Mona Bråten. Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mona Bråten. Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?"

Transkript

1 Mona Bråten Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?

2

3 Mona Bråten Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet? Fafo-rapport 2008:34

4 Fafo 2008 ISBN ISSN Omslagsfoto: Fredrik Naumann / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag...7 Summary Innledning Metode Rapportens oppbygging Personvernteori Definisjoner av personvern Tre perspektiv på personvernbegrepet Personvernets interessemodell Oppsummering Lov- og avtaleverk Internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av...31 Grunnlaget for arbeidsgivers adgang til kontrolltiltak Forhold som begrenser arbeidsgivers adgang til kontroll Seks prinsipper for bruk av kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv Oppsummering Kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv Hvor utbredt er kontroll og overvåking på norske arbeidsplasser?...57 Ulike former for kontroll og overvåking i arbeidsforholdet Hvilke råd vil forbundene gi til sine medlemmer og tillitsvalgte? To vignetter...71 Oppsummering Noen gråsoner og dilemmaer Personvern i arbeidslivet, hva handler det egentlig om? Personvern og arbeidsmiljø...81 Oppsummering

6 6 Konklusjoner og utfordringer Noen utfordringer for fagbevegelsen Litteratur...91 Vedlegg

7 Forord Denne rapporten tar for seg spørsmål knyttet til hvilken status personvernet har i arbeidslivet i dag, og hvordan dette står i møtet med økte muligheter, ønsker og krav om kontroll og overvåking. Temaområdet er både omfattende og komplekst. En målsetting for denne rapporten har vært å utarbeide en oversikt over hvilke lover og regler som gjelder for ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet og arbeidsgivers behov for / rett til å overvåke og kontrollere. I rapporten presenterer vi også ulike empiriske bidrag for å gi et bilde av hvor utbredt kontroll og overvåking er i arbeidslivet, samt for å gi et inntrykk av hvor komplekst dette temaområdet er når man går nærmere inn på enkeltsaker. Siktemålet med rapporten har vært å peke på noen gråsoner og dilemmaer samt peke på noen utfordringer for fagbevegelsen på dette temaområdet, som ventelig vil bli enda mer aktuelt i tiden fremover. Rapporten er skrevet på oppdrag for LO. I LO har juridisk avdeling og arbeidsmiljøavdelingen stått for gjennomføringen av prosjektet, og det ble opprettet en prosjektgruppe som har fulgt prosjektet hele veien. Rapporten er et resultat av at mange har bidratt velvillig med sin kunnskap, erfaring og sine refleksjoner omkring personvernets status og utfordringer i arbeidslivet. Mange skal derfor takkes for å ha bidratt til arbeidet med rapporten. Takk til prosjektgruppen i LO som har bestått av Øyvind Rongevær, Haakon Skaug og Marianne Svensli for gode innspill og fruktbare diskusjoner underveis i prosjektet. En tidligere versjon av rapporten har vært forelagt prosjektgruppen til gjennomlesing og kommentering. Takk til referansegruppen, som har bestått av representanter fra 16 av LOs 22 medlemsforbund, fem representanter fra fire av LOs avdelinger (arbeidsmiljøavdelingen, juridisk avdeling, næringspolitisk avdeling samt informasjon og rådgivingsavdelingen), en representant fra LO Stat og en fra AOF. Referansegruppen har deltatt aktivt ved to referansegruppemøter. Referansegruppemøtene fungerte som en viktig arena for erfaringsutveksling mellom ulike forbund med presentasjoner av aktuelle saker og diskusjoner omkring to vignetter. Referansegruppemøtene har vært en viktig kilde for data til prosjektet. Takk til alle som har deltatt og kommet med viktige innspill på disse møtene. Takk til Datatilsynet, Arbeidstilsynet og Personvernkommisjonen som alle har deltatt i diskusjoner og kommet med svært viktige synspunkter. 5

8 Ved Fafo har Sissel Trygstad bidratt både ved utforming av prosjektet og gjennomføring av vignettmetoden, hun har også lest og kommentert et utkast til den endelige rapporten. Takk til Sissel for tett oppfølging, kreative innspill og viktige kommentarer gjennom hele prosjektperioden. Takk til informasjonsavdelingen ved Fafo som har ferdigstilt rapporten innenfor knappe tidsmarginer. Mange har bidratt med innspill og kommentarer til rapporten. Fremstillingen i den endelige rapporten og konklusjonene som trekkes, står for forfatterens regning. Oslo, september 2008 Mona Bråten 6

9 Sammendrag Denne rapporten tar for seg spørsmål knyttet til hvilken status personvernet har i arbeidslivet. Hovedspørsmålet som drøftes, er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Problemstillingen består av fire delspørsmål: Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet, og hvordan står dette i forhold til arbeidsgivers behov for/rett til å overvåke og kontrollere? Hva sier lov- og avtaleverk? Hva vet vi om utbredelse og type saker? 4. Hvilke gråsoner og dilemmaer kan vi utlede på grunnlag av svar på disse spørsmålene (1-3)? Diskusjonene er begrenset til arbeidslivet, men mange av utfordringene for personvernet er sektorovergripende. Det er derfor nødvendig å se utfordringene i arbeidslivet i sammenheng med utviklingen og utfordringene i samfunnet for øvrig. Den økte oppmerksomheten omkring personvernets status har kommet i kjølvannet av den teknologiske utviklingen som har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon om enkeltindivider. Rapporten bygger på flere datakilder og analysemetoder (både kvalitative og kvantitative). Fremstillingen er langt fra uttømmende når det gjelder de juridiske aspektene eller rettstilstanden på området. Hensikten er først og fremst å gi LO et grunnlag for videre diskusjoner og strategiutforming når det gjelder spørsmål omkring personvern i arbeidslivet. Vi har derfor valgt en bredere tilnærming til temaet enn den rent juridiske. Kapittel 2 Personvernteori Personvern er et mye brukt begrep, men det finnes ingen entydig definisjon av hva personvern egentlig er. Vi legger til grunn at personvern både kan betegne interesser og verdier, og vi presenterer flere perspektiv på personvernbegrepet. Interesseteorien om personvern kan etter vår vurdering gi et godt utgangspunkt for studier av problemstillinger omkring personvern i arbeidslivet. Det er særlig modellens vektlegging av (minst) to aktører med dels sammenfallende og dels motstridende 7

10 interesser og dermed mulighetene for at det skal oppstå interessekonflikter, som gjør at teorien har relevans for studier av personvernspørsmål i arbeidslivet. Kapittel 3 Lov- og avtaleverk Bestemmelser om ansattes rett til personvern er nedfelt både i internasjonale og nasjonale lover og avtaler. Internasjonale bestemmelser og retningslinjer er nedfelt i: FN-konvensjonen, ILOs Code of Conduct, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, Europarådets konvensjon og EUs personverndirektiv. Viktige nasjonale lover og avtaler på området er: personopplysningsloven, arbeidsmiljøloven, tariffavtaler herunder Hovedavtalen mellom LO og NHO samt ulovfestede rettsprinsipper. På grunnlag av gjennomgangen i kapittel 3 har vi fremstilt en liste med seks sentrale prinsipper for bruk av kontroll- og overvåkingstiltak og hensynet til ansattes personvern i norsk arbeidsliv. Disse er: åpenhet, nødvendighet/saklighet, rettferdighet/rettmessighet, proporsjonalitet/forholdsmessighet, medbestemmelse og samtykke. Kapittel 4 Kontroll og overvåking i norsk arbeidsliv I kapittel 4 presenter vi ulike empiriske eksempler for å vise utbredelse og type saker fra arbeidslivet. Vi benytter oss av flere ulike datakilder både kvalitative og kvantitative. Fafos HMS-undersøkelse fra 2007 viser at bruk av ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak har blitt mer vanlig i arbeidslivet. De vanligste formene er bruk av adgangskontroll/adgangskort og kameraovervåking. Selv om det er en mindre andel (under 20 prosent) som svarer at telefon, e-post eller nettsidebruk blir kontrollert, er det en relativt høy andel som svarer «vet ikke» på disse spørsmålene. Arbeidsmiljøloven stiller krav om at slike tiltak må begrunnes i virksomheten, og at ansatte skal informeres om dette. Lovkrav om drøfting og informasjon synes imidlertid i liten grad å bli fulgt opp i virksomheter som benytter ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak. Det har også i liten grad blitt utarbeidet retningslinjer for bruk av ulike tiltak. I SSBs levekårsundersøkelse 2003 svarer cirka 20 prosent av arbeidstakerne at det i løpet av de to siste årene har blitt innført nye kontroll- og overvåkingssystemer i virksomheten hvor de jobber. Saker behandlet i Personvernnemnda og i forbundene eller LO viser et svært stort spenn i typen saker som omhandler spørsmål knyttet til kontroll og overvåking i arbeidslivet og hensynet til ansattes personvern. 8

11 Diskusjoner rundt to vignetter om kontroll og overvåking i arbeidslivet og hensynet til ansattes personvern viser hvordan representanter for ulike forbund vil bruke reglene i Hovedavtalen og AML for å gi råd til lokale tillitsvalgte i konkrete situasjoner. Kapittel 5 Noen gråsoner og dilemmaer På grunnlag av lov- og regelverk er det vanskelig å peke på noen statiske grenser for arbeidsgivers rett til å ta i bruk ulike former for kontroll og overvåking i virksomheten. Rettmessigheten av slike tiltak må ofte avgjøres i det enkelte tilfellet. I spenningsfeltet mellom ansattes rett på og forventninger om personvern i arbeidsforholdet og arbeidsgivers adgang eller plikt til å iverksette ulike kontrolltiltak vil det kunne oppstå interessekonflikter. I arbeidslivet vil saker som omhandler bruk av kontroll og overvåking, i mange tilfeller være et arbeidsmiljøproblem. Bestemmelsene i AML og Hovedavtalen vil da kunne være til god hjelp for å løse konkrete saker. Flertallet av norske virksomheter har et etablert apparat for å håndtere arbeidsmiljørelaterte problemer, og forbundene samt Arbeidstilsynet kan ofte bistå i konkrete saker. Datatilsynet håndhever bestemmelsene i personopplysningsloven og kan vurdere tiltak som innebærer behandling av personopplysninger. Datatilsynet behandler også søknader om konsesjon, noe som blant annet kreves for bruk av videoovervåking. Kap 6. Noen utfordringer for fagbevegelsen Avslutningsvis peker vi på noen utfordringer for fagbevegelsen på dette området. Etter vår vurdering bør fagbevegelsen: delta mer aktivt i diskusjonene omkring personvern i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt utarbeide oversikt over bransjevise forhold øke bevisstheten omkring aktuelle bestemmelser i Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven styrke det kollektive perspektivet styrke lokale ledd og gi tillitsvalgte kompetanse i å håndtere denne typen saker utrede forholdet mellom allmennhetens ønsker om trygghet og arbeidstakernes behov for personvern 9

12 10

13 Summary This report addresses issues pertaining to the status of protection of privacy in the labour sphere. The main question for review is: Privacy under pressure where are the limits in working life?» The research problem consists of four subsidiary questions: 1. How is the employee s right to protection of privacy defined in the employment relationship, and how does this relate to the employer s right to monitor and super vise? How are these issues defined in legislation and collective agreements? What do we know of the extent and type of these issues? 4. What kinds of grey areas and dilemmas can be deduced from the questions (1 3) above? The discussions are restricted to the labour sphere, although many of the challenges to protection of privacy are also relevant to other sectors. The challenges raised in relation to working life should therefore be seen in conjunction with developments and challenges in society as a whole. The increasing attention devoted to the status of data protection has followed in the wake of technological development, which has entailed an increase in the collection, storage and linking of information pertaining to individuals. The report is based on several data sources and methods of analysis (qualitative as well as quantitative). The presentation is far from exhaustive with regard to legal aspects or the state of jurisprudence in this field. The purpose of the report is first and foremost to provide a basis for the Norwegian Confederation of Trade Unions (LO) for their further discussions and formulation of strategies with regard to protection of privacy in the labour sphere. We have therefore chosen to take a wider approach to the topic than only to cover its legal aspects. Chapter 2: Theories on the protection of privacy Protection of privacy is a widely used concept, but there is no unequivocal definition of it available. We base our presentation on the view that protection of privacy may comprise interests as well as values, and we give an account of several perspectives on the concept of protection of privacy. 11

14 In our opinion, the interest-oriented theory on protection of privacy may serve as a suitable starting point for studies of protection of privacy in the labour sphere. In particular, the model s emphasis on the presence of (at least) two actors that have partly complementary and partly conflicting interests and the resulting opportunities for emergence of conflicts of interest gives this theory relevance for the study of issues pertaining to protection of privacy in the labour sphere. Chapter 3: Legislation and collective agreements Provisions concerning the right to protection of privacy are embedded in international conventions as well as in national legislation and collective agreements. International regulations and guidelines are found in the UN Conventions, the ILO Code of Conduct, the European Convention on Human Rights, the European Council Convention and the EU directive on the protection of individuals with regard to processing of personal data. Prominent national legislative acts and agreements in this field are the Personal Data Act, the Working Environment Act, collective agreements, including the Basic Agreement between LO and NHO (CNE), as well as non-statutory legal principles. On the basis of the review in chapter 3, we have compiled a list of six key principles for the use of monitoring and surveillance measures and considerations for the protection of the privacy of employees in Norwegian working life. These are: openness, necessity/objectivity, fairness/legitimacy, proportionality/appropriateness, co-determination and consent. Chapter 4: Monitoring and surveillance in Norwegian industrial life In chapter 4, we present various empirical examples to demonstrate the extensiveness and the types of cases of this kind that can be observed in working life. We have made use of several different data sources, qualitative as well as quantitative. Fafo s HES survey from 2007 shows that the use of monitoring and security measures has become more prevalent in industrial life. The most common forms are use of access control/admission cards and video surveillance. Even though only a minor proportion of employees (less than 20 per cent) respond that the use of telephones, and the Internet is monitored, a relatively high proportion respond with do not know» to these questions. The Working Environment Act stipulates that such measures must be justified with reference to the nature of the enterprise s activities, and that employees should be informed of any such practices. The requirements for consultation and information stipulated by the Act appear to be followed up only to a limited extent by the enterprises that use various forms of surveillance and security measures. Guidelines for the use of such measures have likewise been formulated only to a limited degree. 12

15 In the Level of Living Survey implemented by Statistics Norway in 2003, approximately 20 per cent of the employed respondents reported that new systems for monitoring and surveillance had been introduced in their enterprise during the preceding two years. Cases submitted to the Privacy Appeals Board, to the national unions or to the LO demonstrate a great variance in matters concerning monitoring and surveillance in industrial life and in measures for the protection of employee privacy. Debates around two case-stories on monitoring and surveillance in industrial life and measures for the privacy of employees demonstrate how representatives of different national unions intend to make use of the rules in the Basic Agreement and the Working Environment Act in the advice they provide to local union officials in specific situations. Chapter 5: Some grey areas and dilemmas It is difficult to indicate any set boundaries for the rights of employers to make use of various forms of monitoring and surveillance in the enterprise on the basis of legislative acts and regulations. The legitimacy of such measures needs to be determined on a case by case basis. Conflicts of interest are likely to occur in the area between the employees right to and expectations of protection of their privacy on the one hand, and the opportunity or obligation of employers to implement surveillance measures on the other. In working life, matters pertaining to the use of monitoring and surveillance will in many cases represent a problem in terms of the working environment. In these cases, the provisions of the Working Environment Act and the Basic Agreement could be used to assist in resolving specific cases. The majority of Norwegian enterprises have established structures to handle matters pertaining to the working environment, and the trade unions as well as the Labour Inspection Authority may also be able to assist in specific cases. The Data Inspectorate enforces the provisions of the Personal Data Act, and may consider cases that entail processing of personal data. The Data Inspectorate also processes applications for licenses, which for example are required for the use of video surveillance. Chapter 6: Some challenges for the trade union movement By way of conclusion we point out some challenges that the trade union movement faces in this area. In our opinion, the trade union movement should: 13

16 Participate more actively in the debates concerning protection of privacy in society in general and in working life in particular. Elaborate an overview of conditions within separate industries. Enhance awareness of relevant provisions in the Basic Agreement and in the Working Environment Act. Strengthen collective perspectives. Strengthen the local level and provide competence to union officials enabling them to handle such cases. Investigate the relationship between the desire for security among the general public and employees need for privacy. 14

17 1 Innledning Hva skjer med personvernet i et samfunn der utviklingen er preget av en stadig økende registrering av personopplysninger på alle samfunnsområder, både nasjonalt og internasjonalt? I et demokratisk samfunn er vern av den personlige integritet en grunnleggende verdi som bygger på stor grad av gjensidig tillit mellom det enkelte individ og samfunnet. I den senere tid har imidlertid spørsmål omkring personvernets status stadig vært reist i den offentlige debatten. Datatilsynet har vært en pådriver i diskusjonene og har etterlyst mer debatt og økt bevissthet omkring personvern og hvordan den teknologiske utviklingen kan bidra til å sette dette under press. Regjeringen har nedsatt en egen Personvernkommisjon som har fått i oppdrag å utrede spørsmål om status, utfordringer og virkemidler for personvernet på ulike samfunnsområder. Personvernkommisjonen skal levere sin innstilling medio desember En annen sak som har fått mye oppmerksomhet i 2008, er mulige konsekvenser av EUs datalagringsdirektiv 1, som er ute på høring. Den økte oppmerksomheten omkring personvernets status har kommet i kjølvannet av den teknologiske utviklingen som har bidratt til økt innsamling, lagring og sammenkobling av informasjon om enkeltindivider. De aller fleste av oss etterlater oss en mengde elektroniske spor gjennom å utføre dagligdagse handlinger, slik som å betale regninger i nettbank, handle på internett, betale for varer eller tjenester ved hjelp av elektronisk betalingsterminal, passere en bomstasjon med bil, lese e-post, bruke mobiltelefon, bruke elektronisk adgangskort for å komme inn på jobben og bevege seg rundt i jobblokalene. Elektroniske spor er som oftest skjulte, og innsamling, lagring og prosessering av disse er automatisert slik at en stor mengde personprofiler kan håndteres til en hver tid. For enkeltpersoner er det nærmest umulig å ha oversikt over alle elektroniske spor man til en hver tid etterlater seg, eller hvilke muligheter disse gir for kontroll av 1 EU vedtok i februar 2006 direktivet «om lagring af data genererte eller behandlet i forbindelse med tilvejebringelse af offentligt tilgængelige elektroniske kommunikationstjenester eller elektroniske kommunikationsnet». Dette innebærer at informasjon om all e-post, SMS- og telefonaktivitet skal tas vare på av nett- og teleoperatører i minimum seks måneder, maksimum to år. Innholdet i e-postene, samtalene eller meldingene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Alle innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke. Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk. Direktivet må implementeres i Norge, med mindre Norge benytter seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen. 15

18 alt fra forbrukervaner til opplysninger om helse og privatøkonomi. En sammenkobling av ulike registre kan gi en svært detaljert personprofil, og vi vil helst ikke at dette skal komme i hendene til uvedkommende. ID-tyverier og misbruk av personopplysninger er et problem som øker i omfang etter hvert som den teknologiske utviklingen også åpner nye muligheter for kriminelle. Dessuten har personopplysningsindustrien vært en næring i hurtig vekst. Personopplysningsindustrien livnærer seg på å høste, foredle, forvalte, utveksle og omsette personopplysninger. Personopplysningsindustrien, som har hovedtyngden i USA, presser på for å redefinere personopplysninger fra å være et objekt underlagt vern til å bli en vare og en ressurs som kan kjøpes og selges, og der en kan overlate reguleringen til markedet i stedet for personopplysningslovgivningen. I en internasjonal sammenliknende undersøkelse om personvernets stilling i 2007 ble Norge rangert i det nedre sjiktet det vil si blant landene med svakest personvern (Privacy International 2007). Norge beskrives som et overvåket samfunn. Oslo er for eksempel en av de mest kameraovervåkede hovedstedene i verden. Undersøkelser har vist at nordmenn aksepterer overvåking i det offentlige rom langt mer enn folk fra andre nasjoner, for eksempel Tyskland. Historiske og kulturelle årsaker brukes ofte til å forklare slike forskjeller i holdninger, og nordmenn generelt beskrives som litt naive når det gjelder personvern. Undersøkelser viser at folk i Norden har liten kunnskap om regelverk og tilsynsmyndigheter for personvern. Samtidig har innbyggerne forholdsvis stor tillit til at myndigheter og private organisasjoner behandler personopplysninger på en forsvarlig måte (Personvernrapporten 2007 og 2008). Mange utfordringer for personvernet er sektorovergripende, andre gjelder særlig for enkelte områder. Vi konsentrerer oss om status og utfordringer for personvernet i arbeidslivet, og hovedspørsmålet som drøftes er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Personvern i arbeidslivet Spørsmål om personvernets status i arbeidslivet har særlig blitt aktualisert de siste årene. Blant annet har uenigheter omkring hvilken rett arbeidsgiver har til innsyn og kontroll med den enkelte arbeidstaker sin kommunikasjon gjennom for eksempel telefon og pc-bruk, vært mye omdiskutert i media. Spørsmål om personvern i arbeidslivet er imidlertid ikke bare knyttet til den teknologiske utviklingen som stadig gir nye muligheter for kontroll og overvåking. Et annet eksempel er krav om at vandels-/ politiattest innføres for stadig flere yrkesgrupper. Sommeren 2008 tok KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, til orde for å kreve vandels-/politiattest fra ansatte og vikarer i hjemmetjenesten for å unngå tyveri fra eldre i deres eget hjem. Kravet om vandels-/politiattest kom etter press fra brukerne og deres pårørende, men reiser samtidig spørsmål omkring hvilken betydning et slikt krav har for ansattes rett på personvern. I slike tilfeller vil det ofte være et dilemma mellom å 16

19 ivareta arbeidstakernes behov for beskyttelse på den ene siden og befolkningens behov for trygghet på den andre. Diskusjoner omkring kontroll og overvåking i arbeidslivet er imidlertid ikke noe nytt, og det kan skilles mellom «safety»- og «security»- tiltak. Kontrolltiltak som gjennomføres etter bestemmelser i lov, forskrift eller forvaltningsvedtak, er en type sikkerhetstiltak som på engelsk ofte kalles «safety». Med «safety» forstår man arbeidet med å unngå ulykker og skader, noe som har vært en av grunnpilarene i det norske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll. Det norske ordet «sikkerhet» favner videre og omfatter hva man på engelsk kaller «security». De delene av sikkerhetsarbeidet som omfatter «security», handler i større grad om ulike kontrolltiltak for å forebygge kriminelle handlinger, slik som tyveri, spionasje, sabotasje, voldshandlinger etc. Denne typen tiltak har fått økt oppmerksomhet etter hendelsene 11/9, som ga terrortrusselen en ny dimensjon. Mens arbeidsgiver og arbeidstaker som oftest har sammenfallende interesser når det gjelder virksomhetenes arbeid med å unngå ulykker og skader («safety»), representerer kontrolltiltakene («security») oftere motstridende interesser hos arbeidsgiver og arbeidstakerne. På den ene siden står arbeidsgivers ønske om å iverksette kontrolltiltak, og på den andre står arbeidstakernes behov for personvern. I rapporten er det først og fremst kontrolltiltak av typen «security» vi er opptatt av, men det er viktig å påpeke at kontrolltiltak av typen «safety» også er en del av virksomhetenes overvåkings- og kontrolltiltak. Grensene mellom disse to hovedtypene av kontrolltiltak kan dessuten i mange tilfeller være svært glidende. Hva kan kontroll og overvåking i arbeidslivet dreie seg om? I arbeidslivet finnes det både fysiske overvåkingstiltak, slik som for eksempel ransaking eller kroppsvisitering, og ikke-fysiske overvåkingstiltak, slik som for eksempel videoovervåking i arbeidslokalene, telefonavlytting, kontroll av e-post eller andre elektroniske dokumenter, posisjonsbestemming og sporing gjennom mobiltelefoner, GPS eller RFID (Radio Frequency Identification) som kan spore hvor ansatte, firmaets biler og/ eller varer til en hver tid befinner seg, adgangskontroll som arbeidsgiveren kan bruke for å kontrollere hvor og når arbeidstakeren befinner seg på ulike steder, samt bruk av private etterforskere (for eksempel «hemmelig gjest» eller «hemmelig kunde»). Det kan også være snakk om ulike tester eller undersøkelser. Det kan være helserettede tester, slik som for eksempel helseundersøkelser, rusmiddeltesting, genetiske tester etc. Eksempel på ikke-helserettede tester er psykologiske tester og personlighetstester. Personvernspørsmålet i arbeidslivet omfatter også ordensregler på arbeidsplassen, slik som for eksempel uniformskrav. I tillegg til de tiltakene som er nevnt over, kommer innhenting og behandling av opplysninger om den enkelte arbeidstaker ved ansettelser eller som et ledd i personalbehandlingen inn under personvernspørsmål i arbeidslivet. Alle disse formene for kontrolltiltak kan i bestemte situasjoner være integritetskrenkende. 17

20 For å komplisere spørsmål omkring personvern i arbeidslivet ytterligere må vi legge til at disse ulike tiltakene ofte har ulike formål. Et formål kan være å sikre helse, miljø og sikkerhet med hensyn til arbeidsmiljø eller ytre miljø. Tiltak kan også være nødvendige for at arbeidsgiver skal kunne oppfylle lovbestemte plikter som for eksempel internkontroll. Et annet formål kan være «sortering» av arbeidssøkere eller arbeidstakere ved nyansettelser, forfremmelser, oppsigelser osv. Formålet kan også være å avdekke illojalitet eller ineffektivitet. Krav fra kontraktspartnere, oppdragsgivere eller andre kan være nok en begrunnelse for at arbeidsgiver setter i verk ulike tiltak. Dessuten vil en rekke tiltak ofte være begrunnet i arbeidsgivers personaladministrasjon og behovet for å registrere ulike opplysninger om de ansatte. Arbeidslivet omfatter en rekke ulike situasjoner hvor spørsmål om personers integritet og krav på personvern kan oppstå. Det er derfor behov for ytterligere avgrensninger av hva som er tema her. I rapporten konsentrerer vi oss i all hovedsak om spørsmål knyttet til personvernhensyn ved kontroll og overvåking i arbeidsrelasjonen det vil si i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vår oppmerksomhet er i hovedsak rettet mot arbeidstakeren og dennes rettigheter i møte med arbeidsgivers ønsker og behov for ulike kontroll- og overvåkingstiltak i arbeidsforholdet. Rapporten tar ikke for seg spørsmål knyttet til personvern i relasjonen mellom arbeidstaker og kunder eller brukere/klienter. Gjennom media har vi fått kjennskap til ulike saker hvor arbeidstakere gjennom utførelsen av arbeidet har tråkket over personverngrensene og opptrådt kritikkverdig overfor kunder eller brukere/klienter. Eksempler på dette har vi fått både fra banknæringen, helse- og sosialnæringen, fengselsvesenet etc. I slike saker blir det ofte lagt vekt på at teknologien har gjort det svært lett for ansatte å «snoke» i sensitive personopplysninger, og at virksomhetene ofte mangler rutiner og retningslinjer for å forhindre dette. Dette er også svært viktige personvernspørsmål, men ligger utenfor problemstillingene for dette prosjektet og blir følgelig ikke behandlet i rapporten. Spørsmål knyttet til overvåking av det offentlige rom, internettbruk eller elektronisk informasjon som finnes om den enkelte, men som ikke er knyttet til dennes rolle som arbeidstaker eller arbeidssøker, ligger også utenfor problemstillingene for rapporten. Problemstilling Hovedspørsmålet som vi drøfter, er: «Personvern under press hvor går grensene i arbeidslivet?» Dette har vi operasjonalisert og konkretisert gjennom følgende delspørsmål, som til sammen utgjør prosjektets problemstilling: Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidsforholdet, og hvordan står dette i forhold til arbeidsgivers behov for/rett til å overvåke og kontrollere? Hva sier lov- og avtaleverk? 18

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08

Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 Personvern under press utfordringer i arbeidslivet. Fafo-frokost 04.11.08 1 2 Spørsmålene som belyses: 1. Hvordan defineres ansattes rett på personvern i arbeidslivet, og hvordan står dette i forhold til

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance VEIEN TIL GDPR: PLANLEGG DINE NESTE 12 MÅNEDER Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance Agenda Hvordan påvirker GDPR arbeid med informasjonssikkerhet Etterlevelse: plan for de neste

Detaljer

Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet

Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn og ombud Forvalter personopplysningsloven og forskrifter 41 medarbeidere Faggruppe 1 (justis,

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking AFI-forum 26.03.15 Bitten Nordrik/Forsker Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Mange oppfatninger av målstyring: 2 «For noen er målstyring

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

EUs kommende (?) personvernforordning:

EUs kommende (?) personvernforordning: Lee A. Bygrave, Senter for rettsinformatikk EUs kommende (?) personvernforordning: Konsekvenser for forskning Rettslig kontekst EMK art 8 EU Charter om grunnleggende rettigheter art 7 og 8 EUF-Traktaten

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

[start kap] Innholdsoversikt

[start kap] Innholdsoversikt personvern BOOK.book Page 7 Thursday, December 23, 2010 1:32 PM [start kap] Innholdsoversikt 1 Innledning... 17 2 Personvernteori... 21 3 Internasjonalt personopplysningsvern... 81 4 Personopplysningsloven...

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Arbeidsgiver ser deg:

Arbeidsgiver ser deg: eforvaltningskonferansen 2011 9. februar 2011 Arbeidsgiver ser deg: Om grensene for arbeidsgivers rett til å kontrollere sine ansatte Advokat Mette Borchgrevink Kollektivtransportproduksjon AS Tidligere

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport

Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport TØI-rapport 703/2004 Forfatter(e): Inger-Anne Ravlum Oslo 2004, 70 sider Sammendrag: Makt, beslutning og integritet IKT og personvern i transport Denne rapporten tar utgangspunkt i at informasjons- og

Detaljer

Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer?

Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? KMDs stordatakonferanse 3. mai 2017 Advokat Eva Jarbekk Å dele personopplysninger eller ikke dele personopplysninger, ja det er spørsmålet.. Alt

Detaljer

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV

SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV SIKKERHET OG TILLIT FRA ET TVERRFAGLIG PERSPEKTIV Abelia Innovasjon Fagnettverk for Informasjonssikkerhet Oslo 17. mars 2005 Sikkerhet og tillit hva er sammenhengen? Ketil Stølen Sjefsforsker/Professor

Detaljer

Personvernreglenes betydning for stordata, analyse, AI, agreggerte data, etc

Personvernreglenes betydning for stordata, analyse, AI, agreggerte data, etc Personvernreglenes betydning for stordata, analyse, AI, agreggerte data, etc Eva Jarbekk Tekna, 7. september 2017 Hva gjelder GDPR egentlig for? Ikke for anonyme data Med anonyme data kan man gjøre hva

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

Kampanje Event EU GDPR Advokat Rune Opdahl

Kampanje Event EU GDPR Advokat Rune Opdahl Kampanje Event EU GDPR 2018 Advokat Rune Opdahl 1 SAMTYKKER 2 MARKEDSFØRING/PROFILERING 3 TRANSPARENS 4 ANDRE UTVALGTE REGLER 1 SAMTYKKER Consent is a clear and affirmative wish 1 SAMTYKKER All behandling

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Personvern i arbeidsforhold

Personvern i arbeidsforhold Christian Kjølaas Personvern i arbeidsforhold UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsoversikt Forord 11 Sammendrag av bokens kapitler 13 1 Personvernbegrepet 21 2 Personopplysningsloven og -forskriften 43 3 Sentrale

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL321 «Political parties in the post-conflict state» ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015 var

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag 1 2 Sammendrag På vegne av KS har Deloitte gjennomført en kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet basert på vedtatte planer

Detaljer

GDPR. Advokat Kari Gimmingsrud

GDPR. Advokat Kari Gimmingsrud GDPR Advokat Kari Gimmingsrud Velkommen! Agenda 1. EUs nye forordning sentrale endringer og hva betyr det for virksomhetene v/haavind 2. Adeccos erfaringer fra arbeidet med implementeringen 3. Vesentlige

Detaljer

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger

Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Registrering og overvåking i fiskeribransjen rettslig regulering og aktuelle problemstillinger Mari Hersoug Nedberg, seniorrådgiver Pelagisk forening, 23. februar 2012 Disposisjon - Personvern et bakgrunnsbilde

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Bak skyen: Behandling av personopplysninger. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS,

Bak skyen: Behandling av personopplysninger. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS, Bak skyen: Behandling av personopplysninger Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS, 28.10.10 Utfordringer for sky kunder 1. Manglende styring og kontroll 2. Etterleve lover og regler 3. Endring

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til.

alternativ for noen av partene etter det dette medlemmet kjenner til. Grimsgaard dissens; Konfliktene mellom Spekter og Akademikerne helse omhandler to prinsipielle spørsmål; om arbeidstakere ved deres organisasjoner skal gis innflytelse på arbeidstidsordninger som ligger

Detaljer

NORSI Kappe workshop - introduction

NORSI Kappe workshop - introduction NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg.

Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern. Det vises til brev fra Barne- og likestillingsdepartementet datert 26. juni 2009 m/ vedlegg. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902447 200903653-/OTF 12.01.2010 Høring - NOU 2009:14 - Et helhetlig diskrimineringsvern Det vises

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen

Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern. Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Arbeidsgivers styringsrett og ansattes personvern Partnerforum 16. september 2008 Aslaug Bendiksen Disposisjon Hva er overvåking? Litt om lover og bruk av personopplysninger i arbeidslivet Enkelte eksempler:

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014 TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014 Assignment 1 Task 1 : Basic Definitions Explain the main differences between: Information Retrieval vs Data Retrieval En samling av data er en godt strukturert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Ny personvernlovgivning. Tillitsvalgkonferansen 2017

Ny personvernlovgivning. Tillitsvalgkonferansen 2017 Ny personvernlovgivning Tillitsvalgkonferansen 2017 Forordningen skal make Europe fit for the digital age. More than 90 % of Europeans say they want the same data protection rights across the EU and regardless

Detaljer

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017

NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 NY SOM TILLITSVALGT Refleksjoner fra samling for nye tillitsvalgte 2017 Bakside omslag (foran) Velkommen Uke 7 er en felles samling for nye tillitsvalgte fra ulike bedrifter og landsdeler. Gjennom forelesninger,

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Høringsuttalelse - EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2) - Finansdepartementet

Høringsuttalelse - EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2) - Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/03541-82 17/00571-2/AHO 18.08.2017 Høringsuttalelse - EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD 2) - Finansdepartementet

Detaljer

Personvern i norske bedrifter: Hva er status og hva er utfordringene som kommer

Personvern i norske bedrifter: Hva er status og hva er utfordringene som kommer Personvern i norske bedrifter: Hva er status og hva er utfordringene som kommer 22. juni 2016 SINTEF Oslo Emese Bogya Status i Norge, per dags dato Transcendent Group 2016 Datatilsynet Kilde: https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/04_planer_rapporter/aarsmelding/datatilsynts-arsrapport-2015-til-kmd.pdf

Detaljer

Jarle Langeland. Mellom IT-sikkerhet og personvern 2

Jarle Langeland. Mellom IT-sikkerhet og personvern 2 Mellom IT-sikkerhet og personvern Jarle Langeland Mellom IT-sikkerhet og personvern 2 Mellom IT-sikkerhet og personvern IT-sikkerhet en forutsetning for godt personvern Mellom IT-sikkerhet og personvern

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET

Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 23. juni 2010 Vår ref. 248771-v1 Deres ref. 201001331-/BOS HØRING - NOU 2010:1 MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET NITO Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Overordnede retningslinjer for karakterfastsettelse Karakteren A: Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Karakteren

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013

Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Mønsterbesvarelse til DRI1010 eksamen vår 2013 Oppgave 1 Formålsbestemmelsen til personopplysningsloven (pol) er gitt i 1 og sier loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet?

Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet? 18. og 19. september Thon Hotel Oslo Airport Ole Petter Askheim Empowerment det nye styringsidealet? HVEM SKAL UT?? Ikke alle mennesker drømmer om det samme. Men - vi har alle våre drømmer. Derfor er

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Effektivitet og kvalitet i internkontrollen Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Effektivitet og kvalitet i internkontrollen Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Effektivitet og kvalitet i internkontrollen Prosjektplan/engagement letter Mai 2017 «Forvaltningsrevisjon av effektivitet og kvalitet i internkontrollen» Mai 2017 Prosjektplan

Detaljer

EUs personvernforordning - hva kreves? #Oppdatert oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

EUs personvernforordning - hva kreves? #Oppdatert oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye EUs personvernforordning - hva kreves? #Oppdatert 2017 19. oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye Innhold 1. Personvernforordningen hva er det EU vil og hva er nytt? 2.

Detaljer

Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN

Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål (jf. 1 første ledd) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser.

Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. Arbeidstakermedvirkning for ansatte hos entreprenører i forbindelse med anbudsprosesser. - Hvilke regler gjelder? Aml. 7-1 (1) 7-1. Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg (1) I virksomhet hvor det jevnlig

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

GDPR krav til innhenting av samtykke

GDPR krav til innhenting av samtykke GDPR krav til innhenting av samtykke OMG AS 2. november 2017 Basic personvern 2 Sentrale definisjoner personopplysningsloven 2 GDPR art. 4 Personopplysning Opplysninger og vurdering som kan knyttes til

Detaljer

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009

Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr. 22. august 2009 Datalagringsdirektivet: Nei til EUs styremøte. Gisle Hannemyr 22. august 2009 Datalagringsdirektivet Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/24/EF av 15. mars 2006, samt endring i europaparlaments- og rådsdirektiv

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Cloud Inspiration Day, UBC

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Cloud Inspiration Day, UBC Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Cloud Inspiration Day, UBC 13.02.2013 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer