Mona Bråten. Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mona Bråten. Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?"

Transkript

1 Mona Bråten Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?

2

3 Mona Bråten Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet? Fafo-rapport 2008:34

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Fredrik Naumann / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag...7 Summary Innledning Metode Rapportens oppbygging Personvernteori Definisjoner av personvern Tre perspektiv på personvernbegrepet Personvernets interessemodell Oppsummering Lov- og avtaleverk Internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av...31 Grunnlaget for arbeidsgivers adgang til kontrolltiltak Forhold som begrenser arbeidsgivers adgang til kontroll Seks prinsipper for bruk av kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv Oppsummering Kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv Hvor utbredt er kontroll og overvåking på norske arbeidsplasser?...57 Ulike former for kontroll og overvåking i arbeidsforholdet Hvilke råd vil forbundene gi til sine medlemmer og tillitsvalgte? To vignetter...71 Oppsummering Noen gråsoner og dilemmaer Personvern i arbeidslivet, hva handler det egentlig om? Personvern og arbeidsmiljø...81 Oppsummering

6 6 Konklusjoner og utfordringer Noen utfordringer for fagbevegelsen Litteratur...91 Vedlegg

7 Forord Denne rapporten tar for seg spørsmål knyttet til hvilken status personvernet har i arbeidslivet i dag, og hvordan dette står i møtet med økte muligheter, ønsker og krav om kontroll og overvåking. Temaområdet er både omfattende og komplekst. En målsetting for denne rapporten har vært å utarbeide en oversikt over hvilke lover og regler som gjelder for ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet og arbeidsgivers behov for / rett til å overvåke og kontrollere. I rapporten presenterer vi også ulike empiriske bidrag for å gi et bilde av hvor utbredt kontroll og overvåking er i arbeidslivet, samt for å gi et inntrykk av hvor komplekst dette temaområdet er når man går nærmere inn på enkeltsaker. Siktemålet med rapporten har vært å peke på noen gråsoner og dilemmaer samt peke på noen utfordringer for fagbevegelsen på dette temaområdet, som ventelig vil bli enda mer aktuelt i tiden fremover. Rapporten er skrevet på oppdrag for LO. I LO har juridisk avdeling og arbeidsmiljøavdelingen stått for gjennomføringen av prosjektet, og det ble opprettet en prosjektgruppe som har fulgt prosjektet hele veien. Rapporten er et resultat av at mange har bidratt velvillig med sin kunnskap, erfaring og sine refleksjoner omkring personvernets status og utfordringer i arbeidslivet. Mange skal derfor takkes for å ha bidratt til arbeidet med rapporten. Takk til prosjektgruppen i LO som har bestått av Øyvind Rongevær, Haakon Skaug og Marianne Svensli for gode innspill og fruktbare diskusjoner underveis i prosjektet. En tidligere versjon av rapporten har vært forelagt prosjektgruppen til gjennomlesing og kommentering. Takk til referansegruppen, som har bestått av representanter fra 16 av LOs 22 medlemsforbund, fem representanter fra fire av LOs avdelinger (arbeidsmiljøavdelingen, juridisk avdeling, næringspolitisk avdeling samt informasjon og rådgivingsavdelingen), en representant fra LO Stat og en fra AOF. Referansegruppen har deltatt aktivt ved to referansegruppemøter. Referansegruppemøtene fungerte som en viktig arena for erfaringsutveksling mellom ulike forbund med presentasjoner av aktuelle saker og diskusjoner omkring to vignetter. Referansegruppemøtene har vært en viktig kilde for data til prosjektet. Takk til alle som har deltatt og kommet med viktige innspill på disse møtene. Takk til Datatilsynet, Arbeidstilsynet og Personvernkommisjonen som alle har deltatt i diskusjoner og kommet med svært viktige synspunkter. 5

8 Ved Fafo har Sissel Trygstad bidratt både ved utforming av prosjektet og gjennomføring av vignettmetoden, hun har også lest og kommentert et utkast til den endelige rapporten. Takk til Sissel for tett oppfølging, kreative innspill og viktige kommentarer gjennom hele prosjektperioden. Takk til informasjonsavdelingen ved Fafo som har ferdigstilt rapporten innenfor knappe tidsmarginer. Mange har bidratt med innspill og kommentarer til rapporten. Fremstillingen i den endelige rapporten og konklusjonene som trekkes, står for forfatterens regning. Oslo, september 2008 Mona Bråten 6

9 Sammendrag Denne rapporten tar for seg spørsmål knyttet til hvilken status personvernet har i arbeidslivet. Hovedspørsmålet som drøftes, er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Problemstillingen består av fire delspørsmål: Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet, og hvordan står dette i forhold til arbeidsgivers behov for/rett til å overvåke og kontrollere? Hva sier lov- og avtaleverk? Hva vet vi om utbredelse og type saker? 4. Hvilke gråsoner og dilemmaer kan vi utlede på grunnlag av svar på disse spørsmålene (1-3)? Diskusjonene er begrenset til arbeidslivet, men mange av utfordringene for personvernet er sektorovergripende. Det er derfor nødvendig å se utfordringene i arbeidslivet i sammenheng med utviklingen og utfordringene i samfunnet for øvrig. Den økte oppmerksomheten omkring personvernets status har kommet i kjølvannet av den teknologiske utviklingen som har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon om enkeltindivider. Rapporten bygger på flere datakilder og analysemetoder (både kvalitative og kvantitative). Fremstillingen er langt fra uttømmende når det gjelder de juridiske aspektene eller rettstilstanden på området. Hensikten er først og fremst å gi LO et grunnlag for videre diskusjoner og strategiutforming når det gjelder spørsmål omkring personvern i arbeidslivet. Vi har derfor valgt en bredere tilnærming til temaet enn den rent juridiske. Kapittel 2 Personvernteori Personvern er et mye brukt begrep, men det finnes ingen entydig definisjon av hva personvern egentlig er. Vi legger til grunn at personvern både kan betegne interesser og verdier, og vi presenterer flere perspektiv på personvernbegrepet. Interesseteorien om personvern kan etter vår vurdering gi et godt utgangspunkt for studier av problemstillinger omkring personvern i arbeidslivet. Det er særlig modellens vektlegging av (minst) to aktører med dels sammenfallende og dels motstridende 7

10 interesser og dermed mulighetene for at det skal oppstå interessekonflikter, som gjør at teorien har relevans for studier av personvernspørsmål i arbeidslivet. Kapittel 3 Lov- og avtaleverk Bestemmelser om ansattes rett til personvern er nedfelt både i internasjonale og nasjonale lover og avtaler. Internasjonale bestemmelser og retningslinjer er nedfelt i: FN-konvensjonen, ILOs Code of Conduct, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Europarådets konvensjon og EUs personverndirektiv. Viktige nasjonale lover og avtaler på området er: personopplysningsloven, arbeidsmiljøloven, tariffavtaler herunder Hovedavtalen mellom LO og NHO samt ulovfestede rettsprinsipper. På grunnlag av gjennomgangen i kapittel 3 har vi fremstilt en liste med seks sentrale prinsipper for bruk av kontroll- og overvåkingstiltak og hensynet til ansattes personvern i norsk arbeidsliv. Disse er: åpenhet, nødvendighet/saklighet, rettferdighet/rettmessighet, proporsjonalitet/forholdsmessighet, medbestemmelse og samtykke. Kapittel 4 Kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv I kapittel 4 presenter vi ulike empiriske eksempler for å vise utbredelse og type saker fra arbeidslivet. Vi benytter oss av flere ulike datakilder både kvalitative og kvantitative. Fafos HMS-undersøkelse fra 2007 viser at bruk av ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak har blitt mer vanlig i arbeidslivet. De vanligste formene er bruk av adgangskontroll/adgangskort og kameraovervåking. Selv om det er en mindre andel (under 20 prosent) som svarer at telefon, e-post eller nettsidebruk blir kontrollert, er det en relativt høy andel som svarer «vet ikke» på disse spørsmålene. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at slike tiltak må begrunnes i virksomheten, og at ansatte skal informeres om dette. Lovkrav om drøfting og informasjon synes imidlertid i liten grad å bli fulgt opp i virksomheter som benytter ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak. Det har også i liten grad blitt utarbeidet retningslinjer for bruk av ulike tiltak. I SSBs levekårsundersøkelse 2003 svarer cirka 20 prosent av arbeidstakerne at det i løpet av de to siste årene har blitt innført nye kontroll- og overvåkingssystemer i virksomheten hvor de jobber. Saker behandlet i Personvernnemnda og i forbundene eller LO viser et svært stort spenn i typen saker som omhandler spørsmål knyttet til kontroll og overvåking i arbeidslivet og hensynet til ansattes personvern. 8

11 Diskusjoner rundt to vignetter om kontroll og overvåking i arbeidslivet og hensynet til ansattes personvern viser hvordan representanter for ulike forbund vil bruke reglene i Hovedavtalen og AML for å gi råd til lokale tillitsvalgte i konkrete situasjoner. Kapittel 5 Noen gråsoner og dilemmaer På grunnlag av lov- og regelverk er det vanskelig å peke på noen statiske grenser for arbeidsgivers rett til å ta i bruk ulike former for kontroll og overvåking i virksomheten. Rettmessigheten av slike tiltak må ofte avgjøres i det enkelte tilfellet. I spenningsfeltet mellom ansattes rett på og forventninger om personvern i arbeidsforholdet og arbeidsgivers adgang eller plikt til å iverksette ulike kontrolltiltak vil det kunne oppstå interessekonflikter. I arbeidslivet vil saker som omhandler bruk av kontroll og overvåking, i mange tilfeller være et arbeidsmiljøproblem. Bestemmelsene i AML og Hovedavtalen vil da kunne være til god hjelp for å løse konkrete saker. Flertallet av norske virksomheter har et etablert apparat for å håndtere arbeidsmiljørelaterte problemer, og forbundene samt Arbeidstilsynet kan ofte bistå i konkrete saker. Datatilsynet håndhever bestemmelsene i personopplysningsloven og kan vurdere tiltak som innebærer behandling av personopplysninger. Datatilsynet behandler også søknader om konsesjon, noe som blant annet kreves for bruk av videoovervåking. Kap 6. Noen utfordringer for fagbevegelsen Avslutningsvis peker vi på noen utfordringer for fagbevegelsen på dette området. Etter vår vurdering bør fagbevegelsen: delta mer aktivt i diskusjonene omkring personvern i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt utarbeide oversikt over bransjevise forhold øke bevisstheten omkring aktuelle bestemmelser i Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven styrke det kollektive perspektivet styrke lokale ledd og gi tillitsvalgte kompetanse i å håndtere denne typen saker utrede forholdet mellom allmennhetens ønsker om trygghet og arbeidstakernes behov for personvern 9

12 10

13 Summary This report addresses issues pertaining to the status of protection of privacy in the labour sphere. The main question for review is: Privacy under pressure where are the limits in working life?» The research problem consists of four subsidiary questions: 1. How is the employee s right to protection of privacy defined in the employment relationship, and how does this relate to the employer s right to monitor and super vise? How are these issues defined in legislation and collective agreements? What do we know of the extent and type of these issues? 4. What kinds of grey areas and dilemmas can be deduced from the questions (1 3) above? The discussions are restricted to the labour sphere, although many of the challenges to protection of privacy are also relevant to other sectors. The challenges raised in relation to working life should therefore be seen in conjunction with developments and challenges in society as a whole. The increasing attention devoted to the status of data protection has followed in the wake of technological development, which has entailed an increase in the collection, storage and linking of information pertaining to individuals. The report is based on several data sources and methods of analysis (qualitative as well as quantitative). The presentation is far from exhaustive with regard to legal aspects or the state of jurisprudence in this field. The purpose of the report is first and foremost to provide a basis for the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO) for their further discussions and formulation of strategies with regard to protection of privacy in the labour sphere. We have therefore chosen to take a wider approach to the topic than only to cover its legal aspects. Chapter 2: Theories on the protection of privacy Protection of privacy is a widely used concept, but there is no unequivocal definition of it available. We base our presentation on the view that protection of privacy may comprise interests as well as values, and we give an account of several perspectives on the concept of protection of privacy. 11

14 In our opinion, the interest-oriented theory on protection of privacy may serve as a suitable starting point for studies of protection of privacy in the labour sphere. In particular, the model s emphasis on the presence of (at least) two actors that have partly complementary and partly conflicting interests and the resulting opportunities for emergence of conflicts of interest gives this theory relevance for the study of issues pertaining to protection of privacy in the labour sphere. Chapter 3: Legislation and collective agreements Provisions concerning the right to protection of privacy are embedded in international conventions as well as in national legislation and collective agreements. International regulations and guidelines are found in the UN Conventions, the ILO Code of Conduct, the European Convention on Human Rights, the European Council Convention and the EU directive on the protection of individuals with regard to processing of personal data. Prominent national legislative acts and agreements in this field are the Personal Data Act, the Working Environment Act, collective agreements, including the Basic Agreement between LO and NHO (CNE), as well as non-statutory legal principles. On the basis of the review in chapter 3, we have compiled a list of six key principles for the use of monitoring and surveillance measures and considerations for the protection of the privacy of employees in Norwegian working life. These are: openness, necessity/objectivity, fairness/legitimacy, proportionality/appropriateness, co-determination and consent. Chapter 4: Monitoring and surveillance in Norwegian industrial life In chapter 4, we present various empirical examples to demonstrate the extensiveness and the types of cases of this kind that can be observed in working life. We have made use of several different data sources, qualitative as well as quantitative. Fafo s HES survey from 2007 shows that the use of monitoring and security measures has become more prevalent in industrial life. The most common forms are use of access control/admission cards and video surveillance. Even though only a minor proportion of employees (less than 20 per cent) respond that the use of telephones, and the Internet is monitored, a relatively high proportion respond with do not know» to these questions. The Working Environment Act stipulates that such measures must be justified with reference to the nature of the enterprise s activities, and that employees should be informed of any such practices. The requirements for consultation and information stipulated by the Act appear to be followed up only to a limited extent by the enterprises that use various forms of surveillance and security measures. Guidelines for the use of such measures have likewise been formulated only to a limited degree. 12

15 In the Level of Living Survey implemented by Statistics Norway in 2003, approximately 20 per cent of the employed respondents reported that new systems for monitoring and surveillance had been introduced in their enterprise during the preceding two years. Cases submitted to the Privacy Appeals Board, to the national unions or to the LO demonstrate a great variance in matters concerning monitoring and surveillance in industrial life and in measures for the protection of employee privacy. Debates around two case-stories on monitoring and surveillance in industrial life and measures for the privacy of employees demonstrate how representatives of different national unions intend to make use of the rules in the Basic Agreement and the Working Environment Act in the advice they provide to local union officials in specific situations. Chapter 5: Some grey areas and dilemmas It is difficult to indicate any set boundaries for the rights of employers to make use of various forms of monitoring and surveillance in the enterprise on the basis of legislative acts and regulations. The legitimacy of such measures needs to be determined on a case by case basis. Conflicts of interest are likely to occur in the area between the employees right to and expectations of protection of their privacy on the one hand, and the opportunity or obligation of employers to implement surveillance measures on the other. In working life, matters pertaining to the use of monitoring and surveillance will in many cases represent a problem in terms of the working environment. In these cases, the provisions of the Working Environment Act and the Basic Agreement could be used to assist in resolving specific cases. The majority of Norwegian enterprises have established structures to handle matters pertaining to the working environment, and the trade unions as well as the Labour Inspection Authority may also be able to assist in specific cases. The Data Inspectorate enforces the provisions of the Personal Data Act, and may consider cases that entail processing of personal data. The Data Inspectorate also processes applications for licenses, which for example are required for the use of video surveillance. Chapter 6: Some challenges for the trade union movement By way of conclusion we point out some challenges that the trade union movement faces in this area. In our opinion, the trade union movement should: 13

16 Participate more actively in the debates concerning protection of privacy in society in general and in working life in particular. Elaborate an overview of conditions within separate industries. Enhance awareness of relevant provisions in the Basic Agreement and in the Working Environment Act. Strengthen collective perspectives. Strengthen the local level and provide competence to union officials enabling them to handle such cases. Investigate the relationship between the desire for security among the general public and employees need for privacy. 14

17 1 Innledning Hva skjer med personvernet i et samfunn der utviklingen er preget av en stadig økende registrering av personopplysninger på alle samfunnsområder, både nasjonalt og internasjonalt? I et demokratisk samfunn er vern av den personlige integritet en grunnleggende verdi som bygger på stor grad av gjensidig tillit mellom det enkelte individ og samfunnet. I den senere tid har imidlertid spørsmål omkring personvernets status stadig vært reist i den offentlige debatten. Datatilsynet har vært en pådriver i diskusjonene og har etterlyst mer debatt og økt bevissthet omkring personvern og hvordan den teknologiske utviklingen kan bidra til å sette dette under press. Regjeringen har nedsatt en egen Personvernkommisjon som har fått i oppdrag å utrede spørsmål om status, utfordringer og virkemidler for personvernet på ulike samfunnsområder. Personvernkommisjonen skal levere sin innstilling medio desember En annen sak som har fått mye oppmerksomhet i 2008, er mulige konsekvenser av EUs datalagringsdirektiv 1, som er ute på høring. Den økte oppmerksomheten omkring personvernets status har kommet i kjølvannet av den teknologiske utviklingen som har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon om enkeltindivider. De aller fleste av oss etterlater oss en mengde elektroniske spor gjennom å utføre dagligdagse handlinger, slik som å betale regninger i nettbank, handle på internett, betale for varer eller tjenester ved hjelp av elektronisk betalingsterminal, passere en bomstasjon med bil, lese e-post, bruke mobiltelefon, bruke elektronisk adgangskort for å komme inn på jobben og bevege seg rundt i jobblokalene. Elektroniske spor er som oftest skjulte, og innsamling, lagring og prosessering av disse er automatisert slik at en stor mengde personprofiler kan håndteres til en hver tid. For enkeltpersoner er det nærmest umulig å ha oversikt over alle elektroniske spor man til en hver tid etterlater seg, eller hvilke muligheter disse gir for kontroll av 1 EU vedtok i februar 2006 direktivet «om lagring af data genererte eller behandlet i forbindelse med tilvejebringelse af offentligt tilgængelige elektroniske kommunikationstjenester eller elektroniske kommunikationsnet». Dette innebærer at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal tas vare på av nett- og teleoperatører i minimum seks måneder, maksimum to år. Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Alle innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke. Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk. Direktivet må implementeres i Norge, med mindre Norge benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen. 15

18 alt fra forbrukervaner til opplysninger om helse og privatøkonomi. En sammenkobling av ulike registre kan gi en svært detaljert personprofil, og vi vil helst ikke at dette skal komme i hendene til uvedkommende. ID-tyverier og misbruk av personopplysninger er et problem som øker i omfang etter hvert som den teknologiske utviklingen også åpner nye muligheter for kriminelle. Dessuten har personopplysningsindustrien vært en næring i hurtig vekst. Personopplysningsindustrien livnærer seg på å høste, foredle, forvalte, utveksle og omsette personopplysninger. Personopplysningsindustrien, som har hovedtyngden i USA, presser på for å redefinere personopplysninger fra å være et objekt underlagt vern til å bli en vare og en ressurs som kan kjøpes og selges, og der en kan overlate reguleringen til markedet i stedet for personopplysningslovgivningen. I en internasjonal sammenliknende undersøkelse om personvernets stilling i 2007 ble Norge rangert i det nedre sjiktet det vil si blant landene med svakest personvern (Privacy International 2007). Norge beskrives som et overvåket samfunn. Oslo er for eksempel en av de mest kameraovervåkede hovedstedene i verden. Undersøkelser har vist at nordmenn aksepterer overvåking i det offentlige rom langt mer enn folk fra andre nasjoner, for eksempel Tyskland. Historiske og kulturelle årsaker brukes ofte til å forklare slike forskjeller i holdninger, og nordmenn generelt beskrives som litt naive når det gjelder personvern. Undersøkelser viser at folk i Norden har liten kunnskap om regelverk og tilsynsmyndigheter for personvern. Samtidig har innbyggerne forholdsvis stor tillit til at myndigheter og private organisasjoner behandler personopplysninger på en forsvarlig måte (Personvernrapporten 2007 og 2008). Mange utfordringer for personvernet er sektorovergripende, andre gjelder særlig for enkelte områder. Vi konsentrerer oss om status og utfordringer for personvernet i arbeidslivet, og hovedspørsmålet som drøftes er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Personvern i arbeidslivet Spørsmål om personvernets status i arbeidslivet har særlig blitt aktualisert de siste årene. Blant annet har uenigheter omkring hvilken rett arbeidsgiver har til innsyn og kontroll med den enkelte arbeidstaker sin kommunikasjon gjennom for eksempel telefon og pc-bruk, vært mye omdiskutert i media. Spørsmål om personvern i arbeidslivet er imidlertid ikke bare knyttet til den teknologiske utviklingen som stadig gir nye muligheter for kontroll og overvåking. Et annet eksempel er krav om at vandels-/ politiattest innføres for stadig flere yrkesgrupper. Sommeren 2008 tok KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, til orde for å kreve vandels-/politiattest fra ansatte og vikarer i hjemmetjenesten for å unngå tyveri fra eldre i deres eget hjem. Kravet om vandels-/politiattest kom etter press fra brukerne og deres pårørende, men reiser samtidig spørsmål omkring hvilken betydning et slikt krav har for ansattes rett på personvern. I slike tilfeller vil det ofte være et dilemma mellom å 16

19 ivareta arbeidstakernes behov for beskyttelse på den ene siden og befolkningens behov for trygghet på den andre. Diskusjoner omkring kontroll og overvåking i arbeidslivet er imidlertid ikke noe nytt, og det kan skilles mellom «safety»- og «security»- tiltak. Kontrolltiltak som gjennomføres etter bestemmelser i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, er en type sikkerhetstiltak som på engelsk ofte kalles «safety». Med «safety» forstår man arbeidet med å unngå ulykker og skader, noe som har vært en av grunnpilarene i det norske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll. Det norske ordet «sikkerhet» favner videre og omfatter hva man på engelsk kaller «security». De delene av sikkerhetsarbeidet som omfatter «security», handler i større grad om ulike kontrolltiltak for å forebygge kriminelle handlinger, slik som tyveri, spionasje, sabotasje, voldshandlinger etc. Denne typen tiltak har fått økt oppmerksomhet etter hendelsene 11/9, som ga terrortrusselen en ny dimensjon. Mens arbeidsgiver og arbeidstaker som oftest har sammenfallende interesser når det gjelder virksomhetenes arbeid med å unngå ulykker og skader («safety»), representerer kontrolltiltakene («security») oftere motstridende interesser hos arbeidsgiver og arbeidstakerne. På den ene siden står arbeidsgivers ønske om å iverksette kontrolltiltak, og på den andre står arbeidstakernes behov for personvern. I rapporten er det først og fremst kontrolltiltak av typen «security» vi er opptatt av, men det er viktig å påpeke at kontrolltiltak av typen «safety» også er en del av virksomhetenes overvåkings- og kontrolltiltak. Grensene mellom disse to hovedtypene av kontrolltiltak kan dessuten i mange tilfeller være svært glidende. Hva kan kontroll og overvåking i arbeidslivet dreie seg om? I arbeidslivet finnes det både fysiske overvåkingstiltak, slik som for eksempel ransaking eller kroppsvisitering, og ikke-fysiske overvåkingstiltak, slik som for eksempel videoovervåking i arbeidslokalene, telefonavlytting, kontroll av e-post eller andre elektroniske dokumenter, posisjonsbestemming og sporing gjennom mobiltelefoner, GPS eller RFID (Radio Frequency Identification) som kan spore hvor ansatte, firmaets biler og/ eller varer til en hver tid befinner seg, adgangskontroll som arbeidsgiveren kan bruke for å kontrollere hvor og når arbeidstakeren befinner seg på ulike steder, samt bruk av private etterforskere (for eksempel «hemmelig gjest» eller «hemmelig kunde»). Det kan også være snakk om ulike tester eller undersøkelser. Det kan være helserettede tester, slik som for eksempel helseundersøkelser, rusmiddeltesting, genetiske tester etc. Eksempel på ikke-helserettede tester er psykologiske tester og personlighetstester. Personvernspørsmålet i arbeidslivet omfatter også ordensregler på arbeidsplassen, slik som for eksempel uniformskrav. I tillegg til de tiltakene som er nevnt over, kommer innhenting og behandling av opplysninger om den enkelte arbeidstaker ved ansettelser eller som et ledd i personalbehandlingen inn under personvernspørsmål i arbeidslivet. Alle disse formene for kontrolltiltak kan i bestemte situasjoner være integritetskrenkende. 17

20 For å komplisere spørsmål omkring personvern i arbeidslivet ytterligere må vi legge til at disse ulike tiltakene ofte har ulike formål. Et formål kan være å sikre helse, miljø og sikkerhet med hensyn til arbeidsmiljø eller ytre miljø. Tiltak kan også være nødvendige for at arbeidsgiver skal kunne oppfylle lovbestemte plikter som for eksempel internkontroll. Et annet formål kan være «sortering» av arbeidssøkere eller arbeidstakere ved nyansettelser, forfremmelser, oppsigelser osv. Formålet kan også være å avdekke illojalitet eller ineffektivitet. Krav fra kontraktspartnere, oppdragsgivere eller andre kan være nok en begrunnelse for at arbeidsgiver setter i verk ulike tiltak. Dessuten vil en rekke tiltak ofte være begrunnet i arbeidsgivers personaladministrasjon og behovet for å registrere ulike opplysninger om de ansatte. Arbeidslivet omfatter en rekke ulike situasjoner hvor spørsmål om personers integritet og krav på personvern kan oppstå. Det er derfor behov for ytterligere avgrensninger av hva som er tema her. I rapporten konsentrerer vi oss i all hovedsak om spørsmål knyttet til personvernhensyn ved kontroll og overvåking i arbeidsrelasjonen det vil si i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vår oppmerksomhet er i hovedsak rettet mot arbeidstakeren og dennes rettigheter i møte med arbeidsgivers ønsker og behov for ulike kontroll- og overvåkingstiltak i arbeidsforholdet. Rapporten tar ikke for seg spørsmål knyttet til personvern i relasjonen mellom arbeidstaker og kunder eller brukere/klienter. Gjennom media har vi fått kjennskap til ulike saker hvor arbeidstakere gjennom utførelsen av arbeidet har tråkket over personverngrensene og opptrådt kritikkverdig overfor kunder eller brukere/klienter. Eksempler på dette har vi fått både fra banknæringen, helse- og sosialnæringen, fengselsvesenet etc. I slike saker blir det ofte lagt vekt på at teknologien har gjort det svært lett for ansatte å «snoke» i sensitive personopplysninger, og at virksomhetene ofte mangler rutiner og retningslinjer for å forhindre dette. Dette er også svært viktige personvernspørsmål, men ligger utenfor problemstillingene for dette prosjektet og blir følgelig ikke behandlet i rapporten. Spørsmål knyttet til overvåking av det offentlige rom, internettbruk eller elektronisk informasjon som finnes om den enkelte, men som ikke er knyttet til dennes rolle som arbeidstaker eller arbeidssøker, ligger også utenfor problemstillingene for rapporten. Problemstilling Hovedspørsmålet som vi drøfter, er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Dette har vi operasjonalisert og konkretisert gjennom følgende delspørsmål, som til sammen utgjør prosjektets problemstilling: Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet, og hvordan står dette i forhold til arbeidsgivers behov for/rett til å overvåke og kontrollere? Hva sier lov- og avtaleverk? 18

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet

Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn og ombud Forvalter personopplysningsloven og forskrifter 41 medarbeidere Faggruppe 1 (justis,

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking AFI-forum 26.03.15 Bitten Nordrik/Forsker Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Mange oppfatninger av målstyring: 2 «For noen er målstyring

Detaljer

[start kap] Innholdsoversikt

[start kap] Innholdsoversikt personvern BOOK.book Page 7 Thursday, December 23, 2010 1:32 PM [start kap] Innholdsoversikt 1 Innledning... 17 2 Personvernteori... 21 3 Internasjonalt personopplysningsvern... 81 4 Personopplysningsloven...

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport TØI-rapport 703/2004 Forfatter(e): Inger-Anne Ravlum Oslo 2004, 70 sider Sammendrag: Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport Denne rapporten tar utgangspunkt i at informasjons- og

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor

Detaljer

Personvern i arbeidsforhold

Personvern i arbeidsforhold Christian Kjølaas Personvern i arbeidsforhold UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsoversikt Forord 11 Sammendrag av bokens kapitler 13 1 Personvernbegrepet 21 2 Personopplysningsloven og -forskriften 43 3 Sentrale

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Kan du legge personopplysninger i skyen?

Kan du legge personopplysninger i skyen? Kan du legge personopplysninger i skyen? 05.05.2015 Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn og ombud Forvalter personopplysningsloven og forskrifter 40 medarbeidere Faggruppe 1 (justis, bank/finans/forsikring,

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Barns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger

Barns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger Barns personvern spesielt samtykke til behandling av personopplysninger Oversikt over foredraget Spesielle utfordringer med barns personvern Gjeldende rett om samtykke til behandling av barns personopplysninger

Detaljer

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17.

Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. Personvern og informasjonssikkerhet - Begreper, systematikk og rettslig regulering EL&IT forbundets konferanse (Drammen, 17. september 2007) Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk,

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender

Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Senter for rettsinformatikk 12. 10.2011 Arbeidsgivers styringsrett - arbeidstakers personvern Viktige avgjørelser, funn og trender Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere gjesteforsker

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Setter vår lit til Storebror og alle småbrødre med? Befolkningens holdning til og kunnskap om personvern

Setter vår lit til Storebror og alle småbrødre med? Befolkningens holdning til og kunnskap om personvern Setter vår lit til Storebror og alle småbrødre med? Befolkningens holdning til og kunnskap om personvern Inger-Anne Ravlum TØI rapport 789/2005 Setter vår lit til Storebror og alle småbrødre med? Befolkningens

Detaljer

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life» Arbeidstid Fritid «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver etter

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009.

Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Sporbarhet og arkivering eller lagring og sletting.. Kim Ellertsen, avdelingsdirektør, juridisk avdeling Datatilsynet Atea 29. September 2009. Disposisjon 1) Innledning a) Kort om Datatilsynets oppgaver

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Hvordan komme i kontakt med de store

Hvordan komme i kontakt med de store Hvordan komme i kontakt med de store Willy Holdahl, direktør Personal og Organisasjonsutvikling Kongstanken, 15 oktober 2010 The information contained in this document is Volvo Aero Connecticut Proprietary

Detaljer

Personvern eller vern av personopplysninger. Hvem vet hva om oss

Personvern eller vern av personopplysninger. Hvem vet hva om oss Personvern eller vern av personopplysninger Hvem vet hva om oss Vi er i fare overalt Opplysninger fra netthandel misbrukes Kan redusere netthandelen Skattelister brukes til å finne ofre - 2004 Pengeuttak

Detaljer

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hva er personvern? Personvern: Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Datatilsynets

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Managing Risk in Critical Railway Applications

Managing Risk in Critical Railway Applications Managing Risk in Critical Railway Applications Topics Railway signalling Real projects Regulator, standards and the law Acceptance criteria for signalling systems (SIL) Risk analysis a special case The

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer