før kreft Aktiv oppfølging Vanlig liv Diagnose Behandling Levetid etter kreft 5-10 år 5-60 år
4 Treatment Surgery Chemotherapy x Radiotherapy x
5 Bedret langtidsoverlevelse p.g.a. - Økt forventet levetid generelt - Økt insidens av cancer - Bedret multimodal behandling (kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, hormonbehandling, immunterapi) med bedret overlevelse
6 Virkningsmekanismer A: av cytostatika Direkte skade på DNA (også strålebehandling) Metabolsk skade Antimetabolitter, enzymanaloger Mitosehemmere Induksjon av apoptose B: av målsøkende medikamenter Hemmer cellens spesifikke intracellulære signalveier eller reseptorer Cetuximab (lymfom), Herceptin (mamma), Sunitinib (nyre)
7 Epidemiologisk bakgrunn I samfunnet er det et økende antall personer med en kreftdiagnose Ca.60% av kreftpasienter lever i >5 år og antall langtids-overlevende øker, p.g.a: - Økt forventet levetid - Økt insidens av cancer - Bedret multimodal behandling (kirurgi, strålebehandling, kjemoterapi, hormonbehandling, immunterapi)
8 Ca.60% av kreftpasienter lever i >5 år og antall langtids-overlevere øker Number of >=5 year cancer survivors in Norway 1998: : All sites Year
9 Prevalence of adult-onset cancer types among 5 year survivors Cancer of Norway (per ): More females than males among long-term survivors Melanoma (10%)
10 Spørsmål: 1.Lever 5 årsoverlevere etter kreftde fleste er helbredet like lenge som alders- og kjønnslike individer uten kreft? 2. Er deres helsetilstand på samme nivå som hos kontrollpersonene uten en sykehistorie av kreft?
11 Health Effects and Cancer Type Percentage Melanoma Gynecological Colon Head & Neck Prostate Sarcoma Leukemia Lymphoma Sellin 2006 Hodgkin's disease
12 Somatiske aspekter: A: Livstruende B: Livskvalitet C: Co-faktorer Sekundærkreft Kardiovaskulære senfølger A Endockrine senfølger Nevrotoksiske senfølger B Livsstil: Fysisk aktivitet, Røyking, BMI Genetiske polymorfismer C
13 Sen-effekter etter kreft Multiple årsaker Selve kreftutviklingen Ny kreft Infertilitet? Behandling Ny kreft Hjertesvikt etter mediastinal strålebeh./adriamycin Polynevropati Infertilitet Fatigue Levesett 1 Røyking Alkohol Fysisk aktiv 1 Sammenligning med normalbefolkning nødvendig Andre 1 Alder Medfødt genetikk
14 A : 1.Ny kreft
15 Examples* First cancer Second cancer O/E 1 EAR 2 Childhood Hodgkin Testis Breast Colorectal All All p< per Conclusion: Risk increase documented, age- dependency *New Malignancies among Cancer Survivors SEER Eds Curtis et al ( 2006)
16 Mortalitet etter Hodgkins lymfom Causes, not HD HD Sec. Cancer Aleman et al, 2003
17 Risiko for nye solide krefttyper blant pasienter med Hodgkin sykdom Kumulativ risk (%) Alle typer kreft Brystkreft Mave-tarm kreft Lungekreft År etter Hodgkin sykdom Dores,J Clin Oncol,2002,20;
18 Kappefelt : Hodgkin slymfom lungeskjerm
19 Second solid non-germ cell cancer (Epidemiology) 20yrs New ca :70 yrs 40%vs20% 35yrs New ca: 70 yrs 30%vs15% Cumulative risk (%) of developing a second solid non-germ cell cancer for seminoma or non-seminoma and the general male population Travis/Fosså JNCI 2005
20 Relative risk of second solid cancer after treatment of testicular cancer at an age of 35 years (~ patients, ) 4 Within radiation field 3 RR *REF 1 0 All *General population 1. Stomach 5. Colon 2. Pancreas 6. Rectum 3. Bladder 7. Mal.melanoma 4. Kidney 8. Lung Travis/Fosså, JNCI 2005
21 Radiotherapy of SEMINOMA stage Gy Gy
22 Second cancer incidence in 5 year TC survivors* ( N=2707) Multivariate Cox Regression Analysis Hazard ratio Ref All differences p <0.05 compared to Ref. Multivar.Cox regr.analysis: 1: Surgery only (Ref); 2: Subdiaphragm. RAD only; 3: Subdiaphr.+mediast.RAD; 4: PVB / BEP; 5: Smoking; All p<0.05 Trend (<0.001) for positive dose-effect relationship Belt-Dusebout(2007);28,4370
23 Second solid cancer: Impact of Calendar year of Diagnosis (O/E 1 ) Testis (1 y surv) Hodgkin (5 y surv) 3 Breast Supradia. Infradia p< Similar results from Netherlands (2007) 4 2 Travis,JNCI (2005),97, HodgsonJCO(2007),25, Belt-Dusebout JCO(25,28,4370
24 Relative risk (RR) of second cancer and initial treatment of TC (Diagnosis at age 35 years) # Cases RR 95% CI Radiotherapy ( ) Chemotherapy only ( ) Radioth. & Chemoth ( ) Radiotherapy only (sites in field) ( ) 2.9 ( ) Travis, JNCI 2005; 97, 1354
25 Hva gjør vi med problemet Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, soleksponering, ernæring, HRT ) Screening sekundær cancer? Brystkreft: år, bestråling mot thorax, årlig kontroll fra 8-10 år Andre? Tidlig diagnostikk Utrede tidlig ved cancer suspekte symptomer/funn
26 A: 2. Hjerte-kar sykdom
27 Mortality due to Cardiac/Cardiovascular disease (CVD) Cancer type SMR 1 Childhood Hodgkin Testis 1.2* 4 Breast 1.12** 5 1 p<0.05 except Breast; *For diagn. age <35 years **After radioterhapy, Left vs Right: RR: Mertens JCO (2001)19: Swerdlow JNCI (2007) 99:186 4 Fosså JNCI (2007)99:533 5 Hooning IJROBP (2006) 64:1081
28 Incidence of CVD in 5 year TC survivors ( N=2707) Multivariate Cox Regression Analysis 4,0 3, Hazard ratio 2,0 1,0 1.0 Ref , Differece compared to Ref. p <0.05 Multivar.Cox regr.analysis: 1: Surgery only (Ref); 2: Subdiaphragm. RAD only; 3: Subdiaphr.+mediast.RAD; 4: PVB / BEP; 5: Smoking; All ( except 2) p<0.05 Trend (<0.001) for positive dose-effect relationship Belt-Dusebout(2007);28,4370
29 Hva gjør vi med problemet kardiovaskulær sykdom? Forebygge Riktig behandling Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, hypertoni, kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet ) Screening Årlig kontroll hos egen lege med fokus på informasjon, symptomer og funn fra CVD Regelmessig kardiologisk oppfølging? Tidlig diagnostikk Lav terskel for utredning av symptomer/funn Erstatning???: NEI
30 B: Endokrine senfølger
31 Hypothyroidism after Breast Cancer compared to controls (HUNT-2) Block Manuell Block CT-Based Reinertsen, submitted
32 TCSs: Endocrine Gonadal function % Endocrine hypogonadism in long-term TCSs Controls Surgery Rad. Chem+ Chem only only 850 >850 Treatment- and cancer-related biochemical hypogonadism in 10-16% Clinical relevance? Clinical hypogonadism in 4-5% Optimal substitution? Nord, Eur.Urol.(2003),44,322
33 Hypogonadisme hos 294 menn behandlet for malignt lymfom relatert til behandlingsgruppe % Normale kjønnshormoner Unormal testosteronproduksjon (lav testosteron og eller høy LH) 0 Lav Middels Høy Behandlingsgrupper: etter forventet skade på testikkelvevet; lav, middels og høy forventet skade.
34 Effect of different cytostatic drugs on longterm recovery of spermatogenesis Good Moderate Poor Adriamycin Vincristine Cyclophosphamide Methotrexate BEP Chlorambucil Cisplatin ABVD Mechlorethamine Thioguanin 6-Mercaptopurine Prednisone Androgens Oestrogens Procarbazine MOPP BEP: Cisplatin, Etoposide, Bleomycin (TC),ABVD: Doxorubicin, Bleomycin, Vinblastin, Darcabazine (HL), MOPP: Nitrogen mustard, Vinblastin, Procarbazine, Prednisone (HL) Meirow,Hum.Reprod.(1995)10;2017
35 Reproduction rate after Cancer : Males versus Females and AGE 0,6 0,4 Males (2122) 0,2 0 Females (3124) Months since cancer diagn. 0,6 Females 0,6 Males 0,4 30 yr (876) 0,4 30 yr (1135) 0,2 0,2 0 >30 yr (2248) Months since cancer diagn. >30 yr (994)
36 B: 2. Andre somatiske seneffekter Polynevropati / Ototoksisitet Redusert tannhelse Muskel og ledd problemer
37 # Pts Cispl. (mg) No Cispl. 850 >850 Self-rep. Raynaud Nerve conduct.velocity Normal After cisplatin: Reduced # Pts. Self-Reported Peripheral sensoric 20 neuropathy NUCG 2002
38 TCSs:Increasing Ototoxicity 100 with increasing Severity groups (%) Hearing impairment - reporte 80 cumulative cisplatin dose or 40 increasing intensity (20%) Severity groups (%) Tinnitus Tinnitus Severity groups (%) No chemotherapy 4 cycles 5 cycles Hearing loss ( audiometry) Hearing impairment - audiom 0 Dose intensive No chemotherapy 4 cycles 5 cycles No chem. Very much (audiometry: 4. quartile) Quite a bit (audiometry: 3. quartile) A little (audiometry: 2. quartile) Not at all (audiometry: 1. quartile) Dose intensive Cum.dose/Intensity 0 No chemotherapy 4 cycles No chem. 5 cycles Cum.dose/Intensity Dose intensive Brydøy, submitted
39 Muskelatrofi/fibrose etter kappefelt Fra Kvaløy S
40 Benskjørhet (osteoporose) Mangel på kjønnshormoner Brystkreft Prostatakreft Barnekreft Underlivskreft Aktivitetshåndboken Helsedirektoratet, 2009
41 Foreløpig konklusjon: Hos 20-30% av tumorfrie kreftoverlevende er sykdommen og behandlingen etterfulgt av delvis livstruende tilstander med nedsatt somatisk helse. Hva gjør vi med problemet? Informasjon og preventive tiltak Før behandling ( for eks.sædbank) og under oppfølgning Pasientens ansvar Forebygge Redusere behandlingsintensitet-hvis mulig Redusere andre risikofaktorer (sigarettrøyking, hypertoni, kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet ) Screening Mammografi etter mediastinal strålebehandling Årlig kontroll hos egen lege med fokus på informasjon, symptomer og funn fra CVD Tidlig diagnostikk Lav terskel for utredning av symptomer/funn SPØRSMÅL????
42 Psychosocial long-term sequelae Comparison with general population important Statistical (p-value) versus clinical significance (effect size)
43 Psykososiale forhold Arbeidsliv Angst, kreftspesifikk angst Depresjon Personlighet Kognitive funksjoner Seksualitet (Fatigue) (Livskvalitet)
44 Psychological distress No more than in the general population Except major medical problems cranial radiation No excess risk for hospitalisation for psychiatric disorder Except survivors of brain tumours Zeltzer et al. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2008,17(2): Ross et al. N Engl J Med 2003;349:650-57
45 Psychological distress in Long-term Cancer Survivors Fatigue Cases Males Females Hodgkin 1 24% 27% Breast (stage II) 32% Testicular 16% Norm 3 11% 13% Anxiety Cases Males Females Hodgkin 1 20% 2 28% Breast (stage II) 4 25% Testicular 2 19% Norm 3 12% 2 20% 1 Loge,JCO(1999);17:253 2 Fosså,JCO(2003);21: Loge,J Psycho Som Res(1998);45:53 4 Reinertsen/Dahl,in prep.
46 Mer angst, mindre depresjon Angst er en reaksjon på trussel og fare Å ha hatt kreft er en vedvarende trussel Depresjon er en reaksjon på tap Kreftoverleverne har bearbeidet sitt tap og fått et nytt perspektiv
47 Kognitive forandringer ( 20%?) Høyere kognitive funksjoner kan være endret som følge av cellegift-behandling (chemo-brain) Svekket hukommelse Vansker med å finne ord Vansker med flere oppgaver samtidig Dårligere innlæring Nevropsykologiske tester Metodisk vanskelig forskning
48 Arbeidsliv DNR undersøkelsen Primærdiagnose år Primærbehandling for 1-5 år siden Ikke residiv Kurativ behandling av brystkreft stadium 1 og testikkel/prostatakreft Matchede kontroller fra befolkningen
49 DNR undersøkelsen - arbeidsevne Arbeidsevne: fysiske, mentale og sosiale ressurser Like god hos menn med kreft som hos kontrollene Dårligere hos kvinner med kreft enn hos kontrollene Menn med kreft bedre enn kvinner Ingen kjønnsforskjell hos kontrollene
50 DNR undersøkelsen andre forhold Ingen forskjell i levekår 17% endrer arbeidssituasjon pga kreft Kvinne, nervøs, kortere arbeidstid Ingen forskjell i jobbstress eller engasjement Kreftpasientene hadde noe dårligere helse anstrengte seg mer Evne til å stå i arbeid på lengre sikt?
51 Hva er fatigue (trøtthet)? En subjektiv opplevelse av energimangel Mentalt og/eller fysisk En normal opplevelse Rett etter fysiske og psykiske anstrengelser Et symptom Ved somatiske og psykiatriske tilstander Uspesifikt med hensyn på årsak som blodtrykk Del av sykdomsatferd Trøtt observert atferd hos pattedyr Del av infeksjonsberedskap mediert av cytokiner
52 Kronisk fatigue (> 6 måneder): 3 grupper overlevere og friske kontroller % chronic fatigue Normal controls (N=2323) Hodgkinsurvivors I (N=457) Hodgkinsurvivors II (N=53) Testicular survivors (N=791) Loge / Fosså, 1999 / 2003
53 Hva rapporterer kreftoverleverne? Ofte uforberedt på opplevelsen Belastende Andre kreftpasienter: mer belastende enn smerte! Begrensende Livsutfoldelse Livskvalitet Gjeninntreden i arbeidsliv Skaper usikkerhet Frykt for tilbakefall f.eks.
54 Seksualitet parforhold Parforholdets kvalitet Tidligere funksjon Reaksjoner på sykdommen Endrete roller og funksjon Nedsatt fruktbarhet
55 Seksualitet generelle forhold Generelt må seksuelle problemer vurderes i forhold til situasjonen før kreften Personrelaterte tidligere etablerte faktorer Erfaringer og holdninger Alder Kroppsoppfatning Somatisk og psykisk helse
56 Seksualfunksjon: Problemvurdering Problem Stort 24% 24% Middels 26% 34% Lite/ganske lite/ 50% 42% ikke probl. Meget/for det meste utilfreds 52% 60%
57 Personlighet - nervøsitet Høyt nivå av nevrotisisme (angst/ sårbarhet) er forbundet med: Dårlig helse Somatiske plager Bivirkninger Redusert fysisk funksjon Seksuelle problemer Bruk av medisiner Overforbruk av alkohol
58 Posttraumatisk vekst Positive forandringer som følge av markerte traumer som kreft Relasjoner til andre Nye muligheter Personlig styrke Åndelig/eksistensiell endring Verdsetting av livet PTGI-instrumentet 21 spørsmål
59 Pasientens ansvar Livsstil Anbefalt kontakt med helsevesenet
60 Oppfølging for senvirkninger utfordringer og muligheter
61 Informasjon til pasienter Hvor mye skal informeres om senvirkninger? Ved start behandling Ved avsluttet behandling Ved kontroller (hadde jeg bare visst ) Vet lite om pasientpreferanser Lage (kreft)pasienter ut livet? Kronifiserer??? Kreft = en kronisk sykdom riktig informasjon? Når er optimalt tidspunkt for informasjon om senvirkninger? Aktualisert v/ barnekreft
62 Hva vet og ønsker pasientene? Barnekreftoverlevere: 10% vet ikke at de har hatt kreft Preferanser (5 studier US/UK) US: spesialister i primær-helsetjeneste UK: spesialister på sykehus GP manglet tilstrekkelig kompetanse Kontroller mistet relevans over tid Ubesvarte spørsmål Hva ønsker våre pasienter? Hva gir best compliance? Hvilken modell ( seneffektklinikker vs fastlege) gir best helsegevinst?
63 Identifiserte barrierer Pasienten Kunnskapsmangel senvirkninger / risikofaktorer Vanskelig adgang til journalopplysninger Vet ikke nok om viktighet av forebygging / livsstilfaktorer Sykdomsoppfatning; 5års-merket / kurert / redsel for mer kreft Helsepersonell Planer foreligger ikke Kjenner ikke til senvirkninger Manglende kommunikasjon over nivåene Journaler / med. info blir borte System-begrensninger Modeller er ikke utviklet og testet tilstrekkelig Manglende finansiering dyre tester Manglende forskningsbasert kunnskap Mangler Guideline / handlingsprogrammer
64 Anslagsvis 20-30% av kreftpasienter utvikler helsereduserende seneffekter, delvis med tidlig død til følge, særlig etter multimodal behandling og behandling i ung alder (Risikogrupper) Seneffektene (ny kreft, kardiovaskulære problemer) blir ofte av klinisk betydning først etter år når pasienten ikke lenger kontrolleres av onkologer (Fastlegens betydning)
65 Late effects: Multimodal etiology Not all late effects are treatment -related Cancer Curative Treatment Late effects Doctor s responsibility C: Co-Factors: Patient s responsibility Life Style Tobacco Alkohol Diett Physical activity Milieu Occupation Climate Social INTERACTION Norm.Pop.data Other factors Age Gender Hormones Genetics Immune defense
66 Utfordringer 1. ETIKK: Hvilken informasjon skal pasienten/pårørende ha før, under og etter behandlingen? 2. FOREBYGGING: Mindre behandlingsintensitet, men oppnåelse av høye helbredelsesrater 3. HELSEHJELP / BEHANDLING: Organisering, Seneffektklinikker? Fastlege? Spesialist? Internett? 4. FORSKNING: - Forekomst av senfeffekter etter nyere behandling - Årsaksmekanismer (behandling, miljø, genetiske aspekter) - Meget gode forutsetninger for denne type forskning i de skandinaviske land (populasjonsregistre, begrenset emigrasjon, unikt personnummer)
67 Målgruppe: Fastleger Sykepleiere Sosionomer NAV personalet Pasienter Pårørende
68 Takk for oppmerksomheten
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens
DetaljerSeneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerDen store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerFøflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet
Føflekkreft i Norge -forekomst og mortalitet (Plateepitelkreft) trude.eid.robsahm@kreftregisteret.no Stomach Rectum, rectosigmoid Melanoma of the skin Breast Corpus uteri Central nervous system FEMALES
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerSeneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser
Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to landsomfattende etterundersøkelser Fra Studiegruppen ansvarlig for studiene Alle menn behandlet for testikkelkreft i Norge i 1980-1994
DetaljerInnhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerDISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn
RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN Kurs i Infertilitet Bergen, mai 2016 FORMÅL DISPOSISJON Del 1 Har kvinner behandlet med assistert befruktning i Norge høyere risiko for kreft
DetaljerKreftsykdom og arbeidsliv
Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
DetaljerFatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerLivstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm
Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende
DetaljerLATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER
Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerFastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerProstatakreft Epidemiologi
Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerSeneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
DetaljerInnhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19
Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke
DetaljerPrioritering som lederu/ordring
Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling
DetaljerDiagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer
Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter
DetaljerLeder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder
DetaljerHjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen
Hjernemetastaser Olav E. Yri, lege/postdoc Oslo universitetssykehus Regional Samling HSØ 18.-19. januar 2018 Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen Antall høyest fra lunge, melanom og bryst
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerFertilitet etter kreft
Fra dagspressen Fertilitet etter kreft Hanne Stensheim PhD, Lege Avdeling for Kreftbehandling, OUS HF 30 min 2 Infertilitet etter kreft Disposisjon Alder ved første fødsel øker Infertilitet Epidemiologi
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerKreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI
Kreftregisteret Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI 09.09.2019 Lena.holmstrom@kreftregisteret.no Kreftregisteret Populasjonsbasert helseregister Helseregisterloven 11
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerRegresjonsmodeller. HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning. Tom Wilsgaard
Regresjonsmodeller HEL 8020 Analyse av registerdata i forskning Tom Wilsgaard Intro Mye forskning innen medisin og helsefag dreier seg om å studere assosiasjonen mellom en eller flere eksponeringsvariabler
DetaljerKreftregisterets hoveddatabase:
Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret
DetaljerImmunterapi på Utprøvingsenheten OUS. Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014
Immunterapi på Utprøvingsenheten OUS Paal Fr Brunsvig 30. 10. 2014 Økende interesse for immunterapi! Plus chemotherapy Plus radiotherapy Immuno-Oncology Plus other immunotherapy Plus targeted therapy Immunterapi
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerNye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling
Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
DetaljerDagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerJannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerHelse Sør-Øst RHF - Offentlig journal
I, Inngående eksternt produsert, 08/00323-30 Organisasjonsnummer 991 324 968 merverdiavgift Helse Sør-Øst RHF - beregnet renter for januar og februar 2017 Inngående eksternt produsert, 08/00323-31 Organisasjonsnummer
DetaljerFysisk aktivitet & Kreft
Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,
DetaljerJournaldato: , Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 15.6.2009-19.6.2009, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 22.06.2009 Presentasjon av arbeidsgruppe
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerEffekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter
Effekt av fysisk trening under og etter kjemoterapi hos testikkelkreftpasienter Prosjektleder: Forsker/PhD Lene Thorsen, Nasj. komp. for seneffekter etter kreft, OUS Radiumhospitalet Tentativ prosjektgruppe:
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
DetaljerVisjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk.
Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk. Brobygging mellom forskning og klinikk. Siv Kjølsrud Bøhn, post doc Klinikk Forskning Medisinsk inovasjon Behandlingsrutiner Nye medikamenter
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerOPPFØLGING AV KREFTOVERLEVERE MED SÆRLIG FOKUS PÅ SENEFFEKTER
OPPFØLGING AV KREFTOVERLEVERE MED SÆRLIG FOKUS PÅ SENEFFEKTER Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet Oslo, desember 2010 For ikke mange år siden var det slik at flertallet som fikk
DetaljerUtviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet
Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerGenerelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
DetaljerTil deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
DetaljerESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter
ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene
DetaljerDen kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?
Den kroniske kreftpasienten Olav E. Yri 02.02.18 Hvordan kan fastlegen involveres i behandling og oppfølgning av en «kronisk kreftpasient»? Hva menes med «kronisk kreft»? 1 Flere i live 5 år etter kreftdiagnose
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
DetaljerSeneffekter blant overlevere av barnekreft
Seneffekter blant overlevere av barnekreft Av Inga MR Johannsdottir, cand. med., ph.d., Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet, overlege, Seksjon for barnekreft
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
Detaljer