Veiviser. i studiearbeid. LHL opplæring

Transkript

1 Veiviser i studiearbeid LHL opplæring

2 «Den som er for gammel til å lære, har sannsynligvis alltid vært det.» Ukjent Veiviser i studiearbeid Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Versjon 2: Desember 2006 Foto: Crestock.com / PhotoAlto/Patrick Sheándell O`Carroll / ScandinavianStockPhoto Grafisk formgivning: Grafisk Form as Trykkeri: Grøset Opplag: 2000

3 Innhold KAPITTEL 1 4 Innledning 4 Studiearbeid en sentral aktivitet i LHL 4 Bruken av dette heftet KAPITTEL 2 5 Hva er studiearbeid? 5 Studieringer 5 Seminarrekker 5 Internatkurs 5 Livslang læring 6 Studiearbeid og likemannsarbeid 6 LHLs organisasjonsopplæring 6 LHLs kurskatalog KAPITTEL 3 7 Studiearbeid i laget 7 Hvorfor skal laget drive studiearbeid? 7 Styrets oppgaver og ansvar 7 Studieleder og studieutvalg 7 Motivasjon og markedsføring KAPITTEL 4 9 Studiearbeid i praksis 9 Hvem kan arrangere kurs? 9 Studiemateriell og studieplaner 9 Hvilke tema egner seg til studieaktiviteter? 9 Hvordan administrere studiearbeidet? 11 Tre faser i gjennomføring av studieringer 12 Gjennomføring av et internatkurs og seminarrekker 14 Hvordan finansiere studiearbeidet KAPITTEL 5 16 Funksjonshemmedes Studieforbund 16 Lov om voksenopplæring 16 Gangen i behandlingen av et studietiltak 16 Samarbeid med andre organisasjoner KAPITTEL 6 19 Vedlegg 19 Eksempel på utfylling av innmeldingsskjema utfylling av rapportskjema studieplan program for et internatkurs budsjett for studieaktiviteter i laget 25 Miniveiviser i markedsføring 27 Studieplan 29 Adresser Veiviser i studiearbeid 3

4 KAPITTEL 1 Innledning Studiearbeid en sentral aktivitet i LHL Opplæring er sentralt i LHL, og kompetanse- og kunnskapsutvikling i organisasjonen er av avgjørende betydning for å bygge opp og videreutvikle et korps av dyktige tillitsvalgte og medlemmer. Økt krav til drift og utvikling av frivillige organisasjoner etter nye og skiftende forventninger er enda mer nødvendig og aktuelt enn tidligere. I tillegg skal stadig nye brukergrupper få tilbud om tilpasset opplæring. Det å møte andre for å utveksle erfaringer og lære noe nytt er meningsfylt. Å bruke egne evner som ressurs for egen og andres trivsel og helse skaper glede. Dette tar vi på alvor i LHL som setter læring og mestring av en ny livssituasjon eller nye oppgaver i høysetet. Studieaktiviteten er stor og mangfoldig i LHL. I løpet av landsmøteperioden arrangerte LHL kurs, studieringer og seminarrekker. Til sammen utgjør dette studietimer! «Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.» Fridtjof Nansen Lagene arrangerer vanligvis flest studieringer, men i 2005 ble det i tillegg avviklet 60 internatkurs og 23 seminarrekker. Totalt kunne LHL i 2005 rapportere om 774 gjennomførte kurs, studietimer og deltakere. Veiviser i studiearbeid skal være en hjelp for lagene til å stimulere til opplæringsaktiviteter. Kunnskap om LHLs grunnlag, oppbygging, aktiviteter og interessepolitiske arbeid er viktig for både medlemmer og tillitsvalgte. Kunnskap og informasjon gir mulighet til å engasjere seg i organisasjonen og delta i viktige beslutninger. I LHL får alle nye tillitsvalgte en «garanti» for nødvendig opplæring i hva som forventes gjennom kurset LHL vår organisasjon. Les mer om dette i kapittel 1. Som studieleder i laget har du fått en flott mulighet til å være med på å forme og utvikle LHL som en kunnskapsorganisasjon. Og du er ikke alene: sammen med styret og mange hundre andre studieledere rundt om i landet, skal du få den veiledningen du og styret for øvrig har behov for. Veiviseren skal være et verktøy for deg eller dere som har fått et spesielt ansvar for å ivareta lagets opplæringsbehov. I tillegg står både regionkontorene og Funksjonshemmedes Studieforbund klar til å hjelpe deg med oppgaven du har påtatt deg. Lykke til som studieleder i laget! Bruken av dette heftet I Veiviser i studiearbeid skisserer vi hvordan ulike aktiviteter kan planlegges, gjennomføres og rapporteres. Vi gir i tillegg tips og råd om hvordan laget kan møte utfordringer knyttet til kunnskapsformidling og organisasjonsutvikling. Veiviseren inngår i LHLs opplæringsprogram, og vi oppfordrer lagene til å bruke veiviseren i studieringer lokalt i tillegg til egenstudier. Studieplan finner du bakerst i heftet. Vi oppfordrer alle interesserte til å delta på kurs i studiearbeid som arrangeres lokalt og sentralt i regi av LHL eller Funksjonshemmedes Studieforbund. Her får du mulighet til å utveksle tanker og erfaringer med andre og danne nettverk. Velkommen til læring i LHL! 4

5 KAPITTEL 2 Hva er studiearbeid? Studiearbeid er en fellesbetegnelse for all studieaktivitet. Hensikten er å tilegne seg ny kunnskap i fellesskap og gjennom erfaringsutveksling med andre. Noen bruker ordet kurs, andre opplæring, de fleste har innført begrepet studiearbeid. Det er det samme hva vi kaller aktivitetene bruk det som passer dere best. I LHL skiller vi mellom studieringer, seminarrekker og internatkurs. Studieringer En studiering er en mindre gruppe som møtes flere ganger over en bestemt periode. Den vanligste arbeidsformen er diskusjon og erfaringsutveksling, med utgangspunkt i et studiehefte eller et tema. Alle skal følge en plan som er satt opp på forhånd. En studiering trenger ikke å ha en «lærer». Ofte kan det imidlertid være nødvendig og nyttig med lærer i språk- og spesialundervisning og i kunnskaps- og ferdighetsemner. Studieringen ledes av en av medlemmene i gruppa eller av en person som har påtatt seg dette ansvaret spesielt (studieringleder). Lederens oppgave er først og fremst å sørge for den praktiske tilretteleggingen og for at kurset blir rapportert når det er ferdig. Studieringene deles som oftest inn i to kategorier: aktiviseringskurs og organisasjonsopplæring. Seminarrekker En seminarrekke er to eller flere seminarer over samme eller tilhørende tema på dag- eller kveldstid. Seminarrekkene er større arrangementer der flere enn 10 mennesker deltar og fullfører seminarrekken. Hensikten er å stimulere organisasjonsopplæringen. Sentrale organisasjonstema og kurstema relatert til spesielle satsningsområder kan også godkjennes som en seminarrekke. Internatkurs Et internatkurs er et kurs som går over flere påfølgende dager med overnatting vanligvis i en helg. Tema og program skal være organisasjonsutvikling eller -opplæring. Livslang læring Voksenopplæring har som målsetting å øke kunnskaper og ferdigheter som kan bidra til personlig vekst. I Lov om voksenopplæring står det at målet er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfullt liv, og at opplæringen har både en individuell og en samfunnsmessig verdi. Aktiviserings- og organisasjonskurs kan være en viktig faktor i forhold til å bedre enkeltmedlemmers livskvalitet, og bidrar ofte til samhold og vennskap mellom lagsmedlemmene. All menneskelig aktivitet forutsetter læring, og mennesket lærer hele livet! Særlig verdifull er den læring som bygger på erfaring, og som omfatter både kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Aktiv læring basert på livserfaring er viktig i for- Eksempler på aktiviseringskurs Eksempler på organisasjonsopplæring Strikking Knivmaking Slektsforskning Mat- og vinkurs Livreddende førstehjelp Båtførerprøven LHLs verdiplattform LHLs samfunnspolitiske program Fornying av lagsmøtene Kommunens rehabiliteringsplaner Teamarbeid Frivillig innsats er dugnadsånden død? Veiviser i studiearbeid 5

6 hold til hvordan voksne mennesker lærer, og trygghet er en viktig forutsetning for læring. Voksne har god evne til å lære, men læreevnen må tas i bruk, utvikles og stimuleres! Det er viktig å ta i betraktning at mennesker med hjerte- eller lungesykdom ofte har spesielle krav og utfordringer de må ta hensyn til. Dette får også konsekvenser for organiseringen av studieaktivitetene, og det bør blant annet tas særlige hensyn til behovet for hyppige pauser og at kursene holdes i egnede lokaler. Studiearbeid og likemannsarbeid Sammen med politisk påvirkningsarbeid og studiearbeid utgjør likemannsarbeidet de viktigste lagsaktivitetene i LHL. Likemannsarbeid betyr å utveksle erfaringer med andre som er «i samme båt». Mange av lokallagenes aktiviteter starter som studieringer og går over til ordinære likemannsaktiviteter når opplæringsfasen er over. Når laget starter opp et likemannstiltak kan det søke likemannsmidler til drift av tiltaket. Søknad om likemannstilskudd skrives på eget søknadsskjema som fås ved henvendelse til LHL ved organisasjonsavdelingen. Lær mer om likemannsarbeid i Veiviser i likemannsarbeid. LHLs organisasjonsopplæring LHL tilbyr organisasjonsopplæring med utgangspunkt i LHLs formålsparagraf ( 2 i LHLs vedtekter). LHL opplæring er en samlebetegnelse og omfatter både utvikling av nye kurs og utgivelse av ulike studiehefter. Organisasjonsavdelingen legger kursen for organisasjonens opplæringsvirksomhet i tett dialog med det sentrale studie- og likemannsutvalget og forbundsstyret. LHL opplæring er LHLs verktøy i kompetansehevingen av medlemmer, tillitsvalgte og andre interesserte, og er et av satsningsområdene i LHL. På hovedkontoret utgjør LHL opplæring en stor del av organisasjonsavdelingens hovedarbeidsområder. Som nevnt i innledningen tilbys alle nye tillitsvalgte opplæring. «Garantiordningen» sikrer tillitsvalgte kurs innen tre måneder etter årsmøtet. På kurset deltar et av forbundsstyrets medlemmer som innleder sammen med en fra organisasjonsavdelingen og regionkontoret. Studieheftene LHLs samfunnspolitiske program, LHL vår organisasjon og Veiviser i lokalt arbeid utgjør sammen med LHLs vedtekter, samfunnspolitiske program, handlingsplaner og verdiplattform LHLs viktigste redskap for organisasjonsopplæring. I tillegg til selvstudium og studieringer, er det utviklet kurs på temaene LHL vår organisasjon og Lokalt arbeid som gjennomføres både regionalt og lokalt. Serien «Veivisere», som dette heftet inngår i, tar for seg spesielle verv eller oppgaver knyttet direkte til organisasjonen. Vi anbefaler sterkt at alle styrer setter seg grundig inn i både den grunnleggende organisasjonsopplæringen og de ulike veiviserne. Veiviserne er tilrettelagt for studieaktivitet. LHLs kurskatalog LHLs tilbud om opplæring og mestring er omfattende! Hvert år gis det ut en kurskatalog der du finner oversikt over kursene som er planlagt i LHL både sentralt, regionalt og i regi av enkelte fylker. LHL tilbyr kurs som handler om å mestre livssituasjonen som hjerte- og lungesyk eller pårørende. Organisasjonsopplæring som for eksempel prosjektarbeid, politisk påvirkning, mediahåndtering og brukermedvirkning står også meget sentralt. Kurskatalogen finner du også på sammen med oppdatert informasjon gjennom året. Spørsmål til diskusjon: Hvorfor er det viktig å stadig tilegne seg ny kunnskap? Hva må til for at voksne skal bli motivert for å lære noe nytt? Hvilke ulike studietiltak benyttes i LHL? Hvilke andre ulike former for opplæring synes dere organisasjonen kan utvikle i framtiden? «Organisasjonsopplæring er en forutsetning for organisasjonsutvikling». Diskuter denne påstanden. 6

7 KAPITTEL 3 Studiearbeid i laget Hvorfor skal laget drive med studiearbeid? Det er mange grunner til at lokallagene skal drive et aktivt studiearbeid. LHL har lang og god tradisjon for å benytte opplæring som virkemiddel for å oppnå de målsettingene organisasjonen har satt seg. Det gjelder både samfunnspolitisk påvirkning og den enkeltes mulighet til å mestre livet som hjerte- eller lungesyk, eller som pårørende til de som er rammet. I tillegg har ulike aktiviseringskurs alltid fungert som et «sosialt lim» og ført til trivsel og glede i hverdagen. Studiearbeid er morsomt engasjerer medlemmene fører til at folk blir kjent, opplever økt trivsel og et mer meningsfylt liv fører til økt aktivitet i lagene er en arena for organisasjonsutvikling gir økt medlemsvekst er utgangspunkt for samarbeid med andre organisasjoner, foreninger, og andre lokallag er enn fin måte å møte nye målgrupper på er en «vitamininnsprøytning» for laget gir laget ekstra inntekter Styrets oppgave og ansvar LHLs vedtekter slår fast at laget skal drive studieaktiviteter ( 6). Det sier mye om hvor viktig dette arbeidet er, og at det skal prioriteres sammen de øvrige kjerneaktivitetene i LHL. Det er også vedtektsfestet at det skal velges en egen studieleder i alle styrer ( 6 Lokallag og 7 Fylkeslag). Vedtektene oppfordrer styrene til å oppnevne arbeidsgrupper, og mange lag har sett verdien av å ha et eget studieutvalg. For å kunne drive god og variert studievirksomhet i et lag, er det viktig at styret setter fokus på opplæring og har kunnskap om og interesse for dette området. Studieleder og studieutvalg Studieleder Betegnelsen «studieleder» brukes om den personen som skal organisere, planlegge og være ansvarlig for kurs og annen opplæringsvirksomhet i laget. For å kunne gjøre en best mulig jobb, er det viktig at studieleder holder seg oppdatert på de lover og regler som til enhver tid gjelder. Studieleder skal ta initiativ overfor styret og sørge for at studiearbeid blir satt på dagsorden. Studieleder bør komme med konkrete forslag til studieringer og kurs på styremøtene og holde styret informert om all studieaktivitet i laget. Deler av styremøtene kan også brukes til studiearbeid slik at styret også får anledning til å sette seg inn i nytt materiell som blir sendt ut til lagene. Studieutvalg Styret kan nedsette de utvalgene de selv ønsker og har behov for. Utvalgene kan nedsettes når som helst i løpet av året og for kortere eller lengre varighet. Utvalgene rapporterer direkte til styret Vi oppfordrer alle lag til å nedsette studieutvalg. Det er naturlig at studieleder leder utvalget og er bindeleddet til styret. Utvalget skal være en støttespiller for studielederen, komme med nye ideer til studietiltak og være et diskusjonsforum for prinsippsaker som berører studiearbeid. Utvalget er studieleders viktigste samarbeidspartner! Studieutvalget kan bestå av 3 5 medlemmer etter behov. Det stilles ingen spesielle krav til medlemmene i utvalget, men interesse og engasjement for studieaktiviteter er en forutsetning. Motivasjon og markedsføring Motivasjon er et nøkkelord for både omfanget av og kvaliteten på studiearbeidet. Studieleder og studieutvalget må motivere lagsmedlemmene og Veiviser i studiearbeid 7

8 «Kunnskap dreper frykt.» Ralph W Emerson andre interesserte slik at de får lyst til å delta på kurs, studieringer og seminarer. Entusiasme og tro på at studievirksomhet er en av de viktigste faktorene for organisasjonsutvikling og opplevelsen av tilhørighet er nøkkelord. Fornøyde kursdeltakere motiverer både medlemmer og andre interesserte til å delta på liknende og andre aktiviteter i lagets regi. Markedsføring av studietilbudene er også av stor betydning for at medlemmene skal ha mulighet til å delta på et kurs eller i en studiering. Gode studietiltak bidrar til å markedsføre LHL, og er et effektivt virkemiddel for å rekruttere nye medlemmer til laget. Aktuelle markedsføringskanaler «Munn til munn»-metoden (ofte den som virker sterkest og er dessuten gratis!) Skriftlig invitasjon (må være spennende og motiverende!) Oppslag i butikken eller andre sentrale møteplasser Telefon E-post Brev Informasjonsskriv om alle aktiviteter i laget (for eksempel for hvert halvår) Annonse i lokalavisen (ofte dyrt, men mange aviser har gratis annonseplass for frivillige organisasjoner) Blader og informasjonsskriv med mulighet for gratisannonser og reportasjer Informasjon på lagsmøter, trimgrupper og andre steder der det foregår aktiviteter. Lokal- og nærradio Spørsmål til diskusjon: Mange hjerte- og lungesyke mennesker opplever for lite og dårlig informasjon fra helsevesenet i forbindelse med sin sykdom. Hvordan kan lokallagene bidra til å bedre denne informasjonen? Lag forslag til innhold og organisering av et lokalt informasjonskurs for hjertesyke. Hvordan mener du at studiearbeidet kan påvirke ditt lokallag for medlemmene og styret? Hvilke fordeler ser du med studieutvalg kontra studieleder? Gode studietiltak bidrar til å markedsføre LHL, men informasjon om lokallagets kurstilbud kan bli bedre. Hva kan lokallaget gjøre for å reklamere og motivere både medlemmer og lokalbefolkningen til å delta på studieaktiviteter? 8

9 KAPITTEL 4 Studiearbeid i praksis Hvem kan arrangere kurs? LHL står tilknyttet Funksjonshemmedes Studieforbund, som igjen er tilknyttet Voksenopplæringsforbundet. Alle våre lag eller grupper av medlemmer kan arrangere ulike studietiltak. LHL sentrene driver utstrakt kursvirksomhet i samarbeid med lokallagene. I teorien kan altså alle som tilhører LHL arrangere kurs, men det er viktig at arbeidet organiseres gjennom laget Studiemateriell og studieplaner LHL utgir mye materiell beregnet for studiearbeid. Temaene dreier seg om organisasjonsopplæring og -utvikling. Studieheftene skal gi opplæring og støtte og danne grunnlag for diskusjoner i både lagene, ulike grupper og særskilte utvalg. Det er særlig viktig at alle med tillitsverv gjør seg kjent med studieheftene som gis ut, og bruker disse i det praktiske arbeidet de er satt til å utføre. Lov om voksenopplæring krever at alt studiearbeid som mottar offentlig støtte skal følge en fast oppsatt studieplan (se eksempel på utfylt studieplan i kapittel 5). En studieplan er et opplegg for studieringen og beskriver mål, målgrupper, læremidler, arbeidsform, varighet, innhold og progresjon. Studieplanen er et nyttig verktøy både for den lokale arrangøren, læreren eller studieringlederen og deltakerne. For en mengde kurs finnes det allerede standard studieplaner. Disse ligger det en link til på LHLs hjemmesider og på hjemmesidene til FS: Skal laget arrangere studiering med standard studieplan, trenger dere ikke fylle ut studieplan, men bare føre standard studieplannummer på innmeldingsskjemaet. Hvis dere derimot vil ha ring i et nytt tema, må studieplanen fylles ut og sendes inn sammen med innmeldingsskjemaet. Hvilke tema egner seg til studieaktiviteter? En god «tommelregel» er at alt du kan sette «Vi lærer å» foran, kvalifiserer til betegnelsen studiearbeid! Det er kun fantasien som setter grenser! Hvilke tema laget ønsker å fokusere på, vil variere fra år til år og fra lag til lag. For å finne ut hva slags emner og opplæringsaktiviteter medlemmene er interessert i, kan det være lurt å kartlegge hva slags ønsker og behov de enkelte har. Dette kan gjøres på mange ulike måter, for eksempel ved å snakke med flest mulig enkeltmedlemmer for å høre hva de er opptatt av eller savner av kunnskap, dele ut et spørreskjema, eller arrangere «idedugnader». En titt på allerede standardiserte studieplaner kan også være en inspirasjonskilde til nye kurs i laget. Hvordan administrere studiearbeidet? Innmelding og forhåndsgodkjenning For å få økonomisk støtte til et studietiltak, må det søkes om en forhåndsgodkjenning av studietiltaket (studieringen, kurset eller seminarrekken). Dette gjøres på et eget skjema. Innmeldingsskjemaet fås på regionkontorene og på hovedkontoret, eller ved å henvendelse direkte til FS. Skjemaet kan også lastes ned på Nødvendige opplysninger som skal fylles inn på innmeldingsskjemaet: kursarrangør lagets eller senterets kontonummer navn og telefon til kontaktperson start- og sluttdato antall timer med lærer og uten lærer (kombinasjon er mulig) tema for tiltaket kommune der tiltaket skal avvikles Innmelding av studieringer sendes direkte til FS, mens seminarrekker og internatkurs sendes til LHL ved organisasjonsavdelingen. Hvis innmeldingsskjemaet er riktig utfylt, gis en forhåndsgodkjenning. Skjemaet sendes deretter tilbake til kursarrangøren for videre bruk underveis i kurset, blant annet til registrering av frammøte. NB: Ved innmelding er det ikke krav om navn på deltakerne eller budsjett. Veiviser i studiearbeid 9

10 «Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» G. Lindborg Rapportering av et studietiltak Når kurset eller studieringen er i gang, fyller kursansvarlig ut følgende opplysninger for hver deltaker: navn adresse kjønn fødselsår dato for hver kursdag eller -kveld med avkryssing av hver enkelt deltaker som møter fram Opplysningene om kjønn og fødselsår er et krav fra myndighetene og benyttes i offentlige statistikker. Etter avsluttet studiering eller kurs sendes innmeldingsskjemaet tilbake til FS (studieringer) eller til LHL (seminarrekker eller internatkurs). Sammen med innmeldingsskjemaet sendes også regnskapet med kopi av kvitteringer på utgifter. Er rapporteringen i orden, blir forhåndsgodkjent sum utbetalt. Hvis noe mangler eller er feil rapportert, vil kontaktpersonen bli kontaktet for å rette opp eventuelle feil. Lov om voksenopplæring stiller følgende minstekrav: minst 5 deltakere over 14 år minst 5 av deltakerne må ha deltatt på minst 75 prosent av timene minst 12 timer Noen tips Sørg for at det er minst 7 8 deltakere i en studiering. Dersom noen av en eller annen grunn må bryte, er det allikevel nok deltakere til å få ringen godkjent. For å sikre at flest mulig deltar på minst 75 % av timene er det bedre å arrangere flere, korte møter (for eksempel av 2 timers varighet) enn 3 møter av 4 timers varighet. Timetallet kan selvsagt gjerne overstige 12 det er ingen øvre grense for hvor mange timer et studietiltak kan ha. Et studietiltak kan meldes inn når som helst på året. Et studietiltak kan godt gå over fra et år til et annet (for eksempel startes i november og avsluttes i mars året etter). Personer under 14 år kan gjerne delta på studieringene, men de kan altså ikke regnes med fordi Lov om voksenopplæringen kun gjelder for de som er over grunnskolealder (14 år). Registrering og utbetaling av økonomisk støtte Registrering av studievirksomheten og utbetaling av tilskuddene til kursarrangørene utføres av FS. Dette gjelder både ordinær støtte og ekstrabevilgninger fra LHL. 10

11 Tre faser i gjennomføring av studieringer Det kan være mye å huske på de første gangene du står ansvarlig for å arrangere en studiering. En god hjelp kan være å bruke disse tre skjemaene for utfylling og avkryssing for ikke å glemme viktige oppgaver! Fase 1: Forarbeid Merknader Hvem er målgruppa? Tema for studieringen: Studieplan: Skal vi bruke en standard eller lage selv? Studiemateriell: Hvor skal vi samles?: Skal vi ha lærer? Hvis lærer: Hvem? Hva med lønn? Fylle ut innmeldingsskjema: Hvem gjør det? Når er det sendt inn? Budsjett: Trenger vi budsjett? Skal vi ha en ring uten dokumenterte utgifter? Hva skal deltakeravgiften være på? Hvordan gjøre tiltaket kjent? Informasjon på møter, plakater, e-post, SMS, lokallag, brev, direktekontakt, annonse? Fase 2: Gjennomføringen OK! (kryss av!) Har alle deltakerne fått beskjed om dato, klokkeslett og sted for første møte? Har alle deltakerne fått tilsendt studiemateriell, eller skal det deles ut på første møte? Har du fått tilbake innmeldingsskjemaet med påført kursnummer fra FS? Alle deltakerne har skrevet seg på lista med navn, adresse, kjønn og fødselsår (baksiden av innmeldingsskjemaet) Krysse av hvem som er til stede på hvert møte Hvis dere bruker lærer: har du fått underskriften hans/hennes nederst på avkryssingslista? Følger dere studieplanen eller må den revideres underveis? Har du ordnet med kaffe/bevertning? Blir det foretatt en evaluering etter hvert møte (kort) og etter siste gang (grundig)? Fase 3: Etterarbeid JA NEI Har du fylt ut all nødvendig informasjon på innmeldings/rapporteringsskjemaet? Hvis dere hadde utgifter: har du tatt kopi av alle kvitteringer og sendt disse inn sammen med skjemaet? Har du gitt et kort referat til styret om studieringens arbeid? Har du planlagt en kort orientering på et lagsmøte fra studieringen? Har du begynt å planlegge en ny studiering og spurt om de som var med forrige gang har lyst til å fortsette? Veiviser i studiearbeid 11

12 Gjennomføring av internatkurs og seminarrekker Program Det må utarbeides et detaljert program for hver kursdag. Både tema for forelesninger og tidsangivelse for hver arbeidsøkt skal komme fram av programmet. Variasjon i arbeidsform er av stor betydning for at deltakerne skal få utbytte av kurset. Programmet må gå over minst 12 timer for at det skal kunne godkjennes. Ekskursjoner er regnet som opplæring. Lunsj og andre lengre pauser må trekkes fra den samlede opplæringstiden. Programmet sendes sammen med innmeldingsskjemaet til hovedkontoret for forhåndsgodkjenning. Foredragsholder eller lærer I planleggingsfasen må det vurderes om det er nødvendig med foreleser utenfra, eller om studieutvalget selv eller andre i laget kan stå for det faglige innholdet og opplæringen på kurset. Skal det engasjeres en foredragsholder må dette gjøres i god tid. Tenk på at vedkommende skal ha kunnskap om temaet, men at evne til formidling er like viktig! Gjensidige forventninger i forhold til tema, innhold og form må avklares på forhånd. Husk å avtale eventuell lønn eller honorar på forhånd. Kursmateriell LHL har utarbeidet mye kursmateriell for organisasjonsopplæringen. Annet studieopplegg kan for eksempel være utarbeidet av andre studieforbund eller organisasjoner, være en aktuell fagbok, artikkel, årsberetning, eller undersøkelse. Foreta en vurdering av hva som trengs til hvert enkelt kurs, og undersøk om det eksisterer egnet materiell i god tid før kursstart. Husk at det ofte kan ta noen dager å bestille og få tilsendt materiell. Bakgrunnsartikler og diskusjonsgrunnlag kan også finnes på internett. Lokaler Lokalene må være av passe størrelse i forhold til antall deltakere. Behovet for grupperom må også vurderes. Andre hensyn kan være: god ventilasjon, mulighet for lufting helst ikke tepper på gulvene tilgang til heis røykfrie rom og eventuelle rom for allergikere tilpassede lokaler for rullestolbrukere hvis behov sentral plassering i forhold til hvor deltakerne kommer fra Bruker laget samme lokaler eller hotell ved flere anledninger, kan det være mye å spare på å forhandle fram en god avtale. Lov om Voksenopplæring gir, etter nærmere bestemmelser, fri tilgang til undervisningslokaler i offentlige bygg fram til klokken ( 21: Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige skal stilles til rådighet uten utgifter for arrangørene, ved voksenopplæring med tilskudd etter denne lov). Påmelding I god tid før kursstart er det viktig at opplysninger om kurset, både praktisk og faglig informasjon, sendes til målgruppen kurset er ment for. Sammen med informasjonen bør det følge et påmeldingsskjema der kursarrangøren får nødvendige tilbakemeldinger fra deltakerne. Husk å sette en påmeldingsfrist. Å lede et kurs Som studieleder eller medlem av studieutvalget må du være forberedt på at du kan få oppgaven å være kursleder. Vi er heldigvis forskjellige, og det er naturlig at vi etter hvert utvikler vår egen «stil». Det er allikevel en del momenter som alle kursledere bør ta hensyn til: Vær godt forberedt. Ønsk alle deltakere og forelesere velkommen, gå gjennom programmet og få fram deltakernes forventninger til kurset. Ha nødvendig materiell tilgjengelig (tekniske hjelpemidler, kontorrekvisita, studiemateriell, bordkort, kursbevis, osv.) Noter viktige momenter, ideer og synspunkter som deltakerne kommer med i løpet av kurset. Respekter pausene som er satt opp. (Sørg også for at foredragsholderne avslutter til riktig tid). Sørg for at alle deltakerne føler seg sett og ivaretatt. Vær sosial og knytt deltakerne sammen. Ved kursavslutning må du sørge for evaluering av kurset, dele ut kursbevis og takke både deltakere og foredragsholdere for innsatsen! 12

13 Kurslederen har kontakt med hotellet i både forog etterkant, og er ansvarlig for at regninger blir sendt til riktig adressat. Evaluering Alle studietiltak har en målsetting, og da bør det i etterkant foretas en evaluering for å sjekke om målene ble oppnådd. Evalueringen kan skje muntlig eller skriftlig. Som regel anbefales skriftlig evaluering på eget skjema for å få fram den enkeltes mening. Dersom det kommer fram synspunkter, ideer eller annet som kan være nyttig læring og informasjon for laget, regionkontoret eller hovedkontoret, er det flott om det blir skrevet en kort rapport fra evalueringen. Sjekkliste for internatkurs I forbindelse med internatkurs, kan det være lurt å bruke en sjekkliste for å kontrollere at alle viktige gjøremål er gjort. Selv om én person står ansvarlig for kurset, er det viktig at oppgavene kan delegeres til flere. Lista kan se slik ut, men den kan gjerne skreddersys etter behov og ønsker! Eksempel på sjekkliste Kurstittel Dato FØR KURSSTART Ansvarlig Dato Sted Kursansvarlig Bestille hotell eller annet kurssted Gjøre avtale med interne og/eller eksterne innledere Sende innmelding av kurset med program til LHLs organisasjonsavdeling. Lage ferdig program for kurset Lage, og få godkjent, budsjett for kurset. Sende ut invitasjonsbrev til målgruppa for kurset Markedsføre kurset Lage deltakerliste Sende brev til de som har fått plass på kurset (med program og deltakerliste) Sende brev til de som eventuelt IKKE fikk plass Sende deltakerliste og program til hotellet/overnattingsstedet Avtale eventuelle innslag, guidede turer, underholdning osv. UNDER KURSET Sørge for at kurset blir gjennomført på best mulig måte. Ajourføre deltakerlista med navn, adresse, fødselsår, kjønn og krysse av for fremmøte ETTER KURSET Betale alle regninger og ta kopi av kvitteringer. Sørge for at kursavgifter osv. betales inn. Lage regnskapsoversikt for kurset. Skrive under på rapportskjemaet (gjelder også eventuell innleder) Sende rapportskjemaet med kopi av regningene til LHL ved organisasjonsavdelingen. Lage en samlet evaluering av kurset (sendes styret og regionkontoret). Ansvarlig Ansvarlig Dato Veiviser i studiearbeid 13

14 Hvordan finansiere studiearbeidet? Det følger en del utgifter med studiearbeidet, avhengig av omfang og type aktivitet. Noen studieringer vil ikke ha kostnader ut over hva en kopp kaffe koster, mens et internatkurs fort kan komme opp i kroner. LHL bruker mye ressurser på studiearbeid. Årsaken er at organisasjonen ser betydningen av dette viktige arbeidet og ønsker å stimulere til opplæring lokalt, særlig innen organisasjonsutvikling. I tillegg til egne midler, får organisasjonen offentlig støtte til aktiviteter som faller inn under Lov om voksenopplæring. Støtten gis som et beløp for hver studietime (dvs. en klokketime, ikke 45 minutter som i skolen!) Det spiller altså ingen rolle hvor mange deltakere, ut over minstekravet, det er på et kurs det er antall timer som avgjør hvor mye kursarrangøren får i offentlig støtte. Timesatsen beregnes av Funksjonshemmedes Studieforbund (FS). Både den økonomiske støtten fra det offentlige og LHLs egne midler betales ut av FS, slik at kursarrangøren slipper å få tilskuddene i to omganger og fra to ulike instanser. NB: I følgende oversikt antyder vi hvor mye støtte hvert enkelt tiltak kan motta, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at den økonomiske støtten både fra det offentlige og fra LHL, kan variere fra år til år. Det er derfor viktig at laget og studieleder holder seg oppdatert på de satsene som gjelder til enhver tid! Økonomisk støtte per Andre tilskudd til studiearbeid Det koster å gå på kurs ikke bare i LHL, men overalt i samfunnet! Det er derfor naturlig å kreve en kursavgift fra hver enkelt deltaker. Kursavgiften bestemmes av kursarrangøren, og den kan variere fra en symbolsk sum for tiltak som det ikke følger utgifter med, til større beløp for kostbare tiltak som for eksempel et internatkurs eller et kurs med store utgifter til materiell eller lærerlønn. Kursavgiften kan gjerne differensieres, og det er både mulig og anbefalt å operere med en sum for medlemmer og en høyere kursavgift for de som ikke er medlemmer av LHL. På denne måten kan lagene også rekruttere nye medlemmer. Det skal lønne seg å være medlem, blant annet ved tilbud om rimeligere kurs! Opplæring av egne medlemmer er en god investering for lagene. Studietiltakene har en positiv innflytelse på miljøet i laget og betydning for den enkeltes opplevelse av mestring og trivsel. Kursaktiviteter fører ofte til medlemsvekst. Lagene anbefales derfor å bruke av egne midler til å dekke utgifter i forbindelse med studiearbeid. Det kan lønne seg å ta kontakt med kulturavdelingen i kommune og fylkeskommune, lokale foreninger, banker og liknende og undersøke mulighetene for å få tilskudd til voksenopplærings. Søk om støtte til arrangementer eller utstyr i stedet for en generell søknad om en pengesum. Det finnes flere hundretalls legater i Norge. Det kan være penger å hente for hjerte- og lungesyke og deres pårørende i slike legater. Oversikt finnes i «Legathåndboken» som kan lånes på bibliotekene eller kjøpes i bokhandelen. Studietiltak Fra det offentlige Fra LHL Studieringer med dokumenterte utgifter Studieringer uten dokumenterte utgifter Seminarrekker Internatkurs per time: kr 60,- per studiering: kr 400,- per studietime: kr 60,- per studietime: kr 60,- per time: kr 40,- per studiering: kr 100,- 50 % av kostnadene opptil kr 8 000,- (dvs. maks ,-) 50 % av kostnadene opptil kr ,- (dvs. maks )* * NB: En eventuell reduksjon i internattilskuddet er til behandling i forbundsstyret. Vedtak fattes i slutten av januar

15 «Teori uten praksis blir verbalisme. Praksis uten teori blir blind praksis.» Paulo Freire Budsjett og regnskap Det er både kostnader og inntekter forbundet med studiearbeidet. Alle lag bør derfor ha en egen budsjettpost i regnskapet for studiearbeid. Det gjør studieutvalgets planlegging og gjennomføring av de ulike kursene mye enklere når de har et budsjett å forholde seg til. Spørsmål til diskusjon: Hvilke kurstype og kurstema passer best i vårt lag? Lag forslag til to ulike studieringer dere vil arrangere i laget. Skriv en studieplan for hver av studieringene. Lag en økonomisk oversikt (budsjett) med utgifter og inntekter for en 16 timers studiering. Veiviser i studiearbeid 15

16 KAPITTEL 5 Funksjonshemmedes Studieforbund Alle organisasjoner som driver studiearbeid må være tilsluttet et studieforbund for å kunne motta offentlig støtte. LHL tok initiativ til at Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) ble stiftet i FS har i dag 46 medlemsorganisasjoner med ca medlemmer og et sekretariatet som dekker ca 3 årsverk. FS legger til rette for at voksne skal få tilgang til opplæring. FS er et bindeledd mellom medlemsorganisasjonene og forskjellige voksenopplæringsmiljøer, og formidler statlig støtte til voksenopplæring i funksjonshemmedes organisasjoner. FS har som formål å styrke, utvikle og koordinere voksenopplæring i funksjonshemmedes organisasjoner og fremme kunnskap om funksjonshemming, helse og velferd arbeide for samfunnsmessig likestilling arbeide for mestring av de fysiske, psykiske og sosiale sidene ved egen eller egne barns funksjonshemming arbeide for bevisstgjøring av den enkeltes ressurser og kvaliteter øke livskvaliteten for den enkelte, og bedre og synliggjøre kompetanse i forhold til annen utdanning og arbeidsliv FS`s oppgaver er å stimulere til samarbeid og koordinere felles voksenopplæringsaktiviteter veilede medlemsorganisasjonene når det gjelder studietiltak være pådriver for tilpasset voksenpedagogikk søke å påvirke offentlig politikk på sitt område Lov om voksenopplæring Det er lov om voksenopplæring som styrer regelverket for godkjenning, rapportering og tildeling av økonomiske tilskudd til voksenopplæring. Formålsparagrafen: «Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt liv. Denne lov skal bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling i adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlig utvikling og styrke grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunn». Det er knyttet enkelte vilkår for tilskuddene, blant annet i forhold til lokaler og kunngjøring: Undervisningslokaler: «Offentlige undervisningslokaler og utstyr knyttet til disse skal stilles til rådighet uten utgifter for voksenopplæring som får tilskudd etter voksenopplæringslovens 19». Åpenhet og kunngjøring «Tiltaket skal være åpent for alle og må være offentliggjort gjennom annonsering, kurskatalog eller på annen måte som er tilfredsstillende ut fra lokale forhold.» Gangen i behandlingen av et studietiltak I starten kan det kanskje oppleves uoversiktlig i hvilken rekkefølge de ulike arbeidsoperasjonene skal foregå og hvem som gjør hva. På neste side er det skissert hvordan gangen er i behandlingen av en studiering. For seminarrekker og internatkurs må innmeldingsskjemaet med program sendes først til LHL ved organisasjonsavdelingen for å få en intern godkjenning før den sendes videre til FS. Ved ferdigmelding/rapport må disse sendes først til LHL som godkjenner regnskapstall, og LHL videresender til FS. Dette må til LHL fordi FS også betaler ut de ekstra midlene som kommer direkte fra LHL på organisasjonens vegne. Samarbeid med andre organisasjoner Å samarbeide med andre organisasjoner om felles studiearbeid er nyttig på mange måter! LHL er medlem av FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) og har lang tradisjon i å samarbeide med andre. «Sammen er vi sterke», og i 16

17 FS Kursarrangør Sender ut (på forespørsel): innmeldingsskjema informasjonsmateriell vurderer studieplan og utfylling av opplysninger godkjenner og registrerer studietiltaket med kursnummer sender skjemaet tilbake registrerer data fra ferdigmeldingen og utbetaler tilskuddet Fyller ut (for hvert studietiltak): innmeldingsskjema studieplan (med nummer for standard studieplan eller sender med egen studieplan) registrerer deltakernes navn, adresse og fødselsår registrerer fremmøte fører inn regnskapsoversikt legge ved dokumentasjon av utgifter underskriver ferdigmeldingen mottar tilskuddet på konto LHLs formålsparagraf er en av målsettingene nettopp å «styrke samholdet blant funksjonshemmede». Dette samholdet gjenspeiles også i organisasjonens motto som er «Alltid solidaritet for helse og arbeid». Fordeler ved samarbeid: Lettere å fylle opp kurs Dekker et større fag- og emnefelt Slipper negativ konkurranse Positivt å lære av andre med ulike utfordringer og funksjonshemminger Mindre ressurskrevende LHLs kurs er åpne for alle som er interessert. Ved fulltegnede kurs vil LHLs medlemmer og tillitsvalgte bli prioritert. Målgruppene til de enkelte kursene står beskrevet i LHLs kurskatalog. Flere av LHLs kurs er godt egnet for medlemmer fra andre organisasjoner, og kurskatalog og invitasjon til spesielle kurs markedsføres jevnlig gjennom FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) og FS. Kursavgiften er høyere for deltakere fra andre organisasjoner og de betaler også reisekostnadene selv. Spørsmål til diskusjon: Hvilke fordeler har lokallaget av å tilhøre et studieforbund? Hvilke offentlige undervisningslokaler kan det være aktuelt for lokallaget å benytte seg av? Hvordan vil dere gå fram for å få låne disse lokalene til kursaktiviteter? FS består av 46 ulike organisasjoner. Hvilke av disse organisasjonene er aktive i deres lokalmiljø? Lag forslag til en plan for samarbeid om kurs og studieringer. Hvordan kan dere presentere denne planen for de andre organisasjonene? Veiviser i studiearbeid 17

18 «Den som er for gammel til å lære, har sannsynligvis alltid vært det.» Ukjent 18

19 KAPITTEL 6 Vedlegg Eksempel på utfylling av innmeldingsskjema Her er øverste del av innmeldingsskjemaet fylt ut resten av skjemaet fylles først ut under studietiltaket og etter at kurset eller studieringen er avsluttet. INNMELDING av studietiltak Søknad om godkjenning sendes: Funksjonshemmedes Studieforbund Postboks 8725 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: Fax: Arrangør LHL Eiksund Konto nr Studieleder Per Jensen Tlf. dagtid Adresse Knappeveien 28 Timer m/lærer 8 Postnr Poststed EIKSUND Timer u/lærer 4 Kommune hvor tiltaket arrangeres Start dato Slutt dato Eiksund 14/4 9/5 Dag X Kveld Kombinert/helg Studiering X Seminarrekke Internatkurs Kurstittel Konflikthåndtering Studieplan nr Eksempel på utfylling av rapportskjema På baksiden av innmeldingsskjemaet, som dere har fått i retur fra FS etter en forhåndsgodkjenning, skal dere føre oversikt over deltakerne og frammøte. Noen tips: Om dere endrer dato for start og avslutning av studietiltaket i forhold hva dere hadde meldt inn, kan disse endres på innmeldingsskjemaets forside i tråd med faktiske datoer. Enten kan kursleder fylle ut informasjon om deltakerne selv, eller sende skjemaet rundt slik at hver deltaker skriver navn, adresse, kjønn og fødselsår selv. Husk at den som har vært faglig ansvarlig for ringen («lærer») også skal skrive under. Har han/hun mottatt lønn, kan summen skrives opp på skjemaet. Dette vil da kunne regnes som en kvittering. Husk at studieleder eller kontaktperson for tiltaket også skal skrive under! Veiviser i studiearbeid 19

20 Deltakerliste Dato (frammøte markeres med x) Navn/adresse K/M Født i år: Navn: Petter Hansen M 1945 X X X X Adresse: Grønnjordet 14 Postnr.: 1436 Sted: Grønnsund 2 Navn: Knut Jensen M 1937 X X X X Adresse: Svingen 56 A Postnr.: 2356 Sted: Otern 3 Navn: Wenche Pettersen K 1950 X X X X Adresse: Brannstasjonveien 2 c Postnr.: 1786 Sted: Ganddal 4 Navn: Vemund Torp M 1938 X X X X Adresse: Flaskehalsen 23 Postnr.: 3656 Sted: Knappestad 5 Navn: Kåre Stampe M 1949 X X X Adresse: Storgata Postnr.: 2776 Sted: Heistad 6 Navn: Siv Sørmoen K 1953 X X X Adresse: Flåtestadveien 24 B Postnr.: 3321 Sted: Dalen 7 Navn: Henrik Styven M 1938 X X X X Adresse: Heiasvingen 5 Postnr.: 4235 Sted: Finnang Studietiltaket er gjennomført i henhold til regelverket. Jeg bekrefter å ha mottatt kr 1 120,- i lønn 9/ Harald Knutsen 10/ Per Jensen Dato lærer/ringleders underskrift Dato studieleders underskrift REGNSKAP INNTEKTER UTGIFTER Tilskudd etter 19: kr 60,- x 16 timer: 960,- Deltakeravgift: kr 400,- x 22 personer: 8 800,- Tilskudd LHL, org.avd. (50 % av kr ,-): ,- Lønnsutgifter: kr 100,- x 16: 1 600,- Oppholdsutgifter: kr 1 150,- x 22: ,- Reiseutgifter: ,- Reiseutgifter lærer: 256,- Studiehefter: kr 50,- x 22 personer: 1 100,- Andre utgifter: porto, kopiering: 148,- SUM , ,- 20

21 Eksempel på studieplan Kurstittel: Grunnkurs i førstehjelp Studieplannummer: Antall studietimer: 12 Antall samlinger: 3 Høvelig deltakerantall 5-15 Mål Gi deltakerne gode kunnskaper om hjerte og -lungeredning, hvordan hjelpe den som har satt noe i halsen og førstehjelp i forbindelse med skader og ulykke. Kompetanse Kurset gir god kunnskap om temaet. Det skal ikke avlegges noen avsluttende prøve. Målgruppe(r) Medlemmer i funksjonshemmedes organisasjoner og andre interesserte. Læremidler (lærebok, fagbok, elevbok e.l. - forfatter og tittel) «Norsk grunnkurs i førstehjelp» utgitt av Norsk førstehjelpsråd i samarbeid med Norsk resuscitasjonsråd. Krav til lærer/ringleder Godkjent førstehjelpsinstruktør eller andre med gode kunnskaper om temaet. Arbeidsform Forelesning, demonstrasjon og gruppearbeid med øvelser. Repetering og øving kan skje uten lærer. Egnet sted/lokale (f.eks rom med spesialutstyr, spesielle krav til tilgjengelighet) Ingen spesielle krav. Oversikt over innhold, arbeidsform og progresjon for samlinger Eksempelet under er organisert som en studiering over 3 dager eller kvelder. Studieringen kan eventuelt organiseres over flere eller færre dager/kvelder og med kortere eller lenger varighet av samlingene. Oppsummering, evaluering og kursbevis er fast punkt på siste samling. Legg selv inn pauser etter behov! 1. samling (kveld/dag) antall timer 4 Hjerte og -lungeredning med øvelser. 2. samling antall timer 4 Repetere og øve på hjerte- og lungeredning. Hvordan hjelpe den som har satt noe i halsen. Mistanke om akutt hjertesykdom - hva gjør vi? 3. samling antall timer 4 Førstehjelp ved skader og ulykker. Førstehjelp i det daglige. Repetisjon og øvelser. Oppsummering, evaluering og utdeling av kursbevis. Veiviser i studiearbeid 21

22 Eksempel på program for internatkurs Program Studielederkurs april 2007 Lørdag 21. april Innkvartering Rundstykker og kaffe serveres i stua Presentasjon av deltakere, kursleder og innleder Forventninger til kurset Studiearbeid en sentral aktivitet i LHL Administrasjon av ulike studietiltak Gruppearbeid: Motivasjon Kaffe og frukt serveres på grupperommene Studieutvalgets oppgaver Oppsummering i plenum Søndag 22. april Frokost Idedugnad: Nye studietiltak i lagene Samarbeid med andre organisasjoner. Om FS og Lov om voksenopplæring Lunsj Økonomi i studiearbeidet Hvordan lage handlingsplan for studiearbeid? Kaffe og frukt serveres i pausen Praktisk arbeid i grupper: Vi melder inn og rapporterer en studiering! «Åpen post» Evaluering av kurset. Utdeling av kursbevis Rett til endringer forbeholdes 22

23 Eksempel på budsjett for studieaktiviteter i laget TILTAK : Studiering: «Veiviser i studiearbeid» INNTEKTER UTGIFTER Lokalleie 240,- Støtte fra FS/LHL, kr 100,-x 14 timer 1 400,- Reiseutgifter 1 250,- Bevertning 340,- Totalt 1 830,- Totalt 1 400,- Utgifter for laget 430,- TILTAK : Seminarrekke: «Lokalt påvirkningsarbeid» INNTEKTER UTGIFTER Leie av lokaler: kr 250,- x ,- Støtte fra FS, kr 60,- x ,- Reiseutgifter 1 460,- Støtte fra LHL 3 155,- Lønn: kr 200,- x 12 timer 2 400,- Kursavgift: kr 50,- x 15 deltakere 750,- Bevertning: kr 300,- x ,- Porto, kopiering 150,- Diverse 100,- Totalt 6 310,- Totalt 4 625,- Utgifter for laget 1 685,- TILTAK : Studiering: «Luft, helse, livskvalitet» INNTEKTER UTGIFTER Studiehefter: kr 50,- x ,- Støtte fra FS/LHL, kr 100,- x ,- Reiseutgifter 1 200,- Kursavgift: kr 50,- x 10 deltakere 500,- Lønn: kr 80,- x ,- Støtte fra kommunen: 500,- Bevertning: kr 250,- x ,- Porto, kopiering 150,- Totalt 4 980,- Totalt Utgifter for laget 2 380,- Samlet behov for økonomiske midler fra laget: Tiltak 1: 430,- Tiltak 2: 1685,- Tiltak 3: 2380,- TOTALT: 4495,- Veiviser i studiearbeid 23

24 24

25 Miniveiviser i markedsføring Se for dere situasjonen: Det er kommet post til laget. Det er en invitasjon til å delta på et regionalt organisasjonskurs. Hvordan videreformidler dere denne informasjonen? Kanskje leser leder eller en annen fra styret opp brevet på et styremøte. Deretter går spørsmålet rundt bordet: «Kan noen av dere tenke dere å delta»? Det blir stille lenge Noen velger å lese opp brevet på et lagsmøte. Her kommer samme spørsmål: «Er det noen av dere som kan tenke dere å dra på dette kurset»? Det er sjelden å høre et optimistisk: «jeg vil!» fra forsamlingen. Hvorfor? Fallgruver Invitasjonen kommer så sent at påmeldingsfristen går ut straks. Administrasjonen forsøker å være tidlig ute, men lykkes ikke alltid. I disse tilfellene kan ikke styreleder vente til neste styremøte eller lagsmøte for å rekruttere deltakere, men finne andre kanaler for markedsføring som for eksempel muntlig informasjon, oppslag eller annonsering. Invitasjonen blir liggende «i skuffen» til mottakeren (som regel lagleder). Å markedsføre vil si å gjøre noe kjent. PR (Public Relations) er det engelske uttrykket som også brukes. I LHL-sammenheng er markedsføring en viktig aktivitet for å få målgruppene interessert i tilbudene både de lokale, regionale og sentrale. Men hvordan skal vi nå fram med vårt «budskap» eller tilbud? Forutsetninger 1. Riktig målgruppe I invitasjoner til kurs og andre tiltak, står det ofte spesifisert hvem som er målgruppa. Altfor ofte glemmer vi å ta hensyn til dette, og er bare glade hvis vi kan få fylt opp listene. Men ved å overse at det er de «rette personene» som får tilbud om de «rette kursene» kan vi ødelegge kurset: Den som reiser på kurs blir skuffet og frustrert («Hva har jeg her å gjøre dette var ikke interessant for verken meg eller laget»). Negative holdninger kan ødelegge for de øvrige kursdeltakerne som virkelig er motivert for å delta! 2. Det er ikke bare styremedlemmene som skal delta på kurs! Invitasjonene blir som oftest sendt via styret, men det er dermed ikke sagt at det kun er styret invitasjonen gjelder! Hvem i laget er det mest hensiktsmessig å sende? Er det noen som har det aktuelle temaet som sitt spesielle arbeidsfelt eller interesse? Bør det nedsettes et arbeidsutvalg i styret som får et spesielt ansvar for dette feltet? Veiviser i studiearbeid 25

26 Markedsføringskanaler 1. Skriftlig eller muntlig invitasjon til lagsmedlemmer i den aktuelle målgruppa. Ta for dere medlemslista selv de som vanligvis er lite aktive kan bli svært glad for en telefonsamtale eller et brev med en invitasjon eller utfordring. Det er viktig at så mange som mulig i laget engasjeres og at arbeidsoppgavene fordeles etter interesse, lyst og mulighet. 2. Lagsmøter Kursene bør selvsagt tilbys alle som deltar på lagsmøter. Styret må vurdere om invitasjonsbrevet skal leses opp, eller om det er mer hensiktsmessig å kopiere opp brevet slik at de som er interessert kan ta det med seg hjem. Oppslag i møtelokalet kan også være en mulighet. Den beste markedsføring er imidlertid å få en som tidligere har deltatt på samme eller liknende kurs til å holde et inspirerende innlegg slik at andre også får lyst til å delta! 3. «Munn-til-munn-metoden» Det er ikke tvil: den beste markedsføringen er at alle som har erfaring fra tidligere kurs snakker varmt om utbyttet de hadde av det de lærte, hvor viktig det var for dem å være sammen med andre i samme situasjon eller med samme interesser, og hvor viktig det er for enkeltindivider eller organisasjonen å delta på ulike samlinger. En positiv smitteeffekt fra en person til en annen er både gratis og best! 4. Annonsering i interne blader/lokalaviser/andre tidsskrifter Mange lag sender jevnlig ut informasjon til medlemmene. Sørg for at neste måneders kurstilbud blir presentert på en måte som gjør at folk får lyst til å melde seg på! Mange aviser har en gratisspalte i avisa. Det er ofte ikke plass til å skrive så mye, men det er nok til gjøre kurset kjent. Husk kontaktperson/telefonnummer! 5. Oppslag i lokalmiljøet En del av kursene eller andre tilbud er godt egnet for flere enn våre egne tillitsvalgte eller medlemmer. Lag et flott oppslag på butikken eller andre sentrale møteplasser med nødvendig informasjon og kontaktperson (husk å oppgi telefonnummer!) Skriv teksten på en måte som gjør at folk får lyst til å melde seg på bruk store bokstaver og gjerne farger, bilder eller annet som gjør at oppslaget skiller seg ut fra alle de andre på oppslagstavla! Og husk: LHL-logoen skal alltid med! 6. Kontakt med andre organisasjoner Mange steder er det mange, aktive organisasjoner som også driver utstrakt kursvirksomhet. Ta gjerne kontakt med fylkeslaget av Funksjonshemmedes Studieforbund (FS) eller Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) for samarbeid. Laget kan også ta direkte kontakt med enkeltorganisasjoner. Mange av LHLs kurs egner seg tematisk også for andre, og det er både spennende og nyttig å få innspill og dele erfaringer med andre. 7. Flygeblader Når oppslaget først er laget, er det fort gjort å lage en «flyer» eller et lite ark med de samme opplysningene om kurset eller tiltaket på. Dette kan legges i postkasser, på legekontor og på andre offentlige steder i lokalmiljøet eller deles ut på stands eller utenfor kjøpesentre og lignende. 8. Nærradio/nærfjernsyn Noen steder drives det nærradio og/eller lokal-tv. Ofte blir disse mediene glade for innspill og ideer fra organisasjonene. Spør også om de vil komme og lage en reportasje fra et kurs og sørg for at dere driver PR for neste kurstilbud samtidig! 26