Årsrapport 2014 Deltasenteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2014 Deltasenteret"

Transkript

1 Årsrapport 2014 Deltasenteret 1

2 Forord Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Senteret er organisert som en seksjon i Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Deltasenterets hovedarbeidsområder er tverrsektorielt innsats for universell utforming og oppfølging av kommunale og fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjør vi gjennom kunnskapsutvikling, nettverksarbeid og annet informasjons- og pådriverarbeid. Deltasenteret har et eget mandat gitt av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD). Mandatet definerer vår rolle som pådriver, rådgiver, kunnskapsutvikler og bidragsyter i arbeidet med deltakelse og tilgjengelighet for alle. I tillegg får vi oppdrag gjennom tildelingsbrevet til Bufdir fra BLD. Denne årsrapporten viser Deltasenterets aktiviteter i 2014, og er en utdypning av Bufdirs årsrapport. I Bufdirs årsrapport blir våre innsatser i større grad satt i sammenheng med det øvrige arbeidet i direktoratet. Jeg håper denne rapporten synliggjør Deltasenterets mangfoldige aktivitetsnivå, men også viser den brede innsatsen som er nødvendig for å oppnå målene innenfor politikkområdet universell utforming. Åse Kari Haugeto, Leder for Deltasenteret 2

3 Innhold Innledning... 5 Deltasenterets stab, ansatt i Bufdir i Deltasenterets strategi Kommunikasjon på nett... 7 God kompetanse i kommunal og statlig sektor... 8 Oppsummering av regjeringens handlingsplan for universell utforming Tilskudd til arbeid med universell utforming... 9 Oppfølging lov om råd Eksempelsamling «Universell utforming i sentrum» Talegjenkjenning på norsk Høringsuttalelser God dokumentasjon og indikatorer for universell utforming Indikatorer for universell utforming IKT-bruk og ikke-bruk... Feil! Bokmerke er ikke definert. Hvordan finne veien? Barrierer for å reise kollektivt Boligsituasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tilgang til varer og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne Samarbeid med relevante myndigheter, faginstanser og organisasjoner Arbeid for en universelt utformet reisekjede Nettverk i transportsektoren - Deltatransport UniKT- Program for universell IKT

4 Design for alle - prisene Standardiseringsarbeid Samarbeid med Norske arkitekters landsforening (NAL) Deltasenterets dialog med interesseorganisasjoner Forelesnings- og undervisningsoppdrag Deltasenterets internasjonale arbeid SAGA (Strategic Advisory Group on Accessibility) Publikasjonen «Trends in Universal Design»

5 Innledning Deltasenteret jobbet i 2014 målrettet med å opprettholde en bred koordinert innsats i arbeidet mot et universelt utformet samfunn. Dette var spesielt viktig nettopp i 2014 i påvente av ny politikk etter at handlingsplanen for universell utforming utløp i Deltasenteret har i løpet av året styrket våre samarbeidsflater både internt i direktoratet, og mot Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Et av våre viktigste fokusområder i 2014 var satsning på bedre kunnskapsgrunnlag om universell utforming. Vi hentet inn kunnskap om bl.a. tilgjengelig reisekjeder og bosituasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og vi presenterte nye forskningsresultater om digital deltakelse i befolkningen. Vi redefinerte også arbeidet med nasjonale indikatorer for universell utforming. Et annet fokusområde var vår innsats mot statlige og kommunale nettverk. Vi deltok i styring og som faglig bidragsyter i de to kommunenettverkene for universell utforming som ble startet opp i Og vi videreførte våre nettverk om tilgjengelig kollektivtransport (Deltatransport), og UnIKT-programmet (Universell IKT). Vi besluttet også, i samråd med aktuelle sektorer, å opprette et eget direktoratsnettverk for universell utforming av bygg. Deltasenteret forvalter også tilskuddsordningen for universell utforming. I 2014 gjennomførte vi to utlysninger med tilsammen en ramme på 7 millioner kroner. Ordningen er åpen og stimulerer et stort spekter av tiltak knyttet til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming. Ordningen bidrar til å sette universell utforming på dagsorden hos ulike aktører, og gir oss samtidig god innsikt i hvor utfordringer finnes og innsats er nødvendig. En enkeltsak å trekke frem fra 2014 er oppdraget om å utarbeide en kravspesifikasjon for taleteknologi på norsk. Dette er et arbeid vi ledet i 2014, som potensielt kan få store positive ringvirkninger for mange grupper i samfunnet. Taleteknologi innebærer styring av IKT-utstyr ved hjelp av stemmen. Dette kan komme til god nytte for mange personer med nedsatt funksjonsevne, midlertidig eller permanent, som i dag står utenfor både arbeidsliv og annen digital deltakelse. Etter at spesifikasjonen nå er levert tas oppdraget videre av Arbeids- og sosialdepartementet. 5

6 Stab, ansatt i Bufdir i 2014 Åse Kari Haugeto, leder Egil Torodd Andersen, seniorrådgiver Haakon Aspelund, seniorrådgiver Kristin Bille, seniorrådgiver Ingeborg Bjark, seniorrådgiver Anders Eriksen, seniorrådgiver Oddvin Farestveit, seniorrådgiver Tone Alexandra Larsen, rådgiver Knut M. Nygaard, seniorrådgiver (til juli 2014) Katrine Røren, seniorrådgiver (fra august 2014) Sigrid Skavlid, seniorrådgiver Martine H. Wilberg, seniorrådgiver 6

7 Strategi I Deltasenterets strategi for perioden ble det prioritert fem hovedområder: 1) Være et nasjonalt kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet 2) Fremme tverrsektorielt samarbeid og helhetlig tilnærming 3) Styrke og trekke erfaringer fra arbeidet med universell utforming i Norden og Europa. 4) Øke kunnskapen om medvirkning som metode for kvalitet 5) Fokusere på digital deltakelse som en forutsetning for deltakelse Erfaringene med strategien er at den har vært nyttig utad i kommunikasjon med andre virksomheter og etater om senterets oppgaver, og internt som et referansedokument ved prioritering og valg av retning og oppgaver. Kommunikasjon på nett På Deltasenterets nettsider presenteres nyheter, informasjon om universell utforming generelt, lover, retningslinjer, prosjekter, rapporter, veiledere og andre ressurser. Deltasenteret har også en konto på mikrobloggtjenesten Twitter hvor nyheter og aktuelle kommentarer legges ut. I 2013 ble ansvaret for drift og utvikling av nettstedet overført fra BLD til Deltasenteret. Nettstedet bringer nyheter om arbeidet med et universelt utformet Norge (jfr. handlingsplanen for universell utforming), nettressurser på området, informasjon om relevante kurs og konferanser m.m. Ukentlig sendes et nyhetsbrev til alle abonnentene med ukens nyheter. Nettstedet var knyttet opp til handlingsplanen for universell utforming ( ), både når det gjelder innhold og grafisk uttrykk. I 2014 har Deltasenteret driftet nettsted og nyhetsbrev etter samme linje som BLD gjorde tidligere. I 2015 skal Bufdir legge om sine nettsider med ny design og innholdsstruktur. Vi ser dette som en god anledning til å legge nyhetsnettstedet og nyhetsbrevet, som i dag driftes eksternt, inn i samme løsning. Den redaksjonelle linjen beholdes. Arbeidet med dette ble igangsatt i 2014 i samarbeid med direktoratets kommunikasjonsavdeling. 7

8 God kompetanse i kommunal og statlig sektor Oppsummering av regjeringens handlingsplan for universell utforming Deltasenteret oppsummerte tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming «Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet ». Arbeidet baserte seg på rapportering fra alle aktuelle departementer, årsrapporter og andre offentlige dokumenter. Oppsummeringen ble oversendt til BLD i desember Planen har berørt de fleste samfunnsområder og 15 departementer har vært involvert i gjennomføringen. Planen har hatt fire prioriterte områder: bygg /anlegg, uteområder/planlegging, transport og IKT. I den opprinnelige planen var det 46 tiltak. Det har kommet mange nye tiltak til i løpet av perioden. I 2013 inneholdt handlingsplanen mer enn 200 tiltak. Tiltakene har vært preget av stor variasjon. Det har vært både små og store tiltak. Noen har vært tidsavgrensete, og andre løpende. Det har vært tiltak med få eller mange aktører involvert, i enkeltsektorer og på tvers av sektorer. Noen tiltak har vært enkeltprosjekter, mens andre har vært større programmer. Det har vært brukt et bredt spekter av virkemidler for å nå alle nivåer i offentlig sektor, og for å bidra til utvikling i privat sektor. Det har vært en bred involvering av sektorer og kommuner i handlingsplanarbeidet. Hensikten har vært spredning av innsikt og bevisstgjøring om universell utforming, samt å øke omfanget av aktiviteter. Sektoransvarsprinsippet har blitt styrket i handlingsplanperioden. Det innebærer at prinsippene om universell utforming i større grad ble lagt til grunn i sektorenes og virksomhetenes ordinære planer og arbeid, i slutten av perioden. Oppsummeringen av planen viser at mye viktig grunnlagsarbeid er gjort, og at forståelsen av universell utforming har økt. Handlingsplanen har slik vært en viktig bidragsyter både for likestillingspolitikken og i arbeidet med å styrke sosial og økonomisk bærekraft. 8

9 Tilskudd til arbeid med universell utforming Tilskuddsordningen «Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming», ble videreført i Ordningen er todelt, hvor den ene delen er rettet mot universell utforming av IKT (UnIKT), og den andre delen er rettet mot andre områder innenfor universell utforming. I 2014 ble ordningen utlyst i to omganger. Første utlysning i februar var rettet mot UnIKTprosjekter og hadde en ramme på 3 millioner kroner. 9 av 13 prosjekter fikk støtte. UnIKT-tiltak Prosjektnavn Mottaker Beløp PRAKSISarbeid for og med personer med demens Karde as BestApps Norsk regnesentral Efficient technical accessibility Norsk regnesentral evaluation (Effitac) VHL2 Norsk regnesentral Universelt utformet film (UNIFILM) Media Lunde Tollefsen A/S Offentlige medietjenester på web Høgskolen i Oslo og Akershus Uu-effekter Norges Blindeforbund Sosiale kommuner og universell utforming - en juridisk og empirisk utredning I all offentlighet ENK Allment tilgjengelige e-helsetjenester Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin I mai utlyste Datasentret en tilskuddsramme på 4 millioner kroner fordelt med 1 mill. kr. på UnIKT-midler, og 3 mill. kr til andre tiltak. Fem UnIKT-prosjekter, og ti andre tiltak, ble tildelt midler av i alt 32 mottatte søknader. UnIKT-tiltak Prosjektnavn Mottaker Beløp Netthandel for alle Kunnskapsformidleren netthandel.no AS Gode instruksjonsfilmer Karde AS Nettbasert veileder i universell utforming til reiseliv- og besøksnæringen Norsk Turistutvikling AS Kartleggings-APP universell utforming publikumsbygg Utvikling av nettbasert veileder - tiltak i eksisterende bygg Trondheim kommune Vista Utredning AS

10 Andre tiltak Prosjektnavn Mottaker Beløp BUD-prosjektet Media Lunde Tollefsen AS ) Kartlegging av kunnskapsstatus i kommuner 2) Utvikle verktøy for kommunal egenregistrering. 3) Kurs for arkitekter med tema uu. Forprosjekt: Tilgjengelighet for festivaldeltakere med funksjonsnedsettelser Norske Arkitekters Landsforbund Nordland Fylkeskommune kartlegging av kommunale bygg Stange kommune Kunnskapsheving for kommunale- og fylkeskommunale råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne Hedmark Fylkeskommune Status for UU av IKT Direktoratet for forvaltning og IKT Ressursgruppe UU Ski kommune Kartlegging av uu i kommunale bygg Gjesdal kommune vhj.a. IK-bygg. Your Street Bergen Design Region Bergen Forprosjekt velferdsteknologi og universell utforming Standard Norge Det kom ikke inn noen klager på tildelingene. I 2014 ble det lagt inn en prioritering av prosjekter rettet inn mot registrering av universell utforming av fysisk miljø i kommunene. Fire prosjekter fikk tildelt midler til dette formålet. To av prosjektene skulle utvikle et registreringsverktøy, og to skulle gjennomføre registrering i eksisterende verktøy. Sluttrapporter fra arbeidene er ikke ferdige, men noen resultater foreligger. IK-bygg er som følge av registreringsarbeidet videreutviklet, noe som vil komme senere IK-bygg brukere til gode. Bygg for alle gjennomgår også en videreutvikling med sikte på at dataflyten skal bli bedre både ved registrering og ved gjenbruk av data. Det er et stort behov for statusinformasjon, både lokalt og på overordnet nivå, og arbeidet bør derfor videreutvikles for å finne gode løsninger. 10

11 Oppfølging lov om råd Bufdir har siden 2012 fulgt opp Lov om råd for menneske med nedsett funksjonsevne. I dette står det å gi en veiledning til rådene om deres virksomhet sentralt, bl.a. gjennomnettsiden: En evaluering fra NIBR (NIBR-notat 2014:101 Råd, regler og representasjon) viser at situasjonen for rådene varierer svært mye, både mht. rammebetingelser og hvordan samarbeidet med kommunen/fylkeskommunen fungerer. Bufdir sendte derfor ut et informasjonsskriv tidlig i 2015 der vi orienterte om den prosessen kommuner og fylkeskommuner må gjennom for å etablere nye råd. Vi holder jevnlig kontakt med ulike råd og kommuner, og vi har opprettet en referansegruppe for arbeidet. I referansegruppen deltar både personer fra råd, fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og fra KS. Vi har også innledet dialog med KS med sikte på at rådene kan delta på folkevalgtopplæringen i kommuner og fylkeskommuner. Dette kan bli et viktig tiltak for å styrke rådenes evne til å fungere godt i lokaldemokratiet. På våre nettsider er det lagt ut informasjon rettet mot rådenes virksomhet: Vi bidrar jevnlig på konferanser for rådene med bl.a. informasjon om aktuelle lover og omtale av ny kunnskap. Høringsuttalelser Deltasenteret ga innspill på vegne av Bufdir i følgende høringer i 2014: NOU 2014:5 - MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet Forslag til endring av tekniske krav til byggverk (S.nr ) Høringsuttalelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Revidert veiledning håndbok 232 Kollektivtransport på veg og gate Høringsuttalelse til Statens vegvesen Veileder om medvirkning i planleggingssaker Avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til retningslinjer for brukergrensesnitt i formelle nettskjema (ELMER 3) Høringssvar avgitt til Brønnøysundregisteret

12 God dokumentasjon og indikatorer for universell utforming Indikatorer for universell utforming Arbeidet med nasjonale indikatorer innenfor tilgjengelighet og universell utforming ble påbegynt i Det har siden 2009 vært en del av «Handlingsplan for universell utforming » som tiltak «Etablering av indikatorsystem for måling av universell utforming». Formålet var å etablere et indikatorsystem innenfor områdene universell utforming av IKT, transport, bygninger, anlegg og uteområder. Arbeidet har gått gjennom flere faser, og vært ulikt organisert i handlingsplanperioden. Deltasenteret har tidligere sammenfattet to rapporter om dette arbeidet, en i 2010 og en i Det har i handlingsplanperioden vært utfordrende å frambringe gode indikatorer. Men samtidig har det skjedd en positiv utvikling når det gjelder sektorenes forståelse av indikatorbruk, nødvendigheten av datafangst og tilgjengelige registreringer. Arbeidet med indikatorer fikk en ny organisering i 2014, hvor Deltasenteret ble tildelt et nytt mandat. Ifølge det nye mandatet skal vi ta et tydeligere sektorovergripende ansvar for å få på plass nasjonale indikatorer og statistikk. Høsten 2014 ble det holdt møter med aktuelle etater for å få en oversikt over arbeidet med indikatorer i sektorene. Deltasenteret har også kartlagt hva som finnes av eksisterende data, registeringer og statistikk. Kartleggingen er ikke fullstendig, men gir et bilde av det som finnes og hvor det er mangler. Ved årsskiftet 2014/15 oversendte vi en sluttrapport til BLD som sammenfatter de viktigste tallene og indikatorene fra handlingsplanperioden for universell utforming ( ). Rapporten inneholder statistikk og indikatorer innenfor områdene bygg og uteområder, digitale tjenester og transport. Den viser at det finnes noe statistikk og indikatorer innenfor de ulike områdene, men at det er behov for videreutvikling for å få et mer overordnet bilde. Rapporten inneholder ingen analyse. Det er behov for mer statistikk og indikatorer for å kunne gi en god statusoversikt og analyse. Det er satt i gang arbeid med indikatorutvikling i de sektorene, som vi avventer resultater fra. 12

13 Digital deltakelse For å få et bedre kunnskapsgrunnlag om barrierer for digital deltakelse og om enkelte grupper er mer utsatt for digital ekskludering enn andre, ble kunnskapsoppsummeringen «IKT-bruk og ikke-bruk» utlyst i Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) fikk oppdraget med å foreta en oppsummering over undersøkelser på hvem som bruker digitale medier og hvem som ikke gjør det, foreslå metode for ytterlig kartlegging av hvem som ikke deltar og årsaker til det, samt gjennomføre en foreslått undersøkelse. Kunnskapsoppsummeringen ble presentert tidlig i 2014 og viste blant annet at eldres IKT-vaner er lite kjent, fordi personer over ca. 70 år som regel utelates fra befolkningsundersøkelser. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en survey for å kartlegge eldre innbyggeres IKT-bruk og årsaker til ikke-bruk. Studien ble samordnet med en kvalitativ studie som Difi gjorde, og begge rapportene ble presentert i et felles arrangement i desember. Resultater fra undersøkelsene viser at den eldre delen av befolkningen i større grad enn man kanskje skulle anta, bruker IKT og føler at de er deltakere i det digitale samfunnet. Nettbank er blant de mest benyttede tjenestene og kvinner og menn bruker nettbank omtrent like ofte. 61 % av de spurte sier at de aldri handler på nett. 10 % sier de handler månedlig, og 29 % sjeldnere. Hvordan finne veien? En stor hindring for deltakelse, er utrygghet og uforutsigbarhet i å finne frem til ønsket destinasjon. Derfor er veifinning i det offentlige rom en viktig faktor som sikrer at alle kan oppsøke og utføre de aktiviteter de ønsker. Kunstige ledelinjer nedfelt i gatebelegg og gulv har vist seg å være omfattende å vedlikeholde, de blir ikke reparert, og de benyttes på en misvisende måte. De kan dermed i verste fall misforstås og utgjøre en risiko. Derfor har Deltasenteret i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet og Vegdirektoratet fått utarbeidet en samling faglige råd til prosjekterende om veifinning. Myndighetskrav og funksjonskrav skal ivaretas med løsninger som i størst mulig grad bygger på sikker viten og etterprøvd kunnskap. Publikasjonene ble ferdigstilt i 2014 og lansering er planlagt til januar

14 Barrierer for å reise kollektivt Det har helt siden 2004 eksistert statlige strategier og handlingsplaner for økt tilgjengelighet og universell utforming. Disse har bestått av ulike tiltak for å gjøre persontransporten, kollektivreiser og reisekjeder mer tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel finnes det ingen samlet kunnskapsoversikt om hvorfor mange med nedsatt funksjonsevne fortsatt ikke reiser kollektivt. Deltasenteret bestilte i 2014 en kunnskapsinnhenting om barrierer for deltagelse i kollektivreiser av Transportøkonomisk institutt, som ble levert i midten av desember Rapporten (TØI rapportnr: 1381/2014) presenterer en litteraturgjennomgang av norsk og internasjonal litteratur om hvorfor mange med nedsatt funksjonsevne velger å ikke reise kollektivt. Funnene i rapporten indikerer at det er gjort lite forskning på dette området, og kun én relevant studie ble funnet. Denne studien konkluderer med at forventninger om fysiske barrierer, samt kognitive barrierer knyttet til informasjon, orientering, mv. oppgis å være de største oppgitte hindrene for ikke-brukerne. Konklusjonen etter kunnskapsoppsummeringen er at det bør gjennomføres mer forskning på området. Det er planlagt å gjennomføre en oppfølgende studie, eller survey i Boligsituasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne Den overordnede visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo trygt og godt. Som virkemiddel for økonomisk likhet er boligen sentral da så godt som all indirekte subsidiering gjennom skattesystemet tilfaller boligeiere. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad personer med nedsatt funksjonsevne kan ta likeverdig del i det ordinære boligmarkedet, og bestilte en kunnskapsoppsummering fra PROBA Samfunnsanalyse AS. Rapporten: «Boforhold for personer med nedsatt funksjonsevne status 2014», oppsummerer i korte trekk de mest kjente fakta og forskningsfunn på boforhold for personer med nedsatt funksjonsevne. Oppsummeringen bekrefter først og fremst at kunnskap om denne gruppens boforhold er dårlig dokumentert, og antakelser om gruppens boforhold i liten grad er verifisert. Rapporten vil danne grunnlag for videre arbeid. Tilgang til varer og tjenester Som et bidrag til direktoratets arbeid med å kartlegge og beskrive levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne, bestilte Deltasenteret en kunnskapsoppsummering over tilgang til varer og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne fra Sifo. Oppsummeringen avdekker store kunnskapshull på området, slik at det er vanskelig å si noe sikkert om hvilke grupper blant personer med nedsatt funksjonsevne som har fått bedre tilgang til varer og tjenester de senere årene, og hvem som tvert i mot opplever nye typer barrierer i et forbrukermarked som i 14

15 økende grad er basert på selvbetjening. Det foreligger noen tall fra SSB fra 2007, men finnes ellers få undersøkelser og forskning angående tilgangen til varer og tjenester for denne delen av befolkningen. Det er gjort undersøkelser med et bredt forbrukerperspektiv, men det mangler gjerne tidsserier og fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Samarbeid med relevante myndigheter, faginstanser og organisasjoner Arbeid for en universelt utformet reisekjede I Nasjonal transportplan (NTP) er ett av fire hovedmål at transportsystemet skal være universelt utformet. I planen legges det opp til en bred innsats for å bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. Dette er styrende for Deltasenterets innsats innen denne sektoren, og medfører bl.a. at senterets fokus er på å skape samhandling, forståelse og læring på tvers av aktører og ansvarsområder. Regjeringens handlingsplan for kollektivtransport som ble lansert i september er en oppfølging av NTP, og bygger på nåværende regjerings-erklæring (Sundvollenerklæringen). Formålet med handlingsplanen er å vise hvilke konkrete handlinger staten skal sette i verk. Handlingsplanen har et eget kapittel om universell utforming og miljø. I 2014 deltok Deltasenteret i Samferdselsdepartementets kontaktgrupper for universell utforming innen fly, tog og veg og har hatt tett samarbeid med Vegdirektoratet. Vi bidro også i kontaktforum for universell utforming i kollektivtransporten, og i referansegruppe for universell utforming innen Nasjonal transportplan. I 2012 hadde Deltasenteret universell utforming innen maritim kollektivtransport i fokus. Dette bidro til at feltet fikk økt nasjonal oppmerksomhet i 2013, og i løpet av 2014 har maritim kollektivtransport blitt en del av veggruppens ansvarsområde. Deltasenteret deltok også i Nordisk Vegforums gruppe for universell utforming, en gruppe som skal bidra til nordisk læring og erfaringsutveksling om universell utforming i transportsektoren. Nettverk i transportsektoren - Deltatransport Tilgjengelighet i reisekjeden er et komplekst og stort tema der mange aktører er involvert. Nettverket Deltatransport ble etablert i 2014 om en videreføring av de årlige konferansene i perioden Formålet med nettverket er å utveksle 15

16 kunnskap og erfaringer på tvers av institusjoner, myndigheter og fagmiljøer. I løpet året er det gjennomført to samlinger i nettverket som har ca. 90 medlemmer. På den første samlingen var anbuds- og innkjøpsprosesser innen kollektivtransport var tema, med universell utforming, kvalitetskontroll og kostnader i fokus. Både norske og svenske innledere deltok på samlingen som hadde ca. 40 deltakere. Universell utforming og knutepunkt var tema på andre samling. Samlingen ble arrangert i samarbeid med Jernbaneverkets og Vegdirektoratets konferanse «Byen og Infrastrukturen». Konferansen var en del av Teknologidagene i Trondheim. Samarbeidet gjorde det mulig å ha felles befaringer. Samlingen hadde ca. 45 deltakere. UniKT- Program for universell IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en viktig del av hverdagen til mange mennesker og gir økt mulighet til deltakelse. I 2013 programmet UnIKT etablert, med et forum og en tilskuddsordning for universell utforming av IKT. UnIKT skal styrke arbeidet med digital deltakelse og medvirke til at flere digitale satsninger kan bli til nytte for hele befolkningen. UnIKT skal også stimulere til gode, inkluderende digitale prosjekter rettet mot allmenheten. Forumet har i overkant av 30 medlemmer fordelt på brukerorganisasjoner, offentlig sektor, fagmiljø og næringsliv. Det er gjennomført tre møter i 2014 med følgende hovedtemaer: Digital deltakelse - Hvem deltar ikke digitalt i Norge og hvorfor deltar de ikke? Dette spørsmålet bunnet ut i et prosjektoppdrag (se egen omtale), og mens vi ventet på resultatene fra Norge lot vi oss inspirere av hva andre land har utført av undersøkelser med følgende prosjekter hos seg. Vi inviterte derfor gjesteforeleser fra den svenske kampanjen Digidel, som fikk svensker på nett i løpet av et treårig prosjekt. Et liknende program er nå i startsfasen hos KMD for Norge, som følge av «Digitalt førstevalg» Elektronisk kommunikasjon - Betydningen av universell utforming innen elektronisk kommunikasjon var innspillet bak temaet for årets andre møte. Post- og teletilsynet introduserte oss til deres arbeidsfelter, og hvordan de arbeider med tematikken. Her lanserte vi også undersøkelsen IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering - En 16

17 kunnskapsoppsummering, som ble utført av SIFO på oppdrag fra Deltasenteret (se egen omtale) Digital læring Bakgrunn for årets tredje møtet var NOU 2014:5 MOOC til Norge, og vi fikk flotte presentasjoner fra Bibsys, Fronter, KommIT og Universell* om hvordan de jobber med universell utforming av e- læringssystemer og innhold. Digitale systemer i skolen dekkes ikke av IKTforskriften i dag, men e-læringssystemer benyttes av store deler av befolkningen, enten som studenter, lærere eller foresatte. Difi ser på muligheten for å utvide forskriften til å inkludere e-læringssystemer i neste versjon Prosjekter som fikk tilskudd fra tilskuddsordningen var også en del av alle UnIKTmøter. Ultralett universell utforming av velferdsteknologi for pårørende, Universell utforming av Easyfacts spørreskjema og Virtuell hjelpemiddellab verktøy og håndbok for teknisk tilgjengelighetstesting var noen av de som ble presentert i Forumet har et nettsted Talegjenkjenning på norsk Diktering og styring av teknologi og omgivelser ved hjelp av tale åpner store muligheter både for folk flest, og for personer med nedsatt funksjonsevne. Teknologi for talegjenkjenning av allment språk er i dag tilgjengelig på store språk, som engelsk, fransk og tysk. Mindre språk som norsk, har ikke vært prioritert av de store kommersielle aktørene, og systemer på norsk har hittil vært ekspertsystemer med begrenset ordforråd. På grunn av den åpenbare nytteverdien talegjenkjenning vil gi, gikk regjeringen i statsbudsjettet for 2015 inn med inntil 13 mill. kr. til utvikling av talegjenkjenning for allment norsk språk. Vi fikk i 2014 oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) å koordinere arbeidet med å lage kravspesifikasjon for en robust talegjenkjenningsprogramvare på norsk. Det ble nedsatt en liten arbeidsgruppe med deltakere fra NTNU, Språkbanken og Deltasenteret. Gruppa har også fått innspill fra organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne, eksperter og sektorene som har interesser i talegjenkjenningssystemer. Ansvar for anskaffelsen ligger nå hos ASD. Eksempelsamling «Universell utforming i sentrum» For å sikre deltakelse for alle i lokalmiljø er det viktig å bygge ned fysiske barrierer i bysentrum, tettsteds- og bydelssentrum, og andre sentrumsområder. Dette kan være 17

18 krevende prosesser for en kommune. Overføring av erfaringer mellom kommuner som har fått dette til, og kommuner som står foran denne type prosjekter, er derfor av stor betydning. På Deltasenterets initiativ søkte Møre og Romsdal fylkeskommune midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å gjøre en oppsummering av erfaringer fra lokale sentrumsoppgraderinger. Åtte tidligere deltakerkommuner- og fylker engasjert i handlingsplanen for universell utforming ( ), samlet eksempler på vellykkede sentrumsopprustninger som kan inspirere andre kommuner og fylker til å arbeide med universell utforming. I oppsummeringen presenteres sentrumsprosjekter fra Moss, Ålesund, Hamar, Gjøvik, Stranda, Trondheim og Stord. Eksempelsamlingen er presentert i kommune- og fylkesnettverkene i regi av KS og KMD. Kommunene signaliserer at det nettopp er denne type erfaringsoverføring som er viktig for å igangsette flere prosjekter. Det går ofte lang tid mellom hver gang en større opprustning av sentrumsområder foretas. Der er derfor viktig å bygge videre på andre kommuners erfaringer. Design for alle - prisene Deltasenteret har i flere år samarbeidet med Norsk Designråd om designprisene «Design for alle» og «Unge talenter». «Design for alle»-prisen er knyttet til «Merket for god design». Bare kandidater som først har oppnådd «Merket for god design», kan bli vurdert til «Design for alle»- prisen. «Unge talenter» er de unge designernes mulighet til å vise sine beste designprosjekter. I 2014 delte Deltasentret ut Design for alle-prisen til Store norske leksikon (SNL), for deres nye nettsider. Unge talenter-prisen ble delt ut til armbåndsuret Touch.SNL imponerte juryen med sin forståelse av universell utforming og kvaliteten på design og innhold på tross av beskjedne midler. Standardiseringsarbeid Det har lenge vært prioritert å få frem standarder innen universell utforming i samarbeid med Standard Norge. Standarder blir blant annet benyttet til å konkretisere krav i lover og forskrifter og påvirker derfor praksis. Deltasenteret har deltatt både med faglig ekspertise og ledelse i ulike komiteer. I 2014 deltok Deltasenterets ansatte i 3 standardiseringskomiteer i Standard Norge: 18

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplan Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder. Regjeringens handlingsplan for økt

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

Universell utforming som kommunal strategi

Universell utforming som kommunal strategi Rapport Universell utforming som kommunal strategi Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsingen 2005-2008 Rapport Universell utforming som kommunal strategi Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsingen

Detaljer

Evaluering av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet (TvangsForsk)

Evaluering av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet (TvangsForsk) Evaluering av Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet (TvangsForsk) Nina Berven Ingrid H. Johansen Ole A. Brekke Rokkansenteret Stein Rokkan senter for

Detaljer

Fra Ny GIV til varig givende

Fra Ny GIV til varig givende ØF-rapport 01/2014 Fra Ny GIV til varig givende Om samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet av Maria Røhnebæk Tonje Lauritzen Torhild Andersen ØF-rapport

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Veileder. Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen

Veileder. Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen Veileder Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen DFØ 10/2011, 1. opplag 1000 eks. Forord Effektiv ressursbruk forutsetter styring basert på gode beslutningsgrunnlag. Evalueringer er en

Detaljer

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste FoU-rapport nr. 6/2011 «Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste Randi Wærdahl Kathrine Bakke Tittel Forfattere Vi spør ikke, vi bare gjør Randi Wærdahl og Kathrine

Detaljer

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet

Handlingsplan 2013 2017. Inn på tunet Handlingsplan 2013 2017 Inn på tunet Forord Dagens samfunnsutvikling med en økende aldrende befolkning, behov for alternative opplæringsarenaer for barn og unge og arbeidstreningsbehov for personer som

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse

Handlingsplan 2013-2016. Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse Handlingsplan 2013-2016 Vi trenger innvandrernes kompetanse 2 INNHOLD FORORD 3 KAPITTEL 1 BAKGRUNN 4 KAPITTEL 2 GODKJENNING AV MEDBRAKT KOMPETANSE

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Forord Difi har gjennomført et prosjekt der formålet har vært å belyse samordning i norsk forvaltning og å peke

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet ØF-rapport nr. 11/2001 Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet av Lene Nyhus og Trude Hella Eide 1 Østlandsforskning er et for skningsinstitutt

Detaljer

Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet

Detaljer

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583

Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Statlig styring av kommunene Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer Rapport 2010:4 ISSN 1890-6583 Forord På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har Direktoratet for

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009. Sammen for fysisk aktivitet

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009. Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 Sammen for fysisk aktivitet Forord Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Kjennetegn og kriterier for god praksis

Kjennetegn og kriterier for god praksis Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak DELRAPPORT mai 2006 Kjennetegn og kriterier for god praksis Stig Fredriksson Prosjektleder INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 4 2.1 Om SKUR 4 2.2 Om Samsynt

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Sosial- og helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: 81 02 00 50 Faks: 24 16 30 01 Bestillingsnummer: IS-1486 www.shdir.no IS-1486 Rapport Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling NIVI-rapport 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Magne Langset og Geir Vinsand Forord NIVI Analyse har gjennomført

Detaljer

Flyktningguiden som døråpner

Flyktningguiden som døråpner Veronika Paulsen Kristin Thorshaug Mette Portaas Haugen Berit Berg Flyktningguiden som døråpner Nasjonal evaluering av Flyktningguiden i Røde Kors Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug, Mette Portaas Haugen

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Del 1: Strategi for

Detaljer

Handlingsplan. Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 2017

Handlingsplan. Et liv uten vold. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 2017 Handlingsplan Et liv uten vold Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 2017 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1 Forord Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN!

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! RAPPORT Organisasjonsgjennomgang Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! Eigersund kommune 24.09.12 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 4 1.1 MANDAT 4

Detaljer